F Z S K E R I D I R E K T O R A T I E T S S K R I F T E R
S e r i e H a v t ~ n d e r s o k e i s e r
' R e p o r t on Norwegian Fishery a n d M a r i ~ r r Investigtrtions Vol. i' No. I )
P u b i i s h e d b v t h e D i r e c t o r of F i s h e r i e s
S Y D Ø S T G R Ø N L A N D J A N M A Y E N
A v
T H O R IVERSEN
Fiskeridirektoratets undersøkelser foretatt med bevilgning av Fiskeribedriftens Forskningsfond
A . s John Griegs Boktrykkeri, Bergen
I N N H O L D
S y d ø s t g r ø n l a n d . . . 7
DybdeEorhold . . . 10
Strømforhold . . . 17
Isen . . . 19
Været i 1933 . . . 27
Fiskeforsøkene . . . 29
Fra land og strand . . . 40
De hydrografislre forhold ved Sydøstgrønland og i Dailmarkstredet . . . 61
Fangstjournal . . . 80
A d d e n d u m . . . 99
Jan Mayen . . . i o r Jan Mayenbailken . . . 109
. . .
Fiskeforsøkene 112
. . .
Fra laild og strand 121
. . .
Isforholdene 134
. . . Oversikt over værforholdene på Jan Mayen 147
. . .
Hydrografiske stasjoner 157
. . .
Failgstjouri~al 161
Rettelse: Side 50. 8
.
linje ovenfra stRr..
Veslekari"skal være ..Veslen~ari" .
Fig. l n. S.S ,,Sotra". Spitsbergen 1930.
Fot. lorf.
F O R O R D
I eri relclie ;\v å r fra c2 med 1923 er ilorslie fislieriu~idersakelser blitt drevet i cle ~iorcllige, polare farvann, hovedsalielig i Bareiitshavel og
I Svalbardområdet, men t l030 besoktes også Jan Maye~ifarvannet og
i 1931 og senere farvantret ~iileilein Island og Gronlarids sydrrstre del.
Disse undersølielser soi~i har omfattet fislieforsnli I forbindelse mecl irtr-isairnling av matenale av liyclrografisli og biologisk art, har vzr!
ledet av fi~sker~konsrtlei~t Thor I.uerseri merl magister Einar IZoeioed sotx zoolog.
F r a tldl~g orn våren ixl liingt utpå liosten blev ttiidersokelse~ie i 1030 drevet med cleri leietle fiskedamper »Sotra« au IZristrat~szii~cl, fort av Peter Myrseth. Toklei li1 Jan i2iiaye1-1 blev foretatt I ticlen 28 juli fil 14. atrgrrsl med avgang i l a Sroticihein~sf~orden Ft fttllstericlig hydro- graflsk snitt blev tatt tvcrs over 'iorsliehavet til jan Mayen, og på 111-
baketureri til Norge blev et hydrografisli snitt {att rnellern Jan Mnyeri og Andenes.
f 1031 blev 2 leiede sliib benyttet, nesnlig SIS »Sotra« fra tlcllip, om våren .li1 juli for unclersnlielser i Barerltshavel og Svalbarclområdel.
Sen-re blev utldersalielser drevei I Dc~~imarkstredet og vecl Jail Mayen
Fig. i b. S.S ,,Veidinga utfor Hopstickbukta, Jan Mayen 1931.
Fot iorf
med fangstskuten SIS ,>Veiding(< av Hammerfest, ført av Johinnec An tonsen.
Avgikk med »Veiding.( 9. juli fra Hammerfest og stakk til sjøs ved Rost i Lofoten med kurs for Isliand. Hydrografiske stasjoner og håvtrekk blev tatt p å 7 steder fra Røst til 2" øsl. På den videre overfart hindret stormfullt v z r ytterligere undersøkelsesarbeider.
Opholdet i farvannet Darimarkstredet og Sydøstgrønland varte til 10. august, Jan Mayenbanken blev besøkt 12. til 19. august. Fra f a n Mayen blev kurseri satt nordover langs isen tit 77O 40' V 6" 30 med et par hydrografiske stasjoner på denne strekning. På sistnevnte sted blev lineforsøk drevet like ved iskanten den 25. august," o g derfra blev det tatt et fullstendig hydrografisk snitt østover t i l Isfjorden på Spitsbergen. Undersøkelsene blev senere drevet i Svalbardområdet med tilbakekomst til Hammerfest 28. september.
l[ 1932 medfulgte Thor Iversen fangstskuten SIS »Polaris<< av Bran- dal, ført av Peter Brandal jr. Dette skib haldide deltagerne i Peter Brandals fangstekspedisjori ombord, og ekspedisjonens for?mål var å utbygge forskjellige stasjoner p å land i Sydøstgrønland for å mulig- gjøre vinterfangst. Hensikten med Iversens idelfagelse var å drive fiskeriundersøkelser i d e l utstrekriirig som tiid og leillighet tillot. Ekspedi- sjonen avgikk fra Norge 11. juli og besøkte en rekke fjorder på den
1 ) Dyp 155-167 fv. brun Iere. Teriip. 290 ni 1 . 2 3 O C. Bunn M O ni. 303
krok, Sotraline. Ingen fangst.
Fig. l c. S.S .Heimland i". I Hesteyraijord, Island. 1933.
Fot. iorf.
s y d l ~ g e idel s a m t Kangerdlugsuali stor fjord ei^) p å den nordlige dei a v Sydwstgrwnlands kyst. »Polaris« returnerte t11 Norge 12. september.
I 1933 blev undersøkelsene drevet i Danmarkstredet og ved Syd- oslgrønland rned el kort ophold p å Jari Allayenbanken under hjemturen t11 Norge. S i i eksped~isjonen blev benyttet den leiede fangstskute SIS »Heimiand I « av Trornsn, fort av K a r l Jakobsen. Skibet blev f o r znledninge11 utstyrt tned radlo-ekkolodd. »Heimland i« avgikk iira Tromsw 9. juni o g vendte tilbake 13. september.
I det folgeiide skal der bli gitt en oversikt over forholdene i diss?
f a r v a n n . Professor Bjwrn Helland-Hanseri h a r utarbeidet snitt o g liar- .Ler over temperatur o g saitgehalisforclelingen utfor Sydostgronlarid. D?
v ~ k t l g s t e av snittene blrr gjengitt i denne oversikt.
Navnet »Sydostgronland., er ~ k k e noget tidligere fastslått begrep, men betegner i denile forbindelse Grnillancls ostside ira syclspissen, Kapp Farvel, nordover til Scoresby Surid.
N å r vi seiler ut på havet langs Sycløstgronlands kyst, vil vi finne at nogen strekninger av kysten e r \)svart land< og andre strekninger er »livitt laild«. Det svarte land er brattlendt fjell hvor sneen ikke SAr feste. Del e r først n å r 111 kom~n~er nærmere at snefleliker i revner og små snebreer gjør s ~ g gjeldende for synet. Det hvite laild er lavere.
Her er det iilnlandlsisen som uten avbrytelse g å r helt ut til havkanten og som dominerer, seivo~in der finnes lavere flelltopper eller snefrie gier i forgrunnen.
Det svarte land består 1 det hele tatt av høie, kvasse fjell. Meget helt og forrevet er i s z r landet mellem Storfjorden og Blossevillekysten og Ianldet i Angmagssal~kd~striktet. Jeg kjenner ingen kyst som kan lignes med kysten her, hvor et utall av spisse fjelltinnes p å henimot Galdhøpiggens høide raker sp. Selv den hoieste fjellkyst i Norge visker nokså ubetyidelig I salmmenlignlng. Fjellene på disse steder kan i sikt- bart v z r sees nzsten dobbelt s å langt til havs som kysifjellene i Norge.
Kysten er ophakket av fjorder, hvorav de fleste er remmelig små.
De lengste fjorder er Sermrlikfjor~deri i Angmagssalikdistriktet og Kan- gerdlugsuak, som a v norske fangstfolk blir benevnt »Storfjorden«, hvil- ket navn jeg vil benytte i det følgende. Lindenowfjorden langt sydpå e r også blandt de lengste.
