Klimaprosjekt Troms:

(1)

Klimaprosjekt Troms:

Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Stormflo, Nordsjeteen Tromsø november 2011. Foto: Nordlys

Lill-Hege Nergård – rådgiver Fylkesmannen i Troms

(2)

Hvorfor et klimaprosjekt i Troms?

Erfaring fra saksbehandling

• Noen kommuner er i prosess og utarbeider nå kommuneplanen (samfunns - og arealdel) for de neste 10-15 årene.

• Mangler konkrete data

• Behov for mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og hvordan implementere dette i planlegging

• Lite langsiktig planlegging og manglende tverrsektorielt arbeid knyttet til håndtering av klima  vann og avløp

• Kommunene: Begrenset med plankompetanse og ressurser

• Kommunene trenger ferdig beregnede tallstørrelser

• Økte føringer for oppfølging av klimaendringene

(3)

Formål med prosjektet:

• Bedre ivaretakelse av effektene av klimaendringene i kommunal planlegging i Troms

• Klimaprofil for Troms

• Pilotprosjekt på Klimaservicesenteret (KSS)

(4)

Metode

(5)

Det kommunale plansystemet

Helhetlig ROS

Areal ROS

(6)

Kommunal planstrategi:

• Politisk dokument -> Grunnlag for videre planlegging.

• Viktig at konsekvensene av et klima i endring synliggjøres – handler om politisk forankring av temaet, så vel som synliggjøring av kostnader

• Planbehov: Grunnlag for å revidere kommuneplanen dersom klima ikke er vurdert fra før

Kommuneplan (samfunn/areal):

• Tydelig kobling -> Føringer i samfunnsdelen følges opp i arealdelen – Samfunnsdel: Sikre helhetlig og bærekraftig planlegging. Inneholde

mål og strategier for å redusere konsekvenser av et klima i endring -> følges opp av konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel.

– Arealdel: Hensynet til et klima i endring ivaretas i planbeskrivelsen,

arealplankartet, retningslinjer og bestemmelser.

(7)

Reguleringsplan:

• Dersom kommuneplanens arealdel viser potensiell fare knyttet til klima må dette nærmere detaljeres og undersøkes i reguleringsplan før

utbygging

Klima i kommunedelplaner:

• Klima- og energiplan med klimatilpasning

• Helhetlig ROS som en kommunedelplan (sivilbeskyttelsesloven) – viktig for å sikre forutsigbarhet og politisk forankring

Utredninger:

• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (Sivilbeskyttelsesloven)

• Risiko- og sårbarhetsanalyse (areal)

• Konsekvensutredning (KU)

(8)

Klimadata må kunne knyttes opp mot..

• Nivåene i eksisterende temakartlegging:

 Aktsomhetskartlegging (viser potensiell fare)

 Faresonekartlegging (viser reell fare)

 Risikokartlegging

 Historikk/ hendelseskartlegging

Problemstilling: Ikke alle klimaparameterne og effekter av disse

som er like enkle å synliggjøre i slik temakartlegging

(9)

Organisering og prosess

(10)

Organisering:

Prosjektleder: Fylkesmannen i Troms

Prosjektgruppe: DSB, NVE, MET, Fylkesmannen og fylkeskommunen

Referansegruppe: Lyngen kommune, Balsfjord kommune og Tromsø kommune

• Målselv kommune deltok inntil nylig

• Gir tilbakemelding på behov av klimadata knyttet til planprosess

• Tromsø kommune: Om mulig levere GIS-modeller til andre

kommuner

(11)

Fase 1:

Kartlegging

Fase 2:

Tilrettelegging/leveranse

Prosjektplan utarbeidet

Milepælplan utarbeidet

Kartlegge nåtidens- og fremtidige

klimautfordringer

Kartlegge tilgjengelige klimadata/

informasjon/kart

Kartlegge behov i kommunene knyttet opp mot pbl.

Trinn 1 Trinn 2

Testing av fremkommet data/informasjon i KPA til

pilotkommunene

Ytterligere klimadata fremskaffes (om mulig)

Trinn 3

Veileder/

Sjekkliste til bruk av kommunene i planlegging

Klimaprofil for Troms med mal utarbeides

Trinn 4

GIS-modeller utarbeides

Trinn 5

Prosessplan

Trinn 6

Veilede/levere data på

bestilling fra kommunene (KSS)

Her er vi nå

Prosjektet avsluttes sommeren 2014

(12)

Resultater og funn så langt

(13)

Fase 1: Kartlegging av tilgjengelig klimadata og behov gjennomført

Skjema 1: Kunnskapsgrunnlaget

Skjema 2: Kommuneplanens arealdel Skjema 3: Områderegulering

Skjema 4: Detaljregulering

• Dynamisk oversikt som må oppdateres etter hvert som ny kunnskap dannes

• Brukes som sjekklister av kommunene

• Nasjonal modell som kan brukes av alle fylker

(14)

Kommuneplanens arealdel

(15)

Havnivå – tabell med ferdig beregnede tallstørrelser

(16)

Særskilte utfordringer og behov?

• Behov for mer konkrete data:

 Forskningsbasert klimadata - lite forenlig med kommunenes behov

 Kanskje kan man ikke levere så mye konkret knyttet til enkelte tema – funn i seg selv f. eks knyttet til krav i arealplanlegging og bruk av

innsigelsesinstituttet

• Kjente verdier:

 Det tas høyde for nåtidens og fremtidens klima i mye av den eksisterende temakartleggingen (skred/flom)

 I forhold til noen tema trengs metodeutvikling

 Havnivå: Eneste klimautfordringen hvor man per nå har konkrete tallverdier og kan påvise endringer i klima

(17)

• Vind

 Trenger mer konkret informasjon om lokale vindforhold. Behov for ekstremvindkart? (se Bergen). Stort utviklingspotensiale.

 Mangler tall for bølgeberegning

(18)

• Kart:

 Kommunene trenger assistanse i forhold til å implementere data og kart fra eksterne databaser (skrednett.no) og over i eget

arealplankart (innspill fra pilotkommunene)

 Laserskanning av større deler av Troms fylke

• Veiledning (behov fra kommunene):

 Sterkere kobling mellom klimatilpasning og veiledere innenfor planlegging, f. eks veileder til kommuneplanens arealdel.

 Sterkere kobling mellom ulike nettsteder

 Støtte/befaring knyttet til overvann og håndtering av temaet i planlegging

(19)

Tromsø kommune: Visualisering i 3D

Kilde: Tromsø kommune v/ Torben Marthinus, Hans Petter Tollefsen

(20)

Havnivå ved 216 cm (storfloa nov. 2011)

(21)

Havnivå 251 cm (stormflo 2050)

(22)

Havnivå 322 cm, (u)sannsynlig stormflo 2100

(23)

Klimaprosjekt Troms: