Nasjonal forskrift for regionale miljøtilskudd

(1)

1

Nasjonal forskrift for regionale miljøtilskudd

Arbeidsnotat nr. 2 til FM-embetene 02.03.2018

(2)

2

Nasjonal forskrift for regionale miljøtilskudd

Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag av Landbruks- og matdepartementet(LMD) som ledd i rulleringen av de regionale miljøprogrammene å utarbeide en nasjonal forskrift for regionale miljøtilskudd, jf. Meld. St. 11 (2016-2017) om jordbrukspolitikken og Prop. 141 S (2016-2017) om jordbruksoppgjøret 2017, samt tilhørende komiteinnstillinger fra Stortinget.

Hensikten med en nasjonal forskrift er å oppnå en forenkling i forvaltningen og en større grad av harmonisering av tiltak og vilkår mellom fylkene. I neste omgang vil økt standardisering av tiltakene også legge til rette for mer ensartet rapportering og resultatvurdering. Samtidig er det nødvendig med rom for fylkesvise tilpasninger for å sikre målrettede og funksjonelle tilskuddsordninger.

I dette notatet er det utarbeidet forslag til forskriftsbestemmelser for det enkelte tiltak. Utkastet til forskriftsbestemmelser bygger på notat vi sendte fylkene 13.9.17 og tilbakemeldinger som vi har fått på dette. Avsluttende kapittel om kontroll, avkorting m.m. kommer i forbindelse med ordinær høring.

Forskriftens struktur

Forskriften vil utgjøre et nasjonalt rammeverk for tiltak i de regionale miljøprogrammene. Tiltakene det kan gis tilskudd til, er alle nedfelt i forskriften. I stedet for en nasjonal RMP-meny som tidligere har stått i nasjonalt miljøprogram, vil tiltakene fylkesmannen kan velge ut fra stå i forskriften.

Etter forvaltningsloven er en forskrift et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall eller ubestemt krets av personer. Et vedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og som generelt eller konkret er bestemmende for plikter eller rettigheter for private personer. Dette innebærer altså at det som kan sies å være «bestemmende» for noens rettigheter eller plikter, bør stå i lov eller forskrift når det gjelder en ubestemt krets. Dersom noe som er «bestemmende» står i veiledning eller rundskriv, er dette en forskrift i forvaltningslovens forstand uavhengig av hva man kaller det. Ved å plassere regelverk som er «bestemmende» og ikke

veiledende i et rundskriv eller en veiledning, kan føre til et fragmentert og uoversiktlig regelverk, som er vanskelig for den enkelte å forholde seg til.

Derfor ønsker vi ved etableringen av nasjonal forskrift, at reglene er enkle og oversiktlige å finne frem til. Imidlertid er det vanskelig å gi en sentral forskrift som skal ivareta regionale forskjeller uten å åpne for regionale tilpasninger. Vilkårene som er satt i hver enkelt bestemmelse, er sentralt gitte vilkår. Dette innebærer at fylkesmannen som utgangspunkt ikke har anledning til å sette ytterligere vilkår til tiltaket eller nærmere vilkår i veilederen. Imidlertid er RMP nettopp lagt opp slik at tiltakene skal kunne tilpasses lokale forhold. I § 4 finner vi bestemmelsen om Regionalt miljøprogram:

§ 4 Regionalt miljøprogram

Fylkesmannen fastsetter Regionalt miljøprogram.

Regionalt miljøprogram utarbeides i samarbeid med det regionale partnerskapet og fastsettes av fylkesmannen etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Tilskuddene gis innenfor miljøtemaene:

(3)

3 1. kulturlandskap

2. biologisk mangfold

3. kulturmiljøer og kulturminner 4. friluftsliv og tilgjengelighet 5. avrenning til vassdrag og kyst 6. utslipp til luft

7. plantevern.

Andre ledd angir innenfor hvilke miljøtemaer tilskudd kan gis. Hvert kapittel i forskriften har samme tittel som miljøtema.

Regionalt miljøprogram skal inneholde:

1. hvilke tiltak og tiltaksklasser det kan søkes tilskudd til 2. hvilke områder eller arealer tiltaket skal gjelde for

Forskriften bestemmer hva Regionalt miljøprogram skal inneholde:

• I RMP skal det stå hvilke tiltak det kan søkes tilskudd til. Videre skal det stå hvilke

tiltaksklasser det kan søkes tilskudd til. Eksempel: Slått av bratt areal har i nasjonal forskrift tiltaksklasse 1:3 og 1:5. Ønsker fylkesmannen at kun de bratteste arealene skal kunne få tilskudd, kan man velge ut at kun tiltaksklasse 1:3 skal inntas i RMP.

• Hvilke områder eller arealer tiltaket skal gjelde. Her kan tiltaket geografisk avgrenses nærmere, eller det kan angis hvilke type områder tilskuddet skal gis til. Dette innebærer at det i RMP angis overordnet hvilke områder tiltakene skal gjelde, men fylkesmannen kan utarbeide kartgrunnlag og nærmere avgrensinger. Eksempel: man gir ikke tilskudd til ingen jordarbeiding i hele fylket, men i et nærmere avgrenset område hvor avrenning er en utfordring. Eller: tilskudd til ingen jordarbeiding gis til områder som ligger i erosjonsklasse 3- 4. Eksempel 2: Tilskudd til beite av verdifulle jordbrukslandskap gis til beiting på øyer.

Fylkesmannen kan også fastsette bestemmelser om:

1. beitetrykk, varighet eller tidspunkt for beiting ved beitetilskudd

2. nedre eller øvre grense for antall dyr, dekar, stykk eller meter det kan søkes tilskudd til 3. krav om skjøtselsplan.

Her angis altså hva fylkesmannen kan velge å bestemme nærmere i RMP:

• Nærmere bestemmelser om beitetrykk, tidspunkt eller varighet av beiting. Eksempel: i beting av kystlynghei er det satt et minimumskrav i forskriften til beiting i seks måneder. Dersom man f.eks. ønsker at beitingen skal foregå i ni måneder, eller i løpet av vinterhalvåret kan dette bestemmes i RMP.

• Det kan angis øvre eller nedre grense per utmålingsenhet det kan gis tilskudd til. Eksempel:

tilskudd til skjøtsel av nyere tids kulturminner gis til (tiltaksklasse) trerekker med en lengde på over 40 meter.

