Hvordan møblerer leieboerne sine leiligheter?

(1)

S E R T R Y K K

1 1 6

Hvordan meblerer leieboerne sine leiligheter?

Av arkitekt E L S A S V E N N A R

/

Norges byggforskningsinstitutt

NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT

OSLO 1965

,- --

--

(2)

Sazrtrykk fra -56-orienterlng~~ nr. 311965

(3)

Hvorledes meblerer leieboerne sine leiligheter?

A u arkifekf MNAL Elsa Svennar NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT Boligdirektoratet utga i august 1962 sitt BD

blad 1703 (senere endret ti1 9703) rned krav ti1 rommene i familieboliger som skal belines i statsbankene. Her er oppstilt visse krav ti1 rommenes mablerbarhet. Hensikten rned dette var A fastsette normer for de funksjonsmessige krav ti1 v i r e boliger og derved heve kvaliteten av v i r holigplanlegging. Bakgrunnen var at mange av de byggeprosjekter som kom inn ti1 bedsm- melse i statsbankene, ikke tilfredsstillet rimelige krav rned hensyn ti1 rommenes mablerbarhet.

Boligdirektoratet foretok derfor i 1959 en undersakelse av starrelsen p i de mabler som finnes p i markedet, og kom ogsi fram ti1 mil p i nadvendige friarealer og passasjer. Resultatene er sammenholdt rned de resultater byggforskningsinstituttene i Dan- mark og Sverige er kommet fram til. P i dette grunnlag er normene i BD blad 9703 utarbeidet, og i hovedsaken stemmer de overens rned tilsva- rende danske og svenske normer.

Norges byggforskningsinstitutt har foretatt en undersakelse av mableringen i husbankfinansierte leiligheter i Oslo, blant annet for & se hvorledes BD hladets krav ti1 m~blerbarhet stemmer overens rned beboernes mablering. NBI har ikke selv innhentet grunnmaterialet for undersakelsen.

TYPE 1

Fig. 1 : Leilighetstype 1. 74 ma

Boliginstituttet har velvilligst latt oss benytte en del av grunnmaterialet fra den boligundersakelsen instituttet foretok i 1959, hvor det foreligger leilig- hetsplaner rned inntegnede mabler for samtlige undersakte leiligheter. Vi har valgt ut 3 av de 8 leilighetstyper denne undersskelsen omfattet og undersakt i alt 91 mableringsplaner. Planene av de 3 leilighetstyper er gjengitt nedenfor.

Type 1 er en 3-roms leilighet, som har en roms.

lig stue rned avdelt spiseplass. Det foreli 32 mnble- ringsplaner av denne type.

TYPE 2. . 1

Fig. 2 : Leilighet8type 2. 83 ma

Type 2 viser en 4-roms leilighet hvor adkomsten skjer i etasjen under eller over. Det foreli 28 mableringsplaner av. type 2.

l l P E 1.

Fig. 3 : Leilighetsfype 3. 70 m"

(4)

Type 3 viser en leilighetstype hvor beboerne selv kunne velge om de v~lle ha 3 eller 4 rom. Det foreli 31 mobleringsplaner av type 3.

I mobleringsplanene er alle m~belgjenstander inntegnet, og man kan med ganske f i unntakelser avgjore hva slags mobel det dreier seg om, men man kan ikke vurdere stmrelsen av de enlcelte mobler. Vi har derfor begrenset undersokelsen ti1 en registrering av moblene i de enkelte leiligheter.

Denne undersokelse er ikke ment Q viere representativ for normering av boligens moblerbarhet.

dertil er materialet for begrenset og ensidig og alle- rede 5 i r gammelt. Dessuten gjelder denne undersokelsen bare forholdene i Oslo, og lignende undersokelser mitte i tilfelle ogsi gjnres andre steder i landet. Vi mener allikevel at det kan viere av inter- esse i presentere funnene, uten i trekke mere vidt- giende konklusjoner enn stoffet selv gir anled- ning til.

Sammenlikner man mobleringsplanene for de 3 leilighetstypene, gir de et noksi uensartet bilde.

