[publikasjonen i pdf]

1935. Nr. 1.

STATISTISKE

MEDDELELSER

UTGITT AV

DET STATISTISIKE CENTRALBYRÅ

BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÉGE

INNHOLD

I. Statistiske mdnedsoversikter. I. Aperçus mensuels.

Side. Pages.

Statistisk-okonoxnisk oversikt over Ant 1934 1 Situation eponomique, apereu de l'année 1934 1 Konjunkturtabeil . . 6 . . . . . 55 Tableaux niensuels . • . . . . 55 3tbiedscipgavet innsendt til Bank- og Spare-

binkinspeksj. Ira' p4Vate norske aktie• Banques privies par actions: Restuni des.

banker . . . . . . . 67 données mensuelles • • . . . • • 67 Pitinedsopgaver itinsendt til Bank- og Spare-Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé

bankinspeksj. fra Stem sparebanker . . 68 des données mensuelles . . . 68 Indice des prix de gros du Bureau Central Det Statistiske CentralbyriLs engrosprisindeks 69 de Statistique . . . . . . . • . 69 Leveomkostninger og detalbriser for desem- Omit de In vie, et prix de detail pour le mois

ber 1934 . • 70 de dieenthre 1934 . 70

Viandes eontrôlées dans le niois de novem- ontrollen i november 1934 75 bre 1N34. . . ... . - . . 75 Iftvandringen til oversjoiske land . • 75 :migration vers les pays, transatlantiques . 75

Télégraphes et téléphones tie l'ttat: nombre Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf des télégrammes et des communications ;

og Rikstelefoñ. . . • . . . 76 recettes • . . . . . ... . .. 76 PostveBenetS inntekter . . . 76 Recettes des postes ... . . 76 Tilvirkning av el .. . . • • • 76 Fabrication de la biere ⁷⁶ Tilvirkning av brennevin, gjterspiritus og

etyleter . • . . . . . . . . 76 Fabrication de l'eau-de-vie, etc. 76 II. Données différentes de statistique et II. Meddelelser og spesialartilder. articles spiciaux.

Hesten I Norge 1934 . . . • . . 77 Recolte en Norvège en 1934 . . . . . 77 Handelsomsetriingen med forskjellige land Mouvement du commerce avec les différents

' november 1934 . . . ... . 79 pays en novembre 1934 79

Skilsmisser i 1933 og 1934 81 Divorces en 1933 et 1934 . . • . 81 Optjente bruttofrakter 1933 . . . . 82 Frets brats gages 1933 . 82 Apnede konkurser og alskordforhandlinger 86 Faillites et coneerclats Pré-ventifs ouverts. 85

Nettotilvekst av bebbelsesleiligheter kv. Logetnents; acert4sernent net dans le %erne

1934 . . . . . 87 trimestre 1934 - • • 87

OSLO C

I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOTIG & CO.

1935.

Pris pr. irgang kr. 6.00, pr. hefte kr. 0.60. ⁵3de Argatig

, r •

A a

'I- V

'

"J41, r„

1,A -

"At

7

A

,

,

f It 't

i, , t

',4-\,- ),‘

', ,

,'''. ,

' v ,.

4

.,-,'Jf A

\ , t 'A' , , ( ,, ',\1r f \ --:,

1 / 1 ‘ ‘ ') Y \ , \ _a

I ,

''

I 7 '' ',.'

\ n

' S)

\t,

(

•

•y,

flç

t11 2

t,A• 4,)

NA„,

t‘,

ttk

'

„

,

t iv

,

Nr. 1.

Statistisk^-økonomisk oversikt over Aret 1934.

Verdenskonjunkturene.

Den 21 september 1931 danner i to henseender et skille i efterkrigs- tidens økonomiske historie. For det første må man fra den dag regne med valutauroen som en faktor av avgjørende betydning for utviklingen. For det annet kommer fra det tidspunkt forholdet mellem de frie krefter i det økonomiske liv og de krefter som statsmaktene setter i gang ved forskjel- lige inngrep, inn i en ny fase. Den økonomiske politik får en stadig større betydning for utviklingen.

I det år som er gått er man utvilsomt kommet et skritt videre mot roligere valutaforhold. De Forente Stater har i januar igjen gullfestet sin valuta, og innen #sterlingblokken» har de innbyrdes valutakurser i hele 1934 vært holdt konstante. Men forholdene er ennu ikke avklart for en endelig stabilisering, og truselen mot gullandenes stilling er stadig aktuell.

Når det gjelder forholdet mellem inngrepene og de frie krefter i det økonomiske liv, er det intet omslag å merke. 1934 har ikke vært preget av de store økonomisk-politiske begivenheter som 1933. Men systemene i de enkelte land er videre utbygget i 1934. I de fleste tilfelle har det ført med sig yderligere hindringer for den internasjonale vareomsetning.

Blandt annet som følge av ulikhetene i den økonomiske politikk har bevegelsene vært uensartede i de forskjellige land. Stort sett er det 4 hovedtyper i utviklingen.

Først har man gullandene, hvor krisetrykket i 1934 ennu hviler tungt.

Det som særpreger den økonomiske politikk i disse land er handelsrestrik- sjoner og markedsreguleringer. Det er bare i pengepolitikken disse land har vært passive.

De Forente Stater er det land hvor den økonomisk-politiske nyorien- tering er drevet lengst. Det gjelder valutapolitikken, industripolitikken og jordbrukspolitikken. Det må dog sies at resultatene ikke har svart til for- ventningene. Men man må på den annen side være klar over at det har weft en betydelig bedring fra bunnpunktet, og at selv om det har vært sterke svingninger, har tendensen vært rettet opover.

Tyskland er det annet land hvor nydannelsene i den økonomiske poli- tikk har vært utpregede. Utviklingen har vist en jevnt stigende kurve helt frem til sommeren 1934. Autarkipolitikken og gjeldspolitikken har imidlertid fort til store vanskeligheter, og siden sommermånedene har ut- viklingen vært svak.

