Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland
Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-,
pleie- og omsorgssektoren
Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland
Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-,
pleie- og omsorgssektoren
Fafo-notat 2011:11
© Fafo 2011 ISSN 0804-5135
Innhold
Forord ... 4
Sammendrag ... 5
Innledning ... 8
Formål ... 8
Eksisterende litteraturstudier ... 8
Skiftarbeid og turnusarbeid ... 10
Arbeidsøktens plassering på døgnet ... 11
Sosiale konsekvenser ... 11
Helsemessige konsekvenser ... 14
Arbeidsøktens og arbeidsperiodens lengde ... 17
Sosiale konsekvenser ... 17
Helsemessige konsekvenser ... 18
Friperioder og restitusjon ... 20
Helsemessige konsekvenser ... 20
Referanser ... 23
Forord
Nasjonal og internasjonal forskning viser at ubekvem arbeidstid i helse-, pleie- og om- sorgssektoren kan gi alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for arbeidstakerne.
Basert på eksisterende litteraturstudier har Fafo utarbeidet en kort oversikt over denne forskningen. Vi spør om bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt er mer helseskadelige enn andre, og hvordan ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt påvirker sosiale forhold. Dette er viktige spørsmål med hensyn til hvordan en kan for- bedre arbeidstidsordningene slik at de negative konsekvensene minimeres.
Dette notatet er skrevet med midler fra Fagforbundet.
Oslo, 11. mai 2011
Svein Erik Moen, Ketil Bråthen og Leif E. Moland
Sammendrag
I dette notatet gir vi en kort oversikt over nasjonal og internasjonal, forskningsbasert litteratur om forholdet mellom arbeidstid og henholdsvis helsemessige og sosiale effek- ter på arbeidstakere innen helse-, pleie- og omsorgssektoren. Notatet er basert på eksis- terende litteraturstudier, hovedsakelig av Albertsen mfl. (2007), Bondevik mfl. (2006), Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2004, STAMI 2009) og Kecklund mfl. (2010). Vi spør om bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt er mer helseskadelige enn andre. Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold?
Hva er de helsemessige og sosiale konsekvensene av arbeidsøktens plassering på døgnet, arbeidsøktens lengde, arbeidsperiodens lengde og friperioder/restitusjon?
Helsemessige konsekvenser av ubekvem arbeidstid
Arbeidsøktens plassering
Litteraturen viser at det er mange negative konsekvenser knyttet til å arbeide i turnus.
For eksempel har sykepleiere i tredelt turnus økt risiko for ulike kreftformer, hjertekar- sykdommer, spontanaborter, for tidlige fødsler, stress og søvnproblemer. Dette gjelder også for andre yrkesgrupper i helse-, pleie- og omsorgssektoren. I all hovedsak er disse belastningene relatert til nattarbeid.
Størstedelen av forskningen på de helsemessige konsekvensene av turnusar- beid/skiftarbeid viser at arbeidstakere med permanent nattarbeid virker å ha færre hel- seplager (særlig søvnproblemer) som følge av sin arbeidstidsordning enn de med rote- rende skiftarbeid/turnus. Et større problem, rent metodisk for denne forskningen, er at permanent nattarbeid ofte er selvvalgt. Det er derfor grunn til å spørre om hvorvidt graden av søvnproblemer og tretthet øker hvis skiftarbeidere tvinges til å arbeide per- manente nattevakter. Det finnes ikke forskning som kan si noe sikkert om det er store forskjeller mellom ulike typer skiftordninger, for eksempel mellom todelt, tredelt eller andre turnusordninger, sånn som medleverturnus eller såkalt «oljeturnus».
Arbeidsøktens og -periodens lengde
Forskningen viser at det kan være negative konsekvenser knyttet til å jobbe lange vakter.
Litteraturen her dokumenterer at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemes- sige effekter, som for eksempel diabetes, depresjon, angst og «somatisering»1.
Skiftarbeid i helsesektoren har de samme negative helsemessige konsekvensene som man finner i andre yrker med skiftarbeid. I helse-, pleie- og omsorgssektoren job- ber man gjerne i ulike typer beredskapsvakter. Dette innebærer at man står til disposi- sjon for arbeidsgiver eller at man er på selve arbeidsplassen eller i nærhet av arbeidsplas- sen. Denne arbeidstidsordningen medfører lange vakter, og er en forlengelse av vanlige vakter. Foreliggende forskning viser at denne arbeidstidsordningen kan føre til en øk- ning av depresjon, angst, irritasjon, tretthet, anspenthet og forvirring. Det har imidlertid vært uenighet blant forskerne om funnene innenfor dette feltet.
Friperioder og restitusjon
Den internasjonale litteraturen peker på elementer ved turnusordninger som kan mini- mere de nevnte negative helsemessige konsekvensene. I korthet går disse forslagene ut på å arbeide minst mulig om natten, ikke jobbe lange vakter, og samtidig ha mulighet for tilstrekkelig friperioder.
Sosiale konsekvenser av ubekvem arbeidstid
Arbeidsøktens plassering
Flere studier gir håndfast støtte til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette knytter seg blant annet til familiens tilfredshet, samt tid til egne sysler som hobbyer og andre fritidsaktiviteter. Sli- ke konsekvenser oppstår fordi arbeid utenfor normalarbeidsdagen blant annet passer dårlig overens med den typiske organiseringen av sosiale aktiviteter.
Flere forskningsarbeider peker på at arbeidstakerens kjønn ser ut til å spille en sentral rolle for hvordan balansen mellom arbeid og privatliv oppfattes. En studie fant for eksempel at kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn skiftar- beidende menn. Kvinner, spesielt de med barn, mener også at skiftarbeid påvirker denne balansen negativt i større grad enn menn. Dette skyldes at kvinner i mange tilfeller tar et særlig ansvar for familien. Samtidig har studier vist at skiftarbeidende fedre bruker mer tid med barna enn dagarbeidende fedre.
1 Hodepine, svimmelhet, ømme muskler, eller følelsen av å ha en klump i halsen.
En del studier viser til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en negativ inn- virkning på barns velbefinnende og prestasjoner. For eksempel er det funnet at barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn.
En rekke arbeider gir støtte til at skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet. En studie fant at partnere av skiftarbeidere oppga å være misfor- nøyd med skiftarbeidet, og at slik arbeidstid derfor fikk negativ innvirkning også på de- res partner.
Arbeidsøktens og -periodens lengde
Én studie viste at 12-timersskift blant annet er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timersskift, mens en annen studie kom til motsatt konklusjon. Andre studier har ikke funnet klare effekter. Vi kan derfor slutte at det ikke eksisterer et tilstrekkelig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om sosiale konsekvenser av slike arbeidstidsord- ninger.
Med lange arbeidsperioder menes uker med mer enn 37–40 timers arbeidstid (overtidsarbeid er ikke inkludert). Internasjonal forskning gir i hovedsak støtte til at lange arbeidsperioder har negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, og at dette synes å gjøre seg gjeldende på tvers av land, og hos begge kjønn. Men det finnes også et fåtall studier av menn der man ikke finner en slik sammenheng.
Innledning
Formål
Dette notatet gir en kort oversikt over nasjonal og internasjonal, forskningsbasert littera- tur om forholdet mellom arbeidstid og henholdsvis helsemessige og sosiale effekter på arbeidstakere innen helse-, pleie- og omsorgssektoren:
Er bestemte arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt mer helseskadelige enn andre?
