• No results found

gruppestørrelse. La oss si noe om

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "gruppestørrelse. La oss si noe om"

Copied!
207
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

La oss si noe om gruppestørrelse.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(2)

For jenter med nevrobiologisk

sårbarhet er store barnegrupper

(25-40) sterkt assosiert med

mer språkvansker ved 5 år.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(3)

Språkvansker hos jenter med

nevrobiologisk

sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1- 14 barn).

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(4)

Gutter med vanskelig

temperament får mindre

internaliserende atferd hvis de går i store grupper

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(5)

Så til ufaglærte.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(6)

Gutter i barnehager med høy andel

ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(7)

Gutter i barnehager med høy andel

ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(8)

Så til lokaler.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(9)

Det er en tydelig og generell

sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og

eksternaliserende

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(10)

Sammenhengen er sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko.

Og eksternaliserende vansker hos gutter

med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er

utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(11)

Så om de nære relasjoner.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(12)

Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og

atferd hos alle

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(13)

Sterkest er sammenhengen med atferdsvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(14)

Konfliktfylt relasjon er sterkt

assosiert med eksternaliserende atferd og konfliktfylt relasjon

øker eksternalisering over tid.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(15)

Ved 5 års alder har 70% av

gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(16)

Så til dem som jobber i

barnehagen - personalet.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(17)

Lite samarbeid i personalet forbundet med økt

eksternaliserende atferd hos

jenter med nevrobiologisk risiko

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(18)

Jenter med vanskelig temperament har mer

språkvansker om det er lav entusiasme i personalet

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(19)

Lav entusiasme i personalet er også forbundet med

eksternaliserende adferd hos jenter generelt

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(20)

Og så litt om lek.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(21)

Sjeldent tilbud

(annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt

kreativ eller fysisk lek er generelt forbundet med mer språkvansker.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(22)

Sterkest er sammenhengen for sårbare gutter. Men

sjeldent tilbud er forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet også hos gutter generelt

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(23)

Men gutter med

nevrobiologisk risiko som går i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek, får mindre

språkvansker over tid.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(24)

Tror dere at økt tilgjengelighet reduserer forskjellene i hvem som sender barna i barnehage ved 1 ½ års alder?

(25)

Det er en robust ulikhet i bruk av barnehage på tvers av fødselskohorter; familier med høyere utdannelse og høyere inntekt bruker dem mest.

Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015

(26)

Men forskjellen i barnehagebruk mellom

familiene med lavest- og høyest utdannelse reduseres når tilgjengeligheten øker.

Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015

(27)

Hvilken rolle spiller egentlig kvalitet?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(28)

Høy kvalitet på

barnehagen til barn med

dårlig

læringsmiljø hjemme

fremmer

selvregulering (SDQ).

Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

(29)

Men høy kvalitet på

læringsmiljøet hjemme hos barn som ikke er i

barnehage

fremmer også selvregulering (SDQ)?

Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

(30)

Ja, kvalitet hjemme og i barnehagen virker både hver for seg og sammen.

Begge kan kompensere for hverandre.

Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

(31)

…og begge har

langtidseffekter, i hvert fall opp til 11 års alder.

Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

(32)

Men det skal vel godt gjøres at dagens

utearbeidende foreldre skal klare å lage et like godt

læringsmiljø som i gode norske

barnehager.

Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

(33)

Tror dere at den store økningen i bruk av

barnehage i

Norge har gått

utover kvaliteten i tilbudet, slik at

det å gå i

barnehage etter hvert kan få en negativ effekt på barns utvikling?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(34)

Nei, Torbjørn, det er det ingen grunn til å tro, om vi skal stole på

Folkehelseinstituttets undersøkelser. Og det må vi jo….

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(35)

Men lønner

kvalitetsbarnehager seg – er det

kostnads-effektivt?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(36)

Svært lønnsomt, Torbjørn. Jo

dyrere – dvs.

høyere kvalitet – desto mer

lønnsomt! De mest

kostnadsintensive barnehagene av topp kvalitet gir fra 3 års alder et netto overskudd på 300 000 $ (nesten 3 mill Nkr) per barn – i hvertfall i USA.