Den gruppe av land som utvilsomt har hatt den gunstigste utvikling er hvad man kan sammenfatte under laetegnelsen «sterlingblokken». Næsten

1935. 2

alle disse land har drevet en aktiv økonomisk politikk, men inngrepenes art og styrke har variert sterkt fra land til land. Men i motsetning til de to foregående land har det ikke vært tale om nogen radikal omlegning av det økonomiske liv. I motsetning til gullandene har det i sterlingblokkens land vært drevet en aktiv pengepolitikk. I de fleste av landene har denne poli- tikk tatt sikte på å fremkalle en kredittutvidelse.

Ved siden av inngrepene har også de rent politiske forhold spillet en rolle for utviklingen. Ingen av de store internasjonale problemer er lost i 1934. Krigsgjeldsspørsmålet er ennu uløst, og avrustningskonferansen er i årets løp brutt sammen. Spenningen mellem de enkelte land er heller ikke blitt mindre. Det er derfor nok konfliktstoff som kan sette sitt preg på utviklingen i inneværende år. På den annen side ser det ut som om de rent politiske forhold ikke lenger har den samme innflydelse på den øko- nomiske utvikling som for et par år siden

Man skal i de •følgende avsnitt gi en oversikt over den økonomiske ut- vikling i årets løp både for de forskjellige felter av det økonomiske liv og for enkelte av de viktigste land.

Aret 1934 er det tredje år med usedvanlig lave Penge- og kredittmarkedet. rentesatser på de internasjonale pengemarke- der. Tross den stigende virksomhet er det ingen tendens til stramning på markedene. I London har riktignok rente- satsene gjennemsnittlig ligget højere i 1934 enn i 1933, men bevegelsen året har vært synkende. Fra 1.02 i januar er privatdiskontoen sunket til 0.45 i november. I New York, hvor den aktive kredittpolitikk selvsagt har preget markedet, er privatdiskontoen falt fra 0.56 i januar til 0.16 i no- vember. Det er det laveste månedsgjennemsnitt som er notert.

I de to foregående år har avstanden mellem rentesatsene på kortsiktige og langsiktige midler vært meget stor. I 1 934 er denne forskjell blitt min- dre, men ennu er ikke det lave rentenivå trengt helt igjennem kredittstruk- turen. De sterkt stigende kurser på obligasjoner viser imidlertid at mar- kedet innstiller sig på lavere satser også for langsiktige midler. I Storbri- tannia er således avkastningen av Consols i desember kommet under 3 pct.

Seddelomløpet har vært Mere i 1934 enn i 1933 i de fleste land. I De Forente Stater, hvor kredittpolitikken har vært mest aktiv, er seddel- omløpet gått op fra 5.3 milliarder i januar til 5.5 milliarder i november.

Det er ikke mulig åt sammenligne med månedene før januar, fordi gullmynt tidligere blev regnet med i omløpstallet. For Storbritannia er det også en stigning. I november var seddelomløpet L 370 mill. i 1933 og L 380 mill.

i 1934. I Tyskland har utviklingen gått i samme retning. Seddelomløpet var i november i de to år 5.6 og 5.8 mill. RM. Av andre viktigere land har Frankrike alt i alt hatt en liten nedgang. I de siste måneder av 1 934 har imidlertid seddelomløpet ligget på omtrent samme højde som i tilsva- rende måneder foregående Ar. I Nederland og Sveits er det også', en ned-

3 ^Nr. 1.

gang, mens gullandene Belgia og Italia har hatt en svak stigning i seddel- omløpet. De nordiske land viser alle højere seddelomlop i 1 934 enn i 1 933.

Stigningen var efter novembertallene et par procent i Norge, 7 pct. i Danmark, bortimot 12 pct. i Finnland og ikke mindre enn 14 pct. i Sverige.

Den opgang som man i de fleste land kan finne i seddelomløpet må ses i forbindelse med den økede virksomhet. Ikke noget sted har stigningen vært så stor at den kan tas som tegn på at en inflasjonsprosess er i gang.

Sammen med stigningen i seddelomløpet er i flere land bankinnskud- dene steget ikke ubetydelig. Denne bevegelse er imidlertid meget ujevn fra land til land. Viktige undtagelser fra stigningen er Storbritannia, Frankrike og Norge.

Aktiemarkedenes utvikling har vært meget ujevn i de forskjellige land.

Stort sett kan man si at kursene har ligget høiere i 1934 enn i 1933. Som ventelig er har Frankrike og Belgia heller ikke i denne forbindelse fulgt den almindelige tendens. Selv i de land som har hatt bedring fra 1933 til 1934 har utviklingen vært hoist forskjellig. Den jevneste stigning kan man finne i Storbritannia, Tyskland og Sverige. I Storbritannia steg aktieindeksen med små undtagelser hele året. i desember var den kommet op i 131 mot 118 i januar. For 1934 vil indeksen ligge Mere enn i noget annet år efter 1929. I Tyskland er det en stigning fra januar til mars, som følges av et fall frem til mai. Senere er indeksen steget fra 72 til 82 i september, for så å synke et halvt point til oktober. Også i Sverige har stigningen vært gjennemgående, men bevegelsen var i vårmånedene meget ujevn. Fra 72 i januar steg indeksen med enkelte uregelmessige bevegelser til 83 i desember.

I de Forente Stater har utviklingen vært hoist uregelmessig, med ikke min- dre enn 4 topper i løpet av året. Fra juni til september er det en tydelig nedgang fra 81 til 76. I november er indeksen igjen oppe i 80. Stigningen er fortsatt i desember. Frankrike representerer landet med det jevnt syn- kende aktiemarked. Aktieindeksen er fra 212 i januar sunket temmelig jevnt

til 158 i november.

Valutamarkedet. Valutaforholdene har vært betydelig roligere i 1934 enn i de foregående 3 år. Det har ikke vært nogen egentlig ny overgang til papirvaluta. Tsjekkoslovakia nedskrev i februar sin valuta med 16 pct., men har fortsatt som gullvalutaland med denne nye paritet. Italienske lire har mesteparten av året ligget et par pct. under pari.

I desember blev det innført strenge valutarestriksjoner, men gullstandarden.

er ennu ikke definitivt opgitt. Riksmark har også vært svak i sommermåne- dene, men i september er kursen igjen oppe i pari. Tysklands omsetning med utlandet blir nu for en stor del regulert gjennem clearings. Et skritt mot stabilere forhold er det at dollar i januar 1934 igjen er knyttet til gullet efter en verdi av 59.06 pct. av den gamle paritet.