• Skjøtselsplan: Vilkårene som er satt innenfor de enkelte tiltakene, er arbeidet frem slik at skjøtselsplan som utgangspunkt ikke skal være nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Spesielt innenfor tiltak som gjelder biologisk mangfold og kulturminner, har vi samarbeidet med fagetater som Miljødirektoratet og Riksantikvaren for å sikre at vilkårene oppfyller kravene til forsvarlig skjøtsel. Imidlertid ser vi at noen fylker har god erfaring med bruk av skjøtselsplan

(4)

4 innenfor enkelte ordninger, og vi ser ingen grunn til å innskrenke muligheten til dette

innenfor den nasjonale forskriften.

Satsene fastsettes årlig av fylkesmannen

• Ettersom RMP rulleres hvert fjerde år mens satsene justeres årlig, kan ikke satsene stå i RMP, men bør stå i veilederen.

Med mindre annet er bestemt i forskriften, kan det ikke innvilges flere tilskudd for samme areal.

Vilkår i forskriften

I forbindelse med utforming av vilkår i den nasjonale forskriften har vi jobbet med følgende problemstillinger når det gjelder utforming av forskriftsbestemmelser:

Hva bør stå som absolutte vilkår i forskriften, og hva bør stå i veileder?

En av avgrensingene vi har gjort, er å sortere på hva som bør være absolutte vilkår for å få tilskudd, såkalte «skal»-regler, og hva som hører hjemme i en veiledning. . Uklart skille i enkelte av

kommentarene - peke på dette. Et eksempel finnes nedenfor:

Versjon i notatet av 13.9.2017 Versjon i utkast til forskrift 4.4.1 Vedlikehold av ferdselsårer i

jordbrukslandskapet

Tiltaket innebærer vedlikehold og merking av ferdselsårer på eller i nær tilknytning til

jordbrukslandskap. Tiltaket utmåles per løpemeter (m).

I første setning har man angitt hva man kan få tilskudd til, nemlig vedlikehold og merking av ferdselsårer i jordbrukslandskapet.

Vilkår:

- Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti- eller veinett.

Vilkåret er tatt vekk, ettersom det gis tilskudd til vedlikehold av turstier åpen for allmenn ferdsel.

Etablering av nye stier er evt. et SMIL-tiltak.

- Det kan gis tilskudd til tursti som går over eller i kanten av innmarksareal. Tilskuddet kan gis til forlengelse i utmark men ikke utover lengden av innmarksdelen.

Vilkåret er tatt vekk, vi har gitt en mer

presis angivelse av hvilke stier det gis tilskudd til.

- Stien skal være åpen for allmenn ferdsel.

Dette er bakt inn i første ledd.

- Turstien skal være godt merket og eventuelt skiltet i terrenget.

Unødvendig presisering, ettersom det gis tilskudd til merking. Flyttet til veiledning.

- Vegetasjon skal holdes nede.

Inngår i «vedlikehold», flyttet til veiledning.

§ 25 Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet

Det kan gis tilskudd til vedlikehold og merking av turstier åpen for allmenn ferdsel på eller som grenser til jordbruksareal.

Tiltaket utmåles per løpemeter.

Kommentar:

Med merking forstås at stien bør være godt merket og eventuelt skiltet i terrenget.

Vedlikehold av stien vil være å holde vegetasjonen nede. Adkomst, porter, gjerdeklyv og annen tilrettelegging bør vedlikeholdes ved behov.

(5)

5 - Adkomst, porter, gjerdeklyv og annen

tilrettelegging skal vedlikeholdes ved behov Inngår i «vedlikehold», flyttet til veiledning.

- Det gis ikke tilskudd til tilrettelegging for motorisert ferdsel

Vi har endret til «turstier», ut fra en naturlig språklig forståelse inngår ikke scooterløyper osv. i dette begrepet.

Er vilkårene som er satt kontrollerbare?

Noe av hensikten med å stille vilkår, er at det faktisk er mulig å kontrollere om vilkåret er oppfylt eller ikke. Er det ikke mulig, kan det være riktig å heller innta det som en anbefaling til bonden når han gjennomfører tiltaket. Et eksempel er «tilskudd til såing av fangvekster etter høsting». Et av vilkårene stod slik i notatet: Frøblandingen kan inneholde maks 15 % belgvekster, og kan ikke være lik

hovedveksten året etter.

Det er vanskelig for kommunen å kontrollere hvor mange prosent belgvekster som var i

frøblandingen. Derimot kan tilskuddet avkortes dersom man oppdager på kontroll at fangveksten er hovedvekst påfølgende år. Å sikre at vilkårene er kontrollerbare gir et funksjonelt og praktisk regelverk som er lett å forholde seg til. At noe ikke står som juridisk bindende vilkår, betyr jo ikke at man ser bort fra skjøtselsrådene som er gitt. Derfor er det viktig å gi god veiledning til bonden rundt riktig skjøtsel.

Regulert i annet regelverk

Hvis noe regulert i andre regelverk, er det ikke god regelverksteknikk å enten regulere dette på nytt i eget regelverk, eller å stadfeste at det allerede vedtatte regelverket gjelder. Eksempel: «Mattilsynets regelverk gjelder». Det er ikke nødvendig å forskriftsfeste at gjeldende regelverk er gjeldende. Bryter man Mattilsynets regelverk, kan dette være grunnlag for avkorting i RMP-tilskuddet (brudd på annet regelverk). Avsluttende kapittel om kontroll og avkorting m.m. blir ikke ferdig i denne runden, og kommer når forskriften sendes på formell høring.

Rundskriv og kommentarer

Som nevnt innledningsvis, er tanken at alt som skal være bestemmende for den enkelte, skal stå i forskriften. Videre skal regionale tilpasninger der forskriften åpner for det, stå i RMP. Fylkesmannen skal utarbeide saksbehandlingsrundskriv og veiledningsmateriell til søknaden om miljøtilskudd.

Landbruksdirektoratet holder på å utarbeide kommentarer som vil komme i form av rundskriv til Fylkesmannen. Her tar vi gjerne imot innspill, kommentarene er ikke like gjennomarbeidet som forskriftsteksten. Til de forskriftsbestemmelsene vi har gjort særlige endringer, f.eks. sammenslåing av tiltak, er dette kommentert i eget avsnitt i tilknytning til den aktuelle forskriftsbestemmelsen.

Videre prosess

Landbruksdirektoratet vil utarbeide et endelig forslag til nasjonal forskrift om regionale miljøtilskudd som vil bli sendt på ordinær høring i juni 2018. I vårt videre arbeid kan det også bli behov for å ha rådslag med fylkene.

(6)

6

Forskrift om regionale miljøtilskudd

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

§ 1 Formål

Regionale miljøtilskudd skal bidra til gjennomføring av miljøtiltak i jordbruket tilpasset ulikheter i regionale miljøutfordringer, driftsforhold og prioriteringer.

