Utfordringer for norsk nærings- liv i et 10–20 års perspektiv
17. Mars 2005
Nøkkelspørsmål for norsk næringsliv fremover
Hvordan kan vi få til en mer aggressiv og verdiskapende porteføljeutvikling i norsk næringsliv?
Hva slags institusjonelle eierskapsmiljøer ønsker vi i Norge og hvordan stimulerer vi utviklingen av disse?
Hvordan kan vi få kontinuerlige forbedringsprogrammer til å drive vår næringslivsportefølje frem mot operasjonell excellence?
Hvordan skape større erkjennelse for at internasjonal
tilpasning av rammevilkårene er vesentlig for vår langsiktige velstand?
Hvordan får vi til en prosess for å utforme rammevilkår som er konkurransedyktige i forhold til våre handelspartnere?
Ekstrem konkurransedynamikk – få bedrifter klarer å holde seg i toppsjiktet over tid
30
4 4 100
18 11
21
10
100 største amerikanske selskaper 1917 Største selskaper i Norge 1929
Topp 100
1917 1987 2004
39
21
1929 2004
8
Eksisterer
Topp 30 Eksisterer
Eksterne, ikke-kontrollerbare faktorer spiller en vesentlig rolle i forhold til selskapers lønnsomhet og utvikling
Relativ produktivitet
Regulering/
kjøpsatferd Teknologi
Faktorkost/
råvarepriser
Finans- markeds priser
TRS i AT&T
0 1,000 2,000 3,000 4,000
96
Swedish Match – salg av snus 1996–2004, SEK millioner
CAGR 17%
1999 2004
Markedsandel for største fire dagligvarekjeder i Norge
46%
99%
SAS – drivstoffskostnader * SEK millioner
2,181
4,508 x2
Loan losses i Svenske banker som prosent av lånevolum
0 2,000 4,000 6,000
99
-73%
00 01 02
97 98 99 00 01 02 03 04
2 % 4 % 6 % 8 %
Fremtidig vekst kommer først og fremst fra vekstmarkeder med Kina i en særstilling
USD milliarder
0 10,000 20,000 30,000 40,000 50,000
2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 GDP
Kina USA India Japan Tyskland
Verdens GDP
2000 2025 2050
25,762
65,904
182,710
BRIK*
47%
Resten Andre 53%
Kina India
Russland/
Brasil
89% 72%
28%
USD milliarder
Kinas globale markedsandeler har vokst dramatisk over de siste 5 årene
1998 2003
Bransje
Størrelse
verdensmarkedet USD milliarder
14.1
6.8
6.6
6.4
5.8
5.4
7.8
3.2
3.1
2.6
2.9
2.1
Kinas andel av verdensmarkedet Prosent
Klestekstiler 275
Elektro-/hvitevarer 139
Kontormaskiner 754
Elektriske apparater 256
Tekstiler 482
Elektriske
industrimaskiner 347
Endringer i globale kapitalmarkeder skaper nye utfordringer og muligheter for næringslivet
USD billioner
Kapitalmarkedet vokser…
Global kapitalbeholdning
…men sparing vil avta
Husholdningers netto finansformue; utvalg*
1980 1993 1999 2003
Egen kapital og bank- innskudd
85
54 -36%
Ekstrapolering 2024 estimat 12
53
96
118
43%
57%
36%
64%
42%
58%
Lån
•
Kapitalkostnaden potensielt økende og volatil, også mellom regioner•
Pensjonskostnadene økendeEksplosiv vekst i direkteinvesteringer og offshoring til vekst økonomier
0 50 100 150 200 250
1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Årlige direkte-
investeringer fra utlandet USD milliarder
Inntekter for Indisk servicebasert offshoring USD milliarder
0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 1.4 1.6
Vi mister i økende grad eierkontroll innen viktige sektorer
Transaksjonsvolum i % av børsverdi
Utenlandske aktører erverver nasjonale Nasjonale aktører erverver utenlandske
Transaksjoner
>100 mill EUR, 1990–2004
Netto “outflow”/”inflow”
Norge Belgia Danmark Nederland Sveits Finland
”Inflow”
”Outflow”
31 22
26 31
38 25 33
29 12 64
45 35
52
-13
92 28
19
Irland
44
55 -11
9 -8
-19 Sverige -21
• Freia
• Ringnes
• Bergesen d.y.
• Kreditkassen
• Braathens
• Rimi/Hakon gruppen
• Nycomed
• Fokus Bank
• Dyno
Norske eksempler
Globalisering spiser seg inn i det norske markedet, og øker norske bedrifters behov for å vokse ute
Prosent
1999 2003
99 93 95
68 74 76
Telecom* Bank Dagligvare- handel**
Norske selskapers markedsandel i Norge Andel av inntekter som kommer fra Norge
Telenor Norske
Skog Orkla
83
43
15 59
27
7
2000–2004
Stort gap i prising mellom Oslo Børs og andre kapitalmarkeder
24
21 20
19 18 18
14 P/E tall, gjennomsnitt
USA UK Neder-
land Sveits
Danmark
Sverige Norge
Verdigap på ~500 mrd i forhold til P/E i Sverige
Norge investerer mindre enn nabolandene, også i nære vekstområder
Utenlandske investeringer i % av GDP
Andel av utenlandske investeringer i Baltikum
24
44 44
58
85
100
Danmark Finland Nederland
Norge Sverige Sveits
1.27
1.31
1.41
0.77
Norsk næringsliv er lite diversifisert
Børsverdi i % av total børsverdi
7.3 6.4 9.6
12.6 40.8
5.7
3.2 1.9 1.8 1.8 1.6
Olje og gass
Telekom Bank Trans- port
Olje og gass tjenester
Mat- varer
Kjemi- kalier
Pulp and paper
Media For- sikring
Bygg og anlegg
……..