I slutten av 1933 var det flere land som holdt en konstant pundkurs.

I 1934 har dette vært meget mere utpreget. Man kan med god grunn snakke

1935. 4

om en sterlingblokk. Foruten de egentlige pundland hører Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Estland og Portugal til denne gruppe. Alle disse land har altså hatt et fast innbyrdes valutaforhold. Bevegelsen i disse valutaer forhold til gullvalutaene kan karakteriseres med pundkursen regnet i gull.

I desember 1933 lå, pund i Paris i 83.59. Med undtagelse av april var det et stadig fall i kursen ut oktober. Noteringen var da kommet ned i 74.57, d. v. s. at pundets depresiering i forhold til gull var temmelig noiaktig 40 pct. I midten av desember var kursen igjen steget litt til 75.05.

Selv om dollar fra januar har vært knyttet til gullet, har det vært plass for en ikke helt ubetydelig svingning i franc-dollarkursen. Den var efter Parisernoteringen i januar 16.06, men falt i februar til 15.45. I må- nedene mars—juli svinget den mellem 15.19 og 15.11. Det var så en ned- gang til 14.98 i september, men senere har kursen igjen tatt sig op. I midten av desember var den 15.17.

Prisbevegelsene har vært mindre utpregede 1934 enn i Prisnivået. nogen av de foregående 3 år. Gjennemsnittlig vil prisene ligge høiere i 1934 enn i 1933, men stigningen vil ikke bli stor. Gullandene skiller sig her ut fra den almindelige tendens, idet pris- nivået i disse land vil ligge lavere i 1934 enn i 1933. Fra måned til måned er bevegelsen meget vanskelig bedømme. Det er ingen klar entydig linje i utviklingen.

I de siste måneder av 1933 var prisbevegelsen ubestemt. Prisindeksen var stigende i Tyskland og Frankrike, fallende i De Forente Stater og i Storbritannia. I 1934 har stigningen vært størst i De Forente Stater og Tyskland. I det første land viser Bureau of Labour's engrosprisindeks en temmelig jevn stigning fra 72 i januar til 78 i september. Det er det Me- ste månedstall siden desember 1930. I oktober og november har indeksen ligget på 77. Uke- og dagsprisindeksene viser at bevegelsen har vært mere ujevn for de mest konjunkturømfindtlige varer. De karakteristiske data for Fisher's ukeprisindeks er gjengitt i tabellen på næste side. Bevegelsen er enda tyde-

Indekstall f or engrospriser 1934.

p=

4) c

'

x

-

'''

pi,

al%. ^---1'z l

..,

^a'

°

;=.,

° ti,

'D

x

. .

8 z

4)

Norge 117 120 122 122 123 123 123 124 127 126 127 126 125 Sverige . . . 107 112 112 112 113 113 114 114 114 114 114 115 115 Danmark 109 130 131 129 128 128 128 129 134 135 135 136 135 Storbritannia 99 105 105 104 103 102 104 103 106 105 104 104

Tyskland 109 96 96 96 96 96 97 99 100 100 101 101 101

Frankrike 473 405 400 394 387 381 379 374 371 365 357 356 344 De Forente Stater . . . . 69.1 72.2 73.6 73.7 73.3 73.7 74.6 74.8 76.4 77.6 76.5 76.5

A n m. Basisår 1913, med undtagelse av De Forente Stater (basisår 1926).

5 Nr. 1.

Ukeprisindekser i 1934.

April.' November. Desember.

Jan.

1. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke 1. uke 2. uke 3. uke 4. uke De Forente Stater (Fisher) .

Tyskland (Stat. Reichsamt) Frankrike (Stat. é' . . . . Storbritannia (Fin. Times) . . Sverige (Sv. Fin. T.)

103.3 104.8 113.1 113.3 113.1 113.3 112.8 112.7 112.5 112.8 96.2 95.4 101.4 101.4 101.3 101.2 101.2 101.1 101.1 101.2 79.3 77.7 71.6 71.2 71.2 71.1 70.4 70.7 70.7 91.4 92.3 90.8 91.3 91.2 91.1 91.8 91.9 92.0 92.0 100.9 101.5 103.8 103.8 104.2 104.2 104.0 104.0 103.9 104.3 Regnet i gull.

ligere for Moody's dagsprisindeks. Denne indeks stiger raskt i januar for st å falle ut april. Det er så, igjen en stigning til slutten av august. Denne stigning kan til dels ses i forbindelse med utsiktene til et redusert host- utbytte av enkelte viktige varer. Efter 2 måneders fall begynner indeksen igjen å ta sig op i november. Ved utgangen av året ligger indeksen på 156 mot 126 ved årets begynnelse.

I Tyskland er også prisutviklingen svak til april. Engrosprisindeksen var da kommet ned i 95.8 mot 96.3 i januar. Siden er indeksen steget til 101.2 i november.

Prisbevegelsen i Storbritannia har vært mindre enn i disse to land.

Mellem høieste og laveste månedsindeks i 1934 er det ikke større avstand enn 3 pet. Året 1934 gikk inn med en stigende prisbevegelse. Fra februar til mai falt imidlertid engrosprisindeksen (Board of Trade) fra 105.3 til 102.4.

Sommerstigningen bragte i august igjen indeksen op i 105.5. Senere har det vært en svak tilbakegang.

Omtrent den samme bevegelse går igjen i Danmark, bare med den und- tagelse at det her ikke har vært noget tilbakeslag i høstmånedene. Derimot har hverken Norge eller Sverige den karakteristiske, om enn svake nedgang i vårmånedene. Indeksen stiger i begge disse land praktisk talt ubrutt til oktober. For Norge har det senere vært et par points nedgang, mens in- deksen i Sverige i november er gått et point op.

Et ganske annet billede gir prisutviklingen i gullandene. Her har pris- nedgangen fortsatt fra måned til måned i hele 1934. Tar vi Frankrike, var prisnivået stigende i slutten av 1933. Fra 407 i desember sank indeksen til 405 i januar. Siden er det en jevn nedgang til 357 i oktober. Den samme bevegelse i 1934 har Belgia, mens Nederland ikke har hatt nogen fortsatt nedgang siden halvårsskiftet.

