Nr. 11 | 201 3
Norges Banks 200-års jubileumsprosjekt
Norges Banks balanse 1817-1945:
Konsolidering av delregnskapene
Vetle Hvidsten
Staff Memo
Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank.
© 2013 Norges Bank
The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source.
Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks.
© 20 13 Norges Bank
Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde.
ISSN 1504-2596 (online only)
ISBN 978-82-7553-732-2 (online only)
Innhold
English summary 1
Innledning 3
Regnskapsgrunnlaget 3
Norges Banks regnskaper – kommentarer til konsolideringen og datavalideringen 5
Kilder 11
Regnearksvedlegg Vedlegg 1. Konsolideringen av Norges Banks delregnskaper for årene 1823, 1842, 1859 og 1885 13
Vedlegg 2. Konsoliderte balanser for Norges Bank 19
Norges Banks balanse: 1817-1876 (speciedaler) Norges Banks balanse: 1877-1939 (tusen kroner) Norges Banks årsbalanser 1940-1944, samt 1. halvår 1945, for virksomheten i det frie Norge og London (tusen kroner) Norges Banks årsbalanser 1940-1944 for virksomheten i Oslo (kroner) Norges Banks månedsbalanser, utdrag. 1940-1945. For virksomheten i Oslo (mill. kr.) Vedlegg 3. Arbeidsark med Norges Banks delregnskaper 59
Arbeidsark: 1817-1842 (speciedaler)
Arbeidsark: 1843-1849 (speciedaler)
Arbeidsark: 1850-1876 (speciedaler)
Arbeidsark: 1877-1892 (kroner)
Arbeidsark: 1893-1918 (tusen kroner)
Arbeidsark: 1919-1939 (tusen kroner)
1 English summary
The compilation of historical annual balance sheet data for Norges Bank is part of the Bank’s Bicentennial project
1. This Staff Memo presents the Bank’s consolidated balance sheets for the period 1817-1939 and describes the consolidation methods used for the years up to 1892. In addition to the balance sheets for 1817-1939, balance sheets for the Bank during the Second World War are presented in two sets, one for the operations of the Norges Bank headquarters in Oslo during the occupation and one showing “The Operations in free Norway and London”.
2See Appendix 2 for the consolidated balance sheets for 1817-1945.
The sources of the Bank’s consolidated balance sheets for 1817-1939 are the published yearly subaccounts. For example, there were five subaccounts for 1842:
Extract of the Accounts of the Bank Deposit and the Silver Fund
Extract of the General Balance of the Ledger
The Balance of the Ledger of the Loan Fund of 8 August 1842
Extract of the General Balance of the Ledger of the “Norges Bank Annecterede Laaneindretning”
Extract of the Accounts of the Reserve Fund
The subaccounts are presented in Appendix 3 of the Staff memo. Appendix 1 shows the consolidation of the subaccounts for the years 1823, 1842, 1859 and 1885.
The funds recorded in the published subaccounts had various functions and duration. “Norges Bank Annecterede Laaneindretning”, which was active from 1818 to 1885, was a loan
mechanism that gave depositors the right to borrow twice their deposit against collateral. The Reserve Fund restricted the lending of the Bank to one speciedaler per silver specie in the Reserve Fund. “The Loan Fund of 8 August 1842”, which was active up to 1862, and “The Note Fund of 28 September 1857” (to 1892) were both introduced to expand the Bank’s right to issue banknotes.
31
In 2009 Norges Bank published annual balance sheets and monthly extracts for the Bank for 1945-1949 and
monthly balance sheets for 1950 and onwards on its web site. Consolidated accounts for 1893-1939 have been published earlier on a year-by-year basis.
2
The Norwegian government decided 22 April 1940 that Norges Bank’s head office should be located in the free
Norway, out of reach of the German occupants. From 7 June Norges Bank’s head office was located in London and Arnold Ræstad was its director and chairman of its executive board. The former chairman of the board of executives of Norges Bank, Nicolai Rygg, returned to Oslo in mid April 1940 and continued as director of Norges Bank in Oslo during the German occupation. Detailed accounts of the two main offices of Norges Bank during the war can be found in Norges Bank, Oslo (1940-1945) and Norges Bank, London (1940-1945).
