Høstkonferansen 2013 Barnevern

Sjumilssteget – FNs barnekonvensjon i praksis

Høstkonferansen 2013 Barnevern Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Et lite glimt inn i dagens tema

Alvorlighet

Innsats

Permanent krise/akutt

Manifest problem

Bekymring

Magefølelse

Alvorlighet

Innsats

Permanent krise/akutt

Manifest problem

Bekymring

Magefølelse

Melding til barnevernet

Alvorlighet

Effekt

Permanent problem/akutt

Manifest problem

Bekymring

Magefølelse

Heckmans multiplikatoreffekt

Alvorlighet

Innsats /effekt

Permanent krise/akutt

Manifest problem

Bekymring

Magefølelse

Dagens

hovedfokus

MÅL FOR KOMMUNAL

INNSATS

Hvordan har din virksomhet stilt inn barneradaren?

• Er den stilt for høyt slik at den ikke oppdager barna før de har utviklet synlige problemer?

• Gir den mulighet til å oppdage at noen barn og unge bevisst

beveger seg «under radarhøyden»?

E det nån som kjenne sæ igjænn?

• Å, han veks det vel av sæ!

• Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over…

• Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ!

• Æ vet no kæm han e unna’na, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk…

• Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live….

• Det har no blidd folk av mæ og!

7 gode regler for sen intervensjon

• Stol aldri på magefølelsen – vær sikker på at du sitter med et virkelig problem!

• Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte!

• Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre!

• Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen!

• Husk for all del å ivareta taushetsplikten!

• Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven!

• Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

Tidlig Innsats for barn

• Perspektiv 1: Det første leveåret

• Perspektiv 2: Gruppe 0-8 år

• Perspektiv 3: Avstanden i tid mellom uro/bekymring til iverksetting av nødvendige tiltak.

Barnevernlovens glemte kapittel

• § 3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet.

• Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.

• Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

•

§ 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen.

• Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer.

• Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven.

Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet.

Rundskriv Q-25/2005

• «Økt forebyggingsansvar for barnevernet»

• «Barnevernets forebyggende oppgaver kan defineres som å omfatte tiltak for alle barn og familier, tiltak for utsatte grupper og hjelpetiltak i tråd med lov om barneverntjenester».

• «Barnevernet er egnet til å ta på seg koordineringsoppgaven å redusere risikofaktorer og å styrke ressurser og kompetanse blant barn og unge»

Rundskriv om forebyggende innsats

FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010:

• 10. MANGLENDE SAMORDNING

• Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet.

Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis

rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

Høsten 2008

• Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser.

• Sjumilssteget - Bakteppet:

• Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Fylkesmannens oppgave var kort fortalt følgende;

• VI SKAL SØRGE FOR AT VI OG KOMMUNENE SER «HELE» UNGEN!»

Hdir

Avdir

BLD

KD/

Udir

Hva var det vi oppdaga?

• Å satse videre på basis av særlover fører ikke

frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen»

• Vi hadde derfor behov for en overordnet legalitet for å «binde» tverretatlig innsats fra alle sektorer.

 Vi oppdaga at Barnekonvensjonen var den legaliteten vi hadde lett etter!

 og at konvensjonen i 2003 ble vedtatt som norsk lov!

Nye oppdagelser

Vi oppdaga videre at

 konvensjonen har forrang (jfr. Art. 41) foran andre nasjonale lover og bestemmelser

 konvensjonen ikke bare gjelder «staten», men foreldre og

verger, kommuner og alle ansatte som yter tjenester til barn og unge

 Artikkel 42 gir oss en plikt til å formidle kunnskap om konvensjonen videre til voksne og barn

 Øvrige artikler gir føringer for all barnerettet innsats uten at dette knyttes særskilt til skolen, barnehagen eller hjelpetjenester.

Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!!

 Det ble (i 2009) gjort et utplukk av 10 artikler

 Artiklene ble knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere

 Det ble utviklet en analysemodell der vi gjennom a) disseksjon av relevante artikler

b) et sett av kontrollspørsmål og et

c) opplegg for tverretatlige prosesser -

ønsket å få kommunene til å beskrive nåsituasjonen.

 Følger kommunen din barnekonvensjonen?

Barnekonvensjonen kan brukes på mange vis

• Som ledd i kompetanseheving om barns rettigheter og menneskerettigheter generelt

• Som kunnskapskilde om internasjonal «verning» av barna (General comments/landrapporter)

• Som basis for kontakt med barn på alle arenaer

• Som legalitet for tverretatlig arbeid med barna

• Som grunnlag for utvikling av metoder som kan sikre etterlevelse av konvensjonen i praksis.

Sjumilssteget for barnets beste

• Steg 1: Medbestemmelse (art. 12)

• Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27)

• Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, ^{jf 25})

• Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36)

• Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, ^{jf 2})

• Steg 6: God helse (art. 24)

• Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)

Steg 1 (artikkel 12)

Barnekonvensjonens art. 12

Medvirkning

Medbestemmelse

Selvbestemmelse

Alder/

modenhet

Påvirknings -mulighet

Artikkel 12 – ordlyd

• 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg

• egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i

• alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter

• behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

• 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i

• enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,

• enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på

• en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal

• rett.

