GYNGENDE GRUNN

FORTSATT PA o

GYNGENDE GRUNN

Kontraktørvirksomheten har vært et stridstema i bygge- og anleggsbransjen på 80-tallet, og saken ble tatt opp på Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds landsmøte i 1982. I forlengelsen fikk man rapporten «På gyngende grunn» (FAFO 1984), som blant annet dokumenterte omfanget av kontraktørvirksomheten fram til 1983.

Tema for denne rapporten er den videre utvikling av kontraktørvirksomheten på 80-tallet:

- Har virksomheten økt eller redusert sin andel i forhold til den samlede sysselsettingen?

- I hvilke deler av bransjen er kontraktørvirksomheten mest utbredt?

- Hvordan fordeler den seg mellom ulike fylker og regioner?

Rapporten beskriver innledningsvis de arbeids-og skatterettslige bestemmelsene som avgrenser kontraktørvirksomhet mot næringsdrift.

;~ FAFO-rapport nr. 113

ISBN 82-7422-058-7

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Fossveien 19, 0551 OSLO Tlf. : (02) 71 6000

.Q

o

.,..

~

o.

i e

-S ~

FORTSATT PA GYNGENDE GRUNN

o

Kontraktører og enmannsfirma

i bygge- og anleggsbransjen Dag Stokland

FAFO-rapport nr. 113

© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1991 iSBNIl2.-7422-058-7

Trykk:

Innhold

Forord ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .} 5

l Kontraktørvirksomhet - et tilbakeblikk ... 7

2 KontraktØrvirksomhet og regelverk ^..^{. .} .^..^{. .}.^{. . .} 9

3 Utviklingen i enmannsfirma på 80-tallet ... 17

Forholdet mellom enmannsfirma og kontraktører . . .. 17

EnmannsfIrma og regional fordeling . . . . . . . . . . .. 27

Enmannsfirma i ulike deler av bygge- og anleggsbransjen . . ^{. . . .} . . ^{. . . . .} . . ^{. . . .} . . ^{. . .}. 31 4 Sluttkommentarer ..^{. . .} . . . ..^. . . . . . ..... . . 36

Litteratur . ^{. . . .} . ^. . ^{. . . . . . . . . . .} . ^. . ^{. . . . . . . .}

3

8 Figuroversikt ^{. . . . . . . .}.^.....^.. ^..^{. . . . . . . . .}

39

Forord

Denne rapponen er utfØrt på oppdrag fra Fellesforbundet. Den gir en oppfølging av det tallmateriaJet som ble presenten i F AFO­

rapporten "På gyngende grunn - Kontraktørvirksomheten i bygge­

bransjen" fra 1984, og dekker perioden 1982 til og med 1989.

Oslo, juni 1991 Dag Stokland

1 Kontraktørvirksomhet - et tilbakeblikk

Kontraktørvirksomheten er ikke et nytt fenomen, verken i Norge eller andre industrialiserte land som USA, Italia og England. I våre naboland Sverige og Danmark er denne virksomheten derimot mindre utbredt.

Kontraktørvirksomheten

fikk

økt utbredelse utover 70-tallet. Det har sammenheng med innføringen av merverdiavgiftsloven i 1969 og iverksettelsen av folketrygdloven i 1970. Vedtaket av arbeids­

miljøloven i 1977 har nok også bidratt til omfanget av kontraktør­

virksomheten.

I bygg og anlegg var det særlig ferdighusprodusentene som i stor grad ledet an i utviklingen av kontraktørsystemet. Tidligere ansatte utførte i økende grad de samme arbeidsoppgavene, men nå som selvstendig næringsdrivende, registrert ved et av fylkesskatte­

kontorenes momsregister.

Utover 70-tallet ble kontraktørvirksomheten et stridstema i bygge- og anleggsbransjen, og den kom opp som eget dagsorden­

punkt på Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds landsmøte i 1982.

I forlengelsen tok man kontakt med Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO) med forespørsel om en utredning av kontraktørproblematikken. I 1984 forelå rapporten "På gyngende grunn", der bl.a. Kommunal- og Arbeids­

departementet og en rekke av organisasjonene i bygge- og anleggsbransjen deltok i prosjektets referansegruppe. Vi skal ikke gå inn på hovedpunktene i rapporten, idet vi antar at disse er kjent.

I perioden etter 1984 har myndighetene gjort visse endringer i noen av de bestemmelsene som regulerer kontraktørvirksomheten.

Blant annet ble det i 1986 vedtatt å oppheve forskrift

nr.

3 til

merverdiavgiftslovens § 10. Det ble senere vedtatt nye forskrifter til arbeidsmiljøloven som fastslår at sikkerhets- og vernebestemmel­

ser også skal gjelde for enmannsfirma.

Etter anmodning fra Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund og Norges Byggmesterforbund, hadde 139 kommuner og 9 fylkes­

kommuner ved utgangen av 1986 gjort vedtak om at bygge- og anleggsoppdrag i kommunal eller fylkeskommunal regi skulle utføres av bedrifter med egne ansatte.

Problemstillinger

Det har den seneste tiden kommet signaler fra bransjen om økt kontraktørvirksomhet. Tema for denne rapporten er en

beskrivelse

av utviklingen i kontraktørvirksomheten på 80-tallet. Spørsmålet som stilles er:

- Hvordan har kontraktørvirksomheten utviklet seg på 80-tallet?

- Hvordan har utviklingen vært i forhold til resten av bygge- og anleggsbransjen når det gjelder antall bedrifter og den samlede sysselsettingen?

Hvordan fordeler virksomheten seg i forhold til ulike deler av landet?

- Hva er omfanget innen ulike deler av bransjen?

Bygge- og anleggsbransjen har på 80-tallet vært preget av uvanlig sterke svingninger i aktivitetsnivået, med byggeboomen fra 1986 til ut på sommeren 1988, og senere fall i aktiviteten og høy arbeidsledighet blant bygg- og anleggsarbeidere. Et spørsmål er følgelig hvordan disse konjunktursvingningene har påvirket omfanget av kontraktørvirksomheten, noe vi kommer tilbake til i kapittel 3. Først skal vi kort se nærmere på de sentrale bestemmel­

sene som regulerer denne virksomheten - både de arbeids- og

skatterettslige bestemmelsene.

2 Kontraktørvirksomhet og regelverk

Uttrykket

kontraktør

har de seineste årene blitt brukt om personer som er registrert i momsregisteret og følgelig opptrer som selv­

stendig næringsdrivende, men som

i selve arbeidssituasjonen reelt sett er å betrakte som ansatt.

Kjennetegn ved kontraktørvirksomhet

Følgende forhold kjennetegner kontraktøren (Gundersen, 1984):

1. Vedkommende utfører arbeidsoppdrag etter en

kontrakt

om en bestemt pris eller på timelønnbasis. Godtgjørelsen omfatter lønn, sosiale utgifter, feriepenger osv.