§ 2 Virkeområde

Forskriften gjelder i hele landet.

§ 3 Grunnvilkår

Tilskudd til regionale miljøtiltak kan innvilges til foretak som er berettiget

produksjonstilskudd jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

I tillegg kan beitelag som er registrert som samvirkeforetak i Enhetsregisteret, eller er registrert som forening organisert i tråd med samvirkeprinsippene i samvirkeloven § 1, søke tilskudd til drift etter § 10.

Kommentar:

Ettersom det ikke finnes en entydig definisjon på «beitelag», er grunnvilkåret knyttet opp mot hvordan beitelaget har valgt å organisere seg. Brønnøysundregisteret krever i dag at beitelag må registrere seg som et samvirkeforetak (SA). Imidlertid er det mange beitelag som fortsatt er registeret som forening. Disse kan også søke om driftstilskudd, forutsatt at de driver i tråd med samvirkeprinsippene i samvirkeloven.

Disse er:

• Sammenslutning som har til hovedformål å fremme økonomiske interesser til medlemmene

• Avkastningen blir stående i sammenslutningen basert på innskutt kapital

• Medlemmene ikke har personlig ansvar for gjeld

At foreningen driver i samsvar med samvirkeprinsippene må fremkomme av foreningens vedtekter. Vedtekter i tråd med anbefaling fra NSG oppfyller disse prinsippene.

(7)

7 Grunnvilkårene om krav til plantevernjournal og gjødselplan er tatt ut, og vil komme som

grunnlag for avkorting, slik som det er i PT-forskriften. Vi jobber med samordning med

regelverket rundt plantevern opp mot PT og Mattilsynet, og kommer tilbake til dette i høringen.

§ 4 Regionalt miljøprogram

Fylkesmannen fastsetter Regionalt miljøprogram. Fylkesmannen bestemmer hvilke tiltak fastsatt i denne forskriften som skal inngå i Regionalt miljøprogram.

Tilskuddene kan gis innenfor miljøtemaene:

1. kulturlandskap 2. biologisk mangfold

3. kulturmiljøer og kulturminner 4. friluftsliv og tilgjengelighet 5. avrenning til vassdrag og kyst 6. utslipp til luft

7. plantevern.

Regionalt miljøprogram skal inneholde:

1. hvilke tiltak og tiltaksklasser det kan søkes tilskudd til 2. hvilke områder eller arealer tiltaket skal gjelde for

Fylkesmannen kan også fastsette bestemmelser om:

1. beitetrykk, varighet eller tidspunkt for beiting ved beitetilskudd

2. nedre eller øvre grense for antall dyr, dekar, stykk eller meter det kan søkes tilskudd til 3. krav om skjøtselsplan.

Satsene fastsettes årlig av fylkesmannen.

Med mindre annet er bestemt i forskriften, kan det ikke innvilges flere tilskudd for samme areal.

Kommentar:

Se innledende kommentarer om RMP.

§ 5 Søknad

Foretak som søker tilskudd skal benytte elektronisk søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.

Søknadsfristen er 15. oktober. Søknadsopplysningene kan endres inntil 14 dager etter søknadsfristen.

Kapittel 2 Kulturlandskap

(8)

8

§ 6 Slått av bratt areal

Det kan gis tilskudd til slått av overflatedyrka eller fulldyrka areal med hellingsgrad brattere enn 1:5.

Arealene skal høstes ved slått. Arealet skal ligge med grasdekke gjennom vinteren.

Tilskuddet utmåles per dekar. Tiltaksklasse: hellingsgrad 1:3, 1:5.

Kommentar:

Tilskuddet gis til slått av bratt areal. Pussing og beiting faller utenfor. Graset skal fjernes etter slåtten. Fylkesmannen kan fastsette i Regionalt miljøprogram nedre eller øvre grense for antall dekar det kan søkes tilskudd på.

I gjeldende beskrivelse av ordningen i Nasjonalt miljøprogram står det at tilskuddet er forbeholdt bratt areal av eng og kulturbeite som skjøttes ved slått eller tilsvarende behandling. Både slått og beite av bratte arealer vil bidra til å holde landskapet åpent og være et målrettet miljøtiltak. Av hensynet til forenkling av meny og søknadsskjema, er det imidlertid et mål å holde antall tiltak på et overkommelig nivå. Det er også viktig å ha mest mulig tydelig definerte vilkår i den nasjonale forskriften, og ikke vilkår som gir rom for skjønn. I notatet sendt fylkene høsten 2017 ble det tydeliggjort at tilskuddet skal gå til slått av bratt areal.

Med unntak av Rogaland indikerer tilbakemeldingene at en avgrensing av tilskuddet til fulldyrka og overflatedyrka jord synes hensiktsmessig. Tilbakemeldinger fra Rogaland er imidlertid klare på at de fortsatt ønsker at tilskuddet skal omfatte beitemark. Dette begrunnes med at Rogaland har store innmarksbeitearealer som krever skjøtsel for å opprettholde produksjonen, og at det er ekstra kostnader med dette på bratte arealer. Landbruksdirektoratet ser at det kan knytte seg noen ekstra kostnader til drift av bratt beiteareal, så som pussing og gjødsling. Kostnaden ved høsting/slått av bratt areal utgjør imidlertid en vesentlig og større del av merkostnadene ved drift av bratte arealer. Etter Landbruksdirektoratets vurdering taler hensynet til forenkling og behovet for entydige kriterier i den nasjonale forskriften for at tilskuddet avgrenses til slått av fulldyrka og overflatedyrka arealer.

§ 7 Beiting av prioriterte områder i kulturlandskapet

Det kan gis tilskudd til beiting av prioriterte områder utvalgt av fylkesmannen. Områdene kan omfatte både innmark og utmark. Beitingen skal ivareta kulturlandskapskvalitetene på arealer som tradisjonelt er benyttet til jordbruksdrift.

Tilskuddet utmåles per dyr. Tiltaksklasse: storfe/hest, sau/geit Kommentar:

Tiltaket innebærer beiting i verdifulle områder der det er behov for å holde arealene i hevd eller hindre gjengroing. Fylkesmannen fastsetter med grunnlag i RMP, i hvilke områder som tilskuddet kan gis. Tilskuddet kan gis til beite på innmark og/eller i utmark. Landskapet må bære preg av langvarig, tradisjonell jordbruksdrift der videre skjøtsel ved beiting er et godt tiltak for å ivareta kulturlandskapskvalitetene.

Eksempler på slike områder er øyer, verneområder, seterdaler, utsiktsryddede arealer,

fjellområder, arealer uten veiforbindelser. Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser om beiteintensiteten i Regionalt miljøprogram.