Pianta et al., Psychological Science, 2009

(37)

Overført til

Norge blir det med litt rask hoderegning 300 000 barn i barnehagen x 3 mill kr per barn = 900 millioner

kroner for landet

Pianta et al., Psychological Science, 2009

(38)

Men dere kan da ikke automatisk overføre

lønnsomhetstall fra USA til Norge?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(39)

Nei. Men det er en god indikasjon på at

høykvalitetsbarnehager for alle er svært lønnsomt.

Kan ikke du, Torbjørn skaffe oss norske tall?

(40)

Ja, jeg skal snakke med Siv.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(41)

Pianta et al., Psychological Science, 2009

Du skjønner det nå, Torbjørn, at du og

helseministeren virkelig burde gå sammen og satse på å utdanne

verdens beste

barnehagelærere.

(42)

Pianta et al., Psychological Science, 2009

Fire i matte?

(43)

Så, så!

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(44)

Si meg heller:

Er det noen

forskjell i barns psykiske helse mellom private og kommunale barnehager?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(45)

Nei, Torbjørn, generelt sett er det bare svært små forskjeller mellom svarene som er gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015

(46)

Men hvordan er det med de universelle effektstørrelsene der dere sammenligner

barn gått i barnehage med andre?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(47)

Små

.

Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

(48)

Nå må vi si hva vi vet om

psykiske helse i skolen, Petra.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(49)

Skolen

(50)

Oppmerksomhets- og

adferdsproblemer svekker utdanning

• N = 8113, 13-19 år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre

Evensen et al., 2016

• Reduserer utdanningslengde

• Øker frafall i videregående

• Reduserer senere utdanningsnivå

• Skyldes ikke felles familiebakgrunn

• Skyldes individuelle egenskaper

• Ikke slik for internaliserende plager

(51)

Svensk studie

• Lite kunnskap om skoleerfaringers virkning på psykisk helse hos barn.

• Omfattende befolkningsdata på skoleerfaringer og psykisk helse

• 592 skolebarn i 3. og 6. klasse i Sverige (9 og 12 åringer).

• Skolederfaringer: KIDSCREEN

• Psykisk helse i 3. klasse: Child Behavior Checklist

• Psykisk helse i 6. klasse: Strengths and Difficulties Questionnaire .

(52)

Resultat

• Barn med problematiske skoleopplevelser i 3. klasse dobler sjansen for internaliserende, eksternaliserende, attention–

hyperactivity og sosiale problemer

• 1.5–2.5 høyere sjanse for at varer også tre år senere

• Problematiske skoleopplevelser i 3. klasse henger sammen med lavere nivå av prososial adferd tre år senere.

• Gjelder både gutter og jenter, men særlig jenter

• “This study indicated that school experiences in young

schoolchildren may be important determinants of concurrent and later mental health problems.”

(53)

Oppmerksomhets- og

adferdsproblemer svekker utdanning

• N = 8113, 13-19 år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre

Evensen et al., 2016

• Reduserer utdanningslengde

• Øker frafall i videregående

• Reduserer senere utdanningsnivå

• Skyldes ikke felles familiebakgrunn

• Skyldes individuelle egenskaper

• Ikke slik for internaliserende plager

(54)

Foreløpige resultater fra Skolestudien i Den norske mor og barn undersøkelsen.

• 24 000 8-åringer fra tre årskull

• Født 2007, 2008 og 2009

• De fleste deltakerbarna i 2. eller 3. trinn av grunnskoleopplæringen.

• Foreløpige resultater fra ca 2000 lærere og mødre om skolen og barnet

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(55)

Variasjon i de fleste læringsmiljøfaktorer knyttet til lærer, klasse og elev

• Læringsmiljøet i klassen ble beskrevet av lærerne som godt for de fleste elevene, men ikke for alle.

• 25 prosent av elevene opplevde en eller flere former for mobbing

• 28 prosent av elevene hadde utøvet en eller flere former for mobbing nå og da i løpet av det sist året

• De fleste av lærerne rapporterte gode relasjoner til

elevene sine og god støtte fra lærerteamet og ledelsen.

