GEO ‐ NOT ‐ 001 Gjerdrum bo ‐ og behandlingssenter

(1)

Prosjekt:

Gjerdrum bo‐ og behandlingssenter

Dokumentnummer:

GEO‐NOT‐001

Tittel: Stabilitetsvurdering og områdesvurdering iht. NVE

retningslinjer ^Dato: 21.11.14

Til: Gjerdrum kommune

Kopi:

Utarbeidet av: Fredrik Andersson Fag/Fagområde: GEOTEKNIKK

Kontrollert av: Lars Johansson Ansvarlig enhet:

Godkjent av: Lars Johansson Emneord: STABILITET

Sammendrag:

02 Revidert fra kommentarer 12.12.14 FA LJ LJ

01 Revidert med Beregningsseksjon D 27.11.14 FA LJ LJ

00 Levert til bestilleren 21.11.14 FA LJ LJ

Rev. Beskrivelse Dato. Utført. Kontr. Godkj.

Leverandørs logo:

Antall sider:

Side 1 av 17

Prosjekt:

GJERDRUM

Disiplin:

G

Dok.type:

R

Løpenr:

001

Rev nr:

02

(2)

GJERDRUM BO‐ OG BEHANDLINGSSENTER Revisjon: 02

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

STABILITETSVURDER OG OMRÅDESVURDERING IHT. NVE RETNINGSLINJER Side: 2

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn ... 3

2 Geoteknisk prosjektering ... 3

3 Topografi og grunnforhold ... 4

4 Faresoner ... 6

5 Naboforhold og omgivelser ... 8

6 Rådgivning og vurdering ... 8

7 Jordparametere ... 11

8 Stabilitetsforhold ... 12

9 Sammenstilling/oppsummering ... 13

10 Referanser ... 14

VEDLEGG

1 VURDERING AV SKJÆRSTYRKE FOR ULIKE PROFILER

TEGNINGER

G‐P002 PLAN VURDERING AV SKRÅNINGER

G‐P003 PLAN FAREOMRÅDER

BEREGNINGER

G‐B001 BEREGNINGSSEKSJON C UDRENERT ANALYSE G‐B002 BEREGNINGSSEKSJON C DRENERT ANALYSE G‐B003 BEREGNINGSSEKSJON D UDRENERT ANALYSE G‐B004 BEREGNINGSSEKSJON D DRENERT ANALYSE

(3)

GJERDRU GEO‐NO STABILIT

1 Ba

Reinerts områdes behandl middels lokaliser

Figur 1: G

2 Ge 2.1 R

For geot



UM BO‐ OG OT‐001

TETSVURDER

akgrunn

en AS er eng svurdering i s ingssenter. A faregrad iht rt i område m

Gjerdrums bo-

eoteknisk Regelverk

teknisk prosj NS‐EN 1990 NS‐EN 1997 NS‐EN 1998 NS‐EN 1998 NVE, Sikkerh Teknisk fore

BEHANDLIN R OG OMRÅD

gasjert av Gje sammenlign Aktuelt areal . NVE sitt kla med lav fareg

- og behandling

k prosjek

ektering gjel 0‐1:2002 + NA 7‐1:2004 + NA 8‐1:2004 + NA 8‐5:2004 + NA het mot Kvik eskrift 10

GSSENTER DESVURDERIN

erdrum kom ing med plan l grenser i sø assifiseringss grad iht. NVE

gssenter med n

ktering

lder følgende A:2008 (EC 0 A:2008 (EC 7 A:2008 (EC 8 A:2008 (EC 8 kkleireskred

NG IHT. NVE

mune for å u nlegging for ør til et områ system. Dette E sitt klassifis

nytt bygg mark

e regelverk:

0) 7) 8) 8)

2014, rappo

E RETNINGSL

utføre stabili nybygg av G de med kvik e område er seringssystem

kert i gult.

rt 7 2014

INJER

itetsvurderin jerdrums bo kleira som e vist i Figur 3 m.

Rev Dato: 21

ng og o‐ og er klassifisert

3. Planlagt by

visjon: 02 1.11.2014

Side: 3

t med ygg er

(4)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

2.2 Geoteknisk kategori

NS‐EN 1997‐1:2004 + NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier.

Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1.

Det velges dermed krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 3.

Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylte.

2.3 Konsekvensklasse / pålitelighetsklasse (CC/RC)

NS‐EN 1990‐1:2002 + NA:2008 definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklassen er behandlet i standardens tillegg B (informativt), og veiledende eksempler på klassifisering av byggverket i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1(901).