I type 1 er alle leilighetene forbausende likt moblert, mens familiene som bor i leilighetstype 2 utnytter sitt fjerde rom p i forskjellig mite, dels som soverom, dels som spisestue. Og betrakter man mobleringsplanene £or leilighetstype 3 varierer ut- nyttelsen bide av rom 3 og 4 fra familie ti1 familie.

Selv om mobleringen av de enkelte rom og der- med o g d antallet m ~ b l e r varierer noe fra leilighetstype ti1 leilighetstype, har vi likevel funnet det hensiktsmessig Q behandle alle de 91 mobleringsplanene under ett, for i se hvilken relasjon det er mellom de krav ti1 moblerbarhet som stilles i BD blad 9703 og de mnbleringsvaner leieboerne har. For oversiktens skyld betrakter vi de enkelte rom med deres mobelgrupper eller mnbler for seg, og benytter samme gruppeinndeling som

BD

bladet.

STUE

BD bladet krever at stuen skal kunne mnbleres med: Sofagruppe, spisegruppe og oppbevaringsmobler.

So fagruppe.

Etter normen skal sofagruppen ha sofa, 2 lenestoler og 1 stuebord.

Gjennomgielsen viser a t alle unntatt 2 har sofa.

Antallet lenestoler varierer fra 1 ti1 6, mest almin- d i g er 3 eller 4. Antallet stuebord varierer fra 1 ti1 5, mest alminnelig er 2. Som stuebord har vi da foruten sofabordet, o g s i regnet me& de andre sm8 bord i stuen.

Fordelingen av antall lenestoler og stuebord er vist i fig. 4.

-

1 2 3 4 5 6 1 2 3 4 5

ANTALL LENESTOLER ANTALL STUEBORO Fig. 4: Pordelingen av lenwtoler og sfuebord i 91 leiligheter.

At familiene har s i mange lenestoler og stuebord, er et av de markante resultater undersokelsen gir. De aller fleste familier har en hovedsittegruppe med sofa, stuebord og 2 eller flere lenestoler. Men hvis stuen gir plass ti1 det, skiller de ut en sekun- dier sittegruppe med 1 eller 2 lenestoler og et lite bord ti1 askebeger og lampe. Ofte st& denne gruppen ved vinduet. Naturlig nok er det flest sekun- diere sittegrupper i type 1, hvor stuen er 28 m2.

og fierre i type 3, hvor den bare er snaue 20 mz.

De ovrige smibord er gjerne fordelt langs veggene, og det ser ut som de serlig er ti1 Q plassere smQ- lamper p%, for % oppnQ en s%kalt hyggebelysning.

Spisegruppe.

For stuens spisegruppe krever BD bladet at det skal vasre spiseplass for 5 personer, og at antallet skal kunne utvides ti1 8.

Av de 91 familier som v i r t materiale omfatter, har 64 spisegmppe i stuen. 21 har plassert spisegruppen i et annet oppholdsrom, mens

5

familier bare har spiseplass i kjokkenet. Mnblenes utseende kan man naturligvis ikke lese seg ti1 av mobleringsplanene, men av mnblenes gruppering kan man slutte at iallfall

%

av familiene har et vanlig spisestuemoblement med bord, stoler og 1, iblant 2 skap.

Slik dette grunnmaterialet foreligger, kan man ikke se hvor mange plasser det kan viere rundt spisebordet i de forskjellige leilighetene. Derfor har vi tellet spisestolene i de enkelte leiligheter i stedet for antall spiseplasser.

Hvor mange spisestoler som hnrer spisegmppen til, kan man ikke se a v mobleringsplanene, SQ man har tellet med alle lette stoler som finnes, ikke bare i stuen, men o g d i de andre oppholdsrom.

Antallet varierer fra 2 ti1 10. Det mest ahinnelige

(5)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 0 1 1 ANTALL SPISESTOLER I STUE + SOVEROM

Fig. 5: Fordelingen av spisesfoler i d u e f soveram.

er 6 (22 familier) og 8 (20 familier). 62 familier har f ~ r r e e m 8 spisestoler, og bare 9 familier har flere enn 8. Fordelingen av antall spisestoler i stue og soverom er vist i fig. 5.

Men i et knipetak har de jo kjakkenstolene i ty til, og regner man o g d med dem, varierer antallet fra 5 ti1 14. Mest alminnelig er 8 (21 faailier).

