(2016–2017)
Innstilling til Stortinget
fra familie- og kulturkomiteen
Prop. 81 L (2016–2017)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
Til Stortinget
Sammendrag
I proposisjonen legger Barne- og likestillingsde- partementet frem forslag til en ny likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene er- stattes av en ny, samlet lov. De fire gjeldende lovene er lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskrimi- nering på grunn av seksuell orientering, kjønnsiden- titet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om sek- suell orientering), lov 21. juni 2013 nr. 59 om like- stilling mellom kjønnene (likestillingsloven), lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimine- ringsloven om etnisitet) og lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighets- loven).
Forslaget om å samle lovene i én felles lov byg- ger på Diskrimineringslovutvalgets forslag i NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern og mindre- tallsforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 441 L (2012–2013).
Departementet ønsker å styrke diskriminerings- vernet gjennom å gjøre lovverket mer tilgjengelig for de som har rettigheter og plikter etter loven. Det kan være vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk.
Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer
brukervennlig og oversiktlig enn fire separate lover.
En felles lov vil derfor gi et mer effektivt vern.
En samlet lov vil også gi et mer enhetlig vern for alle diskrimineringsgrunnlagene. Departementet me- ner som utgangspunkt at alle diskrimineringsgrunn- lag bør ha samme beskyttelse mot diskriminering.
Samtidig er det mulig, innenfor rammene av en felles lov, å ta høyde for at det er enkelte forskjeller mellom diskrimineringsgrunnlagene.
Departementet ønsker i tillegg å styrke diskrimi- neringsvernet ved å foreslå enkelte nye bestemmel- ser som ikke følger av dagens diskrimineringslovgiv- ning. Blant annet foreslår departementet at plikten til universell utforming av IKT skal utvides til også å omfatte utdannings- og opplæringssektoren, noe som vil ha stor betydning både for elever og foreldre med funksjonsnedsettelser. Departementet foreslår også en ny bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på likestillings- og diskrimineringslovens formål. Det foreslås også at forbudet mot aldersdis- kriminering utvides til å gjelde på alle samfunnsom- råder, og en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn.
Departementet foreslår at enkelte av bestemmel- sene i dagens diskrimineringslover tydeliggjøres i den nye loven. Dagens diskrimineringslover er gene- relt utformet, og det er vanskelig å se ut fra loven hvilken beskyttelse man har mot diskriminering og hvilke plikter man har til å ikke diskriminere. Depar- tementets forslag til presiseringer vil gjøre diskrimi- neringsvernet klarere og mer tilgjengelig for de som bruker loven. For eksempel foreslår departementet at det skal presiseres at det er et særlig strengt forbud mot direkte diskriminering i arbeidsforhold og ved graviditet. Departementet foreslår også at loven skal gi et uttrykkelig forbud mot sammensatt diskrimine-
ring. Dette er presiseringer mange har påpekt at det er behov for.
Departementet understreker at et bedre lovverk kun er ett av flere virkemidler for å fremme likestil- ling og bekjempe diskriminering. Også andre tiltak må iverksettes for å oppnå dette målet. Det er avgjø- rende at lovgivningen håndheves på en effektiv måte, at kunnskap om lovverket spres til befolkningen og at det arbeides aktivt for å avdekke diskriminering. Pa- rallelt med denne proposisjonen fremmer derfor re- gjeringen Prop. 80 L (2016–2017) der departementet foreslår lovendringer for å styrke håndhevingen og pådriverarbeidet på likestillingsområdet. Departe- mentets forslag innebærer blant annet at håndhe- vingsoppgavene til Likestillings- og diskrimine- ringsombudet (LDO) flyttes til en ny, forsterket dis- krimineringsnemnd, som i større grad gis mulighet til å ilegge sanksjoner. LDO får en rendyrket informa- sjons- og pådriverrolle, og skal fortsatt føre tilsyn med at Norge oppfyller sine konvensjonsforpliktel- ser.
Nærmere om forslagene i proposisjonen Lovens formål
Departementet foreslår at lovens formål skal være å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Departementet foreslår at det i formålsbestemmelsen skal fremgå at loven særlig tar sikte på å bedre kvin- ners og minoriteters stilling. Med minoriteter menes i denne sammenheng minoriteter innenfor alle lovens diskrimineringsgrunnlag, som for eksempel etniske og religiøse minoriteter, homofile og lesbiske eller personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bi- dra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshem- mende barrierer og hindre at nye skapes. Dette inne- bærer at formålsbestemmelsene i likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven videre- føres. Forslaget om at loven også skal fremme mino- riteters stilling, er en endring.
Lovens saklige virkeområde
Departementet foreslår at loven skal gjelde på alle samfunnsområder, med unntak for familieliv og andre rent personlige forhold. Dette innebærer en vi- dereføring av det saklige virkeområdet i diskrimine- ringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjen- gelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Forslaget medfører at det saklige virke- området for diskrimineringsgrunnlaget kjønn (her- under graviditet mv. og omsorgsoppgaver) blir mer avgrenset enn i dagens likestillingslov. Det følger av likestillingsloven og dens forarbeider at likestillings- lovens forbud mot diskriminering i familieliv og an- dre rent personlige forhold ikke skal håndheves.
Endringene i anvendelsesområdet vil derfor ikke ha praktisk betydning.
Departementet foreslår å ikke videreføre for- skriftshjemmelen i likestillingsloven § 2 andre ledd, som gir adgang til å gi forskrift om at kvinners tjeneste i Forsvaret helt eller delvis skal unntas fra lovens vir- keområde.
Lovens geografiske virkeområde
Departementet foreslår å videreføre reglene om lovenes geografiske virkeområde. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjør i dag et unntak fra virke- området for reglene om universell utforming, indivi- duell tilrettelegging og aktivitetsplikt for Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i internasjonal trafikk. Departe- mentet foreslår å videreføre unntaket slik at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, på instal- lasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i inter- nasjonal trafikk.
Departementet foreslår at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitets- plikt heller ikke skal gjelde på norske luftfartøyer i innenriks trafikk. Dette er en endring av gjeldende rett.
Vernet personkrets
Departementet foreslår at likestillings- og diskri- mineringsloven bare skal gi et diskrimineringsvern til fysiske personer (mennesker). I dag er det bare diskrimineringsloven om etnisitet som gir juridiske personer (for eksempel virksomheter og foreninger) et diskrimineringsvern. Likestillingsloven, diskrimi- nerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimine- ringsloven om seksuell orientering forbyr kun diskri- minering av fysiske personer. Forslaget om at kun fy- siske personer skal ha et diskrimineringsvern etter lo- ven er derfor en videreføring når det gjelder disse lo- vene.
Forbud mot å diskriminere
Departementet foreslår at likestillings- og diskri- mineringsloven skal ta utgangspunkt i de diskrimine- ringsgrunnlagene som har et diskrimineringsvern i dag, det vil si kjønn, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønns- identitet, kjønnsuttrykk. Departementet foreslår at også følgende forhold listes opp i lovteksten som selvstendige diskrimineringsgrunnlag:
– graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon
– omsorgsoppgaver.
