Kartlegging av dragehode i Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010-2012

(1)

Kartlegging av dragehode i Nord-Aurdal, Vestre Slidre,

Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010-2012

Rapport 2013-11

(2)

Forsidebilde

Dragehode på Leistberg i Nord-Aurdal, som trolig har en av Nord-Europas største fore- komster av arten. Strondafjorden i bakgrun- nen. Foto: Bjørn Harald Larsen, 4.7.2011.

(3)

R ^APPORT 2013-‐11

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Prosjektansvarlig:

Bjørn Harald Larsen

Prosjektmedarbeider(e):

Tanaquil Enzensberger, Geir Høitomt, Ulf Ullring

Oppdragsgiver:

Fylkesmannen i Oppland

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Victoria Marie Kristiansen

Referanse:

Larsen, B. H., Enzensberger, T., Høitomt, G. & Ullring, U. 2013. Kartlegging av dragehode i Nord-‐

Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010-‐2012. Miljøfaglig Utredning Rapport 2013-‐11. ISBN: 978-‐82-‐8138-‐641-‐9.

Referat:

Miljøfaglig Utredning har i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger, Kistefos Skogtjenester og Økologihjelpen og på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland kartlagt dragehode i Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner. Feltarbeidet ble gjennomført sommeren 2011 og 2012. I tillegg ble det kartlagt dragehode i forbindelse med kommunal naturtypekartlegging i Vestre Slidre i 2010. Gamle lokaliteter ble reinventert, tips om nye lokaliteter framkommet gjennom presseoppslag ble sjekket ut og arten ble ettersøkt omkring disse funnstedene, samt i områder hvor topografi, berggrunn, lokalklima og naturtyper tilsa at arten kunne forekomme. Dragehode er en typisk kantsoneart som finnes i solvarm og kalkrik kulturmark og på sørvendte bergknauser, berghyller og rasmark i regionen. Den har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven og er rødlistet som sårbar i Norge.

I alt ble det kartlagt 173 lokaliteter med dragehode. Med unntak av noen få funn i vegskjæ-‐

ringer, traktorveger og lignende, ble alle disse også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN-‐håndbok 13. Verdimessig fordelte disse seg på 65 A-‐lokaliteter og 104 B-‐lokaliteter. Det ble registrert mange lokaliteter med store forekomster av arten. Den største var ved Leistberg i Fodnesgrenda i Nord-‐Aurdal, der det ble estimert nærmere 2000 individer (13000-‐16000 skudd) fordelt på to nærliggende lokaliteter. Dette er kanskje Nord-‐Europas største forekomst av arten. Etter kartleggingene i 2011 og 2012 framstår Valdres som et av de absolutte kjerne-‐

områdene for dragehode i Norge.

Flest dragehodeforekomster ble funnet i småbiotoper (60), og da særlig kantsamfunn (56), åkerholmer (6) og bergknauser (2). For øvrig var naturbeitemark (39) og sørvendte berg og rasmarker (31) de viktigste naturtypene for dragehode i regionen. I tillegg ble det funnet dra-‐

gehode i 10 vegkantlokaliteter, 3 hagemarker, tre åpne kalkmarker, to lokaliteter med tørr kalkfuruskog og to med kantkratt. I alt 5 funn ble gjort på arealer som ikke kan betegnes som en verdifull naturtype.

(4)

Det blir viktig å få fornyet hevd i form av beite eller slått i kantsoner og andre små småbiotoper i kulturlandskap med gunstig dragehodehabitat i regionen for å sikre artens overlevelse på sikt.

Regionen har også mange store primærlokaliteter for dragehode, der lite skjøtsel er påkrevd – som regel bare fjerning av kratt og trær på og inntil berghamrene. Ekstensivt beite og slått (hvert 2. til 3. år), samt rydding av lauvoppslag og nyperosekjerr er de tiltakene som er mest aktuelle for flest lokaliteter. Beite og tråkk er viktig for å sikre spredning og frøspiring av drage-‐

hode.

Alle lokalitetene er beskrevet i egne feltskjemaer spesielt beregnet på kartlegging av drageho-‐

de, og her er det også utformet enkle forslag til skjøtselsplaner for arealene. Det er forventet at det nå er svært få uoppdagete lokaliteter med dragehode i Øystre Slidre og Vang kommuner, mens det fortsatt kan forventes noen titalls nye lokaliteter i Nord-‐Aurdal og Vestre Slidre med grundig sjekk av resterende aktuelt areal for arten i disse kommunene..

