Kap 8: Universelle ordninger og sosialhjelp

(1)

Kap 8: Universelle ordninger og sosialhjelp

• Non-contributory benefits (ikke bidragsbaserte ordninger)

• Sosiale ytelser / sosial velferd

– Ordninger som ikke betinger på at en har betalt inn til folketrygden:

• Universelle ordninger (familiepolitikk, helseforsikring)

• Behovsprøvde ordninger (sosialhjelp, boligstøtte, etc)

• Likestillingspolitikk

(2)

Oversikt

• Hva mener vi med universelle ordninger og sosialhjelp? Hvilke ordninger har vi i dag?

• Hva er argumentene for fattigdomsbekjempelse?

• Hvordan evaluere virkningen av stønads- ordningene?

– Treffsikkerhet, nivå, kostnader, insentiv for arbeid

• Hvilke stønadsordninger kan vi bruke?

– Inntektstest, indikatorer, insentivmekanismer

(3)

Familiepolitikk

• Foreldrepermisjon

• Barnetrygd

• Kontantstøtte

• Barnehageplass

• Overgangsstønad

• Effektivitet/fordeling, likestilling

– Effekt på barns utvikling

– Effekt på arbeidstilbud

(4)

(5)

Fødselspermisjon

• ”Foreldrepenger ved fødsel”

• Ordning i dag (1. juli 2018):

– Må ha vært i inntektsgivende arbeid (eller trygd) i minst 6 av de siste 10 mnd før stønadsperioden tar til

– 59 uker med 80 % lønn eller 49 uker med full lønn

– Mor tar ut 3 uker før fødsel. Rett etter fødsel er 6 uker forbeholdt mor (tas av mødrekvoten).

– Fedrekvoten og mødrekvoten er i dag min 15 uker og kan ikke overføres til mor/far.

– De resterende 16/26 ukene kan deles fritt

(6)

Fødselspermisjon

• Fødselspengene beregnes ut fra pensjons-

givende inntekt til den som tar ut pensjon, men med et øvre tak på 6G

– Mange bedrifter dekker fødselspermisjon ut over 6G

• Engangsstønad ved fødsel og adopsjon dersom ikke jobb: kr 46.920 (2016), kr 61.120 (2017), 63.140 (2018)

• Egne regler for studenter

(7)

Engangsstønad

(8)

Foreldrepermisjon

• Bra for utviklingen til barna ved at

foreldrene investerer mer tid til barna?

• Skolekarakterer

• Likestillingspolitikk ved at kvinnene kan fortsette i jobb ved fødsel (stillingsvern)

• Økt fertilitet?

• Omfordeling til barnefamilier bra?

• Effekt på framtidig lønn?

(9)

Fedrekvoten

• Utvikling av fedrekvotens lengde. Fedrekvoten ble innført i 1993.

• Fra 1. april 1993: 4 uker/20 dager

• Fra 1. juli 2005: 5 uker/25 dager

• Skal fedrekvoten kunne overføres til mor?

• Mye forskning på effekten av fedrekvoten (paternity leave)

– Likestilling, arbeidstilbud, sykefravær, etc,

(10)

(11)

Empirisk forskning på permisjonslengden

• Lite målbare effekter av økt permisjonslengde ut over et gitt nivå

• Dahl, Løken, Mogstad, Salvanes (2015): What Is the Case for Paid Maternity Leave

– Effekt av økt permisjonslengde (fra 18 til 35 uker) på

• skolekarakterer, arbeidsinntekt, arbeidstilbud, sivil stand, skilsmisse, etc.

– «Dyr ordning med få målbare positive effekter»

(12)

35 vs 32 uker 0 = 1. april 1992

(13)

Kan analysere barn som i dag er vel 23 år

Stor effekt

(14)

0 = 1. juli 1977

(15)

(16)

1) Universelle ordninger

• Barnetrygd (11 640 kroner per år for første barn, kr 970 pr mnd) (ca 1,1 mill barn < 18 år), skattefritt

– Ekstra barnetrygd til eneforsørgere (tilsvarer barnetrygd til 2 barn) – Uendret beløp siden 1996!

– Hva er egentlig bra med barnetrygd?

• Kontantstøtte

– Ettåringer, skattefri, ikke behovsprøvd, må ikke gjøre bruk av fulltids barnehageplass

– fom 13 tom 23 mnd: kr 7500 – Ingen avkortning, ingen skatt

• Stipend lånekassen

• Blåreseptordningen + Frikort

• Helseforsikring (sykehusbehandling, etc)

(17)

2) Sosialhjelp

• Bekjempe fattigdom

– Siste ledd i det sosiale sikkerhetsnettet – Individuell/behovsprøvd

• Kontantytelser

– Økonomisk sosialhjelp (ca 120.000 individ) – Økonomisk stønad til flyktninger/asylsøkere – Boligstøtte

• Tjenester

– Behandling av alkohol- og narkotikamisbruk – Sosialhjelpsboliger

(18)

(19)

3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6,5 7

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Økonomisk sosialhjelp (mrd kr)

(20)

Argument for statlig fattigdomsbekjempelse

• Effektivitet

– Eksterne effekter ved fattigdom

• Økt kriminalitet

• Sosial uro (dersom mange nok)

• Barn blir skadelidende

• Økte helseutgifter

• Dårligere mulighet for jobb (telefon, bil, pc,)

• Vertikal omfordeling

– Rettferdighetshensyn

(21)

Kriterier for vurdering av stønadsordningene

1. Treffsikkerhet (hvem er de fattige?)

• Fattigdom et absolutt eller relativt begrep?