Departementet foreslår også at det skal gå tydelig frem av loven at diskriminering på grunn av kombi- nasjoner av diskrimineringsgrunnlagene (sammen- satt diskriminering) er forbudt.
Departementet foreslår videre å endre begrepet
«nedsatt funksjonsevne» til «funksjonsnedsettelse».
Departementet foreslår også at likestillings- og diskrimineringsloven skal gi et vern mot diskrimine- ring på grunn av alder utenfor arbeidsforhold. Alder tas derfor inn som et diskrimineringsgrunnlag i lo- ven.
Departementet foreslår at diskrimineringsgrunn- lag som fortsatt bare skal ha et vern i arbeidsforhold (politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisa- sjon, midlertidig ansettelse og deltidsansettelse), skal beholdes i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 13. Departementet foreslår også at diskrimi- nering på grunn av alder i arbeidsforhold fortsatt skal reguleres av arbeidsmiljøloven.
Departementet foreslår at loven ikke skal ha en samlekategori («andre lignende, vesentlige forhold ved en person»).
Departementet foreslår enkelte endringer i defini- sjonen av direkte og indirekte forskjellsbehandling.
Departementet foreslår at det skal komme tydeligere frem i lovteksten at det må foreligge en negativ virk- ning for at en handling mv. skal anses som direkte for- skjellsbehandling. Departementet foreslår at defini- sjonen av indirekte forskjellsbehandling endres slik at det går tydeligere frem at også handlinger mv. som er egnet til å diskriminere, omfattes av definisjonen.
Lovlig forskjellsbehandling
Departementet foreslår å videreføre diskrimine- ringslovenes bestemmelse om at forskjellsbehand- ling er tillatt hvis den har et saklig formål, er nødven- dig for å nå formålet og er forholdsmessig. I tillegg foreslår departementet å presisere:
– at adgangen til direkte forskjellsbehandling i arbeidslivet er snever.
– at adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av graviditet, fødsel, amming og foreldrepermisjon er snever, og at det er et absolutt forbud mot for- skjellsbehandling på grunn av slike forhold ved ansettelse og oppsigelse.
– at aldersgrenser i lover og forskrifter og fordelak- tige priser basert på alder er tillatt.
Positiv særbehandling
Departementet foreslår å videreføre adgangen til positiv særbehandling, og at denne adgangen skal gjelde for alle lovens diskrimineringsgrunnlag.
Departementet foreslår at loven skal gi en lik ad- gang til positiv særbehandling av kvinner og menn.
Departementet foreslår derfor ikke å videreføre for- skriftshjemmelen som regulerer adgangen til positiv særbehandling av menn.
Forbud mot trakassering og seksuell trakassering Departementet foreslår å videreføre reglene om trakassering og seksuell trakassering, men at det tas inn enkelte presiseringer i lovteksten som i dag bare fremgår av lovenes forarbeider. Departementet fore- slår også at definisjonen av seksuell trakassering en- dres.
I tillegg foreslår departementet at bestemmelsen om at arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitu- sjoner og organisasjoner skal forebygge og forhindre trakassering, tas inn i bestemmelsen om trakassering.
Dette gjøres av informasjonshensyn. I dagens lover er disse bestemmelsene plassert i henholdsvis kapit- telet om supplerende regler i arbeidsforhold og kapit- telet om aktivt likestillingsarbeid.
Forbud mot gjengjeldelse
Departementet foreslår at også personer som bi- står i en klagesak skal være vernet av forbudet mot gjengjeldelse.
Universell utforming
Departementet foreslår i hovedsak at plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjenge- lighetsloven §§ 13 og 14 videreføres i nye §§ 17, 18 og 19. Departementet foreslår at plikten til universell utforming videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse. De- partementet foreslår at plikten til å jobbe aktivt og målrettet for universell utforming videreføres i en egen bestemmelse.
Departementet foreslår at plikten til universell utforming av fysiske forhold fortsatt skal avgrenses mot tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomhetene. Den skjønnsmessige vurderingen av tiltakets effekt opp mot uforholdsmessig byrde vil gradvis erstattes av mer konkrete, sektorbestemte krav. Departementet foreslår å videreføre regelen om at plikten til universell utforming skal anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til uni- versell utforming som er fastsatt i lov eller forskrift.
Departementet foreslår at opplærings- og utdan- ningssektoren skal omfattes av plikten til universell utforming av IKT med tilhørende forskrifter. Depar- tementet vil ikke i denne omgang foreslå en plikt til universell utforming av fysiske forhold eller IKT på arbeidsplasser.
Departementet foreslår å ikke videreføre henvis- ningen til plan- og bygningsloven i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 15.
Individuell tilrettelegging
Departementet foreslår at reglene om individuell tilrettelegging videreføres som særlige regler knyttet til diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse.
Departementet foreslår i tillegg en ny lovbestem- melse om rett til individuell tilrettelegging for gravi- de arbeidssøkere, arbeidstakere, elever og studenter.
Bestemmelsen er en tydeliggjøring av gjeldende rett.
Aktivitetsplikt
Departementet foreslår å videreføre aktivitets- plikten for offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner. I tillegg forslår departementet at alle arbeidsgivere skal ha en generell aktivitetsplikt. De- partementet foreslår også en konkret aktivitetsplikt for alle offentlige arbeidsgivere og for private ar- beidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 an- satte. Departementet foreslår å videreføre ordningen med at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning om aktivitetsplikten.
Departementet foreslår at redegjørelsesplikten ikke videreføres. I stedet skal etterlevelsen av ar- beidsgivers aktivitetsplikt sikres gjennom veiledning og kunnskapsspredning.
Innhold i læremidler og undervisning
Departementet foreslår en bestemmelse om at læremidler og undervisning i barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal bygge på formålet med like- stillings- og diskrimineringsloven. Plikten skal om- fatte både læremidler og muntlig undervisning, og alle lovens diskrimineringsgrunnlag. I dag er det bare likestillingsloven som slår fast at læremidler i skoler og andre utdanningsinstitusjoner skal bygge på like- stilling. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun læremidler, og ikke undervisning.
Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv.
Departementet foreslår at bestemmelsen om kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv. videreføres, men at unntaksadgangen bringes mer i samsvar med praksis. Departementet foreslår at det kan gis dispen- sasjon fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvali- fiserte medlemmer av begge kjønn».
Innhenting av opplysninger ved ansettelse
Departementet foreslår at bestemmelsen om inn- henting av opplysninger ved ansettelse utvides. De- partementet foreslår at forbudet skal omfatte opplys-
ninger om graviditet, adopsjon og planer om å få barn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og funksjonsnedset- telse.
Lik lønn for arbeid av lik verdi
Departementet foreslår at likestillingslovens re- gel om lik lønn for arbeid av lik verdi videreføres for diskrimineringsgrunnlaget kjønn. Forskjellsbehand- ling ved lønnsfastsettelse som skyldes andre diskri- mineringsgrunnlag, skal vurderes etter det generelle diskrimineringsforbudet.