På enkelte strekninger av kyster1 finnes en skjzrgård, således i Angimagssalikdistriktet og utfor små ideler av kysten sønnenfor, meg i det hele tatt m å seilasen langs Iand foregå p å selve havet utenfor kysten.
Angrnagssalikdistriktet har en fastboende eskimobefolkning. Tid- lmigere var også kysten sønnenfor Angmagssalik beboel av eskimoer, men disse h a r efterhvert utvandret eller gått til grunne på grunn av dårlige fangstforhold. Bebyggelsen her kan regnes å v z r e ophort ved år- hundreskiftet.
Fig. 2. Cifor Blossevillekysten
Fot. iorf.
Dybdeforhold.
På vestsiden av Island ligger kystbanken langt til havs og dennz er grundig oploddet likesom kystbanken runidl Island forøvrig, men i det farvann som ligger utenfor kystbanken p å vestsiden av Island er ciybdeforholdene minidre kjent, da den grundige oplodning fra Islands kyst ilske omfatter stnrre dyp enn 200 m. Den viden vi har om dybdene mellem Islands kystbarilier og Sydøsigrø~lland skyldes vidensliapelige elsspedisjoner som fra 1870 å r om annet har besøkt dette havområde.
På de ntiva-rende sjnliarter vil vi finne de fleste lodidskudd avsatt i et belte mellem Island og Angmagssaliltdistri~litet. Sønnenfor Danmark- siredet i det dype Atlanterhav inellem Angniagssalik og Kapp Farvel på den ene side og Island p å den arinen er sjøkartene også forholdsvis bra forsynt mecl loddskudd, likeledes det dype hav rrordenfor Island.
Vi vil finne at dybdeforholdene vester-tfor Island er kjent i store trekk i cte områder hvor driv~isen tillater fri seilas til visse tider. I de områider hvor drivisen i almindelighel stenger for den fri seilas finner vi derimot få eller ingen dybdeangivelser. Dette gjelder isa-r strekningen langs kysteis fra Angmagssalilidistrilitet riordover li1 Scoresby Sund i et 60- 100 nautiske mil bredt belte. Dybdeforholdene langs Syd~stgrønlands kyst fra Angi~lagssaliitd~istrilitet og sydover er angitt ved meget få lodd- skudd. Ganske n a r kysten langs hele Sydøstgrønland mangler dybde- angivelser helt. Dette gjelder også fjordene. Det kan i denne forbin- delse også rtevnes at selve landets konturer på flere strekninger ikke er
~inialttige på de n u v ~ r e r i d e sjokarter, mei1 kuil sliis~e~riiessig inritegnet, og noiaktig oplodning kan således ikke foretas før liystens landkonturer er riktig avsatt.
I de seilere å r er farvannet blitt hyppigere besnkt av ekspedisjoner.
med videnskapelig formål, både norske og utenlanclslte.
Fig. 3. K a p p Lovenorn. Litt nord for Umivik.
Fot. forl.
I 1929 deltok Trygve Braarud og Joh. T. Ruud i en fangstekspedi- sjon til Danmarlisstredet (som av norske fangstfolk benevnes »Stredet<O inecl selfangeren SIS »Ost«. D e fikli under fangsten anledning til å samle planktonprover i forbindelse rned hydrografi inne i selve drivis- områ~det.
Mecl ?>0st« blev »The Kangerdlugsuali Deep« påvist. Dette dyp laper ut fra Kangerdlugsuak eller Storfjorden og benevnes i clet følgende som »Storfjorddypet«. Den t e o ~ i soin tidligere var fremholdt av Nansen og Ilelland-Hanssen, nemlig at der måtte v z r e en undersjøisk fjord utfor Storfjorden, blev derved bekreftet. En forholdsvis grunn banke
»0st-banken« p å omliring 67" 20' V 130" blev også påvist av dennc ekspeclis~on.
Det danslre ~indersokelsessliib SIS »Dana« drev fiskeriu~ldersøkelser i den sydlige clel av Darimarlistredet og nogei syd for Angmagssalik i 1931 og toli herunder en del loddsliudd. Samtidig blev ioddskuctd i for- bindelse med fislieforsok og hydrografiske undersøkelser talt av SIS »Vei- ding<< inne I cirivisonirådet, nordligere og vestligese i Danmarkstredet.
Ved disse ladninger blev clet dyp som g å r nordover fra Atlanterhavet langs Islands liyslb:.;llier bedre kjent. Dette dyp (The Iceland-Green- latid Channel) har jeg benevnt »Strederenna« og den banlie som ligger vestenfor mellein Strederenna og Storfjorddypet 11:)s jeg benevnt »Stred:- banlsen«. (Se fig. 5).
»Dana« ctrbeiclet i 1932 atter i de s3riime lolialiteter som i det Eore- gåeride Br og toli dessuten et snitt tvers over Atl~nterhavsclypet fra ban- lien utfor Tingmiarmiut til Snnfellsjøliull p 3 Island. Med »Polaris« blev i det saiiirne å r tatt enkeite locldskudd i forbindelse ined hydrografiske staslorier i Lindenowfjorclen, Tinginiar~iiirit, i SkjoldungencIistriItlet og r Storfjorclen samt et snitt over banken ut fra Skjoldungen.
I 1933 drev »Dan;i« atter ~tndersølielser i den sydlige del av Dal-!-
Fig. 4. Loddskuddserier tatt med ,,l-Ieimland I", 1933.
(markstredet og utforte dessuten 4 snitt med loddskudd tvers over ban- ken i den sydlige del av Sydøstgrønland (mellem Kapp Farvel og 64" N. br.).
Som tiddigere meddelt var »Heimland I« i 1933 utstyrt med radio- elrkolodld og kunde ved hjelp av dette foreta ladninger uavbrutt omtrent linder hele toktet. En rekke loddskuddserier blev også tatt langs hele Sydøstgrønlands kyst mellem Blossevillekysten og Kapp Farvel, hvor drivisen i almindelighet ligger som et stengende belte.
Fig. 5.
Fig. 6. Kapp Moltke. Noget nord for Skjold~ingen.
Fot. torf.
Fig. 4 vil gl et inntrykk av hvor disse loddskuddserier e r beliggende Loddskuddmaterialet er hverken omfattende nok eller nøiaktig steds- bestemt nok till å gi et fullstendig billede av dybdeforholdene, men det gir dog et betydelig utvidet kjennskap til dam. Vesentlig på grunnlag av de ladninger som blev tatt med »Heimland I« har jeg forsøkt å frem- stille dybdeforholdene å et kart med dybdekoter (fig. 5 ) . Hvor egne Lodd- skudd helt mangler I det dype Atlanterhav og utfor Islands kyst søiinen- for ca. 65" N. hr. er kotelinjene inntegnet på grunnlag av dybdean- givelser i de danske sjøkarter nr. 147 og nr. 270. Landkonturene er inn- itegnet efter det danske s j ~ k a r t nr. 147 med rettelser efter senere danske og norske opgaver.
Til praktisk bruk for norske fiskere har jeg utarbeidet den karl- skisse som er gjengitt sterkt forminsket i figur 4.
Blandt det nye som »Heimland I«s oplodningsmateriale g i r e r den undersjøiske rygg som forbinder kystbanken utfor Umivik med bank- platået i Dan'markstredet kanskje mest iøinefallende. Denne rygg som jeg har benevnt *Heimlandryggen« begrenses mot syd og øst av Atlan- terhavsdypet og innenfor av et dypbasseng som strekker sig mot Ser- milikfjo~den i Angmagssalikdistriktet. Dette dypbasseng h a r jeg benevnt
»Sermilikidypet«.
Bunnforhoidene utfor Angmagssalik og viidere langs kysten sydover synes å vzere meget kompliserte med ster,kt varierende dybder til dels på (meget korte avstander. MelIem Umlivik og Kapp Møsting viser loddskuddene et betydelig dyp på over 1000 m. Sønnenfor synes dyp-
Fig. 7. Kapp Toidenskjold.
Fot. foi I.
Fig. 8. Utfor Kapp W n l i ~ e , litt iiord for Liridcnowfjorden.
Fot ioi f.
