S E R I E B 1 9 8 2 N r . I
Begrenset dlstråbusj (>rå v a r i e r e n d e e t t e r innholrl
(Limired d i s t r k b ~ ! t i ~ r b )
AV
GRIM BERGE OG REIDAR PETTERSEN
REDAKTOR
ERLING BRATBERG
L midten av oktober 6981 mottok Havforskningsinstituteet et brev fra ""Forninga til vern av Va"~fJordean" d e r foreningen uttrykket bekymring for event1xel3.z skadevirkninger i forbindelse med den store anleggsvirksomheten som er planlagt i Vatsfjorden. Faren- ingen spurte videre om % T a v f o r s k n i n z g s i n s t % t u t t e t kunne foreta en vurdering av fiskeforekomster og str8mforhold Z fjorden.
Bakgrunnen for henvendelsen er at Nomegian Contractors har planer om å bygge en kjempedokk ved Eikanesholmane i indre del av Vats- fjorden (se Fig, I } Dokkutbyggingen vil medfore utgravninger med etterfGIgende påfyl ling av store mengder fyllmasse. Foreningen frykter at slam og avfall fra virksomheten savel som stgy og olj esØl vil skade f iskeforekonister og @delegge gyteplasser. I perioder vil opptil 600 mann ha sitt arbeids- og bosted ved Vatsfjorden i forbindelse med denne utbyggingen og senere plan- lagte betong- og monteringsarbeider på plattformer til sokkel- virksomheten. Ak"cvitetene kan forventes å medfgre forskjellige typer av milj@endringer, Som bakgrunn for en vurdering av felgene av slike fremtidige påvirkninger er det OnskeEig med en best mulig beskrivelse av fjordens nåværende tilstand.
I forbindelse med et fjordovervåkningstokt som Mavforskningsinsti- tuttet hadde senh@stes 1 9 8 1 , ble det tatt en avstikker tnn i Vatsfjox-den den 30 oktober, Det var ikke m1il.g på dette toktet å
foreta en fiskerimessig unders8keEse av fjorden, men hydrografiske data samt observasjoner over nzringscalter og oksygen ble foretatt fra overflaten til bunnen på utvalgte lokaliteter i og utenfor fjorden for å skaffe bakgrunnsdata over [email protected]~ene. Det var ikke mulig å foreta noen undersdkehse av de biologiske forholdene eller av fiskeforekomstene, Slike tinders@kelser måtte strekke seg over lengre tid for å gi e t bilde av biologisk produksjon, og av de sesongntessige vekslingene i fiskemengde,
Den inrierste delen av fjorden, innenfor Skjervhetm (se Fig, l ) , var f o r grumi til at forskn%ngsfart@yet kunne gå inn,
F/F "Johan Ruud8' ble brukt ti% feltun$ers@ke9sen. Det ble lagt opp et snitt på 4 stasjoner fra YrkJeEjor&n og inn Vatsfjorden (Fig. l). På hver stasjon ble det gjennomf@rt observasjoner av saltholdighet og temperatur fra overflaten til bunnen med CTD- sonde. Vanngrover for oksygen- og n~ringscaltanalyser ble saanlet inn med Nansen-vannhentere i hydrograf iske standarddyp fra over- flaten til ca 5 meter over bunnen,
Oksygeninnholdet i vannpr@vene ble umiddelbart etter innsamlingen analysert etter Winklers metode ombord i LartGyet.
Da en ombord i forskningsf_'art@yet ikke var utrustet for analyser av n~rl,ngssalter, ble provene for mringssalter konservert med kloroform og oppbevart i kjolerom ved 12'~ til de ble analysert ved Havforskningsinstituttet på autoanalysator (FOYW, %/LAGNUSSEN og
S E G L E M 1 9 8 1 ) etter endt tokt.
Analyseresultatene av nitrat og fosfat b mringssaltpr@vene sammen med de hydrograf iske dataene og oksygenkonsentrasj onene ble lagt
til grunn for vurderingen av forholdene i. resipienten.
RESULTATER
Topografisk snitt og den hydrografiske sitirasj onen i Vatsf jorden er vist i Fig. 2.