(5)

F ^ORORD

Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger, Kistefos Skogtjenester v/Geir Høitomt og Økologihjelpen v/Ulf E. Ullring kartlagt dragehode i Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2011 og 2012 på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. I tillegg har dragehode blitt kartlagt i forbindelse med kommunal naturtypekartlegging i Vestre Slidre i 2010. Det har blitt laget enkle skjøtselsplaner for alle lokalite-‐

tene, for noen i form av skjøtselsplan for slåttemark. I denne rapporten sammenstilles de viktigste resultatene av kartlegging. Beskrivelsene/skjøtselsplanene for hver enkelt lokalitet følger som separate vedlegg til rapporten.

Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Svein Gausemel – seinere Victoria Marie Kristiansen, som sammen med kontaktpersonene i kommunene takkes for godt samarbeid og for framskaffelse av eksisterende informasjon om arten i Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommu-‐

ner, samt tips fra publikum om andre forekomster. Tanaquil Enzensberger har utført kartleggingen i Vestre Slidre og Vang, Geir Høitomt i Nord-‐Aurdal, Ulf E. Ullring i Øystre Slidre og Bjørn Harald Larsen i Nord-‐Aurdal og Vestre Slidre.

Eina, 99/4 2013

Miljøfaglig Utredning AS

Bjørn Harald Larsen

(6)

I ^NNHOLD

1 INNLEDNING………….………..7

2 METODE……….8

2.1 EKSISTERENDE INFORMASJON ... 8

2.2 TIPS FRA PUBLIKUM ... 8

2.3 REGISTRERINGER ... 8

2.4 KARTLEGGING OG VERDISETTING ... 8

2.5 DOKUMENTASJON ... 9

3 REGISTRERINGER………..10

3.1 LOKALITETSGJENNOMGANG ... 10

3.2 ANDRE NATURTYPELOKALITETER ... 25

3.3 FØLGEARTER ... 26

4 OPPSUMMERING………..31

4.1 S^TATUS ... 31

4.2 FORVALTNING ... 31

4.3 KARTLEGGINGSBEHOV ... 36

5 KILDER………38

(7)

1 I ^NNLEDNING

Dragehode har fått status som prioritert art i Naturmangfoldloven, noe som har gjort at den har fått en egen handlingsplan – sammen med dragehodeglansbille (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

Gjennom handlingsplanarbeidet har det også blitt stilt midler til disposisjon for å kartlegge artens utbredelse i Norge, og utarbeide enkle skjøtselsplaner for lokaliteter. Fylkesmannen i Oppland engasjerte i 2011 Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger, Økologihjelpen, Miljøfaglig Utredning og Kistefos Skogtjenester til å stå for kartlegging i Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner.

Dragehode er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Arten er knyttet til habitater med stor lysinnstrå-‐

ling, uten eller med svært glissen tredekning. Ofte er voksestedet søreksponert og bratt. Jordsmon-‐

net er tørt, veldrenert og med lite humusinnhold. I de fleste tilfeller vokser den på steder med tynt jorddekke. Dragehode er en nøysom plante med hensyn til næring, og tilførsel av makronærings-‐

stoffer som nitrogen og fosfor synes å ha en negativ innvirkning på populasjonene, sannsynligvis på grunn av økt konkurranse med mer næringskrevende arter. Til gjengjeld trives arten best på kalkrik jord med høy pH; og de fleste voksestedene i Norge er knyttet til kalkførende bergarter, spesielt kambrosilurbergartene i Oslofeltet. Voksestedene i Norge kan grovt grupperes i to typer: Tørr, ekstensivt drevet kulturmark og brattlendt naturmark som rasmark, bergskrenter og berghyller. På landsbasis er de kulturbetingede voksestedene i flertall, og de brattlendte, sørvendte forekomstene på mer uberørte steder blir vanligere i den nordlige delen av utbredelsesområdet (Direktoratet for naturforvaltning 2010).

I Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner finner vi dragehode nesten jevnt fordelt mellom disse to habitatene. I Nord-‐Aurdal er det en relativt stor andel forekomster på sørvendte bergknauser og berghyller, mens det i Vang er mange rasmarkslokaliteter. Vestre og Øystre Slidre har flest lokaliteter i kulturlandskapet. Arten ser ut til å ha et optimum noen år etter at hevd har opphørt, men er mange steder truet av gjengroing der det er lenge siden bruken stoppet opp. Naturbeitemark er en viktig naturtype for dragehode i regionen, i tillegg til kantsamfunn, små bergknauser og andre småbiotoper i kulturlandskapet.