(9)

9 Fylkesmannen velger ut og utarbeider kartgrunnlag for hvilke områder eller arealer miljøtiltaket skal gjelde. De tidligere tiltakene «Skjøtsel av seterlandskap» og «Beite i utmark» kan inngå her.

Landbruksdirektoratet har valgt å forenkle tiltaket ved å gjøre to grep:

1. Gå vekk fra dyreenhet og isteden bruke dyr som utmålingsenhet. Det betyr at tiltaksklassene blir dyreslag (sau, geit, storfe, hest) slik som for noen andre tiltak.

2. Tiltaksklassene som tidligere ble brukt; arealer uten veiforbindelse, verneområder osv.

benyttes ikke. Dette betyr at det må nyttes samme tilskuddssats for alle aktuelle områder innenfor fylket.

§ 8 Beite eller slått av verdifulle jordbrukslandskap

Det kan gis tilskudd til beite eller slått av jordbruksarealer innenfor verdifulle områder utvalgt av fylkesmannen.

Arealet skal kvalifisere til areal- og kulturlandskapstilskudd etter forskrift om produksjonstilskudd mv. § 4 første ledd.

Tilskuddet utmåles per dekar. Tiltaksklasse: slått, beite.

Kommentar:

Tiltaket innebærer beiting eller slått i verdifulle jordbruksområder der det er særlig behov for å vedlikeholde arealene og hindre gjengroing. Tiltaket omfatter arealer som er tydelig avgrenset på kart. Fylkesmannen velger ut og utarbeider kartgrunnlag for hvilke områder eller arealer miljøtiltaket skal gjelde. Tiltaket «Skjøtsel av stølsvoller» kan inngå her.

Eksempler på slike områder er øyer, verneområder, setervoller, utsiktsryddede arealer,

fjellområder, arealer uten veiforbindelser, bygdenære områder samt helhetlige kulturlandskap.

Beiting og slått av verdifulle jordbrukslandskap er av forenklingshensyn slått sammen til ett tiltak.

På samme måte som i § 7 blir det samme tilskuddssats i alle utvalgte områder, med tiltaksklasser beite og slått.

§ 9 Skjøtsel av åkerholmer og gårdsdammer

Det kan gis tilskudd til slått, rydding eller beiting av åkerholmer og rundt gårdsdammer.

Skjøtselen skal hindre gjengroing rundt gårdsdammer og opprettholde et åpent preg på åkerholmer.

Arealet skal ikke gjødsles.

Tilskuddet utmåles per stykk. Tiltaksklasse: gårdsdammer, åkerholmer.

Kommentar:

Tiltaket innebærer slått/rydding eller beiting. Med slått/rydding menes å fjerne oppslag av vegetasjon for å beholde et åpent preg. Skjøtselen skal bidra til å ivareta viktige

landskapselement i kulturlandskapet og samtidig opprettholde disse elementene som naturlige habitat for planter og dyr.

(10)

10 Plantevernforskriften § 19 og 20 setter forbud mot bruk av plantevernmidler på henholdsvis åkerholmer og tre meter fra overflatevann.

§ 10 Drift av beitelag

Det kan gis tilskudd til drift av beitelag som oppfyller vilkårene i § 3 annet ledd.

Beitelaget skal ha minst to aktive medlemmer som har dyr på utmarksbeite i minst fem uker i løpet av søknadsåret.

Tilskuddet utmåles per hjemsanka dyr. Tiltaksklasser: storfe/hest, sau/geit.

Kommentar:

Tiltaket innebærer samarbeid i form av beitelag om beiting med sikte på god utnyttelse av beiteressurser i utmark og effektivt tilsyn med minst mulig tap av dyr. Når det gjelder krav til beitelagets organisering, se kommentarene til § 3.

Bestemmelser rundt beitebruk og krav til dyrevelferd

Mattilsynets regelverk gjelder for beitelagene, se bl.a. forskrift om velferd for småfe og forskrift om hold av storfe. Mattilsynets regelverk regulerer dette, derfor er det ikke nødvendig å sette vilkår om det samme i RMP. Derimot vil brudd på Mattilsynets regelverk være grunnlag for avkorting av tilskuddet, ved brudd på annet regelverk knyttet til jordbruksproduksjon.

Kapittel 3 Biologisk mangfold

§ 11 Slått av utvalgt naturtype slåttemyr eller slåttemark

Det kan gis tilskudd til slått av areal som i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 3 nr. 1 er definert som slåttemark, eller § 3 nr. 2 er definert som

slåttemyr. Slåtten skal gjennomføres slik at naturtypens egenart og artsmangfoldet ivaretas eller forbedres.

Slåtten skal foretas etter blomstring med lette maskiner, og kun med skjærende redskap.

Graset skal fjernes etter tørking. Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

Tilskuddet utmåles per dekar. Tiltaksklasse: slåttemyr, slåttemark.

Kommentar:

Tilskuddet gis til slått av de utvalgte naturtypene slåttemyr eller slåttemark.

Slåtten bør foretas på sensommeren med ljå eller mindre, lette maskiner, og kun med skjærende redskap. Lett traktor kan brukes der markas bæreevne er god. Graset Graset skal fjernes, men bør bakketørkes i minst to dager etter slått. Høyet bør rakes sammen og fraktes bort. Graset kan også tørkes i hesjer.

(11)

11 Miljøtilskuddet gis til årlig slått, men arealet kan også vår- og/eller høstbeites med lette dyr og lavt beitetrykk. Slåtten bør foregå på sensommeren, slik at plantene på slåttemarka får satt frø før de blir slått, og insektene får utnyttet blomstene maksimalt før de forsvinner.

Etter innspill fra Fylkesmennene og av forenklingshensyn er de to tiltakene «slått av slåttemyr»

og «slått av slåttemark» slått sammen til en ordning. De får hver sin tiltaksklasse og det er da mulig å sette ulik sats.

§ 12 Skjøtsel av styvingstrær

Det kan gis tilskudd til styving av trær. Tilskuddet gis for det året treet blir styvet, og ikke oftere enn hvert femte år for de samme trærne.

Tilskuddet utmåles per tre, samme året treet styves.

Kommentar:

Tiltaket innebærer vedlikehold av gamle styvingstrær ved regelmessig beskjæring. Arealet rundt styvingstrærne bør ikke gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det kan også gis tilskudd til styving av nye trær når disse inngår i et miljø av eldre styvingstrær.

