La oss si noe om gruppestørrelse.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
For jenter med nevrobiologisk
sårbarhet er store barnegrupper
(25-40) sterkt assosiert med
mer språkvansker ved 5 år.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Språkvansker hos jenter med
nevrobiologisk
sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1- 14 barn).
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Gutter med vanskelig
temperament får mindre
internaliserende atferd hvis de går i store grupper
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Så til ufaglærte.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Gutter i barnehager med høy andel
ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Gutter i barnehager med høy andel
ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Så til lokaler.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Det er en tydelig og generell
sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og
eksternaliserende
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Sammenhengen er sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko.
Og eksternaliserende vansker hos gutter
med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er
utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Så om de nære relasjoner.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og
atferd hos alle
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Sterkest er sammenhengen med atferdsvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Konfliktfylt relasjon er sterkt
assosiert med eksternaliserende atferd og konfliktfylt relasjon
øker eksternalisering over tid.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Ved 5 års alder har 70% av
gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Så til dem som jobber i
barnehagen - personalet.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Lite samarbeid i personalet forbundet med økt
eksternaliserende atferd hos
jenter med nevrobiologisk risiko
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Jenter med vanskelig temperament har mer
språkvansker om det er lav entusiasme i personalet
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Lav entusiasme i personalet er også forbundet med
eksternaliserende adferd hos jenter generelt
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Og så litt om lek.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Sjeldent tilbud
(annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt
kreativ eller fysisk lek er generelt forbundet med mer språkvansker.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Sterkest er sammenhengen for sårbare gutter. Men
sjeldent tilbud er forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet også hos gutter generelt
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Men gutter med
nevrobiologisk risiko som går i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek, får mindre
språkvansker over tid.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Tror dere at økt tilgjengelighet reduserer forskjellene i hvem som sender barna i barnehage ved 1 ½ års alder?
Det er en robust ulikhet i bruk av barnehage på tvers av fødselskohorter; familier med høyere utdannelse og høyere inntekt bruker dem mest.
Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015
Men forskjellen i barnehagebruk mellom
familiene med lavest- og høyest utdannelse reduseres når tilgjengeligheten øker.
Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015
Hvilken rolle spiller egentlig kvalitet?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Høy kvalitet på
barnehagen til barn med
dårlig
læringsmiljø hjemme
fremmer
selvregulering (SDQ).
Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Men høy kvalitet på
læringsmiljøet hjemme hos barn som ikke er i
barnehage
fremmer også selvregulering (SDQ)?
Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Ja, kvalitet hjemme og i barnehagen virker både hver for seg og sammen.
Begge kan kompensere for hverandre.
Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
…og begge har
langtidseffekter, i hvert fall opp til 11 års alder.
Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Men det skal vel godt gjøres at dagens
utearbeidende foreldre skal klare å lage et like godt
læringsmiljø som i gode norske
barnehager.
Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011
Tror dere at den store økningen i bruk av
barnehage i
Norge har gått
utover kvaliteten i tilbudet, slik at
det å gå i
barnehage etter hvert kan få en negativ effekt på barns utvikling?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Nei, Torbjørn, det er det ingen grunn til å tro, om vi skal stole på
Folkehelseinstituttets undersøkelser. Og det må vi jo….
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Men lønner
kvalitetsbarnehager seg – er det
kostnads-effektivt?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Svært lønnsomt, Torbjørn. Jo
dyrere – dvs.
høyere kvalitet – desto mer
lønnsomt! De mest
kostnadsintensive barnehagene av topp kvalitet gir fra 3 års alder et netto overskudd på 300 000 $ (nesten 3 mill Nkr) per barn – i hvertfall i USA.
Pianta et al., Psychological Science, 2009
Overført til
Norge blir det med litt rask hoderegning 300 000 barn i barnehagen x 3 mill kr per barn = 900 millioner
kroner for landet
Pianta et al., Psychological Science, 2009
Men dere kan da ikke automatisk overføre
lønnsomhetstall fra USA til Norge?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Nei. Men det er en god indikasjon på at
høykvalitetsbarnehager for alle er svært lønnsomt.
Kan ikke du, Torbjørn skaffe oss norske tall?