• Kun 45 prosent mente imidlertid det var lett å få hjelp fra PP-tjenesten dersom det oppsto problemer i klassen.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(56)

En av fem elever har dårlige

skoleferdigheter/utviklingsvansker

• 17 prosent av elevene vurdert av læreren til å ha dårlige skoleferdigheter i lesing, skriving,

regning og/eller digitale ferdigheter.

• 23 prosent av elevene en eller flere utviklingsvansker

• Vanligste utviklingsvansker:

- konsentrasjonsvansker - lesevansker

- emosjonelle vansker.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(57)

Kjønnsforskjeller

• Flere gutter enn jenter hadde utviklingsvansker.

• Guttene vurdert å ha høyere kompetanse enn jentene i matematikk

• Jentene vurdert ha bedre kompetanse i lesing og skriving

• Jentene vurdert å ha høyere motivasjon og arbeidsinnsats på skolen enn guttene.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(58)

Støtte eller tilrettelegging

• 30 prosent av elevene der læreren vurderte at skoleferdighetene som svært lave i lesing eller skriving mottok ikke spesialundervisning/støtte.

• Halvparten av elevene med lav kompetanse i lesing eller skriving fikk ingen ekstra støtte.

• 30 prosent av elevene med svært lav

kompetanse i matematikk og 60 prosent av dem med lav kompetanse fikk ingen støtte.

• Av elevene med utviklingsvansker fikk en stor andel ikke støtte eller tilrettelegging.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(59)

Utviklingsvansker og skoleferdigheter

• Stort overlapp mellom utviklingsvansker og dårlige skoleferdigheter.

• Langt flere elever med utviklingsvansker hadde dårlige skoleferdigheter enn elever uten

utviklingsvansker

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(60)

Trivsel, mobbing, venner

arbeidsinnsats og motivasjon

• Skoleferdigheter og mye utviklingsvansker er knyttet til trivsel, bli mobbet, antall venner og elevens

arbeidsinnsats og motivasjon.

• Blant elever med lav motivasjon/arbeidsinnsats har opp til 70 prosent også dårlige skoleferdigheter

• …og over 70 prosent utviklingsvansker.

• Blant elever uten lav motivasjon/lav arbeidsinnsats har 15 prosent dårlige skoleferdigheter og 21 prosent

utviklingsvansker.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(61)

Nærhet og konflikt i lærer-elev-relasjonen

• Lærers konfliktfylte relasjon til eleven henger sammen med dårlige skoleferdigheter.

• Nærhet i relasjonen har motsatt effekt, men effekten er mindre enn for konflikt.

• Læreres jobbtilfredshet er forbundet med gode skoleferdigheter.

• Lærere som opplever frihet og innflytelse i arbeidet har større andel elevene med gode ferdigheter.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(62)

Lærers videreutdanning

• Lærers videreutdanning har liten/ingen betydning for elevens skoleferdigheter eller utviklingsvansker.

• Men tendens til sammenheng mellom lite lærererfaring (mindre enn 2,5 år) og utviklingsvansker.

• Lærer med god tilgang til hjelp når det er problemer i klassen (spesielt fra PPT), har noe lavere andel elever med dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(63)

Læringsmiljøet i klassen

• Skoleferdigheter og utvikling henger sammen med læringsmiljøet i klassen.

• Klasser med aldersblanding har noe lavere andel med gode skoleferdigheter/utviklingsvansker, sammenlignet med basegrupper, faste grupper eller stortrinn.

• Dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker henger noe sammen med dårlig fysisk klassemiljø, dårlige

elevrelasjoner og mobbing i klassen.

• Ulike undervisningsformer som stasjonsundervisning eller tavleundervisning ser ikke ut til å bety noe for skoleferdigheter eller utvikling hos eleven.

Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016

(64)

Men har vi

noen tiltak som virker, Petra.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(65)

Ja, det finnes allerede 52

oppsummeringer av forskning på psykiske helse- tiltak i skolen, Pedro.