(8)

2 M ^ETODE

2.1 Eksisterende informasjon

Før feltarbeidet ble eksisterende registreringer av dragehode på Artskart (Artsdatabanken 2013), samt andre opplysninger om funn som vi fikk tilgang til gjennom kommunens tidligere kartlegging av biologisk mangfold, gjennomgått. Inntil vår kartlegging startet i 2010 var dragehode kjent fra ca.

10 lokaliteter i Nord-‐Aurdal, 11 lokaliteter i Vestre Slidre, 6 lokaliteter i Øystre Slidre og ca. 15 lokaliteter i Vang kommune. Mange av funnene hadde grov og unøyaktig stedsangivelse, slik at de var vanskelige å stedfeste direkte og krevde et søk innenfor et større område for reinventere.

2.2 Tips fra publikum

Etter en artikkel i Valdres om kartleggingen, kom det inn ett tips om et tidligere ukjent voksested i Nord-‐Aurdal (vest for Haganes) og om mange forekomster nord for Vennisbygda på nordsiden av Vangsmjøsa.

2.3 Registreringer

Feltarbeidet foregikk innenfor blomstringstida for dragehode, og i alt 26 feltdager ble benyttet i perioden 10. juni til 11. august 2011 og 4.-‐31. juli i 2012. Disse fordelte seg med 9 dager i Nord-‐

Aurdal, 2 dager i Vestre Slidre (data også fra to dager i forbindelse med kommunal naturtypekart-‐

legging i 2010 er inkludert i denne rapporten), 5 dager i Øystre Slidre og 10 dager i Vang. To av feltdagene i Vang (i 2012) ble utført ved hjelp av båt på Vangsmjøsa. I tillegg ble noe tid brukt til å se etter dragehode i forbindelse med annet feltarbeid i regionen. Alle lokaliteter med tidligere kjente forekomster har blitt oppsøkt, men ikke alle har vært godt nok stedfestet til at det med sikkerhet kan sies at de er reinventert. De fleste nye lokaliteter ble funnet etter utvidet søk av dragehode tilknyttet kjente lokaliteter.

Kulturlandskapet ble prioritert under kartleggingene, men etter hvert ble arten også ettersøkt på primærlokaliteter som bergknauser, rasmark og bergvegger/berghyller utenom kulturlandskapsom-‐

råder (slik som mellom Aurdal og Leira og langs Vangsmjøsa).

2.4 Kartlegging og verdisetting

Forekomstene av dragehode ble kartlagt i henhold til en rekke parametere oppgitt i et eget felt-‐

skjema for registrering av dragehodelokaliteter (se vedlegg 1). Dette omfatter bl.a. naturtype (både etter DN-‐systemet og NiN-‐systemet), vegetasjonstype(r), beskrivelse av økologi, trusler og påvirk-‐

ning, samt forslag til enkel skjøtselsplan for forekomsten/lokaliteten. Størrelsen på forekomsten ble angitt ved å telle antall stengler/skudd, og i noen tilfeller (små forekomster) også antall individer.

Som regel har dragehode 10-‐20 stengler/skudd ut fra hvert individ, men på lokaliteter med kraftig gjengroing eller hardt beite er antall stengler ofte langt færre – mens vitale populasjoner kan ha opp mot 50 stengler. Metoden tar ikke høyde for å skille mellom nyetablerte (frø-‐)planter og etab-‐

lerte individ.

Alle forekomstene av dragehode som ble funnet i Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2011 og 2012 ble også vurdert å være naturtypelokaliteter etter DN-‐håndbok 13 (Di-‐

rektoratet for naturforvaltning 2007). Lokalitetene er derfor verdsatt i henhold til håndboka, som deler inn lokaliteter i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder.

(9)

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

– Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) – Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

– Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) – Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

– Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)

Dragehode er rødlistet som sårbar i gjeldende norske rødliste (Kålås m.fl. 2010), noe som gjør at en lokalitet med forekomst av arten nærmest automatisk får minst verdi viktig, jf. kriterier i DN-‐

håndboka. Store og livskraftige populasjoner av dragehode vil normalt gjøre at en lokalitet vurderes som svært viktig (A).

Inndeling av vegetasjonstyper er gjort etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivel-‐

se/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer.

I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge, se Halvorsen m.fl. 2008).