Håndheving, bevisbyrde og reaksjoner
Departementet foreslår at det skal gjelde like regler for bevisbyrde, oppreisning og erstatning for alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Departementet foreslår videre at bestemmelsen om straff for forsett- lig grov diskriminering begått i fellesskap med minst to andre personer foreløpig videreføres som en sær- regel knyttet til grunnlagene etnisitet, religion og livssyn. Departementet vil ta initiativ til en større gjennomgang av det strafferettslige vernet mot dis- kriminering, både i likestillings- og diskriminerings- loven og straffeloven.
Høringen
Høringsnotatet om felles likestillings- og diskri- mineringslov ble sendt på høring 19. oktober 2015 med høringsfrist 22. januar 2016. Forslaget i hø- ringsnotatet bygde i stor grad på Diskrimineringslov- utvalgets forslag. I høringsnotatet foreslo departe- mentet at en ny, felles likestillings- og diskrimine- ringslov skulle forby diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion og livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Det ble holdt åpent i hø- ringsnotatet om loven også skulle forby diskrimine- ring på grunn av alder utenfor arbeidslivet og om lo- ven også skulle forby diskriminering på grunn av
«andre lignende, vesentlige forhold ved en person».
Loven skulle erstatte dagens fire likestillings- og dis- krimineringslover.
I underkant av hundre høringsinstanser har uttalt seg i spørsmålet om lovene bør samles eller ikke. Et klart flertall av høringsinstansene uttaler at de som utgangspunkt er positive til, eller ikke har innvendin- ger mot, at lovene samles.
Høringsinstansene viser i all hovedsak til at lov- verket blir mer brukervennlig, oversiktlig og mindre fragmentert.
En stor andel av høringsinstansene som uttaler at de som utgangspunkt er positive til, eller ikke har
innvendinger mot, at lovene samles, uttaler imidler- tid at de ikke kan støtte departementets forslag om en samling fordi de mener forslaget svekker vernet.
Svekkelsene som høringsinstansene viser til, er i all hovedsak knyttet til departementets forslag om å en- dre formålsbestemmelsen og arbeidsgivers aktivi- tetsplikt, samt at arbeidsgivers redegjørelsesplikt er foreslått opphevet. De fleste av disse høringsinstan- sene påpeker også at de ikke kan støtte en felles lov som ikke gjelder i familielivet og andre rent person- lige forhold. Enkelte mener også at loven må ha en samlekategori, for at de skal kunne gi sin støtte til lo- ven.
Om lag en tredjedel av høringsinstansene uttaler at de ikke ønsker at lovene samles. De fleste som er imot en samling av lovene, begrunner dette med at de særlig er imot en opphevelse av likestillingsloven og at separate lover er det beste verktøyet for likestilling og mot diskriminering. Flere høringsinstanser viser til at kjønn er i en særstilling sammenlignet med de andre diskrimineringsgrunnlagene.
Høringsinstansene har ulike syn på om lovens saklige virkeområde bør avgrenses mot familieliv og andre rent personlige forhold, og om loven kan hånd- heves på dette området.
Høringsinstansene er også delt når det gjelder om juridiske personer bør ha et diskrimineringsvern.
Høringsinstansene er delt i spørsmålet om begre- pet «nedsatt funksjonsevne» bør erstattes av begrepet
«funksjonsnedsettelse».
Noen høringsinstanser mener at aseksualitet, BDSM og fetisjisme skal ha et diskrimineringsvern.
Mange høringsinstanser ønsker at lovens diskrimine- ringsgrunnlag skal suppleres av en samlekategori.
Om lag 90 høringsinstanser har hatt merknader til spørsmålet om aldersdiskrimineringsforbudet bør utvides. Av disse uttaler i underkant av 80 høringsin- stanser, hvorav ca. halvparten er fylkeskommunale og kommunale eldreråd, at de ønsker et aldersdiskri- mineringsforbud også utenfor arbeidslivet. De resterende uttaler at de ikke ønsker et slikt aldersdis- krimineringsforbud innført.
Det er bred støtte i høringen for å inkludere opp- lærings- og utdanningssektoren i plikten til univer- sell utforming av IKT. Flertallet ønsker å utvide vir- keområdet for regelverket til å omfatte alle nettløs- ninger i skoler og utdanningsinstitusjoner, det vil si både nettsider, digitale læringsplattformer og digitale læremidler. Når det gjelder digitale læremidler, er imidlertid en del høringsinstanser kritiske.
Et stort flertall av høringsinstansene støtter ikke forslaget om ikke å videreføre arbeidsgivers redegjø- relsesplikt.
Uttalelsene fra høringsinstansene til de enkelte lovbestemmelser er nærmere omtalt i kapitlene 7–29 i proposisjonen.
Konsultasjoner med Sametinget om loven
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Arbeidet med en felles likestillings- og diskrimineringslov er en slik sak.
Det ble i konsultasjonene ikke oppnådd enighet om hvorvidt loven skal nevne samer eller urfolk som et eksempel på etnisitet. Konsultasjonene ble avslut- tet, og det ble nedtegnet en sluttprotokoll der det fremgår at partene ikke har kommet til enighet på alle punkter. Konsultasjonene med Sametinget er nærme- re omtalt i proposisjonens kapittel 2.6.
Økonomiske og administrative konsekvenser Generelt
Forslagene som innebærer en ren videreføring av gjeldende rettstilstand, vil ikke gi økonomiske eller administrative konsekvenser.
Endringer som vil bidra til å harmonisere diskri- mineringsvernet, kan medføre et noe økt sakstilfang til LDO i form av veiledningssaker og til Diskrimine- ringsnemnda i form av klagesaker. Departementet mener imidlertid at det økte sakstilfanget ikke vil være betydelig, og at det ikke vil gi særlige utslag i form av økonomiske og administrative konsekvenser hverken for næringsdrivende, LDO eller Diskrimine- ringsnemnda.
En aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere vil kunne ha nytteeffekter, ved at en slik plikt blant annet kan bidra til holdningsendringer og dermed mindre dis- kriminering. For arbeidsgiverne vil kostnadene som følge av en aktivitetsplikt avhenge av hvilke tiltak som iverksettes som følge av plikten.
Forslaget om å ikke videreføre arbeidsgivers re- degjørelsesplikt vil lette de økonomiske og adminis- trative byrdene for arbeidsgivere. Det vil også føre til frigjøring av ressurser at håndhevingsapparatet ikke lenger skal kontrollere at redegjørelsesplikten over- holdes. Hvor store innsparinger en oppheving av re- degjørelsesplikten vil gi, er vanskelig å fastslå.
Nærmere om konsekvensene av et aldersdiskrimineringsforbud
Oslo Economics har utredet de samfunnsøkono- miske konsekvensene av et aldersdiskriminerings- forbud utenfor arbeidslivet. Oslo Economics konklu- derte med at de samfunnsøkonomiske kostnadene av et aldersdiskrimineringsforbud ville bli begrensede.
Dette forutsatte imidlertid at enkelte potensielt svært kostnadskrevende områder skulle holdes utenfor lo- ven, særlig innen helse- og trygdelovgivningen.
