• No results found

Helse og rettferdighet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Helse og rettferdighet"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

26 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 1, 2006; 126

JUBILEUMSNUMMER

Helse og rettferdighet

Hvem er legen i Norge i 2006? I folks og kanskje også vår egen bevissthet er rollen i stor grad knyttet til diagnostisering og behandling av syke mennesker, altså en forvaltning av «sykevesenet». De fleste leger jeg kjenner har høye idealer. De strekker seg langt for sine pasienter. Men i mitt legeideal ligger også mange andre aspekter. Vi liker å trekke frem «de store»

samfunnsmedisinerne – de som så struktu- rer og uheldige forhold som var skadelig for folkehelsen, de som oppdaget kolera- epidemier og påpekte fattigdommens inn- virkning på helsetilstanden. Fra mitt ståsted – litt på siden – som lege i sosial-

medisin i en kommunal tjeneste undrer jeg av og til hvor vi leger går og hvor vi vil hen. Ser vi fortsatt på oss selv som forval- tere av et rettferdig helsevesen? Er vi med på å prioritere dem som trenger det mest?

Påpeker vi strukturell urettferdighet?

Deltar vi i debatten om fattigdom og helse?

Eller tenker vi at dette er en oppgave «for de spesielt interesserte»? Helse handler om politikk. Helse skapes stort sett utenfor helsevesenet. Våre innspill kan lett oppfat- tes som politiske. Men kan vi la være å si ifra av den grunn? Legene er til for pasien- ten, enten pasienten er en enkeltperson eller samfunnet. Det er faktisk ikke mot- satt. Pasientene er ikke vår rettighet – vår

«omsettelige kvote». Jeg har ikke en enkelt

person som forbilde i mitt arbeid som lege.

Men Nelson Mandela er kanskje den som kommer nærmest. Og han er ikke lege – men politiker. Hvordan kan han da inspi- rere meg som lege? Jo, han sier at helse også handler om menneskerettigheter.

«AIDS is no longer a disease – it’s a human rights issue.» Leger har ansvar – ikke bare for «meg og mine pasienter».

Vi må også av og til heve blikket fra kon- sultasjonene og se ut i verden.

Inger Hilde Trandem Sosialmedisinsk senter Tromsø kommune

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Behandling av skafoidpseudartrose En skafoidfraktur som ikke viser tegn til til- heling etter 3 – 4 måneder med gips, vil ikke gro med ytterligere konservativ behandling og

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Alle landets sykehus, bortsett fra tre fyl- kessykehus opererer pasienter med mistenkt eggstokkreft FIGO-stadium I.. Blant disse er det 16 sykehus (sju sentral- og ni fylkessyke-

Metastasene viser varierende signalintensi- tet på MR, oftest høyere signalintensitet på T1- og lavere signalintensitet på T2-bilder, og er derfor vanskelig å skille fra

Somatiske depressive symptomer har kun diagnostisk verdi hvis det også foreligger et høyt nivå av psykologiske depressive symptomer eller hvis de somatiske symptomene er betydelig

Også i disse studiene har det vært konsistente funn ved at fysisk aktivitet bedrer fysisk og funksjonell psykologisk kapasitet observert ved redusert angst og økt selvtillit

De faste brukerne som b de e prosjektet, hadde brukt medisinen i fra fire til 30 år, men ingen hadde få utskrevet supraterapeutiske mengder (misbruksdoser). D ikke karakteriseres

En fase I-studie (36 pasienter) har vist at et peroralt regime med 5-FU og eniluracil kan gi plasmakonsentrasjoner av 5-FU som er sammenliknbare med dem som oppnås ved