I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan

(1)

(2)

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og gmd av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre.

Samlet Plan skal videre gi et gnmnlag for å ta stilling ti I hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 twh midlere årsproduksjon.

Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom.

Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortings- meldinger.

Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid

I r,.,·

Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke.

Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet:

naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima.

Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert.

Vassdmgsrapportene blir fortløpende sendt til høring i berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v.

Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner gnmnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

(3)

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE

(1988-PROSJEKTER)

VASSDRAGSRAPPORT FOR

619 ØYRELVA

ISBN 82-7243-723-6

(4)

FORORD

Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen.

Denne vassdrags rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland miljøvernavdelingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket.

Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr.

63 (1984/85)

"Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr.

53 (1986-87)

"Om Samlet plan for vassdrag".

I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier:

Kategori I

omfatter prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjons- behandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover.

Kategori Il

omfatter prosjekter på tilsammen

7

TWh (gruppe

6-8)

som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjons- behandles nå.

Kategori III

omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris

(gruppe

9-15).

Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet plan. Det beskrives en utbygging av 0yreelv i

3

alternativ med kraftverk ved Svartvatn og Langfjorden

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.

(5)

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av naturforvaltnings- kandidat Steinar Pettersen i samarbeid med vassdragsforvalter Arne Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagom- råder, jfr lista over kilder i kap

6.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunn- laget for vurdering av prosjektet i Samlet plan.

BOd~.~.04.1989

~~L

Ola Bjer aas fylkesmi jøvernsjef

,

(6)

INNHOLD

1.

1.1 1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5 1.2 1.2.1 1.2.2 1.2.3

2 2.0 2.1 2.2 2.3 2.4 2·5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11

3.

3.1

3.1.A 3.2.A 3·3.A 3.4.A 3.5.A 3.6.A 3.7.A 3.8.A

3.1.B,C 3.2.B,C 3·3·B,C 3.4.B,C 3.5.B,C 3.6.B,C 3·7.B,C 3.8.B,C 3·9

NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag

Beliggenhet Geologi

Klima og hydrologiske forhold Vegetasjon

Areal fordeling

Samfunn og samfunnsutvikling

Befolkning, bosetning og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting

Kommunale ressurser

BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Bruk av isen

Naturvern Friluftsli v Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning

Vern mot forurensning Kulturminnevern

Jord- og skogbruk Reindrift

Flom- og erosjonssikring Transport

VASSDRAGSPROSJEKTENE

Utbyggingsplaner i 619 0yrelva Svartvatn kraftverk

Hydrologi - Reguleringsanlegg Vassveger

Kraftstasjoner

Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggs- kraft. Samband.

Kompenserende tiltak

Innpassing i produksjonssystemet Kostnader pr. 1. januar 1982 Nye Langfjord kraftverk

Hydrologi - Reguleringsanlegg Vassveger

Kraftstasjoner

Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggs- kraft. Samband.

Kompenserende tiltak

Innpassing i produksjonssystemet Kostnader pr 1. januar 1982 Lønnsomhetsvurdering

Side

1 1 1 2 2 3 3 3

4 4

5 5 6 7 8 8 8 9 9

10 10 10

11 12 12 13 14 17 17 18 19 23 23 25 26 28 29 29 30 30

(7)

4. 4.0 4.0.1 4.0.2 4.0.3 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8

il Cl ... ";;I

4.10

4.11 4.12

5.0 5·1

VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser

Hydrologiske endringer

Endringer i vanntemperatur og isforhold Naturvern

Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning

Vern mot forurensning Kulturminnevern

Jord- og skogbruk Reindrift

Flom- og erosjonssikring Transport

Regional økonomi

Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser av eventuell utbygging

6. KILDER

40 40 40 40

41 41

42 42 43 43 43 43 44 45 45 45

46

(8)

1

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 NATURGRUNNLAG

1.1.1 Beliggenhet

Prosjektområdet ligger øst for Langfjorden i Brønnøy kommune i Nordland og omfatter 0yrelva m/Storvatnet og Svartvatnet, Tettingsvatnet og Leiråvatnet. Storvatnet og Tettingsvatnet er regulert. Leiråga har sitt avløp til Tosenfjorden.

1.1.2 Geologi

Berggrunnsgeologi

Bergartene i området ligger som parallelle bånd i NV-S0 til N-S-lig retning (kaledonsk folderetning), og lagflatene faller bratt mot 0. Glimmerskifer og -gneis av kambrosilurisk opprinn- else dominerer berggrunnen i området. Nærmest Langfjorden ligger et marmorbånd S0 for 0yrelvas utløp. Det finnes ellers forekomster av granitt, granodioritt og dioritt (monzodioritt).

Monzonitt og monzodioritt omgir Leiråvatnet.

Geomorfologi/storformer.

De høyeste fjellene i østlige deler av nedbørfeltet ligger ca 950-1000 m o h. L and formene i området er sterkt preget av berggrunnen; elver, vann (også Langfjorden) er orientert langs strøkretningen. F.eks. følger bekken mellom Storvatnet og Svartvatnet et lokalt kalkstrøk som også fortsetter på sørsiden av Svartvatnet. Også fjell og åser i området røper berggrunnens strukturmønster.

Hele området er preget av breisens og elvenes påvirkning på landskapet. Iseroderte landformer med botner og skuringsstriper er tydelige NV for Leiråvatnet og ved Svartvatnet/Tettings-

vatnet.

Den siste strekningen (ca 1,5 km) av 0yrelva renner gjennom en ung 0-V-orientert dal, dannet av smeltevann langs en sprekkesone på tvers av strøkretningen ved isavsmeltningen på slutten av siste istid. Velutviklede jettegryter ved Glømmen vitner også om denne aktiviteten.

Store urer dannet ved steinsprang og avskalling ligger langs dalsidene ved Glømmen. En elvevifte ligger ved utløpet av elva i Tettingsvatnet sørøstre hjørne. Elvevifta på nordsiden av Svart- vatnet er velutviklet. Det ligger rester etter et breelvdelta ved 0yrelvas utløp ved Langfjordøyra. Forøvrig er det generelt lite løsmasser i området.

Kvartærgeologi

Botndalene N-N0 for Leirådalen og den tydelige breis- og elvepå- virkningen i området vest for Tettingsvatnet vitner om nedising- en i området.

(9)

2

Under ismaksimum har isen hatt en vestlig bevegelsesretning. Som følge av tykkelsen var bevegelsen lite forstyrret av det under- liggende terreng i denne fasen. Under avsmeltningen har topogra- fien influert mer og mer på isens bevegelsesretning. V for Tet- tingsvatnet viser tydelig isskuring vestlig retning, mens bevegelsen ved Leiråvatnet antas å ha vært mot SV/Tosenfjorden. Is- skuringesmålinger ved Langfjordøyra indikerer at ismassene

fulgte Langfjorden utover mot Velfjorden i siste fase av istida.

1.1.3

Klima og hydrologiske forhold

Det vestlige området har sterk maritim innflytelse. Temperaturen kan komme opp mot ca 30°C om sommeren, mens temperaturen om vinteren sjelden er under -20°C.

Leiråvatn og området ned mot Tosen har spesielt i vinterhalvåret et typisk innlandsklima med minimumstemperaturer ned mot -30°C.

Her er ca 40-50 dager med minimumstemperatur lavere enn -10°C.