• Fokus på kronisk fattigdom?

2. Insentiv for arbeid

– Hvordan påvirkes arbeidstilbudet?

3. Nivå

– Gir stønadene nok dekning til å redusere fattigdom?

4. Kostnader

– Hvor mye blir utbetalt totalt sett?

– Administrasjonskostnader (dyrere enn sosial- forsikring)

(22)

Mål

• Øke levestandard for lavinntektsgrupper uten rettigheter i Folketrygden

• Oppfordre til øke arbeidstilbud

• Holde kostnadene nede

• Annet

– Redusere maktesløshet/oppgitthet – Redusere usikkerhet

• Økt vekst eller mer rettferdig fordeling?

(23)

1) Treffsikkerhet

• Effektivitet: Hvor effektive er vi i virkemiddelpolitikken?

• Vertikal effektivitet

– Stønader bør bare gå til de som virkelig trenger det

• Reduserer kostnader, men kan gi insentivproblem

– Mål: redusere Type I feil (falsk positiv) (gir til noen som ikke trenger det)

• Horisontal effektivitet

– Grupper bør ikke utelukkes

– Mål: redusere Type II feil (falsk negativ) (ikke gi til noen som trenger det)

• Reglene er ikke gode nok (tilbudssiden)

• Take-up graden er lav (etterspørselssiden): lite kunnskap, stigmatisering, kostnader

• Kan vi måle effektiviteten? Hva er holdningen til de ulike feilene en kan gjøre?

(24)

Type 1 og 2 feil

• Henger sammen med generøsitet og kontroll

• Sykepenger (C=100%), uføretrygd (C=66%)

• Kriminologi: 20 falske negative feil tilsvarer 1 falsk positiv feil

• Medisin: Falsk positiv – kreftbehandle noen som ikke har kreft

• Trygd: Hvordan veier vi falske

positiv/negative feil?

(25)

Virkemidler i velferdspolitikken

1. Inntektstest

2. Individbaserte indikatorer

3. Insentiv (prissubsidier og arbeid for trygd) 4. Andre virkemidler vi ikke skal komme inn

på her

• Aktiv arbeidsmarkedspolitikk (aetat)

• Skattesystemet (neste kapittel)

(26)

1. Inntektstest

• Stønad relatert til hvor lite du har i inntekt (eller hvor mye familien har i inntekt)

– Fattige er identifisert ved lav inntekt

• Relativt treffsikkert

• Kan ha store insentivproblem avhengig av

type ordning (se neste kapittel)

(27)

Insentivproblem ved inntektstest

• Inntektstest gir dårlige insentiv mhp arbeidstilbud

– Får høy effektiv skattesats når en begynner å jobbe

• Frafall av stønad ved økt arbeidsinntekt

• Ekstra kostnader som barnehageplass

• Insentivproblemene blir større desto mer sjenerøse stønader

• Andre problem

– Stigmatiserende

– Krevende administrativt (dyrt)

(28)

2. Individbaserte indikatorer

• Bruk indikatorer som grunnlag for utbetalinger

• Barn (barnetrygd, kontantstøtte), Student (Lånekassen), Alenemødre, Bolig, Langtidsledige,

• Fokuserer på årsak

• Hvordan bør indikatorene være?

1. Bør være høyt korrelert med fattigdom (for å sikre høy treffsikkerhet)

2. Individene skal ikke kunne påvirke disse (reduserer insentiveffektene)

3. Er enkelt å observere (gir lave administrasjonskostnader)

(29)

Indikatorer

• Dårlig treffsikkerhet (effektivitet)?

• Relativt få negative effekter på arbeidstilbud

• Er stønadene høye nok?

• Mulig å holde kostnadene nede

(30)

3. Insentivstruktur

• Prissubsidiering

– Av varer og tjenester som fattige bruker mye av

• Legemidler, Helsetjenester, Offentlig transport, noen matvarer

• Uelastiske varer så subsidiering gir lite effektivitetstap

• Betinga tjenester:

– Arbeid for trygd

• (Modell: Besley og Coate (1992) Workfare vs Welfare, AER, 249-261)

• Se Rosen and Gayer (kap 13 side 278)

(31)

Arbeid for trygd

• Hovedmål: Bedre treffsikkerhet (bare verdig trengende får støtte)

• Screening av individ

– Betinga tjenester: Må selv ta initiativ til å delta

• Mindre behov for kontroll fra myndighetene, bedre treffsikkerhet

• Avskrekking

– Det skal ikke være attraktivt å være fattig

• Individene gjør selv investeringer for å unngå å havne i situasjonen

• Fordeler/insentiv

– Reduserer problemet med svart arbeid – Unngår subsidiering av fritid

– Mer treffsikkert pga screening og avskrekking

• Problem

– Får ikke tid til å søke jobb – Fortrenger privat arbeidskraft – Fattige har ofte helseproblem – Stigmatisering / verdighet

(32)

Idealløsningen, stønader

Opprinnelig inntekt (arbeidsinntekt) Faktisk utbetalt

(kjøpekraft)

45^o

Fattigdomsfellen

(33)

Barnetrygd

• Child benefits / child allowance

• Betales til omsorgsperson (moren)

– Mer treffsikkert enn å gi til faren

• Billig å drive

• Er den treffsikker? Er det å ha barn assosiert med fattigdom?

– Unge

– Lavinntektsgrupper får flere barn?

– Arbeidstilbud uendret?

(34)