Den industrielle verdensproduksj on nådde bunn- Verdensproduksjonen. punktet under krisen i juli 1932. Indeksen for verdensproduksjonen var da kommet ned i 69 (1928 100) efter et næsten ubrutt fall fra 112 i juli 1929. Siden juli 1932 har verdensproduksjonen i store trekk vært stigende. Men stigningen har

89 91 95 96 94 93 88 87 86 100

101 110 111

90 85 111 113

74 76 98 87

69 67 85 105 61 63 76 103 106

106 110 106

98 102 103 87

89 89 102 73

93 87 137 69 88 84 117 58 107 94 83 73 83 Tyskland

Belgia Frankrike Norge

Storbritannia. . . Sverige

Japan

De Forente Sater. . .

79 83 84 70 66 67 84 83 82 100 112 113

104 99 100 103 141 139 152 70 73 77

86 89 88 67 66 64 81 80 78 106 111 117

104 106 107 108 151 156 156 78 78 75

90 87 86 65 64 64 77 77 75 103 112 118

100 103 108 108 153 154

68 66 64 Verdensproduksjon.eni

86 74 115 107 66

87 74 117 110 67 87

• 1935. 6

ikke ph nogen måte vært så jevn som fallet fra 1929 til 1932. Ikke min- dre enn 3 ganger er opgangen blitt avbrutt av kraftige reaksjonsperioder.

Den forste stigningsperiode varte til november 1932. Det var sA et fall frem til mars 1933. Som folge av den næsten eksplosive utvikling i De Forente Stater steg verdensproduksjonen meget sterkt i de følgende måneder.

I juli 1933 var verdensproduksjonsindeksen kommet op i 92. Da produk- sjonstakten senere sank i De Forente Stater, kunde det hoie nivå ikke holdes. Produksjonsindeksen sank da også utover høsten til 84 i november.

Til tross for den sterke tilbakegang ligger indeksen betydelig Mere enn ved forrige bunnpunkt i mars. I de forste måneder av 1934 stiger verdens- produksjonen sterkt. I april måned når indeksen op i 96, som er et nytt toppunkt, 2 pct. over gjennemsnittet for et Ar som 1930. Indeksen ligger ennu i mai på 94, men fra juni er nedgangen tydelig. Den varer til sep- tember, da produksjonsindeksen er nede i 86. Dermed stanser nedgangen, og produksjonsnivået bedres efter hvert. I oktober er indeksen oppe i 87. I de siste måneder av året ligger produksjonen antagelig på omtrent samme nivå som i tilsvarende måneder av 1933. Ser man derimot årene under ett, vil det bli en ikke ubetydelig stigning i verdensproduksjonen fra 1933 til 1934. Fra 1932 til 1933 steg verdensproduksjonen med 14 pct. Stigningen blir dog ikke så sterk fra 1933 til 1934, men på grunnlag av de foreløbige tall kan man slutte at fremgangen antagelig vil dreie sig om 8 pct.

Produksjonsindekser.

1928 100.

1929 1930 1931 1932 1933

1934

=•

4

'an•

4⁾

00, a,6 774

.:1fr.,^- ..,..,

ce --,

g

,,

..

,--,

,,

bi,,

-1

4Zp..,

(1)

4.;

,..,4 C

;.

Efter Wierteljahrshefte zur Konjunkturforschung».

Den utpregede rytme i verdensproduksjonen skyldes først og fremst produksjonsutviklingen i De Forente Stater. Produksjonsindeksen var her i mars 1933 nede i 54 (1928 =, 100). Den stiger så meget raskt til 90 i juli, for efter hvert å synke til 66 i november. Fra dette tidspunkt begynner en

7 Nr. 1.

ny stigningsperiode, som i mai 1934 bringer indeksen op i 78. Så følger en gradvis nedgang til 64 i september. I de siste måneder av året har det igjen vært en bedring, og indeksen ligger atter litt høiere enn i de tilsva- rende måneder i 1 933. Ser man årene under ett, er bedringen i De For- ente Stater fra 1 933 til 1 934 forholdsvis ubetydelig.

En ganske annen produksjonsutvikling har Tyskland. Fra august 1932 stiger produksjonsindeksen praktisk talt uten avbrytelse til juli 1934. In- deksen er da kommet op i 90. I høstmånedene er det også her en til- bakegang, men produksjonsindeksen ligger stadig betydelig høiere enn ved årets begynnelse. Totalopgangen fra 1933 til 1934 dreier sig om næsten 25 pct.

Storbritannia kan produksjonen bare følges fra kvartal til kvartal.

Også her er det forholdsvis jevn økning med en praktisk talt ubrutt stig- ning frem til 2. kvartal 1934. Produksjonsindeksen er da oppe i 104 mot 92 i 2. kvartal 1933. I 3. kvartal 1934 er indeksen gått tilbake til 100, men da denne indeks ikke er sesongrenset, kan nedgangen vesentlig til- skrives vanlig sesongbevegelse. Under ett vil produksjonen i 1934 ligge et høiere nivå enn i noget tidligere år, 1929 undtatt.

Av andre land hvor det ikke har vært noget egentlig tilbakeslag siden vårmånedene kan man merke sig Japan, Sverige og, som det vil fremgå av et senere avsnitt, Norge. I Japan er den sterke industriutvikling fortsatt også i 1934. Produksjonsindeksen er i juni kommet op i 156 mot 137 i gjennemsnitt for 1933. Det er imidlertid her spesielle forhold som spiller inn, idet man må regne med en sterk industrialiseringstendens.

Av storre konjunkturell interesse er utviklingen i Sverige. Produk- sjonen lå her i 1 933 bare 3 pct. høiere enn i bunnåret 1932. Fra midten av 1933 stiger imidlertid industriproduksjonen meget sterkt. Produksjons- indeksen går således op fra 82 i juni til 97 i desember. I 1934 fortsetter stigningen, og indeksen er i september oppe i 108 og i november i 110.