Ledende spillere utnytter to hevstenger til verdiskaping
De fleste tradisjonelle
selskaper
Private equity spillere
Ledende
Kontinuerligeffektivisering
Ledende Aktiv porteføljeutvikling
Norge har kompetansemessige forutsetninger for å bygge konkurranse- dyktige virksomheter utenfor landet
Videreforedling av natur- ressurser
• Olje- og gassproduksjon
• Offshore leverandørindustri
• Energi (kraft)
• Maritim
• Shipping
• Turisme
Framtidig deregulering av skjermede offentlige sektorer
• Helsetjenester
• Post
• Utdanning
Tjeneste og konsumentvarer
• Telekom
• Kapitalforvaltning
• Detaljhandel
• Bygg og anlegg
• Teknologi
• Media
• Engroshandel
• Bank og finans
GE’s tilnærming til aktiv porteføljestrukturering
GE’s tilnærming til aktiv porteføljestrukturering
Kanalisering av kapital gjennom viktige blokker er bestemmende for grad av aktivt industrielt eierskap
Relativ innflytelse på operasjonelle plattformer i bedriftene
Relativ størrelse på kapitalkilde i Norge vs.
selektive andre land Eierskapsblokker
Operasjonelle plattformer i bedriftene
Private Equity selskaper Investerings-
/maktsfærer
Familieeierskap Statlig eierskap Kapital-
markedet og andre kapitalbaser
-
Innenlandsk institusjonelt eierskap
Utenlandsk
institusjonelt eierskap
+
- -
- +
-
+ -
+ +
-
Fokus på funksjonell kompetanse er en nøkkeldriver for verdiskapning i verdens ledende selskaper
18 21 17
31
15 12
29 13
30 11
17 10 års TRS
CAGR prosent
Logistikk Lean Retailing
Produkt innovasjon
Investerings kompetanse
N/A
3 3 3
3
3 3
3 3
3 3
3
3 3
3 3
3
3 3
3
Harvard/Yale
3
3
World-class investeringskompetanse nøkkel til verdiskaping
1996 1998 2000 2002 2004 Årlig investeringsavkastning
Utvalg av Nordiske institusjonelle investorer
CAGR 6.2%
Harvard and Yale CAGR 15.2%
Tradisjonelle
investeringsmiljøer
• Stor vekt på tradisjonelle aktivaklasser (aksjeindeks, rente, eiendom), lite
systematisk utnyttelse av alternative aktivaklasser
• Geografisk fokusert
• Lite systematisk bruk av eksterne forvaltere
Verdens ledende investerings- miljøer
• Bred aktivaallokering basert på – Rask tilpasning basert på
global innsikt
– Systematisk vurdering av diversifisering
• Klare investeringsmål / posisjonering på
risiko/avkastnings- kurven
• Systematisk bruk av eksterne forvaltere for
å skape meravkastning ved å levere riktig kompetanse til de riktige aktivaklassene
Fokus på funksjonell kompetanse er en nøkkeldriver for verdiskapning i verdens ledende selskaper
18 21 17
31
15 12
29 13
30 11
17 10 års TRS
CAGR prosent
Logistikk Lean Retailing
Produkt innovasjon
Investerings kompetanse
N/A
3 3 3
3
3 3
3 3
3 3
3
3 3
3 3
3
3 3
3
Harvard/Yale
3
3
Et økende antall av Fortune 100 selskaper på tvers av sektorene har initiert kontinuerlig produktivitetsforbedringsprogrammer
% av selskaper
Selskaper med
forbedringsprogrammer Andre selskaper
7
27
75
67
75 77 80 93
73 20
23 25 26
33
100 100 25
74 Auto and Assembly
Kjemikalier
Basic Materials
Energi
Helsetjenester Alle industrier
Finans og forsikring
Andre
Hi-Tech og Telecom Retail
100 2 4 3 23 8 13 15 15 100%
11 Selskaper
Tilpasse rammevilkår med næringslivets utfordringer
Distrikts- politikk Fra
siloer… Fordelings-
og skatte- politikk
Kommunal- og helse- politikk
Miljø - politikk
Distrikts- politikk
Skole- politikk
…til helhetlig verdiskapnings- stimulerende rammevilkår som sikrer inngrep . . .
Olje/
energi . . . enkelt-
stående bedrifter og bransjer alene
Bank/
finans
Telekom/
teknologi
… … …
Infra- struktur- politikk
Kapital- struktur- politikk
Tjeneste- politkk
Olje-/
energi- politikk
Stønads-/
såkorn- politikk
Kompetanse- politikk
. . . med sterke nettverk i
næringslive t. . . Snarere enn . . .
Nøkkelspørsmål for norsk næringsutvikling
Hvordan kan vi få til en mer aggressiv og verdiskapende porteføljeutvikling i norsk næringsliv?
Hva slags institusjonelle eierskapsmiljøer ønsker vi i Norge og hvordan stimulerer vi utviklingen av disse?
Hvordan kan vi få kontinuerlige forbedringsprogrammer til å drive vår næringslivsportefølje frem mot operasjonell excellence?
Hvordan skape større erkjennelse for at internasjonal
tilpasning av rammevilkårene er vesentlig for vår langsiktige velstand?
Hvordan får vi til en prosess for å utforme rammevilkår som er konkurransedyktige i forhold til våre handelspartnere?