2.5 Dokumentasjon

Alle kartlagte lokaliteter er beskrevet og gitt et forslag til skjøtselsplan i separate vedlegg til rappor-‐

ten. Her er lokalitetene dokumentert med bilder og artsfunn. Artsfunn vil bli lagt ut på nettstedet Artsobservasjoner. I tillegg ble dragehode fotodokumentert på de aller fleste lokaliteter.

Figur 1. De aller fleste lokaliteter med dragehode ble dokumentert ved å fotografere arten sammen med hånd- holdt GPS som viser koordinatene for funnet. Så lenge arten er lett gjenkjennelig på bildet er dette en svært god måte å dokumentere artsfunn på. På sørvendt berg ved Håversberg nedenfor Fodnes, 4.7.2011. Foto: Bjørn Harald Larsen.

(10)

3 R EGISTRERINGER

3.1 Lokalitetsgjennomgang

Til sammen kartla vi 173 lokaliteter med dragehode i Øvre Valdres i 2010-‐2012; 83 i Nord-‐Aurdal, 23 i Vestre Slidre, 28 i Øystre Slidre og 39 i Vang. I Vang ble noen lokaliteter splittet opp i flere delpo-‐

pulasjoner (i alt 14 lokaliteter splittet i 42 delpopulasjoner). Også mange lokaliteter i de andre kommunene består av opptil 5-‐6 delpopulasjoner, men disse er kun omtalt i beskrivelsen av lokali-‐

tetene – med angivelse av koordinater). Før arbeidet startet opp i 2010 var dragehode kjent fra ca.

10 lokaliteter i Nord-‐Aurdal, 11 lokaliteter i Vestre Slidre, 6 lokaliteter i Øystre Slidre og ca. 15 lokaliteter i Vang, dvs. til sammen 40-‐45 lokaliteter og dermed førte kartleggingen til en firedobling av antall lokaliteter i regionen.

Dragehode ble gjenfunnet på nesten alle gamle lokaliteter som ble oppsøkt i regionen, men mange av lokalitetene var så dårlig stedfestet at det ikke er mulig å si om det var den opprinnelige fore-‐

komsten som ble gjenfunnet. I Nord-‐Aurdal ble det lett etter arten i skråningen ned mot Åbjøra og på knauser ut mot elvejuvet mellom Bruhalli og Hagen, der arten ble funnet i 1977. Dette er imid-‐

lertid vanskelig terreng å lete i og få oversikt over, så mulighetene er store for at eventuelle fore-‐

komster ble oversett. Trolig er dette snakk om primærlokaliteter uten vesentlig skjøtselsbehov, og det er derfor lite sannsynlig at de har gått ut.

I Vestre Slidre ble tidligere kjente forekomster av dragehode ettersøkt ved Fossheim, ovenfor Ein-‐

ang og i Uppslidre. På de to sistnevnte lokalitetene ble arten ikke gjenfunnet. De gamle funnene herfra var dårlig stedfestet, og den kan derfor ha blitt oversett i disse områdene. Ved Fossheim ble arten gjenfunnet i 2012 etter et lokalt tips, etter et mislykket søk på samme sted året før.

Siden dragehode i Øystre Slidre konsekvent finnes på grunnlendte områder med baserik skifer, ble alle slike områder på og ved kulturmark oppsøkt i 2011 gjennom hele Øystre Slidre-‐dalføret. I denne kommunen finnes det fra gammelt av 6 belegg av dragehode i samlingene til Botanisk Museum i Oslo. Flere av disse funnene ble gjort langs bygdevegen, nå Fv. 51 (Bygdinvegen), på strekningen Storefoss-‐Heggenes-‐Hegge kyrkje. Ingen av disse lokalitetene ble gjenfunnet. Forklaringen er trolig at bygdevegen er blitt lagt om opptil flere ganger siden funnene ble gjort. Den gamle veitraseen er både utvidet, gjengrodd, oppdyrket og nedbygd på den gjeldende strekningen. Imidlertid ble det registrert en ny lokalitet etter den tidligste kjørevegen gjennom bygda ved Alfstad. En lokalitet ved Hegge kyrkje er heller ikke gjenfunnet, tross leting over flere år.

At Bolstad-‐Kolstad-‐bygda i Rogne helt sør i Øystre Slidre er et viktig område for dragehode er godt kjent. Her er et større område med lett forvitrende skifrig berg, bl.a. fyllitt, hvor dragehode trives godt. Utbredelsen av dragehode følger skiferlagene i flere nivåer i dalsiden, både nedenfor og ovenfor fylkesveien. Dragehode forekommer her svært mange steder, ofte i små spredte forekoms-‐

ter. Det er derfor vanskelig å vite om alle forekomster i området er fanget opp av registreringen.