Nedbørsstasjonen Strompdal

(1906-1954)

hadde normalt svært høy årsverdi;

2394

mm.

tJ

l/s/km2 •

Ifølge opplysninger fra Helgeland Kraftlag går 0yrelva delvis åpen i den isproduserende perioden. Under spesielle værforhold har det hendt at issørpe har lagt seg på varegrindene og skapt midlertidige vansker. Langfjordvatn islegges fra før jul, og isen ligger til midt ut i april. Råka fra kraftstasjonen

strekker seg minst halvveis over fjorden, i mildvær helt over.

Isforholdene i Leiråga er gode. Det samme er tilfelle på

Leiråvatn, med unntak av nær utløpet. Stort sett årvisst legger isen seg på Tosenfjorden ut mot Fornes.

1. 1. 4 Vegetasjon

I dalføret opp mot Tettingsvatnet er bjørk er det dominerende skogdannende treslaget. Denne strekker seg opp mot skoggrensa på ca 200 m o h. I områdets nedre deler der berggrunnen består av glimmerskifer og marmor er det meget frodig og artsrik vegetasjon; stedvis høgstaudepreget granskog. På mer grunnlendt mark er lågurtvegetasjon med innslag av fjellplanter den dominerende vegetasjonstypen.

Opp mot skoggrensa finnes tildels frodige fjellbjørkeskoger. I de bratte skråningene ned mot Tarmaunbotnet er det et betydelig innslag av alm. Dette området er ikke nærmere undersøkt. Fjell- arealene er dominert av kreklinghei, røsslynghei og fattigmyrer.

Etter geologiske data kan også lokaliteter med rikere fjellvege- tasjon forventes. Enkelte fjellformasjoner med skrinn berggrunn mangler mange steder vegetasjon ut over moser og lav.

I Leirådalen er rik lågurtskog og høgstaudeskog med blanding av gran og bjørk i tresjiktet. Lengst ned i dalen er ei almeli registrert. Skogvegetasjonen er noe beitepåvirket, og i de nedre liene finnes granplantefelt.

(10)

3

1.1.5

Arealfordeling

Arealene omkring 0yrelva er bevokst med en blanding av gran og lauvskog som i nedre del av skogliene vokser på middels og noe god bonitet. Høyere oppe er boniteten lavere.

Ved LeirågajBorkamoen vokser det hovedsaklig granskog med litt lauvskog innblandet. Halvparten av arealet består av mark med middels og god bonitet. Den andre halvparten består av lavere bonitet. Ved Borkamoen er det også en del grasbevokste

innmarker.

I det følgende er satt opp en grov fordeling for jord- og skogbruksarealene.

0yrelvaområdet:

Blanding gran- og lauvskog, middels og god bonitet .. :

800

daa

" " " " ,lav bonitet ... :

400

daa SUM AREAL ... :

1200

daa LeirågajBorkamoområdet:

Fulldyrket innmark ... : Gjødslet husdyrbeite ... : Granskog, middels god bonitet ... : Granskog med noe lauvskog, lav bonitet ... : SUM AREAL ... :

1.2

Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1

Befolkning, bosetning og kommunikasjon

75

daa

11

daa

1000

daa

1000

daa

2086

daa

Anleggsvirksomheten vil foregå i Brønnøy kommune. Denne utgjør også dagpendlingsområdet. Som en fellesbenevnelse på de tre kom- munene Brønnøy, Sømna og Vevelstad brukes heretter "regionen".

Tabell

1.1

Utviklingen i folketallet fra

1946

til

1988

og fram- skriving av folkemengden

(1995-2015)

etter alt. K

1

(SSB

1988).

Ar Brønnøy Sømna Vevel- stad

1946 6006 2655 1026 1970 6553 2055 769 1980 6765 2161 726 1988 6845 2139 711

... . ... . .... . ..

1995 6843 2086 722 2005 6824 2064 721 2015 6658 2036 710

Folketallet i Brønnøy økte med

1,2 %

i tidsrommet

1980-88.

Fremskrivningen av folketallet antyder en reduksjon for regionen som helhet, med unntak av Vevelstad som ser ut til å ligge på et stabilt nivå.

(11)

4

Kommunikasjoner og avstander

Generelt er tilkomsten til utbyggingsområdet god. Riksveg 803 passerer ikke langt unna utbyggingsområdet. Fra Langfjorden er det ca 15 km til bygdesentret Hommelstø, og ca 45 km til kom- munesentret Brønnøysund. Regionen har nå fergefri forbindelse med indre Helgeland over Tosbotn.

1.2.2 Næringsliv og sysselsetning

Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 500 tiår).

Prosent i næringsgrupper

Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Tran- Off/pr.

Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. sport tjeneste

Brønnøy 2331 17 7 ¹¹ 14 15 34

SØmna 720 43 6 ₇ 10 7 25

Vevelstad 214 37 6 11 8 12 24

I 1980 var det i regionen 116 registrerte arbeidsledige, mens tallet i 1987 (gjennomsnitt for året) var 113.

Primærnæringene

I regionen spiller primærnæringene og særlig jorGbruk en stor rolle. I 1980 var primærnæringenes andel av total sysselsetting i regionen 24

%.

Til tross for at dette tallet er større enn fylkesgjennomsnittet, er antall sysselsatte i primærnærningene betydelig redusert i tidsrommet 1970-1980.

Industri, bygg og anleggsvirksomhet

Disse næringene utgjorde 17

%

av sysselsettingen i regionen i 1980. Gjennomsnittet for fylket var 28

%

i 1980.

I regionen finnes det bedrifter som en evt kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder i særlig grad transportarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter samt lettere entrepenØrvirksomhet.

1.2.3 Kommunale ressurser

Det ventes ikke at utbyggingen vil nødvendiggjøre en opptrapping av servicetilbudet i Brønnøy kommune. Takten i boligbyggingen har vært gunstig i de senere år, og skoletilbudet er tilfreds- stillende.

(12)

5

2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen

Isen i området er ikke i bruk, verken i vassdraget eller på fjorden.

2.1 Naturvern

OmrAdets egenart

Utbyggingsområdet ligger i naturgeografisk region 39b: Møre og Trøndelags kystskogregion; Fosen- og Brønnøytypen. De høyerelig- gende områdene grenser opp mot region 36a: Nordland, Troms og lågfjellområdene i Vestre Lappland.

Berggrunnen i området er variert. Dette viser seg i ulike geologiske formasjoner med botner, skrenter og mer avrunda, åpne landskap.

Skogvegetasjonen viser som berggrunnen stor variasjon med både fattige og rike utforminger. Den rikeste typene finnes ved Tarmaunbotnet og i Leirådalen.

Verneverdige og interessante områder og forekomster.

Området ved Svartvatnet har både botanisk og geofaglig interesse. Berggrunnen består her av et lokalt kalkstrøk som har en gunstig effekt på vegetasjonen i området. Her finnes områder med frodig fjellbjørkeskog og partier med rikere vegetasjon med innslag av kravfulle arter og arter som har få forekomster i distriktet.

På nordsiden av vatnet ligger en velutviklet elvevifte, og sør for vatnet er en mindre rest avelveavsetninger.

Dalføret fra Glømmen til Langfjorden er gravd ut av breis og smeltevann og gir sammen med forekomsten av jettegryter i området en god illustrasjon på avsmeltningsforløpet på slutten av siste istid.

I Leiråvatnet er det en avsetning som synes å være en kombina- sjon av et vifte-delta system. Denne har først og fremst interesse som historisk dokument. Dagens prosesser er påvirket av at vannet er oppdemt et par meter.

Ved Leirågas utløp i Tosenfjorden er en breelvavsetning med geofaglig interesse. Elvas erosjon i denne som fortsatt pågår, bidrar til å øke denne forekomstens verdi.