2.

Vedkommende gjør en jobb for firmaet som ligger

innen firmaets eget fagområde.

3. Vedkommende har som oftest

ikke håndverksbrev eller entre­

prenørbevilling.

4. Vedkommendes

arbeidssituasjon er den samme som den ansattes,

med hensyn til instruksjonsmyndighet, materialhold, maskinhold, ansvarsrett osv.

5.

Vedkommende er

registrert i momsregisteret og betraktes av alle håndhevende instanser som selvstendig næringsdrivende.

Ordet "kontraktør" har en lang historie.

I

Norge var det fram til forrige århundre synonymt med hva vi i dag forstår med

"entreprenør", og det ble etter hvert erstattet av entreprenør­

begrepet. Når betegnelsen kontraktør på nytt ble tatt i bruk på 80-

tallet, var det antakelig som en fornorsket versjon av det engelske

"contractor". I den betydningen betegner kontraktør "enhver som påtar seg å utføre arbeid som selvstendig oppdragstaker, altså uten å være ansatt i tjenesteforhold" (Sandvik, 1984:73).

Kontraktørbegrepet er juridisk sett knyttet til spørsmålet om skillet mellom ansatte og selvstendige. Dette er "en urgammel juridisk problemstilling. Som rettsproblem kan det i hvert fall føres tilbake til klassisk romerrett og dennes skille mellom "arbeidsleie" ,

"tjenesteleie" og "verksleie" .. " (ibid.).

Vi skal ikke gå i detalj med de lovene og forskriftene som trekker opp skillet mellom næringsdrivende og ansatt, derimot kommentere visse sider ved skillet med betydning for kontraktør­

virksomheten i bygg og anlegg.

For det første har ikke begrepene ansatt og næringsdrivende samme betydning i de ulike lovene, men innholdet varierer, blant annet med formålet til hver enkelt lov. Innholdet i begrepet næringsdrivende varierer dermed mellom en "snever" eller "vid"

tolking, avhengig av det enkelte lovområde. Samtidig skjer det ofte samordning av ulike lover, slik at hvis man anses som næringsdrivende etter en lov, så vurderes man også som nærings­

drivende etter den andre loven.

Merverdiavgiftsloven og arbeidsgiveravgift - virkning av momsregistrering

Det er merverdiavgiftsloven som angir hvem som er registrerings­

pliktige næringsdrivende og følgelig plikter å innbetale merverdi­

avgift. I merverdiavgiftsloven gis begrepet næringsdrivende en

"vid" tolking, som må ses i sammenheng med at den pålegger den enkelte en plikt til å innbetale merverdi. Videre er det folketrygd­

loven som pålegger arbeidsgiverne innbetaling av arbeidsgiverav­

giften til folketrygden.

I

og med skattedirektørens bestemmelser av

15. desember 1972 skjedde det en samordning av trygde- og

avgiftsbehandlingen, som gjaldt fram til 1987. Reglene innebar at

hvis en person i BA-bransjen utførte et momspliktig oppdrag!

tjeneste, så slapp oppdragsgiveren automatisk å innbetale arbeids­

giveravgiften til folketrygden for dette oppdraget.

"Og med disse reglene åpnet en muligheten for å spille på merverdiavgiftslov givningen og registreringen etter merverdi­

avgiftslovens

§ 27,

og la dermed forholdene til rette for utviklingen av kontraktørvirksomheten" (ibid.

1 03).

I

1987

opphevet Finansdepartementet den nevnte samordningen mellom trygde- og avgiftsbehandlingen, og kom samtidig med nye kriterier for hva en skal forstå med næringsdrift1•

Nærmere om begrepet næringsdrift

Strengt juridisk er det ikke avgjørende at oppdragstakeren er regis­

trert i momsregisteret for at oppdragsgiveren skal bli fritatt for arbeidsgiveravgift. I de nye bestemmelsene fra

1987

uttaler Skatte­

direktoratet:

"Opphevelsen av forskrift

nr. 3

innebærer således at for fremtiden må spØrsmålet om det foreligger næringsvirksom­

het i bygg- og anleggsfagene baseres helt ut på under­

søkelser av hvorvidt de alminnelige kriteriene for nærings­

drift foreligger" (Skattedirektoratet Sk

nr.16, 1986: 1 )

Det avgjØrende e r altså at oppdragstakeren har plikt til å svare merverdiavgift av vederlaget for det enkelte oppdrag (Sandvik,

1984:1 03).

Med andre ord at

det enkelte oppdrag reelt sett opp­

fyller kriteriene for næringsdrift. I

saker hvor det foreligger tvil om oppdraget faller inn under næringsdrift, "vil avgjørelsen måtte

1 Skattedirektoratet, Sk nr. 16, 1986. Denne tar bl.a. opp følgende:

- Spørsmålet om hvem som er næringsdrivende i bygge- og anleggsfagene.

- Merverdiavgiftslovens § 10. Opphevelse av forskrift nr. 3 av 27 oktober 1969.

- Fastsettelse av pensjonsgivende inntekt og avgifter til folketrygden. Opphevelse av regler av 15. desember 1972.

treffes etter en samlet vurdering av de foreliggende forhold" (ibid.

2). Vi skal her gjengi de momentene Skattedirektoratet vektlegger ved en slik vurdering (uthevelsene i kursiv er våre):

"Den næringsdrivende har vanligvis større ansvar for arbeidsresultatet enn lønnstakeren. Til gjengjeld står han friere under utførelsen av arbeidet, såvel faglig som adminis­

trativt. Bl.a. kan han som regel overlate til andre å utføre arbeidet når han har tilsyn med det.

Dersom det er avtalt timebetaling, vil dette kunne tyde på lønnstakerforhold, mens avtalt fastpris vil tyde på oppdrag i næring. Dette vil spesielt gjelde hvor vederlaget også omfatter materialer, bruk av tyngre utstyr mv. I enkelte bransjer er det dog vanlig å beregne timepris for selve arbeidet også for næringsdrift.

For at det skal anses å foreligge selvstendig næringsvirksom­

het, må det kreves at virksomheten har hatt eller tar sikte på å ha et visst omfang og en viss varighet. Påtar vedkom­

mende seg bare enkelte mer tilfeldige oppdrag, foreligger ikke næringsvirksomhet.

Personer som i sitt hovedyrke er lønnstakere, vil i almin­

nelighet ikke anses som selvstendig næringsdrivende for arbeid de utfører i fritiden, eller i en kortere tid da de ikke har noen fast arbeidsgiver. Det anførte gjelder f.eks.

arbeidstakere i fast stilling i håndverksfagene eller bygg- og anleggsvirksomhet som utfører ekstraarbeid for andre enn arbeidsgiverene. Det forekommer dog at en lønnsmottaker påtar seg ekstraarbeid i et slikt omfang at han må anses som næringsdrivende i forhold til oppdragsgiverne. (A vgifts- og registreringsplikt for slike oppdrag medfører ikke at han i forhold til sin arbeidsgiver og alle andre han utfører arbeid for, skal anses som selvstendig næringsdrivende. Det enkelte oppdrag må vurderes konkret.)