3
The rules governing Norges Bank’s right to issue notes were specific for each of the funds and were changed on
several occasions. The maximum ratio of notes to metal in the Bank Fund was increased from 2 to 2,5 in 1842 and
new funds were introduced. In 1857 the ratio of notes to metal in these additional funds was increased from 1 to 1,5
which expanded Norges Bank’s capacity to issue notes. When the gold standard replaced the silver standard (starting
1874), the ratio of the Note Fund of 1857 was decreased from 1,5 to 1 again in order to curb the note supply during
the boom of the early 1870s.
2
The consolidated balance sheets have been validated against the table “Summary of Norges Bank’s State and Operations”. The table presents data from 1823 onwards, except for the period 1836-1847. It gives information on total assets, net wealth and some consolidated financial instruments. With a few exceptions, our consolidated data matches the data in the “Summary”
for the corresponding instruments. The consolidation methods for the years not covered by the
“Summary” are the same as applied for the years covered by the “Summary”.
The consolidated accounts are presented in speciedaler for 1817-1876 and in thousands of kroner for 1877-1939. One speciedaler equals four kroner.
The names of the instruments in Norges Bank’s consolidated balance sheets for 1817-1939
presented in Appendix 2 have been translated into English.
3
Norges Banks balanse 1817-1945: Konsolidering av delregnskapene.
Vetle Hvidsten
4Innledning
Norges Bank ble grunnlagt i 1816. Årsbalanser for banken foreligger fra 1817. I forbindelse med Norges Banks 200-års jubileumsprosjekt har det vært arbeidet med å presentere bankens balanser som tidsserier i regneark for alle årene fram til i dag.
5I tillegg til å vise de konsoliderte
balansene gjengir dette staff memoet delregnskapene som ligger til grunn for perioden fra 1817 til slutten av annen verdenskrig og dokumenterer metodene som har vært benyttet ved
konsolideringen
6av delregnskapene for årene opp til 1892.
Siden regnskapsformatene og myntenheten har variert over tid har vi valgt å fordele de
konsoliderte balansene på fire ulike regneark. Årsbalansene for 1817-1876 er i speciedaler, mens perioden 1877-1939 er i tusen kroner. Se Norges Bank (1817-1939). I tillegg er det innlest to sett av balanseopplysninger for Norges Bank under 2. verdenskrig. Det ene settet består av
årsbalanser for 1940 til 1944 for virksomheten ved Norges Banks hovedkontor i Oslo under okkupasjonen, som har Norges Bank, Oslo (1940-1945) som kilde. For denne regnskapsenheten foreligger også månedsspesifikasjoner for januar 1940 til mai 1945. Se tabell 1 i Norges Bank, Oslo (1945). Det andre settet omfatter «Virksomheten i det frie Norge og London», se Norges Bank, London (1940-1945). Fra denne kilden foreligger balanser for utgangen av årene 1940 til 1944 samt for juni 1945.
7De konsoliderte balansene og delregnskapene er gjengitt i henholdsvis vedlegg 2 og vedlegg 3.
Regnskapsgrunnlaget Grunnlaget for oppstillingen av Norges Banks konsoliderte balanser er de publiserte
delregnskapene fra Norges Banks årsregnskaper som er arkivert i Norges Banks bibliotek, se Norges Bank (1817-1939). For eksempel er regnskapet for 1842 fordelt på følgende
delregnskaper:
4
Øyvind Eitrheim har motivert meg og gitt mange nyttige innspill og kommentarer underveis i arbeidet. Berit Moen
har også bidratt i arbeidet.
