Velferdsteknologi på kort og lang sikt
BJARTE FRØYLAND
HELSEDIREKTORATET
Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen
INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM
OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS.
Trygghet og
mestring i hjemmet
31 utviklingskommuner Spredningsfase fra
medio 2017
Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer
400 – 500 personer Min 4 fylker
Forebygging av ikke- smittsomme
sykdommer
WHO/ITU-prosjekt Nasjonal spredning av
noen få løsninger
TJENESTEINNOVASJON - KOMPETANSE – GEVINSTREALISERING - INFRASTRUKTUR
3 nasjonale velferdsteknologiske satsinger
sees i sammenheng
Programorganisering
Styringsgruppe
Arkitektur og infrastruktur Tjenesteutvikling og
utprøving
Innføring og spredning Programleder
Sekretariat Ref.gruppe
TRYGGHETS- OG MESTRINGSOPPDRAGET M-HELSE OPPDRAGET
OPPDRAGET FOR AVSTANDSOPPFØLGING AV PERSONER MED KRONISK SYKDOM
Forsknings- koordinator Programeier
OPPDRAGET FOR UTPRØVING AV M-HELSELØSNINGER FOR SOSIAL KONTAKT
Rollen til velferdsteknologiprogrammet
1. Bidra til et felles nasjonalt løft for tjenesteinnovasjon ved bruk av velferdsteknologi
2. Etablere en effektiv tekniske arkitektur for det offentlige innen velferdsteknologi
3. Bidra til spredning av
velferdsteknologiske tjenester i
kommunene
Viktige prioriteringer - teknologi
1. Tjenesteinnovasjon og teknologiinnovasjon – hånd i hånd
2. Enhetlige teknisk rammeverk som sikrer samhandling på tvers
3. Kostnadseffektiv implementering
og forvaltning av teknisk løsning
Aktivitetsplan
Tjenesteutvikling og utprøving
Arkitektur og infrastruktur
Innføring og spredning
Utprøvingsprosjekter - trygghetsområdet
Utprøvingsprosjekter – avstandsoppfølging Arbeidsgruppe
responstjenester
Arkitektur/infrastruktur
spesifikasjon v1 Pilotering v1
2015 2016 2017 2018
Beskrivelse
responssenterløsning
Implementering infrastruktur
Innføring / Spredning - trygghetsområdet Veikart og støtte til planlegging
Overgang til drift - utviklingskommuner
Innføring / Spredning - avstandsoppfølging Drift og forvaltning Rammeverk for bruk av mobil-løsninger
Strategi
Spesifikasjon responssenterløsning
Prinsipper
EPJ
Responssenterløsning
Personlig domene Offentlig helsedomene
EPJ
• Enkelt i bruk
• Pålitelig
• Ivareta personvern/datasikkerhet
• Tilrettelegge for samhandling/informasjonsdeling
• Tilrettelegge for fremtidig innovasjon
• Kostnadseffektiv implementering og drift
17.11.2015
Skape enkle grensesnitt
Avhengigheter
Avhengigheter
Tungvektsteknologi
Lettvektsteknologi
Sak-arkiv
Standardisering – øke
fleksibilitet
17.11.2015 Referansearkitektur
Continua arkitektur
Continua gjenbruker eksisterende standarder og profiler fra HL7, IEEE, IHE m.fl. og beskriver hvordan disse kan brukes sammen
Denne presentasjonen viser et foreløpig utkast til arkitektur.
Konsepter og teknologi kan endres blant annet basert på pilot- erfaring.
Vi anbefaler også SCAIP for lokasjon og
taleforbindelse
SCAIP
Vi anbefaler også FHIR for web- applikasjoner
FHIR
Konseptskisse for en Continuabasert løsning (med fokus på responssenter)
Trygghetsteknologi (trygghetsalarm, fallalarm, natt-tilsyn,
lokasjonsløsning, pilledispenser etc.)
Medisinsk måleutstyr (blodsukkermåler,
lungemåler, blodtrykkmåler, etc.)
Personlig HUB
Sentral HUB
Smarthusteknologi (e-lås, komfyrvakt,
lys/varme styring etc.)
Tjenestemottaker Tjenesteyter
Internett
Respons- senter applikasjon
Åpne grensesnitt
Informasjonslagring og deling
17.11.2015 Tittel/ tema
Referansearkitektur for velferdsteknologi
Bluetooth, ZigBee,
USB
PCD-01 HL7-FHIR
MQTT SCAIP
HL7-FHIR
• Et standardisert marked rundt trådløse sensorer
• Et åpent grensesnitt og økosystem for applikasjoner som kjører på Sentral Hub, med flere leverandører.
XDS
Continua
• Det eneste altomspennende standardiserings-initiativet for Velferdsteknologi – en god internasjonal arena
SCAIP
• SCAIP har lokasjon og tale, noe Continua ikke har, og er standardisert og brukes i Sverige
FHIR
• Et HL7-basert, utviklervennlig grensesnitt for å lage et åpent økosystem for velferdsteknologi, støtte for dynamiske data
17.11.2015 Tittel/ tema
Hvorfor disse teknologiene
(standardene)?
17.11.2015 Tittel/ tema
Velferdsteknologi skal henge sammen med de andre løsningene i kommunen
Velferdsteknologiprogrammets hovedområde
Et åpent punkt
17.11.2015
Introduksjon til bruk av standarder i velferdsteknologi i kommune
Spørsmål kommuner stiller om
«trygghetsalarmer»
Hvilke krav kan/ bør en stille til en
trygghetsalarm, hvilke funksjoner bør en installere på
nåværende tidspunkt
Kontakten med leverandører;
hva er lurt / ikke lurt? Hva bør
kommunene starte med?