Den ligger da allerede flere procent over gjennemsnittet for 1929. For året 1934 under ett vil produksjonen med en stigning på 23 pct. fra 1933 bli større enn i noget tidligere år.

En annen type av produksjonsutvikling representeres av Frankrike.

Produksjonen steg ikke ubetydelig fra 1932 til 1933. Produksjonsindeksen toppet i juli 1 933 med 88. Siden har det vært en ubrutt nedgang som i oktober har bragt indeksen ned i 75. For året 1 934 vil produksjonen komme til å ligge på et nivå, midt imellem nivået i 1932 og i 1933. Av gullandene har Belgia og Nederland nogenlunde tilsvarende utvikling, mens Italia også i 1934 har en stigende produksjon.

For enkelte land er produksjonsindeksen delt op på produksjonsmiddel- industri og forbruksvareindustri eller på typisk kapitalproduserende indu- strier og konsumsjonsvareindustrier. I tabellen side 8 er denne opdeling gjengitt for Tyskland, Frankrike, De Forente Stater og Storbritannia. For- skjellen i utviklingen har ikke vært så stor som i de foregående år.

; ce bb

Tyskland (1928 100).

Produksjonsmiddelindustri . . Forbruksvareindustri

Herav: Tekstilindustri Frankrike (1928 100).

Jern- og metallindustri Tekstilindustri

De Forente Stater (1928 100).

Produksjonsmiddelindustri Forbruksvareindustri Storbritannia (1928.- 100).

Jern- og stålindustri Tekstilindustri

72 75 78 79 83 81 84 83 84 90 93 94 96 97 103 97 92 88 98 101 103 103 105 104 103 92 94 75 73 73 73 72 71 72 73 72 77 77 73 70 67 63 59 56 55 48 52 57 61 63 64 45 40 38 86 88 87 89 88 84 85 86 82

,11nnnn•

102 102 96

96 91 86

84 85 89 91 94 94 71 70 56 60

1934.

1. kvartal. 2. kvarta1.13. kvartal.

1929. 1930. 1931. 1932. 1933.

Kull Rujern^. Stål

107 219 7 974 9 714

• 81 456

• 5 628

• 7 650

• 81 405

• 4 898

• 5 896 98 061

6 454 7 660

85 822 4 480 5 615

75 943 79 045 3 182 3 958 4 104 5 495

92 324 4 667 6 523

.1935. 8

Ser man på tallene over produksjonen av enkelte viktige produksjons- midler som kull, jern og stål, vil man finne en sterk stigning for 1934.

Månedlig gjennemsnittsproduksjon i 1000 tonn.

Foreløbige tall.

Arbeidsledigheten var i 1932 højere enn i noget Arbeidsledigheten. annet tidligere år. I 1933 var det en tydelig tendens til bedring. I de fleste land ligger gjen- nemsnittet for 1933 under tallene for 1932. Sterkest var nedgangen i Tyskland og Storbritannia. Blandt de land hvor arbeidsledigheten fortsatt steg i 1933 kan foruten de fleste av gullandene merkes Norge og Sverige.

I 1934 har bedringen fra 1933 fortsatt, når man ser arbeidsledigheten i verden under ett. Også i dette år har imidlertid utviklingen vært svært ujevn i de forskjellige land. I Tyskland har nedgangen vært meget sterk.

Antallet av registrerte arbeidsledige er gått ned fra 3.7 millioner i novem- ber 1933 til 2.4 millioner i november 1934. Storbritannia har også en klar tendens nedover, selv om den ikke har vært så sterk som i Tyskland.

Antallet av arbeidsledige, som i november 1933 var 2.3 millioner, er i november 1934 gått ned til 2.1 million. I De Forente Stater har det også vært en nedgang, selv om den ikke har vært sterk. Antallet av arbeids- ledige er omtrent det samme, men fagforeningsprocenten viser en bedring fra 22.0 i oktober 1933 til 20.0 i oktober 1934.

9 Nr. 1.

Antall arbeidsløse i 1000.

jan.

1929 nov. jan.

1931 nov. jan.

1932

juli. nov. jan.

1933

juli. nov. jan.

1934 juli. nov.

Tyskland ... . - 2036 4887 5060 6042 5392 5355 6014¹44641.. 37141377312426 12354 Storbritannia 1466 1326 2663 2735 2855 2921 2849 2955 2508 2309 2407 2162 2121 Polen 161 125 341 266 338 218 177 267 215 265 400 295 2 289 Italia 462 333 723 878 1051 931 1039 1225 824 1006 1158 887 3 905 Frankrike. . . . . - 1 29 92 241 265 255 316 240 252 332 320 369 Nederland . . . . - 146 197 264 254 305 399 280 329 387 ,298 4 329

Norge -- - - - 33 25 38 40 26 39 41 25 39

ver ' ci7 -f

S I

lg- • * * • 1 II 43 31

34 25

69 38

76 64

91 75

76 65

95 110

118 135

82 102

86 138

89 143

53 64

5 65

i° 88

D k j I

anmar 7 • •I II

76 78 3 7

36 70 73

66 81

103 139

91 111

113 146

141 187

73 86

90 100

123 135

57 72

8 69

11 85 Finnland . . . . 5 9 12 18 21 13 22 23 13 20 20 6 6 8 De Forente Stater - - - - - 13100 11793 10651 11755 10793810672 Beskjeftigelsesin-

deks for industrien 100 99 78 69 68 58 61 59 70 75 75 79 12 74 i Ikke medregnet de som er beskjeftiget i arbeidstjeneste. ² Gjelder september;

teptember 1933: 202. 3 Gjelder oktober; oktober 1933: 963. 4 Gjelder september; sep- sember 1933: 288. 5 Gjelder oktober; oktober 1933: 78. 6 Gjelder oktober; oktober 1933; 18. I Antall ledige fagforeningsmedlemmer, II Arbeidskontorene. Sverige: Ar- beidssøkende besatte plasser. Danmark: Registrerte arbeidssøkende. ⁸ Gjelder okto- ber; oktober 1933: 10122. 9 Gjelder oktober; oktober 1933: 81. 1° Gjelder oktober;

oktober 1933: 133. " Gjelder oktober; oktober 1933: 89. 12 Gjelder september; sep- tember 1933: 78.