Ja, jeg skal snakke med Siv.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Pianta et al., Psychological Science, 2009
Du skjønner det nå, Torbjørn, at du og
helseministeren virkelig burde gå sammen og satse på å utdanne
verdens beste
barnehagelærere.
Pianta et al., Psychological Science, 2009
Fire i matte?
Så, så!
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Si meg heller:
Er det noen
forskjell i barns psykiske helse mellom private og kommunale barnehager?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Nei, Torbjørn, generelt sett er det bare svært små forskjeller mellom svarene som er gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager.
Folkehelseinstituttet, 2014/2015
Men hvordan er det med de universelle effektstørrelsene der dere sammenligner
barn gått i barnehage med andre?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Små
.Knapp, McDaid & Parsonage, 2011
Nå må vi si hva vi vet om
psykiske helse i skolen, Petra.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Skolen
Oppmerksomhets- og
adferdsproblemer svekker utdanning
• N = 8113, 13-19 år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre
Evensen et al., 2016
• Reduserer utdanningslengde
• Øker frafall i videregående
• Reduserer senere utdanningsnivå
• Skyldes ikke felles familiebakgrunn
• Skyldes individuelle egenskaper
• Ikke slik for internaliserende plager
Svensk studie
• Lite kunnskap om skoleerfaringers virkning på psykisk helse hos barn.
• Omfattende befolkningsdata på skoleerfaringer og psykisk helse
• 592 skolebarn i 3. og 6. klasse i Sverige (9 og 12 åringer).
• Skolederfaringer: KIDSCREEN
• Psykisk helse i 3. klasse: Child Behavior Checklist
• Psykisk helse i 6. klasse: Strengths and Difficulties Questionnaire .
Resultat
• Barn med problematiske skoleopplevelser i 3. klasse dobler sjansen for internaliserende, eksternaliserende, attention–
hyperactivity og sosiale problemer
• 1.5–2.5 høyere sjanse for at varer også tre år senere
• Problematiske skoleopplevelser i 3. klasse henger sammen med lavere nivå av prososial adferd tre år senere.
• Gjelder både gutter og jenter, men særlig jenter
• “This study indicated that school experiences in young
schoolchildren may be important determinants of concurrent and later mental health problems.”
Oppmerksomhets- og
adferdsproblemer svekker utdanning
• N = 8113, 13-19 år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre
Evensen et al., 2016
• Reduserer utdanningslengde
• Øker frafall i videregående
• Reduserer senere utdanningsnivå
• Skyldes ikke felles familiebakgrunn
• Skyldes individuelle egenskaper
• Ikke slik for internaliserende plager
Foreløpige resultater fra Skolestudien i Den norske mor og barn undersøkelsen.
• 24 000 8-åringer fra tre årskull
• Født 2007, 2008 og 2009
• De fleste deltakerbarna i 2. eller 3. trinn av grunnskoleopplæringen.
• Foreløpige resultater fra ca 2000 lærere og mødre om skolen og barnet
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Variasjon i de fleste læringsmiljøfaktorer knyttet til lærer, klasse og elev
• Læringsmiljøet i klassen ble beskrevet av lærerne som godt for de fleste elevene, men ikke for alle.
• 25 prosent av elevene opplevde en eller flere former for mobbing
• 28 prosent av elevene hadde utøvet en eller flere former for mobbing nå og da i løpet av det sist året
• De fleste av lærerne rapporterte gode relasjoner til
elevene sine og god støtte fra lærerteamet og ledelsen.
• Kun 45 prosent mente imidlertid det var lett å få hjelp fra PP-tjenesten dersom det oppsto problemer i klassen.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
En av fem elever har dårlige
skoleferdigheter/utviklingsvansker
• 17 prosent av elevene vurdert av læreren til å ha dårlige skoleferdigheter i lesing, skriving,
regning og/eller digitale ferdigheter.
• 23 prosent av elevene en eller flere utviklingsvansker
• Vanligste utviklingsvansker:
- konsentrasjonsvansker - lesevansker
- emosjonelle vansker.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Kjønnsforskjeller
• Flere gutter enn jenter hadde utviklingsvansker.
• Guttene vurdert å ha høyere kompetanse enn jentene i matematikk
• Jentene vurdert ha bedre kompetanse i lesing og skriving
• Jentene vurdert å ha høyere motivasjon og arbeidsinnsats på skolen enn guttene.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Støtte eller tilrettelegging
• 30 prosent av elevene der læreren vurderte at skoleferdighetene som svært lave i lesing eller skriving mottok ikke spesialundervisning/støtte.
• Halvparten av elevene med lav kompetanse i lesing eller skriving fikk ingen ekstra støtte.
• 30 prosent av elevene med svært lav
kompetanse i matematikk og 60 prosent av dem med lav kompetanse fikk ingen støtte.
• Av elevene med utviklingsvansker fikk en stor andel ikke støtte eller tilrettelegging.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Utviklingsvansker og skoleferdigheter
• Stort overlapp mellom utviklingsvansker og dårlige skoleferdigheter.
• Langt flere elever med utviklingsvansker hadde dårlige skoleferdigheter enn elever uten
utviklingsvansker
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Trivsel, mobbing, venner
arbeidsinnsats og motivasjon
• Skoleferdigheter og mye utviklingsvansker er knyttet til trivsel, bli mobbet, antall venner og elevens
arbeidsinnsats og motivasjon.
• Blant elever med lav motivasjon/arbeidsinnsats har opp til 70 prosent også dårlige skoleferdigheter
• …og over 70 prosent utviklingsvansker.
• Blant elever uten lav motivasjon/lav arbeidsinnsats har 15 prosent dårlige skoleferdigheter og 21 prosent
utviklingsvansker.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Nærhet og konflikt i lærer-elev-relasjonen
• Lærers konfliktfylte relasjon til eleven henger sammen med dårlige skoleferdigheter.
• Nærhet i relasjonen har motsatt effekt, men effekten er mindre enn for konflikt.
• Læreres jobbtilfredshet er forbundet med gode skoleferdigheter.
• Lærere som opplever frihet og innflytelse i arbeidet har større andel elevene med gode ferdigheter.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Lærers videreutdanning
• Lærers videreutdanning har liten/ingen betydning for elevens skoleferdigheter eller utviklingsvansker.
• Men tendens til sammenheng mellom lite lærererfaring (mindre enn 2,5 år) og utviklingsvansker.
• Lærer med god tilgang til hjelp når det er problemer i klassen (spesielt fra PPT), har noe lavere andel elever med dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Læringsmiljøet i klassen
• Skoleferdigheter og utvikling henger sammen med læringsmiljøet i klassen.
• Klasser med aldersblanding har noe lavere andel med gode skoleferdigheter/utviklingsvansker, sammenlignet med basegrupper, faste grupper eller stortrinn.
• Dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker henger noe sammen med dårlig fysisk klassemiljø, dårlige
elevrelasjoner og mobbing i klassen.
• Ulike undervisningsformer som stasjonsundervisning eller tavleundervisning ser ikke ut til å bety noe for skoleferdigheter eller utvikling hos eleven.
Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016
Men har vi
noen tiltak som virker, Petra.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Ja, det finnes allerede 52
oppsummeringer av forskning på psykiske helse- tiltak i skolen, Pedro.
Weare and Nind, 2011
EU har oppsummert oppsummeringene.
Resultatene viser at psykisk helsetiltak i skolen gir positive effekter på positiv
psykisk helse, trivsel, og sosial og emosjonell læring (SEL), og på
angst, depresjon og adferdsproblemer.
Evidensen er sterk
både for universelle og for høyrisikogruppe-
rettete tiltak, Pedro.
Weare and Nind, 2011
Positiv psykisk helse: sosial og emosjonell læring (SEL), Weare & Nind, 2011
• Samlet effekt: Liten-middels positiv
– ES: 0.15–0.37
– Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011
• Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv
– ES 0.5–1.49
– Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007
• Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv
– ES: 0. 34–0.69 på tvers av fem reviews
– Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O’Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., 2010.