Fig. 9. Mot K a p p hop!^:, l i t t syd for Priris Clisistians Surid.
Fot i01 i
Fig. 11. Utfor Kapp Dan i Angrtiagssalikdistriktet.
Fot fort.
I Danmarkstredet er bankene og dypene hovedsakelig dekket av lere, som til dels er meget blot. På bankskråningen mot Atlanterhavs- dypet er bunnen som regel hård og stenet. Dette er til dels også til- felle p å Stredebankens avheld mot Strederenna. Også sønnenfor Ang- magssalik finnes ofte lerbunn, men i det hele tatt synes ikke bare bank- skråningen men også bankplatået & ha et fastere bunnmateriale her enn i Danmarkstredet.
Som allerede tidligere nevnt blev enkelte loddskudd tatt i nogen av Sydøstgrønlands fjorder med »Polaris«. I munningen av Lin- denowfjorden viste et loddskudd 790 m, i innløpet til Tingmiarrniut 789 m og i Storfjordens indre del 659 m.
Med »Heimland I « blev loddskudd tatt så vidt mulig midtfjords i en sammenhengende serie rundt hele Skjoldungen, og denne serie er fremstillet i figur 10.
Det vil sees at den indre del av fjordområdet eller sundet. son1 forbinder Nordfjorden og Sørfjorden har forholdsvis små dybder. Uten- for dette sundet er dypene i begge fjorder i det hele tatt større, men litt innenfor Agrafjorden i Sørfjorden hever bunnen sig sterkt og dan- ner et grunt rev. Forøvrig er det temmelig dypt i Nord- og Sørfjorden og antagelig har disse fjorddyp et jevnere forløp enn loddskuddene gir inntrykk av, fordi disse loddskudd ikke kan forutsettes å være tatt over alt hvor dybdene har v z r t størst. Den dypeste fjordrenne kara jo ha ligget på en av sidene i loddskuddserien.
Bunnen i disse fjorder er dekket av blot lere likesom i de øvrige fjorder hvor loddskudd er tatt.
Fig. 12. Ostpynten av Skjoldiingen.
Fot. forl.
Strømforhold.
At vannmassene siger sydover langs Grolila~lds ostside vet vi av erfaringer som ligger langt tilbake i tiden. Vi kan folge flere iriile- frosne skibers drift.
10 hollandske o g tyske hvalfangere blev i en klynge fast i driv- isen 24. juni 1777 langt nord utfor Qstgrønlands kyst på 76" N. hr.
Alle disse skib forliste, men det som holdt sig lengst drev sydover til henimot sydspissen av Grcmland (60" 20' N. br.) den 11. olitober.
Det tyske r'kspedisjonsskib »Hansa« blev fast i iseri utfor Ostgrori- land (74" N. br.) den 8. september 1869. I lopet av vinteren og våren drev skibe'c sydover til litt syd for Kapp Tordenslijold (61' N. br) clen 7. mai 1870.
Fridtjof Nansen og hans feller drev 17. juli 1888 p å isflak fra Angmagssaliltkysten (65" 20' N. br.) til Kapp Bille (62" N. br.) deri 29. juli.
Det danske eltspedisjonsskib »Teddy« blev fast i drivisen utfor Østgronland p å 74" N. br. den 21. august 1923 og drev sydover til litt sonnenfor Ingolfs fjell (66" 10' N. br.) clen 30. oktober.
Når rnan følger tned i de nevnte skibes drift, vil rnan finne at de alle drev parallelt mecl kysten sydover til Blossevilleltysten, men her- fra drev de et langt stykke rettvisende sydover ut fra land for senere lengere syd i Danmarltstredet å drive vestover mot Angmagssalik- clistrilrtet.
Erfaringer fra de foretatte norske fislieforsoli viser at strommen i clen vestlige del av Danmarltstreclet kan v z r e spali og ililie sjelden g å i norcllige retninger (rettv.). PA Streclebankeils avheld mot Strederetina og Atlanterliavet er strammen funnet å være til dels meget kraftig med skiftende, til dels nordlige retninger i lopet av dagnet. Vestenfor Strede-
Fig. 13. Sørfjorden i Skjoldungendistriktet.
Fot. :orf.
banken på brattingen mol: Atlanterhavet har strømmen ofte vestlige ret- ninger og kan vcere sterk. På Heimlandryggen g å r strømmen me3t i sydlige retninger, men lian også m r e spak og skiftende til nordlige.
Langs den sydlige del av Grønland fra Sermilik- ti1 henimot Linde- nowfjorclen i en avstand av omkring 10' fra land blev strømmen iindi'r en fortløpende reise funnet å g å med en fart av 1'-1,3' i timen de første dager av august 1933. Til andre tider fantes enkelte ganger strømmen i dette farvann å vEre betydelig spakere, med retninger dels sydover inn mot land og dels sydover ut fra land. I kortere perioder gikk den endog i nordlige retninger, hvilket iscer var tilfelle på bari- liene lengst ut fra land.
Soril et eksempel på hvillien hindring sirøin~ilen kan v a r e uncler linefiske, kan henvises til kartstasjon 78 på sydmtsiden av Stredii- banken, hvor det blev fisket 19.-20. juli. En line blev satt lrl. 15,30 på 193 fv. Strømmen gikk da sterk i SV-S frettv.). Lineilen var forsynt med en stor og en middelstor blåse foruten en stor flagg- boie. Til å begynne ined såes toppen av den forste blåse (som hac'icle tyngden) i vannskorpen. Noget senere gikk denne under og den rnid- cfelstore blåse fikk tyngden. Strømmens kraft øket stadig og kl. 20 var
Fig. 14. Drivis utfor Kap Dan.
Fot. forf.
begge blåser under. Ved 22 tiden begynte også den store flaggboie å g å under, s å bare flaggstangen var synlig. En ny storblåse blev pisatt flaggboien, som stadig holdt sig under vannet. Kl. 23 slaknet strøm- men plutselig en liort tid, men begynte straks å friske p å igjen hvorved to blåser og bøien atter gikli under. Ved midnatt hadde strømmen dreiet til V-C. Under den sterke strøm var det umulig å foreta trelining av linen, som blev stående til næste dag kl. 7 d a strømmen slaknet og for- andret retning mot NO-N og blev meget sterk også i clenne retiling.
Den almindeligste is å treffe i dette farvann er samlinger av flere å r gainle meget tykke flak, som driver sydover fra polbassenget, »polar- baks«, men ofte treffes is som består av tynnere flali, frosset til i Iopet av vinteren langs Grønlands liyst. Dette er »vinteris«. Begge disse sorter is er sjøis og er ofte blandet sammen.
Forute11 denne drivis finner vi is fra breer i land. Isfjellene er ile storste. De ini~~clre stylilrer blir av fangstfolli benevilt med forskjellige navn. De almincleligste er lianslije »storis«, »linulter« og li alv is^.
Somme tider setter vind og strøm større og mindre lilumper lialvis fra
breer eller sanderbrutte isfjell sarnrnen s å de danner sar~lmentrengte strimler. Som regel er disse drivisstrimler av fersltvannsis ikke av nogen stor utstrekning tite på bankene, men n z r land og inne i fjordene kan slilie ophopninger av kalvis variskeliggjore seilaser:. Isfjell lian treffes så å si over alt i Danmarkstredet og på bariliene langs liysteri sorrnen- for. De synes å v ~ r e tallrikere om soii~rnerei enn om våren.
Fig. 15. Stort isfjell.
Fot. forf.
Fig. 16. Storknulter. Dukker i svær sj0.
Fot. forf.
Drivisen (sjais) varierer s terlit i rnerigcle og beliggenhet, iltlte alerie i de forslijellige deler av året, mei1 også fra clet ene å r til clet anti-t.
I nogen å r ligger den i et nogenlunde jevnt belte langs Gronlands liyst, riiens den i anclre å r kan skyte med odder langt ut fra laricl.
I Danmarkstredet lian driviseil skyte s å langt ostover at den endog i enlielte å r i sommertiden kan state heit til lands p å r~orclvestsiden av Island. I j«li og august krymper som regel drivisbeltet meget sterkt inn, i e~ilielte å r s å sterltt at det praktisk talt helt forsvinner i august, hvilket var tilfelle i 1932 og 1933. Å damme efter de danslie isltarter vi21 visstnoli dette noget helt enestående for Dantnarlistredets vedltommende.