Hvordan påvirker ulike arbeidstidsordninger og arbeidstidspunkt sosiale forhold, som arbeidstakerens tid utenfor jobben (familietid, sosial tid og egen tid)?
Eksisterende litteraturstudier
Avgrensning
I vår analyse av forskningen tilstreber vi å undersøke konsekvenser med tanke på:
arbeidsøktens plassering på døgnet, arbeidsøktens lengde,
arbeidsperiodens lengde og friperioder/restitusjon.
Fagfeltet som skal studeres er omfattende. For eksempel gir et søk på sykepleiere og nattskift i søkemotoren www.pubmed.com 328 treff («nurse-night-shift») (lastet ned 18.04.2011). Da har vi ikke tatt med andre kombinasjoner, som for eksempel «two-shift»
eller «three-shift». I tillegg får vi liknende treff for søk på «health care workers». Videre ser vi at for eksempel kreft ofte diskuteres i sammenheng med sykepleiere og nattskift, og her fant vi hele 35 400 treff («nurse-night-shift-cancer») i søkemotoren Google Scho- lar. På grunn av prosjektets omfang har vi begrenset oss til å studere eksisterende littera- turstudier. Disse litteraturstudiene baserer seg på internasjonal litteratur, fortrinnsvis publisert i fagfellevurderte tidsskrifter (peer-reviewed).
Utvalget av litteratur er foretatt på basis av egne litteratursøk og ut fra samtaler med forskere innenfor arbeidsmedisin, epidemiologi og arbeidsmiljø innenfor helsesek- toren. Notatet bygger hovedsakelig på rapporter og artikler som vi ut fra dette oppfatter som sentrale. De helsemessige effektene fokuserer på forskning innen epidemiologi og arbeidsmedisin, mens de sosiale effektene ser på arbeidsmiljø og forhold mellom ar- beidstid og fritid (såkalt «work life balance»). Vi har ikke gått inn på hvilke konsekvenser ulike typer arbeidstidsordninger har for brukere og pasienter, men det er verdt å merke seg at også dette er et stort forskningsfelt.
Et viktig arbeid som vi benytter oss av for å identifisere de helsemessige konse- kvensene, er Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI 2008) gjennomgang om arbeidstid og helse. Her ble nærmere 7000 vitenskapelige artikler identifisert og sammenholdt med definerte inklusjonskriterier. Av disse vurderte STAMI 443 artikler innenfor arbeidsme- disin og epidemiologi. Artiklene var fagfellevurderte (samtidig var de av typen kohort, kasus-kontroll eller tverrsnittstudier av en yrkespopulasjon). Rapporten så ikke spesifikt på helse-, pleie- og omsorgssektoren, men på populasjoner innenfor mange yrker. Vi drar ut funnene som er gjort vedrørende helse-, pleie- og omsorgssektoren. Notatet bygger også på Kirstin Bondevik mfl. (2006), som har foretatt en litteraturgjennomgang av helsemessige og sosiale konsekvenser av helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid blant sykepleiere og industriarbeidere. Dette arbeidet baserer seg på 112 vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre har Stressforskning- sinstitutet i Stockholm (Kecklund mfl. 2010) publisert en rapport som vi benytter i dette notatet. Rapporten bygger på rundt 449 publikasjoner, de fleste i internasjonale tidsskrif- ter.
Sosiale konsekvenser av skift- og turnusarbeid er godt dokumentert gjennom forskning. Personer som arbeider på andre tider enn den ordinære 8-timersdagen, kan komme i utakt med ektefelle/samboer, barn og andre deler av familien, samt venner, fritidsaktiviteter etc. I de følgende avsnittene vil det i hovedsak ses nærmere på studier av arbeidstidsordninger og deres betydning for balansen mellom arbeid og privatliv, ekteskapelig kvalitet, samt forhold knyttet til barn (se Albertsen (2007a:12–14) for en diskusjon av work-life balance-begrepet).
Utvalgt litteratur
Vi tar i dette notatet utgangspunkt i fire omfattende litteraturstudier, som alle har gjen- nomgått artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter:
En litteraturstudie av forskere ved Universitetet i Bergen/UNIFOB (Bondevik mfl. 2006), utarbeidet på oppdrag av Norges Sykepleierforbund
En litteraturstudie som er et resultat av et nordisk forskersamarbeid (Albertsen mfl. 2007)
To litteraturstudier av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI 2004 og STAMI 2008)
En litteraturstudie utarbeidet av en forskertrio fra Stressforskningsinstitutet ved Stockholms universitet (Kecklund mfl. 2010).
Skiftarbeid og turnusarbeid
Skiftarbeid og turnusarbeid er vanskelig å definere entydig, fordi det avhenger av hva man forholder seg til av litteratur, som for eksempel hovedavtale, stortingsmelding, eller vitenskapelige tidsskrifter (Kleiven 2001, Bondevik mfl. 2006). En NOU om skift og turnus utgitt i 2008 (NOU 2008: 17) gir imidlertid et godt bilde på hva dette dreier seg om i Norge: Turnusarbeid benyttes når bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet og uken, noe som er typisk for institusjoner og virksomheter innenfor helsesektoren. Det er vanlig å dele turnusen inn i todelt skift- og turnusordning og tredelt skift- og turnus- ordning. Sistnevnte er en arbeidstidsordning der arbeidstakerne veksler mellom dagvak- ter, ettermiddag/kveldsvakter og nattevakter etter en arbeidsplan, med eller uten søn- dag. Todelt skift- og turnusordning er der arbeidstakerne veksler mellom dagvakter og ettermiddag/kveldsvakter etter en arbeidsplan, med eller uten søndag (NOU 2008: 17, s.
22).
Helse-, pleie- og omsorgssektoren har i stor grad hatt døgnkontinuerlig drift, og i Norge har dette hovedsakelig vært løst ved turnusvarianter som har delt døgnet i tre. I det senere har vi fått innslag av turnuser som deler døgnet i to. Såkalt medleverturnus går et skritt videre. Her er de ansatte på vakt flere døgn i strekk. På det siste området har vi funnet lite forskning om konsekvenser på helse og sosialt liv, og det vi har funnet, er basert på sporadiske forsøk med denne turnusordningen i Norge.
Arbeidsøktens plassering på døgnet
I dette kapittelet oppsummerer vi forskning på sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidsøktens plassering på døgnet i helse-, pleie- og omsorgssektoren. Ubekvem ar- beidstid innebærer oftest nattarbeid med ulike typer skiftordninger. Forskning på ar- beidsøktens plassering på døgnet fokuserer på disse ulike typene av skiftordninger og konsekvenser for arbeidstakerne.
Sosiale konsekvenser
De ulike litteraturstudiene tar for seg ulike typer av skiftarbeid. Det kan selvsagt være forskjeller i sosiale konsekvenser av ulike typer skift, men antall studier er ikke tilstrekke- lig stort til at resultatene kan deles i ulike typer skiftordninger. Resultatene presenteres derfor samlet.