For det aktuelle prosjekt velges geotekniske arbeider plassert i pålitelighetsklasse 2, dvs. arbeidene knyttes til tabellens klassifisering for kontor‐ og forretningsbygg, skole, institusjonsbygg etc.

2.4 Kvalitetssystem

NS‐EN 1990‐1:2002 + NA:2008 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette system skal tilfredsstille NS‐EN ISO 9000‐

serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4.

Reinertsens kvalitetssystem oppfyller ovenfor beskrevet, hvilket gjør at krav for pålitelighetsklasse 2 og 3 er oppfylt.

2.5 Prosjekterings‐ og utførelseskontroll

NS‐EN 1990‐1:2002 + NA:2008 gir føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklassen. Dette innebærer iht. tabell NA.A1(902) og NA.A1(903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse N (normal).

For prosjekteringen gjelder at det utføres grunnleggende kontroll (egenkontroll) og sidemannskontroll (kollegakontroll).

Basis kontroll skal utføres og i tillegg intern systematisk kontroll.

3 Topografi og grunnforhold 3.1 Topografi

Som vist i Figur 2 ligger planlagt bygg på kote ca. + 179. Området slutter generelt i sydøstlig retning.

Maksimal helling er ca. 1:4, i skråning sydøst fra rundkjøring og i skråning sydvest om området.

(5)

Figur 2. K

3.2 G

Det er i t enighet bygg.

Supplere

‐

‐ 7

3.3 K

Planlagt område foreligge

3.4 G

Opplysn undersø Planlagt er klassif

TETSVURDER

Kart over aktu

runnunde

tidligere skje med NVE sin

ende unders 10 CPTu‐son 7 Totalsonde

Kvartærgeo

bygg ligger i med marine e kvikkleira i

runnforho

inger om gru kelser. Beskr bygg ligger i fisert som «M

elt prosjekt. K

ersøkelser

ede utført un ne retningslin

økelser best nderinger

eringer (TOT

ologisk kar

iht. NGU løsm e leire og >0,

grunnen. Se

old

unnforhold e rivelse av gru i område kla Middels fare

Kilde: Gjerdrum

ndersøkelser njer er suppl

år av

)

rt

massekart i e 5m dybde til

også kapitte

er for denne unnforhold i

ssifisert som grad», se Fig

NG IHT. NVE

m kommune

i nærhet til erende unde

et område m l fjell. Slike g el 3.4.

fasen basert avsnitt 6.1.

m «Lav faregr gur 3.

E RETNINGSL

planlagt byg ersøkelser ut

med tykke ha grunn‐ og ter

t på tidligere

rad» og i nær INJER

gging. For å o tført i områd

vsavsetninge reng forhold

e utførte og n

rhet til et kvi

Rev Dato: 21

oppfylle krav de sør fra pla

er, det vill si d tilsier at de

nå suppleren

ikkleireområ

visjon: 02 1.11.2014

Side: 5

v i anlagt

ett et kan

nde

åde som

(6)

Figur 3: O

3.5 G

Grunnva I pkt. 14 installert I pkt. 14 installert

Tabell 1:

Da 1

4 Fa

Fareomr Utafra ka

1. J 2. T

Skred vil

TETSVURDER

Område med k

runnvann

annstanden e RE04 ble det t et grunnva RE07 ble det t et grunnva

Sammenstillin

to måling 4/11/14

resoner

rådet har blit art vurderes Jevnt hellend Terrenghøyd l maksimalt f Midd

klassifisert fare

nstand

er målt i to p t installert to nnsrør i friks t installert to nnsrør i friks

ng av grunnvan

14RE Ter Spiss:

tt vurdert iht områder so de terreng b deforskjeller få en lengde els faregrad

egrad.

punkter.

o hydrauliske sjonsjord und o hydrauliske

sjonsjord und

nnsmålinger

Dybd E04_poretry rreng: +176,9 : +167,9/+16

4,86/5,01

t. ref/4/, kap m oppfyller rattere enn på 10m elle tilsvarende Lav faregr

NG IHT. NVE

e poretrykksm der leire.

de grunnvann ykk

9 65,9

14 T Spiss

p 2.

følgende 1:15 r mer 15 x H, der H rad

E RETNINGSL

målere i fors

n [m]

4RE07_poret Terreng: +176

s: +167,6/+1 4,87/3,85

H = Høydefor INJER

skjellige dybd

rykk 6,6 164,96

rskjeller.