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Depresjon og angst
• 19 reviews av internaliserende plager og lidelser
– Depresjon, angst, søvnproblemer
• Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet
• 9 reviews kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt
– ES: 0.10–0.50
• Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., 2010
• Sterkest virkning på barn med høy risiko
• Middels virkning på barn med mildere problemer
• Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., 2008, Sklad et al., 2010
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Adferdsproblemer: vold, mobbing, konflikt, aggressiv adferd
• Universelle tiltak: liten og positiv effekt
– ES: 0.1
• Markert sterkere effekt på barn med høy risiko
– ES: 0.21–0.35
– Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002;
Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b;
Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009;
Farrington and Ttofi, 2009.
• Kognitiv–adferdsorienterte tiltak størst effekt
– ES: 0.5
– Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Skole - Oppsummert
• Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse
• Positiv psykisk helse: Klar, gjentatt evidens for positiv effekt
• Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt
• Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt
• Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt
• Universelle tiltak: Positiv psykisk helse, trivsel, psykiske
plager, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt
• Selektive og indiserte tiltak: Sterkere effekt
• Svært få eksempler på negative virkninger
Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt
Hva er suksessfaktorene da,
Petra? Hvordan skal vi få det til?
Weare and Nind, 2011
Implementering, implementering, implementering.
Weare and Nind, 2011
• Knytt det til den
akademiske læringen.
• God balanse mellom universelle og
høyrisikogrupperettete tiltak.
• Start tidlig.
• Fortsett oppover i alderstrinnene.
• Gjør god nytte av lederne.
• Ferdigheter i sentrum.
• Solid iverksatt i hele skolen («Whole school approach»)!
Det sier i hvert fall Weare &
Nind, 2011.
Weare and Nind, 2011
Whole-school-apporach
• Undervisningsprogrammet
• Skolemiljøet
• Foreldre og lokalsamfunn
• Rådgivningstjeneste i skolen
• Rådgivningstjeneste utenfor skolen
• Ferdigheter hos lærere og elever
Og hvordan er effekt-
størrelsene fra de
universelle tiltakene i skolen?
Weare and Nind, 2011
Små.
Weare and Nind, 2011
La oss gå til fysisk aktivitet (FA). Hva har vi der?
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Fysisk aktivitet
Mammen and Faulkner, 2013
Massevis, Pedro!
Det finnes nå 30 langtidsstudier.
25 av dem viser positive effekter på depresjon.
Ethvert nivå av fysisk aktivitet bidrar til å
forebygge
depresjon - også lave nivåer.
Mammen and Faulkner, 2013
Mammen og Faulkner konkluderte allerede i 2013 at fra et
folkehelseperspektiv kan økt fysisk aktivitet være en verdifull
strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon.
Mammen and Faulkner, 2013
Ja, og vet du:
To timer fysisk aktivitet i uken
reduserer sjansen for depresjon
med 63%. Det er bedre enn
antidepressiva, like bra som
psykoterapi mot milde – moderate depresjoner
• 30 prospektive longitudinelle studier
• Hovedsakelig epidemiologiske
• De fleste av høy kvalitet
• Få randomiserte kontrollerte forsøk
• Depresjon
– Cut-off scåre på selv-rapportmål – Direkte mål, inkl. leges diagnose
Fysisk aktivitet (FA)
Mammen & Faulkner, 2013
Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, 2013
• 25/30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon
• Lovende evidens:
– Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon – Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke)
– 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet
• Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon
• Klart dose-respons forhold ikke enda vist
Fysisk aktivitet: Konklusjon Mammen & Faulkner, 2013
«Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull
strategi til å fremme psykisk helse ved
at det reduserer risiko for depresjon»
Hvordan er effektstørrelsene for universelle tiltak her, da?
Mammen and Faulkner, 2013
Små.
Mammen and Faulkner, 2013
Kosthold
Middelhavskosthold beskytter mot depresjon
«Gatemat» disponerer for depresjon (Kun epidemiologisk evidens)
Men har dere ikke
noen konkrete grep?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Raymond Johansen (Ap) Byrådsleder Oslo
Ja, har dere ikke
noen konkrete grep?
Vi har niogtyve!