Det kan tenkes at nye lokaliteter vil dukke opp.

Fra Bolstad-‐Kolstad-‐området i sør finnes det enkelte spredte forekomster av dragehode nordover langs fylkesvei 51 mot Storefoss. Dette er typiske små restforekomster på steder som har vært skånet for gjengroing eller oppdyrking. Også i dette området kan det fortsatt finnes flere slike små forekomster langs småberg eller i kantkratt.

Strekningen fra Storefoss og nordover er allerede nevnt. Her ser det som sagt ut til at en rekke tidligere forekomster har forsvunnet. Bortsett fra lokaliteten ved Alfstad, så har vi da et sprang helt opp til Skammestein nord for Lidar kyrkje, før vi støter på neste kjente forekomst. Det er fremdeles ikke utenkelig at dragehode kan finnes på denne strekningen, siden det samme skifrige berglaget

(11)

følger dalen oppover og sammenfaller hele veien med gammel kulturmark, men de mest opplagte stedene har blitt oppsøkt i blomstringstida for dragehode uten at nye funn har blitt gjort.

I Skammestein finnes det flere mindre forekomster, på gårdene Eker, Hedalen sørre og Hedalen øvre, som er fanget opp av naturtypekartlegging det siste tiåret. Dette er små forekomster i kant-‐

soner som er sterkt truet av gjengroing. Dragehode har trolig vært langt mer utbredt i dette områ-‐

det tidligere, da det var åpnere.

Figur 2. Fra lokaliteten Skør i Skrautvål, med utsikt mot Sæbufjorden og Fagernes. Foto: Geir Høitomt.

En lokalitet ble vi gjort kjent med gjennom et avisoppslag i Valdres, vest for Haganes i Nord-‐Aurdal. I tillegg har Even Woldstad Hanssen og Reidun Braathen lagt inn ca. 20 registreringer av dragehode fra Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre i 2010 og 2011. De fleste av disse er lokaliteter vi også har kartlagt, men et mindre antall lokaliteter i Vestre Slidre er nye. I Ellestadbygda gjorde Eystein Kvam og Anne-‐Kristin Ellefsen i alt 18 funn av arten i 2010, mange innenfor en og samme lokalitet (trolig ca. 5 lokaliteter til sammen). Ingen av disse registreringene er inkludert i tab. 1.

Våre kartlegginger viser at dragehode er utbredt i alle de fire nordligste kommunene i Valdres, og at antall lokaliteter er langt høyere enn det som var kjent og antatt på forhånd. Kartleggingene viser at Nord -‐Aurdal har noen av de største forekomstene av arten i Norge og Nord-‐Europa, med Leistberg i Fodnesbygda som den største. Her finnes nærmere 2000 individer på et avgrenset område (innen-‐

for to nærliggende lokaliteter). Også i Onstadberget mellom Linjordet og Søre Hjelle i Nord-‐Aurdal er det mange og store forekomster, til sammen 5 lokaliteter med 600-‐1000 individer. Alpakkabeitet på Øvre Hande i Vestre Slidre må også framheves med minimum 500-‐1000 individer i godt nedbei-‐

tet lågurteng. Dette er gammel slåttemark som i mange år tidligere har vært brukt som høstbeite for hest.

(12)

Tabell 1. Kartlagte lokaliteter med dragehode i Nord-‐Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010 (Vestre Slidre), 2011 og 2012. For Vang er dellokaliteter under den enkelte naturtypelokalitet tatt med i oversikten. Tidligere kjente/gamle lokaliteter er kursivert. I Nord-‐Aurdal ble antall skudd fhv. nøyaktig opptalt både i 2011 (lok. 1-‐67) og 2012 (lok. 68-‐83), mens antall individer ble estimert i ettertid i 2011 (nøyaktig opptalt i 2012). I Vestre Slidre ble antall individer fhv. nøyaktig opptalt i 2010, mens antall skudd ikke ble talt (lok. 2-‐20). -‐ = antall skudd/individer ikke talt.

