HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR LESJA, DOVRE, SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK

Foto forside: Vidar Heitkøtter/GD

HELHETLIG ROS-ANALYSE FOR

LESJA, DOVRE, SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK

Dato for godkjenning i kommunestyrene

Lesja: 11.05.17 Dovre: 22.05.17 Sel: 24.11.16 Vågå: 08.03.16 Lom: 23.06.16 Skjåk: 28.01.16

Utgave: 23.05.17

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING ... 4

HANDLINGSPLANER FOR KOMMUNENE OG REGIONEN ... 7

BESKRIVELSE AV KOMMUNENE I NORD-GUDBRANDSDAL... 8

Fysiske forhold ... 8

Naturgitte forhold ... 9

Samfunnsmessige forhold ... 11

Samferdsel ... 14

Næringsvirksomhet/industri ... 15

Kulturelle verdier, natur og miljø ... 18

VURDERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS ... 19

ROS-SKJEMA UØNSKEDE HENDELSER ... 20

OPPSUMMERING ROS-ANALYSER ... 21

Risikovurdering ... 22

Kritiske samfunnsfunksjoner ... 23

OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK OG OVERSIKT OVER ANBEFALTE REGIONALE TILTAK .... 24

VEDLEGG: ANALYSER AV UØNSKEDE HENDELSER ... 34

Oversikt over hendelser som er vurdert ... 34

Generelt ... 36

NATURHENDELSER ... 37

1. Ekstremvær: Storm og orkan ... 37

2. Ekstremvær: Ekstrem tørke ... 38

3. Ekstremvær: Ekstrem nedbør (regn, snø, hagl) ... 39

4. Ekstremvær: Lyn og torden ... 40

5. Ekstremvær: Ekstrem kulde ... 41

6. Flom: Flom / oversvømmelse ... 42

7. Flom: Oversvømmelse / overflatevannshåndtering ... 43

8. Skred: Jord- og flomskred ... 44

9. Skred: Fjellskred (>10.000 m³) ... 45

10. Skred: Steinsprang (volum inntil 100 m³) og steinskred (volum mellom 100 og 10.000m³⁾ ... 46

11. Skred: Snø- eller sørpeskred i fjellet... 47

12. Skred: Snøskred mot bebyggelse (medregnet sørpeskred) ... 48

13. Smittsomme sykdommer: Pandemisk influensa ... 49

14. Smittsomme sykdommer: Legionellautbrudd ... 50

15. Smittsomme sykdommer: Vann- og matbårne sykdommer med stort omfang ... 51

16. Skogbrann ... 53

STORE ULYKKER ... 54

17. Vei: Større trafikkulykke ... 54

18. Vei: Bussulykke ... 55

19. Vei: Ulykke i tunnel ... 56

20. Vei: Farlig godsulykke ... 57

21. Bane: Sammenstøt (tog, kjøretøy) ... 58

22. Bane: Ulykke i tunnel ... 59

24. Luftfart: Ulykke i samband med luftsportaktivitet ... 61

25. Luftfart: Flystyrt med småfly ... 62

26. Sjø: Ferjeulykke ... 63

27. Næringsvirksomhet/ industri: Gassutslipp ... 64

28. Næringsvirksomhet / Industri: Utslipp av farlige stoffer ... 65

29. Næringsvirksomhet / Industri: Brann / eksplosjon ... 66

30. Atomulykker: Stort luftbåret utslipp over regionen ... 67

31. Infrastruktur: Langvarig bortfall av strømforsyning ... 68

32. Infrastruktur: Langvarig utfall av telekom/IKT ... 69

33. Infrastruktur: Langvarig bortfall av drikkevannsforsyning ... 70

34. Infrastruktur: Distribusjon av forurensa/forgiftet drikkevann ... 71

35. Infrastruktur: Avløpsanlegg ute av drift ... 72

36. Brann: Transportmiddel (bane) ... 73

37. Brann: Sykehjem / sengeavdelinger ... 74

38. Brann: Legevakten NGLMS ... 75

39. Brann: Skole eller barnehage ... 76

40. Brann: Asylmottak ... 77

41. Brann: Brann i fjerntliggende overnattingssted ... 78

42. Brann: Hotell ... 79

43. Brann: Store arbeidsplasser ... 80

44. Brann: Store driftsbygninger ... 81

45. Eksplosjon: Eksplosjon i fyrverkeri- eller eksplosivlager ... 82

46. Annet: Hendelse under større arrangement ... 83

47. Annet: Risikofylte forbrukertjenester – elveaktiviteter ... 84

48. Annet: Dambrudd Rauddalen... 85

49. Annet: Kollaps/totalhavari av bygning. ... 86

TILSIKTEDE HENDELSER ... 87

50. Terrorisme: Terrorangrep ... 87

51. Terrorisme: Trussel om bombe, skyting eller ABC (atom, biologisk, kjemisk) ... 88

52. Kriminelle handlinger: Massedrap institusjon... 89

53. Kriminelle handlinger: Trussel eller angrep på kommunalt ansatte ... 90

54. Kriminelle handlinger: Kidnapping, gisseltaking, kapring ... 91

55. Kriminelle handlinger: Flora og faunakriminalitet ... 92

56. Digitale rom: Cyberangrep og hacking ... 93

ANDRE HENDELSER SOM HAR BEREDSKAPSMESSIGE KONSEKVENSER ... 94

57. Mottak av et stort antall asylsøkere / flyktninger over en kort periode ... 94

VEDLEGG: REGIONAL HANDLINGSPLAN 2016-2019 ... 96

VEDLEGG: OVERSIKT OVER ENDRINGER I DOKUMENTET ... 98

INNLEDNING

Dette dokumentet omfatter helhetlige ROS-analyser for kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk i tillegg til analyser for regionen Nord-Gudbrandsdal. Tiltak som anbefales gjennomført i et regionalt samarbeid er oppsummert i eget kapittel. De enkelte kommunene må vurdere om de trenger å utarbeide ytterligere helhetlige ROS-analyser som vedlegg til dette dokumentet, og de må utarbeide en detaljert kommunal handlingsplan.

Bakgrunn

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret pålegger kommunen å utarbeide en overordnet (sektorovergripende) risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) – heretter kalt helhetlig ROS. Disse skal brukes som fundament i utarbeidelse av beredskapsplanene.

Beredskapsansvarlige/-koordinatorer i kommunene ga i forbindelse med utarbeidelse av felles mal for beredskapsplan i 2012-2013, uttrykk for et ønske om å jobbe med ROS-analyser regionalt – i og med mange fellestrekk i kommunene.

Arbeidsgruppe

Det ble i januar 2015 nedsatt en regional arbeidsgruppe som skulle utarbeide forlag til helhetlige ROS-analyser, med følgende faste deltakere:

 Kommunalsjef forvaltning og utvikling, Rigmor Bøe, Lesja

 Brannsjef og beredskapskoordinator, Åge Tøndevoldshagen Dovre

 Plan og beredskapssjef, Ola Næprud, Sel

 Landbrukssjef og beredskapskoordinator, Per-Ivar Weydahl, Vågå

 Stab/støtte og beredskapskoordinator, Kate Sørhage, Lom

 Plan-, miljø- og beredskapssjef, Per Dagsgard, Skjåk

 Koordinator i samfunnsmedisin, Hege Lorentzen, NGLMS

Forankring

Den enkelte beredskapsansvarlige forankret arbeidet administrativt og politisk i egen kommune.