5
I 2009 publiserte banken årsbalanser og månedsutdrag av balansen for 1945-1949 og månedsbalanser fra januar 1950. Regnearkene med månedsbalanser oppdateres månedlig på Norges Banks websider, se http://www.norges- bank.no/no/om/publisert/norges-banks-balanse/manedsbalanser-for-norges-bank-fra-mai-1945/
6
Med konsolidering menes summering av delregnskapene og nettoføring av interne fordrings- og gjeldsposter.
Nettoføringen gjelder særlig mellomregningspostene mellom hovedboken og ”Den annecterede Laane-Indretning”,
”Laanefondet”og ”Seddelfondet” samt beregningen av sirkulerende sedler.
7
Den norske regjering vedtok 22. april 1940 at Norges Banks hovedkontor skulle ligge utenfor for de tyske
okkupantenes rekkevidde. 7. juni ble hovedkontoret lagt til London med Arnold Ræstad som direksjonens leder og
sentralbanksjef. Tidligere leder av Norges Banks direksjon, Nicolai Rygg, returnerte til Oslo midt i april 1940 og
fortsatte som sentralbanksjef for Norges Bank i Oslo under okkupasjonen.
4
Extrakt af Regnskapsbøkerne for Bankindskudet og Sølvfondet
Extrakt af General-Ballancerne af Hovedbogen.
Ballance af Hovedbogen for Laanefondet efter Lov af 8de August 1842
Extrakt af General-Ballancerne af Hovedbogen for den Norges Bank annecterede Laane- Indretning
Extrakt af Reserve-Fondets Bøger
De ulike fondene, utenom sølvfondet, hadde følgende start- og sluttdatoer:
Fond Første år Siste år
Den Norges Bank annecterede Laane-Indretning 1818 1885
Reservefondet 1827 1842
Laanefondet efter Lov af 8de August 1842 1842 1862
Seddelfondet efter Lov af 28de September 1857 1857 1892
Reglene for Norges Banks seddelutstedelsesrett var spesifikke for hvert enkelt fond og ble av og til endret i forbindelse med lovendringer. De ulike fondenes funksjon er forklart mer detaljert nedenunder.
For årene 1823-1835 og 1848-1939 har Norges Bank publisert tabellen ”Oversigt over Norges Banks Tilstand og Virksomhed” sammen med delregnskapene. «Oversigtene» oppgir total aktiva, beholden formue og enkelte hovedposter for banken i konsolidert format. Vi har benyttet
”Oversigtene” som hjelpemiddel for å forstå konsolideringsmetodene som banken har benyttet.
Siden det ikke foreligger «Oversigter» for årene 1817-1822 har vi benyttet samme
konsolideringsmetode for disse årene som for 1823. Disse tidligste årene er de mest usikre i datasettet. Konsolideringen av årene 1836-1847, som det heller ikke finnes ”Oversigter” for, har blitt kontrollert mot sammendrag av hovedposter som er oppgitt sammen med delregnskapene.
I vår oppstilling av de konsoliderte regnskapene for banken har vi med to unntak benyttet konsolideringsmetodene som kan utledes fra ”Oversigten” for de postene som er publisert.
Avvikene fra ”Oversigt” gjelder omkostningene i ”Den annecterede Laane-Indretning” som vi
5
har ført mot ”Vinding og tap” og ”Reserve-Fond i sedler” som er nettoført fram til 1842
8. Disse forskjellene i føringsmåte reduserer total aktiva noe i forhold til ”Oversigt”.
Vedlegg 1 viser i detalj metodene som har vært nyttet ved konsolideringen av delregnskapene for årene 1823, 1842, 1859 og 1885.
Norges Banks regnskaper – kommentarer til konsolideringen og datavalideringen
Formålet med dette avsnittet er å beskrive enkelte trekk ved regnskapsutviklingen slik den framstår i kildematerialet for de ulike periodene. Vi beskriver noen utfordringer vi har stått overfor, hvilke valg som er tatt ved oppstillingen av de konsoliderte balansene og evaluerer resultatene mot «Oversigt» og andre kilder.
De vedlagte regnearkene viser konsolideringen i detalj. Datagrunnlaget kan derfor senere utnyttes til eventuelle forbedringer av de konsoliderte regnskapsoppstillingene.