Fig. 17. Isobservasjoner i juni-juli 1933.
Fig 18. Isobservasjoner i august 1933.
Sønnenfor Angmagssalik synes derimot drivisen ililie SA sjelden å for- svirine i august o g endog noget tidligere.
1 1931 kom fangstskuten RIIIK »Heimen« med ?'h. Vogts ekspe- disjon inn til Umanak 1. augtist og liunde senere beseile liysten melleni
Fig. 19. Rettskåret, Itompakt isfjell.
Fot. forf.
Fig. 20. Tæret og svakt isfjcll.
Fot. fosl.
Umivik og Tingmiarrnut. Fai~gstsliuten »Signalliorn« rnecl jourrialist Toriløe ombord liom samme å r inri til Storfjorclen. Sliibet beseilte også den sydlige del av kysten srrnnenfor Umivik. Utfor liysteri inellein Ang- magssalili o g Storfjorden lå dog et meget bredt cfrivisbelte i juli og aiigusi i den tid »Veiding« opholclt sig her.
1 1932 liom »Polaris« inn til Slijolclungen 23. juli. Det var bare et smalt belte drivis i fjordmuliningen som l å s å tett a t skibet måtte bryte sig igjennem. Nogen dager senere blev kysten syclover til Linclenow- fjorden beseilet uten drivishindringer. Den 14. august gikk »Polaris«
ut fra Skjoldungen og styrte langs kysten nordover til Storfjorden uten
Fig. 21. Ferskvannsdam på isflak.
Fot. forf
å bli hindret av større drivissamlinger. Skibet anliom til Storfjorc??n 20. august.
Isforholdene i 1933 i den tid u~ldersølielsene blev drevet med »Hein:- land I « er fremstillet i fig 17 og IS.
P å de11 første tur fra Isafjord på I s l a ~ ~ c l i tiden tnellem 19. juiii og 22. juli blev isodder på sydovertureil påtr.tiffet i Strederentlas \res!- lige del og på deri sniidre baniikaiit av Daiimarlistredei
fl
37. letigdigr~iri "og derfra lå drivisen i oclder langs hele Heimlanclryggen og litt illneli- for barililia~lten langs landet sydover. P å ~~orclo~ierturen vas forholdent omtrent de satnme som tidligere, ineri driviseil i Datimarkstseclet 18 l i i f lenger nord.
Den anneil tur fra Isafjorcl blev foretatt i tide11 30. juli til 28.
aiigust.
P å sydoverturen ai siste dager av juli fantes Itun et par sinå driuic- {samlinger i den vestre del av Danmarksirerlet, nlen fra A t l g m a g ~ ~ a l i l i
og nordover lå clrivise~~ li et belte ca. 30 i~autislie inisl av la11d. Soilri:iif3r- Ai~ginagssa!ili fantes itlilie drivis på banken for man lioin iil Pri1i.i Chr'istians Sund i nzerheteri av sydsp'issen, hvor der fantes nogen clri\'- isrester deri 6. august.
P å nordoverturen var all clrivis forsvurinet i Danmarlistrrdet og fantes først langt nord ved Blossevillel<ysteil de11 24. august.
Fig. 22. Tæret flak. Dct danner isfot for nogen istoppersoni cnnu raker o p over overflaten.
Fot. forf.
Isfjell var det imidlertid en stor inengde av, og s z r l i g store og tette sainlinger blev påtr~iffet utfor Kapp Bille (62" N. b r ) deil 5 ai1;ust. Samme samling isfjell blev 2 dager senere observeri ca. 23 niatiske in11 soilnenfor.
En anilen ineget stor samlitig isfjell og 1iaI~1s blev pntruffet 31 august noget ostertfor Storfjorden (67 50' V 30 )
Seiler vi er, attgustdag i et isfritt a r rilil inoi 11ncI i deii sycilige del av Sydostgronlancl, vil vi soin regel ikke se isfjell o ~ e r clet dype o9
\:time hav ostenfor banken Men straks skibet entrer b?nlteil får \ I aillcigelig oie p å et og annet stort isfjell Uilder scilasen innover k\&- b ~ i l i t e ~ i vil isfjellenes antall efterhvert stige IZan hende vi får se et siles istjell i sy~lsviclden, mei1 ctet 1i,i11 også l i e ~ ~ r l c at vi p" CII g a n g i ~ ~ i i i
telle et hundre og flere Når vi liominer iloliså i i z r liysteil vil aiitigelig f å se en sammcnl~engende hvit stripe på sjoeil n z r uncler 11113, oq elet ser på avstand ut som om fjordene er stengt av clii\is Men etteihvert soin skibet kommer nzermere ser vi fra mastetoppen at clet ei cnLi og store styhlter lialvis med et og annet isfjell irnellem og at derini iseri ikke ligger tettere eiin at det lsr sig gjare å kroke iglenileiil 0 g G smie i tjordeile finner vi kalvis i storre og miildre menqcler Dette gjel-
der ikke bare de fjorder hvor isproduserende breer Eiiilles, men også cie fjorder hvor iilgcn breer er. Kalvis og isflel1 kommer nemlig i11n fra havel. med vind og strom og kan seile ut og inil i fjordene med tide- vannet i uker og ,måneder.
Forøvrig vil vi finne at det inne i fjordene som oftest er varint og godt \ e r i sommerinånedene med lite tåke og nedbor i motsetning t i l
hvad som oftest er tilfelle ute på bankene.
Ute p å bankene, hvor der driver så store mengder isfjell og store isstykker omkring, er det klart at disse er til genanse under seilasen, men når man ferdes blandt disse isfjell en tid, blir mar! fortrolig med dem så de ikke virker så avskrekkende som man skulde tro. ! tett tåke bor man ligge s~fiille i dette farvann og avvente siktbart vnr, men det
Fig. 23. ~ o t fort.
er ikke lett mange ganger å ha tålino3ighe.i noli og så seiler man viderit 1i111ti1 man blir skremt av en ismur, som 1iiec1 i ~ o d og 11eppe unclgåec.
Om natten 113s den er rnorli, szerlig i litt usilitbart vzer, må man ligge stille, da det er ttmullg å se disse isfjell for inan er helt iniipA cleni, inen under forskjellige forhold, månelys og i en stjernelilar natt, liail de hvite fjell og isstykker sees såpass langt at det ililie er nogen frire for å fore sliibet fremover.
Det er uhyggelig å ligge mellem isfjell og storis i sterk storm og høi sjo. Srerlig lumske er blåisknulter av den slags som har s å lilen flyteevne, at cie dukker langt uncler riår storbolgene hever sig og i~æsten hopper op efter sin dukkert. I rnorke eller vsilitbart tiær krill clisse liilulter ofte vanskelig skilles fra sjobrottertes hvite skumtopper.
Isfjellene er av størrelse og utseende meget varierende. Nogen vi.- Iter skarpskårrie, støe og solide, tneils andre synes å vxre i oplacning og kan anta fantasiiske former.
Utfor og inne i Storfjorden farites i 1932 nogeil særs eiendornine- lige isfjell, som jeg har notert under navnet »Itandissukkerfjeil«, fordi de var s å sterkt oprevne med vertikale furer og spreliker. Det var visst-
nok en bestemt bre i Storfjorden som produserte denrie slags fjell. En d a g inne li Storfjorden begynte et mindre fjell av denne type å ror- p å sig. Et stykke falt av og fjellet ramlet rundt {med det resultat at andre stykker løsnet. Det veltet atter rundt og slik holdt det på med stxlig tap av nye s,ty,kker. Denne veltingeil holdt ved inntil det ikke fnntes noget igjen av isfjellet, mei1 bare en stor samling mindre isklunlper, som formelig dannet en drivisstrimmel.