Oslo Economics vurderte også nytteeffektene av et aldersdiskrimineringsforbud, og konkluderte med at et lovfestet vern mot aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet vil sende et normativt signal om at usak-
lig forskjellsbehandling basert på alder ikke aksepte- res, og at det dermed kan gi holdningsendringer. Oslo Economics mente også at det kan medføre en endring av praksis, og medføre at visse grupper får en nytte- effekt av økt tilgang til tjenester.
Samlet sett konkluderte Oslo Economics med at et utvidet vern mot aldersdiskriminering kan medfø- re en samlet samfunnsøkonomisk gevinst, gjennom redusert usaklig forskjellsbehandling basert på alder.
Oslo Economics sin konklusjon var basert på at al- dersgrenser i lover og forskrifter ble holdt utenfor forbudet, men at håndhevingsapparatet og domstole- ne skulle kunne overprøve aldersgrenser der lovgiver ikke hadde vurdert sakligheten av aldersgrensen. Al- dersdiskrimineringsforbudet Oslo Economics fore- slo var derfor noe annerledes utformet enn aldersdis- krimineringsforbudet departementet foreslår.
Departementet foreslår at aldersgrenser i lover og forskrifter ikke skal anses som ulovlig forskjells- behandling. Å oppheve aldersgrenser i lover og for- skrifter var den mest kostnadskrevende følgen av et generelt forbud mot aldersdiskriminering som Oslo Economics viste til i sin utredning. Om lov- og for- skriftsfastsatte aldersgrenser ikke holdes utenfor lo- ven, kan dette gi en stor økning i offentlige utgifter
Mange aktører i næringslivet opererer med rabat- ter basert på alder. Oslo Economics fant at et forbud mot slik forskjellsbehandling, ville kunne medføre et tap for leverandørene av tjenestene. Oslo Economics fant også at et forbud mot slik forskjellsbehandling ville medføre et samfunnsøkonomisk tap fordi pris- diskriminering sørger for at flere kunder får et tilbud de er villige til å betale for. Fordi prisdiskriminering anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt har depar- tementet foreslått at fordelaktige priser basert på al- der skal tillates.
Departementet legger på bakgrunn av vurderin- gene til Oslo Economics til grunn at et aldersdiskri- mineringsforbud i forsikringssektoren ikke vil med- føre kostnader av betydning for forsikringsselskap- ene sammenlignet med i dag, men at et forbud kan ha nytteeffekter for aldersgrupper som i dag ikke får til- gang til ulike forsikringstjenester.
Et aldersdiskrimineringsforbud vil kunne medfø- re et tap for tilbydere av banktjenester. Oslo Econo- mics har imidlertid ikke prissatt denne effekten. Til- bydere vil imidlertid fortsatt lovlig kunne prisdiffe- rensiere basert på statistisk risiko og bankene kan fortsatt operere med fordelaktige priser basert på al- der. At slik forskjellsbehandling er tillatt, vil bidra til å begrense tilbydernes kostnader av et diskrimine- ringsforbud. Departementet legger derfor til grunn at kostnadene for tilbydere av banktjenester heller ikke vil bli særlig store. På den annen side vil et forbud kunne ha store nytteeffekter for personer som i dag
nektes banktjenester på grunn av sin alder uten saklig grunn.
Bruk av moderne informasjonsteknologi er i stor grad korrelert med alder, og det kan derfor hevdes at for eksempel gebyr for papirfaktura kan være indi- rekte diskriminerende. Om dette skulle bli ulovlig som følge av et aldersdiskrimineringsforbud, ville dette medført økte kostnader for næringslivet. Slik forskjellsbehandling vil i stor grad være lovlig. Et al- dersdiskrimineringsforbud vil ikke påføre næringsli- vet økte økonomiske kostnader når det gjelder dette.
Øvre og nedre aldersgrenser for å komme inn på utesteder vil som utgangspunkt anses som ulovlig forskjellsbehandling etter det foreslåtte aldersdiskri- mineringsforbudet, med mindre aldersgrensen har grunnlag i grensene for alkoholservering. Oslo Eco- nomics legger til grunn at opphevelse av slike alders- grenser kan medføre noen omstillingskostnader i ute- livsbransjen, men at det vil gi økt samfunnsnytte gjennom et mer åpent og inkluderende uteliv. Det samme gjelder aldersgrenser i butikker, hoteller og utesteder basert på gruppemessig økt risiko for pro- blematferd. Oslo Economics antar at opphevelse av slike aldersgrenser som ikke er fundert i forholds- messig risikoøkning, antas å gi en gevinst ved at det tilrettelegges for et mer åpent, fordomsfritt og inklu- derende samfunn.
Oslo Economics legger til grunn at en lovendring vil ha nytteeffekter på boligmarkedet, ved at personer som i dag nektes boligkjøp på grunn av alder i større grad får anledning til å skaffe seg bolig.
Oslo Economics anslår at et aldersdiskrimine- ringsforbud vil føre til en viss økning i henvendelser til LDO og saker for LDN. At aldersgrenser i lover og forskrifter og prisdiskriminering holdes utenfor forbudet, vil imidlertid føre til at omfanget begrenses og at en del saker kan avvises av Diskriminerings- nemnda uten realitetsbehandling.
Merutgifter for LDO og Diskrimineringsnemnda som følge av forslaget dekkes innenfor uendrede budsjettrammer.
Nærmere om konsekvensene av å pålegge opplærings- og utdanningssektoren en plikt til universell utforming av IKT
Difi har utredet de samfunnsøkonomiske konse- kvensene av å pålegge opplærings- og utdannings- sektoren en plikt til universell utforming av IKT. I et- terkant av Difis utredning har Proba utredet prissatte kostnader ved å stille krav til universell utforming av læremidler.
De fleste utdanningsinstitusjoner har felles nettsi- der med kommune eller fylkeskommune. Det er alle- rede plikt til universell utforming av kommunens nett- sider, så for disse institusjonene vil det ikke påløpe kostnader til nye nettsider i tråd med standardene. For
opplærings- og utdanningsinstitusjoner som har egne nettsider eller nettløsninger (1 251 institusjoner), vil det påløpe kostnader til utvikling av sider. Den samle- de kostnaden er beregnet til 99 mill. kroner fordelt over ti år, hvor de største kostnadene vil påløpe de før- ste årene. Kostnadene vil tilfalle skolene. Departe- mentet legger til grunn at utgiftene kan dekkes innen- for gjeldende budsjettrammer.
Digitale læringsplattformer utvikles og selges av få leverandører. Det er stort sett fire leverandører som opererer på det norske markedet. Det vil derfor være begrensede kostnader ved å utvikle universelt utformede løsninger for det norske markedet. Den to- tale merkostnaden anslås til 4 mill. kroner som en en- gangseffekt. Kostnadene vil primært tilfalle leveran- dørene. Det antas at leverandørene i en viss utstrek- ning kan fordele kostnadene på kundene.
Probas analyse av samfunnsøkonomiske konse- kvenser av krav om universell utforming av læremid- ler viser at merkostnadene ved universell utforming av læremidler vil ligge på 40–63 pst. av produksjons- kostnadene for alle digitale læremidler. Samlet utgjør kostnadene mellom 50 og 109 mill. kroner per år.
Forlagsbransjen vil i hovedsak bære kostnadene et- tersom de digitale læremidlene som regel tilbys som gratis tilleggsprodukter til lærebøker.
Departementet foreslår ikke at forlagene kom- penseres direkte for merkostnadene. Det er etablert ulike tilskuddsordninger innenfor utdannings- og forskningssektoren til utvikling av IKT. I en over- gangsperiode kan tilskuddsordninger være aktuelle for å motvirke utilsiktede følger av reguleringen.
Det vil også påløpe kostnader til opplæring og kompetanseheving av ansatte som publiserer på sko- lens nettsider. Totalkostnadene for kursing og tids- bruk er beregnet til 18 mill. kroner fordelt på ti år.
Kostnadene faller i hovedsak på skolene. Departe- mentet legger til grunn at utgiftene kan dekkes innen- for gjeldende budsjettrammer.
I tillegg må alle ansatte læres opp i bruk av uni- verselt utformede læringsplattformer og læremidler.
Kostnadene til dette er ikke prissatt, men anslås til å ha middels til lite negativt omfang.
Krav til universell utforming for opplærings- og utdanningssektoren vil medføre kostnader til tilsyn med en ny sektor. Tilsynsoppgaven er foreslått lagt til Difi, som i dag fører tilsyn med at virksomheters nettsider er i tråd med kravene til universell utfor- ming. Det er beregnet et behov for henholdsvis tre el- ler fire ekstra årsverk i tilsynet avhengig av om plik- ten skal omfatte læremidler. Merkostnadene bereg- nes til 19 mill. kroner eller 12 mill. kroner over en ti- årsperiode. Merutgiftene dekkes innenfor uendrede budsjettrammer.
Samlet sett mener både analysen fra Difi (Oslo Economics) og Proba at det vil være samfunnsøko-
nomisk lønnsomt å innføre krav om universell utfor- ming av IKT-løsninger for opplærings- og utdan- ningssektoren. Dette gjelder både dersom kravet be- grenses til å gjelde bare for nettløsninger og lærings- plattformer, og dersom kravet også omfatter lære- midler. For det offentlige, stat og kommune, vil nytteeffekten overstige kostnadene. Forslaget vil gi netto kostnader for forlagene som produserer lære- midler.
Komiteens merknader
K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , A r i l d G r a n d e , L a s s e J u l i u s s e n , H e g e H a u k e l a n d L i a d a l , S o n j a M a n d t , f r a H ø y r e , l e d e r e n S v e i n H a r b e r g , K å r s t e i n E i d e m L ø v a a s o g M e t t e T ø n d e r, f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , A n d e r s A n u n d s e n o g I b T h o m s e n , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , G e i r J ø r g e n B e k k e v o l d , viser til Prop. 81 L (2016–2017).
K o m i t e e n s medlemmer fra Høyre og Frem- skrittspartiet, viser til at departementet med dette for- slaget vil erstatte de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene med en ny, samlet lov. Depar- tementet mener dette vil styrke diskrimineringsver- net fordi lovverket gjøres mer tilgjengelig for dem som har både rettigheter og plikter etter loven. Selv om lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett, mener departementet at én lov er mer brukervennlig og oversiktlig enn fire separate lover.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at departe- mentet i tillegg foreslår nye bestemmelser og endringer som ikke følger av dagens diskrimine- ringslovgivning. Blant disse er forslaget om å utvide plikten til universell utforming av IKT slik at den også omfatter utdannings- og opplæringssektoren, forslaget om at arbeidsgivers redegjørelsesplikt ved- rørende aktivitetsplikten ikke videreføres, forslaget om å gi lik adgang til positiv særbehandling av kvin- ner og menn, og forslaget om at det kan gis dispensa- sjon fra kravet om kjønnsbalanse «dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvali- fiserte medlemmer av begge kjønn». D i s s e m e d - l e m m e r er tilfreds med at departementet foreslår å utvide listen over selvstendige diskriminerings- grunnlag med graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver, og sammensatt dis- kriminering også forbys eksplisitt i den nye loven.
D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at et tydelig flertall av høringsinstansene som uttalte seg om hvorvidt dagens lover bør samles slik departementet foreslår, uttalte seg positivt til dette. Deres begrun- nelse er i likhet med departementet at lovverket med denne endringen blir mer brukervennlig, oversiktlig
og mindre fragmentert. Men en stor andel av hø- ringsinstansene som er positive til en ny, samlet lov er likevel kritisk til departementets forslag til ny lov, fordi de mener denne svekker diskrimineringsvernet.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at disse hø- ringsinstansenes begrunnelse for svekkelsen av ver- net i hovedsak er knyttet til departementets forslag om å endre formålsbestemmelsen og arbeidsgivers aktivitetsplikt, samt at arbeidsgivers redegjørelses- plikt er foreslått opphevet. De fleste av disse hø- ringsinstansene påpeker også at de ikke kan støtte en felles lov som ikke gjelder i familielivet og andre rent personlige forhold. D i s s e m e d l e m m e r merker seg dernest at flere av høringsinstansene som ikke ønsker at lovene samles oppgir liknende bekymring som flere av instansene som ønsker at loven samles også uttrykker, som går på at kjønn er i en særstilling sammenlignet med de andre diskrimineringsgrunnla- gene og står i fare for å undergraves med den nye lo- ven. D i s s e m e d l e m m e r viser til at departemen- tet endret formålsparagrafen etter høringsrunden og tok inn igjen behovet for særlig å forbedre kvinners stilling.
Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene, merker d i s s e m e d l e m m e r seg at forslaget om universell utforming av IKT innenfor utdannings- og opplæringssektoren er estimert til 99 mill. kroner over de neste ti årene, og at departemen- tet legger til grunn at disse utgiftene skal tilfalle sko- lene innenfor gjeldende budsjettrammer. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at dette ikke må gå på be- kostning av andre viktige budsjettutgifter for den en- kelte skolen, og derav kvaliteten på undervisningstil- budet, og at departementet derfor bør vurdere de øko- nomiske konsekvensene av å legge til grunn at kost- naden for universell utforming skal tilfalle skolene innenfor gjeldende budsjettrammer.
D i s s e m e d l e m m e r mener det fremdeles er et stykke igjen før vi lever i et likestilt samfunn fritt for diskriminering, og er derfor svært tilfreds med forar- beid og resultat av foreliggende lovforslag. D i s s e m e d l e m m e r viser til at deres respektive partier i lang tid har etterlyst en forenkling av lovverket på li- kestillings- og diskrimineringsfeltet for å gjøre rettsvernet tydeligere og rettighetene bedre forstått i befolkningen. D i s s e m e d l e m m e r anser det som vanskelig å orientere seg i fire ulike lovverk, og på- peker at lovforslaget i hovedsak er en videreføring av gjeldende rett. Utvidelsen av listen over selvstendige diskrimineringsgrunnlag med graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver og alder utgjør slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, en klar for- bedring av det allmenne rettsvernet. D i s s e m e d - l e m m e r minner også om at et klart flertall av høringsinstansene uttalte seg positivt til at dagens lo- ver foreslås samlet.