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Konkrete grep
Generelle tiltak
• Hold mor og far i arbeid
- Full sysselsetting
- Gradert sykemelding - Arbeid med bistand
Tiltak 1: Generelle tiltak
Tiltak 2: Generelle tiltak
• Styr mot lav sosial ulikhet
Tiltak 3: Generelle tiltak
• Fjern barnefattigdommen
Tiltak 4: Generelle tiltak
• Kjør stram alkoholpolitikk
Alkoholomsetning i Norge
Kraftig økt alkoholomsetning
Tobakk blir dyrere og dyrere, mens alkohol følger konsumprisindeksen (1998=100)
Kraftig økt pris på tobakk, fett og brus.
Alkohol følger KPI
Kilde: SSB
Tiltak 5: Generelle tiltak
• Egen folkehelseminister
Sveriges folkhälsominister Gabriel Wichstrøm
Alle helseministere blir til slutt sykehusministere – bare de sitter lenge nok
Tjenestene
127
Slutt å sektorisere huene til ungene våre!
Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD)
Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole)(KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLD)
Tanker?
Det er PPT
det!
Mobba?
Er ikke det KD?
Jeg er
adferdsforstyrra.
Det er BUF-dir!
Jeg er i barnevern
og BLD!
Jeg går i barnehagen,
det er Udir!
127
Tiltak 6: Tjenester
• Slå sammen skolehelsetjenesten
og PP-tjenesten
129
Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten!
Tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag
• Barn og unge rapporterer selv at
skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig når de trenger den og at de ønsker
åpen skolehelsetjeneste hver dag
– Meld. St. 26, 2014-2015
131
Li skole, Bergen,
Helsesøster: Torsd. 08.00-15.00 Skolelege: 1 torsd/mnd.
Dette ordner vi Bent?
Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)
Tiltak 8: Tjenester
• Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen
134
Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen!
135
• Radikalt ny situasjon i Norge:
• Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (97% av 3-5-åringene)
• Fra tidlig alder (80% av 1-2 år)
• ”Alle er der!”
• Sammenhengende i flere år
• Naturlig samspill med andre barn
• Observert av fagpersonell
• Som møter foreldre 2 x daglig
• Unik arena for forebygging
135
Barnehagerevolusjon!
Barnehagerevolusjon!
Barnehagerevolusjon
Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)
We fix!
We fix!
Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H)
Tiltak 9: Tjenester
• Lovfest familiens hus
138
Skole og barnehage
Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner!
Familiens hus, Brummundal, Ringsaker kommune
Tiltak 10: Tjenester
• Faglig forsvarlighet: Ett års tilleggs- utdanning i forebyggende psykisk
helsearbeid for folkehelsekoordinatorer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger m.m.
• Hjemmebesøk fra helsesøster/jordmor etter fødsel for alle
Tiltak 11: Tjenester
Tiltak 12: Tjenester
• Rutinemessig kartlegging av depresjon,
alkohol, tobakk og toksisk stress blant gravide og nybakte mødre, knyttet til tilbud om tiltak
Tiltak 13: Tjenester
• Psykolog ved alle helsestasjoner
Tiltak 14: Tjenestene
• Skolepsykolog ved alle skoler
Familien
Tiltak 15: Familien
• Beskytt og bygg ut familiegodene - inkludert pappa-permisjonen
Tiltak 16: Familien
• Innfør gratis tilbud om familietreningskurs
Tiltak 17: Familien
• Styrk tilbudet om familieveiledning
utenom barnevern og helsetjeneste
Tiltak 18: Familien
• Skilsmisseveiledning
Barnehagen
Tiltak 19: Barnehagen
• Kvalitetsløft i barnehagen:
Voksen-barn ratio, utdanningsnivå,
pedagogisk program, veilederordning
156
Min barnehage. Strukturell kvalitet
• Gruppestørrelser
• Voksen-barn ratio
• Personellkvalifikasjoner
• Pedagogisk, program
• Dagslengde
• Ledelse
• Utviklingsmuligheter for ansatte
• Tjenester til barn og familie
• Lønn
• Menn
• Minioritetsanatte
• Systematisk observasjon
• Personal-feedback
– F. eks. Marte Meo
157
Min barnehage. Prosess-kvalitet
• Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander
• Måten pedagoger gjør ting på
• Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre
• Tilgang på aktiviteter
• Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov
• Nære prosesser viktigst
– Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell, 2004
Utdanningsbakgrunn blant ansatte i
barnehagen 2009-2014. Prosentfordeling
Kilde: Basil/Utdanningsdirektoratet
Tiltak 20: Barnehagen
• Gjør barnehagen gratis
Dekningsgrad i barnehage. Minioritetspråklige og øvrige barn. 2014. Prosent
Kilde: SSB
Tiltak 21: Barnehagen
• Psykisk helseopplæring i alle
barnehager
Skolen
Tiltak 22: Skolen
• Psykisk helseundervisning inn i
grunnskolen
Folkehelse og livsmestring
• Utviklingspsykologi – lære hvordan vi
utvikler følelser, tenkning, språk, adferd = allmenndannelse
• Trening i psykososial belastningsmestring på linje med trening i fysisk
belastningsmestring – også kalt «gym»
Hvorfor psykisk helse i skolen?