Nogei: Ilignenide måtte vel ha hendt et større liandissulikerfjell ilogen clager i forveien, idet der plutselig midt på natteil opstod en relilie flod- bølger, som var s å store alt »Polaris«, solm lå fortøiet langs ei1 fje:l- knaus, brakli sine fortøininger itil tross for stille v a - , og sjøgangen gilili langt op på stranden i btiilnen av den vik hvor skibet lå. Bo1geg:lngen
Fig. 24. ~ o t . forf.
varte oinkring 1 time. Den vekslende mengde driven:le lialvis i Stor- fjorden i den tid skibet var der, skyldtes antigelig veserillig ops~zniildring av slike isfjell.
Forsøker man å beregne hvor meget drlvis (slois) tilfores farvni~ilet ved Syclostgronland nordfra, liommer man op i meget hoie tall
De i~lnefrosne hvalfangere drev i 1777 fra 76" til henimot K ~ p p Farvel (ca. 1110 n. mil) i lopet av 93 dagn, hvilket t i l s ~ a r e ~ en gjen- nemsnittlig drift sydover av ca. 1
-
n. mil pr. time. G2r inin ut fr? at isbeltet p å 76" har e11 111iddelbred:le av 240 n mil og at isen om cleil var sarnmenstiret hadde en bredde av 120 n mil, ennvidere at is-ns glennemsiiittlige tykkelse var 211 in, s å vil meilgden av denne I S som beveger sig syd pd 76" N br. va're 463 millioner fonn pr. time.N å r man regner med at Isen drlver fra 76" til Kapp Farvel i lopet 'tv 93 dagn, d a har 1.065.140 millioner tonn passert 76" N br.
I et å r som 1933 med praktisli tnlt lisfritt farvann søn~lenfor S c o r s b y Suild i august, må der i løpet av forsoiilmeren h l foregått en veldig smeltning som efter en sk~ønnsmessig beregning kan ailsl2es til oinkring 900.000 millioiier tonn sønnenfor Scoresby Sund
Smeltni~lgen foregår hurtigst n å r isflakene rives fra hinannen u~idi.r skiftende vind- o g stromforhold, o g s n r l i g fremmer svær sjogang, som setter flakene i sterk bevegelse, denne smeltnin;.
M a n treffer om sommereil ofte rester av drivisstrimler som består av sterkt tærte flak, den såkalte »sprois« eller »råtten is«. N å r man k o m mer op i isen en solskinnsdag, horer man hvordan det knitrer og spra- ker i den. Det e r s m å luftblcerer, coin da tærer og sprenger iseii innen1r.i.
Fig. 25. Fot fort
Fot. 26. ~ o t f ~ r f
7 -
t'] h a r iilgeri observasjoiler om issmeltniiig i farvannet ved Sydost- gro~llaild, men som et eksempel på hvor hurtig såda11 smeltnii~g foregAr, kan gjengis en observasjon i 1929 fra farvannet ved Bjor~loyn, SOEI
dette å r v a r isfylt på forsommer ei^.
Tidlig o111 morgenen clen 17. juni blev ei1 striininel løsrevet fra c1:n mere ltompaltte ismasse o g strinilen fjernet sig mere og mere i le med viilclen. Kl. 6 blev clenne isstriinmel anslått å v z r e ca. 500 in l a n g og s å p a s s bred o g solicl a t den dannet godt le for sliibet (»Sotra«). IZl. G l i
begynte striinleri så smått å ville dele sig. IZ1. S hadde strimlen delt sig helt i to o g var i det hele tatt sliruinpet synlig sterkt inn. IZ1. 10 var den sydligste del av striinlen fortnret med kun nogen f å flali tilb3kc.
Samtidig var den nordlige del, hvortil skibet holdt sig, omliri~lg 150 i11
lang. Den var nu meget smal, mer1 dog som et sammenhengende hvitt bånd. Kl. 11 var også den nordlige del av strimlen så optatret at den bare bestod av enkelte spredte flak og småis.
Kl. 11,20 valgtes ttt ett av de storste gjenvatrende flak for å folge dets videre skjebne. Dette flak blev arislått til 60
A
70 kubikkmeter.1<1. 11,35 delte flaket sig i to sturre samtidig med at en del små-klumper rauset 10s. (Kl. 11,45 luftstemp. 0,1° C. Overflatevannet 5,47" C.
Vinde11 frisk O-NO overskyet).
Den største isklump delte sig derefter flere ganger i mindre klum- per, og hele tiden blev det holdt oie med den storste. Kl. 13 var de!
bare en liten klump igjen. Kl. 13,05 delte denne sig i to og noge:i minutter senere i tre, hvorav to storre og en miridre. Samtidig såes av hele isstrimlen kun 8 simåklumper. Kl. 13,45 var den storste av de oven- for rievnte tre klumper ca. 1 - m lang og meget svak. Kl. 13,55 var isflaliets smeltning fullbyrdet. Flaket smeltet helt på 2 timer og 35 min.
Den ca. 500 m lange isstrimrne1 forsvant i l ~ p e t av 7 timer og 55 min.
Under »Heimland I«s tokt i 1933 blev værobservasjoner jevnlig tatt urider skibets ophold i Danmarkstredet og utfor Sydøstgrunland, som regel 4 ganger for døgnet, nemlig ved midnatt (Gr.tid), kl. 6,00, kl. 12,00 og kl. 17,45. Disse observasjoner er saminenstillet for måne- dene juni, juli og august i nedenstående tabell.
18.-30. juni 1933
l
l
12-
52 observasjoner 1 = o l V >
V i n d r e t n i n g l 01, o,,
Fra . . nord . . .
MeIlern nord og øst F r a . . ost . . .
5,8 48,O 3,s 1 Mellem ost og syd.
,/
3,8Fra . . . syd . . . i l 7.7 Mellem s) d og vest 1 1 13.5 Fra . . . vest.. . . . Meliem vest og nord 9.6
Stille . . .
1
7.7 -1 11 Gjenriemsnitt1
7.7V i n d s t y r k e 1.-23. juli 1933
Fra . . . ø s t . . . . .
Mellem 0st og syd.
1.-27. august 1933 97 ~bservasjoner
V i n d r e t n i n g Fr'l . . . n o r d . . . . . .
Pilellern nord og øst Fra . . . ø s t . . . . .
Mellem øst og sy l .
. . .
Fra syd . . .
Mellem syd og vest Fra . . . vest.. . . .
Melleni vest og riord Stille. . . .
Gjennemsnitt
Av tabellen fremgår det at den alt overveiende vind kommer fra retninger mellem nord ug ost (49 O / o av samtlige observasjoner). Vind fra retninger mellem syd og vest var derefter mest almindelig (1 7 Ola).
Hver av de 3 måneder viser omtrent samme fordeling med hensyn til vindretning.
Av samtlige observasjoner over vindstyrken var 57 O / o stille og flau vind, 29 O l a laber til frisk, 10 O I o kuling og 4 O / o storm. Av de 3 måneder viste august flest procent kuling og storm, men også flest procent stille og flau vind.
Observasjonene over skydekket viser temmelig ensartede procenttall i alle 3 måneder med i alt 17 @/o regn, 32 @/o tåke og 51 O / o oplett m r .
Luftens middeltemperatur var i juni 3,4" C., i juli 5,1° C., i august
4,8" C., og ilår samtlige observasjoner medtaes var middeltemperaturen i de 3 måneder 4,6" C.
I j u n i hadde vi ltuling i kortere tid av dognet den 18., 19. og X., allticl fra reining illellem nord og ost.
I j u l i hadde vi kuling fra nordost, som senere svinget om til syd den 3. Den 8. kortvarig liuliilg av nordost. De11 10. kuling hele dagnet f r a nordost. Den 19. kuling og tildels storm av nordost.
I a u g u s t hadde vi ltuling, til dels storm av nordosf deii I ., og liulir~g og storm fra lordo ost den 11. og 12. Likeledes liuli~ig og riorm f r a norclo~t den 25.) 26. og 27.
i 1 9 3 2 inntraff kuling og siorin av nordost i dagene mellom 31 august-2. sep tember.
Vannmassene over bmkene i Danmarkstredet og utfor Sydoztgron- land h a r i det hele tatt et polart preg med mektige sliikt av minusvatln som til dels g å r helt til bunnen, men som hovedsakelig hviler på noget tempererte vannlag. I et senere kapitel har professor Helland-Hansen gitt en oversikt over de hydrografiske forhold ved Sydostgronland og i
Danmarkstredet hvortil henvises.