Aksept for bruk av tid for koordinator i samfunnsmedisin ble forankret i 6K helse.

Foto: HL

Mandat for den regionale arbeidsgruppen

Utarbeidelse av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse inkludert handlingsplan – så langt det lar seg gjøre - for alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal med CIM som verktøy*.

Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal imøtekomme kravene i lov om kommunal

beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

«Veileder til helhetlig ROS-analyse i kommunene» (oktober 2014) skal brukes som utgangspunkt for arbeidet.

*Bruk av CIM ble ikke prioritert da den ikke var tilpasset ny veileder. Første revisjon skal skje i CIM.

Formål

Formålet med den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen i den enkelte kommune :

 Gi en oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen, og hvordan de påvirker kommunen

 Avdekke sårbarhet og gjensidige avhengigheter

 Foreslå tiltak for hvordan risiko og sårbarhet kan reduseres og håndteres

 Gi planleggingsgrunnlag og beslutningsstøtte i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Avgrensing

I den helhetlige ROS analyseres primært uønskede hendelser som:

 Har potensielt store konsekvenser

 Berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning

 Går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste

 Skaper stor frykt/bekymring i befolkningen

Det henvises til «Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014-2017» mht beskrivelse av beredskapsaktører, roller og ansvar. Den enkelte kommune må vurdere om de har behov for å utarbeide lokale ROS-analyser i tillegg til analysene i dette dokumentet og virksomhets ROS.

Økonomiske ressurser

Arbeidet har blitt gjennomført innenfor ordinære budsjettrammer.

Ressurser – tverrfaglige drøftinger - høring

Tidligere ROS-analyser i den enkelte kommune – som var bredt forankret – har blitt benyttet som grunnlagsmateriell. Følgende kommunale og eksterne ressurspersoner har i tillegg bidratt i forhold til enkeltanalyser i dette dokumentet:

 Smittevernleger i Lesja, Dovre, Sel Vågå og Lom

 Teknisk sjef, Lom

 Miljørådgiver, Lom

 Brannsjef, Lom/Skjåk

 IT-konsulent, Vågå

 Fag og avdelingssjef, hang- og paragliderseksjonen, Norges Luftsportforbund

 Formann, Drammen Flyklubb

 Basesjefspilot, Dombås

 Lensmenn, Driftsenhet Ottadalen

 Administrerende direktør, Eidefoss

 Eiere og drivere av passasjerbåttrafikk på Gjende og Rondvatnet Dokumentet er sendt til høring til eller drøftet med:

 Rådmann, kommunalsjefer, brannsjef, kommuneoverlege og leder av teknisk drift i Skjåk

 Rådmann, kommunalsjefer, brannsjef og kommuneoverlege i Vågå

 Rådmann, driftssjef og kommuneoverlege i Dovre

 Rådmann, avdelingsingeniør og kommuneoverlege i Lesja

 Mattilsynet (avdeling Gudbrandsdal/Otta)

 Gudbrandsdal politidistrikt, driftsenhet Ottadalen og Lesja/Dovre Lensmannskontor

 Lesja/Dovre Røde kors hjelpekorps

 Forsvaret v/områdesjef Nord-Gudbrandsdal HV-område (beredskapsrådsmedlem i Lesja, Dovre og Sel og fra 1. januar 2016 i Vågå, Lom og Skjåk).

 Regiondata

 Beredskapsrådet i Lom

Revisjon – oppdateringer

Helhetlige ROS revideres hvert fjerde år. Mindre

oppdateringer og oppdatering av handlingsplan skjer en gang i året og ellers ved behov. Beredskapssjef/-koordinator i den enkelte kommune har – i samarbeid med koordinator i

samfunnsmedisin - ansvar for revisjon og oppdateringer.

Foto/kilde: Randi Mjøen

HANDLINGSPLANER FOR KOMMUNENE OG REGIONEN

De kommunale handlingsplanene som den enkelte kommune har ansvar for å utarbeide og følge opp, er sluttproduktet av arbeidet med ROS-analysene. Disse handlingsplanene lagres i den enkelte kommune. Den regionale handlingsplanen - for oppgaver som skal utføres ri samarbeid mellom kommunene - er vedlegg i dette dokumentet.

Ved utarbeidelse mål og strategier og av prioritering av tiltak, er skal de tas utgangspunkt i følgende:

 De enkelte ROS-analysene

 Risikovurderingen (skjematisk)

 Kritiske samfunnsfunksjoner (egen tabell)

 Oppsummering av forslåtte tiltak fra ROS-analysene

 Tidligere handlingsplaner

 Økonomiske forhold

Mal for den kommunale handlingsplanen ligger på «Region felles/6K beredskap/Helhetlige ROS- analyser».

Foto: Vidar Heitkøtter

BESKRIVELSE AV KOMMUNENE I NORD-GUDBRANDSDAL

Fysiske forhold

Geografi og avstander

Lesja Totalt areal: 2 259 km². 82 % av kommunen ligger høyere enn 900 m. over havet.

Bosettingen er stort sett på 500 til 650 meters høyde langs Raumabana og E136 - med flest innbyggere i grendesentrene Lesja og Lesjaskog. Lesjaskogsvatnet har to utløp som utgjør begynnelsen på elvene Gudbrandsdalslågen og Rauma.

Grenser i nord til Nesset, Sunndal og Oppdal, i øst til Dovre, i sør til Vågå og Lom, i sør og vest til Skjåk og i vest til Rauma.

Dovre Totalt areal: 1364 km². 81 % er fjellområder, 16 % skog og 2 % dyrket mark. De fleste innbyggerne bor på

Dovre

Dombås

Hjerkinn

Dovreskogen

Grenser i nord til

Oppdal

Folldal

Sel

Vågå

Lesja

Rondane nasjonalpark. Ca. 4 % er dyrket mark, og ca. 25 % er skogkledd areal. Kommunen har 10 fjelltopper over 2000 m. Den høyeste er Rondeslottet på 2178 m.o.h. Gjennom kommunen renner tre store elver - Gudbrandsdalslågen, Otta-elva og Sjoa elv. Otta er by- og regionsenter.

Grenser mot Nord-Fron, Sør-Fron, Folldal, Vågå og Dovre.

Vågå Totalt areal: 1349 km². Over 50 % er definert som snaufjell. Det er mange større vann, bl.a.

Vågåvatnet og Gjende. Mesteparten av bosettingen ligger i hoveddalføret Ottadalen, med tettstedene Lalm og Vågåmo. Kommunen har mye spredt bosetting og fritidsboliger.

Grenser til Sel, Nord-Fron, Øystre Slidre, Vang, Skjåk, Lesja og Dovre.

Lom Totalt areal: 1945 km². Ca. 77 % er snaufjell, 9 % skog og 1 % dyrket mark. 7 % er under 900 m.o.h. Høyeste topp er Galdhøpiggen, 2469 m.o.h. Ca. 60 % av arealet er vernet etter naturmangfoldloven. 74 % av kommunen er statsallmenning. Ottaelva renner gjennom kommunen fra vest til øst og møter Bøvra i Lom sentrum.

Avstand: RV15 fra Skjåkgrensa til Vågå-grensa er på 23 km, FV55 fra Lustergrensa til RV15 er 52,6 km.

