BERGENE HOLM AS

BERGENE HOLM AS

Fylkesmannen

i

Aust-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkeshuset, Serviceboks 606 4809

Arendal

www,bergeneholm.no

FylkesmanneniAust-Agder

Sak Ark.

1

3

JUL 2012 Dok.

Saksb.

Bereene Holm AS Nidarå

Vedlagt følgersøknad om revidert utslippstillatelse, med6vedlegg,forbiobrenselanlegget ved BergeneHolmASNidarå.

Simonstad, 12.07 .2012.

Med vennlig hilsen BergeneHolmAS Nidarå

n direktør

NORSK@ENERct

ENERGI

. MaLtø.

SIKKERHET

Søknad om rev¡dert

utsl ippsti llatelse for bioenergianlegg

Bergene Holm AS Nidarå

Endelig utgave 70.07.2012

EinarKjerschow

BergeneHolmAS

Effektiv,

miljøvennlig

og

sikker

utnyttelse av energi

NORSI( ^ENERGI

ENERGI

. MlLlø .

SIKKERHET

Rapport

Oppdragsgiver: Bergene Holm AS Prosjektnavn:Søknadomutslippstillatelse

Tittel.:

^{Søknad om}

revidert

utslippstillatelse

for

bioenergianlegg

Deres

ref:

JohanMørland

Utarbeidet

av:

Einar Kjerschow

Kontrollert

av:

Stine Torstensen

Status:

Endelig utgave Sammendraq:

Dato:

10.07.2012 Dok.

lD:

30875-010-1.3

BergeneHolmAS søkerom åfå endret sin utslippstillatelse ^påNidaråanlegget for bioenergianlegget som utgjør bedriftens energisentral. Bedriften benytter

i

dag sortertreturtreflis (RT-flis)

i

tillegg

til

bark ogflisprodukter fra egenproduksjon. Brenselet inneholder mindre mengder forurensninger og gårderfor ikke inn under forurensningsforskriftens kapittel 27 omrene brensler. Samtidig skal ikke brenselet inneholde impregnerte trematerialer, halogenerteforbindelser, PVC, kompositter eller annen

forurensning eller fremmedstoffer avbetydning. Slikt brenselerunntatt avfallsforskriftens kapittel

l0

og anlegget skal derforformelt settikke reguleres etterdenneforskriften.

BergeneHolm søkerderfor om egenutslippstillatelse som ertilpasset anleggets muligheter for utslippsreduserende

tiltak

ogmulighetene for kvalitetssikring avtilgjengelig RT-flis iregionen.

Søknaden errelatert både

til

utslippsgrensenefra forurensningsforskriftens kapittel 27og

avfallsforskriftens kapittel10, og

vil

tamed deparameterne ogdegrenseverdiene somansesrelevante forden kvalitetssikrede RT-flisen.

Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi

HOVEDKONTOR AVDGJØVIK AVDBERGEN Orgnr.945 469 277 MVA

Hoffsveien13,POB 27 Skøyen,N- 0212Oslo ^Strandgt,13A,N- 2815Gjøvik Damsgårdsveien 165,N- 5160Laksevåg Kto.nr. 7034 05 00014

Telefon: 22 061800 Telefon: 61 13 1910 Telefon: 55 50 7830 kontakt@energi,no

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORST< @ENERG|

t

2 3 4 5 6 7 8 9

BAKGRUNN

MIUøMESSIGE OGøKONOMISKE FORDEtER...

OPPTYSNINGEROM SøKERBEDRIFT...

BESKRTVET.sEAVANIEGGET...

BRENSEt...

UTSTIPPTILVANN UTSTIPPTILlUFT...

9.1.1

Forbrenningstekniske parometre, _COog

NOx...

...L2

STøY ... 17

KVATITETSSIKRINGAVBRENSEI 10

tt

t2

13

t4

15

t7 2t

OVERVAKNINGAV UTSIIPP...

OVERGANGSPERIODE VEDLEGG...

... 22 ...22

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, miljøvennlig og s¡kker utnyttelse av energi

Side 3av 22

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI( ^{EN ERGI}

I Søknad

Bergene HolmAS søkerveddette om revidert utslippstillatelse foretbiobrenselbasert anleggsom produserer prosessvaÍne

til

trelastproduksjonen påNidarå-anlegget ved Ä,mli

i

Aust Agder.

Biobrenselet som

vil

blibenyttet, er sortert,kvalitetssikret ogoppmalt returtrevirke (heretteromtalt som RT-flis).

Detsøkesomutslippstillatelse for utnyttelse av opp

til

20.000 tonn RT-flisperår

i

eksisterende biobrenselanleggpå 2

x

5MW termisk effekt (levert). Økningen

i

forholddagens kapasitet pä2 x3,4

MW

termisk effekt er en forestående utvidelse påNidaråanlegget der produksjonen avtrelast skaløkes betydelig

iløpet

av 2013. Dette

vil

øke behovetfortørkekapasitet og dermed økt effekt- og

energiproduksj on fra bioenergianlegget.

2 ^Bakgrunn

Anlegget har

i

dag enmidlertidigutslippstillatelse datert16.5.2011 foretbiobrenselanlegg på 10MW.

Denneerstattet tillatelse datert 12.10.1982.Ibrev av 28.3.2003 fra Fylkesmannen(FM)

i

Aust-Agder presiseres detatbruk avRT-flis ikke kommer inn under nyforskrift om forbrenning avavfall(kap 10i avfallsforskriften) forutsatt attrevirket ersoftert og forbehandlet slikatdet ikke inneholder halogenerte forbindelser eller tungmetaller som følgeav behandling. Forutsetningene stammer fradirektivet om avfallsforbrenning ogvilkår fra unntakene,den senereAvfallsforskriftens kapittel10.

FM iAust-Agder har etter inspeksjon 17.8.2010 utarbeidet enmidlertidigtillatelse datert 16.5.2011 om bruk av"mellomfraksjonen" avRT-flis ved anlegget. Her settesdet nærmere vilkårfor kontrollog kvalitetssikring avbrenselet. Videre krever FM atdet gjennomføres etmer omfattende måle- og

kontrollprogram ved brenning av RT-flisen før det gisenendeligtillatelse.

I

den midlertidige tillatelsen ble detogså satt etvilkår om atfuktigheten

i

alle typer brensel skalværemaksimum30oloutennoen nærmere begrunnelsefordenne begrensningen. Daden midlertidige tillatelsen imellomtiden er gått ut erdetibrevav 11.6.2012søktom forlenget virkningtid.

For rent brensel avulikekategorier (angitt som type I,

II

og

III)

erdet gitt utslippsvilkår etter

forurensningsforskriftens kapittel 27 forrene brensler. For type

IV

"Annetgjenvunnet trevirke frariving etc som eroverflatebehandlet eller

limt"

gis detutslippsvilkår primært etter avfallsforskriftens kapittel

10.Denmidlertidige tillatelsen gjelder frem

til

01.06.2012.

Denmidlertidige tillatelsen erpåklaget ibrevav27.06.2011.

KLIF

haribrevav 19.03.2012 opprettholdt vilkårene

i

denmidlerlidigetillatelsen.

Imellomtiden harBergene Holm AS

i

2011og2012 gjennomført to runder medtiltakpåanlegget,samt omfattende brenselsundersøkelser,askeanalyser ogutslippsmålinger. Resultatene frade mest

omfattendeundersøkelsene

i

april2012ermottatt sent

i

mai 2012. Denne søknaden erutarbeidet på grunnlag avresultatene fra undersøkelsene og målingene.

RT-flisen

vil

ikke være helt ren og

vil

derfor ikke kurxre reguleres etter

kapittel2l

i forurensningsforskriften som harvirkeområde kun for rene brensler.