1817
De første årene var aktiviteten i Norges Bank konsentrert om seddelinnløsningen fra rigsbankdaler til speciedaler og kapitaliseringen av banken ved hjelp av den tvungne aksjetegningen (”sølvskatten”). Forgjengeren til Norges Bank var Norges midlertidige
Rigsbank.
9Den eneste rollen til Norges midlertidige Rigsbank i tiden etter 1817 var å bidra til seddelinnløsningen. For å forstå det fulle omfang av sentralbankvirksomheten i de første årene etter opprettelsen av Norges Bank burde regnskapene for de to bankene vært konsolidert. Det har imidlertid ikke vært mulig å framskaffe egne regnskaper for Norges midlertidige Rigsbank.
Fordringsposten ”Laanet til Rigsbanksedlernes indløsning” sto i Norges Banks regnskaper i perioden 1817 til 1835. Fordringsposten var på sitt høyeste nivå i 1819 med 2 316 109
speciedaler, noe som tilsvarte i overkant av 23 millioner rigsbankdaler
10. Fordringsposten viser tilnærmet omfanget av seddelinnløsningen ved Norges Banks begynnelse.
For 1817 foreligger bare generalbalansen. Aktivasiden domineres av fordringen på Norges midlertidige riksbank som fikk overført 178 000 speciedaler 13. desember samme år til bruk ved seddelinnløsningen. Fordringsposten sto med varierende beløp fram til 1835. Passivasiden i 1817 domineres av seddelkontoen med omtrent samme beløp. Det ble ikke bokført noen sølvbeholdning i regnskapene for 1817.
8
Reservefond i sedler står også i balansen for 1843-1846, men har ikke identifiserbar motpost til bruk ved
nettoføring.
9
Rigsbanken ble opprettet 5. januar 1813 som et fellesinstitutt for Norge, Danmark og hertugdømmene Slesvig og Holsten. Rigsbanken utstedte rigsbankdaler. Den 9. mai 1814 på Eidsvoll ble den norske avdeling av Rigsbanken gitt navnet Norges midlertidige Rigsbank.
10
Innløsningsforholdet var 10 rigsbankdaler mot 1 speciedaler.
6 1818
”Den annecterede Laaneinnretning”, som kom inn i regnskapene fra 1818, var en utlånsmekanisme.
”Den annecterede Laaneindretning” ble opprettet ved lov av 13. august 1818 og sto i
regnskapene fra 1818 til 1885. I Jahn, Eriksen og Munthe (1966) står det bl.a. følgende om Den annecterete Låneinnretning (se side 28):
«Om Norges Banks innlån ble det bestemt at de som skjøt inn et beløp på minst 50 spd.
grovkurant eller gode veksler som direksjonen fant det tjenlig for banken å anta, skulle ha rett til å låne det dobbelte beløp i sedler mot obligasjon og fundasjonsmessig pant.
Lånet skulle forrentes med 3 prosent.»
Aktivaposten «Den annecterede Laaneindretning» i ”Extrakt af General-Ballancerne af Hovedbogen” har motposten «Norges Bank» på låneinnretningens passivaside fra 1819. I
”Oversigt over Norges Banks Tilstand og Virksomhed for Aarene ….” er låneinnretningens gull–
og sølvbeholdning og øvrige aktivaposter inkludert i total aktiva, mens den interne fordringen mellom de to delregnskapene er konsolidert (se konsolideringen i vedlegg 1).
Innskuddene fra allmennheten i Laaneindretningen er kalt ”Laantagere for givne Sølv-Deposita”
på passivasiden fra 1819.
Norges Banks utlånsvirksomhet begynte i 1818 med Udlaan mod fundationsmæssige Panter på 164 225 speciedaler og Disconterede Papirer for 77 900 speciedaler på balansen ved utgangen av året. På passivasiden står ”Sølv-Indkjøps Conto” som gjelder skatteinnbetalingen til
rigsbanksedlenes innløsning. Det ble ikke ført noen sølvbeholdning på aktivasiden i 1818.