Ei almeli nederst i Leirådalen er av botanisk interesse.

ReferanseomrAder

Prosjektområdet har liten referanseverdi pga de inngrep som er gjort i forbindelse med tidligere reguleringer.

(13)

6

Vurdering av vassdraget i videre sammenheng

Ingen av de berørte vassdragene har typeverdi. 0yrelva er sterkt påvirket av kraftutbygging, og i Leiråvassdraget er det foretatt en mindre regulering i tillegg til at den nederste delen av elva brukes som vannkilde for et fiskeoppdrettsanlegg.

I nord og øst grenser området mot store, sammenhengende og ube- rørte områder i nedslagsfeltene til Lomsdalsvassdraget, vassdrag til Indre Visten og Vefsna.

2.2 Friluftsliv

OmrAdets egnethet for friluftsliv

Terrenget i området er variert med heier, knauser, stup og botner. De høyeste toppene når ved Leiråvatnet opp i 1000 m o h.

Partiet langs Øyrelva fra Svartvatnet/Tettingsvatnet til Glømmen har særlig store opplevelsesverdier pga. store varia- sjoner og kontraster innenfor et lite område.

Berggrunnen er innenfor nedbørfeltet variert og gir grunnlag for ulike geologiske formasjoner og vegetasjons typer.

Området er fra før av berørt av kraftutbygging. Tettingsvatnet er regulert og drenerer nå til Svartvatnet og Øyrelva. Vann- vegen fra inntaksdammen til Langfjorden kraftverk går den siste kilometeren gjennom rør som ligger i dagen. Fra Langfjord kraftverk går en kraftlinje til Tettingsvatnet og videre nordover.

Helgeland Kraftlag har tre hytter i området. Nord for kraftverket står tre hus som idag ikke er bebodd. Nær det planlagte Langfjord kraftverk står ei hytte. Det går vei rundt Langfjorden til utløpet av Øyrelva. Leiråvatnet er demt opp med en lav

betongdam. Nederst i Leirådalen ligger et gårdsbruk, og riksveg 803 krysser elva.

Området er lett tilgjengelig fra Langfjorden. Langs rørgaten og til Tettingsvatnet går en delvis opparbeidet sti. Området egner seg godt som turområde om sommeren, men benyttes også noe om vinteren. I tillegg til jakt og fiske er vandreturer, skiturer og bærplukking egnede aktiviteter. Med tildels gode ørretbe- stander både i Tettingsvatnet, Leiråvatnet og Svartvatnet er området godt egnet til fritidsfiske. Den rike vegetasjonen ned mot Langfjorden og ved Svartvatnet innbyr til botaniske studier.

Langfjorden er egnet lokalitet for utfart med båt og utøvelse av aktiviteter som fiske og bading i tillegg til bålbrenning og leirslagning.

Nedbørfeltet grenser mot Lomsdalen, Indre Visten og vestre del av Vefsna som tilsammen utgjør et stort, uberørt og variert fjellområde som betraktes som et nasjonalt viktig friluftsom- råde.

Bruk av området idag

I tilleg~ til fiske og småviltjakt er bærplukking og fotturer aktiviteter som utøves i dette området. Langfjorden er brukt som

(14)

7

friluftsområde både av båtfolk og av andre tilreisende. Fiske og bading er aktiviteter som utøves i den forbindelse.

Langfjorden og Øyrelvas nedbørfelt er hovedsaklig benyttet som friluftsområde av Brønnøys egen befolkning. Men som en av inn- fallsportene til tilgrensende friluftsområder av nasjonal interesse har det også en viktig funksjon.

Vurdering

I Brønnøy kommune er Sausfjell - Sæterfjell - Brattåshalvøya det mest brukte friluftsområdet, særlig om vinteren, men om sommeren må også området mellom Langfjorden og Tosbotn sies å ha en

viktig funksjon. Områdets betydning som innfallsport til Loms- dalen må også tas med i vurderingene.

I Brønnøy kommunes generalplan fra

1986

betraktes Storvatnet, Tettingsvatnet og Leiråvatnet sammen med Lomsdalsområdet som

"spesielt verneverdig område". Imidlertid er det gjort en rekke inngrep i prosjektområdet som er av betydning for verdifast- settelsen.

2.3 Vilt og jakt Omrldet generelt

I Tettingdalen er en fast, god forekomst av elg. Det samme er tilfelle i området rundt Leiråvatn/Leirådalen. Her finnes om- råder der elgen får dekket sine behov gjennom hele året. I øyr- elvas nedbørfelt er forekomsten mer sporadisk.

Gaupe og jerver relativt vanlig forekommende i distriktet. Det samme er tilfelle med mår og mink. Mårbestanden skal være forholdsvis stor. Oter har ynglehi i Langfjorden og innerst i Tosenfjorden, og registreres stadig i Leiråga. Arten betraktes som vanlig i distriktet.

Lirype og fjellrype finnes det godt av i området, men bestands- størrelsene svinger og har i de senere år vært små. Nord for Tettingsvatnet er en særlig god lirypebiotop, og i fjellområdet sør for Tettingdalføret er forholdene gunstige for fjellrypa.

Også storfugl og orrfugl er vanlige fuglearter i området.

Rovfugl er godt representert i området. Bestandene svinger i takt med forekomsten av byttedyr.

Representativitet

Området har liten representativitet pga de inngrep som er foretatt i de berørte vassdrag. De fleste trofinivå er representert, men det er ikke registrert lokaliteter for ender og vadere.

Prosjektområdet kan vanskelig betraktes isolert, da det henger sammen med store uberørte områder i nord og øst.

Referanseverdi

Pga. nokså omfattende inngrep i området er referanseverdien liten.

(15)

8

Produksjonsverdi.

Området har middels høy produksjonsverdi.

Bruksverdi

Området er privateid. Elgjakt utøves av grunneierne. Småviltjakt er for deler av området organisert med salg av jaktkort. Vurdert under ett har området middels bruksverdi.

2.4 Fisk og fiske. OmrAdet generelt

I Storvatnet som er det øverste av de berørte vann som drenerer til Langfjorden, har det vært satt ut ørret, men det er ikke påvist fisk i vatnet.

I Tettingsvatnet finnes det en god ørretbestand. Dette skyldes gode reproduksjonsmulighetene i gytebekk ved nordenden av vatnet.

Det er en relativt begrenset forekomst av ørret i Svartvatnet.

Fisken har neppe naturlige reproduksjonsmuligheter, og det er ikke kjent at det har vært drevet kultiveringsarbeide her. Leiråga har en kort strekning med oppgang av anadrom laksefisk, trolig kun sjøørret. I Leiråvatnet er en ørretbestand som de senere Ar er gått noe tilbake. Reproduksjonsmulighetene er

trolig ødelagt i forbindelse med en mindre regulering av vatnet.

Representativitet

Området har få arter og biotoptyper og det er berørt av tekniske inngrep.

Referanseverdi

Området har få arter og biotoptyper og det er berørt av tekniske inngrep.

Produksjonsverdi

Vassdragene har lav kvantitativ, men tildels høy kvalitativ produksjonsverdi. Tettingsvatnet utmerker seg med noe høyere kvantitativ produksjon enn de øvrige vatn.

Bruksverdi

For de områder som er eid av Helgeland Kraftlag selges det fiskekort. Pga forholdsvis vanskelig tilgjengelighet har området imidlertid bare middels bruksverdi.

2.5 Vannforsyning

0yrelva er ikke i bruk til vannforsyningsformål. Et fiskeoppdrettsanlegg ved Leirågas utløp bruker dette vassdraget som vannkilde.