Weare and Nind, 2011

(66)

EU har oppsummert oppsummeringene.

Resultatene viser at psykisk helsetiltak i skolen gir positive effekter på positiv

psykisk helse, trivsel, og sosial og emosjonell læring (SEL), og på

angst, depresjon og adferdsproblemer.

Evidensen er sterk

både for universelle og for høyrisikogruppe-

rettete tiltak, Pedro.

Weare and Nind, 2011

(67)

Positiv psykisk helse: sosial og emosjonell læring (SEL), Weare & Nind, 2011

• Samlet effekt: Liten-middels positiv

– ES: 0.15–0.37

– Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011

• Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv

– ES 0.5–1.49

– Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007

• Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv

– ES: 0. 34–0.69 på tvers av fem reviews

– Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O’Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., 2010.

Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

(68)

Depresjon og angst

• 19 reviews av internaliserende plager og lidelser

– Depresjon, angst, søvnproblemer

• Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet

• 9 reviews kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt

– ES: 0.10–0.50

• Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., 2010

• Sterkest virkning på barn med høy risiko

• Middels virkning på barn med mildere problemer

• Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., 2008, Sklad et al., 2010

Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

(69)

Adferdsproblemer: vold, mobbing, konflikt, aggressiv adferd

• Universelle tiltak: liten og positiv effekt

– ES: 0.1

• Markert sterkere effekt på barn med høy risiko

– ES: 0.21–0.35

– Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002;

Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b;

Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009;

Farrington and Ttofi, 2009.

• Kognitiv–adferdsorienterte tiltak størst effekt

– ES: 0.5

– Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007

Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

(70)

Skole - Oppsummert

• Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse

• Positiv psykisk helse: Klar, gjentatt evidens for positiv effekt

• Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt

• Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt

• Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt

• Universelle tiltak: Positiv psykisk helse, trivsel, psykiske

plager, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt

• Selektive og indiserte tiltak: Sterkere effekt

• Svært få eksempler på negative virkninger

Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

(71)

Hva er suksessfaktorene da,

Petra? Hvordan skal vi få det til?

Weare and Nind, 2011

(72)

Implementering, implementering, implementering.

Weare and Nind, 2011

(73)

Knytt det til den

akademiske læringen.

God balanse mellom universelle og

høyrisikogrupperettete tiltak.

Start tidlig.

Fortsett oppover i alderstrinnene.

Gjør god nytte av lederne.

Ferdigheter i sentrum.

Solid iverksatt i hele skolen («Whole school approach»)!

Det sier i hvert fall Weare &

Nind, 2011.

Weare and Nind, 2011

(74)

Whole-school-apporach

• Undervisningsprogrammet

• Skolemiljøet

• Foreldre og lokalsamfunn

• Rådgivningstjeneste i skolen

• Rådgivningstjeneste utenfor skolen

• Ferdigheter hos lærere og elever

(75)

Og hvordan er effekt-

størrelsene fra de

universelle tiltakene i skolen?

Weare and Nind, 2011

(76)

Små.

Weare and Nind, 2011

(77)

La oss gå til fysisk aktivitet (FA). Hva har vi der?

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(78)

Fysisk aktivitet

(79)

Mammen and Faulkner, 2013

Massevis, Pedro!

Det finnes nå 30 langtidsstudier.

25 av dem viser positive effekter på depresjon.

Ethvert nivå av fysisk aktivitet bidrar til å

forebygge

depresjon - også lave nivåer.

(80)

Mammen and Faulkner, 2013

Mammen og Faulkner konkluderte allerede i 2013 at fra et

folkehelseperspektiv kan økt fysisk aktivitet være en verdifull

strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon.