Lokalitetsnavn UTM

Naturtype Utforming Verdi Antall

ind. Antall stengler/

skudd

Nord-‐Aurdal kommune

1. Svellkula SV

32V, 510340, 6760575

Sørvendt berg og rasmark

Ustabil rasmark med

kalkrikt finmateriale B 3 17

2. Leistberg Ø

32V, 510080, 6760750

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 1000-‐2000 10000-‐

13000 3. Leistberg V

32V, 50955, 6760765

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate A 200-‐300 3000-‐3150

4. Midtre Fødnes SØ 32V, 510040, 6760875

Småbiotoper Kantsamfunn B 25-‐50 500

5. Midtre Fødnes N 32V, 509925, 6761280

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 30-‐50 800+

6. Midtre Fødnes NØ 32V, 510340, 6760575

Småbiotoper Kantsamfunn B 10+ 155

7. Sørre Fødnes NØ 32V, 510110, 6761190

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 30-‐50 370

8. Nørre Fødnes SV 32V, 509238, 6761282

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 1 1

9. Li

32V, 509330, 6761375

Artsrik vegkant B 5-‐10 95-‐100

10. Fødneshaugen 32V, 509095, 6761460

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 30-‐50 450

11. Bergatn østre Ø 32V, 509030, 6761475

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 20-‐30 275

12. Bergatn østre NV 32V, 508926, 6761598

Småbiotoper Kantsamfunn B 2 16

13. Bergatn

32V, 508860, 6761595

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 3 27

14. Ringisåk S

32V, 506700, 6762000

Artsrik vegkant B 2 26

15. Slettin

32V, 511370, 6760270

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 30-‐50 600

16. Håversberg

32V, 510450, 6760315

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 3-‐5 70

17. Synnstrond

32V, 510370, 6760305

Sørvendt berg og

18. Haganes V

32V, 507090, 6760735

Småbiotoper Kantsamfunn B 15-‐30 300-‐350

19. Steinde

32V, 504600, 6762685

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 150-‐300 3000-‐3200

20. Ivarshaug V

32V, 505300, 6763540

Bergknaus/-‐flate B 20-‐40 400

21. Ivarshaug S

32V, 505468, 6763460

Sørvendt berg og

22. Marke NV

32V, 506160, 6763397

Åpen kalkmark Åpen grunnlendt kalkmark

A 50-‐100 920

(13)

skudd 23. Jordhaugbakkatn

32V, 506140, 6763440

Småbiotoper Kantsamfunn B 15-‐30 190

24. Marke N

32V, 506345, 6763400

25. Øydgard-‐vegkant 32V, 505670, 6764775

Småbiotoper Kantsamfunn B 3 32

26. Øydgard N

32V, 505713, 6764513

27. Onstadberget 32V, 520150, 6756170

Sørvendt berg og

rasmark Kalkrik og/eller

sørvendt bergvegg B 3-‐5 30+

28. Trettesvingen 32V, 521610, 6755655

Bergknaus/ -‐flate A 150-‐200 1500-‐1700 29. Hjelle SV

32V, 521120, 6755520

Sørvendt berg og

30. Hjelle S

32V, 521260, 6760520

Bergknaus/-‐flate B 10-‐20 220

31. Midtre Fødnes S 32V, 510020, 6760880

Hagemark Bjørkehage B 3 26

32. Sørre Fødnes 32V, 510070, 6761175

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 20-‐25 250

33. Midtre Fødnes SV 32V, 510345, 6760615

Sørvendt berg og

34. Håversberg N 32V, 510325, 6760491

Sørvendt berg og

35. Halokampen 32V, 510860, 6760380

Ustabil rasmark med

kalkrikt finmateriale B 1-‐5 -‐

36. Bergatn-‐vegkant 32V, 508830, 6761585

Småbiotoper Kantsamfunn B 20-‐30 200

37. Bergatn østre 32V, 508969, 6761479

Rødlistefunn (Vegskjæring) 1 10

38. Baggerud-‐vegkant 32V, 511745, 6767051

Småbiotoper Kantsamfunn A 100-‐120 1000-‐1200

39. Bergei

32V, 511979, 6765786

40. Bergji-‐vegkant 32V, 511972, 6765495

41. Bjørnshagin 32V, 510360, 6767970

42. Brattvål øvre 32V, 511545, 6766602

43. Brettingsberget 32V, 513628, 6761538

Småbiotoper Åkerholme A 150-‐200 1500

44. Brøtin-‐vegkant 32V, 511748, 6765601

45. Bundli søre 32V, 511536, 6766974

46. Duvrud

32V, 511740, 6765384

Småbiotoper Kantsamfunn A 70-‐100 800

47. Flaten 32V, 511847, 6765215

48. Gistad Nørdre 32V, 512379, 6764957

Småbiotoper Åkerholme B 5-‐10 54

(14)