Grenser til Skjåk, Lesja, Vågå, Luster og Vang.

Skjåk Totalt areal: 2076km². Det meste ligger høyere enn 900 m.o.h. 79 % av kommunens areal vernet. Bosettingen ligger hovedsakelig på 400 meters høyde mellom Lom grense og Dønfoss. Her ligger også kommunesenteret med ca. 600 innbyggere. Fra Dønfoss og vestover ligger Bråtågrenda. Øst-vest 73 km

Ligger lengst vest i Ottadalen og grenser i nord til Nordal, Rauma og Lesja, i øst til Lom, i sør til Lom og Luster og i vest til Stryn og Stranda.

Naturgitte forhold

Klima – generelle forhold i regionen

Felles for regionen

Felles for Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk er et innlandsklima med lite nedbør, kalde vintre, relativt varme somre og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperatur i sommerhalvåret.

Ekstremnedbør

Årsnedbøren i Norge har økt med rundt 20 % etter 1900 og den største økningen har vært etter 1980. Klimafremskrivinger tyder på følgende:

 Årsnedbøren fortsetter å øke, i gjennomsnitt med 5-30 % mot slutten av århundret.

 Det blir flere dager med nedbør, og nedbørsmengdene for disse dagene blir høyere.

 Dersom overvannshåndteringen ikke tilpasses endringene i nedbør, øker sannsynligheten for overvannsproblemer i tettbygde strøk vinterstid øker pga tele, snø-smelting og kraftig regn.

 Naturen i regionen er ikke så godt forberedt på ekstremnedbør som andre områder i landet. Ved store nedbørsmengder er det stor fare for utrasing av løsmasser i dalsidene.

Flom

Det har vært svært mange flomhendelser i Sør-Norge de siste 20 årene. Det er ventet at høyere temperatur og mer regn, særlig flere intense nedbørsperioder, vil påvirke flomforholdene.

Vårflommene er ventet å komme tidligere, men fordi mindre del av nedbøren vil komme som snø kan vårflommene bli mindre.

I Nord-Gudbrandsdal er det ikke ventet store endringer, men det blir:

 Økt sannsynlighet for flom i små bratte vassdrag pga intens lokal nedbør

 Økt sannsynlighet for regnflom om vinteren

 Gradvis mindre snøsmelteflommer etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene blir redusert.

Snø

Det er ventet at snødekket bakke vil avta over hele Østlandet og store snømengder vil avta betydelig i lavereliggende områder.

Skred

Sannsynligheten for flom- og sørpeskred vil øke pga av endring i nedbørsmønster. Høyere temperatur vil minske faren for tørrsnøskred, men øke faren for våtsnø- og sørpeskred.

Vind

Vind som i dag blir overskredet hvert 5. år i snitt, forventes å doble seg i løpet av århundret.

Tørke og skogbrann

Sannsynligheten for skog-/lyngbrann om somrene og behov for jordbruksvanning kan øke.

Klima – spesielle forhold for den enkelte kommune

Lesja Kalde og nedbørfattige vintre fører i perioder til store problemer med dyp tele og kjøving.

Større eller mindre flom i hovedvassdraget (Otta) Gudbrandsdalslågen opptrer hyppig, men gjør erfaringsmessig mindre skade. Bjorli lengst vest i kommunen har store nedbørsmengder -spesielt høst og vinter - som gir betydelige snømengder.

Dovre Se «Klima – generelle forhold i regionen».

Sel Flom i de store hovedvassdragene er en utfordring for Otta som ligger på en elveslette mellom Lågen og Otta elv. Isgang i Sjoa og Otta elva utgjør også en reell trussel for infrastruktur og bebyggelse. Flommene i hovedvassdragene i 1995, 2011 og 2013 gjorde stor skade på infrastruktur, jordbruksområder og bebyggelse. Tilsvarende gjorde jordskred store skader i 2008, 2011 og 2013 Flom i sidebekker var særlig fremtredende i 2011.

Vågå Kalde og nedbørfattige vintre fører innimellom til store problemer med dyp tele og kjøving. Større eller mindre flom i hovedvassdraget (Otta) opptrer hyppig, men gjør erfaringsmessig mindre skade. Hendelser i 2006, 2011 og 2013 viser at mye regn over kort tid, medfører mange jord- og flomskred med påfølgende store skader.

Lom Permafrostgrensa ligger på ca. 1450 m.o.h.. Topografien fører til lokale store

nedbørsmengder. Det henvises til rapporten "Naturskader i Lom kommune" utarbeidet av Vestlandsforskning i 2008. Bøvra har store svingninger i vannførsel og fører mye masse.

Skjåk Årsnedbøren er av de minste i landet med under 300 mm. Beliggenheten så langt vest gjør at temperaturen skifter raskt ved væromslag om vinteren, det er ikke uvanlig med

temperaturøkning på 30 grader på noen få timer.

Det var flom i Skjøle 05.08.02 som skyldtes store nedbørsmengder over Lomsegga.

Ekstremnedbør i området ved Sota 06.10.2010 førte til flom i Åstravassdraget. Ved begge disse hendelsene kunne nedbørsmengden i løpet av et døgn ha vært over 200 mm.

Regulering av Breiddalsvatnet, Rauddalsvatnet og Aursjoen har redusert flomfaren i Skjåk.

Følgende mindre vassdrag kan være spesielt farlige og føre til ødeleggelser ved

ekstremnedbør og rask snøsmelting: Sandåe, Ånda, Strikvilte, Søre Juva, Nørdre Juva, Søre Kvittingje, Nørdre Kvittingje, Brua, Skjerva, Bøvre i Reppen og Jøingje.

Skjåk har mange kunstige vannveier. Disse er fra gammelt av utstyrt med stengsel slik at flom ikke fører til vesentlig økning i vannføring.

Skjåk har lite med overflatevannledninger. Byggefeltene er lagt på grusmasser der grunnen kan ta mot store nedbørsmengder uten at det blir problemer.

Det kan – som i Bismo i februar 1993 - oppstå problemer med overflatevann på de flate partiene dersom bakken er dekket av is og det blir store nedbørsmengder og snøsmelting vinterstid. Etter dette ble det bygget synkekumanlegg bl.a. ved u-skolen og en større overvannledning ned til Otta elv fra Skamsarvegen.

For bekken Fjuken er det lagt overvannledning fra Skei og ned til Otta elv vest for Bismo.

Tett ledning føre til problem på Skjåkheimen.

Samfunnsmessige forhold

Innbyggere pr. 01.01.15 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk

Totalt: 19.045 2059 2745 5965 3675 2356 2245

Tilreisende turister

Lesja Turisme har de siste 10 årene blitt mer og mer viktig. Utbygging av hytter har skjedd på Bjorli og området rundt Lesjaskogsvatnet. Bjorli skisenter har mange tilreisende fra Sunnmøre og Romsdal. Om sommeren kjører NSB turisttog fra Åndalsnes til Bjorli.

Dovre I kommunen er det flere overnattingssteder som er definert som fjerntliggende, som Snøheim Turisthytte, Grimsdalen og Dørålen.