Vi har registrert at det har vært noe ulik praksis for når tilskuddet utbetales. Vi har landet på at det mest hensiktsmessige er å utbetale tilskudd det året tiltaket faktisk gjennomføres, ettersom dette er enklere å kontrollere. I tillegg underbygger dette at man skal få tilskudd for å gjøre aktiv skjøtsel.

§ 13 Beiting eller brenning av utvalgt naturtype kystlynghei

Det kan gis tilskudd til beiting eller brenning av areal som i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 3 nr. 6 er definert som kystlynghei. Beitingen eller brenningen skal gjennomføres slik at kystlyngheias egenart ivaretas eller forbedres.

Beitesesongen skal vare mer enn seks måneder i søknadsåret. Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

Tilskuddet utmåles per dekar. Tiltaksklasse: beiting, brenning.

Kommentar:

Tiltaket gjelder arealer som er kartlagt og definert som utvalgt naturtype kystlynghei. Arealene har nasjonal (A) eller regional (B) verdi som er registret i Naturbase. Beitetrykket skal være slik at arealets egenart blir opprettholdt. Det må beites jevnt og eventuelt brennes der røsslyngen har blitt for gammel. Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser om beiteintensiteten og beiteperiode i Regionalt miljøprogram.

§ 14 Beite av områder med kystlynghei

Det kan gis tilskudd til beite av areal som helt eller delvis er definert som kystlynghei.

Beitingen skal gjennomføres slik at kystlyngheias egenart ivaretas eller forbedres.

(12)

12 Beitesesongen skal vare mer enn seks måneder i søknadsåret. Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

Tilskuddet utmåles per dyr.

Kommentar:

Beitetilskuddet kan gis til områder som er registrert som kystlynghei av nasjonal (A), regional (B) eller lokal (C) verdi, men også områder hvor ikke hele arealet er registrert som kystlynghei.

Arealene vil i stor utstrekning være registret i Naturbase men det kan også være tale om områder som er kartlagt men ikke registrert i basen. Kartlagte områder som er registrert i Naturbase vises som et eget kartlag. Det avgjørende er at arealene som beites har karakter av lystlynghei. Med karakter av kystlynghei menes i hovedsak områder uten trær i et kystklima dominert av dvergbusker, særlig røsslyng, formet blant annet gjennom beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.

Landbruksdirektoratet har vurdert om varighet på beitesesongen skal settes som et vilkår. Etter dialog med Miljødirektoratet har vi kommet frem til at å sette et generelt vilkår om vinterbeite ikke er hensiktsmessig, ettersom det ikke er alle lokaliteter der vinterbeiting lar seg gjøre.

Imidlertid har vi satt et minimumskrav til beitetid i seks måneder, i tråd med de krav som tidligere er satt. Etter § 4 tredje ledd nr.1 kan fylkesmannen fastsette nærmere bestemmelser om beitetrykk, varighet eller tidspunkt for beiting ved beitetilskudd. Dermed er det anledning til å stille vilkår om vinterbeiting.

§ 15 Slått eller beite av biologisk verdifulle arealer

Det kan gis tilskudd til slått eller beite av arealer som er utvalgt av fylkesmannen som biologisk verdifulle. Skjøtselen skal gjennomføres slik at det biologiske mangfoldet ivaretas eller forbedres.

Slåtten skal foretas etter blomstring med lette maskiner, og kun med skjærende redskap.

Graset skal fjernes etter tørking. Arealet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

Tilskuddet utmåles per dekar. Tiltaksklasser: slått, beite.

Kommentar:

Tiltaket består i slått eller beite av arealer med særlig verdi for plante- og dyrelivet, opparbeidet gjennom tidligere jordbruksdrift. Fylkesmannen kan fastsette nærmere bestemmelser om beiteintensiteten i Regionalt miljøprogram.

Utgangspunktet for utvelgelse av biologisk verdifulle arealer er krav til innhenting av kunnskapsgrunnlag etter naturmangfoldloven § 8, for eksempel ved bruk av Naturbase eller annen sentral eller regional database.

Landbruksdirektoratet foreslår av forenklingshensyn å slå sammen ordningene slått av biologisk verdifulle arealer og beite av biologisk verdifulle arealer. Tiltaksklassen blir slått og beite.

(13)

13

§ 16 Friarealer for gås i Trøndelag og Nordland

Det kan gis tilskudd til fulldyrka- eller overflatedyrka gras- eller kornarealer som stilles til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås i fylkene Trøndelag og Nordland.

Grunneier må i forkant av beitesesongen inngå avtale med Fylkesmannen om aktuelle arealer som skal stilles til disposisjon.

Tilskuddet utmåles per dekar. Tiltaksklasser: Særlig tilrettelegging, høyt beitetrykk og lavere/moderat beitetrykk

Kommentar:

Tiltaket innebærer å stille gras- eller kornarealer (fulldyrka eller overflatedyrka) til disposisjon for beitende hvitkinngås eller kortnebbgås slik at fuglene ikke forstyrres. Foretaket må i forkant av beitesesongen forplikte seg til hvilke arealer som skal settes av til beite for gjess. Miljøtilskuddet er å anse som en kompensasjon for ulempe som oppstår. Gjessene skal få beite uforstyrret og ikke jages.

Tiltaksklassen som arealet plasseres i, skal bestemmes forskuddsvis basert på registrering av beitetrykk i foregående år, men kan justeres i søknadsåret. Tiltaksklasse «særlig tilrettelegging»

gjelder der søker forplikter seg til å utføre definerte tiltak som øker grastilgangen for gåsa i beiteperioden. Registreringen skal gjøres av kommunen i samråd med Norsk institutt for naturforskning (NINA) eller annen ornitologisk forening.

§ 17 Tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler

Det kan gis tilskudd for å legge til rette for hekking og beiting av fugler på eller i tilknytning til jordbruksarealer. Grunneier må inngå avtale med fylkesmannen om aktuelle arealer.

Tilskuddet utmåles per dekar.

Kommentar:

Tiltaket innebærer å legge til rette for hekking og beiting av fugler, herunder tilpassing av drift.

Tiltaket gjelder arealer på eller i tilknytning til jordbruksarealer.

Arealene det kan gis miljøtilskudd til må ha dokumentert verdi for mangfoldet av fugler, og hvor det derfor også foreligger kunnskap om riktig skjøtsel. Arealene kan også gjelde hekke- og beitelokaliteter for bestemte trua fuglearter som åkerrikse, vipe, sanglerke, storspove og svarthalespove. Arealene må være definert og kartfestet på forhånd, og være avtalt med fylkesmannen.