skudd 49. Gistad Søre

32V, 512563, 6764966

50. Glae

32V, 512028, 6765762

51. Glaishagin 32V, 512487, 6765551

Slåttemark Svak lågurtbeiteeng A 5-‐10 50

52. Huset 32V, 512830, 6764498

53. Jordet 32V, 511245, 6767259

54. Kjørli 32V, 511963, 6766927

Småbiotoper Kanstamfunn A 50-‐70 600-‐700

55. Kvehaugen

32V, 511788, 6766697

56. Kvehaugen V 32V, 511708, 6766787

Naturbeitemark A 30-‐50 350

57. Ljøseng 32V, 510384, 6768021

58. Ljøseng sør-‐vegkant 32V, 510537, 6767985

59. Marke

32V, 511657, 6766866

60. Nedre Bergji-‐

åkerholme

32V, 512311, 6765340

Småbiotoper Åkerholme A 30-‐50 400

61. Nedre Bergji-‐åkerkant 32V, 512299, 6765413

62. Pilsberget

32V, 514132, 6761823

63. Ryparten

32V, 512189, 6765091

64. Ryparten-‐vegkant 32V, 512241, 6765015

65. Skør

32V, 512020, 6764958

66. Ton nørre 32V, 509638, 6767305

67. Ton nørre V 32V, 509607, 6767346

68. Bøsei

32V, 507105, 6754513

69. Flatåker

32V, 506370, 6763155

70. Lund

32V, 506568, 6762548

71. Bøseimarke NV 32V, 507465, 6761520

Åpen kalkmark Åpen grunnlendt

kalkmark A 22 157

72. Bøseimarke 32V, 507557, 6761380

73. Bøseimarke SØ 32V, 507565, 6761260

Småbiotoper Kantsamfunn B 50 400-‐600

(15)

skudd 74. Bøseimarke S

32V, 507530, 6761232

75. Nørdre Hjelle NV 32V, 521108, 6755738

Bergknaus/-‐flate B 11 121

76. Nørdre Hjelle 32V, 521244, 6755694

Åpen kalkmark Åpen grunnlendt

kalkmark B 22 190

77. Pettersborg S 32V, 522250, 6755013

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B 80 870

78. Linjordet N

32V, 520241, 6756142

Sørvendt berg og

79. Skøre S

32V, 520620, 6755850

Bergknaus/-‐flate A 230-‐330 2400-‐3300

80. Hømandberg 32V, 508120, 6760920

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 85 750-‐800

81. Øvre Garli

32V, 514788, 6761199

82. Bakkatn sør

32V, 514840, 6761369

83. Måno

32V, 516256, 6760047

Vestre Slidre kommune

1. Lagrud

32V, 505685, 6765030

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 2 11

2. Kvenene

32V, 505017, 6765518

Småbiotoper Kantsamfunn B 10 -‐

3. Hagene

32V, 504834, 6765915

4. Rebne SV

32V, 504732, 6766024

5. Fauske SØ

32V, 504474, 6766289

6. Fauske-‐vegkant 32V, 504188, 6766592

Småbiotoper Kantsamfunn A 100-‐110 -‐

7. Fauske-‐beite

32V, 504253, 6766510

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 1 -‐

8. Rebne

32V, 504690, 6766419

9. Solstein

32V, 505502, 6765461

10. Reie

32V, 501676, 6769676

Småbiotoper Kantsamfunn B 3 -‐

11. Øvre Hande 32V, 501451, 6770402

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 500-‐1000 -‐

12. Øvre Hande N 32V, 501461, 6770427

13. Bjødnejorde 32V, 501190, 6770443

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 46 -‐

14. Nørre Hande 32V, 500901, 6770348

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B 60 -‐

15. Hagajordet

32V, 500840, 6770542

Slåttemark Lågurtbeiteeng B 20 -‐

(16)