Selvstendig næringsdrift foreligger vanligvis bare når ved­

kommende tar oppdrag hos forskjellige oppdragsgivere. Ofte

markedsføres slik virksomhet via annonsering. En må imidlertid her ha for øye at næringsdrivende fra tid til annen vil kunne påta seg oppdrag av lengre varighet overfor en oppdragsgiver uten at hans virksomhet derfor mister karakter av å være selvstendig næringsdrift. Slike tilfeller vil måtte vurderes konkret, bl.a. under hensynstagen til hvorledes hans situasjon har vært og ventes å bli.

Når vedkommende påtar seg arbeid på - eller fra -

fast etablert forretningssted

(kontor, verksted), taler det for at arbeidet eller oppdraget er utført i selvstendig næringsdrift.

Fast forretningssted er imidlertid ikke noe vilkår for at arbeid skal regnes for å være utført i selvstendig nærings­

virksomhet. Også personer som ordner sine forretninger fra hjemmet kan bli å anse som selvstendig næringsdrivende"

(Skattedirektoratet, 1987:2)

De enkelte momentenes uklare grense mellom selvstendig næringsdrift og lønnstakerforhold, samt at avgjørelsen skal tas etter en samlet vurdering av de ulike momentene, åpner for et stort innslag av skjønn. Innslaget av skjønn åpner for en juridisk gråsone mellom arbeid utført i et lønnstakerforhold og selvstendig næringsdrift. Slik sett står en her overfor en parallell til den uklare grensen mellom arbeids leie og entreprise (Stokland, 1989:4lff). Det uklare skillet mellom selvstendig næringsdrift og kontraktørvirk­

somhet får virkninger for den skatte- og avgiftsrettslige praksis.

Opphevelsen av samordningen mellom avgifts- og trygde bestem­

meIsene på dette området har vært en nødvendig betingelse for å motvirke kontraktØrfeneomenet, men det kan stilles spørsmål om det er tilstrekkelig. Et gjenstående problem er at trygdemyndig­

hetene ikke kontrollerer om det enkelte arbeidsoppdrag kan betrak­

tes utført som selvstendig næringsdrift. I praksis legger fremdeles trygdemyndighetene fylkesskattekontorenes registrering til grunn for

"vurderingen" av om oppdraget er utført som selvstendig nærings­

drift og dermed fritar oppdragsgiveren for arbeidsgiveravgift. I den

grad slike kontroller foretas, gjøres de av kontrollavdelingen ved fylkesskattekontorene.

Kontrollproblemet

Denned står en overfor det andre problemområdet tilknyttet kontraktørvirksomheten og skillet mellom næringsdrift og lønns­

takerforhold. Selve registreringen i et av fylkesskattekontorenes momsregister får i praksis vidtrekkende virkninger for myn­

dighetenes "vurdering" av om det enkelte oppdrag skal avgifts­

belastes som næringsdrift. Dermed blir spørsmålet om kriteriene for registrering avgjørende. I Skattedirektoratets endrede bestem­

melser fra 1986 om hvem som er næringsdrivende i bygge- og anleggsfagene heter det:

"Skattedirektoratet har på grunn av den utglidning som i praksis har skjedd, funnet det nødvendig å innskjerpe registreringsfomtsetningene. For fremtiden må det gjennom­

gående foretas en mer inngående kontroll av hvem som registreres i merverdiavgiftsmantallet" (Skattedirektoratet,

1986:3).

Det er en utbredt oppfatning ved fylkesskattekontorene at registreringspraksisen fra 1987 er blitt strengere. Problemet er at selv om en fører en streng registreringspraksis, så vil den nødven­

digvis bygge på opplysninger søkeren gir om tidligere virksomhet;

antall oppdragsgivere, eget materiell, eget kontor, tidligere anset­

telse, etc. Søkerens dokumentasjon av forhold som peker mot selvstendig næringsdrift i forbindelse med registreringen, er i seg selv ingen garanti for at vedkommende i framtiden reelt sett vil utføre oppdrag som selvstendig næringsdrivende. Derimot vil momsregistreringen som nevnt gi vedkommende status som næringsdrivende, og følgelig oppdragsgiveren

fritak

for arbeids­

giveravgift, uavhengig av om oppdraget oppfyller kriteriene for selvstendig næringsdrift.

Dette betyr ikke at den innskjerpede registreringspraksisen ved fylkesskattekontorene ikke har påvirket omfanget av kontraktør­

virksomheten. Poenget er at en skjerpet registreringspraksis i seg selv ikke er noen garanti for at personer som er registrert som selvstendig næringsdrivende, utfører det enkelte oppdrag i tråd med kriteriene for næringsdrift.

Det spørsmålet som kan stilles er om dagens avgrensning og innhold i .næringsbegrepet er egnet som utgangspunkt for den skatte- og av

g

iftsrettslige praktiseringen av skillet mellom lØnns­

takerforhold og næringsdrift. Til tross for endringene fra 1987

fører den nevnte gråsonen i praksis til et svært vidt næringsbegrep.

Professor Tore Sandviks oppsummering fra 1984 synes fortsatt å peke på kjernen i problemet:

"Det er særbestemmelsene om bygg og anlegg med sitt uvanlig vide næringsbegrep, som har vært medvirkende til den særlige utvikling av kontraktørvirksomheten nettopp på dette området. Og søkelyset må rettes mot dette dersom en vil unngå de uønskede sidevirkningene av den avgiftsmessige regulering" (Sandvik, 1984 :95).

Utredningsarbeid

Idet denne rapporten avsluttes, arbeider en departemental arbeids­

gruppe ledet på statssekretærnivå med en utredning om kontraktør­

virksomheten. Arbeidet er ikke avsluttet og det er ikke kjent hvilke forslag til tiltak arbeidsgruppen vil fremme.

Skattereformen

For den enkelte vil skattereformens delingsmodell redusere og utlikne de gunstige fradragsordningene ved å være registrert som selvstendig næringsdrivende sammenliknet med lønnstakerforholdet.

For arbeidsgiverne/oppdragsgiverne vil reformen ikke medføre endringer.

Hvilke virkninger skattereformen vil få for omfanget av kontraktørvirksomheten er derfor usikkert. Spørsmålet må ses i s

amm

enheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. I perioder med byggeboom og stor etterspørsel etter arbeidskraft, kan skatte­

reformen begrense omfanget av kontraktørvirksomheten sammen­

liknet med dagens fradragsordninger, fordi motivene for å regis­

trere seg som selvstendig er mindre. Siden skattereformen ikke endrer oppdragsgivernes motiv for å bruke kontraktører, er det lite trolig at skattereformen i perioder med stor arbeidsledighet vil ha vesentlig innvirkning på omfanget av kontraktørvirksomheten.