Sel Kommunen har 2000 hytter i tillegg til hotell, fjellstuer i fjellområde mot Rondane nasjonalpark. I tilknytning til Rondane NP ligger DNT Rondvassbu og DNT Bjønnholia som er å betegne som fjerntliggende. Mysusæter og Høvringen er utgangspunktet for de fleste som besøker Rondane Nasjonalpark. Om sommeren påvirker turisttrafikken

hovedvegnettet i kommunen, og særlig Otta sentrum

Vågå Det er stor tilstrømming av turister til fjellområda i kommunen, spesielt Jotunheimen og særskilt Gjendeosen og Besseggen. I kommunen er det flere overnattingssteder i Sjodalen som er definert som fjerntliggende, bl.a. Gjendesheim, Bessheim og Hindsæter.

Lom 143 648 overnattingsdøgn i 2014 fordelt på 53 411 hotellovernattingsdøgn og 90 237 camping/hyttedøgn. Tidsrom: medio juni – medio september. Majoriteten er nordmenn.

Skjåk Det reiser mange turister gjennom kommunen, men Skjåk er likevel liten i

reiselivssammenheng sammenlignet med nabokommunene. Det er 2-3 hotell i kommunen, 4 campingplasser og over 700 hytter. Mange besøker verneområdene Reinheimen og Breheimen, og antallet ventes å øke. Det er 5 ubetjente DNT hytter. Skjåk allmenning har 15 utleiehytter i fjellet. Høysesong er fra juni til september og i påsken.

Foto/kilde: Oppland Fylkeskommune

Spesielt utsatte grupper / virksomheter Barne-

hager

Barne- og ungdomsskoler

Videre- gående

Sykehjem Sengeavdelinger

Omsorgsboliger Bofellesskap

Asyl- mottak

Lesja 2 2 - 1 3 -

Dovre 2 4 1 1 2 1

Sel 8 4 1 3 7 * 1

Vågå 5 3 - 1 3 -

Lom 2 2 1 1 4 -

Skjåk 3 3 - 1 4 -

* Inkluderer to bofellesskap for mindreårige flyktninger

Størrelse kommune /administrasjon Lesja Antall ansatte: 275

Rådmann, tre kommunalsjefer (Forvaltning/utvikling. Oppvekst/kultur. Helse/omsorg/

folkehelse) og 11 avdelingsledere

Beredskapsledelse felles med Dovre som eget funksjonsområde under brann/beredskap (fra 1.1.16).

Dovre Antall ansatte: 343 ansatt (257 årsverk) Rådmann og 19 virksomhetsledere

Beredskapsledelse felles med Lesja som eget funksjonsområde under brann/beredskap (fra 1.1.16).

Sel Antall ansatte: 635 (455 årsverk)

Rådmann og to kommunalsjefer (Helse/omsorg. Oppvekst/skole/kultur) Plan og beredskapssjef er beredskapskoordinator.

Vågå Antall ansatte: 392

Rådmann og to kommunalsjefer og 13 tjenesteledere Landbrukssjef er beredskapskoordinator.

Lom Antall ansatte: 283 (2013)

Administrasjonssjef, to kommunalsjefer (Miljø/teknisk/næring. Helse/velferd ) og fem tjenesteledere.

Beredskapskoordinator er lagt til stab/støttefunksjoner.

Skjåk Antall ansatte: 275

Rådmann, 2 kommunalsjefer (Helse/omsorg. Oppvekst/utdanning) og 18 tjenesteledere Leder for beredskap er lagt i egen stabsfunksjon.

Det er felles legevakt i regionen lokalisert til NGLMS, Sel.

(Vaktordning utenom de ordinære åpningstider på legekontorene.) Sivilforsvaret har etablert distriktslager på Otta for Nord- og

Midt-Gudbrandsdal. Har FIG-grupper for hele regionen i Lom og i Sel.

Felles for kommunene i regionen er en økt sårbarhet pga risiko for mangel på nøkkelpersoner i ferier og høytider.

Alle kommunene har ansatt kommuneoverlege i mindre stillingsstørrelser. I tillegg til en regional koordinator i samfunnsmedisin i 100 %.

Alle kommunene har psykososiale kriseteam som blir utkalt ved behov. Ingen har vaktordning.

IT er organisert gjennom regiondata og fagpersoner samarbeider over kommunegrensene. Det er ikke døgnkontinuerlig vakttjeneste.

Alle kommunene har deltidsbrannvesen med mannskap i små stillinger, men døgnkontinuerlig vaktordning.

Skjåk, Lom, Vågå og Sel har felles overordnet brannvakt som har ansvar for ledelse og koordinering ved hendelser i disse fire kommunene.

Lesja Dovre

Felles brannvesen. Fast ansatt brannsjef. Brannstasjon på Lesjaskog og Dombås..

Mannskap: 25

Lensmannskontor på Dombås.

Felles bakvaktsordning legevakt.

Sel Fast ansatt brannsjef og varabrannsjef. Brannstasjon på Otta og i Heidal. Mannskap: 24 Lensmannskontor på Otta.

Vågå Fast ansatt brannsjef og varabrannsjef. Mannskap: 16

Lensmannskontor (hovedkontor) i Lom for Vågå, Lom og Skjåk. Delvis betjent lensmannskontor i Vågå.

Lom Skjåk

Felles brannvesen. Fast ansatt brannsjef og varabrannsjef. Mannskap: 26 Lensmannskontor (hovedkontor) i Lom for Vågå, Lom og Skjåk. Delvis betjent lensmannskontor i Skjåk.

Felles bakvaktsordning legevakt.

Mobile vannbehandlingsanlegg

Lesja Mobilt anlegg på isolert skaptilhenger 2000 kg, UV og klor, kapasitet 20 m³ pr time.

Dovre Tank på 200 liter med klordoseringspumpe for kloring av basseng Sel Klor som tas med ut enten i dunk, eller som granulat i sekk.

Vågå Har ikke noe anlegg pr dato

Lom Tank på 100 liter med klordoseringspumpe for kloring av basseng.

Skjåk 2 stk mobile enkle kloranlegg uten pumpe som må kobles på eksisterende ledningsnett.

Samferdsel

Veg, bane, luftfart, flyplass, havn, skipsfart

Lesja Raumabanen - togene stopper på Bjorli stasjon og ved behov på Lesja stasjon. Vei:

Hovedveien fra Østlandet til Sunnmøre og Romsdal - Europaveg 136 går gjennom kommunen.

Flyplass på Bjorli.

Dovre Jernbane med sårbar strekning mellom Dovre og Dombås og Dovrefjell. Brennhaug stasjon som stoppested uhell med farlig gods.

E6 med nedstigning fra Dovrefjell

Sel Dovrebanen går gjennom kommunen - Rosten er en kritisk strekning mht. tilgjengelighet ved evt. uhell.

E6 går gjennom kommunen. Rosten er kritisk veistrekning pga manglende

omkjøringsmuligheter. Riksvei 15 tar av fra E 6 på Otta og går gjennom kommunen mot Vågå. Fylkesveg 257 tar av E6 på Sjoa og går gjennom Heidal mot Sjodalen og Valdres.

Det er rutegående passasjerbåt ved Rondvassbu om sommeren.

Vågå Riksveg 15 fra Otta til Stryn, går gjennom kommunen. Fylkesvei 51 går gjennom Sjodalen mot Valdresflye. Det er en tunnel på grensen mot Lom.

Det er nasjonalt senter for hang- og paragliding i kommunen og årlig seiflystevne på isen på Vågåvatnet.