Balansen mellom arbeid og privatliv
Albertsen mfl. (2007a) har gjennomgått en rekke arbeider knyttet til skiftarbeid i ulike sektorer og hvilken påvirkning det har på balansen mellom arbeid og privatliv. 12 av 14 studier omhandler begge kjønn, mens to studerte henholdsvis menn og kvinner. Littera- turgjennomgangen gir sterk støtte til at arbeid utenfor normalarbeidsdagen har en nega- tiv innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette er blant annet målt som konfliktnivå mellom arbeid og familie (Albertsen mfl. 2007b, Jansen mfl. 2003), tilfreds- het hos familien (Grosswald 2004), konflikter knytter til hobbyer (Grönlund 2004), samt tid til familie og egne sysler (Jaffe mfl. 1996, Portela mfl. 2004). Albertsens mfl. (2007b) undersøkelse blant et representativt utvalg danske arbeidstakere, fant at alle former for skiftarbeid, sammenliknet med arbeid innenfor normalarbeidsdagen, var assosiert med dårlig balanse mellom arbeid og privatliv. Costa mfl. (2006) fant i sine analyser av data fra Third European Survey on Working Conditions at nattarbeid var forbundet med en opp- fatning om dårlig tilpasning mellom arbeidstid og familieliv og sosialt engasjement. En amerikansk studie av sykepleiere fant at ettermiddagsskift var mest hemmende for frivil- lige sosiale aktiviteter (Skipper mfl.1990).
STAMI (2004) tar også opp forholdet mellom skiftordninger og sosiale forhold i sin litteraturgjennomgang «Arbeidsforhold av betydning for helse». Resultatene i denne studien skiller seg ikke nevneverdig fra arbeidene som er referert over. STAMI (2004:22)
fremholder at en ulempe med skiftarbeid er at det påvirker familiens sosiale liv (Mott mfl. 1965). I STAMIs gjennomgang står det blant annet:
«Folk som er ansatt på skift- og nattarbeid er hyppig ut av fase med samfunnet, og kan derfor stå overfor større vanskeligheter i sine sosiale liv fordi de fleste familier og deres sosiale aktiviteter arrangeres i forhold til dagorienterte rytmer i befolkningen» (STAMI 2004:22).
Det henvises videre til flere studier som viser at skiftarbeid kan føre til sosial marginali- sering, fordi slike arbeidstidsordninger ikke passer overens med den typiske organise- ringen av sosiale aktiviteter (Colligan og Rosa 1990, Walker 1985, Loudon og Bohle 1997).
Kvinner påvirkes mer negativt enn menn
Kecklund (2010:45) hevder at de fleste studier av skiftarbeid viser at slike arbeidstids- ordninger medfører visse sosiale hindringer, først og fremst knyttet til deltakelse i re- gelmessige aktiviteter, som for eksempel utdanning. De finner at kjønn ser ut til å spille en viktig rolle for hvordan balansen mellom arbeid og privatliv oppfattes. Kvinner, spe- sielt med barn, føler at skiftarbeid påvirker balansen negativt i større grad enn menn.
Først og fremst er dette knyttet til ansvar for husarbeid (Estryn-Behar mfl. 1990, Beer- man 1995). En studie fant at kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn menn. Dette er noe som trolig kan knyttes til at kvinner tar større familieansvar, og at omsorgen for barn tar mye tid (Gadbois 1984). Samtidig har flere studier (Bannings mfl. 1961, Rutenfranz mfl. 1981, Nachreiner mfl. 1984) vist at skiftarbeidende fedre bruker mer tid med barna enn dagarbeidende fedre.
Barna påvirkes negativt av foreldrenes skiftarbeid
I Albertsen mfl. (2007a) vises det til tre studier som finner at arbeid utenfor normalar- beidsdagen har en negativ innflytelse på barns velbefinnende og prestasjoner. For ek- sempel fant Heymann og Earle (2001) at barn av foreldre med kveldsarbeid får dårligere kognitiv stimulering enn andre barn. Dette gjaldt særlig barn der mødrene hadde slikt arbeid. Barton mfl. (1998) fant at døtre av skiftarbeidende fedre hadde dårligere oppfat- ning av egne faglige prestasjoner, større avvik mellom opplevd og ønsket nivå av kom- petanse, mer depressive symptomer og lavere selvfølelse enn andre. Ingen slike effekter ble funnet blant sønner av skiftarbeidende fedre.
Portela mfl. (2004) fant i sin studie av brasilianske helsearbeidere at det å arbeide nattevakter flere enn fire ganger i løpet av to uker, førte til misnøye til på grunn av lite tid sammen med egne barn samt på grunn av lite hvile og fritid. I en amerikansk studie av kvinnelige sykepleiere var gjennomsnittlig søvnmengde i døgnet nesten én time mindre for de sykepleierne som kombinerte skiftarbeid med partner- og foreldrerollen
(Clissold mfl. 2002). Dette tyder på at familielivet også ser ut til å påvirke konsekvense- ne av skiftarbeid. Kecklund mfl. (2010:45) viser blant annet til Grönlund (2007), og me- ner at det bør fremheves at skiftarbeid:
«.. också kan vara en fördel för vissa sociala aktiviteter. Det kan till exempel vara lättare att hinna med att snickra på sommarstugan, sköta trädgården, fiska eller utföra andra aktiviteter som inte är beroende av andra för de som arbetar natt- eller kvällsskift. Det kan också vara så att skiftarbete är ett aktivt val för att få mer tid för familjen och barnen».
Skiftarbeid øker sannsynligheten for skilsmisse
Litteraturgjennomgangen til Albertsen og medarbeidere gir støtte til at skiftarbeid er relatert til skilsmisser og lavere ekteskapelig kvalitet (f.eks. Presser 2000). White og Keith (1990) fant at skiftarbeid var forbundet med lavere ekteskapelig kvalitet, og at slikt arbeid øker sannsynligheten for skilsmisse. Smith og Folkard (1993) fant at partnere av skiftarbeidere oppga å være misfornøyd med skiftarbeidet, og at slik arbeidstid derfor fikk negativ innvirkning også på dere partner. I likhet med Albertsen og medarbeidere finner Kecklund mfl. (2007:24) at familielivet påvirkes negativt av skiftarbeid. Det hen- vises til flere studier som har funnet at balansen mellom arbeid og familieliv forstyrres.
Dette kan medføre lavere tilfredshet med familielivet, og øke risikoen for skilsmisse (Jansen mfl. 2004).
Ingen forskjeller mellom yrker
Bondevik og medarbeidere (2006) har utarbeidet en oversikt over forskning på turnus blant sykepleiere. Disse studiene viser de samme effektene som studiene av sosiale kon- sekvenser i andre sektorer. Bondevik mfl. (2006) konkluderer med at:
«Skiftarbeid påvirker arbeidstakerens sosiale liv – både direkte grunnet uregel- messige arbeidstider, og indirekte gjennom påvirkning av søvnmønsteret, uansett hva slags yrke man har. Studier fra industrien viser at negative effekter av skift- arbeid modereres av arbeidstakernes evne til tilpasning. Skiftarbeid har en nega- tiv effekt på ekteskapelig kvalitet. Det er vanskelig å si noe om det er forskjell på forskjellige skiftordninger når det gjelder disse forholdene».
I litteraturgjennomgangen vises det blant annet til Kurumatani mfl. (1994), som fant at sykepleiere brukte mer tid på fritidsaktiviteter den dagen de skulle på nattevakt med på- følgende ettermiddagsvakt sammenliknet med dager med andre skiftkombinasjoner.