Avfallsforskriftens kapittel10harvirkeområde husholdnings- ognæringsavfall med enlangt høyere forurensingsgrad ibrenselet. Denneforskriften stillersåpassstrenge krav

til

utslippogmåling atdet

Oppdragsgiver:

Tittel:

BergeneHolm AS

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI< ^{EN ERGI}

ikke

vil

væreøkonomisk muligåfortsettedriften medRT-flis etteravfallsforskriften. Detpekes på forskriftens $^{10-2 c der} detstår:

"Virkeområde: Bestemmelsenegjelder anlegg somforbrenner aufall, både aufallsforbrenningsanlegg

ogsamforbr^ennings anlegg.Anl^eggsomkunforb ^renner fø^lgende aufallstyp er :

(...)

c)treaufall, med unntak avtreaufoll som kan inneholde halogenerteorganiske forbindelser eller tungmetaller somfølge av overflatebehandling ellerbehandling med impregneringsmidler (...)

erikkeomfattet av bestemmelsene idettekapitlet. (kap10,forbrenning^av

aufall)"

Dermedfallerutnyttelse avRT-flis mellom avfallsforskriftens kapittel 10og forurensningsforskriftens kapittel27 som en"mellomfraksjon".Med dette som grunnlag, søkes det herved omindividuell utslippstillatelseetter Forurensingslovens _{$ 1}1for bioenergianlegget ^påÄ.mli.

3 Miliømessige og økonomiske fordeler

Prosjektet

vil

væremedåbeholde

RT-flis

somenlokal ressursfra Agder-regionen. Avfallet oppstår

i

regionen ogomdannes

til

kvalitetssikret brenselpå

Avfall

^{Sør sineanlegg}

i

Agder. Alternativet for dette brenselet

vil

være åeksporteredet

til

utlandet, dadeter få anlegg

i

Sør-Norgesom kanutnyttedenne

"mellomfraksj onen"avRT-flis.

AlternativtbrenselforBergeneHolmAS

vil

være bark ogannen

flis

fra produksjonen påÄ.mli eller fra de andreBergene Holm-anleggene på Østlandet. Det er imidlertidbådemiljømessige og økonomiske ulemper forbundet meddette.

Miljømessig

vil

barkfyring kunne gihøyere lokale utslipp avstøv, sotog mangan(Mn).Støv ogsot kommer som følgeavmindre god forbrenning som ofte skjermed bark, samt lempeligere støvgrenser i kapittel 27. Økt mangan-utslipp kommer som følgeav betydelig oppkonsentrasjonavmangan

i

barken som etkjent fenomen. Barken fra BergeneHolmbenyttes

i

dag

til

et bedre egnet formål

-

^som

jordforbedring _og

til

^hage- parkformåI.

Annen treflisfra produksjonen benyttes

i

dag som ressurser

til

andre bioenergianlegg. Kutterspon benyttes

til

brikettproduksjon påNidarå ogleveres

til

mindre fyrsentraler påSør- og Østlandet.

Tørrspon benyttessom brenselskilde

i

Arendal varmesentral. Tørr kutterspon benyttes

til

strø

i

staller og annethusdyrhold. Industrifl is benyttesavtreforedlingsindustrien.

Fyring medRT-flis fraAgder-regionenpåNidaråanlegget

vil

med ufførte ogplanlagte investeringer derfor bädeføre

til

bedretluftkvalitet lokaltog bedre utnyttelse av lokalebiomasseressurser.

Økonomisker det samtidig enfordel for BergeneHolmåutnytte RT-flis fra

Avfall

Sørvedatutnyttelse av bark gir noe avkastning og samtidig betaler BergeneHolmenlavere pris for RT-flisen enn inntekten fra salg avbark ogflis. Det ergjort betydelige investeringer ved BergeneHolmavd Nidaråfor åfå

til

den over nevnte endringen

i

ressursutnyttelse.Deter investert

i

eller skalinvesteres

i

f,ølgende enheter:

.

elfilter påbioenergianlegget forä møte skjerpedestøvgrenser

¡

endring av styringssystem forrist og forbrenningsluft

Dok

lD:

30875-010-1 3

Effektiv, mi|øvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side 5av 22

Oppdragsgiver: BergeneHohnAS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI< @ENERG!

.

sekkeanleggfor bark

o

briketteringsanleggforkutterspon

o

siloanlegg for tørrspon

o

lagerforflisprodukter

.

barkbehandlingsanlegg (bestilt)

Totalt utgSør dette investeringerpårundt 20 - 25

mill. NOK

som ertattfor åkunne legge om

til

^den

bedrete ressursutnyttelsenav deulikebiomassefraksjonene vedBergene Holmog

Avfall

Sør. Itillegger detgjort undersøkelser, målinger oganalyser for

i

alt

NOK

500.000 detsiste året som grunnlag og dokumentasjon

til

denne søknaden (sekostnader vedlegg 6).

Dersom BergeneHolmAS eventuelt mä^gàtilbake

til

tidligere fyring avegen biomasse

vil

^disse

investeringenestorl sett være tapt.

Itillegg

vil

detmåttegjøres ytterligere investeringer

i

endelutstyr og ombygninger påanleggetfor at anlegget skal kunne oppfylle deforventede utslippsvilkårene. Disse investeringene

vil

imidlertid avventes

til

ny utslippstillatelse foreligger. Følgendetiltak

vil

^{da gjøres:}

.

forbrenningstekniske tiltak somombygning av forbrenningsluftsystem og oppgradering av styringssystem (må bestilles og gjennomføres innen seksmåneder etterattillatelse gis)

o

kontinuerlig CO-måler (må bestilles om monteres innen fire måneder etterattillatelse er gitt)

o

innjustering av anlegget ogav nytt utstyr (forventet

ätaca2

måneder)

o

forlengelse av skorstein (må bestilles og fullføres innen 2016)

Disse investeringene kan beløpeseg

til

^{mellom 1,5}og3

mill

NOKfordelt omtrent som følger:

1.

Forbrenningstekniske tiltak ca0,6

mill

kr pr

ovn :

_{1,2 mill}

_NOK 2.

Kontinuerlig CO-måler med registrering- og rapporteringssystem

:

_0,4

_{mill NOK}

3.

Ny skortstein høydeca 38meter

inkl

nytt

fundament : _| -

^1,4

^{mill NOK}

Årligekostnader for serviceogkalibrering av CO-måler

vil

beløpeseg

til

ca

NOK

60.000 per år.

4.

Måler for kontinuerlig

målingav

støvdersomdette

kreve

0,2

mill NOK

,Årlige kostnader forservice ogkalibrering av støvmåler

vil

^{beløpe seg}

til

ca100.000 NOK peråruten årlig kontrollmåling.

I

tilleggkommer daglig ettersyn og vedlikehold. Slikt utstyrer relativt mer krevendeennCO-måler ådrifteog

vil

kreve både utdannings- og bemanningsressurser utover dette beløpet.

Til

sammenlikning

vil

hver manuelle støvmåling av måleinstanskoste

NOK

40 - 50.000som utgjør

NOK

80

-

100.000 perår dersom det

vil

kreves støvmålinger

2

ganger

i

året. Hver støvmåling består da av 3separate delmålinger over måledagen.Dagligsjekkavfunksjonsparametre påelektrohlter

vil

sikre god kontroll avstør,'utslippet veddette alternativet.

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORST( @ENERG|

4 Opplysninger om søkerbedrift

Firmanavn

:

Bergene Holm AS avdNidarå Adresse

anlegg:

Jordøya Simonstad,4868Selåsvatn

Postadresse:

^Pb2060Stubberød,3255

LARVIK

Organisasjonsff.

:

NO 812750 062

MVA

UTM-koordinater:

^6501404 N,476106E Kontaktpersoner

:

Johan Mørland

Funksjon:

^Direktør

Mobil:

98 250 320 E-post ^:

Kommunenr.:

0929

Kommune: Ämli,

Aust-Agder Gårds-og

bruksnr:

⁴⁴¹⁹⁴

NACE-kode og

bransje:

16100 Saging, høvling og impregneringavtre

NOSE-kode:

^101.03.00

_-

Forbrenningsanlegg

Antall

ansatte:

⁸⁰

Driftstid pr.døgnlpr

är

²⁴ 1365

Søknadengjelder:

Reviderttillatelseforeksisterendebioenergianlegg

5 Beskrivelse av anlegget

Bergene Holm Nidarå har etbioenergianlegg som primært forsyner tørkeanlegget for trelast medvarme.

Bioenergianlegget er såledesethjerte forhele virksomheten på

Amli.

Anlegget harenkapasitet fordelt påtolinjermedeninnfyrt effekt pä2 x6,3MW. Med en

virkningsgrad på80o/ogirdette entermisk effekt

pä2 x

5MW. MengdeRT-flis som ønskesutnyttet

i

anlegget er opp

til

20.000 tonrVår.Dettetilsvarer enprodusert energimengde påca58 GV/h/år forutsatt engjennomsnittlig effektiv brennverdi pã3,6 kV/h/kg.

Anle^ggetbestårav følgende hovedkomponenter:

o

Silo stangutmateribunn

o

Transportsystem som forsynerbegge ovnene etter behov

.

To stk ovnermed kjel

.

Syklon for forutskilling av støv

o

Elektrofilter forsluttrensing avstøv

o

Skorsteinpåca20 meter

Seellers

figur

¹undermed prinsippskisse avanlegget.

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse avenergi

SideT av22

Oppdragsgiver: BergeneHolmAS

Tittel:

^Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORST( @ENERG|

l(

I

Figur

1[)rinsippskissr: hiocnr:rgianlcgg på

l\idarå

Anlegget er av anerkjentfabrikat Saxlund ogerbygget

i

1983. Kjelene ble

utskifteti2003.

Forbrenningsteknisk ligger anleggetnoeetterdagensmodernebioenergiteknologi, men resultatene fra undersøkelsene ogmålingene

i20II

og2012 viser atdet

vil

væremuligåfå innjustert anleggetslikat dettilfredsstillerdeforbrenningsrelaterte utslippsgrensene for renebrensler frakap27

i

forurensnin^gsforskri ften.

6 Lokalisering

Anlegget erlokalisert

i Ämli

kommune päJordøyaindustriområde ved Simonstad. Sekart Figur 2og

flyfoto

Figur 3.

Teruenget errelativt flatt

i

området medenskogkledd åssom stiger slakt

i

nordvest samtvann og vassdrag

i

det flate terrenget

i

omgivelsene. Seellers kapittel 0om utslipp

til luft

og spredningsforhold.

Det er lite bebyggelse innefor enradius avca5km. Avstand

til

nærmeste nabo erca200 meter i

NV

retning.

Oppdragsgiver: BergeneHohn AS

Tittel:

Søknadomrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORST< @ENERct

rÐ.

58 70661¡ll!t$sl.ø

/¡6

)

,/ Fræ.¡ot,l

,l10nl

F'igur 2

l,okaliscring

anlcgg på Simonstad i

Ämli

kr¡mrnunc

Figur

3

Flyfoto

lìergene Holm

Nidarå

på Jordø¡'avedSimonstranda,bioenergianlegget mothøyre

i mørkt

bygg.

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side 9av 22

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelseforbioenergianlegg

NORS|< @ENERG|

7 ^Brensel

Det primære brenselet

i

anlegget

vil

^værebiobrensel basertpå sortert og kvalitetssikret RT-flis fra

Avfall

Sør.Det årlige forbruket avRT-flis

vil

variere og ligge normaltpå20.000tom/år.

FerdigbehandletRT-flis

vil

være basert påreturtre fra lokale gjenvinningsstasjoner og fra bygg- og anleggsvirksomhet.

Følgende trekvaliteter

vil

væretilgjengelige:

1.

Rent biobrensel, dvs. kutterspon, tørrspon eller bark fra produksjonen hosBergeneHolm.Dette

vil

være mindremengder.

2.

Sortert og behandlet

returflis;dvs.

fliset trevirke medoguten overflatebehandling (malt, lakket ellerlimt tre). Kan inneholde små mengderfremmedstoffer som spiker,annetmetall, stein, plast, tapet, gips eller lignende. Vektprosenten avfremmedstoffer

vil

ikke overstige2vekt-o/o*. Mer om behandling ogkvalitetssikring avbrensel

i

kapittel 12.

*Medvekt-Yo menes vekten avfremmedstoffer avplast, metall eller malte, beisete eller lakkerle overflater samt

limt

treavulike slag. Fortrebiter med maling, regnes

fremmedstoffer kunsom vekten avmaling og ikke hele trebitens vekt.Normalt utg¡ør maling ca.

I

%oavtrebitens vekt.

3.

Kjemisk behandletreturflis,dvs. Trykkimpregnert trevirke (CCA), kreosotimpregnert trevirke eller andre impregneringsmidler som tributyltinn og lignende. Dissekvaliteter defineres somfarlig avfalletteravfallsforskriften. For energiutnyttelse avsliktbrensel krevesdet tillatelse

til

åbrenne farlig avfalletteravfallsforskriftens _$10.

Kuntype 1rent biobrensel ogtype 2 sortert og behandletRT-flis,

vil bli

benyttet som brensel

i

bioenergianlegget iÄ.mli.

B ^Utslipp til vann

Anlegget

vil

ikke haprosessutslipp

til

vann.

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI( ^{EN ERGI}

9 ^Utslipp til luft

Forbrenningen

vil

^hautslipp

til luft

avrøykgassfra forbrenningsprosessen via skorsteinenpå anlegget.

Disse utslippene

til

luft

vil bli

regulert av utslippstillatelsen detnåsøkesom.

Itabellen undererdetforeslått aktuelle grenseverdier for anlegget. De forventede verdiene er basertpå omfattendemålingerpåanlegget

i

november 2011 og

i

april2012, samt påerfaringsdatafra enrekke anlegg med tilsvarende teknologi ogrensesystem somerinstallert påNidaråanlegget. Det ertatt utgangspunkt

i

kap.2J iforurensingsforskriften_$27-4 a)gjeldendefor eksisterende anlegg.Antall parametreerutvidet

i

omfang og med grenseverdierfordisse som tilsvarer avfallsforskriftens kap.10 der det kantenkes åvære relevant. Forventede utslippsverdier er ogsåtatt med, mendisse

vil

være avhengigav kvalitet påbrensel og forbrenningstekniske forhold.

*Crenseverdiene er normalisert til1I% (volurnprosent) 02 og tørrgass

Deter

i

Tabell 9-1 ogsåforeslått grenseverdier for parameteresom ikkeermed

i

forurensningsforskriftens _$27. De to metallgruppene med respektive grenseverdiererhentetfra Avfallsforskriftens_$ 10.De erforeslått fordi de

vil

være gode indikatorer på graden av forurensninger fra impregnering, maling ogandre kilder. I tillegger detforeslått åregulerehydrogenklorid (HCl) som enindikator på om det følger med klorholdige stoffer, foreksempel PVC-plast.

Parameter X'oreslått

grenseverdi

fmsll\m3)*

X'orventede

utslipp lmslllm3l*

Midlingstid Merknader

Totalt støv 50

20-30

12timer

75v6%oOzi

F.forskriftkap27

Karbonmonoksid (CO) 230 150-250 12timer

350 v^6Yo02

i

F.forskriftkap

2l

Nitrogenoksider _QrlOx) 400 200-300 1time

Som

i

avfallsforskriften Timesmiddel på 400 mgA{m3 er benyttet

i

spredn.beresnins Kadmium (Cd) + thallium

(Tl)

0,05 0,01 - 0,03 6 8timer Somi

avfallsforskriften Antimon(Sb) + arsen(As) +

Bly

(Pb) + krom (Cr) +kobolt(Co)+ kobber (Cu) + mangan(Mn)+ nickel (Ni) + vanadium

(V)

0,5 0,1 0,3 6 - 8timer Som

i

avfallsforskriften

Hydroeenklorid (HCl)

l0 5-10

12timer

Som

i

avfallsforskriften

Dok

lD:

30875-010-13

Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi

Sidel1 av 22

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknadom revidert utslippstillatelseforbioenergianlegg

NORS|< @llENERGt

:'r Lit,, II .t,i t,I I ì,, i I:, i.:,

Målingene gjennomført

i

novembet 20T

log

april2012 viser at det ernoe som gjenståravinnjusteringer på anleggetfor åklare deforeslåtte grenseverdiene for NOx og CO.Resultatene var somfølger,midlet over enmåledag:

*Crenseverdiene er nornlalisert til1I% (volumprosent) 02 og tørrgass

Det ble

i

mars 2011 gjennomførttiltak med endring av styring påavristenslikat denne beveges seg oftere men kortere. Dette

vil

^gijevnere forbrenning og mindre svingninger

i

COogNOx. Tiltakethar foreløpig ikke har gitt detønskede resultat

i

snitt. Det

vil bli

installert kontinuerlig målerfor CO og deretter

vil

båderist og forbrenningsluft (primær- og sekundærluft)

bli

innregulertfor åoppnåbetydelig bedre forbrenningstekniske forhold ennmålingene

i

april2072 viste. Det forventes åoppnå verdier betydelig under verdiene fra november 2011 slikat disse

vil

liggejevnt _{underdeforeslåtte}

grenseverdiene.

For parameteren COer detimidlertid

viktig

^åhuskeat dette ikke er enforurensningsparameter, menen indikator på forbrenningskvaliteten. COgårraskt over

til

COz ved oksidasjon

i

luft.

TOC derimot erenparameter forbundet med helsefare oger derfor uønsket. Resultatet fra målingene

i

november 2011 viste at det

vil

være oppnåelig åkomme godt under grenseverdien

i

avfallsforkriften på 10mgÀ{m3. Det erderfor foreslåttåutelateparameteren TOC fra listen overparametre med faste grenseverdier.

Fuktighet

i

brenselet

vil

ellershaliten innvirkningpådeforbrenningstekniske forholdene sålenge fuktigheten ligger innefor derammene anleggeter designetfor, herca20o/o

til

55%fuktighet. I tillegger det

viktig

atfuktigheten

i

brenseleterrelativt homogen over tid. Ä. settenoenannenbegrensningfor fuktighet enn de over nevnte

vil

således ikke hanoen forurensningsmessig betydning.

Forstøv bledet målt følgende verdier

i

deto rnålingene:

riilì.,Ì1,,:i ,; ,t,ii; ,,, iilr , ,,,.,ìi,;ir i.,'i 1 ,,ì,,

*Crenseverdiene ernormaliseftil^II% (volumprosent) 02 og tørr^gass

Resultatene viseratsålenge elektrofilteret fungerer tilfredsstillende

vil

^{det være} oppnåelig åklare utslippsgrenseverdienefor renebrensler på50 mgAtrm3 ved11^o/oOz.Deterplanlagtatdet skalføres kontinuerlig tilsynoglogging av driftsparametre på elektrofilteret. Støvutslippene skal dermed kunne holdespå et kontinuerliglavt nivå under utslippsgrensen

i

forurensningsforskriftenskap2T.

Parameter Nov.2011

fmsy'l\m3)*

April2012 fmslflm3)*

Kommentar

CO 136

r012

S steverd ^VIbedres betvdelie ved nvinmesulerins

NOx 263 JJI S steverd VIbedres ved ny innreeulerins

TOC 2,4 27 S steverd ^VIbedres betvdelie ved ny innresulerins

Parameter Nov.2011

(mey'Nm3)*

April2012

(me/Nm3)*

Kommentar

Støv 52 22 Feil^påelektrofìlter

i

november201¹

Oppdragsgiver:

Tittel:

BergeneHolm AS

Søknad omrevidert utslippstiIlatelse forbioenergian legg

NORSI< ^{EN ERGI}

,i i r,' r' ,11 ì,,i:i, ., ,ilrtil

Gammel maling

vil

inneholde endel tungmetaller. Grundige undersøkelseravPIL1 fra är2000 avulike sorterte returtrefraksjoner viser atkildesorterl og kvalitetssikret retuftre harsvært lave mengderav tungmetaller.Jomfruelig tre inneholder ogsånaturlig tungmetaller. Resultatene fraundersøkelsene viste atmetallene

i

kildesortert returtre, med unntakav Pb, ikkehaddevesentlige forhøyete vetdier

i

forhold

til

^jomfruelig trevirke.

At

et avmetallene den gang viste forhøyet verdi kanvære entilfeldighet.

Brenselsundersøkelsene fra april 20I2hos BergeneHolmbekreftet

i

hovedsakresultatene fra PIL- undersøkelsene, med unntak avkobber (Cu) og krom (Cr) der detvarnoe forhøyede verdier

i

forhold

til

jomfruelig virke.Dette tyder på at det kanhaværtnoe trykkimpregnert tre

i

brenselsprØveî. Dette

vil

bli

tilbakemeldt

til

brenselsleverandøren

Avfall

Sør slikat det

blir

innskjerpede rutiner for utsortering og kontroll avtrykkimpregnert tre.

Utslippene av tungmetaller viste imidlertid atman^1åunder grenseverdiene

i

avfallsforskriftens kapittel 10for alle gruppeneI,

II

og

III

medgod marginmed unntak av ett resultat fra nov 2011 som skyldes

feil

påelektrofileteret. Verdiene var som føIger:

*Crenseverdiene er normalisert til1I%(volumprosett)O2ogtørrgass

Måleverdiene tyder påatdetikkeskalbliproblemer med utslipp atmetaller sålenge støvutslippet holdes underden foreslåtte utslippsgrensen på 50mglNm3.

Vi

^serat det for kvikksølv(Hg) ikke er problemer med utslipp uansett om støvutslippet er lavt eller høyt.

Tungmetallene, med unntak avHg, bindesihovedsak

til

støv

i

bunnaske og flygeaske.

Av

denne årsak anser

vi

atanlegg med god støvrensing

vil

kunne energiutnltte sliktreturtrevirke utenat

forurensningsnivået for tungmetallerøkes

i

særlig grad sammenlignet med anleggsom brenner jomfruelig virke.

Det erlikevel

i

søknaden foreslått grenseverdier for tungmetallgruppene

I

og

III

ihenhold

til

kapittel

l0 i

avfallsforskriften medkontrollmålingen gang prår for åhaen

jevnlig

kontrollmed muligutslipp av komponenter knyttet

til

trykkimpregnert tre. Hg er foreslått utelatt fordi detteer en spesielt omfattende og kostbarmåling, og deteringen faktorer som tilsieratinnholdetav Hg

i

returtre

vil

være høyt dersom de andre metallgruppene har lave konsentrasjoner.

(¡,1,-'+ _15llle'

.iÌtirirlr(l)ìi-lrit

^t

Innholdet avkomponenter ibrenseletsomnitrogen (N)og svovel (S) ble

i

april2012

mälttil

henholdsvis 0,9Yoog0,03%o avtørrstoffet. Nivået for Ser normalt,mensverdien for Nvar endel høyere ennnormalt for renttrevirke avulikeslag (0,1til0,3yo). Dette kan vær'enoe avforklaringen

til

de IProsessindustriens Landsforening. Avfallsbaserte brenselprodukter. Norsk Energim.fl.25.05.2000

Parameter Nov.2011

(mey'Nm3)*

Ãpril2012 lmsli\m3l*

Kommentar

Metallgruppe I,

Cd+TI

0,011 0,002 Grenseverdi avfall0,05 mg/lllm3

Metallgruppe

II,

He 0.00 0,001 Grenseverdi avfall0,03 mgAtrm3

Metallgruppe

III,

9 stk,

Sb...+V

0.77 0,I72

Grenseverdiavfall0,5

mgÀ{m'.Høy

verdi fra nov.

2011 grunnethø>t støvutslippogprimært

blvßb)

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, mifiøvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side13av22

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

NORSI< ^{EN ERGI}

Tittel: Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

forhøyede NOx-verdiene som ble måltda,menhovedårsaken ertrolig mindre gode

forbrenningstekniske betingelser vedsistemåling. Nkan komme fra noen limtyper itreplater avulike slag.

Detergjennomført forbrenningsforsøk

av

like limtyper foråundersøke utslipp sammenliknet med forbrenning

av

ble gjennomført ved ulike temperaturer mellom 500 og1000 "Cfor sponplaterogmellom 750 og 850 ^oCforfinerplater. Ulike limtypersom utea formaldehyd (UF),

polyvinyl

acetat,emulsion polymer isocyanate (EPI), melamin urea formaldehyd (MUF)ogphenol resorcinol formaldehyd (PRF) var med

i

forsøkene.Forsøkene viste atutslipp frabåde sponplater og finer meddisselimtypene var relativt like sammenliknet med utslipp vedforbrenning avrent trevirke. Slike plater førte altså ikke

til

økte utslipp avNOx inevneverdig grad eller utslipp avandre surekomponenter.

Utslippene avdeulikesurekomponentene fra deto måleperiodene var som følger

*Crenseverdiene er normalisert tilII%(volurrprosent)02 og tørr^gass

Årsaken

til

atHCIogHF var noe over grenseverdienefor avfallsforbrenning

i

denførste målingen er ukjent. Deter imidlertid klartat

Avfall

Sør hadde en bedre sortering kvalitetssikring avbrenselet før siste måling. Stoffersom kan inneholde mye klor erPVC-plast ogdette vardet mer fokuspåfør siste måling.

Deter ellers erfaringsmessig ikke noe som skulle

tilsi

atsortertreturtrevirke skal inneholde forhøyete verdier avS,Cleller F. Dettegjeldersålenge gipsplater, PVC ogandre fremmedstoffer unngås.

Kvalitetssikringavbrenselet må sikre atslike fraksjoner ikke inngår. Dette viser resultatene fraPIL prosjektet

fra2000.I

referanseprosjektet for PIL var detfor stoffenenitrogen (N), svovel (S)og

klor

(Cl) ikke store forskjeller mellomjomfruelig virkeog kildesortert returtre.

Av

komponenteneNOx, HCl,SO2ogHF søkesdet om atdetsettes grenseverdier forNOx i henhold

til

kapittel 27

i

forurensningsforskriften og HCI

i

henhold

til

avfallsforskriften. NOx foreslås slikfordi det også er enforbrenningsparameter og anlegget har ikke forutsetninger for åoppnådelavegrenseverdiene som gjelderforavfall.

9,1,5 fJioksilre'r

Utslippsmålingene avdioksiner fra deto undersøkelsene

i20ll

og2012viste etdioksinnivået ligger noe overden lave grenseverdien

i

avfallsforskriften på0,1nglNm3. Verdiene var:

'European^JournalofWood and Wood Products, vol63, nr3,179-185. Emissions during combustionofparticleboardand

glued veneer,byRisholm-Sundman and

vestin.

34u6381534681

Parameter Nov.2011

(mey'l{m3)*

April2012 fmelllm3)*

Kommentar

NOx 263 337 Siste verdi

vil

bedres vedny innregulering.

Grenseverdi rent brenselca 300 mgÀtrm3

v

ll%o Oz

SOz 3,8 20 Grenseverd avfall50mg/I.{m'

v

^TlYoOz

HCI 15 3,4 Grenseverd avfall 10mg/lrlm'

v

ll%oOz

HF 2 0,3 Grenseverd avfall 1mgA{m'

v

llo/oOz

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknadomrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI< ^{EN ERGI}

Parameter Nov.2011

(ns/flm3)*

April2012

(ne/I,[m3)*

Kommentar

Klorerte dioksiner

(TEO WHO2005) 3,0 1,3

Snittavto målinger.Siste verdi skyldes^troligbedre sortering. Grenseverdiavfall 0,1ngÀtrm3

v

^lTYoOz

*Grenseverdiene er nornraliserttil1I% (volumprosent) 02 og tørrgass

Prøvebrenningenepå enrekke fraksjoner gjennomførti2000

i

Pll,-prosjektet viste svært lave

konsentrasjoner avdioksiner sålengeklorholdige fraksjoner unngås. Deter foreslått enutslippsgrense for HCIpå10mgÀtrm3 ogkontrollmålingavHCI en gangperår.

Kostnader for eventuelle dioksinmålinger (2 paralleller) erca

NOK

130.000 pergang. Detansesatså lengekontrollmålingene ogkvalitetssikring avbrensel utføressom beskrevet, skaldetikke være farefor forhøyete dioksinkonsentrasjoner irøykgassen som

vil

habetydning

i

forhold

til

nærmiljøet.

| 11, 1,,::t' jïr J 11ril,¡l _t

NorskEnergi har på oppdrag

fra

BergeneHolm

AS

beregnet nødvendigskorsteinshøyde

og

^maksimale

bakkekonsentrasjonsbidrag forutslipp avNO* fra biokjel ^påJordøyaiÄmli kommune.

Spredningsberegningeneerutførtved hjelpav spredningsberegningsprogrammet AERMOD ^sorn byggerpå modellerutarbeidet av USEnvironmental Protection Agency (USEPA). Deter benyttet "screening"

meteorologidatafra AERSCREEN. Med "screening"meteorologidata erdetikkebehov forlokale

meteorologidata

til

modellberegningen.Spredningsberegningeneerutført for^et"worst case" mht. utslipp,dvs.

medutslipp tilsvarendemaksimal timemiddelverdi, ogmaksimal lastpåkjelene.

KLIF anbefaler atutslippet fraetnyttanleggikke skal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn50 Yoav differansen mellom KLIF's anbefalteluftkvalitetskriterierogbakgrunnskonsentrasjonen. Kapittel2T i Forurensningsforskriften angirat skorsteinshøyden skalberegnes slik^atbidraget fraforbrenningsanlegget/

fyringsenheten normalt ikke overskrider 50%oavdifferansenmellom bakgrunnsverdiene ogmaksimalttillatte

grenser forluftkvalitet,

jf.

Forurensningsforskriftens kapittel 7.

Deterbenyttetestimat vedrørende bakgrunnskonsentrasjoner avNO2iområdet. For dette anleggeterNO2den utslippsparameter somgirbakkekonsentrasjoner nærmestluftkvalitetskriteriet.Bakgrunnskonsentrasjonen er

vurdert til 25_¡tglm3.LuftkvalitetskriterietforNOztimemiddel er 100_{þglm3 .}Dettegirenmaksimaltanbefalt tilleggsbelastning på38_¡rglm3.

Beregningene erutført for flattterreng, ogforworst caserneteorologiske forhold. Detertatthensyn

til

^{de høyeste}

bygningene inærområdet.