Det er rutegående passasjerbåt på Gjende om sommeren.

Lom Riksvei 15 fra Otta til Stryn går gjennom bygda. Sognefjellsveien (FV55) går fra Lom sentrum til Sogndal, men er vinterstengt. Det er en tunnel på grensen mot Vågå.

Skjåk Riksvei 15 fra Otta til Stryn går gjennom bygda. Veien er en del av stamveinettet. Mot Stryn er det tre tunneler på 2.5, 3.7 og 4.5 km.

Foto/kilde: Vågå kommune.no

Kilde foto: Skjåk kommunes hjemmesider

Næringsvirksomhet/industri

Næringsgrunnlag, hjørnestensbedrifter og samlokalisering av næring

Lesja Hovednæringen er landbruk. Turisme har blitt mer og mer viktig de siste årene. Økt utbygging av fritidsboliger gjør at bygge- og anleggsvirksomhet og reiseliv også har blitt viktigere de siste årene.

Næringsmiddelproduksjon: Foredling av kjøtt ved Bjorli mat og Avdem gardysteri, Zymtech Production as (Bearbeiding og konservering av fiske og fiskevarer), Lesjamat ANS

Industri: Lesja sag og Bjorli Laftebygg, Lesjaskog Møbler, Thøring og Sønner Hyttefabrikk, Lesjaskog auto

Dovre Hovednæringen er landbruk. Turisme har blitt mer og mer viktig de siste årene. I tillegg er det en del bygg- og anleggsvirksomheter, samt varehandel.

Næringsmiddelproduksjon: Dombås bakeri, Tine meierier Dovre Industri: Dovreskifer, Rundtom Møbelfabrikk, Snøhetta elementbygg Hjørnestensbedrift: Heimevernets skole- og kompetansesenter Sel Turisme og handel er to viktige næringer i Sel.

Næringsmiddelproduksjon: Nortura (slakteri)

Industri: Asfaltverk, Sandbumoen, Fiberprodukt AS (plast- og glassfiberprodukter), NorDan (produserer dører og vinduer), Otta Sag og Høvleri, Felleskjøpet, MInera (skifer)

Vågå Landbruk og turisme er viktige næringer sammen med bygg- og anleggsvirksomhet og offentlig tjenesteyting. AS Eidefoss har sitt hovedkontor i Vågå og er den største private arbeidsplassen.

Næringsmiddelproduksjon: Charlottes Iskrem, Moens kjøttforretning Industri: Oppland Stål, Trehuseksperten, Tessa tre

Lom Hovednæring er landbruk, turisme, tjenesteyting og offentlig forvaltning.

Næringsmiddelproduksjon: Ysteri (Brimi sæter), Bakeriet i Lom

Industri: Lom arbeidssenter (produserer tennbriketter, ved, tekstiler), Stokk og Stein (lafting av hus), Norgesfor

Skjåk Det er flere industribedrifter i Bismo. Ellers er arbeidslivet preget av handel og offentlig tjenesteyting. Bygden utenfor boligområdene er preget av landbruk og reiseliv.

Næringsmiddelproduksjon: Lom og Skjåk ysteri, Mogard mat, Skjåk mat

Industri: Interfil (lager ventilasjonsfilter) er største bedriften, Glasitt (produserer byggemateriale av returglass), Stryvo Bismo (offshore-bedrift),

Skjåk Almenning (produserer trelast i furu, naturforvalter som

eier mesteparten av arealet vest for Bismo), Biteko AS (bygg og anlegg), SEBB (håndverk).

Virksomheter som forvalter kritiske samfunnsfunksjoner

 Statnett har hovedoverføringslinje

 Eidefoss forvalter lokalt strømnett i Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom

 Jernbaneverket har eget nødnett (GSM-R) som sikrer kommunikasjon på Raumabanen

 2 basestasjoner for Nødnett

 Statens vegvesen

 Alle kommunene har egne vannverk

 Telenor

 Direktoratet for Nødkommunikasjon har ansvar for nødnett.

Lesja Hoved overføringslinja for kraft (Statnett)

Dovre Dombås stasjon, Eidefoss trafo Dombås, Forsvaret Sel Basestasjon (Telenor) og trafo ( Jernbaneverket) på Otta.

Vågå Trafostasjon (Statnett) Lom -

Skjåk Skjåk energi (kommunalt selskap) som har ansvar for strømleveranse i Skjåk.

Glommen og Lågen Brukseierforening (dam)

Avfallsområde/deponi

Det er et deponi på Otta i drift. Det er ingen i de andre kommunene. I Skjåk var Avfallsdeponi i Framruste i drift fra 1989-1999.

Virksomheter som håndterer farlige stoffer / storulykke virksomheter Lesja -

Dovre Sprengstofflager nær Dombås, TINE Dovre (ammoniakk)

Sel Nortura (ammoniakk), Fiberprodukt, Felleskjøpet (ammoniakk), Minera (sprengstofflager) Vågå AS Eidefoss har et lite sprengstoff lager på lageret på Kolbotn på Lalm. Dette er lagret i en

container og er godkjent av DSB.

Lom Oddmund Fjeld AS (sprengstoff)

Skjåk Glasitt (tank med 100 kbm propan), Tine meieriet Lom/ Skjåk (ammoniakk og syrer)

Lesja Landsskytterstevne ca. hvert 10. år, 20.000 tilreisende Dovre -

Sel Dansefestivalen på Sel, Otta-martnan, Kristindagene Vågå Fjellfilmfestivalen, Gjende

Lom Fjordingsmartnan, Flåklypa Grand Prix, Til Topps.

Skjåk Countryfestivalen, årlig arrangement, 3000 besøkende i 2014 Storøyafestivalen, årlig arrangement, 6-700 besøkende

Tilbydere av risikofylte forbrukertjenester Lesja -

Dovre Ingen aktuelle

Sel Rafting selskapene langs Sjoa Vågå Hindsæter fjellhotell

Lom Omfattende virksomhet rundt føring i fjellet.

Aktiv i Lom, Naturopplevingar, Juvasshytta, Spiterstulen, Glitterheim, Leirvassbu, DNT.

Skjåk Lom og Skjåk adventure, elvesport

Foto/kilde: Hjemmesider Lesja kommune

Kulturelle verdier, natur og miljø

Kultur og miljøressurser

Lesja Nasjonalparker og landskapsvernområder. Nasjonalt viktige naturområder.

Lesja bygdemuseum og Lesja kyrkje.

Dovre Hele eller deler av 8 naturreservater, 5 landskapsvernområder og 3 nasjonalparker.

Områder med biologisk mangfold.

Verneverdige objekt som Tofte, Budsjord, Fokstugu stasjon, Toftemo m.fl.

Sel 6 ulike verneområder (Koloberget, Bergdøla, Sagåa, Skottvatnet, Sandbu og Kvitskriuprestein). Deler av Rondane nasjonalpark.

125 fredede bygninger i kommunen, herunder flere gardstun i Heidal.

Vågå Det er flere fangstanlegg, dyregraver, plasser med «bergkunst» (skålgroper e.l.) og lokaliteter av rødlistearter som er nasjonalt viktige, både planter og dyr.

Vågåkyrkja, 21 fredede gårdstun og 155 fredede bygninger *.

Lom Det er store mengder verna og verneverdige kulturminner som vassveier, fangstanlegg etc.