Kontrollspørsmål 2012 – steg 1

1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse – hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der?

2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organisasjoner som barn deltar i?

3. Hvordan sikrer kommunen at barn as interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn?

4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår den personlig?

5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell?

Steg 2

• Handler om artikkel

• 18 (

)

• 26 (

)

• 27 (

)

Kartleggingen i Troms 2012 viser

• At det er ikke rutiner for informasjon og generell forebyggende virksomhet mellom tjenestene

• At NAV-kontorene sier å ha fokus på barna i familiene som søker NAV om bistand

• Men - det er ikke eksplisitt sagt hvordan man skaffer seg informasjon som bakgrunn for

barnefokuset

• Ingen NAV-kontor i Troms snakker selv med barna

• Det er dermed ikke klart hvilken informasjon man da bygger på ved evt. utmåling av hjelp…

Hvorfor «hører» ikke NAV barna?

• Kartleggingen av barna er tilfeldig og lite systematisk

• Det gjøres sjablonmessige vurderinger, der det er tvil om det gjøres individuelle vurderinger

• NAV-ansatte føler seg ikke kompetent til å snakke med barna selv – og er usikre på om foreldrene vil samtykke

• Foreldrene og kanskje også NAVansatte selv

ønsker å «skåne» barna for foreldrenes vanskelige situasjon.

Hvordan kan NAV «høre» barn og sikre at barna har fått sagt sin mening?

• Ved at sjekke at barna er «hørt» av sine foreldre eller en annen representant som kan formidle barnas

meninger og ønsker,

• Ved å be andre instanser (barnevern, helsesøster, lærer, PPT eller andre) høre barna og formidle

synspunktene barna har, eller

• Ved å snakke med barna selv, evt. med samtykke fra foreldrene.

Hvilke føringer gir rundskrivet til Lov om sosiale tjenester i NAV?

• «Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har vanskelig

økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det». 4.18.2.6.

• «Hvis barn er berørte av tjenestetilbudet, skal deres behov og eventuelle synspunkter som hovedregel fremmes gjennom foreldre og foresatte.» 5.42.2.

Utfordringer mellom hjelpetjenester

• Gråsoner mellom barnevern og NAVsosial

• Utviklingstrekk/lovendring i barnevernloven

§ 4-4:

«….Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien»

Ett dilemma

• Hvis barnevernet etter § 4-4 heretter skal fokusere på endringstiltak og ikke supplerende tiltak, mens NAV sosial fortsatt ikke har barnefokus…?

Troms

Enda ett dilemma

• Gir kommunesammenslåing eller

interkommunalisering av barneverntjenester effekter mht. innsats for barn og unge?

• I tilfelle – hvordan fordeles effekten på

• - universell, selektiv eller indisert forebygging

• - kan det oppstå negative effekter (styrking av

faglige revir, spesialisering, manglende helhetssyn og samordning?)

Hdir

Avdir

BLD

KD/

Udir

Den vanskelige kommunikasjonen

• Snakke til

• Snakke om

• Snakke med

Det tverrfaglige møtet

Lærer

Barnevern

BUP Nav

Helsesøster PP rådgiver

Hdir

Avdir

BLD

KD/

Udir

Dep/

dir

Virkemidler forøvrig

 Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon

 Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler)

 Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune)

 Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper

 En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside

Nasjonal spredning/pilotering

• Sjumilssteget i Troms har mottatt økonomisk støtte fra BLD, Helsedirektoratet og Arbeids- og

velferdsdirektoratet.

• Nasjonal pilotering gjelder perioden 01.07.12 – 30.06.14 etter en oppsatt fremdriftsplan.

• I perioden skal alle embeter bistås med å bruke Sjumilssteget eller elementer av satsingen i eget råd- og veiledningsarbeid basert på konvensjonen

• Arbeidet skal bl.a. knyttes til veilederen

«Selvhjelpspakken»

Selvhjelpspakken

• Et dokument som beskriver metodikk knyttet til anvendelse av Barnekonvensjonen i fylkesmanns- embetet og i kommunene.

• En bruksanvisning på konkretisering av konvensjonsartikler, på utarbeiding av

kontrollspørsmål og oppsett av kommuneanalyser.

• En bruksanvisning på bearbeiding og bruk av kommunesvar med tanke på ulike tiltak

• Et nytt verktøy for embetenes samordning av råd- og veiledningsarbeid.

Sjumilsstegsmodellen i andre fylker

• Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga – vårres framtid» i fylkets 44

kommuner

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner.

http://www.tilbesteforbarnogunge.no/hoved.aspx?m=47081

• Fylkesmannen i Finnmark har «kick-off» for sitt Sjumilssteg 5.-6.11., mens fylkesmennene i Rogaland og Østfold ventelig starter

Sjumilsstegsarbeidet i 2014 overfor kommunene sine.

• I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen

• Buskerud, Vest- og Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Telemark har fått presentasjoner av opplegget. Oslo/Akershus (20.11) og Vestfold (6.12) står for tur.

• Noen av fylkene vil bruke kunnskap og erfaringer fra «Ungdom i Svevet» som ledd i dette arbeidet.

www.sjumilssteget.no

www.facebook.com/sjumilssteget