D i s s e m e d l e m m e r presiserer at likestillings- loven har vært banebrytende og viktig, og at hverken innhold eller historien går tapt av at denne nå innlem- mes i en felles lov. D i s s e m e d l e m m e r viser til at ordet «likestilling» beholdes i lovens tittel og at det er foreslått at det fortsatt skal stå i formålsbestem- melsen at loven særlig skal ta sikte på å bedre kvin- ners stilling. D i s s e m e d l e m m e r anser ikke dis- krimineringsvern for en part å være til hinder for an- dre parters likestilling, snarere tvert imot.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at vi har langt igjen før vi lever i et likestilt samfunn fritt for diskriminering. Endringer i likestillings- og dis- krimineringslovverket må derfor bare gjøres dersom de kan føre til økt likestilling og gi et sterkere diskri- mineringsvern for flere, og lovgiver må være sikker på at dette vil oppnås med endringene som gjøres.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at komitéhøringen tydeliggjorde at den foreliggende proposisjonen ikke vil styrke diskrimineringsvernet og likestillingsar- beidet. Tvert imot mener et flertall av høringsinstan- sene at det motsatte vil bli resultatet dersom forslaget blir vedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener at færre lover ikke bør være noe mål i seg selv, og at sammen- slåing av lover kun bør skje dersom det vil gjøre lov- verket bedre, noe som etter d i s s e m e d l e m m e r s mening ikke er tilfellet her.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å be- holde likestillingsloven som egen lov med tilhørende formålsparagraf som i dag, da kjønnslikestilling ikke er oppnådd og det fremdeles både er individuell og strukturell diskriminering av kvinner. Likestillings- loven har en viktig symboleffekt og er et norsk vare- merke, på samme måte som rasediskrimineringslo- ven er det i USA.
D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at sterke juridiske miljøer og interessegrupper, som FRI og Handikapforbundet, advarer om at det å samle lovene i seg selv kan svekke diskrimineringsvernet, da vikti- ge nyanser forsvinner.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er positivt at regjeringen etter høringsrunden har gått bort fra for- slaget om å fjerne formålsparagrafen om å bedre kvinners stilling, men er sterkt kritiske til at regjerin- gen har opprettholdt forslag om å svekke aktivitets- plikten, fjerne redegjørelsesplikten og innsnevre lo- vens virkeområde, slik at forhold i privatlivet ikke er inkludert. Uansett om dette skulle komme på plass i en felles lov, mener d i s s e m e d l e m m e r at signal- effekten ved å ha en egen likestillingslov må vektleg- ges tungt.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at proposisjonen også foreslår endringer som vil være til det positive:
Plikten til universell utforming av IKT skal omfatte
også utdannings- og opplæringssektoren; læremidler og undervisning skal bygge på lovens formål; forbu- det mot aldersdiskriminering utvides til å gjelde på alle samfunnsområder; det skal gis en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn; og diskrimine- ringsvernet av gravide forsterkes. D i s s e m e d - l e m m e r mener disse bestemmelsene vil gi et bedre lovverk, men mener disse kan implementeres i gjel- dende særlover og er ikke enige i premisset om at det er nødvendig å samle lovene for å styrke diskrimine- ringsvernet. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d - l e m m e r avvise forslaget om en felles lov og heller inkludere de positive endringene som foreslås, i ek- sisterende lover, samt styrke og konkretisere redegjø- relsesplikten i likestillingsloven.
På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde særlo- vene på likestillings- og diskrimineringsfeltet.»
«Stortinget ber regjeringen implementere de foreslåtte bestemmelser om universell utforming av IKT, likestilt og ikke-diskriminerende læremidler, forbud mot aldersdiskriminering, positiv særbehand- ling av menn samt forsterket diskrimineringsvern for gravide i gjeldende særlover.»
«Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om det- te.»
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t påpeker at lovforslaget går inn for å videreføre og styrke aktivitetsplikten. D i s - s e m e d l e m m e r støtter regjeringens forslag om derimot å avvikle redegjørelsesplikten. Undersøkel- ser tyder på at redegjørelsesplikten er lite kjent og ikke virker etter sin hensikt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har lovet å redusere unødven- dige og ressurskrevende byråkratiske byrder for næ- ringslivet. Å fjerne redegjørelsesplikten, som har vist seg å ha liten eller ingen reell effekt, bidrar til å opp- fylle dette løftet. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig påpeke at aktivitetsplikten kan ha en viktig funksjon også uten redegjørelsesplikten, og forventer at seriøse bedrifter følger lovpålagte plikter og arbeider aktivt for å fremme likestillingen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at flere høringsinstanser argumenterer godt for at dis- krimineringslovenes (ikke bare likestillingslovens) virkeområde skal inkludere den private sfære, da det
vil ha en viktig signaleffekt selv om det ikke håndhe- ves. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en rekke nor- ske lover ikke håndheves aktivt, men likevel spiller en viktig normativ rolle. Diskriminering i hjemmet er alvorlig for dem som utsettes for det, for eksempel unge homofile som blir kastet ut hjemmefra, eller innvandrerjenter som kontrolleres strengere enn sine brødre. For disse vil det ha betydning at det finnes et lovverk som sier at behandlingen de får, er lovstridig.
På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag:
«Likestillings- og diskrimineringsloven § 2 før- ste ledd skal lyde:
Loven gjelder på alle samfunnsområder.»
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t påpeker at selv om likestil- lingsloven gjelder på alle samfunnsområder, står det helt klart i både loven og forarbeidene at den ikke skal håndheves når det gjelder familielivet og andre rent personlige forhold. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det dermed ikke vil ha noen rettslig betydning for den enkeltes beskyttelse mot diskriminering å unnta disse områdene fra loven, slik forslaget lyder.
D i s s e m e d l e m m e r viser samtidig til at det ikke er fritt frem å diskriminere i privatlivet. For eksempel omfattes familievold og seksualforbrytelser av straf- feloven, og arveloven har regler som sikrer en rettfer- dig fordeling av arv. D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at ingen av de andre nordiske landene har diskrimineringslover som gjelder i familielivet og andre rent personlige forhold.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at flere høringsinstanser har pekt på at verken dagens lover eller den foreliggende proposisjonen tar høyde for andre diskrimineringsgrunnlag enn de som er nevnt eksplisitt, og at dette medfører at en rekke dis- krimineringsgrunnlag, som overvekt, bakgrunn eller utseende, ikke er inkludert i loven. Diskriminerings- utvalgets flertall foreslo å supplere lovteksten med samlekategorien «liknende vesentlige forhold ved en person» for å gi et fleksibelt regelverk. Dette støttes av d i s s e m e d l e m m e r , som på denne bakgrunn fremmer følgende forslag:
«Likestillings- og diskrimineringsloven § 1 før- ste ledd skal lyde:
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permi- sjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, et- nisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse,
seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.»