Lom stavkirke, Presthaugen, Utgard, seks freda gårder og mange freda enkeltbygninger.

Skjåk Verdifullt kulturlandskap i Bråtå, Bruheimsgrende og Reppen/Ramstadstronde Fredede bygningar på Uppigard Skjåk, Stensgård, Bøhle og Krogstad. Skjåk kyrkje og Nordberg kyrkje .

* http://fylker.miljostatus.no/Oppland/Tema-A-A/Kulturminner/Registrerte-kulturminner/

Foto/kilde: Hjemmesider Dovre kommune, Inge Morten Angård

VURDERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS

Følgende sannsynlighets- og konsekvenskategorier er brukt i analysene.

Sannsynlighetskategorier Kat. Tidsintervall

(kommune eller region)

Sannsynlighet (år)

Forklaring (primært region)

Antall pr. år (landsbasis) A Sjeldnere enn 1 gang i løpet av

1000 år

< 0,1 % Svært lav, hendelsen kan nær utelukkes

< 0,4 B 1 gang i løpet av 100 til 1000 år 0,1 – 1 % Lav, hendelsen kan

ikke utelukkes

0,4 – 4 C 1 gang i løpet av 50 til

100 år

1 – 2 % Middels, hendelsen har skjedd

4 – 8 D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2 – 10 % Høy, kjenner en eller

flere hendelser

8 – 40 E Oftere enn en gang i løpet av

10 år

> 10 % Svært høy, hendelsen skjer ofte

Flere enn 40

Det gis en kort begrunnelse for valgt kategori i analysene. Forventet utvikling i fremtiden tas med i enkelte analyser etter en vurdering.

Konsekvenskategorier

Liv og helse Natur og miljø Materielle verdier

Stabilitet samfunn*

Små Ingen eller få / små

personskader

Ubetydelig påvirkning av luft, jord eller vann, opprettelig skade

Skader opp til 100.000,-

Ubetydelig svikt i

samfunnsviktige funksjoner Produksjonsstans i mindre enn en uke

Middels Alvorlig

personskade eller dødsfall

Langvarig lokal påvirkning av luft, jord eller vann

Skader opp til 1.000.000,-

Svikt i samfunnsviktige funksjoner noen dager Produksjonsstans mindre enn en måned

Store Flere døde og alvorlig skadde

Langvarig regional

påvirkning av luft, jord eller vann

Skader opp til 10.000.000,-

Svikt i samfunnsviktige funksjoner inntil en måned Produksjonsstans mindre enn ett år

Svært store

Hendelser utover det den regionale beredskapen kan håndtere

Varig regional påvirkning av luft, jord eller vann

Skader over 10.000.000,-

Varig svikt i mer enn en måned for flere

samfunnsviktige funksjoner Produksjonsstans mer enn ett år

* Stabilitet samfunn omfatter bl.a. dekking av grunnleggende behov som drikkevann, varme og medisiner i tillegg til tilgang på offentlige tjenester, infrastruktur, varer og kommunikasjon.

ROS-SKJEMA UØNSKEDE HENDELSER

Følgende skjema er brukt i analysene av de uønskede hendelsene.

UØNSKET HENDELSE

Kort beskrivelse av uønsket hendelse

Årsaker

Eksisterende sannsynlighets eller konsekvensreduserende tiltak

Sannsynlighet A B C D E

Beskrivelse /begrunnelse for plassering av sannsynlighet

Vurdering av sårbarhet

Vurdering av om kritiske samfunnsfunksjoner blir berørt og hvor sårbare de er for hendelsen.

Konsekvenser 1 2 3 4 1: Små, 2: Middels, 3: Store og 4: Svært store Liv og helse

Natur og miljø Materielle verdier Stabilitet samfunn

Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering

Forslag til nye tiltak

Sannsynlighetsreduserende tiltak Konsekvensreduserende tiltak

Overførbarhet

OPPSUMMERING ROS-ANALYSER

Konsekvenser i forhold til fire områder - liv og helse, natur og miljø, materielle verdier og stabilitet i samfunnet - er vurdert for alle hendelsene som er analysert. Hendelsene er deretter plassert i skjema for risikovurdering (neste side). De er plassert i den konsekvenskategori der de «scoret høyest» mht de overnevnte fire områder.

Det henvises til kapittel «Vurdering av sannsynlighet og konsekvens» for detaljert beskrivelse av de forskjellige kategoriene.

NUMERISK OVERSIKT OVER HENDELSER SOM ER ANALYSERT 1. Storm og orkan

2. Ekstrem tørke

3. Ekstremnedbør (regn, snø, hagl) 4. Lyn- og torden

5. Ekstrem kulde

6. Flom / oversvømmelse

7. Oversvømmelse / overflatevannhåndtering 8. Jord- og flomskred

9. Fjellskred (> 10.000 m²)

10. Steinsprang (volum inntil 100 m²) og steinskred (volum mellom 100 og 10.000 m²)

11. Snø- eller sørpeskred i fjellet

12. Snøskred mot bebyggelse (medregnet sørpeskred)

13. Pandemisk influensa 14. Legionellautbrudd

15. Vann- og matbårne sykdommer med stort omfang

16. Skogbrann

17. Større trafikkulykke 18. Bussulykke

19. Vei: Ulykke i tunnel 20. Farlig godsulykke

21. Sammenstøt (tog, kjøretøy) 22. Bane: Ulykke i tunnel 23. Helikopterhavari

24. Ulykke i samband med luftsportaktivitet 25. Flystyrt med småfly

26. Ferjeulykke

27. Næringsvirksomhet, gassutslipp 28. Næringsvirksomhet, utslipp av farlige

stoffer

29. Næringsvirksomhet, brann/eksplosjon 30. Atomulykke, stort luftbåret utslipp over

regionen

31. Langvarig bortfall av strømforsyning 32. Langvarig utfall av telekom/IKT

33. Langvarig bortfall av drikkevannsforsyning 34. Distribusjon av forurenset/forgiftet

drikkevann

35. Avløpsanlegg ute av drift 36. Brann transportmiddel (bane) 37. Brann sykehjem / sengeavdelinger 38. Brann legevakten NGLMS

39. Brann skole eller barnehage 40. Brann asylmottak

41. Brann fjerntliggende overnattingsted 42. Brann hotell

43. Brann store arbeidsplasser 44. Brann store driftsbygninger

45. Eksplosjon i fyrverkeri- eller eksplosivlager 46. Hendelser under større arrangement

47. Risikofylte forbrukertjenester - elveaktiviteter 48. Dambrudd Rauddalen

49. Kollaps/totalhavari av bygning 50. Terrorangrep

51. Trussel om bombet, skyting eller ABC (atom, biologisk, kjemisk trussel)

52. Massedrap institusjon

53. Trussel eller angrep på kommunalt ansatte 54. Kidnapping, gisseltaking eller kapring 55. Flora og faunakriminalitet

56. Cyberangrep og hacking

57. Mottak av et stort antall asylsøkere / flyktninger over en kort periode

Risikovurdering

Fargen på symbolene viser hvilket av de fire områdene hendelsen scoret høyest på. Der flere konsekvenser på flere felt gir samme score, vises begge/alle fargene.