11Datavalidering: På aktivasiden i ”General-ballancerne” er utlånene til ”Laaneindretningen” 90 speciedaler høyere enn hva som er oppgitt på passivasiden til ”Laaneindretningen”.
12Det bidrar til en inkonsistens i den konsoliderte balansen for 1818.
Vinden og Tabs-Conto for 1818 inneholder akkumulerte tall for 1817-1818. For senere år representerer posten kun enkeltår.
1819
Bankindskud (aksjekapitalen) er oppgitt i Extract af Regnskabet over Bank-Indskuddet fra 1819.
Sølvbeholdningen er ikke eksplisitt oppgitt i 1819, men kan beregnes som sum av sølv på
11
I bøkene om Norges Bank, bl.a. i Rygh (1918), benyttes betegnelsen ”Ekstrafondet” som vi ikke finner igjen i
balanseoppstillingene. Ekstrafondet omfatter verdien av aktivapostene Innveksling av sølv og Løpende veksler i
fremmed valuta.12
I regnskapet for 1818 er Laaneindretningen gjengitt som en underspesifikasjon av General-ballancerne.
7
Laaneindretningens balanse (129 220 speciedaler) pluss differansen mellom bankinnskuddet (1 752 921 speciedaler) og Fond til Sølv-Indkjøp (310 998 speciedaler), til sammen 1 571 143 speciedaler.
Datavalidering: Rygg (1918), side 145, bekrefter bankinnskuddene i den konsoliderte balansen for årene 1819-1826.
1820-1826
”Oversigt” for årene 1823-1835 gir for vårt formål total aktiva, beholden formue, circulerende sedler, rentebærende udlaan, folioindskud, bankanvisninger og indtekt for Actieejerne. Av disse gir særlig total aktiva og beholden formue innsikt i hvordan konsolideringen er foretatt.
Tolkningen av aktivaposten ”Cassabeholdninger i rede sølv” er uklar. Posten opptrer i perioden 1820-1823 og er på sitt høyeste i 1823 med 79 049 speciedaler. Total aktiva i ”Oversigt”
indikerer at posten er nettoført i den konsoliderte oppstillingen, men det er uklart mot hvilken post. Vi har valgt å føre posten mot ”Diverse passivaposter”.
Datavalidering: På bakgrunn av regnskapet for bankinnskuddet og sølvfondet kan ”Beregnet balanse i sølvfondet” utledes som differansen mellom sølvfondet utenom gevinsten ved sølvveksling og bankinnskuddet. Ved konsolideringen har vi lagt denne differansen på passivasiden. Gevinsten ved sølvveksling føres også som en passivapost (egenkapital). Av tallene i ”Oversikt” framkommer at ”Beholden formue” består av bankinnskuddene, gevinsten ved omvekslingen og reservefondet.
Aktiva i alt i vår konsoliderte balanseoppstilling samsvarer med ”Oversigt” korrigert for
omkostningene i Den annecterede laaneindretning for årene 1823-1824 og 1826. For 1825 er det et avvik på 1 385 speciedaler som vi ikke har funnet forklaringen på.
Se vedlegg 1 for detaljert beskrivelse av konsolideringen av 1823.
1827- 1842
Norges Banks reservefond ble opprettet i 1827.
24. juli 1827 vedtok Stortinget lov om opprettelse av reservefond i Norges Bank.
Lov om Norges Banks reservefond inneholdt detaljerte regler for hvilke beløp som skulle tilfalle fondet, se (Jahn, Eriksen og Munthe 1966), side 39:
«Renter av resterende tvangsinnskudd, det overskudd som banken hadde hatt ved å skaffe
sølv for de innskudd som var betalt med rigsbanksedler, overskuddet av Den annekterede
låneinnretning, det overskudd av sølv som banken hadde fått ved omsmelting av sølv, den
vinning banken fikk ved veksling av sølv- og gullmynter, og det overskudd som banken
hadde hatt ved å kjøpe sølv for de speciedaler som den hadde mottatt og levert sølv for....»