Enda er det 18 familier som har f z r r e enn 8 spisestoler, mens 52 familier har flere enn 8.

Oppbevaringsmabler.

Utover dette skal stuen ogsi gi plass for oppbevaringsmabler. BD bladet nevner i denne gruppe:

areol, radio, fjernsyn, serviseskap etc.>.Vi har o g d tatt piano og platespiller med i denne gruppen.

BD bladets norm er at det skal v z r e minst 400 cm vegglengde ti1 oppbevaringsmabler, hvorav 150 cm sammenhengende p i ett sted.

"

M I I h 2 1 / 2 3 M 4 ~ h 5 M 6 1 / 2 7 7 8 V 2 9 M 1 0 ANTALL LOPENDE METER OPPBEVARINGSMBBLER Fig. 6: Varinsjoncr i farnilienes behov far ueggplass

ti1 oppbeuoringsmobler milt i anfail lopcnde mefer.

For i se hvilken vegglengde hver familie trenger ti1 sine oppbevaringsmobler, har vi milt den samlede lengde av oppbevaringsmvblene i hver mable-

ringsplan. Vi finner her en meget stor variasjons- bredde med et minimum p i 115 cm og et maksimum p i 930 cm. Tredjeparten av familiene har over 400 cm samlet lengde, mens 1 syvendepart har over 450 un samlet lengde av oppbevaringsmabler.

I fig. 6 er vist hvor stor variasjon det er i den samlede lengde av oppbevaringsmabler i de enkelte le~ligheter.

Hvorledes f i r folk plass ti1 sS mange oppbevaringsmabler? Tredjeparten av leieboerne har flere oppbevaringsmabler enn stuen teoretisk gir plass for. Dette oppnSr de f. eks. ved i flytte spisegruppen ti1 et annet rom, eller ved i sette sofaen ut fra veggen eller under vinduet.

Hvilke oppbevaringsmabler er s i dette? Prak- tisk talt alle (84 familier) har radio, 31 har gram- mofon og 11 har piano. Bare 3 familier hadde

TV

da denne undersakelse fant sted, (men ved en boligundersakelse NBI foretok v&en 1964, hadde 23 av 30 familier fjernsynsapparat). 74 familier har en form for skap eller skuffemabler, herav har 17 flere enn 1, 71 familier har reol, 20 har 2 eller f l u e

-

opptil 4 stk.

Arbeidsbord er nevnt i BD bladet, men det for- langes ikke plass ti1 det. 11 familier har arbeidsbord i stuen.

Som helhet kan man si at de undersakte familiene har flere nmbler i stuen e m B D bladet h e - ver plass for. 71 av familiene har flere e m 2 lenestoler og 40 har flere e m 3. 65 av familiene har flere e m 1 stuebord, og 30 har flere enn 2.

Ti1 veggplasskrevende oppbevaringsmabler trenger,

:g

- . .

som nevnt, tredjeparten av familiene over 400 cm ?

.."

vegglengde, og 13 familier trenger over 450 cm.

3.2

.

-- - -

FORELDRESOVEROM -. . ^.<

G - . ^. Ifolge BD blad 9703 skal foreldresoverommet

,>:,

_.

.

gi plass for 2 senger i paroppstilling og helst ogsi en alternativ sengoppstilling. Det skal v z r e plass

--

- 3 k 9 r . l

.-

1-1

(6)

ti1 2 nattbord og 1 helst 2 stoler, dessuten 1 toalettbord som ber kunne byttes ut med barneseng. Hvis det er mindre enn 60 X 200 cm faste skap, m i det vaxe plass ti1 1-2 kommoder.

Av fig. 7 fremgsr bvilke mebler som er de vanlige i disse leilighetene; men foruten dette finnes det ti1 sammen 79 (gjsn. 0.9) andre mebelgjenstander som ikke er nevnt i BD bladet.