Av de nordiske land kan både Sverige og Finnland opvise en meget sterk nedgang i antallet av arbeidsledige. For Sveriges vedkommende har det vært en nedgang i antallet av hjelpsøkende arbeidsledige fra 171 000 i november 1933 til 92 000 i november 1934. Relativt kan Finnland opvise den sterkeste nedgang i arbeidsledighetsantallet. Antall registrerte arbeids- ledige er nemlig gått ned til under det halve fra oktober 1933 til oktober 1934. Nedgangen har i begge disse land vært betydelig sterkere enn i Norge. Sammenligner man imidlertid med 1929, er forskjellen ikke stor.

Danmark har også hatt en markert nedgang fra sommeren 1933 til som- meren 1934. I slutningen av året er imidlertid arbeidsledigheten steget mere enn hvad sesongen skulde tilsi. For november lå arbeidsledighets procenten ennu litt Mere i 1933 enn i 1934.

Mot denne bedringstendens i en rekke av de viktigste land er det en tydelig forverrelse av situasj onen i gulland som Frankrike og Belgia. Stig- ningen er imidlertid ikke sterk nok til å forstyrre det billede av bedring som tallene i de andre land har gitt.

Procentvis forandring fra okt. 1932 til okt. 1933.

Procentvis forandring fra okt. 1933 til okt. 1934.

Land.

Jordbruksvarer. I Alle varer. Jordbruksvarer. I Alle varer.

Tyskland Canada

De Forente Stater

Finnland Ungarn Italia

+ 5.3 + 14.5

• 18.8 + 2.8 28.0 + 16.6

± 1.5 + 4.5 + 10.5 0.0

▪ 13.3

± 9.0

+ 8.8 + 18.5 + 31.8 0.0

± 29.6

• 15.0

+ 5.5 + 5.2 + 9.0 0.0 + 15.5

± 0.2

1935. 10

Den tendens til utjevning av prisforskjellen mellem jord- Jordbruket. bruksprodukter og andre varer som gjorde sig gjeldende i 1933 har fortsatt med øket styrke I. 1934. Dette fremgår av folgende tabell:

I enkelte land er utjevningen en folge av statens inngrep, men den skyldes også en selvstendig stigningstendens i prisene på landbrukspro- dukter.

For alle produkter undtagen for poteter var mengdeutbyttet dårligere i 1934 enn i 1933. Dette skyldes dels at det dyrkede areal, som folge av statenes jordbrukspolitikk, er gått ned og dels den dårlige host. I flere land i Mellem-Europa var det en sterk tørke siste sommer, og i U. S. A.

ødela tørken avlingen på store arealer.

Antall land. 1934.

Mill. tonn.

1933.

Mill. tonn.

Gjennem- snitt 1928-32.

Mal. tonn.

1934 i pct.

av 1933.

Ilvete:

Europa' 27

Nord-Amerika . . 3

Total2 41

Rug:

Europa' 23

Total2 27

Bygg:

Europa' 26

Nord-Amerika . . 2

Total' 37

Havre:

Europa' . . . .... . 25 Nord-Amerika . . . 2 Total 2 . ... . . 31

Mais, total 18

Poteter, total 22 Bomull, total . .

39.9 21.3 82.0

47.2 22.0 91.0

38.6 84.4

34.9 96.6

94.5 90.2

22.3 21.4

26.2

25.2 22.5 84.8

24.1 85.0

14.3 4.0 25.5

15.9 4.8 27.0

15.4 90.1

8.4 84.4

30.1 94.5

21.7 12.9 35.0

26.2 15.4 41.9

24.7 83.0

23.5 84.2

48.5 83.6

51.8 131.5 3.2

74.8 127.1 3.9

80.3 69.2

129.9 103.4

4.1 82.1

Eksklusive U. S. S. R. 2 Eksklusive U. S. S. R., China, Argentina og en rekke mindre land.

Nr. 1.

Tross det dårlige mengdeutbytte er jordbrukernes inntekter allikevel oket som følge av prisstigningen.

Stort sett er derfor forholdene i jordbruket i 1934 betydelig lettere enn i tidligere år, selv om det også her er store forskjeller fra land til land.

Det opsving som har gjort sig gjeldende i produk- Verdenshandelen. sjonsvirksomheten i forskjellige land siden 1932, har fortrinsvis konsentrert sig til de innenlandske markeder. Eksportvirksomheten har ikke fulgt med i utviklingen. I han- delen mellem landene har det derfor ikke vært nogen tilsvarende tegn til opsving. For 1934 vil verdien av verdenshandelen beregnet i gulldollar ikke bli høiere enn i 1933. Forskjellen vil imidlertid ikke bli av nogen betydning. Mens verdenshandelens verdi i 1933 i gulldollar kan settes til 24.4 milliarder, kan den for 1934 foreløbig beregnes til 23 milliarder. I forhold til toppåret 1929 er det ikke mere enn 34 pct.

Nu er gullverdien sterkt influert av den stigende gullpris. Søker man å beregne kvantummet av verdenshandelen, blir resultatet noget gunstigere.

Bunnåret blir da 1932. Fremgangen til 1934 dreier sig imidlertid ikke om mere enn et par procent. For 1934 under ett kan man regne med at mengden av verdenshandelen vil være omtrent 76 pct. av mengden i 1929.

Verdenshandelen i millioner dollar.

Innførsel. Utførsel. I alt.

1929 35 601 33 040 68 641

1930 29 087 26 495 55 582

1931 20 818 18 908 39 726

1932 13 996 12 902 26 898

1933 12 485 11 694 24 179

1934 12 000 11 100 23 100

Relative tall.

1929 1930

1931 ...

1932 1933 1934'

100 100 100

82 80 81

59 57 58

39 39 39

35 35 35

33 34 34

Beregnet.

Fra måned til måned er tallene for verdenshandelen vanskelige å be- domme. I siste halvår av 1933 var det en jevnt stigende tendens i verdi- tallene. Selv om det vanligvis er en stigende tendens i høstmånedene, var det håp om at stigningen skulde innlede et omslag i verdenshandelen.