Rev Dato: 21

der. Det blev

Komment

visjon: 02 1.11.2014

Side: 6

v i tillegg

tar

(7)

Vurderin

Figur 4: V

Beregnin beregnin Beregnin

TETSVURDER ng av fareson

Vurdering av s

ng er utført f ngsavsnittet ngsseksjon D

BEHANDLIN

R OG OMRÅD ner vist på te

skråninger

for Beregning og på tegnin D på Tegning

GSSENTER

DESVURDERIN egning G‐P00

gsseksjon A‐

nger; Beregn G‐B003 og G

NG IHT. NVE 02 og G‐P003

‐D i Figur 7. R ingsseksjon G‐B004.

E RETNINGSL 3 samt i Figu

Resultat fra b C vises på Te

INJER r 4 og Figur 5

beregningen egning G‐B00

Rev Dato: 21

5.

er vist i tabe 01 og G‐B002

visjon: 02 1.11.2014

Side: 7

ell i 2,

(8)

Figur 5: V

5 Na 5.1 N

Inntil pla i nord‐sy Boligbyg

6 Rå

Geotekn sine retn

6.1 G

Grunnen Tidligere m tørrsk Vurderin størrelse total‐ og

TETSVURDER

Vurdering av f

aboforho Nabobygg

anlagt bygg e ydlig retning gg finns så ve

ådgivning

nisk oppgave ningslinjer.

runnforho

n består i hov e og supplere korpeleire på ng av nå utfø esordningen g CPTu‐sonde

faresoner

ld og om

er i dag eksis . Sør fra bygg el nor som ve

g og vurd

er primært

old

vedsak av tø ende unders å leire, og løs ørte CPTu‐so

35‐50 kPa, s eringer indik

givelser

terende Gje g går vei Nys est om områ

dering

knyttet til st

rrskorpeleire økelser i næ smasser med

nderinger gir se Figur 6. Vi

erer at tørrs

NG IHT. NVE

rdrums alde stulla som led

det, se Figur

tabilitetsvurd

e på leire.

rhet til planl d en tykkelse r vid hånden d CPTu‐sond skorpelaget e

E RETNINGSL

rshjem og ba der til andre r 2.

dering og om

lagt bygg ind e på mellom n at den udre deringer er tø er mye fast. F

INJER

arnehage. I ø deler innenf

mrådevurderi

dikerer at gru 16 og 23 me enerte skjærs

ørrskorpen f For leire øke

Rev Dato: 21

øst er FV120 for område.

ing i henhold

unnen består eter.

styrken gene førboret. Tol er den udren

visjon: 02 1.11.2014

Side: 8

som går

d til NVE

r av ca. 4

erelt er i king av erte

(9)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

skjærstyrken i dybden. Utførte sonderinger gir ikke noen entydig indikasjon på forekomst av

kvikkleira. Endelig vurdering er derfor gjort på basis av resultater fra laboratorieundersøkelser. Disse indikerer ikke forekomst av kvikkleira og sensitiviteten er lav. Resultat fra felt‐ og

laboratorieundersøkelser presenteres i Geoteknisk Datarapport, opprettet av Reinertsen AS, prosjekt nr T11005100 og datert 6.november 2014.

Figur 6: Vurdering av direkte udrenert skjærstyrke fra CPTu-sonderinger.

6.2 Krav til sikkerhet

Generelt

Krav til sikkerhet i kvikkleireområder framkommer av ref./1/, kapittel 5.2. For å kunne definere sikkerhetskrav må tiltakskategori og faregradsklasse for området bestemmes. Sikkerhetskrav

0

5

10

15

20

25

0 20 40 60 80 100

Dybde [m]

Udrenert skjærstyrke, s_d(kPa)

Vurdering av udrenert skjærstyrke

14RE01 14RE02 14RE03 14RE04 14RE05 14RE06 14RE07 14RE08 14RE09 14RE11

(10)

innebær 1:2004+

Tabell 2:

For best

TETSVURDER r også kontro NA:2008 (ref

Krav til sikker

emmelse av

BEHANDLIN

R OG OMRÅD ollkrav i forho

f./1/).

rhet iht. ref/1/

Tiltakskateg

GSSENTER

DESVURDERIN old til prosje

og ref/5/.

gori og Fareg

NG IHT. NVE ektklasse hvil

grad, se nede

E RETNINGSL lket er define

enfor.