Erfaringer kommunene i velferdsteknologi programmet?
Organisering?
Hvem bør involveres?
Nødvendig Kompetanse ?
Trygghetsalarm Komponenter og aktører
Trygghetsalarm
Bruker
Tilpasset bruker
Installere, vedlikeholde, avvikle
Kommunikasjon
Lokal service
Responssenter- løsning
Responssenter- personell
Døgnåpent
Sentral service
Informasjonslagring responssenter
Informasjonslagring kommune
Informasjonsdeling
Hjemmebesøk
uttrykning
Installere, vedlikeholde, avvikle
Løsningsskisse
enkel trygghetsalarmløsning
Stasjonær trygghetsalarm
Mobil trygghetsalarm
Responssenter- personell Internett
Responssenterløsning
Kommunalt IT system Mobil/fast
Internett tilgang
• SCAIP
• Tale
Nasjonale anbefalinger/krav som kommer
1. Standardisert/åpent grensesnitt mellom utstyr hos brukeren og offentlige løsninger (mellom personlig HUB og sentral HUB)
for å sikre fleksibilitet og leverandøruavhengighet mellom personlig utstyr og sentral/offentlig løsning
2. Krav til datasikkerhet, personvern og pålitelighet knyttet til løsningen
3. Struktur for informasjonslagring og informasjonsdeling mellom responssenterløsning og andre offentlige registre
17.11.2015
Noen anbefalinger – Introduksjon til bruk av standarder for velferdsteknologi i
kommunal sektor
17.11.2015 Tittel/ tema
Velkommen til Veilednings- tjenesten
Nicolas Mirail
Jeg må kjøpe inn i dag
Jeg må gjøre
noe innen 1-2 år Etter 4 år
Avklaringer
Kom i gang - Vi anbefaler
• Legg opp til anskaffelse som er basert på SCAIP eller en annen åpen standard som grensesnitt
• Da kan du bytte ut enten utstyr eller sentral når det er behov
• Pass på å sikre deg rom for utbytting i perioden både i anbudsforespørsel og i kontrakten
Jeg må kjøpe inn i dag,
fordi avtalene mine går ut
• Tenk gjennom tjenestene du vil tilby (og når)
• Hva betyr dette for min organisasjon og budsjett? Hva koster det å sette opp
• en slik tjeneste (det koster mer, jo bredere tjeneste)
• Vil du tilby tjenester på tvers av og sammen med kommuner?
• Se om dere kan standardisere tjenester på tvers av kommuner…
• Hvordan kombineres trygghetstjenester med andre velferdsteknologi-tjenester
• Trenger mine kommunale tjenester å dele innhold med andre aktører (fastlege etc)
• Lag en tidsplan for hvordan du vil rulle ut tjenester
• Og deretter spesifisere opp teknisk løsning…
Jeg skal kjøpe inn trygghetsalarm, men masse annen velferdsteknologi også…
SAMVEIS VEIKART
Jeg må gjøre noe =
innen 1-2 år
17.11.2015 Tittel/ tema
Det er etablert infrastruktur og verktøy for innføring i
kommunen
Etter 4 år
SAMVEIS VEIKART
+
SAMVEIS
Informasjons og veiledningstjeneste
Introduksjon til bruk av standarder for velferdsteknologi i kommunal sektor
Velferds- teknologi i praksis
Standarder og arkitektur- prinsipper
Ofte stilte spørsmål
Faktaark
Anbefalinger til
anskaffelses- prosessen
Leverandør- kontakt
Javel, men hva anbefaler Helsedirektoratet at vi krever av
leverandørene i dag, når vi skal inn i en dialog om trygghetsalarmer?
Selv om vi står fast ved vår anbefaling av Continua som rammeverk for velferdsteknologiske løsninger i norske kommuner og sykehus, kan vi konstatere at dette rammeverket for standardisering pt ikke dekker all funksjonalitet som er påkrevet ved implementasjon av trygghetsalarmer og tilhørende responssenter. Spesielt er taleforbindelser, satellittbasert posisjon og alarmknapper ikke støttet godt nok.
I vårt arbeid med en referansearkitektur for velferdsteknologi har vi derfor så langt anbefalt den svenske standarden SCAIP, som skal tilfredsstille nødvendige funksjonskrav ved etablering av digitale trygghetsalarmer.
Etter å ha oppsummert erfaringene fra norske leverandørers prosjekter for norske kommuner i 2015, har vi nå kunnet dokumentere svakheter i SCAIP. I arbeidet med ferdigstillingen av første versjon av vår
referansearkitektur, vil vi prioritere mer helhetlige nasjonale anbefalinger på dette området. Dette arbeidet skal være ferdigstilt og kommunisert til markedet i løpet av 2015.
eHelse.no/
velferdsteknologi
REFERANSEARKITEKTUR@HELSEDIR.NO
Til slutt:
Noen ord om forholdet mellom
standardisering og innovasjon
17.11.2015
Vi må tilrettelegge for hensiktsmessig innovasjon og åpenhet
Sensorer hjemme Visualisering
Sentral Hub
Innovasjonsarena A:
Hvilke data skal deles?
Og med HVEM?
Innholdsdeling er avhengig av type pasient og bruksscenario. Trygghetsalarmer håndteres mer lokalt, mens målinger fra medisinsk utstyr er mer interessant lenger inn i helsevesenet, i EPJ for fastlege og spesialisthelsetjeneste etc.
Hjemmehjelp
Uttrykning
Spesialist Fastlege
Kommune
17.11.2015