2.6 Vern mot forurensning

De berørte vassdrag brukes ikke som resipient, med unntak for ett utslipp av urenset kloakk i nedre del av Leiråga.

(16)

9

2.7 Kulturminnevern Området generelt

Det er mulighet for steinalderfunn i området. Ved Tosenfjorden er det funn etter norsk jernalderbosetning. I fjellområdet

lenger nord (Lomsdalsvassdraget) er det registrert fangstgrop og bogastiller. Slike kulturminner kan også forventes i området mellom Langfjorden og Tosenfjorden. I Røliheia, vest for områd- et, er det funnet deler aven samisk runebomme.

Området har kulturminner fra nyere tid knyttet til gårdsdrift ved fjordene og samisk reindrift i fjellet. For reindrifta var det del av sommerbeite- og gjennomflyttingsområde. En rekke samiske kulturminner er kjent. På en fjellflate ovenfor Lang- fjorden, mellom Øyrelva og rørgata, ligger to gammetufter. I nærheten og i mulig sammenheng med disse er en samling smårøys- er, mulige samiske matgjemmer. Ved Leiråvatnet har det vært både samleplass og merkeplass for rein, her er også rester aven kåte. På Snefjellet er rester av sperregjerder for rein og på strekningen Leiråvatnet - Bjørnstokkvatnene - Breidvatnene går gamle ferdselsveier. Ellers finnes en gamme fra århundreskiftet ved nedre Breidvatnet og en heller ved Øvre Bjørnstokkvatnet.

Sannsynligvis er det flere samiske kulturminner i området.

Ved eksisterende gårdsanlegg på Langfjordøyra er det registrert spor etter et eldre gårdsanlegg, med tre tufter og brønn. Det er uvisst om anlegget stammer fra norsk eller samisk bosetting. Det har vært gårdsbosetting på stedet i hvert fall siden 1600-

tallet. Ved Leiråga har gården Borkamoen sag og gårdskraftverk.

Vurdering

Kulturminnebestanden i området kan belyse ulike etniske gruppers bruk av ressursene. De kulturhistoriske verdiene er av lokalt omfang, og er særlig knyttet til samiske kulturminner. Området er allerede berørt av kraftutbygging.

2.8 Jord- og skogbruk

Ved Borkamoen er det et gårdsbruk i drift med melkeproduksjon og kjøttproduksjon på ku. Bruket har for tiden

6

melkekyr. Bruket har et fulldyrket innmarksareal på 75 dekar samt 11 dekar med gjødslet beitemark.

Ved Borkamoen ligger anslagsvis 15 dekar med innmarksareal så lavt i forhold til Leiråga at endringer i elvens vannføring vil kunne påvirke vanntilgangen til dette arealet.

Leiråga har betydning som sjølgjerde for storfe langs en strekning på 1 km langs nedre del av elven.

Det synes ikke som om noen av de berørte elver bevirker noen erosjon av betydning i jordbruks- eller skogareal.

Det har vært fløtet i Leiråga i tidligere tider. Det ble da fløtet bartretømmer og dette skal ha foregått frem til ca 1930 -

35.

Slik fløting er åpenbart helt uaktuell nå med de frem- driftsmetoder som brukes i dag. Fløting er likevel å betrakte

(17)

10

som en mulig transportmetode for skogsvirke hvis det igjen skulle bli nødvendig.

Det ser ikke ut til at det eksisterer noen isveier av betydning for jord- og skogbruket i de berørte områder.

Det er bygd traktorvei ca 1 km innover langs Leirågas østside.

Langs vestsiden av elven er det bygd traktorvei et kort stykke. Drikkevannet til bruket ved Borkamoen vil ikke bli berørt av planlagte kraftutbygging.

I omr~det ved Øyrelva er det svært lite skogsdrift. Ved

Borkamoen derimot er det full drift i skogen. De siste

3

årene skal det hvert år ha blitt hogd ca 500 fm3 med grantømmer. I

tilleg~ hogges det noe ved.

Eieren av ~~rdsbruket ved Borkamo har en god del inntekter fra det smoltanleg~et som ligger i tilknytnin& til Leiråga. Dette anlecget gir ham ~rlige leieinntekter p~ kr 30 000,- i tillegg til at ha får gratis strøm til gården for årlig kr 15 000,- til kr 20 000,-. Ellers utfører han arbeidsoppdrag for smoltanlegget for opp til kr 10 000,- hvert år (snørydding og div.).

2.9 Reindrift

Reguleringsomridet ligger i den sørlige delen av reinbeitedistrikt 17 Kvitfjell. Dette drives sammen med distrikt 16 Brøn- nøy. Det er en etablert driftsenhet med ca 500 rein. De benytter seg idag bare av halvøya mellom Visten og Velfjorden i Kvitfjell reinbeitedistrikt.

Et nabodistrikt har i tillegg benyttet deler av Brønnøy og Kvit- fjell som vinterbeite. Reguleringsområdet brukes i mindre grad i dagens reindrift, men en økning i antallet driftsenheter vil

medf~re at disse områdene tas i bruk.

Områdets viktigste betydning er knyttet til en hovedflyttevei som går gjennom reguleringsområdet. Den forbinder indre deler av Kvitfjell med områdene i ytre BrønnØy. Flytteveien følger vassdraget, hvor det er best beiter. Tettingsvatnet, som er regulert, har usikker is, og reinen flyttes derfor på nordsiden av vatnet.

2.10 Flom- og erosjonssikring

Det er relativt sm~ næringsinteresser som berøres av flom- og erosjonsforholdene i Øyrelva og Leiråga. I nedre del av Leir~ga

er det utført ett sikringstiltak for statsmidler på vassdrags- budsjettet - plan 6519 Leiråga ved Borkamo. En er ikke kjent med at andre næringsinteresser eller brukerinteresser har vært

skadet ved flom og/eller erosjon.

2.11 Transport

Kapitlet ^utg~r.

(18)

UOLCJAA~O E:. CJRONER " " 11

3. VASSDRAGSPROSJEKTENE

3. l. Utbyggingsplaner i 619 Øyrelva

D.14.0VRELVA

Utbyggingsområdet ligger i Brønnøy kommune

i

Nordland fylke.

Naturlig nedbørfelt ved utløpet i fjorden er 9,8 km

²

og midlere vassføring 0,70 ml/s.

I 1949 og 1954 ble vassdraget utbygget til kraftformål. I den sammenheng ble Storvatnet regulert, og Tettingvatnet i Lomsdals- vassdraget ble regulert og overført til Øyrelva. Fra inntaks- magasinet ble vannet ført via tunnel og rørgate ned til Langfjord kraftstasjon innerst

i

Langfjorden.

Angående tilstanden til kraftverket henvises til rapport fra Nybro- Bjerck AlS: "Langfjord kraftanlegg. Kontrollrapport 1984."

I denne rapporten er 3 alternativ vurdert:

Alternativ A

Utnyttelse av fallet mellom Tettingvatnet og inntaksmagasinet i Svartvatn kraftverk. Øvre deler av Øyrelva tas inn.

Alternativ B

Utnyttelse av fallet mellom Tettingvatnet og fjorden i Nye Langfjord kraftverk. Øvre deler av 0yrelva overføres til Tettingvatnet.

A lternati v C

Som alt. B, men Leiråvatnet overføres til Tettingvatnet i tillegg til økt installasjon i nye Langfjord kraftverk.

Alt. A er behandlet separat, men alt. B og C er behandlet felles.

Lønnsomheten av nybygg mot rehabilitering er vurdert; pkt 3.9.