Skorsteinshøydepå38 metergamaksimalt tirnemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på35¡rg NO2 /m3ved

ugunstigstemeteorologiskeforhold.Dette erinnenfor maksimalt anbefalttilleggsbidrag ogtilsierdermedatdeter

tilstrekkeligmedenslik skorsteinshøyde. Deterderfornødvendig åforlengeskorsteinen fradagens 20 meter

til

38meter.

Spredningsberegningeneerkonservative, noesom frerngår av følgende:

o

Det er lagt

til

grunn atallNO*

i

utslippet foreliggersom

NO2

^{Dettemedfører et}overestimat forNO2 i nærområdene

¡

De meteorologiskeforholdsomgirmaksimale bakkekonsentrasjoner vilopptre sjelden

o

Kombinasjonen av ugunstige meteorologiske forhold ogrnaksimallastpåanleggetvilinntreffe sværtsjelden.

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side15 av 22

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknadomrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSK @ENERG|

Årsmiddelverdiene forornrådetomkring anleggetvilvære vesentlig lavereenn de beregnede maksimale timemiddelverdiene pågrunn av lavereutslipp ogvariasjoner i vindretning, vindstyrke ogstabilitet. Tidligere gjennomførteberegninger iforbindelsemedandreprosjekterhargittmaksimale årsmiddelverdier^påinntil l0 % av maksimal timemiddel, og dermedlangtlavere ennaktuellegrenseverdier.

Komplett rapportforspredningsberegninger "Spredningsberegninger biokjeler. Bergene Holm

AS"

datert 20.06.2012ervedlagt.

Oppdragsgiver: BergeneHolm AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelseforbioenergianlegg

NORSI( ^{EN ERGI}

10 Avfallshåndtering

Avfall

fra forbrenningsprosessen

vil

være

i

form av flyveaske og bunnaske. Mengden bunnaske er forventet åvarieremellom ca.3 Yoogca.4^o/oavtotal mengde RT-flis (av tørrstoff). Mengde flygeaske kan variere mellom 0,1 og0,2yo.Det gir følgende mengder:

o

Bunnaskemellom ca600 og ca 800tonn perår

o

Flyveaskemellom ca20og40 tonn per år

Siden askenkommer fra annetbrenselennhelt rent trevirke skalaskenbasiskarakteriseres og eventuelt testesiutlekkingstester (dersomdetkan^gå

til

ordinært deponi) etterregelverket

i

avfallsforskriftens kapittel 9.Bergene Holm AS harenreturavtale med

Avfall

Sør som taransvar for

basiskarakteriseringenog äfølge regelverket for deponering samtåfå godkjennelse hosFylkesmannen i Vest-Agder.

Flyveasken fra

filter

ogkjel må basiskarakteriseres påsamme måte. Undersøkelsene

vil

vise omdeto fraksjonene kan leveres

til

ordinært deponieller omfor eksempel flygeasken måhåndteres som farlig avfall. Bunnasken

vil

primært benyttessom dekkmasser på fyllplassen påStøleheia dersom resultatene fraundersøkelsene ertilfredsstillende. For flyveasken er detmuligat dette

vil

klassifiseres som

farli"

avfallsiden metallene oppkonsentreres

i

flyvestøvet.

11 Srøy

Støy ernormalt ikke etproblem ved slike anlegg.

Alt

utstyr som avgir støy

vil bli

^plassert innendørsog dermed avgi begrenset med støy

til

omgivelsene.

En varmesentral med biobrensel som grurìnlast

vil

haflere mulige støykilder. De viktigste ^er:

o Vifter

o

Skorstein

o

Transportsystemerforbiobrensel

o

Støyved inntransport av brensel.

Støyfra bioenergianlegget veddrift pånatten,

vil

ikke forventes åoverskride normale grenseverdierfor støy ved meststøyutsatte fasade.

12 Kvalitetssikring ^av brensel

Anlegget skal kun benytte kvalitetssikret returtreflis produsert avtreavfall medbegrenset innehold av skadelige forurensningersom halogenerte organisk stoffer og tungmetaller.

Krav

blir

satt

til

leverandører omatbrensel skalproduseres iht. følgende brenselsspesifikasjoner:

Brenslet skalvære kildesortert ved byggeplass eller miljøstasjon ogkontrollertvedflising.Følgende materialer skal ikke følge med

til

oppmaling:

.

Trykkimpregnert trevirke (farlig avfall)

o

Kreosotimpregnert trevirke (farlig avfall)

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side17 av 22

Oppdragsgiver: BergeneHolmAS

Tittel:

^Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI< ^{EN ERGI}

.

PVC-plast ogannenplast

.

Gips

o

Kabler og ledninger

o

Magnetiske metaller

i

svært liten grad

o

Aluminium

o

Glass

o

Grus ogsand

o

Vinduskarmer med mulighet for fuger av PCB eller klorparafiner (farligavfall)

Detaksepteres

inntil

totalt2vekt-o/o fremmedmaterialer avdefraksjonene over som ikke ermerket farlig avfall, samt avmalte oglimte flater. }y'red2 vekt-Yofremmedmaterialer definerer søkerdettesom vekten avselve fremmedmaterialet. For maling ^påtrebiter skaldet regnes atIYoavvekten avmalte flisstykker er fremmedmaterialer ogdetkommer

i

tillegg

til

de andrefremmedmaterialene.

Ved funn avfarlig avfall skallasten returneres.

I

tilleggskal følgende spesifikasjoner oppfylles:

o

Fuktighet skal ligge mellom 20 og^50Yo avtotal vekt

o

Maks askeinnhold skalvære 4^o/oav

ßrtvirke

o

Askesmeltepunkt (initielt) minimum 1100 "C

o

Effektiv brennverdi ved fuktighet2lo/o skalvære minimum3,5 kWh/kg(12,6 MJ/kg)

.

Stykkstørrelse skalværemaksimalt 12 cmmed enkelte stikker opp

til

30 cm (1%)

o

Finstoff begrenses foråredusere utslipp og driftproblemer Brenslet

vil bli

kvalitetssikret

i

alle leddikjeden:

1.

Ved sortering der avfallet oppstar, ved byggeplass eller avfallssorteringsstasjon

2.

^{Ved mottakavtreavfall hos}brenselsprodusenten (visuell kontroll)

3.

Ved produksjonavkvalitetssikret returtreflis

4.

Ved mottak påenergianlegget

Det skal foreligge skriftligeprosedyrer foralt kvalitetssikringsarbeidet.

All

kontroll skal dokumenteres skriftlig.

Awik

skal dokumenteres

skriftlig

og det skalværeklare og omforente prosedyrerfor

awiksbehandling.

Ansvar for kvalitetssikring

vil bli

satt

i

alle ledd av brenselskjeden. Gjennom avtaler mellom aktørene

blir

det sattkrav

til

avfallseiernes ogbrenselsprodusentenes prosedyrer og kvalitetssikringssystem.

Følgende prosedyrer kanvære aktuelle veddeulikeleddene ibrenselskjeden:

1.

^Vedkilden

Ved byggeplasser, rivningsprosjekter eller produksjonsbedrifter settes det oppegnecontainere for rent treavfall med godt synlig merking og anvisningavhvasom regnes som rentnok.

I

tilleggmådet være containerefor farlig avfallder hhv impregnert trevirke legges, samt containere for restavfall derplater med plastbelegg eller plastlaminater ^plasseres. Eier av containereer somregel avfallsselskapet ogde står for merking av containere, følgeseddelog transport av disse.

Oppdragsgiver:

Tittel:

BergeneHolm AS

Søknad omrevidert utslippstillatelseforbioenergianlegg

Avfallseier måhaprosedyrer forjevnlig kontroll av avfallssorteringen påstedet. Kontrollen må dokumenteres hos avfallseier.

2.