(14)

14

Kapittel 4 Kulturminner og kulturmiljøer

§ 18 Skjøtsel av automatisk fredete kulturminner

Det kan gis tilskudd til slått, beiting eller rydding av automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven § 4 som ligger på eller grenser til jordbruksarealer. Kulturminnet skal være registrert i en sentral kulturminnebase. Skjøtselen skal bidra til å ivareta og synliggjøre kulturminnet.

Arealet skal ikke jordarbeides, brennes, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler. Det skal ikke brukes tunge maskiner som kan skade kulturminnet.

Kommentar:

Tiltaket innebærer skjøtsel i form av slått/manuell skjøtsel eller beiting rundt kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Tilskuddsberettiget areal inkluderer

kulturminnets sikringssone.

Eksempler på automatisk fredete kulturminner er vollgraver, gravhauger, helleristninger, rydningsrøyser, boplasser, hustufter og veifar.

Riksantikvarens har utarbeidet et informasjonsark om skjøtsel av kulturminner;

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/175459/1/infoark_735.pdf.

Landbruksdirektoratet foreslår etter innspill fra fylkesmennene en forenkling ved å slå sammen tiltakene for automatisk fredete kulturminner. Imidlertid er gravminner utmålt per stykk, og løsningen i E-stil tillater ikke flere utmålingsenheter under samme tiltak. Konsekvensen for de som skjøtter enkeltstående gravminner hadde blitt at man hadde mistet tilskudd helt for de som skjøtter kulturminner under ett dekar. Derfor er det inntatt et eget tiltak for skjøtsel av

enkeltstående gravminner.

Tiltaket er etter innspill fra fylkesmennene utvidet til å gjelde alle typer automatisk fredete kulturminner som omtales i kulturminneloven § 4. Kriteriet er at det skal grense til

jordbruksarealer.

§ 19 Skjøtsel av enkeltstående kulturminner

Det kan gis tilskudd til slått, beiting eller rydding av enkeltstående kulturminner etter kulturminneloven § 4 som ligger på eller grenser til jordbruksarealer. Kulturminnet skal være registrert i en sentral kulturminnebase. Skjøtselen skal bidra til å ivareta og synliggjøre gravminnet.

Tilskuddet utmåles per stykk.

Kommentar:

Tiltaket innebærer skjøtsel i form av slått/manuell skjøtsel eller beiting rundt enkeltstående kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Gravminner er eksempel på

(15)

15 slikt enkeltstående kulturminner. Tilskuddsberettiget areal inkluderer kulturminnets

sikringssone. Tiltaket er etter innspill fra fylkesmennene utvidet til å gjelde alle typer automatisk fredete kulturminner som omtales i kulturminneloven § 4. Kriteriet er at det skal grense til jordbruksarealer.

Riksantikvarens har utarbeidet et informasjonsark om skjøtsel av kulturminner;

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/175459/1/infoark_735.pdf.

Landbruksdirektoratet foreslår etter innspill fra Fylkesmennene en forenkling ved å slå sammen tiltakene for automatisk fredete kulturminner. Imidlertid er gravminner utmålt per. stk, og løsningen i E-stil tillater ikke flere utmålingsenheter. Konsekvensen for de som skjøtter enkeltstående gravminner hadde blitt at man hadde mistet tilskudd for de som skjøtter kulturminner under ett dekar. Derfor er det inntatt et eget tiltak for skjøtsel av enkeltstående kulturminner.

§ 20 Skjøtsel av nyere tids kulturminner

Det kan gis tilskudd til slått, beiting eller rydding langs bakkemurer, steingjerder, trerekker langs vei og alleér som ligger på eller grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal bidra til å ivareta og synliggjøre kulturminnet.

Tilskuddet utmåles per løpemeter. Tiltaksklasser: bakkemurer/ steingjerder, trerekker/alleer.

Kommentar:

Det er i dag ett fylke som har tilskudd til skigard, og Landbruksdirektoratet foreslo i

innspillsrunden i høst å kutte tilskuddet. Vi har ikke fått innspill fra fylkene om at dette tilskuddet er viktig å beholde, og foreslår derfor nå å ta det ut av menyen.

§ 21 Skjøtsel av rydningsrøyser

Det kan gis tilskudd til beiting eller rydding av rydningsrøyser som grenser til jordbruksarealer. Skjøtselen skal bidra til å ivareta og synliggjøre kulturminnet.

Arealet skal ikke brennes, gjødsles eller sprøytes med plantevernmidler.

Tilskuddet utmåles per stykk.

Kommentar:

Tiltaket innebærer vedlikehold og skjøtsel ved slått, beiting eller rydding av vegetasjon rundt rydningsrøyser. Det er en forutsetning at røysene ligger på eller i tilknytning til jordbruksareal.

Riksantikvaren mener på lik linje med noen Fylkesmenn at rydningsrøyser fra nyere tid fortsatt skal få tilskudd gjennom RMP. De er svært karakteristiske elementer i jordbrukslandskapet, og

(16)

16 selv om de kan være vanskelig å tidfeste, vitner de om ulike faser og driftsformer i

jordbrukshistorien. For å skille ut rydningsrøyser av kulturhistorisk interesse fra «moderne»

røyser kan det være hensiktsmessig å innføre et vilkår om alder. Vi foreslår en tidsgrense knyttet til «det andre hamskiftet» med mekaniseringen av jordbruksdrifta – omkring år 1960.

§ 22 Skjøtsel av kulturhistoriske viktige områder

Det kan gis tilskudd til beiting, slått eller rydding av jordbruksarealer innenfor områder som er utvalgt som kulturhistoriske viktige.

Kommentar:

Tiltaket består i områdeskjøtsel i form av beiting, slått eller rydding av vegetasjon i viktige kulturhistoriske områder, det vil si kulturlandskap eller kulturmiljø med særskilt kulturhistoriske verdier.

Eksempel på slike områder er verneområder, KULA-områder, UKL-områder, verdensarvområder, områder fredet etter kulturminneloven, husmannsplasser, finnetorp, områder fastsatt i

kommunale og regionale kulturminneplaner m. fl.

§ 23 Drift av enkeltseter

Det kan gis tilskudd til drift av enkeltseter hvor hele eller deler av melkeproduksjonen til foretaket foregår på setra i minst fire uker.

Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt. Produksjon per døgn skal tilsvare Tines leverandørvilkår for henting av melk.

Tilskuddet utmåles per seter. Tiltaksklasser: egen foredling, ikke foredling Kommentar:

Minstegrensen for produksjon er 45 liter kumelk i døgnet, eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter i henhold til Tines leverandørvilkår.

Det er foretatt en forenkling ved at setertilskuddene er redusert fra fire ordninger til to.