Forslag fra mindretall
Forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folke- parti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen opprettholde særlove- ne på likestillings- og diskrimineringsfeltet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen implementere de fore- slåtte bestemmelser om universell utforming av IKT, likestilt og ikke-diskriminerende læremidler, forbud mot aldersdiskriminering, positiv særbehandling av menn samt forsterket diskrimineringsvern for gravide i gjeldende særlover.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om det- te.
Forslag 4
Likestillings- og diskrimineringslovens § 2 før- ste ledd skal lyde:
Loven gjelder på alle samfunnsområder.
Forslag 5
Likestillings- og diskrimineringslovens § 1 før- ste ledd skal lyde:
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permi- sjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, et- nisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksu- ell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- lemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet.
K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre føl- gende
v e d t a k t i l l o v
om likestilling og forbud mot diskriminering (like- stillings- og diskrimineringsloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Formål
Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permi- sjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, et- nisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksu- ell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og al- der.
Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjenge- lighet og tilrettelegging.
Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og mi- noriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.
§ 2 Saklig virkeområde
Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre rent personlige for- hold.
Loven gjelder ikke ved diskriminering på grunn av alder i forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13 og skipsarbeidsloven kapittel 10.
Departementet kan gi forskrift om lovens anven- delse for utsendte arbeidstakere etter arbeidsmiljølo- ven § 1-7 første ledd.
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder i hele riket, herunder på Svalbard og Jan Mayen. Loven gjelder også på faste og flytt- bare installasjoner i virksomhet på norsk kontinental- sokkel, og på norske skip og norske luftfartøyer, uan- sett hvor de befinner seg.
Kapittel 3 om universell utforming og individuell tilrettelegging, og §§ 24, 25 og 26 om aktivt likestil- lingsarbeid for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse, gjelder likevel ikke på Svalbard og Jan Mayen, in- stallasjoner i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, norske skip i utenriksfart og på norske luftfartøyer.
Kongen kan gi forskrift om anvendelsen av de nevnte bestemmelsene på disse områdene.
§ 4 Ufravikelighet
Bestemmelsene i denne loven, og forskrifter gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes ved avtale.
§ 5 FNs rasediskrimineringskonvensjon
De forente nasjoners internasjonale konvensjon 21. desember 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering gjelder som norsk lov.
Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere
§ 6 Forbud mot å diskriminere
Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppga- ver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige for- hold som nevnt i første ledd.
Forbudet gjelder også hvis en person blir diskri- minert på grunn av sin tilknytning til en annen per- son, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.
Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lov- lig etter §§ 9, 10 eller 11.
§ 7 Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt el- ler ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
§ 8 Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes en- hver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille perso- ner dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
§ 9 Lovlig forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når den
a) har et saklig formål
b) er nødvendig for å oppnå formålet og
c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.
I arbeidsforhold og ved valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidsta- kere er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsett- else, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønns- uttrykk bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjø- rende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, og vilkårene i første ledd er oppfylt.
Aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og fordelaktige priser på grunn av alder, er ikke i strid med forbudet i § 6.
§ 10 Lovlig forskjellsbehandling på grunn av gravi- ditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon
Forskjellsbehandling på grunn av
a) graviditet, fødsel og amming, herunder fravær etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1, 12-2, 12-3 før- ste ledd første punktum, 12-4 og 12-8, og b) permisjon forbeholdt hver av foreldrene, jf. fol-
ketrygdloven § 14-12 første ledd
er bare tillatt der forskjellsbehandlingen er nødven- dig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet i for- bindelse med graviditet, fødsel eller amming, eller der det foreligger andre åpenbare grunner. Forskjells- behandlingen må ikke være uforholdsmessig inngri- pende overfor den som forskjellsbehandles.
Ved forskjellsbehandling på grunn av permisjon ved fødsel eller adopsjon i perioder som ikke omfat- tes av første ledd, gjelder § 9 første ledd.
Ved ansettelse og oppsigelse er forskjellsbehand- ling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permi- sjon ved fødsel eller adopsjon aldri tillatt. Dette gjel- der også ved forlengelse av midlertidig stilling.
§ 11 Adgang til positiv særbehandling
Positiv særbehandling på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd er tillatt hvis
a) særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål,
b) det er et rimelig forhold mellom formålet man ønsker å oppnå og hvor inngripende særbehand- lingen er for den eller de som stilles dårligere og c) særbehandlingen opphører når formålet med den
er oppnådd.
§ 12 Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging
Brudd på §§ 17 og 18 om universell utforming og
§§ 20, 21, 22 og 23 om individuell tilrettelegging regnes som diskriminering.
Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er uttømmende regulert i §§ 17 til 23 for de rettssubjektene og på de områdene disse be- stemmelsene gjelder.
§ 13 Forbud mot å trakassere
Trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd og seksuell trakassering, er forbudt.
Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdi- gende eller ydmykende.
Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som for- mål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Forbudet omfatter trakassering på grunn av ek- sisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i § 6 første ledd.
Forbudet gjelder også hvis en person blir trakas- sert på grunn av sin tilknytning til en annen person,
og trakasseringen skjer på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og ut- danningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsom- råde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.
§ 14 Forbud mot å gjengjelde
Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt.
Forbudet etter første ledd gjelder tilsvarende overfor vitner i en klagesak, og overfor personer som bistår i en klagesak.
Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har unnlatt å gjøre det de har blitt instruert til i strid med
§ 15.
§ 15 Forbud mot å instruere noen om å diskriminere, trakassere eller gjengjelde
Det er forbudt å instruere noen om å diskriminere i strid med § 6, trakassere i strid med § 13, og gjen- gjelde i strid med § 14.
§ 16 Forbud mot å medvirke til å diskriminere, tra- kassere, gjengjelde eller instruere
Det er forbudt å medvirke til å diskriminere i strid med § 6, trakassere i strid med § 13, gjengjelde i strid med § 14, og instruere i strid med § 15.
Kapittel 3 Universell utforming og individuell til- rettelegging
§ 17 Universell utforming
Offentlige og private virksomheter rettet mot all- mennheten har plikt til universell utforming av virk- somhetens alminnelige funksjoner.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forhol- dene, inkludert informasjons- og kommunikasjons- teknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Plikten gjelder ikke utforming eller tilretteleg- ging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig leg- ges vekt på
a) effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art
c) kostnadene ved tilretteleggingen d) virksomhetens ressurser
e) sikkerhetshensyn f) vernehensyn.
Plikten etter første ledd anses som oppfylt der- som virksomheten oppfyller krav til universell utfor- ming i lov eller forskrift.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfat- tet av krav i annen lov eller forskrift.
§ 18 Særlig om universell utforming av IKT
Løsninger for IKT som underbygger virksomhe- tens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsnin- ger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra det tidspunktet som er fastsatt i § 41.
Med IKT menes teknologi og systemer av tekno- logi som brukes til å uttrykke, skape, omdanne, ut- veksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informa- sjon, eller som på annen måte gjør informasjon an- vendbar.