8
Med basis i sølvbeholdningen i reservefondet kunne banken låne ut 1 speciedaler pr. sølvspecie.
Reservefondet sto i balansen fram til og med 1842.
13I reservefondets bøker fordeles aktivapostene på ”Fond i rede sølv”, ”Fond i sedler”, ”Fond i Altona” og ”Fond i bankindskud”. ”Fond i sedler” i reservefondets balanse står med tilsvarende beløp som
”Reservefond i sedler” på passivasiden av Generalbalansen av Hovedboken. I vår oppstilling av den konsoliderte balansen har vi nettoført Fond i sedler og aktivaført øvrige reservefondsposter utenom sedler. Total sølvbeholdning i den konsoliderte balansen inkluderer sølv i Reservefondet.
For årene 1827-1835, som er siste periode som vi har data for i ”Oversigt” før 1848, avviker vi fra total aktiva i ”Oversigt” med et beløp tilsvarende omkostningene i Den annecterede laaneindretning samt Reservefond i sedler.
14Laanefondet efter Lov af 8de August 1842 ble innført i regnskapene i 1842 og sto fram til 1862.
Laanefondet efter Lov af 8de August 1842 ble opprettet for å utvide retten til å trykke penger.
Dekningsforholdet mellom seddelmengden og metallverdien i Bankfondet ble i 1842 utvidet fra 2,0 til 2,5.
Datavalidering: Det er samsvar mellom våre tall for summen av aksjekapital, reservefond og lånefond og ”Beholden formue” i Norges Banks regnskaper for årene 1827-1842.
Se vedlegg 1 for detaljert beskrivelse av konsolideringen av 1842.
1843 – 1849
Reservefond i sedler står på passivasiden i hovedboken. Det er uklart om den burde vært nettoført mot en aktivapost i den konsoliderte oppstillingen.
Datavalidering: Vår total aktiva/passiva i den konsoliderte balansen samsvarer med total aktiva i Norges Banks regnskaper fratrukket reservefondet, midler til innkjøp av sølv og omkostninger i Den annecterede Laaneindretning. Våre tall for summen av aksjekapital, reservefondet og lånefondet samsvarer med ”Beholden formue” i bankens regnskaper.
13
Det var også reservefond i balansen for 1824-1826, men i mindre omfang enn årene senere.
14
Som en kuriositet kan nevnes regnskapsposten ”Conto for udeciderede tap” som for 1835 og 1836 utgjorde
henholdsvis 18 644 og 9 875 speciedaler. Posten omfattet den delen av Ole Høilands ransutbytte som ikke hadde
kommet til rette ved regnskapsavslutningen.
9 1850-1876
Seddelfondet av 1857
Loven om Norges Bank av 28. september 1857 tok i store trekk sikte på å utvide
seddelutstedelsen. Se Jahn, Eriksen og Munthe (1966). Seddelfondet av 1857 ble opprettet.
Seddelfondets dekningsforhold ble satt til 1,5. Samtidig ble dekningsforholdet for Reservefondet og Ekstrafondet utvidet fra 1,0 til 1,5. Da sølvstandarden ble erstattet av gullstandarden i 1874 ble dekningsforholdet for Seddelfondet av 1857 redusert til 1,0 for å begrense seddelmengden som hadde vokst sterkt i første del av 1870-årene.
Det ble publisert full balanse for Seddelfondet. I Hovedboken er det ført en fordring på Seddelfondet som utgjør hele passivasiden til Seddelfondet. I ”Oversigt” er Seddelfondet konsolidert med Hovedbok og Den annecterede Laaneindretning. Hovedbokens fordring på Seddelfondet står derfor ikke i ”Oversikt”, men Seddelfondets fordringsposter inngår i publisert totalaktiva. I vår publiserte balanse er regnskapet konsolidert tilsvarende.
Fra 1863 er sølv i Laanefondet (625 000 speciedaler) lagt inn i Bankfondet (til og med 1892) i den konsoliderte opptillingen.