(19)

OOLG..l.A~C t,;. GROI\IEA ... 12

3.1. A Svartvatn kraftverk

3.2.

3.2.1.

3.2.2. Bilag 3.1.A - VU-skjema Bilag 3.2.A - Kart.

Hoveddata:

I

nsta

11

asjon Produksjon

Utbyggingskostnad

MW GWh

mill.

kr

2,5 10,0 27,0

Svartvatn kraftverk vil utnytte ca 76 m midlere brutto fall m ellom Tettingvatnet og eksisterende inntaksmagasin for Langvatnet kraft- verk. Øvre deler av Øyrelva tas inn via et bekkeinntak.

Det forutsettes ingen nye reguleringer.

Vassvegen består av 1.250 m tunnel. Kraftstasjonen legges i dagen ved inntaksmagasinet.

Det er forutsatt bygget veg frem til kraftstasjonen .

A Hydrologi - Reguleringsanlegg

~_~~~~1l1~r~~r

Vassmerke 698 Strompda1 i Lomsdalvassdraget er benyttet ved beregningene. Vassmerket ligger ca 10 km nord for Svartvatn kraftverk.

I IFør

re~ulerln~

IMagasin IAreal NV ARV

I I km' 1m 1m

I Etter regulerlng I[RV I Volum,mi II.m"

1m lbemn . ISekn. Isum

I I I I I I I I

I

ITettingvatnetl I I 343

I I I I

I 321 I I 1 18,4 I

I I I I I

IStorvatnet I I I 559 1555,S I I I 3,2 I Begge magasin eksisterer. Dam Storvatnet er imidlertid i dår l ig forfatning.

D. 1 4.0YRELVA

(20)

UCJLl.i...\A~O e:.;. GRONER .J~ 13

3.2.3.

3.2.4.

3.3.

3.3.1. D.14.0YRELVA

~_~~9Q~rf~1~_:_~Yl~g

IFeltets I navn Il nntaks- Area Ikote

I

ISpesi- Ifikt Midlere avløp

I' I avløp mlll.m

⁸

J

ca moh km

²

lfs.km

²

mlfs år

Storvatnet 559 4,5 81 0,36 11 ,5

Øvre Øyrelva 350 l ,

O

78 0,08 2,5

Tettingvatnet 343 14,4 96 1,38 43,5

Sum

Svartvatn kr.v. 343 19,9 91 1,82 57,5 Rest inntak

Langfjord kr.v. 260

1 ,

1 72 0,08 2,5 Sum

Langfjord kr.v. 260 21,0 91 1,90 60,0 Rest Øyrelva

ved fjorden

O

3,2 55 0,18 5,6

Ved fastsettelsen av spesifikt avløp er benyttet erfaringstall fra Langfjord kraftverk.

Arealene er p1animetrert på nye kart med målestokk 1:50.000.

~_Yg~~f~riQg_~~~~r_~~Q~ggiQg

Bilag 3.3.A. Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging.

Eneste endring i forhold til i dag innebærer at 0yrelva mellom det foreslåtte bekkeinntaket og inntaksmagasinet til Langfjord kraftverk får sterkt redusert vassføring. Dette er en strekning på ca l km.

Flommene endres uvesentlig

i

vassdraget.

A

Vassveger

~_Qy~rf~riD9~r

Ingen.

(21)

3.3.2.

3.3.3.

3.4.

3.4.1. i iFra -til i I

lInntak Tettingvatnet I - konus

I I

IKonus - stasjon I

14

i type iLengdeilverr-iFa! 1- i

i I Isnitt Itap I

I I m I m

²

Im/100ml

I i I i i

I I i I I

Itunne1 I 1200 I 16 10,002 I

I I I I I

I rør i iD

⁼

i I ii i 50 11000nmiO,5 i

Itunne 1 I I I I

Falltapet er regnet ut ved en vassføring på 70% av turbinens slukeevne.

i i i

iOvervann, max/min kote 343/321

i iUndervann, kote 260

i i Bruttofa 11, middel m 76 i i Nettofa 11, " ^m ^75,S i

A Kraftstasjoner

~_!~~D1~~_~~~~r1Y~1~~

Kraftstasjonen er forutsatt plassert i dagen ved utløpet av drifts- tunnelen på nordsiden av inntaksmagasinet til Langfjord kraftverk.

Det forutsettes installert en Francisturbin med 2,5 MW maks. ytelse ved midlere fall. Tilhørende slukeevne blir 3,8 m/s.

Kraftverket får en brukstid på 4000 timer.

D.14.0VRELVA

(22)

UDCG..>.AHD Co GRONCiOl .. " 15

3.4.2.

3.4.3. D.14.0VRELVA

Svartvatn kraftverk kjøres i serie med Langvatn kraftverk og til- passer seg dennes kjøring. Det at Øvre Øyrelva tas inn på drifts- tunnelen, innebærer at større deler av nedbørfeltet kontrolleres av magasin, noe som igjen fører til bedre kvalitet på kraften og litt raskere oppfylling av Tettingvatnet.

~_~~r~gDiDg§m~~Qg~_fQr_~D~rgiQrQg~~~jQD~D

Ved produksjonsberegningene som er basert på kjøringer med

programmet VANSIMTAP er vassmerke 698 Strompdal benyttet,

(23)

16

3.4.4. A Data for kraftverkene alternativ A.

A

lt.

A ISvartvatn

Ikraftverk

l • Ti 11

øpsdata

Nedbørfelt km

² 19,9

Midlere tilløp inkl.

mil1.ml /GWh

flomtap ved inntakene 57,5/11

Magasin mi

11

.ml /% 21,6/38

2.Stasjonsdata

Midi.bto.faiihøyde m

76

Midl.energiekviva1ent kWh/ml

_O,

18 Installasjon ved

midl. fallhøyde MW 2,5

Maks.slukeevne

'II-';-'~ :-~ r. ^{~ ~}^1TI^~.-^-=-. ^{:! •}

""I, .J,j'_ " " " ""~"~ ~ '-'-~ "" Id, I:

"

:1

I 13.Produksjon

I I Midl.vinterproduksjon GWh/år 6,8 I Midl.somrnerproduksjon GWh/år 3,2

I Mid1.produksjon GWh/år 10,0

I

4.Utbyggingskostn.

Utb.kostnad inkl. 7r.

rente

i

byggetiden

(kostn.nivå 1.1.82) mill.kr 27,0

Utbyggingskostnad kr/kWh 2,70

Kostnadsklasse III

Byggetid år

^l

,5

5.Nedenforliggende verk

Energiekvivalent kWh/ml 0,547

Produksjonsøkning GWh

D.14.0VRElVA

(24)

3.5.

3.5.1.

3.5.2.

3.5.3.

3.5.4.

3.6.

17

A Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband.

~_~D!~99§~~g~!:

Det er forutsatt bygget ca 3 km veg fra Langfjorden og til $vartvatn kraftverk.

~_~~!:ig~_!r~D§QQr!~Dl~99

Ved bygging av inntak og bekkeinntak forutsettes benyttet helikop- tertransport.

Ca 20.000 ml fast tunnel masse forutsettes lagt ved påhugg.

Alternativt nyttes massene til vegbygging.

~_~nl~gg~~r~f!~_§~æg~ng~

Ca 2,5 km 22 kV anleggskraftlinje bygges fra Langfjord kraftverk.

Telefon kobles til anleggskraftlinjen.

A Kompenserende tiltak

3.6.1.

,

~_I~r§~l~r

Ingen terskler forutsettes bygget.

3.6.2.