Dette illustrerer at kombinasjoner av ulike skiftordninger har betydning for hvordan daglige aktiviteter legges opp. En annen studie omfattet 130 kvinnelige sykepleiere i de 15 første månedene som skiftarbeidere. Av disse arbeidet 48 i todelt skift hele perioden,
mens 82 ble byttet til tredelt skift etter et halvt år. Det ble gjort målinger etter 6 og 15 måneder. Disse viser at sykepleierne oppga å være mer misfornøyd ved 15 måneder enn ved målingen åtte måneder tidligere. Deltakerne i undersøkelsen opplevde blant annet en økning i konfliktnivået mellom arbeid og fritid, og de mente nattskift hadde størst negativ innvirkning (Bohle mfl. 1998). En studie av mannlige og kvinnelige sykepleiere i en psykiatrisk institusjon med henholdsvis permanent dagarbeid og nattarbeid, fant at dagskiftet anga klart flere problemer i hjemmet sammenliknet med nattskiftet (Barton mfl. 1991).
Ulike skiftordningers innvirkning på sosiale forhold
Når det gjelder ulike typer skiftordninger og deres innvirkning på sosiale forhold, henvi- ser Albertsen mfl. (2007) til et arbeid av Colligan og Rosa (1990). I denne studien disku- teres forskjellige ulemper forbundet med ulike skiftordninger. De poengterer at en skift- ordning kan ha gunstige effekter i noen henseender, mens negative i andre. De viser for eksempel til at fast ettermiddagsskift kan gi færre fysiologiske problemer enn faste nat- tevakter og roterende skift, men at en slik arbeidstidsordning samtidig kan være forstyr- rende for sosiale aktiviteter og familieliv. Forfatterne hevder derfor at dagarbeid er det beste, både fra et psykologisk og et sosialt perspektiv. Albertsen og medarbeidere (2007) hevder at det finnes relativt få studier som har undersøkt hvilke typer skiftordninger som er mest gunstig for sosiale aktiviteter. Likevel antydes det at ordninger som roterer fremover er å foretrekke fremfor ordninger som roterer bakover (van Amelsvoort mfl.
2004).
Helsemessige konsekvenser
Som nevnt innledningsvis, opererer vi i Norge med todelt turnusordning og tredelt tur- nusordning. Arbeidsøktens plassering på døgnet vil være forskjellig med hensyn til hvil- ken type turnus arbeidstakeren arbeider i. Det er gjort relativt mye forskning på dette området, og artikkelen til Bondevik mfl. (2006) har sammenfattet mye av forskningen på tredelt turnus og sammenliknbar turnus blant sykepleiere.
Store belastninger i tredelt turnus og nattarbeid
Bondevik mfl. (2006) går igjennom litteratur om helsemessige og sosiale belastninger vedrørende arbeid i helkontinuerlig skiftarbeid i industrien og tredelt tur- nus/sammenliknbart turnusarbeid i sykehus. Sykepleiere er sentrum for litteraturstudien.
Artikkelen ser på søvnmønster, tretthetsfølelse, magetarmplager, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser, kreft, påvirkning på reproduksjon, sosialt liv, sikkerhet og produktivi-
tet, og kjønnsforskjeller. Grovt sett kan man si at forfatterne finner at det er store be- lastninger knyttet til det å arbeide i tredelt turnus. I all hovedsak er disse belastningene relatert til nattarbeid. For eksempel er en uheldig konsekvens av turnus om natten økt risiko for hjerte-karsykdommer (f.eks. Bøgglid og Knutsson 1999). Videre viser studier av kreft at sykepleiere i turnusarbeid har økt risiko for brystkreft (f.eks. Megdal mfl.
2005), og det er nattarbeid over lengre tid som gir denne risikoen. Ifølge Bondevik mfl (2006) er det flere teoretisk modeller for hvorfor det er slik, for eksempel antar en teori at det har med nivået på hormonet melatonin i kroppen om natten. Roterende nattar- beid gir også en sannsynlig økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm, spesielt etter 15 års arbeid. Søvnkvaliteten påvirkes dessuten negativt av det å jobbe i nattskift, og syke- pleiere opplever dårligere søvnkvalitet og mer tretthet enn de som arbeider om dagen (for eksempel Barton mfl. 1995). Bondevik mfl. (2006) påpeker imidlertid at forskningen ikke kan si noe sikkert om konsekvenser av ulike typer turnusordninger.
Det er nattarbeid som er hovedproblemet
I likhet med Bondevik mfl. (2006) finner også STAMI (2008) mange studier om ansatte i helsesektoren som rapporterer at det å jobbe nattskift er mer belastende enn det å job- be om dagen. Her påpekes mange av de samme helsemessige konsekvensene.
Med hensyn til risiko for kreft, refererer STAMI-rapporten blant annet til Schernhammer mfl. (2006), som fulgte 78 562 sykepleiere fra 1988 til 1998, og i løpet av denne perioden fikk 2441 sykepleiere diagnosen brystkreft. De som jobbet roterende nattskift hadde 36 prosent større risiko for å utvikle brystkreft enn de som aldri hadde jobbet om natten. Denne risikoen viste seg også å øke med økende varighet av roteren- de skiftarbeid. I et liknende forskningsprosjekt på 115 00 yngre sykepleiere i løpet av tolv års oppfølging, ble det påvist 1352 tilfeller av brystkreft (Schernhammer mfl.2001).
Sykepleiere som i 20 år eller mer hadde jobbet i roterende skiftarbeid og med mist tre nattevakter per måned, hadde 79 prosent høyere risiko for brystkreft enn de som aldri hadde jobbet om natten.
STAMI (2008) viser også til studier som finner at roterende skiftarbeid har hel- semessige negative konsekvenser i form av koronar hjertesykdom. For eksempel påviste Kawachi mfl. (1994) overhyppighet av koronar hjertesykdom blant 79 109 kvinnelige sykepleiere (fulgt gjennom 4 år) som hadde jobbet mer enn seks år roterende skiftarbeid.
En studie av kvinnelige japanske sykehusansatte sykepleiere som jobbet fulltid i uregelmessig og «raskt roterende», skift viste at disse hadde 3–4 ganger høyere fore- komst av søvnproblemer enn den generelle befolkningen (Kageyama mfl. 2001). STA- MI-rapporten viser også til studier av stress og utbrenthet. For eksempel har en studie (Bussing 1996) vist at sykepleiere som bare jobber på dagtid opplever større jobbtil- fredshet og mindre stress, er mindre utbrent og har mer følelse av velvære enn de som jobber skift inklusive natt, eller bare nattvakter. En annen studie om stress (Hayasaka
2007) blant 367 leger fant at nesten halvparten ble vurdert å være stresset. Her var det en klar sammenheng mellom det å jobbe natt og stress. Andre sammenhenger mellom ubekvem arbeidstid og negative effekter på sykepleiere har vist at sjansen for bruk av alkohol, narkotika og røyking og vanedannende stoffer øker når man jobber nattskift, roterende skift og skiftlengde på mer enn åtte timer (Trinkoff mfl.1998).
Forskjell på permanent nattarbeid og roterende skiftarbeid?