Datavalidering: Det er samsvar mellom våre tall og bankens publiserte tall i ”Oversigt” for komponentene i ”Beholden formue” og justert total aktiva.
Se vedlegg 1 for detaljert beskrivelse av konsolideringen av regnskapet for 1859.
1877-1892
Arbeidsarkene er oppgitt i kroner. Konsolidert balanse er i tusen kroner.
Datavalidering: Det er samsvar mellom våre tall og bankens publiserte tall i ”Oversigt” for komponentene i ”Beholden formue” og justert total aktiva bortsett fra i 1880 hvor det er et avvik i totalen på kr. 483.
Se vedlegg 1 for detaljert beskrivelse av konsolideringen av regnskapet for 1885.
1893-1918
Dataene i arbeidsarket og den konsoliderte balansen er omgjort til tusen kroner.
”Statskassens vekslingskonto” på passivasiden i Norges Banks balanse pr 31. desember for årene
1913 – 1939 og aktivaposten ”Skillemynt” med tilsvarende beløp tilhører statens balanse og
holdes utenom den konsoliderte balansen.
10
Datavalidering: Det er samsvar mellom våre tall og ”Oversigt” utenom for 1904 og 1915. For 1904 avviker samlet aktiva i ”Oversigt” fra beregnet konsolidert total i den publiserte
årsbalansen, og følgelig også fra våre tall, med kr 6 652. For 1915 er det et avvik mellom opplysningene for folioinnskudd i årsbalansen og ”Oversigt” med kr 1 595 691. Vi benyttet årsbalansen.
1919 - 1939
Formatet for balanseoppstillingen for denne perioden er for alle postene lik det som er publisert i Norges Bank (1817-1939). Dataene er oppgitt i tusen kroner.
1940-1945
Det foreligger to sett av regnskapsopplysninger for Norges Bank under 2. verdenskrig:
1. Virksomheten i det frie Norge og London.
Kilde for dataene er balansene i Norges Bank, London (1940-1945). Dataene foreligger i tusen kroner for utgangen av desember i årene 1940-1944 samt for utgangen av juni 1945.
Balansen endret seg lite i disse årene.
”Krigssedler” var sedler som ble stilt til disposisjon for Finansdepartementet i henhold til provisorisk anordning av 30. juni 1944 for en eventuell utgivelse under frigjøringen av Norge.
I balansen er ”Krigssedler” passivaført for desember 1944 og juni 1945, med ”Statens konto for krigssedler” som motpost med samme beløp på aktivasiden. Verdien på de to postene på begge to regnskapstidspunktene var 117 mill. kr.
2. Virksomheten ved Norges Banks hovedkontor i Oslo under okkupasjonen.
Kilde er Norges Bank, Oslo (1940-1945). Det foreligger detaljerte årsbalanser i kroner for utgangen av desember 1940-1944 samt utdrag av månedsbalanser i millioner kroner for januar 1940 - april 1945 og for 7. mai 1945.
Balansen for hovedkontoret i Oslo viser sterk oppblåsing i løpet av annen verdenskrig. På aktivasiden økte ”Forskudd for Staten i mellomregning med de tyske
okkupasjonsmyndigheter” fra 1 350 mill. kr ved utgangen av 1940 til 8 740 mill. kr. ved
utgangen av 1944. På passivasiden vokste folioinnskudd fra 794 mill. kr til 5 049, og sedler i
omløp økte fra 1 042 mill. kr til 3 015 mill. kr i samme periode.
11 Kilder
Jahn, G., A. Eriksen og P. Munthe (1966): Norges Bank gjennom 150 år.
Norges Bank (1817-1939): «Norges Banks delregnskaper for årene 1817-1939.» Regnskaper i Norges Banks bibliotek.
Norges Bank, Oslo (1940-1945): «Norges Banks balanser for virksomheten i Oslo under
okkupasjonen. Utdrag av Norges Banks bøker den 31. desember 1940-1944.» Fra Norges Banks bibliotek.