Etikk - grunnleggende rettigheter Holdninger - avstigmatisering
Kunnskap - allmenndannelse
Prestasjon - fullføring og resultater Kapasitetsutvikling - psykisk fostring Forebygging - vanlige psykiske lidelser Samfunnsøkonomi - kostnadseffektivitet
Tiltak 23: Skolen
• Psykisk helse inn i lærerutdanningen
Folkehelse og
livsmestring blir skoletema
Yess !!!
Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H)
Tiltak 24: Skolen
• Kunnskapsbaserte anti-
mobbeprogram i alle skoler
Tiltak 25: Kosthold
• Middelhavskosthold i barnehage, SFO og skole.
• Vekk med søppelmat og sukkerdrikk!
Tiltak 26: Fysisk aktivitet
• Fysisk aktivitet i barnehage, SFO og skole
Tiltak 27: Barnevern
• Styrk barnevernet
Tiltak 28: Barneombudet
• Styrk barneombudet
Tiltak 29: Strategi for barn og unges psykiske helse
• Få på plass en strategi for barn og unges psykiske helse
Kostnadseffektivitet
Men blir ikke dette veldig dyrt?
Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo
Du har ikke lest Knapp, McDaid & Parsonage (2011), skjønner jeg…
Knapp, McDaid & Parsonage, 2011
Eh…Nei?
Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo
200
Professor Martin Knapp, London School of Economics
Trening av helsesøstre i å forebygge depresjon ved hjemmebesøk
99% sannsynlighet for kostnads-effektivt
før beregning av effekt på barnet
Bent Høie Helseminister
Treing av helsesøstre og jordmødre: Mitt ansvar!
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4
One £ Debt advice services
Gjeldsrådgvning til familier mot psykiske helseplager
4
1
Banken? Det er jo mitt departement!
Siv Jensen
Finansminister
Og mitt, for jeg har NAV!
Anniken Hauglie Arbeidsminister
0 1 2 3 4 5 6 7 8
1
Foreldretrening mot adferdsforstyrrelser hos barn
8
Mitt departement!
Solveig Horne Barneminister
0 2 4 6 8 10 12
1
Trening i oppdagelse av tidlige tegn på psykose
10
Bent Høie
Helseminister
Mitt departement!
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Program som fremmer psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen
10
1
Arbeid? Mitt
departement!
Anniken Hauglie Arbeidsminister
0 2 4 6 8 10 12
Screening + kort-intervensjon mot alkoholmisbruk
12
1
Fastlegene er selvfølgelig
mitt ansvar!
Bent Høie Helseminister
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Skolebaserte antimobbeprogrammer
14
1
Skolen, det er meg!
Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
Tidlig intervensjon ved psykose
18
1
Fortsatt mitt
departement, Erna!
Bent Høie
Helseminister
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Trening av fastleger i selvmordsårvåkenhet
44
1
Velkommen til Helse- og omsorgsdepartementet
Bent Høie Helseminister
0 10 20 30 40 50 60
54
Kostnadseffektivitet for brosikring mot selvmord
1
Det der er mitt departement!
Ketil Solvik-Olsen Samferdselsminister
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Kostnadseffektivitet for skolebaserte SEL-programmer mot adferdsforstyrrelser
84
1
Oi, 8400 prosent
fortjeneste! Det der er mitt
departement!
Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister
0,33 0,8 3,55 5,03 7,89 9,69 10,27 11,75 14,35
17,97
43,99
83,73
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Early intervention
for depression in diabetes
Health visitor interventions to reduce postnatal depression
Debt advice services
Early diagnosis
and treatment of
depression at work
Early intervention for conduct disorder
Workplace health promotion programmes
Early detection of
psychosis
Screening for alcohol misuse
Schoolbased interventions to reduce
bullying
Early intervention in psychosis
Suicide training courses provided to
all GPs
Prevention of conduct disorder through social and emotional learning programmes
Total returns on investment:
economic payoffs per unit expenditure
Mental health promotion and mental illness prevention: The economic case (Knapp, McDaid & Parsonage, 2011)
Nå forstår dere vel at det er mye dyrere ikke å gjøre noe enn å gjøre noe. Iverksetting av disse tiltakene er rett og slett god forretning.
Knapp, McDaid & Parsonage, 2011
Marianne Borgen (SV) Ordfører, Oslo.
Kan vi sette i gang med en gang?
Kommunen bestemmer!
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men dere har jo hele tiden
sagt at effektstørrelsene fra de universelle tiltakene er små. Hvordan kan det bli så lønnsomt?
Lene Conradi, Ordfører, Asker Ja, hvordan kan det bli
så lønnsomt når effekt- størrelsene dere
fortalte om er så små?
La meg vise dere en tryllekunst. Så vil du snart se at en liten effektstørrelse for alle kan gjøre underverker for kommunen
Hans Thue (Ap), ordfører i Nannestad kommune
Underverker for kommunen?
Ja, takk.
Hvordan gjøre en liten effektstrørrelse stor:
Et stykke magi
Statistisk modellering av Espen Røysamb i samarbeid med Arne Holte,
Folkehelseinstituttet/Universitetet i Oslo
0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45
-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
8%
Normal fordeling av sårbarhet
Forekomst av psykisk lidelse blant barn og unge/depresjon blant voksne
0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45
-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre
0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45
-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
Forskyvning av gjennomsnittet til venstre
0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45
-3,5 -3,0 -2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
8%
4.5%
En liten befolkningseffekt kan bli svært kraftig
Forekomst før tiltak
Forekomst etter tiltak
Effektstørrelse: Cohen’s d: 0.2 = liten, 0.5 = moderat, 0.8 = stor
239
Utrolig!!!
Siv Jensen
Finansminister
Oi!
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)
Ikke verst, hva?
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Statistiske forutsetninger
• Normalfordeling av sårbarhet
• Standardisert fordeling
• Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4
• Z-skåre transformering
• Forskyvning av fordelingen med 0,3
standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære
Men hvordan
gjør vi det?
Først må du vite hvordan det
kjennes når den psykiske helsen svikter.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Det kjennes omtrent sånn:
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
247
Når den psykiske helsen svikter
1. Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd.
2. Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg.
3. Jeg får ikke til noen ting. Jeg duger ikke til noe.
4. Jeg er hører ikke hjemme noe sted.
5. Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd.
6. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller ikke gjør, spiller ingen rolle.
7. Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det
trengs. Jeg er egentlig helt alene.
Så må du vite hvordan det
kjennes når den psykiske helsen virker.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Det kjennes omtrent sånn:
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
250
Når den psykiske helsen virker
1. Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok 2. Heldigvis er det noen som trenger meg
3. Det er i hvert fall noe jeg duger til 4. Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme
5. Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd 6. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør 7. Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med.
Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs.
Jeg er ikke helt alene.
Så må du sette
noen psykologiske begreper på det…
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
Da får du de syv psykiske helserettighetene som
professor Holte har formulert
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
De lyder slik:
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger
De syv psykisk-helserettighetene
Alle har en rett til en følelse av:
• Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt
• Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en
• Mestring: følelse av at man duger til noe
• Tilhørighet: følelse av å høre til noen, høre hjemme et sted
• Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd
• Deltakelse og involvering: følelse av at det spiller noen rolle hva man gjør eller ikke gjør
• Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en
når det trengs. 254
255
Positiv psykisk helse
Tilstand av trivsel og velvære der
hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg
WHO
Det er dette vi må måle familier,
barnehager, skoler, arbeidsplasser og kultur og idrett på.
Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger