• No results found

Skatter og overføringer til private

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Skatter og overføringer til private"

Copied!
80
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 82/19

SKATTER OG OVERFØRINGER TIL PRIVATE

HISTORISK OVERSIKT OVER SATSER MV.

ÅRENE 1969-1982

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1786-5

ISSN 0332-8422

(3)
(4)

FORORD

Ved skatteanalyser og liknende arbeid er det ofte behov for et arkiv med opplysninger om sats- ene for direkte og indirekte skatter, trygdeavgifter, visse trygdeytelser o.a. over et lengre tidsrom.

Dette er bakgrunnen for at denne historiske oversikten er utarbeidd.

Tidligere ble slike oversikter utarbeidet fortrinnsvis med sikte

0 a

dekke et internt behov i Gruppe for skatteforskning. Det har imidlertid etter hvert meldt seg en stadig kende etterspOrsel utenfra etter disse oversiktene. De har derfor fra og med 1979 vmrt gjort tilgjengelige for en videre krets ved offentliggjOring i ByrSets publikajsonsserie Rapporter.

Den foreliggende publikasjonen, som hovedsakelig er en ajourfdrt utgave av RAPPORTER 81/15, omfatter satser mv. fra og med 1969. Nal- det gjelder satser for tidligere Sr, vises til "Historisk oversikt over satser mv. Del I. Arene til og med 1969", ANO IO 75/5 og "Direkte skatter og stOnader.

Historisk oversikt over satser mv. Arene fram til 1978", ART nr. 109. For indirekte skatter og subsidier foreligger ingen tilsvarende oversikt for Srene fOr 1969.

For en mer fyldig redegjOrelse - saerlig nSr det gjelder fastsetting av skattegrunnlaget - vises til Byrsaets publikasjon "Det norske skattesystemet", som gis ut i serien Samfunnsolkonomiske studier (SOS).

Statistisk SentralbyrS, Oslo, 16. juni 1982

Arne Oien

Inger Gabrielsen

(5)
(6)

INNHOLD

Side I. STATISTISK OVERSIKT OVER UTVIKLINGEN I TOTALE SKATTER OG OVERFORINGER TIL PRIVATE ... 7

1. Totale skatter og overfOringer etter art 1969 - 1980. Millioner kroner ... 7 2. Totale skatter og overfOringer etter art 1969 - 1980. Prosent av bruttonasjonal-

produktet ...

II. FORMUESSKATTER, PERSONLIGE SKATTYTERE ...

1. FribelOp av innbo og 10sOre, sparekapital og livsforsikringspoliser 0•0•0•00•000•0•0••

1.1. FribelOp av innbo og annet 16sOre ...

1.2. FribelOp av sparekapital ...

1.3. Fribellip av livsforsikringspoliser ...

2. Formuesskatt til staten ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••.•••••••••••••••••••••

3. Formuesskatt til kommunene

III. INNTEKTSSKATTER, PERSONLIGE SKATTYTERE ...

1. Sxrregler om inntektsfradrag eller skattefradrag for visse skattytergrupper ...

1.1. FribelOp av renter av bankinnskott ...•...•...

1.2. Minstefradrag ...

1.3. OppgjOrsfradrag ...•....•... •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

1.4. Fradrag for fagforeningskontingent my • •••••••••••••••••••••••••••••••

1.5. Sxrfradrag for fiskere ... ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

1.6. Sxrfradrag pga. alder my. ... •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

1.7. Fradrag for liysforsikringspremier og innskott etter sparekontrakt ...

1.8. Aksjesparing med skattefradrag ...

1.9. Hustrufradrag - fra 1981 foreldrefradrag - og enslig forsOrgerfradrag ...

1.10. Sxrfradrag pga. forsOrgelse ...

1.11. ForsOrgerstOnad og forsOrgerfradrag ...

2. Inntektsskatt til staten ...•...

3. Inntektsskatt til kommunene ...

4. Fellesskatt til Skattefordelingsfondet ...•...

5. Szerskatt til utviklingshjelp ...

6. Sxrskilt skattefradrag for inntektsSrene 1977, 1980, 1981 og 1982 ...

7. Begrensning av de samlede skatter ...

IV. GEVINSTBESKATNING VED SALG AV AKSJER ...

V. AVGIFT AV ARV OG GAYER ...

VI. TRYGDER OG STONADER ...

1. Trygdepremier og -avgifter_ ...

1.1. Folketrygdavgift, arbeidsgiver ...

1.2. Folketrygdavgift, medlemsavgiftens pensjonsdel ...

1.3. Premie for syketrygd og arbeidslOysetrygd ...

1.4. Folketrygdavgift, medlemsavgiftens sykedel ...

1.5. Folketrygden, offentlige tilskott ...•...•...

2. StOnader ...

2.1. Folketrygdens alders- og ufOrepensjon ...

2.2. Dagpenger ved sykdom ...•...

2.3• Dagpenger ved arbeidslOyse ...

2.4. Barnetrygd ...

(7)

Side

VII. INNTEKTS- OG FORMUESSKATTER, AKSJESELSKAPER ... 35

1. Selskapsskatter til staten ... 35

2. Selskapsskatter.til kommunene og fylkene ... 35

VIII. INDIREKTE SKATTER ... 36

1. Omsetningsavgift ... 36

2. Merverdiavgift ... 36

3. Investeringsavgift ... 36

4. Avgift p& sjokolade og sukkervarer m.m. ... 36

5. Avgift

pa

kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer ... 36

6. Avgift pl sukker mv. ... 37

7. Avgift p8 tobakksvarer ... 37

8. Avgift

pa

01 •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 37 9. Avgift

pa

brennevin ... 38

10. Avgift

pa

kosmetiske toalettmidler ... 39

11. Avgift

phi

radio- og fjernsynsmateriell ... 39

12. Avgift phi utstyr for opptak og gjengivelse av lyd eller bilder mv. ... 39

13. Avgift p. mineralolje ... 40

14. Avgift phi elektrisk kraft ... 40

15. Avgift p. bensin ... 41

16. Arsavgift

pa

biler mv.

...e...

41

17. Arsavgift pS bSter ... 42

18. Avgift

pa

charterreiser med fly ... 42

19. Dokumentavgift ... 43

20. Betalingsordning, lovhjemmel mv. ... 44

IX. SUBSIDIER OG KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT ... 45

1. Melk ... 45

2. Melkeprodukter ... 46

3. Margarin ... 47

4. Mel ... 47

5. Kjat ... 48

6. Fisk, sild og hvalkjOtt ... 48

7. Utbetalingsordning, lovhjemmel mv. •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 49 Vediegg Tabeller over inntektsskatter, medlemsavgifter til folketrygden og disponible inntekter etter husholdningstype og inntektstrinn. Arene 1980, 1981 og 1982 ... 51

utkommet i serien Rapporter fra Statistisk SentralbyrS (RAPP) 76

Standardtegn i tabeller . Tall kan ikke forekomme - Null

0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

* ForelOpige tall

(8)

35 303 20 904 2 775 11 624

53 766 32 387 4 636 16 743

61 056 35 836 5 717 19 503

68 940 41 617 6 211 21 112 7

I. STATISTISK OVERSIKT OVER UTVIKLINGEN I TOTALE SKATTER OG OVERFORINGER TIL PRIVATE 1. Totale skatter og overf$ringer etter art 1969 - 1981. Millioner kroner

1969 1970 1973 1976 1979 1980* 1981*

Skatter i alt ... 28 532 32 889 53 032 82 342 115 221 143 472 159 221 Direkte skatter ... 10 654 10 591 17 371 29 464 44 201 61 191 65 277 Inntektsskatter ... 9 874 9 943 15 820 27 461 41 843 58 428 61 992 Formuesskatter ... 444 331 894 1 065 1 289 1 531 1 677 Av dette: Inntekts- og formuesskat-

ter 0 utvinning av

petroleum ... - - - 2 385 8 214 19 312 20 100 Avgift av ary og gayer ... 58 74 110 124 108 122 151 Andre direkte skatter ... 278 243 547 814 961 1 110 1 457 Trygdepremier og -avgifter ... 6 704 7 730 15 330 21 866 29 914 34 176 38 946 Arbeidsgiveravgift til folketrygden. 3 339 3 992 8 594 13 120 17 416 19 690 22 434 Medlemsavgifter til folketrygden

Pensjonsdelen ... 1 605 1 794 3 634 3 772 6 537 7 714 8 884 Sykedelen ... 995 1 155 2 102 3 315 4 026 4 628 5 244 Andre trygdepremier ... 765 789 1 000 1 659 1 935 2 144 2 384 Indirekte skatter ... 11 174 14 568 20 331 31 012 41 106 48 105 54 998 Merverdiavgift1 5 876 7 734 10 726 16 238 21 612 24 571 27 914 Avgift pd investeringer mv. ... 1 449 1 958 3 280 3 927 4 121 4 073 Saravgifter phi forbruksvarer2 ... 1 746 1 844 2 331 3 301 4 024 4 306 5 284 Avgifter psi utvinning av petroleum . 75 838 1 709 3 639 5 480 Andre indirekte skatter ... 3 552 3 541 5 241 7 355 9 834 11 468 12 247

Overf$ringer i alt ... 11 335 13 902 21 532 Trygde- og pensjonsst$nader ... 6 685 8 956 13 644 Andre st$nader til konsumenter 1 098 828 1 913 Subsidier3 ... 3 552 4 118 5 975

1 I 1969 omsetnin9savgift. I Srene fra og med 1974: Inklusive kompensasjon for merverdiavgift pS visse matvarer. Omfatter fOlgende avgifter: Avgift phi sjokolade og sukkervarer m.m.,

pS

kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, p tobakksvarer,

0

01 og brennevin og kosmetiske

toalettmidler. 3 I Srene fra og med 1974: Inklusive kompensasjon for merverdiavgift phi visse matvarer.

(9)

8

2. Totale skatter og overfOringer etter art 1969 - 1981. Prosent av bruttonasjonalproduktetl

1969 1970 1973 1976 1979 1980* 1981*

••■••■•■■••••

Skatter i alt 41,1 41,2 47,4 48,2 48,3 50,6 48,5

Direkte skatter ... 15,3 13,3 15,5 17,3 18,5 21,6 19,9 Inntektsskatter 00000000.000001110000000000604,400000 14,2 12,4 14,1 16,1 17,5 20,6 18,9 Formuesskatter 1,0006000000000000000000400000000000 0,6 0,4 0,8 0,6 0,5 0,5 0,5 Av dette: Inntekts- og formuesskatter phi ut-

vinning av petroleum 1,4 3,4 6,8 6,1

Avgift av ary og gayer 00000000000000000000000000 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 Andre direkte skatter 00000000.00000000 0000.00.0 0,4 0,3 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4

Trygdepremier og -avgifter 00110.000000.000.0000001110 9,7 9,7 13,7 12,8 12,5 12,1 11,9 Arbeidsgiveravgift til folketrygden ... 4,8 5,0 7,7 7,7 7,3 6,9 6,8 Medlemsavgifter til folketrygden

Pensjonsdelen ... 2,3 2,2 3,2 2,2 2,7 2,9 2,7 Sykedelen ... 1,4 1,4 1,9 1,9 1,7 1,6 1,9 Andre trygdepremier ... 1,1 1,0 0,9 1,0 0,8 0,8 0,7

Indirekte skatter ... 16,1 18,2 18,2 18,2 17,2 17,0 16,8 Merverdiavgift2 000000000041.0.0000000000.00000000 8,5 9,7 9,6 9,5 9,1 8,7 8,5 Avgift pS investeringer mv. 000.000000.0000.00000 ... 1,8 1,8 1,9 1,6 1,5 1,2 S&ravgifter

phi

forbruksvarer3 ... 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1,5 1,6 Avgifter pg utvinning av petroleum ... - - 0,1 0,5 0,7 1,3 1,7 Andre indirekte skatter 00000000000004100000000000 5,1 4,4 4,7 4,3 4,1 4,0 3,7

OverfOringer i alt .0000000000000.000000000000004100 16,3 17,4 19,3 20,7 22,5 21,5 21,0 Trygde- og pensjonsstOnader 00000000000004,0000000 9,6 11,2 12,2 12,2 13,6 12,6 12,7 Andre stOnader til konsumenter ... 1,6 1,0 1,7 1,6 1,9 2,0 1,9 Subsidier4 000000000000000001110000000000000000.000 5,1 5,2 5,3 6,8 7,0 6,9 6,4 1 Hvert enkelt prosenttall er avrundet til n&rmeste tidel. Summen av tall i underposter vil derfor kunne avvike fra tilhOrende totaltall. 2 I 1969 omsetningsavgifte I Srene fra og med 1974: Inklusive kompensasjon for merverdiavgift

pa

visse matvarer. 3 Omfatter fOlgende avgifter: Avgift sjokolade og sukkervarer m.m.,

pa

kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, pS tobakksvarer,

pa

41 og brennevin og

kosmetiske toalettmidler. 4 I Serene fra og med 1974: Inklusive kompensasjon for merverdiavgift visse matvarer.

(10)

9 II. FORMUESSKATTER, PERSONLIGE SKATTYTERE

1. FribelOp av innbo og 10sOre, sparekapital og livsforsikringspoliserl 1.1. FribelOp av innbo og annet 10sOre

1969 - 1972: kr 20 000 1973 - 1979: " 40 000 1980 - : " 80 000

Grunnlaget for skatteleggingen er antatt salgsverdi som normalt blir fastsatt i forhold til brannforsikringssummen etter fOlgende satser:

1969 -1973 1974 - 1977 1978 -

Av de fOrste kr 100 000: 20 pst. kr 200 000: 20 pst. kr 400 000: 12,5 pst.

neste " 100 000: 30 " " 100 000: 30 " " 200 000: 20 "

" det overskytende : 40 " :40 " :40

1.2. FribelOp av sparekapital

1969 - 1974:

1975 - 1977:

1978 - 1980:

1981 -

Skatteklasse 1 kr 10 000

" 20 000

" 25 000

" 30 000

Skatteklasse 22 kr 20 000

" 40 000

" 50 000

" 60 000

1.3. FribelOp av livsforsikringspoliser

Skatteklasse 1 Skatteklasse 22

1969 - 1976: kr 22 500 kr 45 000

1978 - " 50 000 100 000

Er det samlede belOp som polisene lyder pS, hOyere enn de oppgitte belOpsgrenser, skal polisen(e) skattlegges. Skattepliktig verdi regnes da slik: gjenkjOpsverdien av polisen(e) multiplisert med forholdet mellom fribel$pet og det belcip som polisen(e) lyder pS.

1 Skattelovens 37. 2 11969: Skatteklasse 2 og hOere. Fra og med 1970: Gjelder ogsS for ektefeller som liknes szerskilt og for skattytere i klasse 1 som far sxrfradrag i inntekten pga.

forsOrgelse, alder, ufOrhet mv.

(11)

10

2. Formuesskatt til stateni 19692

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2 og hOy ere

0 promille av de fOrste

5,0 neste.

7,5 10,0 12,5 15,0

17,5 " det overskytende beldp

kr 30 000

" 50 000 50 000 100 000 100 000 200 000

kr 50 000 50 000 50 000 100 000 100 000 200 000

1970 og 1971 Ingen.

1972 og 19732

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fOrste kr 75 000 kr 100 000

0,4 " neste " 250 000 " 250 000

0,8 " " 250 000 " 250 000

1,2 " " det overskytende bel$p

1974 - 19812

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fOrste kr 75 000 kr 100 000

0,4 " " neste " 100 000 " 100 000

0,8 " 150 000 " 150 000

1,2 ii 250 000 " 250 000

1,6 " det overskytende belOp

1 Beregnes av nettoformuen. De viktigste bestemmelsene om fastsettelsen av nettoformuen er gitt i skattelovens §§ 36-39. Skattesatsene fastsettes ved arlige stortingsvedtak. 2 I RAPPORTER 81/15, s. 10 og 11 er det gitt en mer utfOrlig oppstilling av satstabellene.

(12)

11

19821

Skattefritt fradrag i nettoformuen: kr 85 000 i skatteklasse 1

H 110 000 H 2 Skattesatser:

Formuestrinn Skatt

pi hOy- Skatte- este sats p&

formue resten i fore- av for- gSende mues- inter- bet pet val l

Nettoformue

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

Kr Pst. Kr Kr Kr Pst.

Av de f$rste kr 110 000 0,4 85 000-195 000 110 000-220 000 - 0,4

II H neste H 165 000 0,8 195 000-360 000 220 000-385 000 440 0,8

H H H 275 000 1,2 360 000-635 000 385 000-660 000 1 760 1,2

H det overskytende

belOp 1,6 635 000 og over 660 000 og over 5 060 1,6

3. Formuesskatt til kommunene2

1969

Skattefritt fradrag i nettoformuen: kr 5 000 Skattesats: minimum 0,1 pst.

maksimum 0,4 H

1970 - 1977

Skattefritt fradrag i nettoformuen: kr 40 000 Skattesats: minimum 0,4 pst.

maksimum 1,0 H

1978-

Skattefritt fradrag i nettoformuen: kr 60 000 Skattesats: Som foreg&ende &r.

I Srene fra og med 1969 har samtlige kommuner anvendt maksimumssatsen.

1 IfOlge Stortingets forskottsvedtak. 2 Skattelovens §§ 72 og 79.

(13)

12 III. INNTEKTSSKATTER, PERSONLIGE SKATTYTERE

. Serre s ler om inntektsfradra eller skattefradra for visse skattyter ru er 1.1. FribelOp av renter av bankinnskottl

Skatteklasse 1 Skatteklasse 22

1969 - 1974: kr 500 kr 1 000

1975 - 1977: " 1 000 " 2 000

1978 - 1980: 1 500 " 3 000

1981 - " 2 000 " 4 000

1.2. Minstefradra2?

Gis som fradragi i n n t e k t e n.

1969

8 pst. av inntekten; minimum kr 700 og maksimum kr 1 800, dvs.:

Inntekt Mi nstefradrag

Kr

Under 8 800 700 kr

8 800 - 22 400 8 pst.

22 500 og over 1 800 kr

1970 - 1972

10 pst. av inntekten; minimum kr 1 000 og maksimum kr 2 400, dvs.:

Inntekt Kr

Minstefradrag

Under 10 000 10 000 - 24 000 24 000 og over

1 000 kr 10 pst.

2 400 kr

1 Skattelovens S 42, 5. ledd. 2 I 1969: Skatteklasse 2 og hOyere. Fra og med 1970: Gjelder ogsS for ektefeller som liknes serskilt og for skattytere i klasse 1 som fSr serfradrag i inntekten pga.

forsOrgelse, alder, ufOrhet mv. 3 Skattelovens S 44, 1. ledd, punkt g, definerer hvilke inntekter minstefradraget kan beregnes ay.

MERK: Fra og med inntekts&ret 1979 kan utenlandske arbeidstakere i tillegg til minste- og oppgjOrs- fradrag kreve et standardfradrag pi 15 prosent av arbeidsinntekten. (Se nermere om denne bestemmelsen i Norsk Lovtidend, Avd. I, 1982 nr. 3, s. 43 og 44.)

(14)

13 1973 - 1977

10 pst. av inntekten; minimum kr 1 100 og maksimum kr 2 600, dvs.:

Inntekt Kr Under 11 000 11 000 - 26 000 26 000 og over

Mi nstefradrag

1 100 kr 10 pst.

2 600 kr 1978-

10 pst. av inntekten; minimum kr 1 600 og maksimum kr 3 100, dvs.:

Inntekt Kr Under 16 000 16 000 - 31 000 31 000 og over

Minstefradrag

1 600 krl 10 pst.

3 100 krl 1. • oPpsiOrsfradray

Gis som fradrag i i n n t e k t e n.

For Srene inntil 1974 : Ingen 1974 og 1975

3 pst. av inntekten; minimum kr 300 og maksimum kr 600, dvs.:

Inntekt Kr Under 10 000 10 000 - 20 000 20 000 og over

OppgjOrsfradrag

300 kr 3 pst.

600 kr 1976-

4 pst. av inntekten; minimum kr 400 og maksimum kr 700, dvs.:

Inntekt Kr

OPPWOrsfradrag

Under 10 000 10 000 - 17 500 17 500 og over

400 kr 4 pst.

700 kr

1 Hevet til h.h.v. kr 1 800 og kr 3 600 for 1983. 2 Beregnes av den inntekt som inngar i beregnings- grunnlaget for minstefradraget, jfr. skattelovens S 74.

(15)

14

1.4. Fradrai for faiforeniniskontinient mv.1

Gis som fradrag i i n n t e k t e n, men er begrenset til:

For kontingent til landsomfattende For kontingent til arbeidstakerorganisasjon, Norges arbeidsgiyerforening Bondelag, Norsk Bonde- og SmSbrukarlag

og fra 1980 Norges Fiskarlag

1977 - 1979 : Kr 1 400 pr. Sr 0,3 pst. av samlet utbetalt lOnn pr. Sr

1980 - " 1 800 " 0,4 "

1.5. Selradrag for fiskere2

Gis som fradrag i i n n t e k t e n.

1969 : 12 pst. av inntekten3, hOyst kr 3 000 1970 - 1974 : 14 "

1975 - 1976 : 20 "

1977 - 1978 : 20 "

1979 - • 20 "

4 000 8 000 10 000 15 000

1.6. Sarfradrag_pp. alder mv.4

Gis som fradrag i i n n t e k t e n.

1970 •••••••••• kr 4 660 1971 ... " 5 900 1972 •••••• .... H 6 593 1973 —.4.... .... in 6 700 1974 ... n 8 100 1975 ... n 9 200 197610 900...