1935. 12

Verditallene falt imidlertid igjen ganske sterkt i januar. Efter et lite op- sving i mars har tendensen igj en vært fallende, inntil høstbedringen setter inn. Fra 1746 mill. gulldollar i juli er verdenshandelen steget til 1940 mill. gulldollar i oktober. Disse bevegelser er imidlertid sesongpregede. Det er derfor vanskelig å isolere nogen klar tendens i tallene. For å vise det aktuelle forløp har man i følgende tabell stillet op verditallene i gulldollar for verdenshandelen for de ti første måneder av 1933 og 1934.

Verdenshandelen i gulldollar.

Foreløbige tall.

1933. 1934.

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober

Mill. Mill.

1 906 1 878

1 816 1 752

2 022 1 962

1 788 1 807

1 915 1 859

1 881 1 846

1 880 1 746

1 907 1 793

1 928 1 828

2 025 1 940

For de enkelte land har utenrikshandelen ikke vært så stabil som for verdenshandelen under ett. En sammenligning mellem tendensen i de for- skjellige land er imidlertid meget vanskelig, både fordi landene har forskjel- lige sesongbevegelser og på grunn av valutabevegelsene. For å få et inn- trykk av utviklingen har man i folgende tabeller stillet sammen tall for innførselen og utforselen i en rekke land, både uttrykt i landenes egen valuta og omregnet i gulldollar.

Regnet i landenes egen valuta har bevegelsene gjennemgående vært større enn regnet i gulldollar.

For innførselstallene er bevegelsen jevnere enn for foregående år. Reg- net i nasjonal valuta viser tabellen en stigning i alle de land som er tatt med undtagen i Frankrike og Nederland. For De Forente Stater vil tallene for Aret 1934 ligge over tallene for 1933, men i høstmå,nedene helt til november har innførselen vært mindre i 1934 enn i tilsvarende måneder 1933. Regnet i gullverdier blir det De Forente Stater, Frankrike og Neder- land som har hatt nedgang. I Tyskland er stigningen meget svak. Tydelig er den i Storbritannia, Sverige og Finnland.

1934.

1933.

Millioner.

1933. 1934.

Norge Sverige

Danmark . . . . Finnland Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike . . . . ..

De Forente Stater Japan

Kr.

Gulldoll.

Kr.

Gulldoll.

Kr.

Gulldoll.

Mark Gulldoll.

Gulldoll.

RM Gulldoll.

Giilden Gulldoll.

Frc.

Gulldoll.

Gulldoll.

Yen Gulldoll.

67 62 9.8 129 128 19.4

126 118 16.5

491 448 6.3

65 61 189.9

350 346 83.6

87 35.2 1795 '1790

70.3 130 1151 76.7

178 30.1 Foreløbige tall.

Utførsel.

Millioner.

t;o _ca ce

he-1

”a

Norge Sverige Danmark Finnland Storbritannia Tyskland . . . . Nederland Frankrike De Forente Stater Japan

Kr.

Gulldoll.

Kr.

Gulldoll.

Kr.

Gulldoll.

Mark Gulldoll.

Gulldoll.

RM Gulldoll.

GUlden Gulldoll.

Frc.

Gulldoll.

Gulldoll.

Yen Gulldoll.

44 7.6 81 14.8 81 13.7 216 3.2 50 167.9 368 87.4 95 38.2 2550 99.6 93 170 35.3

56 9.6 90 15.6 100 14.9 384 5.7 53 179.4 333 77.8 97 39.4 2465 96.6 109 91.3 177 36.2

50 8.4 80 13.8 95 14.2 350 5.2 49 164.8 360 86.0 104 42.1 2221 87.0 141 115.3 138 29.1

64 10.1 108 17.4 116 16.3 402 5.6 57 179.9 347 82.8 109 44.0 2230 87.4 149 100.6 137 25.6

58 9.4 109 18.2 115 16.5 404 5.7 60 193.5 351 83.9 109 44.0 2289 89.7 125 78.3 167 31.7

60 9.6 98 16.1 96 13.7 289 4.1 61 193.0 381 90.3 100 40.3 2303 90.2 129 81.2 143 27.1

66 10.0 110 17.2 111 15.0 496 6.6 57 172.3 380 88.8 87 34.9 1959 76.8 147 87.0 217 38.8

50 7.5 99 15.3 102 13.7 420 5.6 54 161.4 363 83.0 86 34.7 1714 67.2 124 73.8 167 29.6

42 7.3 68 12.4 77 12.9 295 4.3 29 98.2 390 92.8 58 23.2 1509 58.9 119 104 21.5

42 6.4 112 17.5 99 13.4 441 5.9 33 99.1 337 78.9 57 23.0 1365 53.5 157 93.1 189 33.8

40 6.1 109 16.8 94 12.6 764 10.1 33 99.5 321 73 5 58 23.4 1351 52.9 159 94.6 177 31.4

52 7.7 115 17.3 99 12.9 626 8.1 37 107.4 366 87.5 62 24.9 1565 61.3 206 122.0 202 34.2

50 120 103 550 36 356

'1620 195 42

7.2 86 14.8 99 14.8 318 4.7 31 103.2 422 98.5 61 24.5 1479 58.0 112 97 3 159 32.6

39 6.5 99 17.1 95 14.2 692 10.2 30 99.6 385 92.0 56 22.7 1471 57.6 142 118.6 156 32.8

49 7.8 105 17.0 103 14.4 561 7.8 34 107.3 445 106.3 63 25.3 1662 65.1 191 128.5 169 31.6

52 8.4 114 18.9 97 13.9 504 7.2 34 110.9 394 94.2 63 25.5 1683 65.9 181 113.3 162 30.7

47 7.5 89 14.7 82 11.6 284 4.0 32 100.7 350 82.9 56 22.3 1513 59.3 170 107.0 126 24.0

13 ^{Nr: 1.}

Innførse 1.

Foreløbige tall.

1935. 1 4

For utførselstallene har bevegelsen ikke vært så jevn. Avtagende har utførselen vært i Frankrike, Nederland og Tyskland. Regnet i gullverdier er det også nedgang for De Forente Stater, men uttrykt i aktuelle dollar ligger utførselstallene i 1934 betydelig over tallene for tilsvarende måned foregående år. Det er en meget betydelig stigning i utførselen utover høsten.