Antakelsen som ligger til

grunn

er at i slike perioder er arbeids­

giverne i større grad drivende for at de ansatte skal registrere seg

som selvstendige.

3 Utviklingen i enmannsfirma på 80-tallet

Forholdet mellom enmannsfirma og kontraktører

Å

tallfeste omfanget av kontraktørvirksomheten er vanskelig. For det første fordi selvstendig næringsdrift har en glidende overgang til kontraktørvirksomhet. Det fører til at anslag for kontraktørvirk­

somheten blir usikre.

For det andre kan en person i løpet av et år både påta seg oppdrag som tilfredsstiller kravene til selvstendig næringsdrift og utføre andre oppdrag som i større grad har karakter av kontrak­

tørvirksomhet.

En kan snakke om tre typer selvstendig næringsdrift:

* Den entydige og klart ulovlige kontraktørvirksomheten,

* gråsonen mellom lovlig næringsdrift og ulovlig kontraktør­

virksomhet, og

* vanlig selvstendig næringsdrift.

Disse problemene ble også påpekt i FAFO-rapporten "På gyngende grunn":

"Det har til nå vært vanskelig å framskaffe tall som klart viser omfanget i kontraktørvirksomheten i byggebransjen.

Dette henger sammen med at dagens statistikk ikke greier å fange opp kontraktørvirksomhetens egentlige omfang. Ved å bruke en kombinasjon av ulike dataregistre kan man likevel danne seg et visst bilde av situasjonen, men selv da er det knyttet klare begrensninger til tallmaterialet"

(Gundersen, 1984:45).

Den følgende beskrivelsen er en oppfølging av det tallmaterialet som ble presentert i FAFO-rapporten "På gyngende grunn". I

rapporten tok man utgangspunkt i fylkesskattekontorenes moms­

registre og Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregistre.

Usikkerheten knyttet til dette tallmaterialet er at det ikke er direkte sammenfall mellom definisjonen av kontraktørvirksomhet og

"enpersoneide firma". Dette gjelder i særlig grad "enpersoneide firma" i momsregisteret, idet disse også omfatter firma med ansatte. Gitt at slike firma utfører oppdrag som ikke oppfyller kriteriene for næringsvirksomhet, ligger det nærmere å betegne virsomheten som arbeidsutleie enn kontraktØrvirksomhet (Stokland, 1989:39ff). De følgende beskrivelsene er derfor i hovedsak basert på Statistisk sentralbyrås oversikt og definisjon av enmannsfirma

i momsregisteret, ettersom det gir et riktigere bilde av kontraktør­

virksomheten enn antallet enpersoneide firma.

Enmannsfirma fra momsregisteret er firma hvor det kun er en eier, som jobber alene.

Antallet enmannsfirma er ikke identisk med omfanget av kontraktørvirksomheten, ettersom denne gruppen også omfatter reelt selvstendig næringsdrivende. Vi kan imidlertid bruke utviklingen i enmannsfirma som en indikator på utviklingen i kontraktørvirk­

somheten. Hvor treffende denne indikatoren er, avhenger av forholdet mellom reell næringsdrift og kontraktørvirksomhet blant enmannsfirmaene. Rapporter fra bransjen kan tyde på at kontraktør­

virksomhetens andel har økt, men dette er usikkert. I det følgende antar vi at forholdet mellom næringsdrift og kontraktørvirksomhet i regi av enmannsfrrmaene har holdt seg konstant. Endringer i antall enmannsfirma kan slik sett være et mål for endringer i omfanget av kontraktØrvirksomheten.

Antall og andel enmannsfirma

Figur 1 viser utviklingen i antall enmannsfirma. Som vi ser har omfanget fra 1982 til og med 1986 holdt seg stabilt rundt 18 500 enmannsfirma.

I

1987 skjer det derimot en markert endring, idet antallet øker med 2500, til noe over 21 000. Det tilsvarer en vekst i løpet av dette året på 14 prosent. Antallet enmannsfrrma falt i løpet av 1988 og 1989, men omfanget lå forsatt på et høyere nivå enn i første halvdel av 80-tallet.

Det ligger utenfor denne rapportens omfang å drØfte årsakene til den observerte utviklingen i enmannsfrrma. Men det er iøyne­

fallende at veksten i antallet enmannsfirma fra 1986 i tid faller sammen med to hendelser en må anta har stor betydning for omfanget. For det første en viss endring i kriteriene for moms­

registrering, i og med Skattedirektoratets bestemmelser fra 1.1.1987. For det andre byggeboomen og den kraftige veksten i

Figur 1 Enmannsfirma i bygg og anlegg, 1982 til 1989 Enmannsfirma

26,000 -r---, 24,000

22,000

21.065 20,000

18,000

16,000

14,000

12,000

1 O ^,000 ...1--..I!LLL.LULLL.l....U�L....t:.-':.u:;..;'-"""'""-I-U<:.u1...u..�.LL."'_4.----' 19821983198419851986198719881989

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggs statistikk.

bygge- og anleggs aktiviteten fra

1985 - 1986.

Når det gjelder endringen fra

1987,

der Skattedirektoratet "på grunn av den utglidning som i praksis har skjedd, har funnet det nødvendig å innskjerpe registreringsforutsetningene" (Skattedirektoratet,

1986:3),

kan det tilsynelatende se ut som innskjerpingen flkk en motsatt virkning. I løpet av

1987

økte som nevnt antall enmannsflrma, samtidig som bygge boomen nådde toppen. Det er en rimelig antakelse at det var byggeboomen som i hovedsak bidro til økningen i antallet registrerte enmannsfirma, på tross av endret registreringspraksis. Det var knapphet på faglært arbeidskraft, særlig i

1987,

slik at muligheten for den enkelte til å få oppdrag som selvstendig næringsdrivende/kontraktør var store. Bygge- og anleggs aktiviteten økte i løpet av

1986

og

1987

med til sammen

15

prosent. Bruken av leieflrma var også omfattende i denne perioden (Stokland,

1989).

Den samlede registrerte ledigheten2 i BA-bransjen var i

1987

nede i

1.7

prosent av alle sysselsatte i bransjen. Til sammenlikning lå ledigheten mellom

1983

og

1985

rundt 4 prosent, mens den i

1989

var oppe i overkant av

7

prosent. Fallet i antallet enmannsfrrma går sammen med den kraftige aktivitetsnedgangen i bygge- og anleggsbransjen fra sommeren

1988.

Et nærliggende spørsmål er i hvilke deler av BA­

bransjen en flkk oppsvinget og fallet i omfanget av enmannsfrrma;

fordelte det seg jevnt på ulike sektorer, eller var det slik at nyregistreringen av enmannsfirma var kraftigere i visse sektorer?