Erfaringer synes å vise at matnyttige fiskesorter ikke holder jevnt til i vannlag med minustemperaturer. Torsk og de tre steinbitsorter er blit funnet i vannlag med temperatur n z r nullgraden, likesom de også optrer i vannlag med forholdsvis hoie temperaturer både p å grunt o g dypi vann.
Kveiten optrer også p å s å vel grunt som dypt vann. Ved fiske- bankene i Norsliehavet treffes vannlag med negative temperaturer på omkring G00 til 800 m dyp, og her drives fiskeri efter kveite ned til henimot 300 fv. dyp. Langs Grønland, utfor bankene som stoter til Atlanterhavei, er vannlagene tempererte ned til flere tusen meters dyp, og her kan kveite forekomme p å meget dypt vann. Således blir kveite- fisket utfor Vestgronlancl til dels drevet p å 600 fv. dyp.
Brosmen holder mest til p å forholdsvis dypt vann langs b2nlt- kaiiten o g i områder med mere stabilt temperert vann enn torsken gjor.
Blåkveite og blålange finnes omtrent utelukkende p å dypt vann.
I farvannet Daninarkstredet og utfor Sydostgroi~lancl (Islands- banken er her holdt helt utenfor) er folgende fisltesorter fanget på fiskereclskaper: torsk, lweite, brosme, sei, gråsteinbit, flekltstciilbii, blåsteinbit, blålange, blåli\~eile, uer, silcl, småsltate, r u hvitskate (Ruio spinicarrrln), håkjerring, isgalt (Ce~ztroscyllirtm fnbricii). Dessuten blev
yngel av arktisk tailgbrostne (Gaidropsarus argentatns Reinh.) furitiet i flere av de sydligste fjorder p å Sydostgronland. Ror (Salnzo stagr- 1zu1i.s) blev fisket i Dronning Maries Dals elv og foreltoininer også i fles?
andre elver og vann p å liysteil.
T o r s k er fanget praktisli talt over alt hvor fiskeforsøli er blit!
foretatt og er funnet både ved bunneri og høit oppe i sjøen. Yngel av torsk er funnet i torskemave utfor Angmagssalik (kartst. 28).
De forsøk som blev utført i 1931 viste god forekomst av torsk mel- lein Ost-banken o g deri sydlige bankliant i Danmarkstreclet, likeså i far- vaiiriet utfor Angmagssalili rtoliså n z r under land. På sistnevnte sted blev torsli sett svømmende i overflaten mellem isflakene, og fiskeri med snøre gav her rili fangst av forsk bare 3-30 fv. under overflaten, hvor c1ybde11 til bunnen var henimot 400 fv. (kartst. 28-29).
Fislieforsoke~~e i 1933 viser forelioinst av torsk over alt, men clen fangeclc ~ n e ~ i g d e er i det hele tatt inindre erxi linefangstene i 1931.
Dette lian til dels sliyldes at liiieredskapene i sistnevnte å r var mere egilel. til fangst av torsk (tynnere linesnøre med forholdsvis små liroli) enn linereclskapene i 1933 (som var tykke bankliner med større kroli beregnet s z r l i g for kveitefangst). Også i 1933 blev torsk sett svom- mende i vannsltorpen. Dette var tilfelle utfor Skjoldungen og Ting- miarmiut n z r iskanten, hvor også en del blev fanget p å snøre. Den rilteste torsltefangst i 1933 blev gjort med liner på sydmtsiclen av Stredebanken (kartst. 73).
Enkelte forsøk samme å r i Danmarkstredet med s n m e oppe i vann- lagene litt smnenfor Ost-banken gav ingen fangst. Disse forsok med snøre i nevnte område var kanskje ikke omfattende nok, men synes 5 bekrefte uttalelser fra selfangere som mente at torskeforekotnsten i Dan- inarkstreclet var betydelig mindre i dette å r enn i de foregående. I 1933 blev også forsøksfiske med snøre drevet utfor hngtnagssalik hvor fore- Iioinsten av torsk var s å stor 1931. Forsøkene gav dog ingen fangst.
Å sammenligne disse 2 å r s fangster for derav å trekke rlogeri be- stemt slutning lar sig neppe gjøre, fordi forsøkene spesielt cfter torsk i 1933 ilike var s å orilfattende som i 1931 i det samme farvatin. Det er dog sannsynlig at torskestimenes optreden i Danmarkstredet o g utfor Sydøstgrønland f o r m r i g kan variere sterkt fra å r til Ar o g lianskje ogsA i perioder av år. Erfaringer fra fjordene i Angrnagssalikc1istriktet kan tyde på periodisk optreclen, idet torsk var ukjent her inntil 1912. I 1923 blev torskefangst almindelig o g senere har torsken forekominet i større mengder (Johs. Schmidt).
Ute på bankene i Daninarkstredet blev torsk (og liveite) formesket av norske selfangere omtrent samtidig med at de begynte å &ive hå- kjerringfiske med liner i samme farvann i 1927. At torsk foreliom i
Fig. 27. Stasjonsl<ait.
Fig. 28. Mål og vekt av kveile.
+
Kveite fanget på Stredebankens sstre og sydøstre avhell.8 Kveite fanget vestenror og i farvannet videre sydover.
50
storre samlinger i de avre vannlag blev ytterligere påvist av »Øst'.- elispedisjonen 1929.
Merliningsforsøk har vist at torsken foretar store vandringer.
Sa-
ledes er torsk soin blev inerket av »Veiding« i 1931 utfor Anginagssalik, blitt gjenfanget ved Island. Danskene son^ har foretatt meget omfattende rilerliningsforsøk, har påvist at torsk. merliet ved Island er blitt gjen-
L '
- + + +
-:
125-.- + t
k
t- . . . t + + + - . * . . . + + t + +
- a . . . t + + + + + +
. .
+ + + +. . . a . . . . + +
....
O . " . +- e . . . + +
- 0 .
. . . . ...
. a . . .
. . .
... ..
7 5 - . . .
. . . i . . .
. . . e . . . . e
- . .
- *
' " . " " ' . ' , . , > ,
l 0
3 0 ' :
2 0 - .
. . . .
. . .
5 1 O 152
O. . .
1 0 : : : : : : .
. . . . . .
-... ... ... ...
.. .. .. .. e. .. .. + Antallkveite
O " " ' ~ " " " " " " " c " i
5 10 15 2 O
A n t a l l
kveite
- t +
:i
1 0 0 - e .- + + +
- .
+: : : : +
- : t + :
.
+ +- t
...
- . . t + +
...i..+ + + t + +
- . -
- . . . t +
. . . . ....
- . . . . + + t +
. . m .
. . . . . . .
. . . + 50- . . +
fanget i stort antall utfor Vestgrønland, o g omvendt at torsk merliet ved Vestgronland er gjenfanget titfor Island. 1 1933 blev endog en torsk som var merket ved Island gjenfanget utfor New Foundland. Denne hadcie v z r t fri i 2 å r o g 4 mndr. o g vandret ca. 2 4300 nautiske mil. I del hele tatt synes torslieniassei~e vet1 Vestgronland å bli reliruttert av torsk fra Island, da den gytning som er observert i enkelte fjorddistrikter fra Kapp Farvel til Holstensborg (Vestgrønland) synes i v z r e helt uhe- tydelig i forhold til den store fisliemengde som nu er tilstede.
K v e i t e blev i 1931 formerltet i den sydvestlige (le1 av Daninarli- stredet o g utfor Kapp Dan-banlien. hiled »Heimland i<< i 1933 blev fislieforsøkene vesentlig drevet med lineredskaper beregnet på Iiveite- fangst, o g forsoliene blev også utført på de lokaliteter hvor det var mest sannsynlig å finne liveite, nemlig på banltlianten eller på ytre del av bankene som støter mot Atlanterhavet o g Strederenna.