Litteraturgjennomgangen til Kecklund mfl. (2010) påpeker at størstedelen av forskning- en på de helsemessige konsekvensene av turnusarbeid/skiftarbeid viser at ansatte med permanent nattarbeid virker å ha færre helseplager som følge av sin arbeidstidsordning enn de med roterende skiftarbeid/turnus (Muecke 2005). Et større problem, rent meto- disk i denne forskningen ifølge Kecklund mfl. (2010), er at permanent nattarbeid ofte er selvvalgt. Det er derfor grunn til å spørre om graden av søvnproblemer og tretthet øker hvis skiftarbeidere tvinges til å arbeide permanente nattevakter.
Oseborg Ose mfl. (2009 s. 38-43) har med utgangspunkt i en spørreundersøkelse på 10 000 hjelpepleiere i norske kommuner dokumentert at 32 prosent av de som job- ber kun natt ikke har hatt fravær det siste halvåret, mens tallet for de som jobber i tre- delt turnus er 34 prosent (de som jobbet kun dag hadde minst fravær).
Arbeidsøktens og arbeidsperiodens lengde
Ubekvem arbeidstid har gjerne lengre arbeidsøkter/vakter og lengre arbeidsperioder enn normalarbeidsdag. I dette kapittelet ser vi på de negative konsekvensene for arbeidsta- kerne som følge av slike arbeidstidsordninger.
Sosiale konsekvenser
Arbeidsøkten lengde
Det er gjort flere studier vedrørende sosiale konsekvenser av lange arbeidsøkter. I en syv år gammel litteraturgjennomgang fra STAMI (2004:5) henvises det til Smith, (1998b) som sier at: «[m]ye taler for at ’sammenpresset arbeidsuke’ har ingen eller positiv effekt på søvnmønster, helse og velvære (ikke minst sosialt)...». Smith mfl. (1998a) fant at 12- timersskift blant annet er forbundet med bedre familierelasjoner enn 8-timersskift. Med sammenpresset arbeidsuke menes her uker med om lag 37,5 timers arbeidstid, og med vakter på cirka 10–12 timer. Albertsen mfl. (2007) viser i sin litteraturgjennomgang til studien av Smith mfl. (1998a), men påpeker at disse resultatene ikke bekreftes i et nyere arbeid av Antonsdóttir mfl. (2006). Denne studien viser at balansen mellom arbeid og familie oppfattes som vanskeligere dersom man arbeider 12-timersskift sammenliknet med 8-timersskift. Andre studier har heller ikke funnet klare effekter. En studie av Jaffe mfl. (1996) fant at arbeidstakere i 8-timers bakover-roterende skift, oppga blant annet å ha mindre tid til familie og personlige sysler enn arbeidstakere som arbeidet på dagtid og arbeidstakere i 12-timersskift. Kundi mfl. (1995) fant at sykepleiere i 12-timersskift anså en slik arbeidstidsordning som verre for familielivet enn 8-timerskift, men ikke for fri- tidsinteresser.
Arbeidsperiodens lengde
Lange arbeidsperioder forstås her som uker med mer enn 37–40 timers arbeidstid.
Overtidsarbeid er ikke inkludert i denne gjennomgangen. Albertsen mfl. (2007a) har gjennomgått 32 studier som omhandler arbeidsperiodens lengde og dens påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, i ulike sektorer. I ni studier der kun kvinner var inkludert, ble det konkludert med at lange arbeidsperioder har en negativ påvirkning på
balansen mellom arbeid og privatliv. Dette er i overensstemmelse med 16 andre studier der begge kjønn er inkludert, samt to studier der kun menn inngår. Enkelte studier fant ingen sammenheng mellom arbeidsperiodens lengde og påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Dette gjelder i hovedsak studier der kun menn undersøkes; fire stu- dier av menn fant ingen sammenheng, mens én studie av både menn og kvinner fant det samme. Når det gjelder helsesektoren, vises det til én studie av amerikanske sykepleiere (Fox og Dwyer 1999). Denne studien finner at lange arbeidsperioder i stor grad er for- bundet med konflikt mellom arbeid og familieliv, i tilfeller med lav støtte fra overorden- de og eksisterende ekteskapelige konflikter, mens lange arbeidsøkter i liten grad er for- bundet med konflikter mellom arbeid og familieliv i tilfeller med støtte fra overordende og fravær av ekteskapelige konflikter. Albertsen mfl. (2007a) hevder derfor, på bakgrunn av sin litteraturgjennomgang, at det finnes god støtte for at lange arbeidsperioder har negativ påvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv, og at dette synes å gjøre seg gjeldende på tvers av land, og hos begge kjønn. Samtidig påpekes det at det finnes noen studier av menn der de ikke finner en slik sammenheng, og at effekten av arbeidstiden også avhenger av forhold som for eksempel holdninger til kjønnsroller, inntekt og mu- lighet for barnepass.
Videre vises det til at enkelte amerikanske studier at barn velbefinnende påvirkes negativt av foreldrenes lange arbeidsperioder. Albertsen mfl. (2007a) mener likevel at langsiktige effekter ikke er godt dokumentert, og at det er usikkert hvorvidt disse resul- tatene kan overføres til andre land. Det konkluderes derfor med at det er behov for mer forskning på dette området.
Helsemessige konsekvenser
Ugunstig med lange vakter
STAMI (2008) henviser til forskning som tilsier at lange vakter i helsesektoren kan ha negative helsemessige effekter, som for eksempel diabetes, depresjon, angst og «somati- sering». Diabetes er en av de negative konsekvensene av lange vakter. For eksempel ble det i en amerikansk studie av sykepleiere som strakk seg over 6 år påvist 23 prosent høyere risiko for diabetes blant dem som jobbet mer enn 41 timer per uke sammenlik- net med dem som arbeidet 21–40 timers uke (Kroenke 2007). Studien manglet imidler- tid kontroll for sosioøkonomisk status.
Når det gjelder risiko for depresjon, viser STAMI (2008) til en stort amerikansk forskningsstudie (Geiger-Brown mfl. 2004) av kvinnelige hjelpepleiere, der de fleste jobbet på dagtid. Prosjektet studerte effekter av mer enn fem dagers uke, over 40 timers uke, over åtte timer per dag, mer enn to doble skift per måned, og få korte pauser. De
fant at 34 prosent av denne gruppen hjelpepleiere hadde symptomer på depresjon. Med hensyn til arbeidsmengde var risikoen for å få depresjoner høyere for hjelpepleiere som arbeidet mer enn fem dager i uken enn for hjelpepleiere som jobbet fem dager eller mindre. Risikoen for depresjon var også høyere for ansatte som jobbet to eller flere doble skift i måneden sammenliknet med de som jobbet mindre enn to doble skift. De som jobbet minst to doble skift i måneden, hadde også flere symptomer på angst og
«somatisering» sammenliknet med de som jobbet færre enn to doble skift.