Liv og helse: Materielle verdier: Stabilitet samfunn: Natur og miljø:

SANNSYNLIGHET A. Svært lav, hendelsen kan nær utelukkes

B. Lav, hendelsen kan ikke utelukkes

C. Middels, hendelsen har skjedd

D. Høy, kjenner en eller flere hendelser

E. Svært høy, hendelsen skjer ofte

KONSEKVENSER 4. Svært store

9. Fjellskred > 10.000 m³ 48. Dambrudd

Raudalen

26. Ferjeulykke 50. Terrorangrep

13. Pandemisk influensa

39. Brann barnehage/skole

3. Ekstrem nedbør

3. Store

22. Bane, ulykke i tunnel 38. Brann legevakt 49. Kollaps av bygning

14. Legionellautbrudd 15. Vann- og matbårne sykdommer

21. Bane, sammenstøt 31. Langvarig bortfall strømforsyning 32. Langvarig utfall telekom/IKT

35. Avløpsanlegg ikke i drift 36. Brann bane

41. Brann fjernt overnattingssted

52. Massedrap institusjon 56. Cyberangrep/hacking

12. Snøskred mot bebyggelse

20. Farlig godsulykke 29. Brann /

eksplosjon 30. Atomulykke

33. Drikkevann - sabotasje 34. Forurenset drikkevann 37. Brann sykehjem 42. Brann hotell 44. Brann store driftsbygninger

2. Ekstrem tørke 11. Snø-/sørpeskred i fjellet

17. Større trafikkulykke

19. Vei, ulykke i tunnel 40. Brann asylmottak

1. Storm og orkan 4. Lyn og torden

6. Flom / oversvømmelse 7. Oversvømmelse / overflatevann 8. Jord- og flomskred 10. Steinsprang og steinskred 18. Bussulykke

47. Risikofylte forbruker- tjenester - elveaktiviteter 55. Flora og

faunakriminalitet 2. Middels

27. Gassutslipp 28. Utslipp farlige stoffer

45. Eksplosjon fyrverkeri- eller eksplosivlager 46. Hendelse under større arrangement

54. Kidnapping, gisseltaking

43. Brann store arbeidsplasser

5. Ekstrem kulde 16. Skogbrann 23. Helikopterhavari 24. Ulykke luftsport- aktivitet

53. Trussel eller angrep kommunalt ansatt

57. Mottak av et stort antall asylsøkere/flyktninger over en kort periode

1. Små

51. Trussel om bombe, skyting, ABC

Kritiske samfunnsfunksjoner

Forskrift om beredskapsplikt § 2d krever at ROS-analysen skal belyse utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner. Forskriften krever også vurdering av behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Denne tabellen belyser disse forholdene for hendelser som ligger «opp mot eller i rød faresone» mht sannsynlighet og konsekvenser for liv og helse.

KRITISKE SAMFUNNSFUNKSJONER SOM BLIR BERØRT

UØNSKET HENDELSE

1.Forsyning av mat og medisiner 2.Ivaretakelse avbehov for husly og varme 3.Forsyning av energi 4.Forsyning av drivstoff 5.Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6.Forsyning av vann og avløpshåndtering 7.Fremkommelig-het for personer og gods 8.Oppfølging av særlige sårbaregrupper 9.Nødvendigehelse-- og omsorgstjenester 10.Nød og redningstjeneste 11.Kommunens kriseledelse og krisehåndtering Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering

10. Steinsprang og steinskred X X X X X X X X X

11. Snø-/sørpeskred i fjellet X X

12. Snøskred mot bebyggelse X X X X X X X X X

13. Pandemisk influensa X X X X X

16. Skogbrann X X X X

17. Større trafikkulykke X X X X

18. Bussulykke X X X X X

19. Ulykke i tunnel (vei) X X X X

20. Farlig godsulykke X X X X X X

23. Helikopterhavari X

24. Ulykke luftsportaktivitet X

29. Brann / eksplosjon X X X X

30. Atomulykke X X X

33. Drikkevann sabotasje X X X

34. Forurenset drikkevann X X X

37. Brann sykehjem X X X X X X X X X

40. Brann i asylmottak X X X X X X X X

42. Brann hotell X X X X X

47. Risikofylte forbrukertjenester - elveaktiviteter X X X

53. Trussel eller angrep mot kommunalt ansatt X X X

X X X X X

OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL TILTAK OG OVERSIKT OVER ANBEFALTE REGIONALE TILTAK

Denne oversikten er en oppsummering av alle foreslåtte tiltak i ROS-analysene. Den viser hvilke hendelser som ligger til grunn for foreslåtte tiltak og sannsynlighet og konsekvenser - slik at det skal være lettere for kommunene å følge opp de mest risikoutsatte hendelsene. Den viser i tillegg hvilke tiltak arbeidsgruppen

anbefaler gjennomført i et regionalt samarbeid (AR) over en fire års periode. Den enkelte kommune utarbeider selv en mer detaljert kommunal handlingsplan som vedlegg til denne planen. Det henvises til tidligere kapittel «Handlingsplaner for kommunene og regionen» i dokumentet.

* Henvisning til ROS-analyse nummer. Generelle tiltak merkes med 0.

ST: Sannsynlighetsreduserende tiltak. KT: Konsekvensreduserende tiltak. T: Sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak

* Tiltak AR 2016 2017 2018 2019 Utført Kommentar

Generelle tiltak som reduserer sannsynlighet og konsekvens for en rekke av hendelsene.

0 KT Utarbeide rutiner for beredskapsøvelser (årlige) og regelmessige samvirkeøvelser brann, politi og helse

0 KT Etablere ordning for varsling og utkalling av helsepersonell med god kunnskap om livreddende førstehjelp – egen kommentar slette

0 KT Vurdere om kommunens tilrettelegging for og støtte til frivillige ressurser er tilstrekkelig / god

0 T Vurdere om kommunen i tilstrekkelig grad drøfter samfunnssikkerhet og beredskap fast/regelmessig i administrative organer, ev. sørge for slike rutiner

STORM OG ORKAN Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser Liv /helse: Middels Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Middels 1 KT Utarbeide ressursoversikt som oversendes politiet lokalt over egnet

transportmateriell f.eks. droner, firhjulinger, snøscootere og bandvogner

X

EKSTREM TØRKE Sannsynlighet: Høy Konsekvenser Liv / helse: Middels Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Små 2 KT Sikre kapasitet og/eller alternative kilder på private og kommunale

vannforsyningsanlegg

2 KT Utarbeide ressursoversikt (regional) over mobile vannbehandlingsanlegg X

EKSTREM NEDBØR Sannsynlighet: Høy Konsekvenser: Liv/ helse: Middels Natur/ miljø: Middels Materielle verdier: Svært store Stabilitet samfunn: Store 3 KT Utøve kommunalt påtrykk for utbedring av kritiske vegstrekninger på

høyfjellovergangene

3 KT Kartlegge og sikre sidevassdrag, bekker

3 KT Oppgradere grøfter, stikkrenner på private og offentlige veier

LYN OG TORDEN Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv /helse: Små Natur /miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Små 4 KT Vurdere behov for overspenningsvern og lynavledere i kommunen

EKSTREM KULDE Sannsynlighet: Høy Konsekvenser: Liv/ helse: Små Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels 5 KT Innføre rutiner for besøksordning (med utkjøring av ved)

5 KT Kjøpe inn lager med gassovner

FLOM/OVERSVØMMELSE Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv / helse: Små Natur/ miljø: Middels Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Middels 6 ST Sørge for lokal overvåking / forsterking av flomverk ved krisesituasjoner