^Vedmottak og brenselsproduksjon

Avfallsselskapet eller eventuelt annentransportør leverer (og evt veier) containere med det sorterte brenselet før oppmaling påanviste plasser og leverer følgeseddel ved ankomst. Hverlast skal kontrolleres visuelt før eller ved tømming. Avfallsselskapet skalogså haetkontrollsystem medjevnlige stikkprøver og dokumentasjon av dette. Eventuelle feilsorteringer plukkes utfra brenselet før blanding og før oppmaling. Magnetseparering etter oppmalingmå være så effektiv atmetaller som spiker ikkeskaperproblemer for energianleggene.

Kontrollsystemet hos avfallsselskapet, somda

blir

brenselsprodusent, skalinkludere et system for

jevnlig

etterkontroll av ferdig brensel før opplasting. Dokumentasjon avkontroll skal oppbevares hosbrenselsprodusent.Det skal kontrolleres mot kravet om maksimalt2oÁ fremmedstoffer

i

brenselet som følger:

Samleprøve

En samleprøve skalundersøkes minimum hverannen måned, og

vil

bestå av flere delprøver fra samme leverandør.Antall delprøverbestemmes avtotalleveransen.

Nødvendig antall delprøver er avhengigavtotalleveransens størrelse.Som enhovedregel skal dettas minimum 10delprøver per 1500 tonn brensel (ca50 lass) fra hver leverandør. Dette tilsvarer endelprøve fra om lag hvert femte billass.

For åunngålagring avstore mengder delprøver overtid kan det gjennomføres

kampanjeprøvetaking som gjennomføres minsten ganghver annen måned, menderforeskrevne antall delprøver tasfraulike tider avproduksjonen over enkortere tidsperiode.

Prøvetaking fordelprøver

Prøvene tas utslikatmuligheten for representativt prøveuttak er såoptimal som mulig.

Anleggene skalha etsystemfor

tilfeldig

utvelgelse avbillass som skalundersøkes.

Prøven skalfortrinnsvis tasfra bevegelig transportsystem; som fallende strøm ellerstillestående transportbånd. Erdette ikke muligkan prøvetasfra mellomlagret haug eller fra

bil.

Prøvetaking skal utføresumiddelbart etter mottak av brenselet.

Ved prøvetaking frafallende strøm føres skuffenmedjevn_hastighetinn

i

brenselstrømmen.

Skuffen skal ikke fylles helt opp. Ved prøvetaking fra transportbånd stoppes båndet ogdettas ut endelprøve vedåskrape av altmaterialet

i

helebåndets bredde over envissbåndlengde.

Ved prøvetaking fra haug tømmes billasset ogblandes godt ved hjelp avhjullaster. Det tasuten hjullasterskuffe (ca 5-10m3)fra lasset som tippespå egnet sted.

Til

hver delprøve skaldet tasutminimum4skuffer frahaugen

tilfeldig

fordelt fra toppen, midten og bunnenavhaugensom vist under3.

NORSI< ^{EN ERGI}

\E¿

Enmö¡ligupplåggning av provultag

'

^{SSt87113,pkt7 ogBilagA rabell4}

Dok

lD:

30875-010-1 3

Effektiv, mi[øvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side19 av 22

T tte

Oppdragsgiver: BergeneHohn AS

NORS|( @ENERGt

Søknad omrevidert utslippstillatelseforbioenergianlegg

Figur l.

Uttakav skuffer

fra

^haug

Minimumstørrelsen påprøvetakingsredskapet (skuffen) skalvære som vist

i

figur 2under,der a er størrelsen pådenormalt stffste flispartiklene ibrenselet^a(maksimale stykkstørrelsen for95 o/oav materialet). Prøvetakingsutstyret skal ikke påvirke prøven verken fysisk eller kjemisk, og alleflispartiklerskalha

lik

mulighet

til

^å

bli

mediprøven.

Figur2. Skuffefor prøvetaking

Uttak kunpåoverflaten er ikke tilstrekkelig foråoppnå tilstrekkelig representativitet. Når en graverengropfor åtautenprøve, må gropens sidevinkler væremindre ennrasvinkelen for brenseletslikatikkestore stykker raser ned

i

^gropenogpåvirker representativiteten. Detskaltas prØvefra bunnen avgropen.

Delprøvenesamles

i

enplast-/søppelsekk som lukkes etter hvefi,eller

i

en størreplastboks/dunk med tettlokk slikatfuktigheten

i

prøvenbevares. Prøvenoppbevares svalt (5

'C)

eller fryst og oppbevaringstiden skal væresåkortsom mulig for åunngå muggdannelse.Prøven merkes entydigogmed hva slags analysersom ønskesutført.

Fraksjonsfordeline

Dersom detikke ertatt ut prøvefor bestemmelse av fuktighet tidligere må dette ^g¡øresfør bestemmelse av fraksjonsfordeling. Samleprøven veies og legges utover påenplan flate.

Sorteringen må foregå umiddelbart etter innveiingen foråunngå vektreduksjon pgatap av fuktighet.

Alle

fremmedstoffer sorteres ut manuelt.

Alle

fraksjonene veies pånytt og vekten noteres imåleprotokoll. Vekten skal haennøyaktighet på¹gram. Fraksjonsfordelingenangis som vektinnhold i prosentavtotal mengde. Prøveneoppbevares

til

eneventuell etterkontroll eller klage er avklart. Fraksjonsfordeling kanogsågjørespàtørt brensel.

Følgendefraksjoner skal veiesog regnes somfremmedstoffer:

o

Stein

o

Glass

o

Plast, PVC

.

Metall

.

Gips

.

Malte og overflatebehandlete trebiter

o

Limte trebitermed plastbelegg eller plastlaminater

.

Trykkimpregnert eller kreosotbehandlet trevirke

For malte og behandleteflater forutsettes det at

I

^o/oavvekten

til

entrebit med malingutgSør vekten av forurensingen.

Analyser avbrenseletforforbrenningstekniske verdier som spesifisert over, kontrolleres fraen tilsvarende samleprøve somtas en

til

^{toganger perår.Detanalyseres for:}

oss l8^7113,pkt.4.3

Oppdragsgiver:

Tittel:

BergeneHohnAS

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORst< (@ENERGt

.

Fuktighet

.

Askeinnhold

o

Askesmeltepunkt

.

Effektiv brennverdi

o

Stykkstørrelsesfordeling

3.

^Vedenergianlegget

Energianlegget mottar følgeseddel for hvertlassderopplysninger om brenseletgis med verif,rsering om at brenselet jevnlig kvalitetssikresiforhold

til

kravet om2Yo fremmedstoffer.

Energianlegget skalogså haetsystem for

jevnlig

kontroll avbrenseletsom mottas. Detforeslås attilsvarende kontrollsystem som gjennomføreshos brenselsleverandør foretas toganger

i

året ved energianlegget.I tillegg gjøres envisuell kontroll av brenselet minst for hvert femte billass ogdette dokumenteres.

Videre

vil

det være engod sikkerhet forenergianleg getat det tasfuktighetsprøver avbrenslet samtidig meddenvisuelle kontrollen foråhaensjekk påatbrennverdien ligger på^etjevnt_og

riktig

nivå

i

^forhold

til

detsom det betales for.