1977 ... n 12 400 1978 - 1980 ... 13 200 1981 ... n 16 500 1982 ... 17 700

1 Skattelovens S 44, 4. ledd. Innftirt med yirkning fra 1. juli 1977. For inntektsSret 1977 ble det derfor gitt halvt fradrag. 2 Skattelovens S 49. 4 Netto arbeidsinntekt av fisket (fangsten).

4 Skattelovens 77. Ordningen erstatter de regler som gjaldt tilog med 1969 om ekstra klassefradrag for alders- og ufOrepensjonister mv.

(16)

15

1.7. Fradrai for livsforsikringspremier innskott etter skarekontrakt1

Arlig frádragi i n n t e k t e n 1969 - 1972

1973 og 1974

Arlig fradrag i s k a t t e n 1975 og 1976

35 pst. av premien/inskottet, men maksimalt av

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

Kr Kr

1 250 2 500

1 400 2 800

1 400 2 800

1977 - 1980

40 pst. av premien/innskottet,

men maksimalt av 2 000 4 000

1981

Som over, men maksimalt av 2 500 5 000

1982

Som over, men maksimalt av 4 000 8 000

1.8. Aksjesparing med skattefradrag3 Arlig fradragi s k a t t e n For arene inntil 1982: Ingen

Skatteklasse 1 Skatteklasse 22

1982 kr kr

40 pst. av innskottet, men maksimalt av 2 000 4 000

1.9. Hustrufradrai- fra 1981 foreldrefradrag - enslig forsOrgerfradrat Gis som fradrag i inn t e k t e n5

1969 - 1973 1974 - 1980 1981 - Barn 14 - 20 ar 25 pst. av innt., hAyst kr 600 Kr 600 Kr 600 Ett barn under 14 Ar 40 " " " " " 1 500 " 3 000 " 3 500 To eller fl ere barn under 14 3r 50 " .. " 2 000 " 4 000 " 4 500 1 Skattelovens 44, 11. ledd, nr. 1 og 2. Fradrag for livsforsikringspremier og spareinnskott kan samlet ikke overstige de oppgitte belOp. 2 11969: Skatteklasse 2 og Were. Fra og med 1970:

Gjelder ogs3 for ektefeller som liknes smrskilt og for skattytere i klasse 1 som f3r smrfradrag i inntekten pga. forsOrgelse, alder, ufdrhet mv. 3 Skattelovens 44, 11 ledd, nr. 3. 4 Skattelovens

§ 44, 6. og 7. ledd. 5 Det kan gis fradrag med inntil det dobbelte av de oppgitte belOp dersom de faktiske utgifter til stell og pass av barn er hOyere. For barn over 14 Sr er dette betinget av at barnet har smrlig behov for omsorg og pleie. Foreldrefradraget (fra 1981) gis den av ektefellene som har lavest inntekt. Fradraget kan ogsa gis dr den ene ektefellen er under utdanning.

(17)

16 1.10. Srfradraikga. forsOrgelsel

Gis som fradrag i i n n t e k t e' n for skattytere som fors$rger andre enn barn som han har krav barnetrygd eller forsOrgerstOnad (fra 1977 forsdrgerfradrag) for.

1970 - 1976 : kr 2 500 pr. forsOrget 1977 - : " 3 000 "

1.11. ForsOrgerstOnad oiforsOrierfradrag2

Gis som fradrag i s k a t t e n. Er skatten lavere enn stOnaden/fradraget, utbetales differansen.3

FORSORGERSTONAD (Lov av 19. desember 1969 nr. 97)

ForsOrgede barn mellom 17 og 20 Sr (i Srene 1970 og 1971: mellom 17 og 25 Sr).4

1970 - 1975 1976

For f$rste barn kr 700 kr 800

" annet " • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • " 800 " 900

" tredje og hvert av de fOlgende barn " 1 200 " 1 300

FORSORGERFRADRAG (Lov av 10. desember 1976 om forsOrgerfradrag i skatt for barn og ungdom) Barn under 17 Sr:

1977 kr 200 pr. barn 1978 " 700

" "

5

1979 - 1981 " 900 "

1982 " 1 000 "

(For disse barn ytes ogsa barnetrygd, se s. 34.)

ForsOrgede barn mellom 17 og 20 Sr4

1977 For fOrste barn: kr 900

" annet " : " 1 000

" tredje og hvert av de f$lgende barn: kr 1 400 1978 - 1981 Kr 1 200 pr. barn

1982 " 1 400 "

1 Skattelovens S 76. Ordningen erstatter de regler som gjaldt til og med 1969 om ekstra klassefradrag for forsOrgede barn og andre forsOrgede personer. 2 Til og med 1969 ble det gitt ekstra klassefradrag for forsOrgede barn; for barn under 16 Sr ble det i tillegg gitt barnetrygd. Fra 1970 ble denne ordningen avlOst av forsOrgerstOnad - fra 1977 fors$rgerfradrag i skatt o Okt barnetrygd. 3 Inntil 1978 ble fradraget i sin heihet belastet staten• fra den tid fordeles det

pa

samtlige skattekreditorer.

4 Ved fastsetting av stOnadssatsen for det enkelte barn skal barn under 17 1r ogsS telle med. Er for- sOrgeren enslig og ikke har barn som det y

eren o

tes barnetrygd for, gis det forsOrgerstOnad/forsOrgerfradrag for ett barn mer enn det faktiske barnetall. (Har forsOrggsS rett til barnetrygd, gis det barne- trygd for ett barn mer enn det faktiske antall.) Same regel gjelder for barn uten forsOrger• 5 Kr 300 av forsOrgerfradraget for 1978 ble vedtatt fOrst i juni dette &ret med sikte pS

a

pavirke dispo- nibel inntekt i 1978, men bel$pet inngikk i skattelikningen for inntektslret 1977.

(18)

11 11

11

11

11

kr 28 000 9 000 9 000 9 000 9 000 12 000 14 000 17 000 kr 26 000

9 000 9 000 9 000 9 000 12 000 14 000 17 000 2. Inntektsskatt til statenl

19692

Skattesatser:

17

Skatteklasse 1 og 2 Skatteklasse 3 og 4 10 pst. av de fdrstede ______ ...

15 u II neste!Male. eelil.e.41.90,0410*

20 si ...

25 is is ...

30 II 1104,411040•4641IIM

35 Is Is ...

40 ...

45 Is ...

50 " det overskytende bel$p

Skatteklasse 5 og 6 10 pst. av de de ___ __ •••••••••••• fdrste kr 30 000 15 is

neste ... ii 9 000

20 is ... is 9 000

25 ... si 9 000

30 ii

... si 9 000

35 Is ... si 12 000

40 ii ... 14 000

45 Is Is ... ii 17 000 50 ss " det overskytende beldp

Skatteklasse 7 og hOyere

kr 32 000

" 9 000 9 000 9 000 9 000 12 000 14 000 17 000

Klassefradrag i den utregnede skatten:

Skatteklasse 1 ... kr 550

2 ••••••••••••••••••

1 100 3 ••••••••••••••••••

1 450 4 ••••••••••••••••••

1 900

5 •••••••••••••••••• 2 450

6 •••••••••••••••••• 3 100

7 •••••••••••••••••• 2 850

8 •••••••••••••••••• 4 700

1 Beregnes av nettoinntekt ved statsskattelikningen som er lik nettoinntekt ved

kommuneskattelikningen - se punkt III. 3, note 1 - tillagt eventuelt aksjeutbytte fra skattepliktige norske aksjeselskaper. Skattesatsene fastsettes ved Srlige stortingsvedtak. 2 I RAPPORTER 80/20 s.

16 og 17 er det gitt en mer utfOrlig oppstilling av satstabellene.

(19)

1970 - 19731

18

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fdrste ••••••••••••

10 neste ...•...

15 .• • • • • • • • • • • 20 •• • • • • • • • • • • • 25 it •• • • • • • • • • • • • 30 ••• • • • • • • • • • •

35 11 •••••••••••••

40 H II •••••••••••••

45 11 H •••••••••••••

50 " det overskytende belOp

kr 18 000 kr 27 000

11 12 000 18 000

15 000 15 000

15 000 15 000

15 000 15 000

25 000 30 000

11 25 000 30 000

50 000 50 000

100 000 100 000

19741

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fOrste .•..•...•..• kr 18 000 5 u n --+...livat.v ...••....•... ft

12 000

15 "15 000..

...••••

20.. .. ..

•••• ••••••••• 12 000 25 .. n 11

oose•solossoo. 11

12 000

30 .. .. .. iii.••••••••••• II 25 000

35 II II ogesoolloscieeeeo 25 000

40 .. .. ..

... .. 50 000

45 II II " 100 000

60414,4polooles...4,

50 " det overskytende belOp

kr 27 000 18 000 12 000 12 000 12 000 25 000 25 000 50 000

100 000

19751

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fdrste ••••••••••••

6 neste ..•...•...•

11 ...

16 ...•..•....

22 •....•...

28 11 • .4•414,4,0411ouroo

33 ofee4141.4.,0•604,

38 •.•...•.•..••

42 ealospoo••0••4041

46 4,•4,41•••41•••41■

48 " det overskytende bel$p

kr 20 000 kr 30 000

10 000 15 000

15 000 15 000

10 000 10 000

10 000 11 10 000

10 000 10 000

20 000 20 000

30 000 30 000

50 000 50 000

" 100 000 " 100 000

1 I RAPPORTER 80/20 s. 18, 19 og 20 er det gitt en mer utffirlig oppstilling av satstabellene.

(20)

19

19761

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fdrste

de _ ,.... _ __ • • • • • • • • • • • • kr 26 000 kr 39 000

6 .. neste ... .. 9 000 .. 13 000

11 ... 16 000 si 16 000

16110 000 0000 .. 10 000

22 .. ... 10 000 10 000

2810 000 ii ... 10 000

33 ... 17 000 I. 16 000

38 ii ... 30 000 .. 30 000

42 is

... 50 000 .. 50 000

46 .. ... 100 000 .. 100 000

48 " det overskytende beldp

19771

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de de _„_____ •••••••••••• f$rste kr 30 000 kr 45 000

6 ii .. neste ... ii 9 000 II 12 000

11 ii .. ... 16 000 .. 16 000

16 .. "10 000 I. ... 10 000

22 .. I.

... .. 10 000 10 000

2810 000 .. .. is ... 10 000

33 I. I.

... ii 17 000 17 000

38 .. .. .. ... 30 000 30 000

42 .. ... .. 50 000 50 000

46100 000 .. .. ii ... 100 000

48 " det overskytende bel$p

1978 - 19801

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fOrste ... kr 32 000 kr 48 000

6 u n n ---...

imat.v ...

it 9 000 .. 12 000

11 ... 17 000 17 000

1611 000 .. I. ... 11 000

22 .. ... 10 000 10 000

2810 000 .. .. .. ... 10 000

33 I.

... 17 000 17 000

38 .. II

... 30 000 30 000

42 .. .. ... 50 000 50 000

46 .. .. ii ... 100 000 " 100 000

48 " det overskytende bel$p

1 I RAPPORTER 80/20 s. 21, 22 og 23 er det gitt en mer utfOrlig oppstilling av satstabellene.

MERK: For inntekts&rene 1977 og 1980 ble det gitt et smrskilt skattefradrag, se punkt 111.6, s. 23.

(21)

neste "

11

11

11

20 19811

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

0 pst. av de fOrste kr 32 000

6 " neste " 33 000

11 " 12 000

17 si 11 000

23 12 000

28 " is u 20 000

33 u 30 000

38 " det overskytende bet Ldp

kr 60 000 25 000 12 000 11 000 12 000 20 000 30 000

19822

Skatt pA Skatte- Nyeste prosent Inntektsintervall inntekt 0 resten (nettoinntekt) i fore- av inn-

gSende tekts- intervall belOpet

pst. kr kr pst.

Skatteklasse 1

Av de fOrste kr 38 000 34 000 14 000 12 000 13 000 22 000 33 000

84 000 ...

det overskytende belOp ...

Skatteklasse 2

Av de fOrste kr 68 000

neste u GU nnn000 ...

11 14 000

Is 12 000

13 000 ...

22 000 ...

33 000

Is 84 000 ...

det overskytende belch)

0 0 - 38 000 . 0

6 38 000 - 72 000 - 6

11 72 000 - 86 000 2 040 11

17 86 000 - 98 000 3 580 17

23 98 000 - 111 000 5 620 23

28 111 000 - 133 000 8 610 28 33 133 000 - 166 000 14 770 33 38 166 000 - 250 000 25 660 38

43 250 000 og over 57 580 43

0 0 - 68 000 . 0

6 68 000 - 94 000 - 6

11 94 000 - 108 000 1 560 11

17 108 000 - 120 000 3 100 17 23 120 000 - 133 000 5 140 23 28 133 000 - 155 000 8 130 28 33 155 000 - 188 000 14 290 33 38 188 000 - 272 000 25 180 38

43 272 000 og over 57 100 43

1 I RAPPORTER 81/15 s. 20 er det gitt en mer utf$rlig oppstilling av satstabellen. 2 IfOlge Stortingets forskottsvedtak.

MERK: For inntektsSrene 1981 og 1982 blir det gitt et serskilt skattefradrag, se punkt 111.6, s. 23.

(22)

21 3. Inntektsskatt til kommunene 1

1969

Klassefradrag i nettoinntekten:

Klasse Stignings-

Tabell belOp

1 2 3 4 5 6 7 8

I ... 1 700 3 400 5 200 7 200 9 400 11 800 14 400 17 200 200 II ... 1 800 3 600 5 500 7 600 9 900 12 400 15 100 18 000 200

a. Nettoinntekt som ikke overstiger 100 prosent av fradragsbelOpet i ki. 1 etter vedkommende reduksjonstabell, blir ikke skattlagt.

b. Er nettoinntekten stOrre enn a., mg skatten ikke overstige 25 prosent av det overskytende inntektsbelOp.

Skattesats: Minimum 16 prosent, maksimum 19 prosent.2 1970 - 1981

Klassefradrag i nettoinntekten:

Skatteklasse 1 Skatteklasse 2

1970 - 1972: kr 3 400 kr 6 800

1973 - 1974: " 4 000 II 8 000

1975 - 1976: 5 000 10 000

1977 II 6 000 II 12 000

1978 6 500 II 13 000

1979 II 7 000 II 14 000

1980 7 500 .. 15 000

1981 II 8 500 II 17 000

19823 9 500 19 000

Skattesatser:

Minimumssats Maksimumssats2

1970 - 1972: 17,0 pst. 20,0 pst.

1973 - 1975: 18,5 .. 21,3 "

1976 18,5 22,0 "

1977 - 1978:

I Oslo: 18,0 " 22,0 "

Utenom Oslo: 12,0 " 14,0 "

Fylkeskommunene: 6,0 " 8,0 "

1979-

I Oslo: 18,0 " 21,0 "

Utenom Oslo: 12,0 13,5 "

Fylkeskommunene: 6,0 " 7,5 "

1 Beregnes av nettoinntekt ved kommuneskattelikningen minus kommunale klassefradrag. De viktigste bestemmelsene om fastsettelse av nettoinntekten er gitt i skattelovens 5§42, 43 og 44, mens klassefra- dragene fastsettes i lovens S75. Skattesatsene fastsettes ved &rlige stortingsvedtak. 2 I arene fra og med 1969 har praktisk talt alle kommuner (og fylkeskommuner) anvendt maksimumssatsen. 3 Hevet til h.h.v. kr 11 300 og kr 22 600 for 1983.

(23)

22 4. Fellesskatt til Skattefordelin9sfondet1

(FOr 1970: Inntektsavgift til Skattefordelingsfondet).

1969

Klassefradrag i nettoinntekten: kr 20 000 + fradrag etter beste kommunale reduksjonstabell.

Skattesatser:

Skatt

pa

- hOyeste Skatteprosent

pa

inntekt i fore- resten av inn- g&ende intervall tektsbelOpet

Kr Pst.

Av de fOrste kr 20 000 3 pst. - 3

" " neste " 30 000 4 " 600 4

" det overskytende beldp 5

n

1 800 5

1970 - 1981

Klassefradrag i nettoinntekten: Som for inntektsskatten til kommunene, se punkt 111.3 foran.

Skattesatser:

1970 - 1972: 3,0 pst.

1973 - 1975: 1,7 "

1976 - 1978: 1,0 "

1979 - : 2,0 "

1 Iflg. lov av 24. april 1964, 4 b, om Skattefordelingsfondet beregnes Fellesskatten phi samme grunn- lag som inntektsskatten til kommunene. Skattesatsene fastsettes ved Srlige stortingsvedtak.

(24)

23 5. Sarskatt til utviklingshjelpl

1969

Klassefradrag i nettoinntekten: Etter beste kommunale reduksjonstabell.

Skattesats: 0,5 pst.

Minstegrense for skatt. Tilsvarende som for inntektsskatt til kommunen, men etter beste kommunale reduksjonstabell.

1970 - 1974

Klassefradrag i nettoinntekten: Som for inntektsskatten til kommunene, se punkt 111.3 foran.

Skattesatser:

1970: 0,5 pst.

1971: 0,5 pst. dersom nettoinntekten er kr 15 000 eller lavere i klasse 1 og kr 20 000 eller lavere i klasse 2. 1,0 pst. dersom nettoinntekten er hOyere.

1972: 0,6 pst. dersom nettoinntekten er kr 15 000 eller lavere i klasse 1 og kr 20 000 eller lavere i klasse 2. 1,1 pst. dersom nettoinntekten er h$yere.

1973: 0,7 pst. dersom nettoinntekten er kr 15 000 eller lavere i klasse 1 og kr 20 000 eller lavere i klasse 2. 1,3 pst. dersom nettoinntekten er hOyere.

1974: 0,5 pst. dersom nettoinntekten er kr 23 000 eller lavere i klasse 1 og kr 30 000 eller lavere i klasse 2. 1,3 pst. dersom nettoinntekten er hOyere.

6. Sarskilt skattefradrag for inntektsarene 1977, 1980, 1981 og 19822

Fradrag i utliknede inntektsskatter og medlemsavgifter til folketrygden som utgjOr:

1977: 1,0 pst. av den del av bruttoinntekten som ikke overstiger kr 100 000 og 0,5 pst. av inntekt mellom kr 100 000 og kr 160 5003.

1980: 0,6 pst. av bruttoinntekten.

1981: 0,5 pst. av den del av bruttoinntekten som ikke overstiger kr 100 000 og 0,3 pst. av inntekt mellom kr 100 000 og kr 150 000.

1982: 0,8 pst. av den del av bruttoinntekten som ikke overstiger kr 110 000, 0,6 pst. av inntekt mellom kr 110 000 og kr 165 000 og 0,3 pst. av inntekt mellom kr 165 000 og 12 ganger grunn- belOpet i folketrygden.

Fradraget beregnes av inntekt som etter sin art er pensjonsgivende, dvs. av ervervsinntekt, men gis ikke forsOrgede barn som ikke far fastsatt pensjonsgivende inntekt. Det skal i sin helhet belastes staten.

1 Fastsettes i arlige stortingsvedtak. Etter 1974 er denne sarskatten ikke utskrevet. 2 Lover av henholdsvis 27. mai 1977, 6. juni 1980, 30. oktober 1981 og 4. desember 1981. 3 Kr 160 500 er lik 12 ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbelOp for 1977.

(25)

24

7. Begrensning av de samlede skatter1 Grense for

S

oppnS skatte- nedsettelse2

Skatter som inn* ved bere nin en

Skatter som reduseres dersom grensen over- skrides

1969 80 pst. av netto- inntekten ved stats- skattelikningen

Inntekts- og formues- skatter til stat og kommune, herunder

inntektsavgift til Skatte- fordelingsfondet og smrskatt til utviklings- hjelp samt folketrygd- avgiftens pensjonsdel regnet etter "lOnns- mottakersatsen9

Den ordinmre inntektsskatt til staten og om nOdvendig ogsS formuesskatten til staten

1970 og 1971 Som i 1969, men felles-

skatt istedenfor inn- tektsavgift

Den ordinmre inntekts- skatt til staten'*

Som foregSende Sr.

Dessuten om nOd- vendig ogsS formues- skatten til staten, men denne kan ikke settes ned til et lavere belOp enn skatten av halve formuen

1972

1973 Ingen begrensning 1974 90 pst. av nettoinn-

tekten ved statsskatte- likningen

1975 80 pst. av nettoinn- tekt inntil kr 150 000 ved statsskattelikningen og 90 pst. av over- skytende belOp

Som i 1970 - 1972 pluss folketrygdavgiftens sykedel

Som i 1974 (men ikke smr- skatt til utviklingshjelp, idet denne skatten falt bort fra og med 1975)

Som i 1972

1976 - 1980 Som i 1975, men hele

folketnygdens peiiiTTnsdel.

Fra og med 1977 inngSr ogsS skatt til fylkes- kommunen.

Som i 1976 - 1980 198180 pst. av nettoinntekten

ved statsskattelikningen

1 Begrensning av skattene fastsettes av Stortinget ved utgangen av inntektsSret. Det foreligger der- for ennui ikke noe vedtak for 1982. 2 I &rene til og med 1971 refererte grensen seg til samlede skat- ter - eksklusive ordinmr inntektsskatt til staten - i prosent av inntekten tillagt marginalsatsen for den ordinmre inntektsskatt til staten. I *Irene fra og med 1972 refererer grensen seg til samlede skatter i prosent av inntekten. 3 Inntektsskatt til staten av gevinster ved tomtesalg mv. og salg av aksjer utenom nmring inngar ikke. 4 I 1970 og 1971 ble det ikke utskrevet formuesskatt til staten.