Et annet spørsmål er hvordan veksten og fallet fordelte seg i ulike deler av Norge; var det et generelt fenomen, eller var økningen og fallet i enmannsfirma konsentrert til visse regioner/fylker? Problem­

stillingene er interessante i seg selv, men har har først og fremst betydning for spørsmålet om nye reguleringer og kontrolltiltak:

overfor kontraktørvirksomheten. Vi kommer tilbake til tall som kan

2 Ledighet er målt som antall registrerte ledige BA-arbeidere, delt på alle registrert sysselsatte i privat og offentlig bygge- og anleggsvirksomhet.

20

Figur 2 Enpersoneide firma i bygg og anlegg, 1982 - 1988

Enpersoneide firma

36,000 -,---'------------------,

35,000 34,000 33,000 32,000 31,000 30,000 29,000 28,000 27,000 26,000

29.263 26 527 26,759 28.155 .

25,000 ���LL�����kU���������

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

Kilde: Skattedirektoratets momsregister, ved Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra FAFO.

belyse dette, men først skal vi se på en annen måte å beskrive omfanget av kontraktørvirksomheten.

Enpersoneide firma fra momsregisteret er firma med bare en personlig juridisk eier, og kan fØlgelig både være en enmanns­

bedrift og en bedrift med flere ansatte.

Antallet enpersoneide finna er høyere en antallet enmannsfirma

(jfr.

figur

2

med figur l), ettersom momsregisterets tall i tillegg til enmannsfirma som nevnt også omfatter enpersoneide firma med flere ansatte. Grovt sett har disse enpersoneide firmaene i gjennom­

snitt litt over

2

ansatte3•

3 Tallet framkommer ved å dele antall sysselsatte i bedrifter med mellom 1 til 4 ansatte med antall bedrifter i denne gruppen. For 1987 gir det (15668 sysselsatte/7181 bedrifter) 2.2 personer i gjennomsnitt pr. bedrift (Statistisk sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk 1987, tabell 12).

A

v figur

2

ser vi videre at antallet enpersoneide finna i momsregisteret har en svak, men jevn, vekst fra

1982

til

1985.

Men på samme måte som for enmannsfirmaene skjer det en vekstøkning fra

1986.

Denne veksten er riktignok noe lavere enn for enmannsfmnaene, både absolutt og relativt.

I

løpet av

3

år, fra

1986

til og med

1988,

økte antall enpersoneide firma med rundt

2700,

tilsvarende en vekst for treårsperioden på

9

prosent. Ut fra informantintervjuer i bransjen er det mange grunner til å anta at en del av de enpersoneide firmaene også driver kontraktørvirksom­

het.

I

resten av framstillingen skal vi kun se på utviklingen i enmannsfirma.

I

tillegg til spørsmålene over skal vi se nærmere på hvordan utviklingen i antallet enmannsfirma har vært i forhold til resten av bygge- og anleggsbransjen, både når det gjelder antall bedrifter og sysselsetting. Bidro for eksempel byggeboomen fra

1986

til at enmannsfmnaene økte sin andel av den samlede sysselsettingen i bransjen? Endret byggeboomen bedriftsstrukturen i bransjen, slik at enmannsfirmaene har økt sin andel av alle bedrifter i bransjen? Eller forholdt det seg omvendt?

Først skal vi se nærmere på forholdet mellom antall enmanns­

firma og antall bedrifter i resten av bransjen. Figur

3

viser at enmannsfirmaenes andel av alle bedriftene i bransjen holdt seg nokså stabilt rundt

60

prosent fra

1982

til

1989.

Det svakt synkende antall enmannsfirma fra

1983

til

1985

(se figur

1)

gjenspeiles i en tilsvarende svakt fallende andel enmannsfirma i samme periode. Med veksten i antall enmannsfinna

i 1987

er andelen oppe på nivået fra

1982

og

1983,

da konfliktene rundt kontraktørvirksomheten nådde et foreløpig toppunkt (se rapporten

"På gyngende grunn", Gundersen

1984).

Figur 3 Andelen enmannsfirma i prosent av alle bedrifter i bygg og anlegg, 1982 - 1989

Alle bedrifter i BA-bransjen,

_%

100 �---�

80

60

40

20

O ������UL�����������

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

�

Andel

_(%)

enmannsfirma

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk:.

En annen måte å framstille omfanget av enmannsfIrma sammen­

liknet med utviklingen i andre bedrifter i bransjen, er å se på de to gruppenes prosentvise vekst.

Figur

4

viser for det første at enmannsfIrma og de øvrige bedriftene i bransjen har hatt den samme veksten for perioden

1982

til

1987

sett under ett. Det vil si en vekst på

12

prosent fra

1982

til

1987.

For det andre ser vi at enmannsfIrmaene har gjennomgått et annet utviklingsforløp enn resten av bedriften i bransjen. Mens bygge- og anleggsbedrifter utenom enmannsfIrma har hatt en jevn årlig vekst i antallet (med unntak av

1987),

har utviklingen til enmannsfmnaene vært mer ustabil, med større innslag av både reduksjon og vekst i antallet. Det ser ut til at omfanget av enmannsfmnaene svinger sterkere med aktivitets­

variasjoner i bransjen, og at de dermed i noen grad virker som

Figur 4 Utvikling i enmannsfirma og andre bedrifter i bygg og anlegg, 1982 - 1989

Antall bedrifter/enmannsfirma.

1982", "00

prosent.

160 -r---,

140

120

100

80

60

40

20

O

133 136

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

lØ

Enmannsfirma

!ml

Bedrifter utenom enmannsfirma

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk.

"buffere" i forhold til de fast ansatte. Det vil si at enmannsfirma i en viss grad brukes for å

ta

konjunkturbestemte topper i aktivi­

tetsnivået for den enkelte bedrift. Samtidig viser det relativt stabile innslaget av enmannsfirma på 80-tallet at bruken og tilbudet av enmannsfinnaenes tjenester også må forklares ut fra andre trekk ved bransjen enn rent personalpolitiske og arbeidsorganisatoriske Gf. Gundersen 1984).

Hovedinntrykket fra figur 3 og 4 er likevel at forholdet mellom

enmannsfinna og de resterende bedriftene i bransjen ikke endret

seg vesentlig mellom 1982 og 1987, mens aktivitetsnedgangen fra

1988 har redusert enmannsfinnaenes andel.

Figur 5 Andel sysselsatte i enmannsfirma i forhold til alle sysselsatte i bygg og anlegg, 1982 - 1989

Sysselsatte i BA-bransjen

_%

50��----------------------------

�

40

30

10

O ����LU����������������

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

lZl

Sysselsatte

_i

enmannsfirma

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggs statistikk.

Spørsmålet er om det er tilfellet for forholdet mellom syssel­

satte i enmannsfmna og sysselsatte i resten av bygge- og anleggs­

bransjen?