INJER ert i NS‐EN 1

Rev Dato: 21

1997‐

visjon: 02 1.11.2014

Side: 10

(11)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

Tiltakskategori

Tiltakskategorien fastsettes etter ref./1/. Foreliggende reguleringssak tilhører Tiltakskategori K4 pga.

at utbyggingen innebær bygging av sykehjem.

Faregradsklasse

Faregradsklasse er tidligere vurdert og vist i Figur 3. Faregrad er derfor valgt til Middels, dvs. middel sannsynlighet at et skred inntreffer.

Sikkerhetskrav og kontroll

I følge Tabell 2 må sikkerheten i forhold til terrengstabiliteten fra stabilitetsanalysen tilsvare en materialfaktor 1,4. Ellers må det utføres stabilitetsforbedrende tiltak som gir en vesentlig forbedring av sikkerhetsnivået. Tallverdier på denne forbedring fremkommer av Fig 3.1 (kapittel 3.1) i Vedlegg 1 i ref./1/ og tilsvarer da en maksimal økning av sikkerhetsfaktoren på 15 %, i tilfelle

stabilitetsanalysen oppgår til en materialfaktor om minst 1,0. Beregninger er utført med dimensjonerende verdier for material og last. Resultater skal iht. NS‐EN 1997‐1:2004+NA:2008 oppfylle krav på en sikkerhetsfaktor 1,1.

Tabell 2 stiller også krav på Skjerpet kontroll, dvs. utvidet og uavhengig kontroll, på prosjektering og geotekniske rapporter ved sprøbruddmateriale.

7 Jordparametere 7.1 Generelt

Fra undersøkelser som ble utført 10.04.14 av Løvlien Georåd, ref./3/ er effektive og udrenerte skjærstyrkeparametere for tørrskorpe og leire vurdert fra CPTu‐sonderinger og rutinemessige laboratorieundersøkelser. Disse indikerer jordparametere i Tabell 3.

Vurdering av nå utførte CPTu‐sonderinger og rutineundersøkelser indikerer samme verdier som fra tidligere utførte sonderinger.

Tabell 3: Jordparametere

Tørrskorpeleire Leire

Romvekt kN/m3 20,5 20

Udrenert skjærstyrke kPa 340‐360 40‐50 Omrørt skjærstyrke kPa 60‐70 3‐5

Sensitivitet ‐ 5‐6 12‐16

7.2 Styrkeparametere

Effektive parametere

Tørrskorpe vil bli modellert som friksjonsmateriale i henhold til ref./1/. Statens Vegvesen anbefaler at bruke 30° og a 0 kPa.

(12)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

Udrenerte parametere

For leire brukes udrenerte parametere fra vurdering av CPTu‐sonderinger. En sammenstilling av resultater fra vurdering er vist i Figur 6. Vurdering utføres med forsiktig ansatte middelverdier som også er korrigert ned 15 % fra vurderte verdier.

CPTu‐data har blitt tolket med programvaren Conrad, versjon 3.1.1, utviklet av Statens Geotekniska Institut, SGI, i Sverige. Vurdering avser direkte udrenert skjærstyrke, s_d.

8 Stabilitetsforhold 8.1 Generelt

I følge ref./1/, kap 6.2, skal stabilitetsberegningene dekke 1. Dagens tilstand, med drenerte aφ‐analyse 2. Udrenerte tilstand, med udrenert s ‐analyse

I den første og andre skal tørrskorpeleire modelleres som aφ‐materiale. Beregningene ble utført med programmet Beast 2003 i Geosuite Stability, versjon 5.0.8. Beregningene er basert på

grenselikevektsmetoden (LEM).

8.2 Lastantakelser

I beregningene er følgende laster ivaretatt 1. Last fra trafikk

2. Last fra bygg

Arealene vill brukes på lignende måte som i nutid. Veier belastes med en dimensjonerende last om 13 kPa. Vid beregning er eksisterende og planlagt bygg antatt å belaste grunnen med varierende 20, 40, 60, 80 og 100 kPa.

Stabilitet er beregner med og uten last i skjærflatens passive sone.

8.3 Stabilitetsberegningene

Vurdering av stabilitetsforholdene er sjekket for tre ulike seksjoner, se Figur 7.

Stabilitet er beregnet for sirkulære, plane og sammensatte glidflater og med ulike lastkombinasjoner.

