fleksibilitetiarbeidslivet Arbeidstid og

Arbeidstid og _..

fleksibilitet

i arbeidslivet

Thore K. Karlsen

FAFO-rapport nr. 089

cv Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1989

ISBN 82-7422-029-3

Forord

Valget av undersøkelsesopplegg og utformingen av problemstillinger for dette prosjek- tet er gjort i samarbeid med en referansegruppe som har medvirket med mange nyttige og kritiske spørsmål. I gjennomføringen av undersøkelsen har jeg hatt god støtte av Arvid Nordli fra Fellesforbundet som utover praktisk: bistand har bidratt med verdifulle kommentarer og informasjon. Svein Spilling fra Fellesforbundet var ^til stor hjelp ved utfonningen av undersøkelsesopplegget.

Jeg vil benytte anledningen til å takke LO som oppdragsgiver for at de gjorde det mulig å arbeide med disse spørsmålene over såvidt lang tid, referansegruppa for konstruktivt samarbeid, og Fellesforbundet for at de gjorde det praktisk mulig å foreta undersøkelsen. Jeg er også takknemlig for positiv støtte fra Olaf Stene i Norsk l\rbeidsgiverforening.

Ved FAFO har undertegnede hatt ansvaret for prosjektet. En takk også til Elisabeth Lund som fikk orden på datamaterialet og Ole F. Ugland som hjalp til med kompli- serte datakjøringer.

I innspurten var FAFO-miljøet til stor hjelp. Jeg fikk: omfattende kommentarer og støtte fra en rekke kollegaer. Nils Arne Bakke, Øyvind Danielsen, Arvid Fennefoss og Dag Olberg skal ha hjertelig takk. Men fremfor alt vil jeg takke utredningsleder Jon Erik Dølvik for grundige og omfattende kommentarer. Han har også vært medforfatter av introduksjonen og kapittel 1.

FAFO, 205. 1989 Thore K. Karlsen

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

Introduksjon 1

av Jon E. Dølvik og Thore K. Karlsen

1

80-tallet: Økonomisk turbulens og politisk brytningstid 6

av Jon E. Dølvik og Thore K. Karlsen

1.1 Bakgrunn 6

Stagnasjon og konkurranseproblemer i Europa 8

Fra eurosklerose til fleksibel spesialisering? 10

Endringer i arbeidslivets organisering 12

1.2 Arbeidstidsrefonn - fra rigide til flek-

sible arbeidstidsordninger i industrien? 13

1.3 Problemstillinger 16

1.4 Oppbygging av undersøkelsen 17

Del I Fleksibilisering - bakgrunn og former 19

2 Generell bakgrunn - krise og stagnasjon i verdensøkonomien

20

3 Ny teknologi og nye organisasjonsformer i metallindustrien

28

3.1 InrUedning 28

3.2 Teknisk utvikling 28

3.3.Innflytelsen fra japansk organisasjon av produksjonen 33

3.4 Japanske lederskapsmetoder 35

3.5 Nye muligheter for organisering av industrien 38

4 Oversikt over hovedformene for fleksibilisering 41

Side

Del IT Samfunnsutvikling, livssituasjon og arbeidstidsønsker 52

s. Organiseringen av tid - tiden som konfliktdimensjon 53

5.1

Interesser og konfliktlinjer

53

5.2

Arbeidstakernes tidsbudsjener og fritidsønsker

57

Tidspress og tidsbudsjener

58

Behov for og ønsker om tilpasning mellom arbeid og hverdagsliv 61

Arbeidstidsordninger og tidsbudsjetter 65

Reformønsker i arbeidstidsutvalgets undersøkelse 68

Noen reformer er mer populære enn andre 73

Del

ill

Arbeidstidsforkortelse og konflikter om arbeidstiden i Jern- og Metallområdet - kortere arbeidsdag eller større fleksibilitet? 76

6 Arbeidstidsforkortelsens rammebetingelser 77

6.1 Arbeidstidsønsker og arbeidstidsordninger i industrien 77 6.2 Aktører og interesser ved arbeidstidsforkortelsen 79

LO-N.A.F-avtalen 80

Bransje- og forbundsnivået 83

Bedriftsnivået

85

7 Lokale forhandlinger om arbeidstiden i Jern- og

Metallområdet - en empirisk undersøkelse 88

7.1 Undersøkelsens oppbygning og forløp 88

7.2

Arbeidstidsordningenes frihetsgrader før arbeidstidsforkortelsen

93

Oppsummering

103

7.3 Gjennomføringen av arbeidstidsfoIkortelsen

- fritidsuttak og fleksibilisering 7.3.1 InrUeChrblg

7.3.2 Uttak av arbeidstidsforkortelsen i industrien Lettelser i arbeidstidsorChrblgen

7.3.3 Konflikter og kompromisser ved gjennom- føringen av arbeidstidsforkortelsen i industrien 7.3.4 Uttak av arbeidstidsforkortelsen i bilbransjen 7.3.5 Konflikter og kompromisser i bilbransjen

8 Arbeidstakerønsker mot forhandlingsinteresser?

8.1 Bransjeforeningers og forbundets innflytelse på de lokale forhandlinger

8.2 Forhandlingsresultat og arbeidstakerønsker 8.3 Oppsummering

9 Perspektiver og dilemmaer for fagbevegelsen

Vedlegg

Vedlegg 1 Tabeller og kommentarer Vedlegg 2 Litteratur

Side

104

104

104

108

115

127 132 137

137

141

147 150

162 - 163 177

INTRODUKSJON

Jon Erik Dølvik og Thore K. Karlsen

Fleksibilitet ble et av SD-årenes mest velbrukte politisk-økonomiske honnØrdord.