Fjordarmen er skilt fra den dypere Yrkjefjorden med en terskel på ca 80 meter. Innenfor denne terskelen finner vi et forholdsvis dypt basseng som ikke representerer noe alvorlig problem for vannutskiftningen i denne delen av fjorden. Lenger inne ved Raudnes finner vi derimot en annen terskel p& ca 25 meters dyp som danner ytterkanten på et forholdsvis grunt indre basseng, Vann- massene er sterkt s j iktet med mindre salt overflatevann over kaldere og saltere vann i de dypere lag. Et vikeig trekk ved forholdene i Vatsfjorden er at vann av s a m e tetthet ( s a m e sabtho! dighet og temperatur) ligger vesentlig dypere utenfor den indre zierskelen enn irinenf~r, Videre vtser resultatene at det i
Fig. l , SLacjoziene L V a t s f j o r c t i i og i e:Ljcfjc>rder., oktober 1981,
5
Frig, 2, Temperatur og s a l t h o i d i g h e t i snltcet V a t c f j o r d e n - Y r k j e f j o r d e n , o k t a b e x 1481,
midtre b a s s e n g ikke f k n i l e s t y n g r e varm f3nn bunnvannet I d e t i n d r e bassenget,
JTrlg, 3 v i s e r foz-delicgeri at7 f o s f a r , nitrat og oksygen, i-Szr%ngs- sa4tkor1senti;irsj onene viser sji-il~reoel t .g I l%agen.de verdier n~eåover mot.
bunnen -raed u n n t a k av yrannet- over overste c p r a n g s j i k t -I. ca 5 meters
dyp "OF? lasy Irtpyere v e r d i - e r , Da_sse 'YrØyere o v c r f ' l a t e v e ~ d f e n e må ha
s i n &-.SZP laai* g avxe~al-eang fra d De ellers generelt Lavere / L hS i i- 1 de ; c ' ~ - Y 1 j y e , . ? ~ ~ i r over-" a -g er normale i en
5 1 ' 50
Yrkjeflorden -+ Vatsfjorden.
r ' i g , 3 , F o r d e l i n g d T r ; r ' r t g s s a l t e r og oksygen i s n i t t e r V a t s f j o r d e n - Yrkjei" ? c ~ J ( I I ~ , o k t , ~ b c r 1981,
3- s
kn8stsiteeasj on hvor n ~ r i n g s a s a l t c n e er .E-os:b i. \;'!c 3. a v plaril:ei".-a;:~ktot~et, og hsro-r en sterk lagdeling h i n d r e r g,jerzr.i.in1.blanc1it.~gc~n,
P d e t i n d r e bassenget e r konser;tra:;jonincl .q." ,r~;~~ri,rt,-jssalte~. i n i v å e n e under terske-ittjrbden ~ : y d e l i ~ c? f o . ~ h#ye i: i. forhol d til de
s a n m e n l i g ~ ~ f s a r e vannanasser i tLI.svarende d y p teurt urt for? ITerdiene cbker
-t '
moe bunnen og i n d i k e r e r at de f c t r i ~ o y e d i nmsringcsas-tkx-tirnsentra- sjone-re er forårsaket m - i n e s i a I , i s e r i . n g s p r ~ ~ e s ~ ; e r i s e d i m e ~ ~ t e r t o r g a r ~ i s k materiale, I samsvaui: ined d e t ~ t e er okcyge~r.ire-rciil.em * svært lave, o g belastningen ra& s a e s Q v ~ t : e Ge~y-de1.i- &=It ned i bunn- s j iktet , D e t v i r k e r som 012 Velrnnli-Issene ved %i~n.:ie:r~ er stagnert, I FTg. 4 er v i s t e t e e k k o g r a m frcr f j o r d e n , P& ekkc>,$rt.a~~~~ic~t regis%-
I og ett E c a 35 m reres som skygger to overgangslag, et- i ca
T
., * - .
dyp. ?.len a v r e reg7stre:ringeir. sfi;y$.eies st1:ire t e t t h e t c e e ~ d r i . - r g e r ( s e nederst E i g , 2) mens den n e d r e er forBrsaket: av en akj.t*umulerlng av
yr lanktoniske o r g a n i s ~ i e r 1 e-" :n,i.vå 1-iL.k.e imdexo-: t e r s k e l d y p e t . 1
* a
;:a.anLagene som er dypere e n n dette i i ~ i i a , er det "k,k.e :cegi.st.rerE
r t o n e organisnier f samsvar med de.!;. meget 11 ave o K s y g ; r ~ J . n ~ ~ h o l d e $ . sola e r a b s e r v e r t n=r "uunne~r. E k k ~ g r a r n c e t s y n e s d e r f o r & c"lC~t:ee de k - 2mi.s'k.e observasj onene.
FLgS 4 . Kegtstse-r-ingc-r med ekkol.o~ii1 (38 k H z j i V2?:sf.jcp:den, o k t o b e r k981.