Foredling/ikke foredling er egne tiltaksklasser. To fylker har i dag differensiert tilskudd for oppholdstid på setra. Landbruksdirektoratet foreslår en forenkling av ordningen og foreslår felles minimumskrav for setring på 4 uker.

§ 24 Drift av fellesseter

Det kan gis tilskudd til drift av fellesseter hvor hele eller deler av melkeproduksjonen til foretaket foregår på setra i minst fire uker.

Melken som blir produsert skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt. Produksjon per døgn skal tilsvare Tines leverandørvilkår for henting av melk.

Tilskuddet utmåles per seter. Tiltaksklasser: egen foredling, ikke foredling

(17)

17 Kommentar:

Minstegrensen for produksjon er 45 liter kumelk i døgnet, eller 25 liter geitemelk i døgnet per seter i henhold til Tines leverandørvilkår.

Det er foretatt en forenkling ved at setertilskuddene er redusert fra fire ordninger til to.

Foredling/ikke foredling er egne tiltaksklasser. To fylker har i dag differensiert tilskudd for

oppholdstid på setra. Landbruksdirektoratet foreslår en forenkling av ordningen og foreslår felles minimumskrav for setring på 4 uker.

Kapittel 5 Friluftsliv

§ 25 Vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet

Det kan gis tilskudd til vedlikehold og merking av turstier åpen for allmenn ferdsel på eller som grenser til jordbruksareal.

Tiltaket utmåles per løpemeter.

Kommentar:

Med merking forstås at stien bør være godt merket og eventuelt skiltet i terrenget.

Vedlikehold av stien vil være å holde vegetasjonen nede. Adkomst, porter, gjerdeklyv og annen tilrettelegging bør vedlikeholdes ved behov.

Vi har valgt å ta vekk tiltaksklasse høy og lav tilrettelegging, ettersom det kun er benyttet av ett fylke med 1 kr differensiering mellom tiltaksklassene.

Kapittel 6 Avrenning til vann

§ 26 Ingen jordarbeiding om høsten

Det kan gis tilskudd til fulldyrka arealer som ligger i stubb i høstsesongen frem til 1 mars året etter. Halmen på de arealene som foretaket disponerer, skal ikke brennes om høsten.

Tiltaket utmåles per dekar. Tiltaksklasse: erosjonsklasse 1-4.

Kommentarer:

Tiltaket innebærer å avstå fra jordarbeiding om høsten, slik at åkeren overvintrer i stubb og derved beskytter mot erosjon. Miljøtilskuddet kan gis til arealer med korn, oljevekster,

belgvekster, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster som ikke blir jordarbeidet før 1. mars året etter søknadsåret. Det gis ikke miljøtilskudd til arealer med grasgjenlegg. Eng og radkulturer omfattes ikke av ordningen.

Fylkesmannen fastsetter prioriterte områder på bakgrunn av tilstand i vannforekomstene og påvirkning av jordbruk, herunder erosjonsrisiko på arealene.

(18)

18

§ 27 Innsåing av fangvekst

Det kan gis tilskudd til innsåing av fangvekster sammen med korn, oljevekster, erter eller åkerbønner på arealer der det gis tilskudd til ingen jordarbeiding.

Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd.

Arealet skal ikke gjødsles eller sprøytes om høsten.

Kommentar:

Tiltaket innebærer innsåing av gras (undersådd dekkvekst) for å skaffe bedre beskyttelse mot erosjon og næringsstofftap enn det en oppnår med stubbåker alene. Miljøtilskudd kan gis til fangvekster sådd sammen med korn, oljevekster, erter og åkerbønner, som et tillegg til miljøtilskudd til utsatt jordarbeiding.

§ 28 Fangvekster sådd etter høsting

Det kan gis tilskudd ved tilsåing med fangvekster straks etter høsting av grønnsaker.

Arealet skal ikke sprøytes etter 20. oktober, og skal ikke gjødsles om høsten. Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd.

Kommentar:

Tiltaket innebærer tilsåing av fangvekst straks etter høsting av tidligkulturer av grønnsaker, poteter eller rotgrønnsaker. Fangveksten må være godt etablert tidlig på høsten for å dekke jordoverflaten og ta opp næringsstoffer. Frøblandingen bør inneholde maks 15 % belgvekster.

§ 29 Vedlikehold av fangdam

Det kan gis tilskudd til vedlikehold av fangdam som er etablert på jordbruksareal.

Fangdammen skal ha tilfredsstillende renseeffekt.

Kommentar:

Tiltaket innebærer vedlikehold av fangdam og skjøtsel av vegetasjon i tilknytning til denne, for at fangdammen skal være effektiv som rensetiltak. Sedimentasjonskammeret skal tømmes ved behov. Tilskuddet skal kompensere for bortfall av produksjonsareal og kostnader med vedlikehold.

§ 30 Grasdekt vannvei

Det kan gis tilskudd til helårig vegetasjonsdekke i dråg på åpen åkerarealer. Vannveien skal ha en bredde på minimum seks meter.

(19)

19 Vegetasjonsdekket må ligge frem til 1. mars påfølgende år. Ved fornying må jordarbeiding og tilsåing skje innen 1. juli.

Tilskuddet utmåles per løpemeter. Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.

Kommentar:

Tiltaket innebærer et plantedekke av flerårige vekster i dråg på åkerareal der det forekommer konsentrert overflateavrenning.

§ 31 Grasdekt vegetasjonssone

Det kan gis tilskudd til bruk av varige vekster på åkerareal, langs kanten mot vassdrag, eller på tvers av fallet i lange hellinger.

Vegetasjonssonen må ligge frem til 1. mars påfølgende år. Ved fornying må jordarbeiding og tilsåing skje innen 1. juli. Vegetasjonssonen skal ha en bredde på minimum seks meter.

Vegetasjonssonen skal ikke gjødsles eller sprøytes om høsten.

Tilskuddet utmåles pr. løpemeter. Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.

Kommentar:

Vegetasjonssonen som etableres langs vassdrag må ha en bredde på minimum på seks meter som kommer i tillegg til kravet til vegetasjonssone i forskrift om produksjonstilskudd.

§ 32 Randsone i eng

Det kan gis tilskudd til å avstå fra gjødsling og sprøyting i soner mot vassdrag på arealer hvor det dyrkes gras til fôr. Randsonen skal være minimum seks meter, og ytterkanten av sonen kan ikke være lengre enn 20 meter fra vassdraget.

Randsonen skal høstes ved slått eller beiting. Ved fornying må jordarbeiding og tilsåing skje innen 1. juli.

Tilskuddet utmåles per løpemeter.