Figur

5

viser at enmannsfmnaenes andel av sysselsetting har holdt seg uendret rundt 1 7 - 1 8 prosent av den samlede syssel­

settingen i bransjen4• Sammenlikner vi figur 1 med figur

5,

ser vi at selv om det totale antallet enmannsfmna faller fra 1988 til 1989, så øker enmannsfirmaenes andel av den samlede sysselsetting i bransjen, opp mot samme nivå som under byggeboomens topp i 1987. Det tyder på at det i løpet av 1989 har skjedd en viss

4 Antall sysselsatte i enmannsfmna er det samme som antall fmna, idet enmannsfmnaet pr. definisjon kun har en sysselsatt.

reduksj on i bruk av ansatte til fordel for enmannsfirma. Endringen er absolutt sett ikke store. Derimot innebærer 1989 et brudd i forhold til tidligere endringer i enmannsfmnaenes andel av syssel­

setting på 8 0-tallet. Den underbygger flere reportasjer i media og fagbevegelsens påstander om at arbeidsgiverne i BA-bransjen i de siste årene, med synkende sysselsetting og hØY ledighet, i økende grad har benyttet enmannsfirma framfor ansettelser.

En annen måte å framstille dette er å se på sysselsettings­

utviklingen i enmannsfirma og bedrifter utenom enmannsfmna.

Figur 6 viser at sysselsettingsutviklingen i bygg og anlegg, utenom enmannsfmna, fra 1982 har vært preget av jevn vekst.

1986 skiller seg noe ut, med en uvanlig stor økning i sysselsettin­

gen, som må ses på bakgrunn av den tiltakende byggeboomen.

Figur 6 Sysselsettingsutvikling i enmannsfirma og i bedrifter utenom enmannsfirma i bygg og anlegg, 1982 - 1989

Sysselsettingsutvikling, prosent

150 .---, 130

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

fZI

Enmannsfirma

ml

Utenom enmannsfirma

Kilde: �tatistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk.

Enmannsfmnaene har gjennomgått en mer ujevn utvikling, der 1987 skiller seg ut med større vekst enn i de foregående årene.

Oppsummering

Antallet enmannsfinna lå stabilt rundt 18 500 fmna fra 1982 til 1986.

I

løpet av 1987 endret dette seg, idet man fikk en vekst på 14 prosent, tilsvarende 2500 nye enmannsfirma. Antallet enmanns­

firma har etter det sunket noe, men holdt seg på et relativt hØyt nivå sammenliknet med tidligere år.

Framstillingen så langt viser videre at utviklingen i antallet enmannsfirma i hovedsak følger utviklingen i resten av bransjen, både i forhold til antallet bedrifter og sysselsetting. Det vil blant annet si at enmannsfmnaenes andel av den samlede sysselsettingen i bransjen mellom 1982 og 1987 har holdt seg uendret, rundt 17 -

18 prosent. I betraktning av de store konjunktursvingningene i denne perioden er dette noe overraskende. Når det er sagt, er det noe større svingninger i enmannsfinnaenes utviklingsforløp sammenliknet med resten av brans jen.

Utviklingen i løpet av 1989 representerer et brudd med resten av 80-tallet, i og med at enmannsfrrmaenes sysselsettingsandel øker i en periode med synkende aktivitet og Økende arbeidsledighet.

Dette kan tyde på at arbeidsgiverne i økende grad har valgt å bruke enmannsfmna framfor ansettelser. Om dette er et engangsfenomen for 1989, eller et mer varig kjennetegn ved personalpolitikken

i

bransjen, er foreløpig usikkert.

Enmannsfirma og regional fordeling

Spørsmålet

i

dette avsnittet er hv ordan enmannsfmnaene fordeler

seg fylkesvis? Er enmannsfmna mer utbredt i visse deler av landet,

eller fordeler denne virksomheten seg nokså jevnt?

Figur 7 Antall enmannsfirma bygg og anlegg noen utvalgte fylker, 1983 - 1989

Antall enmannsfirma

2,250 -r---,

2,000

""--------

", '"

",'"

1,750 �--- ....

1,000

Finnmark

750

500 •. ,._" '_."_.,._ .^.....^... .-.., ... " ... " .-.., ... ,. __ .^"

���I

250

-r---! ^Oslo

Akershus

o ...L-^{_______________} -' -----

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk.

For de 5 utvalgte fylkene ser vi at Akershus har flest enmanns­

fmna, mens Finnmark har færrest. Oslo og Rogaland havner i en mellomposisjon. Vi ser også at utviklingen i antall enmannsfirma i de fem regionene stort sett har parallelle forløp.

Ved å inndele fylkene etter hvor mange enmannsfmna som var registrert i

1987,

får en følgende gruppering:

Fylker med 1500 eller flere enmannsfirma i 1987:

Akershus Hordaland Buskerud Rogaland

Fylker med 1000 til 1499 enmannsfirma i 1987:

Oslo Østfold Oppland Hedmark

Møre og Romsdal Nordland

Fylker med mindre enn 1000 enmannsfirma i 1987:

Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Troms

Sogn og Fjordane Vest-Agder Aust-Agder Nord-Trøndelag Finnmark

Det interessante spørsmålet er imidlertid hvor stor andel enmannsfirmaene utgjør av sysselsettingen i de ulike fylkene?

Av figur

7

ser vi at bildet fra figur 6 endrer seg når vi ser på enmannsfirmaene

i

andel av sysselsettingen. Et fylke som f.eks.

Nord-Trøndelag, med få enmannsfirma totalt sett, har sammen med Akershus den høyeste sysselsettingsandelen når det gjelder enmannsfirma; mellom 25 - 30 prosent. Oslo på den andre siden, med langt flere enmannsfirma, har den laveste sysselsettingsandelen for enmannsfirma med rundt

7

prosent. Samtidig vet vi at leiefmnavirksomheten har vært svært utbredt nettopp i Oslo (Stokland, 1989).

I

denne sammenhengen er det også av betydning at bedrifts­

strukturen, herunder antall sysselsatte, varierer fra fylke til fylke.

Oslo har for eksempel langt flere sysselsatte i bygg og anlegg, i 1987 rundt 23 000, sammenliknet med Nord-Trøndelags 2100.

Endringer i regioner som Oslo påvirker følgelig den samlede

Figur 8 Andel sysselsatte i enmannsfirma i forhold til alle sysselsatte i bygg og anlegg, 1983 - 1989. Noen utvalgte fylker.

Sysselsatte

_i

enmannsfirma i prosent av alle sysselsatte

35 ,---,

30

25

20

15

10

,,1\1111'''''1 " " ,1" ,1

5 ^{1,1 ..} "111.11 .. 1111 •• 111111111111111111 •• ,111 fIli',."

o �---�

Finnmark Nord-Trøndelag

_I.I'_UI_I, ....

��� Oslo Akerhus

1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk.

utviklingen i enmannsfmna i større grad enn f.eks. Nord-Trønde­

lag.