(26)

25

IV. GEVINSTBESKATNING VED SALG AV AKSJER1 (Gjelder aksjesalg utenom flaring.) For Srene inntil 1971: Ingen

Skattefritt fradrag Skattesats

1971 - 1979 kr 500 50 pst.

1980 " 1 000 50 "

1981 - Sk.kl. 1: kr 2 000 Sk.k1.2: kr 4 000 30 "

Gevinsten skattlegges bare dersom aksjene selges innen:

1971 - 1979 5 Sr etter at aksjene ble ervervet

1980 - 2

Tap ved aksjesalg innenfor henholdsvis 5 ars- og 2 Srsfristen gSr til fradrag i skattbar aksjegevinst og kan framfOres i 4 Sr.

V. AVGIFT AV ARV OG GAVE R2

Avgiften utliknes

pS

den formue den enkelte arving mottar fra en og samme person ved gayer etter hvert og ved arv. Avgiftssatsen er avhengig av verdien av arven og slektskapsforholdet mellom arving og arvelater, men er uavhengig av mottakerens formuesforhold.

1969 - 1974

Avgi ftsgrupper3

Formuesstrinn, kr a

Prosent

0- 5 000 ... 0 0 0

5 000- 10 000 ... 0 0 15

10 000- 20 000 ... 6 8 15

20 000- 40 000 ... 8 10 20

40 000-100 000 ... 12 15 30

100 000-200 000 ... 20 25 40

200 000-300 000 4.. ... 30 35 50

300 000-400 000 ... 30 40 60

400 000 og over ... 35 50 60

1 Loy av 10. desember 1971. 2 De viktigste bestemmelsene om avgiften, bl.a. om fastsette1se av avgiftsgrunnlaget, finnes i 1ov av 19. juni 1964 om aygift av ary og visse gayer. Aygiftssatsene fastsettes ved Srlige stortingsvedtak.

3 Gruppe a: Arvelaterens/giverens barn, fosterbarn og foreldre.

" b: Arvelaterens/giverens barnebarn og slektninger videre i rett nedadstigende linje, sOsken og sOskens barn (fra 1978

ogsS

pleiesOsken og pleiesOskens barn) samt enkelte andre nare pArtirende.

c: Andre

(27)

26 1975 og 1976

Avgiftsgrupperl

Formuestrinn, kr a

0- 10 000 ...

10 000- 25 000

25 000- 35 000 ...

35 000- 45 000

45 000- 50 000 ...

50 000- 55 000 ...

55 000- 70 000 70 000-105 000 105 000-115 000 115 000-130 000

130 000-205 000 ...

205 000-215 000 ...

215 000-230 000 ...

230 000-305 000 ...

305 000-315 000 ...

315 000-415 000 ...

415 000-430 000 ...

430 000 og'over ...

Prosent

0 0 0

0 0 15

6 8 20

6 10 20

6 10 30

8 10 30

8 15 30

12 15 30

12 15 40

12 25 40

20 25 40

20 25 50

20 35 50

30 35 50

30 35 60

30 40 60

30 50 60

35 50 60

1977 - 1981

Avgi ftsgrupperl

Formuestrinn, a b

Prosent

0- 50 000 ... 0 0 0

50 000-100 000 8 10 20

100 000-200 000 ... 12 15 30

200 000-300 000 20 25 40

300 000-400 000 30 35 50

400 000-500 000 30 50 60

500 000 og over 35 50 60

1982

Av ifts ru er b Prosent

0- 75 000 ... 0 0 0

75 000-150 000 ... 8 10 20

150 000-300 000 ... 12 15 30

300 000-500 000 20 25 40

500 000 og over 30 40 50

1 Se foregaende side, note 3.

(28)

27 VI. TRYGDER OG STONADER

11122

1

99MIEEL:2121atE

1.1. Folketryidauift, arbeidsgiverl

Avgiftssats2 Maksimumsgrense, arsinntekt pr.

arbeidstaker 1969...

1970

19713,1. jan. - 30. juni ...

1. juli - 31. des ...••••••••••••••••••••

1972

1973 og 1974 1975

1976, 1. jan. - 30. apr.

...

••••••••••••••

1. mai - 31. des.

...

00000.00.00.00000.

1977, 1. jan. - 30. apr.

...

1. mai - 31. des.

1978 og 1979 •.•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

1980 000C210000000000000000000000000000000000000080000000

1981 og 1982

Pst. Kr

8,2 51 200

8,8 54 400

13,0 86 4005

14,24 90 0006

14,8 Ingen

16,7 17,0 - 16,0 - 14,0 17,0 - 16,0 - 14,0 15,8 - 14,8 - 12,8 15,8-14,8- 12,8 16,5 - 14,3 - 12,3 16,5-14,3- 12,3 16,8 - 14,6 - 12,6 16,8 - 14,6 - 12, 6 - 8,6

MERK: Beregnes av det belOp arbeidsgiveren plikter innberette som lOnn og annen godtgjOrelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tienesteforhold nAr arbeidet ikke er utfOrt som ledd i selvstendig reringsvirksomhet. Fra 1. juli 1978 er arbeidsgiverne dessuten forpliktet til betale sykepenger til den enkelte arbeidstaker fra fOrste fravxrsdag og i et tidsrom av inntil 14 dager (folketrygdlovens

§ 3-5). Som en overgangsordning var det bestemt at utbetalinger fra og med 11. til og med 14. sykedag skulle refunderes av folketrygden, men denne bestemmelsen ble opphevet med virkning fra og med 1.

januar 1982. (Sykepengene skal etter hovedregelen tilsvare arbeidsinntekten.)

1 Lov av 17. juni 1966 om folketrygd, kap. 16. I fiske-, selfangst- og smahvalfangstnxringene er arbeidsgiveravgiften erstattet av serskilte avgifter

pa

omsetningen av disse neringers produkter, se ogsa neste punkt om medlemsavgiftens pensionsdel. 2 Fra og med 1975 er satsen differensiert etter arbeidstakers bosted (skattekommune). I 1975 - 1978 gjaldt differensieringen ikke for arbeidsgiverav- gift av inntekt om bord som gar inn under lov om skattlegging av sjeolk; for slik inntekt gjaldt alltid den h$yeste satsen. Si den 1979 har differensieringen ogsS omfattet slik inntekt. 3 Fra 1. ja- nuar 1971 ble den tidligere syke og arbeidslOysetrygden inkorporert i folketrygden. Arbeidsgivertil skottene til disse trygdene falt da bort. 4 Av dette kunne 0,4 prosent kreves dekket av arbeidstakerne og trekkes i lOnn fra 1. juli - 31. desember 1971. 5 Fra 1. januar - 30. april. 6 Fra 1. mai - 31. desember.