Plikten gjelder ikke IKT-løsninger der utformin- gen reguleres av annen lov eller forskrift.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestem- melser om avgrensning av virkeområdet og innhol- det i plikten til universell utforming av IKT-løsnin- ger.
§ 19 Plikt til å arbeide aktivt for å fremme universell utforming
Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. Det samme gjelder for private virk- somheter rettet mot allmennheten.
§ 20 Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester
Barn med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehage- tilbud, for å sikre likeverdige utviklings- og aktivi- tetsmuligheter.
Personer med funksjonsnedsettelse har rett til eg- net individuell tilrettelegging av kommunale tjenes- tetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre et likeverdig til- bud.
Retten etter første og andre ledd gjelder tilrette- legging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen c) virksomhetens ressurser.
§ 21 Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til eg-
net individuell tilrettelegging av lærested, undervis- ning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen c) virksomhetens ressurser.
§ 22 Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssø- kere og arbeidstakere
Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjons- nedsettelse har rett til egnet individuell tilretteleg- ging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeids- oppgaver, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvik- ling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbei- det, på lik linje med andre.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen c) virksomhetens ressurser.
§ 23 Rett til individuell tilrettelegging for gravide ar- beidssøkere, arbeidstakere, elever og studenter
Gravide elever og studenter har rett til egnet indi- viduell tilrettelegging av lærested, undervisning og eksamen. Gravide arbeidstakere og arbeidssøkere har rett til egnet individuell tilrettelegging av anset- telsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for kvinners deltakelse i utdanning og arbeid b) kostnadene ved tilretteleggingen
c) virksomhetens ressurser.
Kapittel 4 Aktivt likestillingsarbeid
§ 24 Offentlige myndigheters plikt til å arbeide for li- kestilling
Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, mål- rettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.
§ 25 Arbeidslivets organisasjoners plikt til å arbeide for likestilling
Arbeidslivets organisasjoner skal, innenfor sine virkefelt, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livs- syn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
§ 26 Arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funk- sjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidenti- tet og kjønnsuttrykk. Arbeidet skal blant annet om- fatte rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfrem- melse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging, mulig- het for å kombinere arbeid og familieliv og forebyg- ging av trakassering.
I alle offentlige virksomheter, uavhengig av stør- relse, og i private virksomheter som jevnlig syssel- setter mer enn 50 ansatte, skal arbeidsgiver innenfor sin virksomhet
a) undersøke om det finnes risiko for diskrimine- ring eller andre hindre for likestilling,
b) analysere årsakene til identifiserte risikoer, c) iverksette tiltak som er egnet til å motvirke dis-
kriminering, og bidra til økt likestilling og mang- fold i virksomheten og
d) vurdere resultater av arbeidet etter bokstav a til c.
Arbeidet som nevnt i andre ledd skal skje fortlø- pende og i samarbeid med de ansattes representanter.
§ 27 Innhold i læremidler og undervisning
I barnehager, skoler og andre utdanningsinstitu- sjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, skal læremidlene og undervisningen bygge på formålet med loven her.
§ 28 Kjønnsbalanse i offentlige utvalg mv.
Når et offentlig organ oppnevner eller velger ut- valg, styrer, råd, nemnder, delegasjoner mv., skal begge kjønn være representert på følgende måte:
a) Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
b) Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
c) Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
d) Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire.
e) Har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst.
Første ledd gjelder også ved oppnevning og valg av varamedlemmer.
Departementet kan gi dispensasjon fra kravet om kjønnsbalanse dersom det ikke har latt seg gjøre å finne et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer av begge kjønn.
Første ledd gjelder ikke for utvalg mv. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte for- samlinger. For utvalg mv. valgt av folkevalgte orga- ner i kommuner og fylkeskommuner, gjelder bestem- melsene i kommuneloven.
Kongen gir forskrift om håndheving og rapporte- ring. Kongen kan også gi forskrift med utfyllende regler etter denne paragrafen.
Kapittel 5 Særlige regler i arbeidsforhold
§ 29 Diskrimineringsforbudet i arbeidsforhold mv.
Forbudene i kapittel 2 gjelder alle sider av et ar- beidsforhold. Dette omfatter blant annet
a) utlysning av stilling,
b) ansettelse, omplassering og forfremmelse, c) opplæring og kompetanseutvikling, d) lønns- og arbeidsvilkår og
e) opphør.
Første ledd gjelder tilsvarende for arbeidsgiveres valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.
§ 30 Forbud mot innhenting av opplysninger i anset- telsesprosesser
Arbeidsgivere må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, inn- hente opplysninger om en søkers
a) graviditet, adopsjon eller planer om å få barn b) religion eller livssyn
c) etnisitet
d) funksjonsnedsettelse
e) seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Innhenting av opplysninger om etnisitet, reli- gion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform er likevel tillatt hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket.
Innhenting av opplysninger om søkerens sam- livsform, religion eller livssyn er tillatt hvis virksom- heten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betyd-
ning for å gjennomføre formålet. Dersom slike opp- lysninger vil bli krevet, må dette oppgis i utlysningen av stillingen.
§ 31 Arbeidsgivers opplysningsplikt overfor arbeids- søker
Arbeidssøkere som mener seg forbigått i strid med denne loven, kan kreve at arbeidsgiveren skrift- lig gir opplysninger om den som ble ansatt. Arbeids- giveren skal opplyse om utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner.
§ 32 Arbeidsgivers opplysningsplikt om lønn
Arbeidstakere som har mistanke om diskrimine- ring ved lønnsfastsettelsen, kan kreve at arbeidsgive- ren skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de arbeidstakeren sammenlikner seg med.
Den som mottar opplysninger om lønn i medhold av denne bestemmelsen, har taushetsplikt og skal un- derskrive en taushetserklæring. Dette gjelder ikke opplysninger som er offentlige etter offentleglova.
En arbeidsgiver som utleverer lønnsopplysninger om en arbeidstaker etter denne bestemmelsen, skal samtidig informere arbeidstakeren om hvilke opplys- ninger som er utlevert og til hvem.
§ 33 Arbeidstakeres rettigheter ved foreldrepermi- sjon
Arbeidstakere som er eller har vært i foreldreper- misjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5, har rett til å a) vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende,
stilling,
b) nyte godt av forbedringer av arbeidsvilkårene som arbeidstakeren ellers ville vært berettiget til under fraværet og
c) fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhand- linger på samme måte som de øvrige arbeidsta- kerne i virksomheten.
Første ledd gjelder ikke fastsettelse eller endringer av lønns- og arbeidsvilkår som er en følge av andre forhold enn foreldrepermisjon.
Paragrafen her gjelder tilsvarende ved andre per- misjoner knyttet til graviditet og fødsel etter arbeids- miljøloven §§ 12-2 til 12-8.
§ 34 Lik lønn for arbeid av lik verdi
Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Løn- nen skal fastsettes på samme måte, uten hensyn til kjønn.
Retten etter første ledd gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag, eller lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.
Om arbeidene er av lik verdi, avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompe-