skudd 16. Hagajordet Ø

32V, 500834, 6770626

Hagemark Bjørkehage A 100+ -‐

17. Hambro

32V, 500897, 6770667

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A 100 -‐

18. Hande-‐Myre 32V, 501054, 6770470

Rødlistefunn (Traktorveg) 5 -‐

19. Hagajordet SØ 32V, 500919, 6770473

Rødlistefunn (Vegskråning) 3 -‐

20. Nørre Hande 32V, 500821, 6770425

Rødlistefunn (Vegskjæring) 5 -‐

21. Kvenene

32V, 505017, 6765518

22. Ellestad

32V 493620, 6778754

23. Ådnestøgo

32V 499938, 6770773

Slåttemark Lågurtslåtteeng B 27 >150

Øystre Slidre kommune

1. Alfstad

32V, 501612, 6780184

Småbiotoper Kantsamfunn B -‐ -‐

2. Rødningen

32V, 507523, 6770783

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A >25 -‐

3. Høvsvegen

32V, 507743, 6770707

4. Bergavegen

32V, 507814, 6770685

Småbiotoper Kantsamfunn B <10 -‐

5. Bjørklund

32V, 507508, 6770861

Småbiotoper Kantsamfunn B 4-‐5 -‐

6. Rogne

32V, 506057, 6774364

Småbiotoper Kantsamfunn B -‐ 20-‐50

7. Melby øvre

32V, 508265, 6770436

8. Bolstad 1

32V, 508293, 6770439

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus/-‐flate B -‐ 20-‐50

9. Bolstad 2

32V, 508171, 6770639

Kantkratt Urterik kant B -‐ 100-‐200

10. Bolstad 3

32V, 508256, 6770600

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A -‐ >100

11. Bolstad 4

32V, 508098, 6770730

12. Bolstad 5

32V, 508352, 6770482

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng A -‐ -‐

13. Havreberg

32V, 508243, 6770746

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B -‐ 10-‐20

14. Bakken 1

32V, 508635, 6770666

Slåttemark Lågurtslåtteeng B -‐ 30-‐50

15. Bakken 2

32V, 508635, 6770666

16. Bakkene

32V, 508668, 6770653

Naturbeitemark Lågurtbeitemark A -‐ >100

17. Haugen

32V, 508755, 6770622

(17)

skudd 18. Kolstad 1

32V, 508884, 6770566

19. Kolstad 2

32V, 508861, 6770491

Slåttemark Lågurtslåtteeng B -‐ -‐

20. Kolstad 3

32V, 508532, 6770634

21. Kolstad 4

32V, 508433, 6770601

22. Kolstadvegen 32V, 509072, 6770470

Sørvendt berg og rasmark

Bergknaus/-‐flate B -‐ -‐

22. Hovi 1

32V, 507617, 6770654

23. Hovi 2

32V, 507737, 6770450

24. Kyrkjeberg 32V, 506300, 6774335

Naturbeitemark/

hagemark Lågurtbeiteeng B -‐ -‐

25. Bjørkaas

32V, 505700, 6775223

26. Hedalen Øvre 1 32V, 497714, 6785740

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus og -‐flate B -‐ 50-‐100

27. Hedalen Øvre 2 32V, 497914, 6785690

Naturbeitemark Lågurtbeiteeng B -‐ 50-‐100

28. Hedalen-‐Eker 32V, 498155, 6785342

Vang kommune

1. Døtten 1

32V 472721, 6781248

Artsrik vegkant B 25 -‐

2. Døtten 2

32V 472574, 6781338

Slåttemark Lågurtslåtteeng A 21 -‐

3. Hømradn 1

32V 469558, 6781278

Naturbeitemark/

hagemark Lågurtbeiteeng A 44 -‐

3. Hømradn 2

32V 469519, 6781728

Naturbeitemark/

hagemark Lågurtbeiteeng A >55* -‐

3. Hømradn 3

32V 469450, 6781716

Naturbeitemark/

hagemark Lågurtbeiteeng A 24 -‐

4. Kelvesteinadn 32V 479227,6779890

Slåttemark Lågurtslåtteeng A 2 28

5. Kjerringe i Ure 1 32V 478074, 6779222

Bergknaus og -‐flate A 50-‐150* -‐

5. Kjerringe i Ure 2 32V 478110, 6779250

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus og -‐flate A 10-‐50* -‐

5. Kjerringe i Ure 3 32V 478143, 6779276

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus og -‐flate A 7 -‐

5. Kjerringe i Ure 4 32V 478171, 6779301

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus og -‐flate A 5 -‐

6. Krokaøddin

32V 477560, 6778994

Artsrik vegkant B 3 -‐

7. Kleivaberget 32V 490354, 6779796

Sørvendt berg og

rasmark Bergknaus og -‐flate B 2 6

8. Kviture

32V 473234, 6780889

Stabil utforming på moserik, grovsteinet blokkmark

A 2 -‐

Kartlegging av dragehode i Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i 2010-2012