Om vi sammenlikner figur

5

med figur

8

så ser vi at enmanns­

firmaenes økte sysselsettingsandel i løpet av

1989

for landet under ett, avdekker visse regionale forskjeller. Mens arbeidsgiverne i Nord-Trøndelag i

1989

reduserte bruken av enmannsfirma i forhold til ansatte, skjedde det motsatte i Finnmark og Oslo, og i noe mindre grad i Akershus og Rogaland (vi har ikke undersØkt tilsvarende utviklingstrekk i andre fylker). Hovedinntrykket er likevel at utviklingen i de ulike fylkene er forbausende parallelle.

Oppsummering

Det er betydelige forskjeller mellom fylkene når det gjelder antallet registrerte enmannsfmna. Akershus hadde i

1989

flest enmanns-

finna, i overkant av 2000, mens Finmark hadde færrest, rundt 250.

Hvis en ser antall enmannsfmna i forhold til sysselsettingen i det enkelte fylket, endrer bildet seg. I 1989 hadde Akershus den største sysselsettingsandelen for enmannsfinna med rundt 25 prosent av den samlede sysselsettingen. Oslo lå lavest med

7

prosent sysselsatte i enmannsfinna. Hovedinntrykket er at til tross for forskjeller i omfanget av enmannsflnnaenes andel av den samlede sysselsettingen, så er variasjonene i omfanget av enmanns­

finnaene i de ulike fylker på siste del av 8 0-tallet svært parallelle.

Enmannsfirma i ulike deler av bygge­

og anleggsbransjen

Et siste spørsmål er hvordan enmannsfinnaene fordeler seg på de ulike deler av bygge - og anleggsfagene. Er det visse deler av bransjen hvor enmannsfirmaene er mer utbredt?

Den alt overveiende delen av enmannsfmnaene, rundt 60 prosent, har man innen området "oppføring av bygninger". Videre omfatter "graving og sprengning" og "maler- og tapetserarbeid" til sammen rundt 25 prosent av enmannsfmnaene. Totalt sett utgjorde

"elektrisk installasjonsarbeid" og "rørleggerarbeid" ("Andre" i figur 9) i 1989 ca. 1 500 enmannsfirma, eller i underkant av

7

prosent av alle enmannsflnna.

Figur 9 gir et bilde av det totale antallet enmannsfirma innen

de ulike fagområdene. Dette kan gi et litt misvisende inntrykk, idet

antallet bedrifter og sysselsettingen varierer for de ulike delene av

bransjen. Spørsmålet er derfor hvordan andelen enmannsfirma

varierer mellom de forskjellige bygge- og anleggsfagene i forhold

til antall bedrifter og samlet sysselsetting.

Figur 9 Enmannsfirma i ulike deler av bygge- og anleggsbransjen, 1982 - 1989

Antall enmannsfirma

14,000 .,---,

13,000 " ...

1--- " ^{... ...}

12,000 _--__ -- --

11,000 10,000 9,000 8,000 7,000 6,000 5,000 4,000

-.,1111,.111" .1'111,.' ... "11' •. " ., ... ,111111" ',,'111''1"'11,,'1,.,,'11'1

3,000

2,000 ---

_ ._.�.�.�.-'-.�.� ..

1,000 -

o �---�

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

l

�

r^,��

��

^,9^1"1

�p'����,�,i�R

"9,,,�,·

9ep!.0!ln�.2� �2�n.2.e!.

Andre

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggs statistikk,

A

V

figur

10

ser vi at det er innen oppføring av bygninger vi finner den største andelen enmanns finna; i overkant av

70

prosent av alle bedrifter. Men andelen er ikke vesentlig forskjellig fra maler- og tapetserarbeid og graving og sprengning. For rørlegger­

arbeid og spesielt elektrisk installasjonsarbeid ser vi at andelen er langt lavere.

Av figur

11

ser vi at enmannsfrrmaenes andel av sysselsettingen er nokså lik innen de tre områdene oppfØring av bygninger, maler­

og tapetserarbeid og graving, sprengning og annet grunnarbeid. For

Figur 10 Enmannsfirmaenes andel av alle bedrifter i ulike deler av bygg og anlegg, 1982 - 1989

100

80 -

Andel enmannsfirma av alle bedrifter; prosent

.-- ----- _{.. -}

�.--- . - -... - - - - -

.,...-.

:

.. ....

- ' - . _ . ..,.,... ' ... --::.:. ...

60 _ 1 1 \ " • . • ' 1 .. 1 1 1 1 1 1 1 . • • • • • • 1 · , . ' 1 . t l l " " " ' " I-

If . ' . . . .. . . ". ".,. " ' U I I I I I I . l n

40

- 20 -

o �---�

1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

Elektrisk installasjon Rørleggerarbeid - , , 1 - . , ' _ " . _111

Maler og tapetserarbeid

_ . _ . --- . _ . -

l�r,��!�,SiJ"11 �P.���9,�,i�R'19",�;

2ep!.0!ln� �� 2Y

i

n .,!!l ,i,e.r,

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggs statistikk.

perioden sett under ett svinger andelen sysselsatte i enmannsfinna rundt

30

prosent av sysselsettingen. Innen rørleggerarbeid og særlig elektrisk installasjonsarbeid er andelen langt lavere.

Om vi ser på enmannsfrrmaenes utvikling i de ulike delene av

bransjen over tid, er de parallelle utviklingsforløpene iøynefallende,

spesielt fra midten av 8D-tallet. Den økte bruken av enmannsfrrma

i forhold til ansatte i løpet av 1989 er et trekk ved alle delene av

BA-bransjen, bortsett fra elektrisk installasjon.

.

.

Figur 11 Andelen sysselsatte i enmannsfirma i forhold til samlet sysselsetting i ulike deler av bygg og anlegg, 1982 - 1989

Sysselsatte i enmannsfirma i prosent av samlet sysselsetting

50 --.-'

- - - -- - --- - - - - - -

--.

45 40

20 - 15 -

10 _!-øI I I ... " I _ I I I _ " I -- I I I ­

" ' _ I I I _ I I I _ I I ' -' I I I _ U , _ I I I

5 -

�

982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989

Elektrisk installasjon ��i����� .�

,�p.Rf�r,i��

^{, ,}

�

�^{, t}

?

^,r^,9^.�

!

����

�� el .2!L � � � !,"� � e ,!.d

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Bygge- og anleggsstatistikk.

Oppsummering

Vi finner de fleste enmannsfmnaene innen oppføring av bygninger, med rundt

60

prosent av alle enmannsfinnaene. Om vi ser på antallet i forhold til samlet sysselsetting innen de ulike delene av bransjen, framstår et noe annet bilde. Oppføring av bygninger skiller seg da ikke vesentlig fra maler- og tapetserarbeid og graving, sprengning og annet grunnarbeid, med en sysselsettings­

andel for enmannsfmnaene rundt

30

prosent. Rørleggerarbeid og

elektrisk installasjonsarbeid skiller seg fra de andre delene av bygg

og anlegg, med en sysselsettingsandel for enmannsfirmaene på henholdsvis

10

og 2 prosent. Andelen enmannsfirma er med andre ord lav i de delene av bransjen hvor det stilles strengere autorisa­

sjonskrav for å drive egen virksomhet.