Beredskapsvakt
Litteraturgjennomgangen til Kecklund mfl. (2010) påpeker at skiftarbeid i helsesektoren i prinsippet har de samme negative helsemessige konsekvensene som man finner i andre yrker med skiftarbeid. Men i og med at helsesektoren har helt spesielle arbeidstidsord- ninger, vies det ekstra plass i rapporten til skiftarbeid, med særlig vekt på søvnproblemer og stress. På side 73–79 diskuteres spesielt såkalt «jour- og beredskapsarbete» med fokus på leger. Dette innebærer at man står til disposisjon for arbeidsgiver eller at man er på selve arbeidsplassen eller i nærhet av arbeidsplassen. I Sverige er det maksimale antall timer man kan arbeide «jourtid» 50 timer per kalendermåned. Denne arbeidstidsord- ningen medfører lange vakter, og er en forlengelse av vanlige vakter. I Sverige er det vanlig å ha tre slike «journattevakter» per måned. Forskningen på dette området domine- res av amerikanske og engelske studier, og hypotesen er at denne arbeidstidsordningen (som ofte innebærer nattarbeid, lange vakter og lange arbeidsuker) medfører negative helsemessige konsekvenser.
Det foreligger mindre forskning på leger som arbeider i beredskapsvakter (ar- beidstakere til disposisjon for arbeid), men noen rapporterer om økt risiko for hjerte- karsykdommer (Rauchenzauner mfl. 2009), mens andre (Malmberg mfl. 2007) finner ikke finner slike effekter. Det foreligger ifølge Kecklund mfl. (2010) mye forskning som viser at «jourarbete» medfører en økning av depresjon, angst, irritasjon (se for eksempel Butterfield 1988). En annen studie (Leonard mfl. 1998) har funnet en sammenheng mel- lom 32-timers arbeidsdag (blant leger) og økt tretthet, anspenthet og forvirring (i snitt fikk legene 4,5 timers søvn per vakt). Det har imidlertid vært uenighet blant forskerne om funnene innenfor dette feltet (Kecklund mfl. 2010:75), men en nylig utført studie har påvist at livskvaliteten forbedres om arbeidsvaktens lengde reduseres til makimalt 16 timer (Levine mfl. 2010).
Friperioder og restitusjon
Man kan anta at friperioder og restitusjon i arbeidsøkten eller mellom arbeidsøkte- ne/arbeidsperiodene vil gi færre negative konsekvenser for arbeidstakernes helse og sosiale liv. Under gir vi en kort gjennomgang av utvalgt litteratur som peker på dette.
Helsemessige konsekvenser
Kecklund mfl. (2010) gjennomgår eksisterende internasjonal forskning innen helsesekto- ren og i andre yrker som gir forslag til hvordan arbeidet bør organiseres for å unngå negative helsemessige konsekvenser. Her inngår forslag om turnusordning/skiftskjema, arbeidsskiftenes lengde, rotasjonsordning, fridager, ukearbeidstid og arbeidsreduksjon, og individuelle tilpasninger. Kriteriene på et optimalt skiftskjema/turnusskjema er ifølge Kecklund mfl. (2010:98–107) er raskt roterende (maksimalt tre like skift påfølgende), og rotert med solen (dag/kveld/natt). Videre skriver de at lange skift (mer enn 10 timer), lite døgnhvile (mindre enn 11 timer) og tidlige tidspunkt (før klokken 06) for vaktskifte mellom natt og morgen, bør unngås. Fridager bør videre være spredt i skiftperioden, og ikke konsentrert til noen få friperioder. Det presiseres at det ikke er gjort noen systema- tiske studier som beskriver hvordan fridager påvirker arbeidstakernes evne til å tåle tur- nusarbeid. Argumentet om å spre fridagene ut over en periode kommer på grunn av at man da sannsynligvis vil unngå akkumulert søvnbrist og tretthet (studien til Kecklund mfl. fokuserer mye på søvnproblemer og tretthet). Det er heller ingen systematiske stu- dier som sier noe om hvorvidt redusert arbeidstid (f.eks. færre timer per uke) gir færre negative helsemessige konsekvenser for arbeidstakerne. Med hensyn til permanent natt- arbeid versus tredelt roterende skift gir ikke Kecklund mfl. noen helt klare anbefalinger, fordi forskningen på dette området har metodiske begrensninger (omtalt i avsnittet om forskjell på permanent nattarbeid og roterende nattskift i vårt notat). Videre er mennes- ker ulike med hensyn til biologiske faktorer, som for eksempel behov for søvn (A eller B-menneske), eller ulike sosiale behov og forpliktelser (f.eks. enslig eller samboer, har barn eller ikke), noe som ifølge forskerne gjør det vanskelig å utarbeide et universelt arbeidsskjema/turnusordning som passer for alle mennesker.
14 faktorer for en optimal turnusordning
Bondevik mfl. (2006, s. 9) refererer også til studier om planlegging av arbeidstidsord- ninger for sykepleiere for å forebygge helsemessige problemer. De har på basis av dette satt opp følgende liste, hvorav en rekke av momentene også er foreslått tidligere (Wed- derburn 1991):
1. Redusere antallet faste nattevakter totalt sett for de ansatte 2. Redusere antall påfølgende nattevakter til 2–4 netter 3. Unngå korte intervaller under 10 timer mellom vaktene 4. Gi flest mulig frihelger
5. Unngå lange vakter (over 8 timer) 6. Tilpass vaktlengden til arbeidskravene 7. Overvei korte nattskift
8. Rotér med klokken: Dagvakt, kveldsvakt, nattevakt 9. Ikke begynn dagvakten for tidlig
10. Om mulig, gjør tidspunktene for vaktskifter fleksible 11. Bevar et regelmessig skiftsystem
12. Tillat mulighet for individuell fleksibilitet 13. Begrens avvik fra det planlagte vektsystemet 14. Informér i god tid om turnus-/skiftplan og avvik
Langturnus, todelt eller tredelt turnus?
I vår litteraturgjennomgang på helse-, pleie og omsorgsektoren har vi ikke funnet inter- nasjonalt publiserte artikler på effekter av såkalt oljeturnus, medeleverturnus eller lang- turnus. Oljeturnus kan ha vaktordninger på for eksempel én uke med tolv timers lange vakter, tre uker fri, én uke med tolv timers vakt, deretter en uke beredskapsvakt der de ansatte må være i nærheten (og tilgjengelig) av arbeidet. Det er naturlig at vi ikke finner slik forskning, siden slike turnuser finnes i lite omfang (kun spredte forsøk), ergo er det foreløpig lite datatilfang. Neste seksjon tar imidlertid for seg noen funn som gjelder so- siale konsekvenser av slike arbeidstidsordninger.
Noen norske forsøk med langturnus
Enehaug mfl. (2006) har evaluert en 3–7, 4–7 turnusordning i private barneverninstitu- sjoner. Dette innebærer at medarbeiderne arbeider fire døgn i strekk, etterfulgt av én
uke fri. Deretter arbeider de tre dager i strekk, for så å ha én ukes friperiode. Evalue- ringen viser at synet på arbeidstidsordningen generelt er positivt, og det er særlig dens påvirkning på arbeidsmiljøet og arbeidsoppgaver som fremheves som positivt. Rappor- ten viser også at seks av ti ansatte er positive til å fortsette i nåværende jobb, mens de resterende av ulike grunner ikke regner med å fortsette. Åtte av ti oppgir å trives godt med arbeidsoppgavene og mener de mestrer arbeidet godt. Om lag én av fem (17 pro- sent) mener turnusen påvirker helse, fritid og privat-/familieliv negativt. Mellom 30 og 50 prosent av respondentene i undersøkelsen opplever å ha søvnrelaterte plager ofte eller av og til. Forfatterne konkluderer med at det er nødvendig med lengre oppfølgings- tid for å finne sikre effekter av turnusen på forhold som søvnkvalitet og helse.