(81)

Mammen and Faulkner, 2013

Ja, og vet du:

To timer fysisk aktivitet i uken

reduserer sjansen for depresjon

med 63%. Det er bedre enn

antidepressiva, like bra som

psykoterapi mot milde – moderate depresjoner

(82)

• 30 prospektive longitudinelle studier

• Hovedsakelig epidemiologiske

• De fleste av høy kvalitet

• Få randomiserte kontrollerte forsøk

• Depresjon

– Cut-off scåre på selv-rapportmål – Direkte mål, inkl. leges diagnose

Fysisk aktivitet (FA)

Mammen & Faulkner, 2013

(83)

Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, 2013

• 25/30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon

• Lovende evidens:

– Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon – Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke)

– 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet

• Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon

• Klart dose-respons forhold ikke enda vist

(84)

Fysisk aktivitet: Konklusjon Mammen & Faulkner, 2013

«Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull

strategi til å fremme psykisk helse ved

at det reduserer risiko for depresjon»

(85)

Hvordan er effektstørrelsene for universelle tiltak her, da?

Mammen and Faulkner, 2013

(86)

Små.

Mammen and Faulkner, 2013

(87)

Kosthold

Middelhavskosthold beskytter mot depresjon

«Gatemat» disponerer for depresjon (Kun epidemiologisk evidens)

(88)

Men har dere ikke

noen konkrete grep?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(89)

Raymond Johansen (Ap) Byrådsleder Oslo

Ja, har dere ikke

noen konkrete grep?

(90)

Vi har niogtyve!

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(91)

Konkrete grep

(92)

Generelle tiltak

(93)

• Hold mor og far i arbeid

- Full sysselsetting

- Gradert sykemelding - Arbeid med bistand

Tiltak 1: Generelle tiltak

(94)

Tiltak 2: Generelle tiltak

• Styr mot lav sosial ulikhet

(95)

Tiltak 3: Generelle tiltak

• Fjern barnefattigdommen

(96)

Tiltak 4: Generelle tiltak

• Kjør stram alkoholpolitikk

(97)

Alkoholomsetning i Norge

Kraftig økt alkoholomsetning

(98)

Tobakk blir dyrere og dyrere, mens alkohol følger konsumprisindeksen (1998=100)

Kraftig økt pris på tobakk, fett og brus.

Alkohol følger KPI

Kilde: SSB

(99)

Tiltak 5: Generelle tiltak

• Egen folkehelseminister

Sveriges folkhälsominister Gabriel Wichstrøm

Alle helseministere blir til slutt sykehusministere – bare de sitter lenge nok

(100)

Tjenestene

(101)

127

Slutt å sektorisere huene til ungene våre!

Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD)

Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole)(KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLD)

Tanker?

Det er PPT

det!

Mobba?

Er ikke det KD?

Jeg er

adferdsforstyrra.

Det er BUF-dir!

Jeg er i barnevern

og BLD!

Jeg går i barnehagen,

det er Udir!

127

(102)

Tiltak 6: Tjenester

• Slå sammen skolehelsetjenesten

og PP-tjenesten

(103)

129

Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten!

(104)

Tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag

• Barn og unge rapporterer selv at

skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig når de trenger den og at de ønsker

åpen skolehelsetjeneste hver dag

– Meld. St. 26, 2014-2015

(105)

131

Li skole, Bergen,

Helsesøster: Torsd. 08.00-15.00 Skolelege: 1 torsd/mnd.

(106)

Dette ordner vi Bent?

Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)

(107)

Tiltak 8: Tjenester

• Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen

(108)

134

Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen!

(109)

135

Radikalt ny situasjon i Norge:

• Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (97% av 3-5-åringene)

• Fra tidlig alder (80% av 1-2 år)

• ”Alle er der!”

• Sammenhengende i flere år

• Naturlig samspill med andre barn

• Observert av fagpersonell

• Som møter foreldre 2 x daglig

• Unik arena for forebygging

135

Barnehagerevolusjon!

Barnehagerevolusjon!

Barnehagerevolusjon

Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)

(110)

We fix!

We fix!

Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H)

(111)

Tiltak 9: Tjenester

• Lovfest familiens hus

(112)

138

Skole og barnehage

Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner!

Familiens hus, Brummundal, Ringsaker kommune

(113)

Tiltak 10: Tjenester

Faglig forsvarlighet: Ett års tilleggs- utdanning i forebyggende psykisk

helsearbeid for folkehelsekoordinatorer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger m.m.