'Som man ser av fig. 7, er parsengoppstilling det vanlige. 85 av foreldresoverommene er meblert p i denne mite, selv om foreldrene i noen tilfeller disponerer et av de smi soverom hvor det egentlig er for trangt for en slik sengeplassering. Foreldre- soverommet har i alle 3 leilighetstypene en .god form og er lette B meblere. Mebleringsmiten ser ut ti1 i v z r e sB alminnelig anerkjent at leieboerne i de aller fleste tilfeller bruker den oppstillings- mite arkitekten har tenkt seg. Hvorledes et foreldresoverom skal se ut, later ti1 i v z r e alminnelig vedtatt standard som er fast innarbeidet bide hos arkitekt og leieboer, og den stemmer godt overens med kravet i BD blad 9703.

SOVEROM FOR ANDRE

FAMILIE-

MEDLEMMER

Mwbleringsplanene for soverom for de evrige familiemedlemmene viser i dette materiale et meget komplisert bilde, dels fordi noen har 1 og noen 2 ram utover stue og foreldresoverom, dels fordi familiene utnytter disse rommene p i heyst forskjellig mite. Nedenfor er vist hvorledes utnyttelsen av disse rom varierer:

54 familier har 1 ram utover stue og foreldresoverom. Av disse er: 3 rom mwblert som spisestue, 4 rom meblert som b i d e spisestue og soverom. 3 rom mwblert med soveplass for 3 personer.

30 rom meblert med soveplass for 2 personer, 12 rom mwblert med soveplass for 1 person. 1 rom mwblert som systue og 1 rom tomt for oppussing.

37 familier har 2 rom utover stue og foreldresoverom. Av disse er: 14 rom meblert som spisestue. 1 rom meblert med soveplass for 4 personer, 14 rom meblert med soveplass for 2 personer, 43 rom meblert med soveplass for 1 person og 2 rom meningslwst meblert.

Denne oversikten viser at utnyttelsen av leilighetens tredje og fjerde rom varierer meget. Da for- milet her er i finne relasjonen mellom B D bladets normer og d e m e undersr?kelsens materiale, behand- ler vi ferst rom som er mwblert p i den mate som BD blad 9703 foreskriver, nemlig som soverom.

BD bladet skiller mellom 2-sengs rom, som skal ha gulvplass ti1 2 senger for voksne. 1-sengs rom med gulvplass for 1 seng for en voksen person.

Vi benytter her den samme definisjon av rommene, uansett hvor mange personer som har sin soveplass der i de enkelte tilfeller. Etter denne definisjon finner vi i det foreliggende materiale 72 stk.

2-sengs rorn og 31 stk. 1-sengs rom.

2-sengs rommet.

Ifwlge BD blad 9703 skal 2-sengs rommet, foruten gulvplass ti1 2 senger for voksne, ogsa gi plass for minst 1 arbeidsbord, 1-2 stoler, eventuelt 1 eller 2 kommoder.

Av fig. 8 fremgir hva undersekelsen viser om mobleringen av de 72 2-sengs rommene. Dessuten finnes det ti1 sammen 100 (gjsn. 1.4) mwbelgjen- stand& som tilherer andre mebeltyper enn de som er nevnt i BD bladet.

"

1 2 3 I 2 3 4 1 2 1 2

SENGER STOLER AR6.B. KDMM. HYLLE Fig. 6: Mnbelfordelingen i 72 fosengsrom.

Av de 125 sengeplassene er 11 par keyesenger.

2 stolsenger og 1 skapseng. Som man ser av fig.

8 er det relativ god overensstemmelse mellom antallet mwbler i de underswkte 2-sengs rom og BD bladets k'rav ti1 disse rom.

I-sengs rommet.

Ifolge BD's normer skal 1-sengs rommet gi plass for 1 seng for voksen person, 1 arbeidsbord og 1 stol, eventuelt 1 kommode.

Fig. 9 viser mebleringen av 1-sengs rommene i dette undersekelsesmateriale. Men foruten de mebeltyper som er nevnt i BD bladet, finnes det 29 ( g j m . 0,9) andre mebelgjenstander i de 31 undersokte 1-sengs rom. Av sengeplassene er 2 par koyesenger, 1 dobbel uttrekksseng og 1 skapseng. O g s i for 1-sengs rommene er det relativ god overensstanmelse mellom antallet mwbler i dette materiale og BD bladets krav ti1 disse rom.

SENGER STOLER ARB.0. KWM H n L E Fig. 9: Mobelfordelingen i 31 ensengsrom.

(7)

Rom n ~ e d annen rnoblering.