Bergen kommune prøver ut ulike arbeidstidsordninger i tjenester for utviklings- hemmede og psykisk syke. Enkelte av forsøksstedene har hatt alternative langturnus- ordninger i flere år, mens andre startet opp sommeren og høsten 2010. En delrapport (Moland og Bråthen 2011) viser at ansatte i de to mest komprimerte turnusordningene (medleverturnus 2–3 dager i strekk og langturnus med flere enn fem dager på jobb i strekk) er de som i størst grad mener at deres arbeidstidsordning lar seg kombinere med familieliv og fritidsaktiviteter. Ansatte i de mest komprimerte arbeidstidsordningene mener også at slike ordninger er til det bedre for helsen. En del ansatte, særlig i medle- verturnus og langturnus med flere enn fem dager i strekk, mener det er lettere å restitue- re seg med en slik arbeidstidsordning enn med tradisjonell turnus. En tredjedel av de ansatte i korte/mellomlange langturnuser (1–2 og 3–5 dager i strekk) mener at turnusen gjør dem mer slitne når de er på jobb, sammenliknet med da de arbeidet i tradisjonell turnus.
Olberg og Pettersen (2006) har evaluert arbeidstidsordninger i barneverninstitu- sjoner og behandlingstiltaket Multisystemisk terapi (MST). Informantene som gikk lang- turnus, fortalte om lite søvn og hvile og få muligheter til å kompensere dette. Moderat langturnus (arbeidsperioden inntil fire døgn) innebar generelt mindre slitenhet for de ansatte. Informanter som jobbet i lange turnuser var unge mennesker som ikke selv hadde egne barn, mens flere av informantene i moderat langturnus hadde små barn.
Dette hadde betydning for hvordan ansatte kombinerte arbeidstid og fritid. Begge kjønn ser at turnusen åpner for å være mer sammen med egne barn, men menn ser i større grad enn kvinner på friperioder som strekker seg over flere dager som en mulighet for aktiviteter utenfor hjemmet.
Referanser
Albertsen K., Kauppinen, K., Grimsmo A., Sørensen B. Aa., Rafnsdottir G.L og To- masson K. (2007a). Working time arrangements and social consequencies – What do we know? TemaNord 2007:607. København: Nordic Council of Ministers
Albertsen, K., T.S Kristensen, og Pejtersen, J. H. (2007b). Lange og skæve arbejdstider – Kan øget indflydelse på arbejdstidens placering forbedre arbejde- privatlivsbalancen? Tidsskrift for arbejdsliv, 9:61–80.
Antonsdóttir, H. F., Rafnsdóttir, G. L., Sveinsdóttir, H., og Gunnarsdóttir, H. K. (2006).
Á vaktinni með sveigjanlegum stöðugleika. Rannsóknastofa í vinnuvernd. (Rep.
No. 2006:1). Reykjavik: Ritröð Rannsóknastofu í vinnuvernd [Research Centre for Occupational Health and Working Life].
Bannings W, Bonjer FN, Bast GH, de Jong JR, van der Werff HMA. «Ploegenarbei», Contactgroep Opvoering Productiviteit. In: Drenth PJD, Hoolwerf G, Thierry H, eds. Shiftwork: Pros, cons. perspectives, Paper presented at the NATO-Conference on personal goals and work design, 10–15 August 1974. York, England, 1961.
Barton, J., Aldridge, J. og Smith, P. (1998). The emotional impact of shift work on the children of shift workers. Scand J Work Environ Health, 24:146–150.
Barton J. og Folkard S. (1991). The response of day and night nurses to their work schedules. Journal of Occupational Psychology, 64: 207–218.
Beermann, B (1995). Working shifts – different effects for women and men? Work and Stress, 9: 289–297.
Bohle P, Quinland M, Kennedy D og Williamson A (2004). Working hours, work-life conflict and health in precarious and ”permanent” employment. Rev Saúde Pública, 38:19–25.
Bondevik , K., Hauknes, I. og Moen, B.E (2006). Er helsemessige og sosiale konsekvenser av helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid forskjellige? En litteraturstudie. Seksjon for ar- beidsmedisin, Universitetet i Bergen/UNIFOB Rapport 1.
Bussing, A. (1996). Social tolerance of working time scheduling in nursing. Work and Stress, 10:238–250.
Butterfield P.S. (1988). The stress of residence. A review of the literature. Arch. Intern.
Med., 158: 1428–1435.
Bøgglid, H. og Knutsson, A. (1999). Shift work, risk factors and cardiovascular disease.
Scand. J Work Environ Health, 25: 85–99.
Clissold, G., Smith, P., Accutt, B., og Di Milia, L. (2002). A study of female nurses combining partner and parent roles with working a continuous threeshift roster:
the impact on sleep, fatigue and stress. Contemp Nurse, 12:294–302.
Colligan M. J. og Rosa R. R. Shiftwork effects on social and family life. Occup Med, 5:315–322.
Costa, G., Sartori, S., og Akerstedt, T. (2006). Influence of flexibility and variability of working hours on health and well-being. Chronobiol.Int, 23, 1125–1137.
Enehaug, H., Sørensen, B. Aa. Og Hetle, A. (2006). Sosiale, arbeidsmiljø- og helsemessige effek- ter av komprimert arbeidstid. AFI-rapport 1/2006. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.
Estryn-Behar M, Gadbois C, Peigne E, Masson A, Le Gall V. Impact of nightshift on male and female hospital staff. In: Costa G, Cesana G, Kogi K, Wedderburn A, editors. 9th International Symposium on Night and Shift Work: Shiftwork; health, sleep and performance; 1990; Verona, 1989: Peter Lang, 1990. 89–94.
Fox, M. L. og Dwyer, D. J. (1999). An investigation of the effects of time and involve- ment in the relationship between stressors and work-family conflict. J Occup Health Psychol, 4:164–174.
Gadbois C. (1984). Time budget and strategies regulating the job activities of night nurses. I Wedderburn A, Smith P, (red.). Psychological Approaches to Night and Shift Work. Edingburh: Heriot-Watt University.
Geiger-Brown, J., Muntaner, C., Lipscomb, J., og Trinkoff, A. (2004). Demanding work schedules and mental health in nursing assistant working in nursing homes. Work and Stress, 18:292–304.
Grosswald, B. (2004). The effect of shift work on family satisfaction. Families in Socie- ty: The Journal of Contemporary Social Services I, 85:413–423.
Grönlund, A. (2004). Flexibilitet eller friktion? Om inflytande över arbetstiden ock kon- flikten mellem arbete och familj. Sociologisk Forskning 1:35–54.
Grönlund A. (2007). More control, less conflict? Job demand-control, gender and work- family conflict. Gender, Work and Organization 14:477–497.
Hayasaka Y. (2007). Work environment and mental health status assessed by the general health questionnaire in female Japanese doctors.
Heymann, S. J. og Earle, A. (2001). The impact of parental working conditions on school-age children: the case of evening work. Community, Work & Family, 4.
Jaffe, M. P., Smolensky, M. H., og Wun, C. C. (1996). Sleep quality and physical and social well-being in North American petrochemical shift workers. South.Med J, 89:305–312.