Norges Bank, Oslo (1945): Norges Bank under okkupasjonen.
Norges Bank, London (1940-1945): «Norges Banks årsregnskap for 1940-1944 samt for første halvår 1945». Tabell i Beretning fra Direksjonen for Norges Bank om virksomheten i det frie Norge og i London i tiden 22. april 1940 til 13. juli 1945.
Rygg, N. (1918): Norges Banks historie. Første del.
12
13
Vedlegg 1. Konsolideringen av Norges Banks delregnskaper for årene 1823, 1842, 1859 og 1885
14
Dokumentasjon av balansekonsolideringen av 1823 Speciedaler Konsolidert balanse for Norges Bank Delbalanser I. Extrakt av Regnskapsbøgerne for Bankindskudet og SølvfondetAktiva (konsolidert) 1. Sølvfondet1 827 49014. Bankinnskudet1 942 436Sølvfondene1+421 853 642 herav: 1b. gevinst ved sølvveksling1 3251.a. Beregnet balanse i sølvfondetHerav: ekskl. gevinst ved sølvveksling-116 271 - Bankfondet11 827 490 1 827 4901.b. gevinst ved sølvveksling1 325 - Den annecterede laaneindretning4226 152 1 827 490Norges Midlertidige Riksbank2a1 179 662 Laantakere ved Discontering3185 700 Laantakere mod fundationsmessig pant2+41+52 426 727 II. Extrakt av Generalbalansen av HovedbokenOvertatte fordringer2b104 684 2a. Norges Midlertidige Riksbank1 179 66216. Seddel-Conto3 894 027Diverse debitorer12+482 610 2. Laantakere mot fund. Sikkerhet2 228 85019. Bankinnskuds-Innkjøpskonti78 419Diverse aktivaposter1010 600 3. Laantagere ved discontering - indenbys185 70020. Folio-Contoerne125 319I alt5 763 625 5. Laan på indirekte maade....145 94021. Udbyttes-Contoerne13 056 2b. Overtatte fordringer104 68422. Vinding og Tabs Conto92 859 6. Den annekterede Laaneindretning207 301N23. Diverse creditorer291Memo: Rentebærende fordringer iflg. "Oversikt"2 706 260 10. Bankens Gaarde og inventar10 60027. Bankinnskudd i sedler170 357 12. Diverse debitorer1 903Passiva (konsolidert) 13. Cassa beholdninger i sedler230 638NBankindskudsconto (Aksjekapital)141 942 436 13d. Cassabeholdninger i rede sølv79 049NSirkulerende sedler16-13-453 508 732 4 374 3274 374 328Foliocontorene20125 319 Utbyttecontoerne2113 056 Bankinnskudd. <indkjøpskonti1978 419 III. Extract av ....DEN ANNECTEREDE LAANEINDRETNING af 1818Laantagere for givne Sølv-Deposita4326 152 41. Laan mod lovmæssig sikkerhet51 93743. Laantagere for givne Sølv-Deposita26 152Vinding og tap22-4992 858 42. Sølvbeholdninger26 15244. Norges Bank207 301NBeregnet bal sølvfondet/bankinnskudd u/gevinst1a-116 271 48. Resterende renter7071.b. gevinst ved sølvveksling1b1 325 49. Omkostninger1NDiverse23+27-13d91 599 45. Kassabeholdning154 657NI alt5 763 625 233 454233 453 NB. Diverse under passiva er beregnet som 23. Diverse creditorer291 summert (ukonsolidert)6 435 2716 435 27127. Bankinnskudd i sedler170 357 summert (konsolidert)5 763 6255 763 625minus 13d. Cassabeholdninger i rede sølv-79 049 Sum91 599 Dette er gjort for å avstemme mot total aktiva i Oversikt = 5 763 626 Merk. Poster som er markert med N er nettet ut ved konsolideringen Beholden formue i følge "Oversikt"1 943 761 Bankindskudsconto (Aksjekapital)1 942 436 1.b. gevinst ved sølvveksling1 325 Reservefond0 1 943 761