(13)

Figur 7: S

Resultat og G‐B00

9 Sa

Beregnin Beregne påvirkes

Tabell 4: R

Beregnin Beregnin Beregnin Beregnin med tilta Beregnin

* Oppfyller eksisterend

Beregn

‐seksjo

TETSVURDER

Seksjoner for s

er for mest k 02.

mmensti

ngene viser t et stabilitet fo

s ikke av plan

Resultater fra

ngsseksjon A ngsseksjon B ngsseksjon C ngsseksjon C ak

ngsseksjon D

ikke krav på sikk de forhold, i forbi

Ber

‐sek nings

on D

stabilitetsbereg

kritiske glidfl

illing/op

tilfredsstillen or disse seks nlagt bygg, se

stabilitetsbere

A B C C

D

erhet ved sprøbr ndelse med vege

regnings ksjon A

gningene

late i hver se

ppsumme

nde stabilitet joner motsv e Tabell 5.

egningene

Drenert ana 1,42 4,09 1,8 2,25 2,79

ruddmateriale. Sp en og rundkjørnin

Beregnings‐

seksjon B

NG IHT. NVE

eksjon er sam

ering

tsforhold me varer eksister

Sikkerh alyse

prøbruddmateria ngen sør om områ

‐

E RETNINGSL

mmenstilt i T

ed unntak fo rende forhol

hetsfaktor Ud

ale er dokk ikke p ådet, og påvirkes

Beregning

‐seksjon C INJER

abell 4 samt

r beregnings d og beregn

drenert analy 1,7 2,61 0,93*

1,11 0,67*

åtruffet. Beregne ikke av planlagt

gs C

Rev Dato: 21

t på Tegning

sseksjon C og et sikkerhets

yse

et sikkhetsfaktor bygg.

visjon: 02 1.11.2014

Side: 13

G‐B001

g D.

sfaktor

er for

(14)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

Glideflatene med de beregnede lave sikkerhetsfaktorene i seksjon C og D er som sagt for

eksisterende forhold i prinsippet for eksisterende veg og varken påvirkes av eller har noen påvirkning på planlagt bygg. Dersom sprøbruddmateriale ikke er påtruffet, vurderes at der ikke er noen risiko for retrogressivt brudd.

Sikkerhet mot brudd i nærhet til planlagt bygg for ulike laster fra byggen er beregnet og resultater er vist Tabell 5.

Tabell 5: Påvirkning av ulike laster for planlagt bygg i beregningsseksjon C.

Sikkerhetsfaktor

Udrenert analyse

20 kPa 2,73

40 kPa 2,26

60 kPa 1,80

80 kPa 1,56

100 kPa 1,42

Siden planlagt bygg ligger innenfor et område med «lav faregrad» mot kvikkleireskred og att utførte undersøkelser ikke indikerer kvikkleire eller sprøbruddmateriale er tiltak ikke nødvendig og det råder tilfredsstillende stabilitet i området for bygg. Det er også vist att størrelsen innenfor rimelige intervall av planlagt bygg ikke har noen påvirkning for områdets stabilitet. Oppfyllinger på tomten må

imidlertid ikke utføres uten kontakt med geoteknisk sakkunnig for vurdering.

Utførte analyser viser att planlagt bygg ikke påvirker kritiske seksjoner (beregningsseksjon C og D).

Tiltak er derfor ikke nødvendig. Det vurderes ikke heller vare noen risiko for retrogressivt brudd dersom sensitive masser ikke er påtruffet.

10 Referanser

[1] NVE, Sikkerhet mot kvikkleireskred, rapport 7 2014 [2] NS‐EN 1997‐1:2004+NA:2008

[3] Gjerdrum bo‐ og behandlingssenter, rapport 14‐65 nr.1, 10.04.14, Løvlien Georåd [4] NGI, Program for økt sikkerhet mot leirskred, rev 3

[5] Teknisk forskrift (TEK) 10

(15)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

VEDLEGG 1

0

5

10

15

20

25

30 40 50 60 70 80 90 100

Dybde [m]

Udrenert skjærstyrke (kPa)

Vurdering av skjærstyrke ‐ Seksjon A

14RE01 14RE03 14RE05 14RE07 VURDERT SKJÆRSTYRKE

(16)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

0 20 40 60 80 100

Dybde [m]

Udrenert skjærstyrke (kPa

Vurdering av skjærstyrke ‐ Seksjon B

(17)

GEO‐NOT‐001 Dato: 21.11.2014

0

5

10

15

20

25

0 20 40 60 80 100

Dybde [m]

Udrenert skjærstyrke (kPa)