~_b~ng§~~Q§Q!~i~

Tipper formes og eventuelt til sås.

D.14.0VRELVA

(25)

OD~GAARD ~ G~ONE~ ~~ 18

3.6.3.

3.7.

3.7.1.

3.7.2.

~_8~~~rB~jQD~r

Ingen restriksjoner er forutsatt.

A Innpassing

i

produksjonssystemet

~_lDDQ2~~iD9_i_QrQQ~~~jQD~~~~1~m~1

Kraftverkene samkjøres med Helgeland Kraftlags system.

~_biDj~1il~D~1~iD9

Anleggslinjen forutsettes

å

være permanent tilkoplet og stor nok til

å

føre ut kraften fra kraftverket.

D.14.0YRELVA

(26)

19

3.8. A Kostnader pr

01.01~82

(7% rente i byggetiden)

3.8.1. D.14.0VRELVA

Kostnadene refererer seg til prisnivå 1. kvartal 1982. Prisstigning etter denne tid kommer i tillegg.

Renter i byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet.

anbefaler.

Kostnadene gjelder for kraft levert på nettet.

l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger

4. Kraftstasjon - bygningsmessig

5. Kraftstasjon - maskihelt og elektroteknisk 6. Transportanlegg - Anleggskraft

7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett

10. Investeringsavgift

11. Planlegging - Administrasjon 12. Erstatninger

13. Finansiering

Sum utbygginsskostnad

Kostnadsklasse Ill, 2,70 kr/kWh.

Beregnet etter midlere årlig produksjon.

mill.kr.

9,5

l ,5

7,5

2, l

1,5

2,0

l ,5

0,2

l ,2

27,0

(27)

VU-SKJEMA

o

2,5

\ O

13,4 31,6

I

STORVATNET 28

ØVRE ØYRELVA

TE TTINGVATNET 42

216 57,5 02 SVARTVATNET KRV

2,5 0,18

3,8 L 0,727

0,07 2,5

o

1,4

INNTAKSMAGASIN O

21,6 60,0 01 LANGFJORDEN KR.V

6,3 0.547

3,8 L 0,547

(28)

/".~

•

,4,5/11,5

• \

) _•

o

.... -===-_'*===:11_...12 .• 5 = .... _ _ =-_ _ -:;5.0 km

14,4/43,5 •

•

L eir d _:\:=="::::jr""

vatnet

Midtre Brlidvatnel

Øvre Sreidvatnet

!EGNfORKLARIHG Leirdga

• TIdl. reg, vatn

~ Regulert vatn

<:::Q232: ... _

Uregul ert 'l&tn ______ Tunnel/r'rgate

O Y.r.ftshsjon

_0_

Grense for nedshgsfelt Ekslst. veg

- - - Anleggsveg

=€===f= Planhgt kraftlinje Tipp

SA~'LET PLAN FOR VASSDRAG

619 ØYRELVA

NORDLAND PLANLAGT REGULERH

Hllestokk: Kartvedl. nr

Dato: 3001.86 Utbyggings-

Tegn. : JÆ" ^planer

Kartb I. 1825 I . 182S N

A

(29)

m.o.h.

700 600 500 400 300 200 100

langfjorden

_"~4

Sforvafnet

_-~ r

TILnænnet ufcrondret fra Uforandret fra

Red. 'lasst. p?~ens situasjon lEksist. regulerLI ^I Uberort av kraftut bygging

LENGDEPROFIL ØYR'E

^1. ¹ ^\ !--^GJ

~)

,Cl l J

L.~

>

(30)

23

3.1. B,C Nye Langfjord kraftverk Bilag 3.1.B og C - VU-skjema Bilag 3.2.8 og C - Kart.

3.2.

3.2.1. D.14.0VRELVA

Hoveddata:

Installasjon Produksjon *}

Utbyggingskostnad

MW GWh mi ll.kr

Alt B

12 46 81

A lt.C

19 73 124

*} Produksjonen i eksisterende Langfjord kraftverk er ikke fratrukket.

Hele det ca 336 m høye brutto fallet mellom Tettingvatnet og fjorden forutsettes utnyttet i Langfjord kraftverk. Øvre deler av Øyrelva overføres til Tettingvatnet.

Det forutsettes ingen nye reguleringer.

I alt. C overføres også Leiråvatnet til Tettingvatnet. Det bemerkes at Leiråvatnet også er behandlet

i

Samlet plan for vassdrag tid- ligere, da sammen med Bjørnstokkelva. Alt. C vil halvere

Leiråga/Bjørnstokk-a1ternativet hvis alt. C velges.

Alt. B krever sprengning av ca 4 km tunnel og bygging av ca 4,5 km veg.

Tilsvarende tall for alt. C blir 9 km tunnel og 5 km veg,

B,C Hydrologi - Reguleringsanlegg B C Vassmerker

_.1 ___________ _

Vassmerke 698 Strompda1

i

Lomsdalvassdraget er benyttet ved

beregningene.

(31)

3.2.2.

3.2.3.

24

I F ør regu I en ng Magasin I Ar eal INV IARV

Ikm' 1 m 1 m

I I I

Tetting- I I I

vitnet

*}

I - I - I 343

I I I

Storvatnet *} I - I - I 559

I I I

ILeiråvatnet I 1,1 I 352 I 352

I

**}

I I I

*} Eksisterende magasin.

**} Buffer, alt. C.

~~~_~~gg!rf~l~_:_~~l!e

I[RV 1m I I I 321 1555,5 I I I 351 I

Feltets navn Inntaks- Areal lSpesl-

kote fikt

km' avløp ca moh 1/s.km'

Storvatnet 559 4,5 81

Øvre Øyrelva 350 1,0 78

Tettingvatnet 343 14,4 96 Sum Nye

ILan2fjord kr.v. 343 19,9 91 I ILeiråvatnet 352 14,5 78 I ISum Nye

ILangfjord kr.v. 343 134,4 86

I I

IRestfe1t I

IØyre1va *) o I 4,3 60

I I

IRestfe1t Leiråga o I 8,1 70

Etter regulerlng Demn. Sekn. ISum

iMid1ere avløp I . m1I1m"'

m

³

/s år 0,36 11,5 0,08 2,5 1,38 43,S 1,82 57,5 1 , 13 35,6 2,95 93,1 0,26 8,1 0,57 17,9

I I 118,4 I I 3,2 I I 1,0 I

B,C B,C B,C B le I I le I I IB,C I le

*} Langfjord kraftverk er forutsatt nedlagt.

Ved fastsettelsen av spesifikt avløp er benyttet erfaringstall Langfjord kraftverk og nye isohydatkart fra NVE. Areilene er planimetrert på nye kart med målestokk 1:50.000.

D.14.0VRELVA

fra

(32)

UOCGAA~D &. G~CJNE~ o.l ~ 25

3.2.4.

3.3.

3.3.1.

3.3.2. D.14.0VRELVA

~~~-Y~~~f~riDg_~~~~r_~~Q~ggiD9

Bilag 3.3.B,C. Profil av vassdraget med beskrivelse av vassføringen etter utbygging.

0yrelva får noe større vassføring nedstrøms inntaksdammen enn i dag, da eksisterende Langfjord kraftverk forutsettes nedlagt.

Mellom inntaksdammen og opp til bekkeinntaket blir vassføringen sterkt redusert.

For alt. C får Le;råga redusert vassføring nedstrøms Leiråvatnet.

Flommene reduseres

i

0yrelva.