(114)

• Hjemmebesøk fra helsesøster/jordmor etter fødsel for alle

Tiltak 11: Tjenester

(115)

Tiltak 12: Tjenester

• Rutinemessig kartlegging av depresjon,

alkohol, tobakk og toksisk stress blant gravide og nybakte mødre, knyttet til tilbud om tiltak

(116)

Tiltak 13: Tjenester

• Psykolog ved alle helsestasjoner

(117)

Tiltak 14: Tjenestene

• Skolepsykolog ved alle skoler

(118)

Familien

(119)

Tiltak 15: Familien

• Beskytt og bygg ut familiegodene - inkludert pappa-permisjonen

(120)

Tiltak 16: Familien

• Innfør gratis tilbud om familietreningskurs

(121)

Tiltak 17: Familien

• Styrk tilbudet om familieveiledning

utenom barnevern og helsetjeneste

(122)

Tiltak 18: Familien

• Skilsmisseveiledning

(123)

Barnehagen

(124)

Tiltak 19: Barnehagen

• Kvalitetsløft i barnehagen:

Voksen-barn ratio, utdanningsnivå,

pedagogisk program, veilederordning

(125)

156

Min barnehage. Strukturell kvalitet

• Gruppestørrelser

• Voksen-barn ratio

• Personellkvalifikasjoner

• Pedagogisk, program

• Dagslengde

• Ledelse

• Utviklingsmuligheter for ansatte

• Tjenester til barn og familie

• Lønn

• Menn

• Minioritetsanatte

• Systematisk observasjon

• Personal-feedback

– F. eks. Marte Meo

(126)

157

Min barnehage. Prosess-kvalitet

• Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander

• Måten pedagoger gjør ting på

• Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre

• Tilgang på aktiviteter

• Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov

• Nære prosesser viktigst

– Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell, 2004

(127)

Utdanningsbakgrunn blant ansatte i

barnehagen 2009-2014. Prosentfordeling

Kilde: Basil/Utdanningsdirektoratet

(128)

Tiltak 20: Barnehagen

• Gjør barnehagen gratis

(129)

Dekningsgrad i barnehage. Minioritetspråklige og øvrige barn. 2014. Prosent

Kilde: SSB

(130)

Tiltak 21: Barnehagen

• Psykisk helseopplæring i alle

barnehager

(131)

Skolen

(132)

Tiltak 22: Skolen

• Psykisk helseundervisning inn i

grunnskolen

(133)

Folkehelse og livsmestring

• Utviklingspsykologi – lære hvordan vi

utvikler følelser, tenkning, språk, adferd = allmenndannelse

• Trening i psykososial belastningsmestring på linje med trening i fysisk

belastningsmestring – også kalt «gym»

(134)

Hvorfor psykisk helse i skolen?

Etikk - grunnleggende rettigheter Holdninger - avstigmatisering

Kunnskap - allmenndannelse

Prestasjon - fullføring og resultater Kapasitetsutvikling - psykisk fostring Forebygging - vanlige psykiske lidelser Samfunnsøkonomi - kostnadseffektivitet

(135)

Tiltak 23: Skolen

• Psykisk helse inn i lærerutdanningen

(136)

Folkehelse og

livsmestring blir skoletema

Yess !!!

Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H)

(137)

Tiltak 24: Skolen

• Kunnskapsbaserte anti-

mobbeprogram i alle skoler

(138)

Tiltak 25: Kosthold

• Middelhavskosthold i barnehage, SFO og skole.

• Vekk med søppelmat og sukkerdrikk!

(139)

Tiltak 26: Fysisk aktivitet

• Fysisk aktivitet i barnehage, SFO og skole

(140)

Tiltak 27: Barnevern

• Styrk barnevernet

(141)

Tiltak 28: Barneombudet

• Styrk barneombudet

(142)

Tiltak 29: Strategi for barn og unges psykiske helse

• Få på plass en strategi for barn og unges psykiske helse

(143)

Kostnadseffektivitet

(144)

Men blir ikke dette veldig dyrt?

Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo

(145)

Du har ikke lest Knapp, McDaid & Parsonage (2011), skjønner jeg…

Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

(146)

Eh…Nei?

Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo

(147)

200

Professor Martin Knapp, London School of Economics

(148)

Trening av helsesøstre i å forebygge depresjon ved hjemmebesøk

99% sannsynlighet for kostnads-effektivt

før beregning av effekt på barnet

(149)

Bent Høie Helseminister

Treing av helsesøstre og jordmødre: Mitt ansvar!

(150)

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

One £ Debt advice services

Gjeldsrådgvning til familier mot psykiske helseplager

4

1

(151)

Banken? Det er jo mitt departement!

Siv Jensen

Finansminister

(152)

Og mitt, for jeg har NAV!

Anniken Hauglie Arbeidsminister

(153)

0 1 2 3 4 5 6 7 8

1

Foreldretrening mot adferdsforstyrrelser hos barn

8

(154)

Mitt departement!

Solveig Horne Barneminister

(155)

0 2 4 6 8 10 12

1

Trening i oppdagelse av tidlige tegn på psykose

10

(156)

Bent Høie

Helseminister

Mitt departement!

(157)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Program som fremmer psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen

10

1

(158)

Arbeid? Mitt

departement!

Anniken Hauglie Arbeidsminister

(159)

0 2 4 6 8 10 12

Screening + kort-intervensjon mot alkoholmisbruk

12

1

(160)

Fastlegene er selvfølgelig

mitt ansvar!

Bent Høie Helseminister

(161)

0 2 4 6 8 10 12 14 16

Skolebaserte antimobbeprogrammer

14

1

(162)

Skolen, det er meg!

Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

(163)

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Tidlig intervensjon ved psykose

18

1

(164)

Fortsatt mitt

departement, Erna!

Bent Høie

Helseminister

(165)

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Trening av fastleger i selvmordsårvåkenhet

44

1

(166)

Velkommen til Helse- og omsorgsdepartementet

Bent Høie Helseminister

(167)

0 10 20 30 40 50 60

54

Kostnadseffektivitet for brosikring mot selvmord

1

(168)

Det der er mitt departement!

Ketil Solvik-Olsen Samferdselsminister

(169)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Kostnadseffektivitet for skolebaserte SEL-programmer mot adferdsforstyrrelser

84

1

(170)

Oi, 8400 prosent

fortjeneste! Det der er mitt

departement!

Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

(171)

0,33 0,8 3,55 5,03 7,89 9,69 10,27 11,75 14,35

17,97

43,99

83,73

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Early intervention

for depression in diabetes

Health visitor interventions to reduce postnatal depression

Debt advice services

Early diagnosis

and treatment of

depression at work

Early intervention for conduct disorder

Workplace health promotion programmes

Early detection of

psychosis

Screening for alcohol misuse

Schoolbased interventions to reduce

bullying

Early intervention in psychosis

Suicide training courses provided to

all GPs

Prevention of conduct disorder through social and emotional learning programmes

Total returns on investment:

economic payoffs per unit expenditure

Mental health promotion and mental illness prevention: The economic case (Knapp, McDaid & Parsonage, 2011)

(172)

Nå forstår dere vel at det er mye dyrere ikke å gjøre noe enn å gjøre noe. Iverksetting av disse tiltakene er rett og slett god forretning.

Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

(173)

Marianne Borgen (SV) Ordfører, Oslo.

Kan vi sette i gang med en gang?

(174)

Kommunen bestemmer!

(175)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men dere har jo hele tiden

sagt at effektstørrelsene fra de universelle tiltakene er små. Hvordan kan det bli så lønnsomt?

(176)

Lene Conradi, Ordfører, Asker Ja, hvordan kan det bli

så lønnsomt når effekt- størrelsene dere

fortalte om er så små?

(177)

La meg vise dere en tryllekunst. Så vil du snart se at en liten effektstørrelse for alle kan gjøre underverker for kommunen

(178)

Hans Thue (Ap), ordfører i Nannestad kommune

Underverker for kommunen?

Ja, takk.