Det viste sig at kveite blev fisket på de aller fleste steder hvor liner blev utsatt. Temmelig bra fangster blev gjort i siste del av juni o g be- gynnelsen av juli på banken melletn Kapp Tordenskjold o g Tingmiarrniut o g på den nordlige del av Heimlandryggen. Forekomsten syntes å vEre riliest på sydostsiden av Stredebanken hvor forsøkene blev drevet i n~idten av juli. Langt nord på Stredebankens avheld mot Strederenna (kartst. 83) syntes forekomsten å ophøre.
Uttor Tingmiarmiut blev bra fangster tatt også i første del av august, men det syntes som om kveiteforekomsten i hele farvannet var bedre pA den første tur i juni-juli enn på den annen tur i august.
En kveiteunge i pelagisk stadium (2,83 cm) blev funnet i torsk fisket med line på Heimlandryggen (kartst. M)..
Den fangede kveite på Stredebanken var i det hele tatt større enn kveiten vestenfor (se fig. 28), og antallet av gråkveite (grå på undersiden) var betydelig større på Stredebanken (36 gra) enn antallet på ban- kene utfor den sydlige del av Sydostgrønland (6 % grå).
Kveitens lengde-vektforhold er fremstillet i figur 29.
I løpet av sommeren 1933 blev ialt 86 kveiter mellein 2-87 kg, til- sammen 1831 kg, merket o g sluppet ut på forskjellige steder. På Strede- bankens sydøstre del blev utsluppet 24 stk. o g på Heitnlandryggen o g bankene sonnenfor til henimot Lindenowfjorden ialt 62 stk. O m gjen- fangster er det ennu ikke innliommet nogen rapport.
PA Stredebanken (liartst. 73) gav lineforsøkene meget rik fangst, ilår man g å r ut fra at lønnsomt kveitefiske f. eks. på Bjørnøybanlien kan drives med fangster på gjennetxgående 10'0 kg pr. linestubb. Fang- sten på lcartst. 73 14.-16. juli var på 4 linestubber henholdsvis 485- 481-269-823 Iig kveite eller tilsatnmen på 2 6'00 krok 55 stk. kveite, 2 058 kg.
Denrie store kveiteforelioi~lst syntes å kunne utnyttes av våre egne fiskedainpese son1 on1 som~neren driver et kombinert torsk- og liveite- fiske p i bankene nordvest av Island, d a avstanden fra Isafjord Island
Cm 200
is0 180170
160 150 140130
120 110
100
90
80
7060
"0 10 P0 30 LO
50UU
i 0 8090
100KgFlg. 29. Lengde - vektforliold av kveite fanget utfoi Sydøstgrønland.
til Striclebanlieils sydmstre del li ut^ er 120-130 nautislie 11111. En rapport o111 E~slieforsølienes utfall på Stredeb~inken sammen rned en liartskisse over de clybdeforhold som til deil tid var funnet, blev derfor straks sendt
I Ar fislieriadministrasjon ved »Heimland I'«s ankomst til Isafjord.
De noget større norske fiskedampere har i en årrekke drevet torske- fislie p5 bankene utfor Isla~lds vest- o g nordside med flere turer fra varen til hosten. .Mange av clem har uten å behove å innta ny forsy!iing ]ned kull på Island, hvor kullene er meget kostbare, lagt sitt fiskeri om fra fangst av utc3lukkende torsk, som saltes onlborcl, til liveitefiske en ukes tid før hjemreisen til Norge. De skaffer sig da agnsild o g is 115 Island o g fisker kveite på bankkanten, hovedsakelig på norcfvest o g r;ordsiclei~ av Island hvor »Michael Sars« i 1903 påviste gode kveite- forekomster.
Stredebarilien blev visstnok besøkt av et isar norske iiskedainpere allerede samme sommer efter at kveiteforekomsteri der 1:ar belijentgjort.
I det fwlgende å r 1934 er jeg bekjent med at ei1 norsk fiskedamper drev fiskeri 2 turer på Stredebanlien inecl fangster henholdsvis 12 000 kg og 18 000 k g kveite.
B r o s 111 e var alinindelig i linefangstene på bankene fra o g med Heiinlaiidrygge~~ o g sydover, isxr var fangstene bra på den ilordlig.?
clel av Heimlandryggen o g på en fiskestasjon utfor Linde~lowfjorcleri.
På Stredebankens avheld mot Strederenna o g P-tlanterhavet blev fisket kun enkelte eksemplarer.
S e i blev det fisket bare nogen få av på liner på Stredebanlien og Heimlandryggen o g på en melleinliggende fiskestasjon. På håndsnore blev enkelte sei fisket oppe i sjøen utfor Anginagssalik o g utfor SIijold- ungen.
Under »Polaris's« tok i 1932 blev seiyngel fanget i overflate11 metl silkehov i Mørepollen soin er en liten bukt p5 ilordsiden av Lindenour., fjorden.
I torskemave er yn'gel av sei funnet utfor A n g i n a g ~ ~ ~ a l i k (liirtct. 23).
G r a s t e i n b i t , f l e k k s t e i n b i t o g b l å s t e i n b i t fantes i fangstene på hele det undersokte område, inen den g r å i betydelig niin- cire snengde enn de t o øvrige. Fleliksteii~bit o g blåsteinbit blev fisket i stwrst inengde på Hsiinlaildrj~ggen o g på barikene sønneilfor til Lincle- nowfjorden.
B l å l a n g e o g b l å k v e i t e blev fanget på Stredebankens av- held mot Siredeirenna og Atlanterhavet og dessuten p å den nordlige del av FIeimlandsyggen. Sønnenfor foreko'in disse fisliesorter ikke i fangsteri.
1 maveinnholdet a v torsli fisket med snore n x r overflaten utfor Angmag~sali~k (liartst. 28 og 32) blev funnet yngel av blåkveite og blå- lange. I torsk fanget med liner på Heiinlandsryggen (kartst. 61 og 64) fantes yngel av b1åkve:ite.
U e r forekom i linefangstene på .Stredebankens avheld mot Atlanter- havet o g videre vest- o g sydover hele strekningen til Lindenowfjorden.
I iorslieinaver blev yngel av uer jevnt funnet under fisket i oven- nevnte område og dessuten p å kartst. 13 og 15 litt syd for Øst-banken i Darin~arlistreclet. I meget stor mengde fantes yngel av uer som mave- irrnhold av torsk fanget n z r overflaten utfor Anginagssalik (kartst. 2S), hvor de fleste torsk var fullproppet av denne yngel.
S I l d blev fisket på redskaper kun på Stredebankens sydøstre del (kartst. 73). Det var store individer (islandssild) som såes i større stim.
I fiskemaver er stor sild dessuten funnet på østsiden av Stredebankeii fliartst. g), litt syd av Ost-banken (liartst. 13), i den sydvestre del av Danmarkstredet (kartst. 23, 24) og på Kapp Dan-banken (kartst. 34).
S m å s li a t e (Raju racliata) er sparsomt tilstede i linefangstene og funnet i Danlmarlistredet litt syd av Ost-banken (kartst. 13) og p å banken utfor clen sydligste del av Sydøstgrønland inellein Kapp Torden- slijold o g Lindenowfjorden (kartst. 44-120-121).
R u h v i t s k a t e (Raja spiizicaurla) er kun fulinet på banklia~lteil itf for Tingrniarmiut (kartst. 47), 2 eksemplarer.
H å k j e r r i 11 g er fisket op liun på strekningen fra Kapp Dall- banken sydover til utfor Tingrniarsniut, men den blev formerket o g s i flere andre steder.
I c; g a l t (/Macrrrnls faDre'cii) forekom nokså alrnindelig i linefang- stene på Stredebanlien (kartst. 73-77-80-83), på Hesrnlatidryggen (kartst. 61-64-70) o g 115 den melleinliggende kartstasjon 150.
S l i m å l (Myxiile glatinosu) er fanget 4 2 eksemplarer på Heiin- landryggens sydlige dal (kartst. 56).
Ceirtroscyllirrnt fabricii er fanget kun p å den nordlige del av Heim- landryggen (kartst. 70).
A r k t i s k t a n g b r o s m e (Gaiilropsnrrrs argelztcrtrrs, Reinh.).