13 Overvåkning ^av utslipp med måleprogram

Det skal gjennomføres regelmessige målinger avutslipp

til luft

fra anlegget. Med bakgrunn

i

krav

til

målehyppighetogmåleomfang somerbeskrevet

i

forurensningsforskriftens _ç27-6 b) omrene brensler, foreslås detatmåleprogrammet på dette anleggetutvidessom følger:

For anlegget

þr

fast ^{biobrensel med} total innfyrt effekt

på inntil

I2,6 MW:

o

Detsetteskrav om oksygenstyrt forbrenning

o

Detsetteskrav om kontinuerlige målinger avutslipp

til luft

av CO (ingen krav

til

kontinuerlig måling

i

forurensningsforskriften).

o

Detsetteskrav omkontrollmålingavstøv toganger perår samt føring avdaglig loggfor driftsstatus på elektrofilter.

o

Detsetteskrav om kontrollmålingavNO*_,CO og HCI og deto tungmetallgruppene

I

^{(Cd +}Tl) og

III

(9 stkSb

til V)

en gang perår (kun krav om årlig kontrollmålingavstøv,NO* og CO

i

forurensningsforskriften).

o

Det førsteåretmåles detogsåfor støv, TOC, HF,SOz, Hg ogdioksiner irøykgassen med det formål åsjekke nivåene

i

forhold

til

avfallsforskriftens $¹⁰Vedlegg5.

Alle

støvmålingene skalbestå avminimum3delmålinger permåling og snittet avdisse er utslippsnivået.

Dersom målingene det førsteåretviser forhøyede verdier avTOC,HF, SO2,Hg eller dioksiner

i

forhold

til

grenseverdiene

i

avfallsforskriften,

vil

det gjennomføres ytterligere 2målinger med alleparametrene

i

løpetavdetnestehalve driftsåret etter utbedringstiltak påanlegget for å seom det

blir

muligåkomme ned

i

utslippsverdi.

Kontrollmålingene

vil bli

gjennomførl avuavhengig og akkreditert måleinstans.

I

tillegg

til

dette holdes detkontinuerlig kvalitetssikring avbrenselsom beskrevet

i kapittel12.

Dok

lD:

30875-010-1.3

Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

Side21av 22

Oppdragsgiver: BergeneHohn AS

Tittel:

Søknad omrevidert utslippstillatelse forbioenergianlegg

NORSI( ^{EN ERGI}

Alle

resultater fra målinger og undersøkelser

vil

være åpent tilgjengeligog

blir

rapportert

til

myndighetene årlig.Alle målinger skal foregå etter CEN-standarder eller tilsvarende. Måleutstyr som overvåker utslipp

til

luft ogvann kalibreres minst hver 12.måned vedhjelp avparallellmålinger eller vedandre metoder. Kontinuerlig måleutstyr skal kalibreres ved hjelp avparallellmålinger minst hvert femte år.

14 Overgangsperiode

Detsøkes omenovergangsperiode med forsøksdrift

i

seksmåneder fra utslippstillatelsens dato

til

å

oppnådeomsøkte utslippsgrensene

(fr

redegjørelse

i

kapittel 3). Innjustering ogmåling må påregnes

i

minst to runder foråfåanlegget

til

^åtilfredsstilledeforventedevilkårene. Det

vil

være endelutstyr som skal bestilles ogleveres samt

tiltak

som skal gjennomføres på anlegget. Først etterdetkaninnkjøring av anleggetstarte opp og ferdigstilles.

I

tilleggsøkes det om enfrist forskorsteinsforlengelse

til

31.12.2016 siden dette krever enhelt ny skorstein ognyttfundament ogden hengersammen medenmuligsenereinvestering

i

tørkeanlegg for

flis

ogspon.

15 Vedlegg

1.

Spredningsberegninger foranlegget datert 20.06.2012

2.

Utslippsmålinger november

20Il

3.

Utslippsmålinger fra apriI2012

4.

Analysebevis for brenselsprøvertatt samtidig med utslippsmålinger

fraapril2072

5.

Analysebevis for askeprØvertatt samtidig med utslippsmålinger fra april2012

6.

^{Kostnader målinger}

ⁱ april2012

NORST<@ENERGI

ENERGI ^o

MlLl@

^oSIKKERHET

Spred ⁿ

ⁱ

ngsbereg ⁿ

ⁱ

nger biokjeler

Bergene Holm AS

Effektiv, miljøvennlig og

sikker utnyttelse av

energi

NORSI< ^ENERGI

ENERGI

. MlLlø .

SIKKERHET

Rapport

Oppdragsgiver:Bergene

Holm AS Dato:

20.06.2012

Prosjektnavn:

^Dok.

lD:

30875-003-l.I

Tittel.:

Spredningsberegninger

biokjeler

Deres

ref:

Johan Mørland

Utarbeidet

av:

Dag Borgnes Kontrollert

av:

Stine Torstensen

Status:

Endeligutgave

Sammendrag:

NorskEnergi har

på

oppdrag

fra

Bergene Holm

AS

beregnet nødvendigskorsteinshøyde

og

^maksimale

bakkekonsentrasjonsbidrag for utslippavNO* fra2x5MW biokjel^påJordøyaiÄrnli kommune.

Spredningsberegningene erutført vedhjelpav spredningsberegningsprogrammet AERMOD som bygger på modellerutarbeidet av US -Environmental Protection Agency (USEPA). Deterbenyttet "screening"

meteorologidatafra AERSCREEN. Med "screening" meteorologidata er detikkebehov forlokale

meteorologidata tilmodellberegningen.Spredningsberegningene erutført foret"worst case"mht. utslipp, dvs.

med utslipp tilsvarende maksimal timemiddelverdi, ogmaksimal lastpåkjelene.

KLIF anbefaler atutslippet fraetnytt anleggikkeskal øke bakkekonsentrasjonen med mer enn50%oav differansen mellom KLIF's anbefalteluftkvalitetskriterierogbakgrunnskonsentrasjonen. Kapittel2T i Forurensningsforskriften angir atskorsteinshøyden skalberegnes slikatbidraget fraforbrenningsanlegget/

f,ringsenheten normalt ikke overskrider ^50Yoavdifferansenmellom bakgrunnsverdiene ogmaksimalttillatte

grenser forluftkvalitet,

jf.

Forurensningsforskriftens kapittel 7.

Deterbenyttet estimat vedrørende bakgrunnskonsentrasjoner avNO2iområdet. Fordette anleggeterNO2den utslippspararneter somgirbakkekonsentrasjoner nærmestluftkvalitetskriteriet.Bakgrunnskonsentrasjonen er vurdert til20pgln3. LuftkvalitetskriterietforNO2 timemiddel erI00pgln3 .Dette girenmaksimaltanbefalt tilleggsbelastning ^på40 _¡tglm3.

Beregningene erutf,ørtfor flattterreng, ogforworstcasemeteorologiske forhold. Detertatt hensyn

til

^{de høyeste}

bygningene inærområdet.

Skorsteinshøydepå38 rnetergamaksimalt timemidlet bakkekonsentrasjonsbidrag på 35^pgNO2 /m3ved

ugunstigste meteorologiske forhold.Dette erinnenfor maksimaltanbefalttilleggsbidrag og tilsierdermedat det er nødvendig med skorsteinshøydepå 38 meter.

Spredningsberegningeneerkonservative,noesomfremgårav følgende:

o

Det er lagt

til

grunn atallNO*

i

utslippet foreligger som

NO2

Dettemedfører etoverestimat forNOzi nærområdene

o

De meteorologiske forholdsomgirmaksimale bakkekonsentrasjoner vilopptre sjelden

.

Kombinasjonen av ugunstige meteorologiskeforholdogmaksimal lastpåanleggetvilinntreffe sværtsjelden.

Effektiv, miljøvennlig og s¡kker utnyttelse av energi

HOVEDKONTOR AVD, GJØVIK AVD, BERGEN 0rg.nr,945 469 277i/VA ^j

Hoffsveien13,PO827Skøyen,N-02'12Oslo Skandgt13A,N- 2815Gjøvik Damsgårdsveien 165,N- 5160Laksevåg Ktonr703405 00014

Telefon: 22 0618 00 Telefon:61 13 1910 Telefon: 55 50 78 30 [email protected]