4 Sluttkommentarer

Beskrivelsene over reiser enkelte spørsmål for 90-årenes arbeids­

organisering i bygg og anlegg. Framveksten av kontraktørvirksom­

heten må i stor grad ses som en side av entreprenørenes personal­

politikk, gitt de arbeids- og skatte- og avgiftsrettslige bestemmel­

sene som til enhver tid gjelder. Slik sett har denne virksomheten klare paralleller til leiefrrmavirksomheten. Både arbeidsleie og bortsetting av arbeid til enmannsfirma/kontraktører kan beskrives som en personalpolitikk for å variere bemanningen etter de ulike bygge- og anleggsprosjektenes type og størrelse. Dermed reduseres de faste arbeidskraftskostnadene.

I

tillegg er denne personal­

organiseringen et uttrykk for at oppdragsgiveren ofte Ønsker forskjellige former for fleksibel oppgaveløsning fra de ulike arbeidstakergruppene.

Entreprenørenes personalpolitikk påvirkes av konjunkturene og tilgangen på faglært arbeidskraft. Vi har vært igjennom en periode med byggeboom og knapphet på faglært arbeidskraft (1985 - 1988). Samtidig er det for denne perioden dokumentert omfattende leievirksornhet i bygg og anlegg (Stokland, 1989:7lff). Bransjen er nå inne i en lavkonjunktur, med tilhørende rekordstor arbeids­

ledighet. Spørsmålet er hvordan denne lavkonjunkturen påvirker entreprenørenes personalpolitikk. Det framlagte tallmaterialet i denne rapporten viser at bruken av enmannsfirma i forhold til ansatte økte i 1989. En slik vridning mot økt bruk av enmanns­

firma skjedde også i 1987, i en periode med akutt mangel på

faglært arbeidskraft. Det spesielle ved utviklingen i løpet av 1989

var at dette skjedde

i

en lavkonjunktur og parallelt med omfattende

oppsigelser av faglærte ansatte. Om denne tendensen har forsatt i

1990 og 1991 må foreløpig stå ubesvart, siden relevante tall fra

Statistisk Sentralbyrå ikke foreligger. En kan likevel skissere mulige utviklingsforløp.

En mulig utvikling er at entreprenørene har redusert bruken av leiefIrma, og i stedet forsøker å oppnå fleksibilitet og reduserte faste arbeidskraftkostnader ved bruk av enmannsfIrma og kontrak­

tører. I den grad mange av de utenlandske leiefIrmaene har forsvunnet, er det oppstått et økt marked for enmannsfIrmaene. Gitt at dette er en rimelig antakelse, vil enmannsfIrmaene i tiden framover forbli uendret eller øke i antall, samt øke sin andel av den totale sysselsettingen.

I forlengelsen av en slik antakelse kan en også stille spørsmålet om hvordan dette vil påvirke bedriftsstrukturen i bransjen. Vil lavkonjunkturen medføre økt konsentrasjon rundt noen få, store entreprenørbedrifter, samt en økning i antallet mindre under­

entreprenører? En slik utvikling kan i så fall gå sammen med mer

bortsetting av arbeid til underentreprenører, et forhold som også

utvider markedet for enmannsfIrma.

Litteratur

Gundersen, H. og S. Aksnes (red)

1984

På gyngende grunn - KontraktØrvirksomheten i byggebransjen

Oslo: FAFO

Sandvik, T.

1984

"Kontraktørvirksomheten i byggebransjen - det juridiske perspektiv" i Gundersen, H (red) og S. Aksnes.

1984.

På gyngende grunn - KontraktØrvirksomheten i byggebransjen.

Oslo: FAFO

Skattedirektoratet,

1986

"Spørsmålet om hvem som er næringsdrivende i bygge- og anleggsfagene, m.m." Sk.nr.

16/1986

Skattedirektoratets meldinger.

Stokland,

D. 1989

Over stokk og stein. Arbeids/eie i bygg og anlegg. Oslo: FAFO

Figuroversikt

Figur 1 Enmannsfinna i bygg og anlegg, 1 982 til 1989. Side 19

Figur 2 Enpersoneide finna i bygg og anlegg, 1982 - 1988. Side 21

Figur 3 Andelen enmannsfinna i prosent av alle bedrifter i bygg og anlegg,

1982 - 1989. Side 23

Figur 4 Utvikling i enmannsfinna og andre bedrifter i bygg og anlegg, 1982 - 1989. Side 24

Figur 5 Andel sysselsatte i enmannsfinna i forhold til alle sysselsatte i bygg og anlegg, 1982 - 1989. Side 25

Figur 6 Sysselsettingsutvikling i enmannsfinna og i bedrifter utenom enmannsfinna i bygg og anlegg, 1982 - 1989. Side 26

Figur 7 Antall enmannsfinna i bygg og anlegg i noen utvalgte fylker, 1983 - 1989. Side 28

Figur 8 Andel sysselsatte i enmannsfinna i forhold til alle sysselsatte i bygg og anlegg, 1983 - 1989. Noen utvalgte fylker. Side 30

Figur 9 Enmannsfirma i ulike deler av bygge- og anleggsbransjen, 1982 - 1989. Side 32

Figur 10 Enmannsfinnaenes andel av alle bedrifter i ulike deler av bygg og anlegg, 1982 - 1989. Side 33

Figur 1 1 Andelen sysselsatte i enmannsfmna i forhold til samlet syssel­

setting i ulike deler av bygg og anlegg, 1982 - 1989. Side 34

FORTSATT PA o

GYNGENDE GRUNN

Kontraktørvirksomheten har vært et stridstema i bygge- og anleggsbransjen på 80-tallet, og saken ble tatt opp på Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds landsmøte i 1982. I forlengelsen fikk man rapporten «På gyngende grunn» (FAFO 1984), som blant annet dokumenterte omfanget av kontraktørvirksomheten fram til 1983.

Tema for denne rapporten er den videre utvikling av kontraktørvirksomheten på 80-tallet:

- Har virksomheten økt eller redusert sin andel i forhold til den samlede sysselsettingen?

- I hvilke deler av bransjen er kontraktørvirksomheten mest utbredt?

- Hvordan fordeler den seg mellom ulike fylker og regioner?

Rapporten beskriver innledningsvis de arbeids-og skatterettslige bestemmelsene som avgrenser kontraktørvirksomhet mot næringsdrift.

;~ FAFO-rapport nr. 113

ISBN 82-7422-058-7

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon Fossveien 19, 0551 OSLO Tlf. : (02) 71 6000

.Q

o

.,..

~

o.

i e