Avstaeii!;in l,rieilo~n de werti k a l e . i i ~ i ' j en? er i c~cii:c:i c:< i ~ i ? . i . - og mel^lori: d e j.rorisontale (dypet) 25 u., L ::a 30 ni cbyp ei- r c g i s r r e - r - t et: .:n~::~-gzirlg~:~~j:Ikt med akki.tmrrl.e.9-ing av
. a
p l a s t k ~ o n i u i c i x i g a n i c m e i , Iludej- t.! _:*i;: -.:-j .iz: i . ~ : r i;i;i+~t Lavt ( s e
- . .
F i g e 3 1 3 (-C- : ~ q ; f . ~ ~ : ~ ~ ~ - c - ~ ~ s -Il..\$-t. L;~,y;jrifyc:i:y 1 . $ - , , - ' ~ - . T - ',;c,"" .+bet ~ ( i d i" ja.,~~iiei?. *.--
DISKUSJON 06 KBMEUSJQN
Vatsfjorden er avgrenset mot Yrkjefjorden av t o terskler. Den ytterste terskelen ligger på ca 80 meter og representerer ikke noe vesentlig h%nder for vannfornyelsen i bassenget og fjorden innen- for. Den innerste terskelen derimot, som Ligger pA ca 25 meters dyp, begrenser den naturlige horisontale vannutskkftningen i betydel ig grad. Utskif tnEr~ger som %@lge av overstr#minger matte forutsette tyngre vann som ikke finnes å bassenget utenfor.
Fornyelse av dypere vannlag vil i en slik situasjon normalt bare skje ved tt?rbulen.t-. diffusjon som er en forholdsvis langsom pro- sess, Det tydelige sprangsjiktet vi har i indre basseng i ca 30 meters dyp, vi1 også virke som en barriere mot vannutskiftning i de dypere Lagene, og s a m e n med den organiske belastning av sediit~e~ir-ert organisk materiale, er dette den vesentlige årsak til det rediiserte okcygeninnl-bold i de dypere lag. Fjorden som resi- pient for organisk nedbrytbart avfall, er således fra et fiskeri- messig synspunkt uheldig boyt belastet, Den hydrografiske citua- sjonen indikerer ingen snarlig forestående utskiftning av de indre, dypere vannmasser, og noen forbedring av oksygenforboEdene i det indre basseng tan ikke middelbart forventes. En eventuell 01cnEng i gj@dsling og tilf8rsler av organtsk nedbrytbart rnaceriale v i l forverre situasj onen,
Be foreliggende fys2ske og kjemiske observasjoner gir en antydning om at livsvilkårene for bunnfisk er dårlige E den indre del av Vatsfjorden,
Eventuell. mekanisk forurensning E forbindelse med byggevirksom- heten som dumping av sand, stein og sement, kan rnedf9-e problemer for utgvelse av visse flskeakriviteter* men beh@ver ikke å bety noen Øket belastning for fiskeressursene i fjorden,
Vi takker Magnar Magnuscen for utforte n~ringssaltanalyser og JuLic ErS c e c for tegnearbeidet.
Dataene, som denne rapporten er basert på, er tlLgjengeEige pa Havforskningsinstit~ttet~
LITTERATUR
F Ø Y N , L . , W G N U C S E N , M , og S E G L E M , K. 1981. Automatisk analyse av næringssalter med "on-line" databehandling. En presen- tasjon av oppbygging og virkemåte av systemet i bruk på Havforskningsinstituttets båter og i laboratoriet. Fisken
( 4 ) : 2 - 3 9 .
FISKEN OG W V E T SERIE B
Artikler utkommet i 1981. Oversikt over tidligere artikler finnes i tidligere nr.
1981 Nr, l Arnold Sutterlin, Vilhelm Bjerknes og Tor G . Heggberget:
Mulighetene far pukkellaks Q gorbuscha) -- i Norge - kulturbetinget fiskeri,
l981 Nr, 2 Olav R. @od@ og Nora1.f Slorsvik: Borgundfjordtorsker~.
Ein rapport til Alesiznd kumrnune om Borg-indfjorden si berydning som gyteomrade for torsk,
1981 Nr. 3 Jan Aure: Akvakultur i Hordaland. Kartlegging av h@ve- Lige lokaliteter for fiskeoppdrett,
1981 Nr. 4 Lars FQyn, Magnar Magnussen og Kjell Seglem: Automatisk
P t
analyse av n~ringssalter med on-line" databehandling, En presentasjon av oppbygging og virkemåte av systemet i bruk på Havforskningsinstituttets båter og 2 labora- toriet.
1981 Nr. 5 Grim Berge og Reidar Pettersen: Miljoforholdene i indre Vanylvsfjorden, Syltefjorden og KjQdepollen,
1981 Nr. 6 Kenneth G. E'oote: Echo sounder wreasurernents of back- scattering cross sectisns of eEastic cpheres.