I Storbritannia og i de nordiske land er utførselen regnet i egen valuta steget. I Storbritannia, Norge og Danmark har stigningen ikke vært så sterk som depresieringen, så gullverdien har ikke fulgt med i stigningen.

Som tidligere sagt er det meget vanskelig å trekke sammenligninger mellem tendensen i de forskjellige land. Det ser imidlertid ut som om stig- ningstendensen fortrinsvis er å finne i land med depresiert valuta.

Aret 1934 har utvilsomt for verdenskonjunkturene under Sammendrag. ett vært et bedre år enn 1933. Industriens produksjon er steget, jordbrukernes kjøpekraft er øket, og selv mengden av verdenshandelen har V ært litt større enn foregående år. Arbeids- ledigheten er betydelig redusert i løpet av året.

Men selv om man kan foreta en slik generell opsummering, er det meget vanskelig å komme til en kvantitativ vurdering av fremgangen i verdenskon- junkturene. Utviklingen i de enkelte land er så forskjellig at gjennemsnitts- tall mister en stor del av sin verdi. Det er derfor nødvendig å holde sig til flere hovedtyper i utviklingen.

Mest ensartet har utviklingen vært i gullandene. I disse land var krise- trykket i 1934 sterkt. Deflasjonsprosessen har fortsatt. Det synes tydelig i priser og verdier. Produksjon og omsetning har også avtatt.

Det viktigste gulland er Frankrike. Produksjonsindeksen i dette land.

er sunket fra måned til måned hele 1934. For 1934 blir produksjonsmeng- den omtrent 7 pct. mindre enn for 1933. Prisene er også sunket hele året.

Det samme gjelder aktiekursene. Som ventelig er, har arbeidsledigheten.

steget. Praktisk talt alle de mål man bruker for å karakterisere den øko- nomiske utvikling tyder således på en fortsatt kriseutvikling i Frankrike i 1934.

I De Forente Stater faller utviklingen i 1934 i 3 perioder. Konjunktur- bedringen fra slutten av 1933 fortsetter helt til april 1934. Fra mai av blir imidlertid nedgangen tydelig, og den fortsetter helt til september. Både i oktober, november og desember har konjunkturbevegelsen igjen vært i gang opover. Regnet fra siste kvartal 1933 til samme kvartal 1934 er frem- gangen i De Forente Stater ubetydelig. Konjunktursituasjonen er derfor dår- ligere enn den var i vårmånedene. Som et resultat av den amerikanske jord- brukspolitikk har arealene for viktige produkter vært redusert i 1934. Da tørken i sommermånedene ødela avlingene i store distrikter, var høstutbyttet i De Forente Stater i 1934 mindre enn det har vært i en lang rekke år.

Da imidlertid jordbruksprisene er steget sterkere enn mengdene er avtatt, er jordbrukernes inntekter under ett steget.

15

Den økonomiske politikk i De Forente Stater har vært meget omfat- tende, men den har ikke kunnet gjøre ende på arbeidsledighetsspørsmålet.

Antall arbeidsledige i høstmånedene anslås i 1934 til omtrent det samme som i 1933.

Tyskland er det land som har drevet autarkipolitikken lengst. Innen- landskonjunkturene har ført med sig en stor nedgang i arbeidsledigheten.

Produksjonen er også steget kraftig helt frem til sommeren 1934, men mens bedringen i arbeidsledigheten har fortsatt hele 1934 ut, har utviklingen industriproduksjonen vært svak i 2net halvår av 1934. I flere industrier har råstoffmangelen vært meget følbar.

Det er meget interessant å se at finansieringen øiensynlig har kunnet foregå uten at det hittil har vist sig nogen inflasjonsvirkninger. Prisnivået er riktignok steget hele året, men indeksen er bare gått op fra 96 i januar til 101 i oktober. Pengemengden er også steget, men ikke på nogen måte

nogen faretruende grad. Det samme gjelder banktallene.

Den utviklingstype som har den største interesse som sammenlignings- grunnlag for de hjemlige forhold er den man finner i sterlingblokkens land.

I Storbritannia har fremgangen fra bunnpunktet vært meget jevn. Selv^- om det ikke er nogen hoikonjunktur, arbeider næringene under lettere for- hold. Gjennem tollpolitikken og støttepolitikken er det innenlandske marked utbygget. Bemerkelsesverdige er bygningskonjunkturene. Således har bolig- byggingen vært omtrent 111₂ gang til så stor som i 1929. Industriproduksjonen er også steget sterkt. I iste halvår var produksjonstakten bare nogen pro- cent under 1929. Virksomheten var litt mindre i 2net halvår, men under ett er det siden 1928 bare et eneste år som har en større industriproduk- sjon enn 1934. Bedringen i arbeidsledigheten har også vært jevn, selv om antall arbeidsledige ennu absolutt sett er stort. Utenrikshandelen er også steget, og opgavene over den innenlandske omsetning tyder på større livlig- het. Selv om prisnivået i 1934 gjennemgående ligger litt høiere enn i 1934, har opsvinget i 1934 ikke vært kombinert med en stigning i prisene. In- deksen ligger omtrent på samme nivå ved begynnelsen og slutten av året.

Det har derfor heller ikke vært større bevegelser i verditallene. Seddel- omløpet er gått noget op, men bankenes innskudd og utlån har ikke fulgt med opover. Pengemarkedet har vært meget rummelig og rentesatsene lave.

Rentesenkningen har også gjort sig sterkt gjeldende på obligasjonsmarkedet.

Det rummelige pengemarked har muliggjort enkelte utenlandske konver- teringsoperasjoner og nyemisjoner. Det er meget viktig å merke, fordi det er de første tegn til en internasjonal kapitalbevegelse efter krisen.

Særlig stor interesse har utviklingen i Sverige. Både industrien og jordbruket har en annen opbygning i Norge enn i Sverige, som heller ikke er så avhengig av naturbestemte næringer som fiske og hvalfangst. Allike- vel finner man ikke få likhetspunkter i utviklingen i de to land. Det er imidlertid den forskjell at fremgangen utvilsomt har vært sterkere i Sverige.