I

dette materiale finnes 128 rom som vi har betegnet asoverom for mrige familiemedlemmerw.

og 103 av dem er moblert som soverom. Av de resterende 25 er: 17 rom mnblert som spisestue, 4 rom som spisestue med sovesteder. 2 rom meningslost moblert, 1 rom mprblert som systue og 1 rom Comt for oppussing.

Det vi srerlig fester oss ved, er at 21 av 91 familier, (23

%),

har plassert spisegruppen i et av soverommene. Av de 17 sorn har et rom moblert som spisestue, forekommer 14 i leilighetstype 2, hvor det er 4 rom. Det er naturlig nok flere av de s m i familiene som har innrettet seg p i denne miten, men ogsi 2 av 5 tre-barns familier og 1 av 2 fire-barns familier har gjort det samme. N i r 14 av de 28 undersnkte familier i denne leilighets- typen har valgt i mnblere et soverom som spisestue, skyldes det antakelig tildels at de fleste av dem er unge eller s m i familier som kan klare seg med 2 soverom, men det skyldes nok ogsi at det ikke er noen desidert plass for spisegruppen i stuen.

De tre andre spisetuer finner vi i leilighe(er med 3 rom, en hos en familie med 1 lite barn i leilighetstype 1. De to andre spisestuer samt de fire spisestuer med sovesteder finner vi i leilighet~t~pe 3. I 5 av de 6 familiene kunne de nok ha trengt dette rommet ti1 soverom, men det ser ut ti1 at de har hatt vanskeligheter med i f i plass ti1 spisegruppen i stuen som i denne leilighetstype er p i snaut 20 m2.

Mens stue og foreldresoverom stort sett blir mnblert etter en viss standard som er godtatt av de fleste leieboere, ser det altsi ut ti1 i vrere anner- ledes med leilighetens tredje og eventuelt ogsi fjerde rom. At disse rommene er mnblert p i hoyst forskjellige miter, er ikke noe uventet resultat av undersokelsen. Tvert imot bor vel rommene i en familieleilighet vrere dimensjonert slik at de kan nyttes ti1 forskjellige formil etter familiens veks- lende sammensetning og alder. Danske boligvane- undersokelser i 3- og 4-roms leiligheter slir blant annet fast at familiens spisebord like ofte er plassert i et av de andre rommene som i stuen.

M~bleringens koalitet.

Men om mnbleringen av leilighetens tredje og eventuelt fjerde rom stemmer godt overens med BD bladets krav, sier denne overensstemmelse ikke noe om mohleringens kvalitet. Den er nemlig svrert varierende. Bare fjerdedelen av rommene ser ut ti1 vrere pent og hyggelig moblert.

I

de andre er mnbeloppstillingen utrivlig, og mnblene barrer ofte

preg av at de er forvist hit fra de mer represen- tative rom. Mange mnbelgjenstander virker helt til- feldig plassert: det er i de fleste tilfeller dike som her er benevnt andre ambelgjenstanderw. O g betrakter man mobleringsplanene noyere, kan man f i inntrykk av at 3- og 4-roms standarden er s i ny i norsk sosial boligpolitikk, at mobleringen av soverom 2 og 3 ikke har fitt noen fast, vedtatt norm enni.

E N T R B

BD blad 9703 krever at entreen skal ha plass for garderobe, dessuten entrebord, kommode eller hylle. Det er ogsi onskelig med plass for en stol.

samt skap for yttertoy, lintoy og skotny.

I denne undersokelse har vi bare tatt med de lnse mobelgjenstander som leieboerne selv har brakt inn i leiligheten, det vil si entrebord/kommode/hylle, samt stoler.

For leilighetstype nr. 2 har vi intet grunnmate- riale for entreens moblering, fordi entreen ligger i en annen etasje enn resten av leiligheten og ikke er vist p i plantegningen.

Entreen i leilighetstype 1 og 3 er ikke lett i moblere, allikwel har 43 a v 63 familier funnet plass ti1 entr~bordJhylleJkommode, mens bare 5 av familiene har et sittemobel. Det ser altsi ut ti1 at et oppbevaringsmnbel er viktigere enn en stol. F i r man ikke plass ti1 begge deler, renonserer man p i sittemoblet.