Yngel av denne fisk blev funnet ol~sliyllet på stranden flere steder i Lin- denowfjorden o g i fjorden nordenfor denne. Stilner av denne blankr lille fisk på 7-8 crn blev også observert utfor Finnsbu i Skjoldungen- distriktei. Enn videre er den funnet i torskemave på sydsiden av Ost- banken (kartst. 15).
R ff r (Salnto stagnalis), som av faiigstfolli blir benevnt »laks.<, blev både med »Polaris« i 1932 o g med »Heiinland I« i 1933 fisket i Dronning Maries Dals elv innenfor Skjoldungen. Fangstresultatet e r telilrnelig inngående behandlet i fangstjourrialen under liartstasjon 132.
Rørforekorilstene på Sydøstgr0nlarid i det hele tatt synes å v z r e i~ieget vanskelig å utnytte lønnsomt som egen bedrift. De elver hvor ]-oren forekorniner i større mengde er meget få o g ligger spredt, o g elvene er sinå med liten vannforing. Fiskesesongen innskrenker sig til en kort tid sensommers o g høst da fisken er fet o g g å r o p i elven for 9 gyte. Dessuten er røren sinåfallende.
Av fangsten i 1932 i Dronning Nlaries Dals elv blev 142 stk. måli med lengder 35-75 cm, gjeiinernsnittlig 54,6 cin. Veiet blev 82 fisk
(rund) som var fra 0,5-5,2 kg, gjenrieins~iittsvekt 2,04 lig.
Utenom de ovennevnte fiskearter som er blitt fisket på redskaper er ved foreløbig gjeiinenigåelse av materialet følgende arter funiiet lsuri
i iiskemaver: liyse, lerflyndre, kolmule (Gadus poritnssorr), lodde, siil, isinorl, rogiilijelis (Cyclopterus lunzprrs), scopelider, ullsefisker, ålebrosme, stomiatider, Cyclothorze nzicroclon, Cl7aulioclris slounei, blelilisprut.
H y s e foreliommer overhodet ikke på redskapene, mei1 på et enlielt sted i den sydvestre del av Daiirnarlistredet (lcartst. 24) blev t o hyse- tinger funnet i torskeinaver.
L e r f l y n d r e forekoiiimer heller ikke i fangsteile, men yngel av denne fisk er funnet i fisliemaver flere steder således litt sønnenfor Ost- banken (kartst. 13, 15), i den sydvestre del av Danmarkstredet (kartst.
24) o g utfor Angmagssalik (kartst. 28).
K o l m u l e (Garlus poulassou) fantes kun på sydøstre del av Stredebanken (kartst. 78)
L o d d e er funnet i fiskemaver på tallrike steder i det undersøkte område nordenfor Skjoldungen og i Danrnarkstredet.
S i i l : Utfor Angmagssalik (kartst. 28) og i den sydvestre del av Danmarkstredet (karts. 24).
I s m o r t : Syd for Ost-banken (kartst. 15), p å Stredebankens øst- side (kartst. 80) o g utfor Angmagssalik (kartst. 28).
R o g n k j e li s : (Cyclopterus lunzpus): Kapp Dan-banken (kartsf.
32 og 34) og utfor Kapp Bille (kartst. 128).
S c o p e l i d e r : På sydsideii av Øst-banken (karst. 13, 15), på sydøstsiden av Stredebanlien (kartst. 73), sydvestre del av Danmark- stredet (liartst. 23, 24) og utfor Linde~iowfjorden (liartst. 121).
U l k e f i s k e r : Sydsideli av Øst-banken (kartst. 13) og p5 Strecle- bankens sydostside (liartst. 73) og utfor Kap Dan (liartst. 33).
Å l e b r o s in e : Streclebai~liens sydoctre del (kartst. 73), utfor Kapp Dan (liartst. 33) og utfor Tinginiarmiut (kartst. 128, 129).
S t o m i a t i d e r : Streclebankens sydostre del (liartst. 78) og rioget vestenfor i Danmarlistredet (liartst. 149).
Cj~clothorie ~i~icrodon: Stredebankeiis sydostre del (kartst. 73, 78) Cl?nrrliorlrrs slonnei: Stredebanliens sydostre del (liartst. 73).
B l e li k s p r LI t blev fuzlnet praktisli talt over hele clet unders@l<te område.
I sonimerens løp i 1933 blev det u11c1er seilasen riotert 1Gr o g hvor h v a l blev observert.
Et stim av 7 storhval (finnhval) blev sett på banken inelle111 Ting- miarmiut og Slijolduiigen 30. juni og et stiin av G dyr blev sett omtrent i samme lokalitet 12. august.
Fig. 30. Finnsbu.
Fot. forf.
P å den sydlige del av Heimlandryggen blev 3 storhval sett 21. juni o g et stim av 20 storhval 1. juli. Flere stim grindhval blev sett på samme sted 6. august.
På den nordre del av Heimlandryggen såes 6 storhval o g rilangz springere g 2 i åte 5. juli. Sammesteds såes endel storhval 11. juli o g et halvt snes storhval 12. juli.
Ute på bankene rettv. øst av Kapp Dan (65" 30' V 33" 45') såes den 13. juli i siktbart vær usedvanlig mange stim av storhval hele hori- sonten rundt. Jeg har aldri sett så mange hval i noget annet farvann tidligere.
P å østsiden av Stredebanken såes et stim av 7 storhval 30. juli o g ute på dypet nord i Strederenna (66" 47' V 25" 23') såes et stim av t3 bottlenose.
Utfor Elossevillekysten (ca. 68" 30') såes 22.-23. august 3 for- slijellige småstim av storhval nær kysten o g lenger ute på banken.
Farvannet i Danmarkstredet o g utfor den centrale del av Sydøst- grønland blir nu likesom tidligere søkt av norske fangstsku-ter soin driver klappmysiangst inne i drivisen mellern 63" o g 68" N. br. i juni o g juli måned. I løpet av de senere å r (fra 1927) har mange av fangst-
Fi;. 31. Dronning Maries Dal sett fra fjorden.
Fot. forf.
skutene - efter klappmyssfangstens ophør i slutteri av juli - gått over til å fiske håkjerring med liner for leverens skyld. Denne dampes 0111-
bord til tran efter hvert under fisket. Nogen skib har sluttet selfangsteil tidlig når denne var liten o g straks gått over til håkjerringfislie, og enkelte har fisket utelukkende håkjerring fra tidlig oril sommeren utiri nogen forbindelse med selfangst. Dette håkjerringfiske foregår p å de dype banker med bløt lerbunn, fra noget syd for Angmagssalik norcl- over til utfor Storfjorden.
Av andre i~orslie sliib som besøker Dani~~arltstreclet om sommeren Itan nevnes storhvalfaligeri~e med sine i~lodersliib o g fangstbåter. Moder- skibene søker helst inn i slakk drivis eller isbultter - hvor der finlirs le for sjøgang - av hensyn til flenstliilgen, inens hvalbåteile driver sili fangst utenfor i clet isfrie farvann. Når fangstbåtene har fått hval søker de o p sitt modersliib ved hjelp av trådløs telegrafi o g radiopeiling.
Utenom det liveitefiske, som enkelte norslte fisliedaii~pere nu senest 11ar begynt å drive på Streclebanlien i forbiildelse med fisket på Island, blir fiskeri drevet av e111ielte britiske trålere o g linedampere vesentlig i farvannet utfor Angmagssalilidistriktet i sommer og host~riå~ledene nRr isforholdene tillater det. I 1930 forsøkte et norsk sliib å drive fiskl-ri
efter kveite o g torsk på bankene i Danmarkstredet, men utbyttet var ikke lønnsomt.
Forholdeile i omhandlede farvann er på mange måter vanskelig når det gjelder fiskeri med liner. Is, tåke o g c,trøm kan genere meget sterkt, men det håkjerringfiske son1 faktisk blir drevet her viser a t i t fiskeri med liner er snulig.
Grunnen til at fiskeri efter matfisk ennu er så lite drevet må vesent- lig tilskrives farvannets fjerne beliggenhet fra fiskemarkeder o g deli utilstrc~likelige erfaring man har oin fislieforeltomsten o g de vekslinger som Itan finne stecl i løpet av Aret eller fra å r til år.