Jansen, N. W. H., Kant, I., Kristensen, T. S., og Nijhuis, F. J. (2003). Antecedents and consequences of work-family conflict: A prospective cohort study. Journal of Occu- pational and Environmental Medicine 45:479–491.
Jansen, N. W. H., Kant, I. J., Nijhuis, F. J. N., Swaen, G. M. H., og Kristensen, T. S.
(2004). Impact of worktime arrangements on work-home interference among Dutch employees. Scand J Work Environ Health, 30:139–148.
Kageyama, T., Nishikido, T., Oga, J. og Kawashima, M. (2001). Cross-sectional survey on risk factors in insomnia in Japanese female hospital nurses working rapidly ro- tating shift systems. J Hum Ergol, 30:149–154.
Kawachi, I., Colditz G.A., Stampfer M.J. mfl. (1995). Prospective study of shift work and risk of coronary heart disease in women. Circulation 92:3178–3182.
Kecklund, Göran, Michael Ingre og Torbjörn Åkerstedt (2010). Arbetstider, hälsa och sä- kerhet – en uppdatering av aktuell forskning. Stressforskningsrapport nr 322
Kleiven, M. (2001). Skift og Turnusarbeid – Hva skjer med oss? Temahefte fra Idébanken.
2001. Oslo.
Kroenke, C. H. (2007). Work characteristics and incidence of type 2 diabetes in women.
American Journal of Epidemiology. 165:175–183.
Kundi M., Koller M., Stefan H., Lehner L., Kaindlsdorfer S. og Rottenbücher S. (1995).
Attitudes of nurses towards 8-h and 12-h shift systems. Work and Stress. 9:134–
139.
Kurumatani N., Koda S., Nakagiri S. Hisashige A., Sakai K., Saito Y., Aoyama H, Deji- ma M, og Moriyama T. (1994). The effects of frequently rotating shiftwork on sleep and the family of hospital nurses. Ergonomics, 37:995–1007.
Leonard, C., Fanning, N., Attwood, J. og Buckley, M. (1998). The effects of fatigue sleep deprivation and onerous working hours on the physical and mental wellbe- ing of pre-registration hous officers. Irish Journal of Medical Science, 167:22–25.
Levine, S.A., Adusmumilli, J. Landrigan C.P. (2010) Effects of reducing or eliminating resident work shifts over 16 hours: a systematic review. Sleep 2010; 33: 1043–53.
Loudon R., og Bohle I. (1997). Work/non-work conflict and health in shiftwork. rela- tionships with family status and social support. Im J Occup Environ Health, 3:S71–
S77.
Malmberg, B., Persson, R., Jonsson B.A., mfl. (2007). Physiological restitution after nigh-call duty in anesthesiologists: impact on the metabolic factors. Acta Anaesthe- siol. Scand., 51:823–830.
Megdal, S. P., Kroenke, C. H., Laden, F., Pukkala, E. og Schernhammer, E.S (2005).
Night work and breast cancer risk: a systematic review and metaanalysis. Eur. J Cancer, 41:2023–2032.
Moland, L. og Bråthen, K. (2011). Forsøk med langturnusordninger i Bergen kommune. Delrap- port. Fafo-notat 2011:07
Mott P. E., Mann F. C. , McLoughlin Q. , Warwick D. P. (1965) Shift work-the social, psy- chological, and physical concequences. Ann Arbor, Michigan: University of Michigan Press.
Muecke, S. (2005) Effects of rotating night shifts: Literature review. J.Adv.Nurs 2005:
50:433–439.
Nachreiner F, Baer K, Diekmann A, og Ernst G. (1984). Some new approaches in the analysis of the interference of shif work with social life. Wedderburn A., Smith P.
(red.). Psychological Approaches to Night and Shift Work. Edinburgh: Hariot-Watt Uni- versity.
NOU (2008:17) Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.
Skift/turnusutvalget 2007–2008.
Oseberg Ose, S., Reve Haus, S., Pettersen, I., Jensberg, H., Paulsen, B. (2009). Mestring og trivsel blant hjelpepleiere i norske kommuner. SINTEF.
Pettersen, K-S, og Olberg D (2006). Arbeidstid i barneverninstitusjonene og behandlingstiltaket MST. Nova-rapport 8/2006. Oslo: NOVA.
Presser, H. B. (2000). Nonstandard work schedules and marital instability. Journal of Mar- riage and the Family, 62, 93–110
Portela, L. F., Rotenberg, L., og Waissmann,W. (2004). Self-reported health and sleep complaints among nursing personnel working under 12 h night and day shifts.
Chronobiol.Int, 21:859–870.
Rauchenzauner, M., Ernst, F., Hintringer, F., mfl. 2009). Arrhythmias and increased neuro-endocrine stress response during physicians’ night shifts: a randomized cross-over trial. Eur. Heart J. 30:2606–2613.
Rutenfranz J., Knauth P., Küpper R., Romahn R. og Ernst G. (1981). Pilot project on the physiological and psychological consequences of shiftwork in some branches of the services sector.
The effect of shiftwork on health, social and family life. Dublin: European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions.
Schernhammer, E. S., Laden F., Speizer, F. E. mfl. (2001). Rotating night shifts and risk of breast cancer in woman participating in the Nurses’ health study. Journal of the National Cancer Institute, 93:1563–1568.
Schernhammer E.S., Kroenke C.H., Laden, F. mfl. (2006). Night work and risk of breast cancer. Epidemiology 17:108–11.
Skipper, J. K., Jr., Jung, F. D., og Coffey, L. C. (1990). Nurses and shiftwork: effects on physical health and mental depression. J Adv Nurs, 15:835–842.
Smith, L. og Folkard, S. (1993). The perceptions and feelings of shiftworkers’ partners.
Ergonomics, 36:299–305.
Smith L., Folkard S., Tucker P., og Macdonald I. (1998a). Work shift duration: a review comparing eight hour and 12 hour shift systems. Occupational and Environmental Medicine, 55:217–229.
Smith L., Hammond T., Macdonald I., og Folkard S. (1998b). 12-h shifts are popular but are they a solution? International Journal of Industrial Ergonomics, 21:323–331.
STAMI (2008). Arbeidstid og helse: En systematisk litteraturstudie.
STAMI (2004). Arbeidsforhold av betydning for helse. Rapport om internasjonal forskning på områ- det arbeid og helse utarbeidet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) som bidrag til myndig- hetenes videre arbeid med ny norsk arbeidslivslovgivning.
Trinkoff A.M and Storr C. L. (1998). Work schedule characteristics and substance in use in nurses. American Journal of Industrial Medicine, 34:266–271.
Walker, J. (1985). Social problems of shiftwork.. Folkard S Monk TH, (red.). Hours of Work-Temporal Factors in Workscheduling. Chichester: John Wiley & Sons.
Wedderburn A. (1991). Guidelines for shiftworkers. Bulletin of European shifwork topics (BEST).
Dublin: European Foundation for the improvement of living and working condi- tions.
White, L. og Keith, B. (1990). The effect of shift work on the quality and stability of marital relations. Journal of Marriage and the Family, 52:453–462.
Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo
www.fafo.no
Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse-, pleie- og omsorgssektoren
Fafo-notat 2011:11 ISSN 0804-5135