KJ0KKEN

Vi har sett bort fra BD bladets krav ti1 den faste kjokkeninnredning og bare registrert de lose gjenstander som leieboerne selv har brakt inn i kjokkenet, nemlig komfyr, kjoleskap og spisegruppe.

Kravet ti1 kjokkenets spiseplass er noe uklart: Hvis det ikke er direkte forbindelse mellom kjokken og oppholdsrom med spiseplass, bor det varre en spiseplass i kjokkenet. Spiseplassen kan vrere for 2 eller 4 personer, men det er ingen norm for i hvilke tilfeller det skal vrere plass for 2 og i hvilke tilfeller det skal vrere plass for 4 personer.

Komfyr har alle, og 65 familier har kjoleskap.

88 familier har spiseplass i kjokkenet: stolantallet varierer fra 0 ti1 5, mest alminnelig er 2 ti1 4. Man finner naturlig nok de mest fullstendig moblerte spisegrupper i leilighetstype 3, hvor det finnes en r e g u l ~ r spisekrok i kjokkenet. Her har nemlig to tredjedeler av familiene 4 eller 5 sitteplasser ved kjekkenbordet, og 5 av dem har ikke annen spiseplass i leiligheten. Kjokkenet i type 1 og 2 har spiseplass for 2 personer, men 25 av 60 familier

(8)

har likevel flere enn 2 sitteplasser ved kjnkken- bordet.

Skulle man ti1 slutt sammenfatte resultatet av undersnkelsen, kunne man vise hvilke endringer i normen som mitte gjwres for Q tilfredsstille f. eks.

75'7% av de 91 familiers behov for mnbleringsplass.

V i benytter fremdeles den samme gruppeinndeling som BD blad 9703.

Vi vil presisere at en slik sammenstilling av norm og undersakelsesresultater har begrenset verdi.

fordi miten B mwblere pQ avhenger av leilighetens planlnsning. Har familien mange merbler, lar det seg ikke alltid gjwre i plass~re d e enkelte mwbel- gjenstander i det rom hvor de naturlig hnrer hjemme. Skap og skuffemnbler, smibord og spisestoler vil bli anbrakt der hvor det er plass for dem.

og vi kan derfor vente at kravet ti1 wkt mnbleringsplass vil vzere noenlunde jevnt fordelt i leiligheten.

Denne mnbeltellingen bygger dessuten pB et undersnkelsesmateriale som er innhentet i 1959, altsi fra boliger som er bygget f0r BBDblad 9703 ble utgitt.

S T U E N

Som helhet fant vi at de underserkte familiene hadde flere mwbler i stuen enn BD bladet krever plass for. De hadde flere lenestoler og stuebord i sofagruppen, og de hadde flere veggplasskrevende oppbevaringsmnbler. mens spiseplass ti1 maksimum 8 personer lot ti1 i vzere tilfredsstillende. Skal man tilfredsstille 75

%

av leieboerne, mitte kravet ti1 mnbleringsplass i stuen utvides betraktelig.

Sofagruppen mitte gi plass for sofa, 4 lenestoler og 3 stuebord. Ofte plasseres alle lenestolene rundt bordet foran sofaen og de nvrige s m i stuebord ved en vegg. Men hvor det er plass ti1 det, skiller man ut en sekundsr sittegruppe med 2 lenestoler og et lite bord, gjerne ved vinduet. Normen for sofagruppen mitte da bli omtrent slik:

Stuen m i gi plass for sofagruppe med sofa, stuebord og 2 lenestoler, samt en sekundar sittegruppe med 2 lenestoler og et lite bord, gjerne ved vindu.

Dessuten m i det v a r e plass ti1 et lite reservestue- bord (settbord) ved vegg.

Spisegruppen m i fortsatt gi spiseplass ti1 5 personer og k u m e utvides ti1 spiseplass for 8 personer.

Oppbevaringsmerblene krever en samlet veggplass p i 450 cm, og i tillegg ti1 dette m i det vzere 50 an veggplass for 1 reserve stuebord. Det m i altsQ vzere 500 an mnblerbar veggplass i stuen.

Hvor stor sammenhengende lengde det bwr vzere pQ ett sted, og hvor stor dybde oppbevaringsmnb-

lene har, kan det ikke sies noe om p i grunnlag av deme underswkelsen.

FORELDRESOVEROM

Skal man tilfredsstille 75

7%

av de undersnkte familiene, m i foreldresoverommet gi plass for 2 senger i paroppstilling. 2 nattbord og 2 stoler. Dess- uten m i det vzere plass for 2 veggplasskrevende mnbelgjenstander, f. eks. bide toalettbord og barneseng. Hvis det er mindre enn 60 X 200 cm faste skap, m i det vzere plass ti1 1-2 kommoder,

SOVEROM F O R ANDRE FAMILIE- MEDLEMMER

Leilighetens nvrige soverom kan vzere beregnet for 1 eller 2 personer. Skal man tilfredsstille 75

%

av leieboerne, m i normen bli omtrent slik:

2-sengs rommet m i kunne gi plass for 2 senger for voksne personer, 2 stoler og 2 veggplasskrevende merbelgjenstander, f. eks. 2 arbeidsbord. Hvis det er mindre enn 60 X 200 an faste skap, m i det v s r e plass ti1 1-2 kommoder.

I-sengs rommet m i kunne mnbleres med 1 seng for voksen person, 2 stoler og 1 veggplasskrevende mnbelgjenstand, f. eks. arbeidsbord. Hvis det er mindre enn 60 X 100 cm faste skap, m i det vzere plass ti1 1 kommode.

Men i denne undersnkelsen fant vi at det var en tydelig tendens ti1 i ta ett av soverommene ti1 annet bruk, szerlig da ti1 spisestue. Antakelig burde normen inneholde et krav om at minst ett av soverommene b m kunne mwbleres ogsi p i en annen mate, f. eks. som spisestue.

E N T F S

Man kan ikke trekke noen slutninger om entreens moblering pQ grunnlag av det foreliggende under- sokelsesmateriale.

KJ0KKEN

Foruten den faste innredning mQ kjnkkenet gi plass for komfyr, kjnleskap og spiseplass for 4 personer, hvis det skal tilfredsstille 75

%

av beboerne i de 91 undersnkte leilighetene.

Hva ville det sQ medfnre av nking i holigens leieareal hvis man skulk tilfredsstille kravet ti1 mnbleringsplass for 75

7%

av de undersnkte familier?

Vi har gjort et overslag over det nwdvendige leieareal som kreves for 5 fwlge BD bladets normer.

Da BD bladet v i m flere eksempler p3 dimensjone- ringen av de enkelte rom, har vi valgt Q angi mini- mums- og maksimumsverdiene.

I

tabellen nedenfor

(9)

er disse verdiene sammenholdt med de verdier vi er kommet frem ti1 p& grunnlag av denne under- s&elsen. Leilighetsstclrrelsen er'oppgitt i netto leieareal.

Nndvendlg areal I ma far B tilfredsetille Antnll Antvll kravct ti1 rnoblerlngrplass soverom scnge- I BD

l lelilg- plusser I

lletcn . lclllglleten lcieboerne I 2

Skulle man trekke konklusjonen av denne under- svkelsen, ville det a h & fme ti1 en betraktelig okning av boligens leieareal. N& ^erdenne under- sclkelsen ikke ment

i

vEre representativ for normering av boligens mclblerbarhet, men man m& vel

kunne trekke den slutning a t kravet ti1 rommenes mvblerbarhet i B D blad 9703 er i snaueste laget.

N i inneholder jo BD blad 9703 lcrav ti1 mvbler- barheten i boliger som skal finansieres gjennom statsbankene, og falgelig m5 kravene kunne til- fredsstilles innenfor gjeldende arealgrense for be- lzning i disse bankene. Slcal man wrdere BD bladet p i denne bakgrunn, ser det ut som om Boligdirek- toratet har veiet kravene ti1 de enkelte rom mot hverandre p i en slik mite at normen sikrer de viktigste krav ti1 rommenes mvblerbarhet. SQ lenie boligens leieareal m i holdes innenfor de n i v ~ r e n d e arealgrenser, ser det ut som om BD blad 9703 gir en god stvtte for vurdering av rommenes mablerbarhet, men en utvidelse av arealgrensene vil gjvre det mulig & ta normene opp ti1 ny vurdering.