Kommentar:

Tiltaket innebærer å avstå fra å gjødsle soner mot vassdrag på arealer der det dyrkes varige grasvekster til fôr. Miljøtilskudd gis for sone langs kanten mot vassdrag. Miljøtilskuddet gis til varige grasarter/urter. Tilskudd gis for sone langs kanten mot vassdrag. Tilskuddet gis til varige grasarter/urter. Minimum bredde på sonen er 6 meter, i tillegg til kravet om vegetasjonssone gitt i forskrift om produksjonsmiljøtilskudd mv i jordbruket, § 4. Ytterkanten av sona (nærmest vassdraget) kan ikke være lenger enn 20 meter fra vassdraget.

§ 33 Gras på arealer utsatt for flom og erosjon

Det kan gis tilskudd til dyrking av flerårige vekster på områder som er særlig utsatte for flom og erosjon.

Grasdekket må ligge frem til 1. mars påfølgende år. Ved fornying må jordarbeiding og tilsåing skje innen 1. juli.

(20)

20 Tilskuddet utmåles per dekar.

Kommentar:

Tiltaket innebærer dyrking av flerårige grasarter/urter på særlig erosjonsutsatte eller flomutsatte arealer. Grasdekket skal være godt etablert om høsten.

§ 34 Stubb på flomutsatte arealer

Det kan gis tilskudd til flomutsatte og vassdragsnære arealer som blir lagt i stubb i høstsesongen frem til 1. mars påfølgende år.

Kommentar:

Tilskuddet gis som tillegg til ingen/utsatt jordarbeiding i prioriterte områder.

§ 35 Direktesådd høstkorn

Det kan gis tilskudd til direktesåing av høstkorn i stubb.

Kommentar:

Tiltaket innebærer direktesåing av høstkorn i stubb, uten forutgående jordarbeiding. Det skal ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåmaskinen.

Jordarbeiding kan ikke gjøres i forbindelse med direktesåingen.

§ 36 Miljøavtale

Det kan gis tilskudd til foretak som inngår miljøavtale for å redusere avrenning.

Fylkesmannen fastsetter hvilke tiltak som inngår i miljøavtalen i Regionalt miljøprogram Tilskuddet utmåles pr dekar. Tiltaksklasser: Trinn 1 og trinn 2.

Kommentar:

Tiltaket innebærer at foretaket forplikter seg til å gjennomføre en kombinasjon av tiltak/tiltakspakke for å redusere arealavrenning i utsatte områder. Aktuelle tiltak i slike miljøavtaler vil kunne være knyttet til håndtering av husdyrgjødsel, redusert gjødsling,

jordarbeiding, bruk av vegetasjonssoner og annen miljøvennlig drift. Miljøavtalen kan omfatte både tiltak som er en del av RMP-menyen og andre tiltak.

Det er to tiltaksklasser (trinn 1 og trinn 2), som gir mulighet for å differensiere miljøtilskuddet ut fra nivå på vilkår eller typer drift.

Kapittel 7 Utslipp til luft

§ 37 Nedfelling eller nedlegging av husdyrgjødsel

Det kan gis tilskudd til spredning av husdyrgjødsel ved nedfelling eller nedlegging.

(21)

21 Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret.

Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser faktisk gjødsling.

Kommentar:

Foretaket skal ha skiftenoteringer som viser sprededato, faktisk spredd mengde pr. dekar og nedmoldingstidspunkt.

Det kan bare gis ett tilskudd til arealet pr år.

§ 38 Spredning av husdyrgjødsel med rask nedmoldning

Det kan gis tilskudd til nedmolding ved harving eller pløying etter overflatespredning.

Nedmolding skal skje innen to timer etter spredning.

Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning i søknadsåret. Foretaket skal ha gjødslingsplan og skiftenoteringer som viser faktisk gjødsling.

Kommentar:

Det kan bare gis ett tilskudd til arealet per år..

§ 39 Spredning av husdyrgjødsel om våren og eller i vekstsesongen

Det kan gis tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen. Gjødsla skal være spredt på omsøkt areal innen 10 august i søknadsåret.

Det skal minimum spres 5 kg total-Nitrogen i husdyrgjødsla per dekar. Arealet skal høstes eller beites etter spredning i søknadsåret. Foretaket skal ha gjødslingsplan med skiftenoteringer som viser faktisk gjødsling.

Kommentar:

Det kan bare gis ett tilskudd til arealet per år.

§ 40 Tilførselsslanger

Det kan gis tilskudd til bruk av tilførselsslanger ved spredning som et tillegg til tilskudd etter

§§ 37, 38 eller 39. Fylkesmannen bestemmer hvilke tiltak tilleggstilskudd skal gis til.

(22)

22 Tilskuddet utmåles pr. dekar

Kommentar:

Tilskudd til bruk at tilførselsslager er et tilleggstilskudd som kan gis i tillegg til de enkelte

gjødselstiltakene. Fylkesmannen kan imidlertid bestemme at tilleggstilskuddet ikke skal gis i alle kombinasjoner.

Kapittel 8 Plantevern

§ 44 Ugrasharving

Det kan gis tilskudd til ugrasharving i korn og frø til modning. Det er ikke tillatt å benytte kjemiske ugrasmidler før høsting, unntatt sprøyting mot floghavre og hønsehirse og nedsviing av oljevekster og åkerbønne.

Arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet areal er ikke tilskuddsberettiget.

Kommentar: T

iltaket innebærer ugrasharving i korn og annet frø til modning. Krav om plantevernjournal ligger i forskrift om plantevernmidler og omfatter bruk av integrerte metoder.

§ 45 Mekanisk ugrasbekjempelse

Det kan gis tilskudd til mekanisk ugrasbekjempelse i radkulturer. Det er ikke tillatt å benytte kjemiske ugrasmidler før høsting, unntatt ved nedsviing av potetris.

Kommentar:

Tiltaket innebærer radrensing/hypping i radkulturer. Det må foretas mekanisk ugrasbekjempelse minst en gang i vekstsesongen. Krav om plantevernjournal ligger i forskrift om plantevernmidler og omfatter bruk av integrerte metoder.

§ 46 Flamming

Det kan gis tilskudd til flammebehandling i radkulturer. Det er ikke tillatt å benytte kjemiske ugrasmidler før høsting.

Tilskuddet utmåles pr dekar.

(23)

23 Kommentar:

Tiltaket innebærer flammebehandling i radkulturer slik at det ikke er nødvendig å nytte kjemiske ugrasmidler i løpet av vekstsesongen. Det må foretas flamming minst en gang i vekstsesongen. Krav om plantevernjournal ligger i forskrift om plantevernmidler og omfatter bruk av integrerte metoder.