(179)

Hvordan gjøre en liten effektstrørrelse stor:

Et stykke magi

Statistisk modellering av Espen Røysamb i samarbeid med Arne Holte,

Folkehelseinstituttet/Universitetet i Oslo

(180)

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45

-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

8%

Normal fordeling av sårbarhet

Forekomst av psykisk lidelse blant barn og unge/depresjon blant voksne

(181)

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45

-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

Forskyvning av gjennomsnittet til venstre

(182)

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45

-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

Forskyvning av gjennomsnittet til venstre

(183)

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45

-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

8%

4.5%

En liten befolkningseffekt kan bli svært kraftig

Forekomst før tiltak

Forekomst etter tiltak

Effektstørrelse: Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = moderat, 0.8 = stor

(184)

239

Utrolig!!!

Siv Jensen

Finansminister

(185)

Oi!

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

(186)

Ikke verst, hva?

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(187)

Statistiske forutsetninger

• Normalfordeling av sårbarhet

• Standardisert fordeling

• Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4

• Z-skåre transformering

• Forskyvning av fordelingen med 0,3

standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære

(188)

Men hvordan

gjør vi det?

(189)

Først må du vite hvordan det

kjennes når den psykiske helsen svikter.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(190)

Det kjennes omtrent sånn:

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(191)

247

Når den psykiske helsen svikter

1. Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd.

2. Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg.

3. Jeg får ikke til noen ting. Jeg duger ikke til noe.

4. Jeg er hører ikke hjemme noe sted.

5. Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd.

6. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller ikke gjør, spiller ingen rolle.

7. Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det

trengs. Jeg er egentlig helt alene.

(192)

Så må du vite hvordan det

kjennes når den psykiske helsen virker.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(193)

Det kjennes omtrent sånn:

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(194)

250

Når den psykiske helsen virker

1. Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok 2. Heldigvis er det noen som trenger meg

3. Det er i hvert fall noe jeg duger til 4. Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme

5. Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd 6. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør 7. Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med.

Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs.

Jeg er ikke helt alene.

(195)

Så må du sette

noen psykologiske begreper på det…

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(196)

Da får du de syv psykiske helserettighetene som

professor Holte har formulert

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(197)

De lyder slik:

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

(198)

De syv psykisk-helserettighetene

Alle har en rett til en følelse av:

Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt

Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en

Mestring: følelse av at man duger til noe

Tilhørighet: følelse av å høre til noen, høre hjemme et sted

Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd

Deltakelse og involvering: følelse av at det spiller noen rolle hva man gjør eller ikke gjør

Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en

når det trengs. 254

(199)

255

Positiv psykisk helse

Tilstand av trivsel og velvære der

hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg

WHO

(200)

Det er dette vi må måle familier,

barnehager, skoler, arbeidsplasser og kultur og idrett på.

Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi forsøker også å måle partenes meninger om hvor store de lokale tilleggene bør være, og hvor- dan tillitsvalgte og ledere mener den lokale potten skal fordeles mellom tilsatte

Når alle lærere i norsk skole nå skal realisere læreplanens mål om at: “Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i

I tillegg til denne sårheten for at naboene ikke gjorde noe, og at foreldrene ikke var av de mest oppmerksomme så kommer det frem i intervjuet at informanten ser på sine

Mens 14 % av voksne pasienter i norsk allmennpraksis sier at de har vært utsa for trusler eller vold fra noen de kjenner godt, er det 5 % som sier at en slik tidligere erfaring fortsa

Ingen undersøkte faktorer ble funnet å ha noen statistisk signifikant sammenheng med median ventetid for elektiv innleggelse ved kirurgiske og ortopediske avdelinger, med unntak av

Bide n i r det gjelder pekuniser hjelp og n i r det gjelder Bndelig hjelp, vil de unge kirkene helst ha kontakt med en internasjonal organisasjon hvor de

Når det gjelder utvikling og forvalt- ning av det vitenskapelige, medisinske kunnskapsgrunnlaget for den faglige virksomheten, må legene sies å stå på høyeste nivå i dette

Mens 14 % av voksne pasienter i norsk allmennpraksis sier at de har vært utsa for trusler eller vold fra noen de kjenner godt, er det 5 % som sier at en slik tidligere erfaring fortsa