6 ST Oppgradere eksisterende flomverk til «200 år»

6 T Gjennomføre tiltak i regional plan (FylkesROS) X

6 KT Gi informasjon til innbyggere om at de bør sikre verdier fra kjellere og forlager/

rundballager mm., anbefale flytting av rundballager på ikke flomutsatte steder 6 KT Sørge for midlertidige flomsikringstiltak

OVERSVØMMELSE /

OVERFLATEVANNHÅNDTERING

Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv/ helse: Små Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Middels

7 KT Sikre sidevassdrag og oppgradere eksisterende flomvern

7 KT Utarbeide planer for overvannshåndtering i bebygde områder, systematisk oppgradere underdimensjonerte private og offentlige anlegg

7 KT Varsle innbyggere om forberedelse på store nedbørsmengder – ved bruk av kommunens hjemmeside og ev. facebook

7 KT Lage oversikt over aktuelle boliger som kan måtte evakueres (evakueringsplaner) basert på overvannsplaner og faresonekart

X

* Tiltak AR 2016 2017 2018 2019 Utført Kommentar JORD-/FLOMSKRED Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv / helse: Middels Natur/ miljø: Middels Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Middels 8 ST Etablere samarbeid med private aktører mht ettersyn og vedlikehold av

skogsveier, private veier og vanningsanlegg

8 KT Videreutvikle og detaljere aktsomhetskart i samarbeid med NVE

8 KT Sette opp målestasjon for nedbør eller jordskredfare på lokalt utsatte områder der det er aktuelt

FJELLSKRED >10.000 Sannsynlighet: Svært lav Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur /miljø: Middels Materielle verdier: Svært store Stabilitet samfunn: Små 9 ST Vurdere om sikringstiltak utsatte områder er tilstrekkelig

9 KT Anbefale at Steinkyrkja tas inn i NVE for program for fjellskredovervåking og vurdere bygging av voll mellom bebyggelse og skredfoten

STEINSPRANG/-SKRED Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv/ helse: Store Natur/ miljø: Middels Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Små 10 KT Kartlegge områder på faresonenivå i samarbeid med NVE

SNØ-/SØRPESKRED Sannsynlighet: Høy Konsekvenser: Liv/ helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Små Stabilitet samfunn: Små 11 KT Støtte lokal redningsberedskap (f.eks. skredkurs, opplæring av hundeekvipasjer

og mannskap) og utplassering / bruk av elektronisk søkeutstyr

SNØSKRED MOT BEBYGGELSE Sannsynlighet: Middels Konsekvenser: Liv/helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Små 12 KT Videreutvikle og detaljere aktsomhetskart for snøskred (NVE)

12 KT Vurdere sikringstiltak og varslingsanlegg i utsatte områder

PANDEMISK INFLUENSA, 13 Sannsynlighet: Middels Konsekvenser: Liv / helse: Svært store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Små Stabilitet samfunn: Svært store LEGIONELLAUTBRUDD, 14 Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Små Stabilitet samfunn: Middels 13 KT Utarbeide/revidere planer for opprettholdelse av kommunal drift ved sykefravær

opp mot 40 %

13/14 ST Sikre fremdrift i utarbeidelse av smittevernrutiner regional arbeidsgruppe X 14 ST Gjennomføre kommunale tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i aktuell

virksomheter basert på risikovurdering

X

VANN-OG MATBÅRNE SYKDOMMER Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Små Stabilitet samfunn: Store 15 ST Vurdere utbedring av små vannverk og oppgradere gamle og dårlige

vannledningsnett

15 ST Vurdere bruk av «informasjonskanal» med regelmessig informasjon fra smitte- vernlegene til innbyggerne, ikke minst til de som driver med foredling av mat

X

15 KT Etablere faste samarbeidsrutiner med Mattilsynet X

15 KT Gjennomføre kompetansehevende tiltak mht antibiotikaresistens X

SKOGBRANN Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv / helse: Middels Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Små 16 ST Øve kommunalt påtrykk for gode rutiner for skogpleie og rydding langs jernbane

16 ST Vurdere plakatoppslag på flere språk på utsatte steder 16 KT Kartlegge skogsbilveier og vanntilgang

16 KT Øke taktiske kompetanse blant ledelse

STØRRE TRAFIKKULYKKE Sannsynlighet: Høy Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Små 17 ST Øve kommunalt påtrykk for utbedring av vegnettet og kontroll av kjøretøy og

adferd i trafikken

17 ST Bidra til at statistikk over ulykkesutsatte områder brukes i det forebyggende arbeid

BUSSULYKKE Sannsynlighet: Svært Høy Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels 18 ST Kartlegge kritiske veipunkt som ledd i trafikksikkerhetsplanen

ULYKKE I TUNNEL Sannsynlighet: Høy Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Små 19 ST Øve kommunalt påtrykk mht bygging av nye eller utbedring av gamle tunneler

(Snunisjer og evakueringsmuligheter)

19 KT Øve kommunalt påtrykk mht styring av overlandstrafikk - slik at mange busser ikke kjører sammen

* Tiltak AR 2016 2017 2018 2019 Utført Kommentar FARLIG GODSULYKKE Sannsynlighet: Middels Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Middels Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels 20 ST Vurdere og ev. øve kommunalt påtrykk for heving av veistandard

20 ST Øve kommunalt påtrykk for hyppigere kontroller av tunge kjøretøy og tanker for drivstoff og fyringsolje

X 20 KT Øve kommunalt påtrykk for utarbeidelse av beredskapsplaner og øvelser for

håndtering av farlig gods på veiene

SAMMENSTØT TOG, 21 Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels ULYKKE I TUNNEL TOG, 22 Sannsynlighet: Svært lav Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels BRANN BANE , 36 Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels 21/22/

36

ST Invitere jernbaneverket med som fast deltaker i beredskapsrådet 21/22/

36

ST Øve kommunalt påtrykk gjennom fast deltakelse på JBVs årlige strekningsvise beredskapsanalyser

HELIKOPTERHAVARI, 23 Sannsynlighet: Svært høy Konsekvenser: Liv / helse: Middels Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Små Stabilitet samfunn: Små FLYSTYRT SMÅFLY, 25 Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Middels Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Små Stabilitet samfunn: Små 23 ST Sørge for opplæring av aktuelt beredskapspersonell mht trygg landing

23/ 25 KT Ha tilgang på mannskaper i samband med leiting etter savna helikopter eller fly med skadde personer

FERJEULYKKE Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Svært store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Små 26 KT Vurdere muligheten for avtale om beredskapsbåt på Gjende

GASSUTSLIPP Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Middels Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels 27 KT Føre tilsyn med internkontroll og lokalisering/plassering av lagringstanker

UTSLIPP FARLIGE STOFFER Sannsynlighet: Lav Konsekvenser: Liv / helse: Lav Natur/ miljø: Middels Materielle verdier: Middels Stabilitet samfunn: Middels 28 KT Ha god oversikt over virksomheter i henhold til forskrift om miljørettet helsevern

BRANN/EKSPLOSJON Sannsynlighet: Middels Konsekvenser: Liv / helse: Store Natur/ miljø: Små Materielle verdier: Store Stabilitet samfunn: Store 29 ST Ha rutiner for regelmessige tilsyn (næringsvirksomhet)