(29)

28

1.2. Fol ketry.adavgi ft, medl emsavgi ftens_pensjonsdel 1

Avgiftssats

LOnns- Annen Minste- Maksimums-

inntekt ervervs- grense, grense, my. inntekt2 Arsinntekt3 Arsinntekt

Pst. Pst. Kr Kr

1969 ... 4,0 7,2 4 000 51 200 1970 ... 4,0 7,8 4 000 54 400 1971 ... 4,54 9,75 ' 4 000 88 800 1972 ... 4,9 11,5. 4 000 94 800 1973 ... 5,4 13,9 4 000 102 000 1974 ... 4,5 13,0 4 000 114 300 1975 ... 4,3 12,8 6 500 129 600 1976 ... 3,8 8,7 6 500 144 000 1977 ... 3,8 8,7 8 000 160 500 1978 ... 4,2 9,1 9 000 174 600 1979 ... 5,0 9,9 9 000 182 400 1980 ... 5,3 10,2 9 500 199 500 1981 ... 5,3 10,2 11 000 Ingen 1982 ... 5,7 10,6 12 000 248 000

MERK: Beregnes av pensjonsgivende inntekt (etter hovedregelen inntekt av arbeid fra og med fylte 17 Sr til og med fylte 69 &r). I enkelte nmringer er avgiftssatsen for annen ervervsinntekt den samme som for lOnnsinntekt. Siden 1968 har dette vart gjeldende for inntekt av fiske, fra og med 1973 ogsS for inntekt av selfangst og fra og med 1975 dessuten for inntekt av smShvalfangst. Til gjengjeld er det lagt avgift pS omsetningen av rlfisk, rIfiskprodukter, smihval, sel og pi produkter av smAhval og sel.

Fra og med 1976 skal avgiftssatsen for annen ervervsinntekt ogsS innen ford- og skogbruk tilsvare den som gjelder for lOnnsinntekt, og differansen forhold til medlemsavgift etter hOyeste sats skal dekkes av tilskott knyttet til jordbruksoppgjOret.

1 Lov av 17. juni 1966 om folketrygd, kap. 16. 2 I Irene 1969 til og med 1975 var det fradrag ved inntektsskattelikningen for den del av avgiften som oversteg medlemsavgift regnet etter avgiftssatsen for lOnnsinntekt. Fradraget i det enkelte r gjaldt den meravgift som ble fastsatt ved likningen i det foregSende inntektsiret. 3 Avgiften

and

ikke utgjOre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger minstegrensen. 4 Se foregSende tabell 1.1, note 4. Denne bestemmelsen innebar i realiteten en sats pi 4,9 prosent fra 1. juli, dvs. en gjennomsnittssats for Sret pi 4,7 prosent.

(30)

29

1.3. Premie for syketry2d (normaltariffen for vanlije arbeidstakere) og arbeidslOxsetrad1 1969

Medlem:

Inntektsklasse Syketrygd ArbeidslOysetrygd

Kr pr. Ar Kr pr. uke Kr pr. uke

2 000 - 4 000 3,50 0,45

4 000 - 6 000 4,80 0,60

6 000 - 8 000 6,15 0,70

8 000 - 11 000 7,55 0,80

11 000 - 14 000 9,00 0,90

14 000 - 18 000 10,50 0,95

18 000 - 25 000 12,05 1,10

25 000 - 32 000 13,65 1,20

32 000 - 40 000 15,30 1,30

40 000 og hOyere 17,00 1,40

Arbeidsgiver: Syketrygd: 75 pst. av medlemspremien.

ArbeidslOysetrygd: 100 pst. av medlemspremien.

1970 Medlem:

Inntektskl asse Syketrygd ArbeidslOysetrygd

Kr pr. &r Kr pr. uke Kr pr. uke

2 000 - 4 000 1,95 0,45

4 000 - 6 000 3,25 0,60

6 000 - 8 000 4,55 0,70

8 000 - 11 000 6,35 0,80

11 000 - 14 000 8,15 0,90

14 000 - 18 000 10,25 0,95

18 000 - 25 000 12,75 1,10

25 000 - 32 000 16,85 1,20

32 000 - 40 000 21,00 1,30

40 000 - 48 000 25,20 1,40

48 000 - 60 000 29,40 1,50

60 000 og Were 33,60 1,60

Arbeidsgiver: Som foregAende Ar.

1 Lov av 2. mars 1956 om syketrygd og lov av 28. mai 1959 om arbeidsl$ysetrygd; opphevet med virkning fra I. Januar 1971 og inkorporert i lov om folketrygd, se neste punkt om medlemsavgiftens sykedel.

(31)

30 1.4. Folketryldalift, medlemsavgiftens sLkedell

Minstegrense, Maksi-

Avgifts- arsinntekt2 Klassefradrag3 mums- sats Skattekl. Skattekl. Skattekl. Skattek1.grense,

1 2 1 2 arsinntekt

Pst. Kr

1971 ... 3,2 4 000 8 000 - 88 800

1972 ... 3,5 4 000 8 000 - - 94 800

1973 ... 3,8 4 000 8 000 - - 102 100

1974 ... 4,4 - - 4 000 8 000 114 300

1975 og 1976 ... 4,4 - - 5 000 10 000 Ingen

1977 ... 4,4 - - 6 000 12 000 u

1978 ... 4,4 - - 6 500 13 000

1979 ... 4,4 - - 7 000 14 000 ..

1980 ... 4,4 - - 7 500 15 000 II

1981 ... 4,4 - - 8 500 17 000

1982 ... 4,4 - - 9 500 19 000 H

MERK: Beregnes av nettoinntekt ved statsskattelikningen.

1.5. Folketryiden, offentliie tilskottl

Avgiftssats Staten Kommunene

Prosent 1969 og 1970 imeoeoe0000e4114,41,14Doell000loomoo.rno.00ti00000dioeo...00.41,14poo

1971 - 1975 ...

1976 ...

1977 11,41141,141.e000meoe.e.eoelpooeoeft.000e.soupew000gilo.osoosolloomeeeem

1978 ...

1979 ...

1980

1981 ...

1982 ...

0,75 0,75

2,25 2,25

1,90 2,25

2,60 -

3,75 0,40

4,00 5,40 5,60 5,00

MERK: Beregnes av samme grunniag som medlemsavgiftens pensjonsdel. Dette betyr bl.a. at ved beregning av disse tilskott gjelder de samme minste- og maksimumsgrenser pr. inntektstaker som er angitt under punkt 1.2 foran.

1 Lov av 17. juni 1966 om folketrygd, kap. 16. 2 Avgiften matte ikke utgjOre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som oversteg minstegrensen. 3 Tilsvarer de fradrag som til enhver tid gjelder for inntektsskatt til kommunene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

juni 1978 var sykepengene etter hovedregelen fritatt for skatt, men ble skatt- lagt og regnet som pensjonsgivende inntekt dersom de sammen med eventuell lønn under sykdom oversteg

4) Fra 1990 er verdien av naturalytelser og overskudd på utgif tsgodtgjØrelser med i pensjonsgi- vende inntekt også i tilfeller hvor slike ytelser eller overskudd ikke er

I alle årene ble fradraget beregnet av inntekt som etter sin art er pensjonsgivende, dvs. av ervervsinntekt, men ble ikke gitt forsørgede barn uten pensjonsgivende inntekt. Det ble

Beregnes av nettoinntekt ved kommuneskattelikningen - fra 1992 kalt alminnelig inntekt - minus kommunale klassefradrag. De viktigste bestemmelsene om fastsettelse av nettoinntekten

For noen personer med lav inntekt kan en overgang til flat skatt øke gjennom- snittsskatten og dermed gi et høyere arbeidstilbud.. En lavere marginal- skatt kan gjøre det