B,C Vassveger

I IFra - til I I

/Øvre Øyrelva - ITettingvatnet I ILeiråvatnet - ITettingvatnet I

~~~_Qrif~~y~~~y~g~r

Fra -til

Inntak - topp sjakt Topp sjakt - konus Konus

=

stasjon Stasjon - fjorden

ITverr-1 Type Lengdelsnitt IAlt.

m I m

²

I

I I

tunnel 550 I 6 IB,C

I I

tunnel 5000 I 6 le

I I

type I Lengde

1

verr- I

F

a

11-

I I snitt Itap Alt.

I m m

²

m/100m tunnel I 1700 I 6 0,04/

I 0,10 B,C

sjakt I 420 I 4 0,11/

I 0,28 B,C

innst.1

rør i I 50 1100/ 0,5/

Itunnel I 140011111 0,5 B/C

I I

Itunnel I 400 16 0,00/

I I 0,01 B/C

Falltapet er regnet ut ved en vassføring på 70% av turbinens slukeevne.

Ved en realisering av prosjektet bør også alternativ vannveg nord

for Øyrelva vurderes nærmere.

(33)

OOECiAAI'lO & CiI'lONEI'l <l,. 26

3.3.3.

3.4.1.

3.4.2.

3.4.3. Overvann, max/min Undervann,

Bruttofall, middel Nettofall ,

^Il

8 C Teknisk beskrivelse

_2 ____________________ _

kote kote

m m

Alt. B

343/321

O

336 334,5

Alt. C

343/321

O

336 332.5

Kraftstasjonen er forutsatt plassert i fjell innerst

i

Langfjorden.

Det forutsettes installert en Francisturbin med 12 MW maks. ytelse ved midlere fallhøyde. Tilsvarende slukeevne blir 4,1 m

³

/s.

Kraftverket får en brukstid på 3.830 timer.

Alt. C får tilsvarende 19 MW, 6,5 m

³

/s og 3.840 timer.

Overføringen av 0yrelva til Tettingvatnet innebærer en raskere oppfylling av dette og gir bedre kvalitet på kraften. Det at

kraftverket forutsettes inntatt direkte i magasin og utløp direkte

i

fjorden, gir Også mulighet for kjøring og installasjon med tanke på effekt.

For alt. C vil overføringen av Leiråvatnet bevirke en enda raskere oppfylling av Tettingsvatnet.

~2~_~~r~gDiQg~~~~29~_f2r_~D~rgigr29~~~j2D~D

Ved produksjonsberegningenc, som er basert på kjøringer med

programmet VANSIMTAP, er vassmerke 698 Strompdal benyttet,

D.14.0VRELVA

(34)

3.4.4. D.14.0VRELVA

27

s,e Data for kraftverkene.

1. Ti 11

øpsdata

Nedbørfelt km

²

Midlere tilløp inkl.

flomtap ved inntakene mi1l.ml /GWh

/ Magasin mil1.ml

/%

I

12.Stasjonsdata

/

I I Midl.bto.fallhøyde m I Mid1.energiekviva1ent kWh/ml I Installasjon ved

/ mid1. fallhøyde MW I Maks.s1ukeevne

/ v/mid1.fa11høyde ml/s

I Brukstid timer

I

/3.Produksjon

/

Midl.vinterproduksjon GWh/år Midl.sommerproduksjon GWh/år Mid1.produksjon GWh/år 4.Utbyggingskostn.

Utb.kostnad inkl. 7%

rente i byggetiden

(kostn.nivå 1.1.82) mi11.kr Utbyggingskostnad kr/kWh Kostnadsklasse

Byggetid år

IDagens IAlt. B IAIt.e IsituasjonlNye INye I ILangfjordlLangfjordlLangfjordl Ikraftverklkraftverklkraftverkl

I I I I

I 21,0 I 19,9 I 34,4 I

I I I I

I 60,0/33 I 57,5/47 I 93,1/76 I I 21,6/36 I 21,6/38 I 22,6/24 I

I I l I

I I I

l I I

I I I

I 255 I

336 336

I / 0,547 I 0,81 0,81 I

I I I

I 6,3 I

12

19 I

I I I

I 3,2 I

4,1

6,5 I I 4920 3830 3840 l

I I

/ 20 32 39 I

I

11

14 34 I

/ 31

46

73

I

I I

I 81 124 I

I 1,76* 1,70* I

I IIB

118

I

I 2 2 1

I I

* ProdukSjon i eksisterende Langfjord kraftverk er ikke fratrukket.

Se

pkt. 3.9.

(35)

3.5.

3.5.1.

3.5.2.

3.5.3.

3.5.4.

28

B,C Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband.

~.~_~Dl~gg~y~g~r

Utover veger i riggområdet ved påhugg for stasjon forutsettes bygd veg frem til tverrslag tilløpstunnel og til Tettingvatnet. I alt. B utgjør dette ca 4,5 km og ca 5 km i alt. C.

~.~_~yr1g~_~r~D~Egr~~Dl~gg

Ved bygging av inntak og bekkeinntak forutsettes benyttet helikop- tertransport .

Følgende tipper er forutsatt:

Sted

Påhugg adkomst stasjon Tverrslag tilløpstunnel Ved Tettingvatnet

Faste

tunnel masser 15.000 m

³

11.000 m

³

4.000/

34.000 m

³

Tunnelmassene' kan alternativt nyttes til vegbygging.

,

~.1~_~Dl~gg~~nf~~_§~![I2~D~~

Alt.

BC BC B/C

Ca 3,5 km anleggskraftlinje forutsettes bygget frem til påhuggs- stedene i alt. B. For alt. C blir det ca 4 km.

Kopling til eksisterende telefonlinjer, samt trådløst samband forutsettes.

D.14.0VRELVA

(36)

3.6.

3.6.1.

3.6.2.

3.6.3.

3.7.

3.7.1.

3.7.2. D.14.0VRELVA

29

8,C Kompenserende tiltak

8 C Terskler

-~---

Ingen terskler forutsettes bygget.

~~~_b~D9§~~g§gl~i~

Tipper formes og eventuelt tilsås.

~~~_8~§~ri~§jQD~r

Ingen restriksjoner er forutsatt.

B,C Innpassing i produksjonssystemet

~~~_!DDQ~§§iD9_i_grQg~~§jQD§§~§~~~et

Kraftverkene

samkj~res

med Helgeland Kraftlags system.

~~~_biDj~~il~D~~tiD9

Kraftverket knyttes til eksisterende 132 kV-anlegg ved eksisterende

Langfjord kraftverk.

(37)

30

3.8. B,C Kostnader pr 01.01.82

(7~

rente i byggetiden)

3.8.1. Kostnadene refererer seg til prisnivå l. kvartal 1982. Prisstigning, etter denne tid kommer i tillegg.

Renter i byggetiden beregnes med

7~

p.a. slik Finansdepartementet anbefaler.

Kostnadene gjelder for kraft levert ved kraftstasjonsvegg.

~~~_~~~_~~~gfjQr~_~r~f!y~r~

Alt. B Alt.C mill.kr mill.kr.

l. Reguleringsanlegg

2. Overføringsanlegg

3,5 28,0

3. Driftsvassveger 17,8 18,3

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 11,0 13,0 5. Kra ftstisjon - mask. og e l. tekn. 22,8 2 6, 7 6. Transportanlegg - Anleggskraft 4, l 5,2 7. Boliger - Verksteder

8. Terskler - Landskapspleie 0,2 0,3

9. Uforutsett 6,0 9,0

10. Investeringsavgift 5,8 8,6

11. Planlegging - Administrasjon 3,3 5,0

12. Erstatninger 1,0 1,5

13. Finansiering 5,5 8,4

Sum

utb~~~in~skg~tnad

81.

Q

124

₁

0 Kostnadsklasse IIB, 1,76 kr/kWh for alt. B og 1,70 kr/kWh for alt. C.

Beregnet etter midlere årlig produksjon.

3.9. Lønnsomhetsvurdering

I forbindelse med lønnsomhetsvurderingen må ' eksisterende Langfjord kraftverk verdisettes.

Dette gjelder spesielt alternativ B og C, hvor Langfjord kraftverk blir erstattet av et nytt kraftverk, Nye Langfjord kraftverk.

I alt. A 1 er forutsatt rehabilitering av Langfjord kraftverk. Dette innebærer at aggregat 1 og 2 erstattes med et nytt på 5,1 MW og at aggregat 3 med rørgate rehabiliteres.

Verdisetting baseres på inntjeningsverdien for kraftverket.

Sammenlikning mellom alternativene gjøres etter nåverdimetoden.

D.14.0VRELVA

(38)

3.9.1.

3.9.2. D.14.ØVRELVA

31

k~Y~!i9~_~~1~~1~~jQ~~r~~!~_Qg_~r~f!Qri~~r

Teknisk lev!tid for maskinelt og elektrisk utstyr i nye kraftanlegg kan anslåes til 30-50 år. For bygningsmessige arbeider er teknisk lev!tid 75-100 år eller lengre. Økonomisk levetid er ordinært lavere enn den teknisk maksimale.

For nye anlegg blir d!t vanligvis regnet en økonomisk levetid på 40 år. I lønnsomhetsberegningene er økonomisk levetid for Svartvatn og Nye Langfjord kraftv!rker satt til 40 år.

For eksisterende anlegg vil gjenværende levetid avhenge av

vedlikehold, teknisk utvikling, hensiktsmessig utforming osv. For at ikke det skjønnsmessige skal få for stor betydning ved verdi-

ansettelsen benyttes aldringskurve angitt i NOU 1981:23

Kraftverksbeskatning s 49, inntatt i NEVF pUblikasjon nr 292A-1983 Skattelegging av Kraftverk. Taksering.

Langfjord kraftverk bl! satt i drift i 1949 og utvidet i 1954. Det er i dag ingen tegn som tyder på at verket er feildimensjonert, og bruk av gen!relle aldringskurver (NOU 1981:23) antas derfor å gi et noenlunde riktig anslag over gjenværende levetid.

Gjenværende økonomisk levetid for Langfjord kraftverk settes til 8 år. For alternativ A l (full rehabilitering) er forutsatt 40 års gjenværende levetid.

Kalkulasjonsrenten er satt til 7% slik Finansdepartementet anbefaler ved offentlige investeringer.

Kraftprisen (ekskl. driftskostnader)ved sammenlikningen mellom

alternativene er satt til 26,3 øre/kWh for vinterkraft og 15 øre/kWh for sommerkraft.

~~y~r9iID~!Q9~D_Y~9_~!IDID~Dli~DiD9_ID~11QID_21!~rD2!iY~D~

Ved sammenlikning mellom alternativene benyttes nåverdien av fremtidige inntekter og kostnader som vurderingsgrunnlag.

Det bemerkes at valg av restlevetid for Langfjord kraftverk har stor betydning for utfallet

Av kostnader tas det kun hensyn til investeringsutgiftene.

Fremtidige driftsutgifter er vanskelig å anslå og vil trolig heller ikke innvirke vesentlig på rangeringen mellom alternativene.

Tabellen neste side viser lønnsomheten av de forskjellige

alternativene. Der er også oppgitt to utbyggingspriser; maks. og

min. Eksisterende produksjon i Langfjord er fratrukket. i maks.-

varianten og ikke i min.-varianten.

(39)

3.9.3.

32

Bygging av Svartvatn kraftverk ligger

på

grensen av det lønnsomme.

Sett sammen med rehabilitering av Langfjord kraftverk er nytten og produksjonen omtrent som for alt. B. Alt. B har imidlertid en enklere driftsmessig løsning. Skal Leiråvatnet overføres til

Tettingvatnet, noe som synes klart lennsomt i denne sammenheng, bør nytt kraftverk bygges fremfor rehabilitering.

13.02.86. TG/bk

D.14.0VRELVA

(40)

33

LANGFJORD KRAFTVERK. OVERSIKT LØNNSOMHET

I A l terna ti v UTBYGGINGSPRIS'··

I lA.

ISvartvatn kraftverk 6,8 3,2 10 30,2 27 3,2 1,12

I

ILangfjOrd kraftverk 20 11 31 41,3 41,3

ISum 26,8 14,2 41 71,5 27 44,5

I

lB. I

I Nye Lanaf jord kraftverk

le. I

INye Langfjord kraftverk I lA 1.

ISvartvatn kraftverk 6,8 3,2 10 30,2 27 3,2 1,12

ILangfjord kraftverk 21 12 33 94,6 36 58,6 1,48

I

^••••

ISum 27!8 15!2 43 124₁8 63 61!8 1₁32

* Driftskostnader er ikke medreanet.

I alt. A er forutsatt en restlevetid på 8 år for Lanafjord kraftverk.

I alt. A l er forutsatt en restlevetid på 40 år for Langfjord kraftverk.

I alle alt. er det for Svartvatn kraftverk og Nye Langfjord kraftverk forutsatt en restlevetid på 40 år. 7% rente er forutsatt. Alle priser er pr 01.01.82.

••

Nyttefaktor • Produksjonsverdi Utbygginaskostnad

MAKS.

kr/kWh

2,70

2,70 18

5₁25

For alt B og C er produksjonsverdien for eksisterende Langfjord kraftverk fratrukket.

••• Ved maks. er daaens produksjon fratrukket.

Ved min. er daaens produksjon ikke fratrukket.

•••• Produksjonstap 1 byggetiden er fratrukket med 3 mill.kr.

D.14.ØYRELVA

MIN.

kr/kWh

2,70

2,70 1,09

1₁47 I

I I

I·

I I I

l I I

(41)

J i _ ac! j . ~ . J

VU-SKJEMA

2',6 3,2 11,5

57,S

12 0,81

4.' LO,81

STO RV A T NE T 28

ØVRE ØYRELVA O

TE TTINGVATNET 42

NYE LA NGFJORDEN KR. V

(42)

i3i~c.C; J. ^L.C

VU-SKJEMA

r - - - j

STORVATNET 28

ØVRE

o

1 - - - /

ØY RE L VA O

r - - - j

LEIRAVATNET 3

TETTI NGVATNET 42

22,6 93,1 NYE LANGFJORDEN KR.V

19 0,81

6,5 L 0,81

(43)

o

\

_•

25

TEGNFORKLARING

•

_Reguler^Tidl.^reg._{t ntn}^vltn

~~~:7- Uregulert vltn

---

o

- ' -

Tunnel/rerglt!

r.raftsusjon

Grense for nedslagsfelt [hht. veg

_ _ _ _ _ Anleggsveg

= F==€ = PI.nlag' kraftlinj.

Tipp

\

•

\ 5,Okm

- . "'""'

14,4/43,5

•

,

L

•

Leird - va tnet

SA>lLET PLAN FOR 619 ØYRELVA

NORDLAND Hl.lestokk:

Dato: 3001.86

Tegn. : ~ Kartbl. 182S (. 162S CV

•

VASSDRAG

Hidtre Brtidvatntt

øvre.

Bn idvatnet

Leirdga

PLANLAGT REGULERING I<..rtvedl. nr

Utbyggings- plan ...