Koplet med ord som nyskaping, innovasjon og vekst stod fleksibilitetsbegrepet sentralt i et vokabular som bar bud om økonomisk, men også ideologisk omstillings- vilje. I striden for å styrke. sin konkurranseevne kaptes partiene om å fremstå som mest moderne og fremtidsorientert. Oppgjørets time var kommet for unødige reguleringer, tilstivnete institusjoner og foreldet arbeidsorganisering som hemmet vekstkraften i arbeidslivet og den enkeltes frihet, ansvar og utfoldelse. Vi :fikk program. for et åpnere samfunn, statlig modernisering, kommunale servicekampanjer,

I

skjerpet markedskonkurranse. Vi fikk "frihetsdebatt" og vi fikk deregulerte banker.

Men fleksibilitet var ikke bare et honnørord det var umulig å argumentere imot. Det var og en av de sentrale logoene for den politisk-økonomiske bevegelsen i liberalis- tisk retning som feide gjennom de vestlige industrilandene på SO-tallet. Euerkrigs- epokens sosialdemokIatiske velferdsmodell bygget på forhandlinger og blandings- administrering, statlig regulering, keynesiansk s~yring og sosial standardisering, ble utpekt som selve kilden til de vestlige landenes sosiale og økonomiske problemer uttrykt i synkende vekst og økende arbeidsløshet. Denne "eurosklerosen" skyldtes bla. at entreprenører og markedskrefter ble hindret av institusjonelle stivheter og rigiditeter knyttet til lov- og avtaleverk, het det seg. Svaret på slike analyser var i sin mest reindyrkete form politiske resepter støpt over formelen: tilbudssideøkonomi, deregulering og privatisering.

Som politisk-ideologisk offensiv representerte dette knapt noe problem for arbeider- bevegelsen, om ikke budskapet hadde tangert ønsker, lengsler og behov hos langt bredere sosiale grupper enn dem som tradisjonelt sverget til næringsliberale dogmer.

Utviklingen av 60-0g 7D-tallets velferdsstat hadde båret med seg dype sosiale endringer knyttet til familiemønster, livsstil og yrkesdeltaking. Den tradisjonelle kjernefamilien var blitt unormal, kvinnene satset på utdanning og arbeid i tillegg til omsorgsoppgavene. Overgangen fra industri til servicearbeid i privat og særlig

offentlig regi fortsatte. Utviklingen av informasjonsteknologien og nye former for ledelse og arbeidsorganisering drev frem nye krav til kompetanse, medvirkning og ansvar i mange bedrifter. Parallelt med fremvekst av mer varierte arbeidstidsordnin- ger så man en økende individualisering av arbeidsforholdene og nye skillelinjer_'..

mellom arbeidstakerne. Og i enkelte saker ble fagforeninger direkte motarbeidet og avtaleverket underminert med henvisning til behovet for mer fleksible ordninger og holdninger.

Til sammen konfronterte disse utviklingstrekkene fagbevegelsen med en rekke motstridende spørsmål og krav. Hvordan skulle den imøtekomme ønsker om større individuell valgfrihet i feks. arbeidstid og organisering, uten at det gikk utover andre arbeidstakere eller bredere kollektive interesser? Og hvordan skulle man verne om tilkjempete kollektive goder uten å fremstå som en bremsekloss som forsvarer sterke grupper arbeidstakere på bekostning av svakere grupper?

Dette var bakgrunnen for at FAFO i 1986 søkte LO om støtte til et forsknings- prosjekt med arbeidstittelen "Privatisering, deregulering og endringer i arbeids- livets organisering". LO vedtok å støtte prosjektet og opprettet en referansegruppe som har fulgt arbeidet underveis.

I utgangspunktet ble det foreslått å organisere arbeidet som et paraplyprosjekt med flere avgrensete delundersøkelser. Et delprosjekt skulle studere ulike aspekter ved privatisering av offentlig virksomhet. Et annet delprosjekt, som denne rapporten springer ut av, skulle analysere endringer i det private arbeidslivets organisering med utgangspunkt i tendensene til fleksibilisering av arbeidsforholdene.

En viktig problemstilling for prosjektet var å analysere sosiale, økonomiske og teknologiske forutsetninger og drivkrefter som lå til grunn for økt deregulering og fleksibilitet i arbeidslivets organisering. Videre skulle man analysere hvilke konse- kvenser dette kan ha for arbeidstakerne og brukerne av offentlige tjenester, samt hvilke utfordringer utviklingen reiste for fagbevegelsen. Ettersom presset for deregul- ering, privatisering og økt fleksibilitet gjelder de fleste europeiske land, om enn med ulik styrke, skulle prosjektet også legge vekt på å trekke inn internasjonale erfaringer på området

Seinere har FAFO utviklet to andre prosjekt som analyserer eksempler på fleksi- bilisering av arbeidsforholdene i privat virksomhet. Disse dreier seg om leievirksom- het i byggebransjen (avsluttes sommeren 1989) og fleksible arbeidsformer i handel- og kontor-, og hotell- og restaurantsektoren (avsluttes sommeren 1989).

Delprosjektet om fleksibilitet og endringer i arbeidslivets organisering startet opp i januar 1987. For at de ulike undersøkelsene skulle utfylle hverandre best mulig, ble det i samråd med referansegruppa valgt å gjennomføre en undersøkelse av hvordan arbeidstidsreformen i 1987 ble iverksatt på bedriftene innenfor Jern- og Metall- arbeiderforbundets organisasjonsområde.

De sentrale spørsmålene i denne undersøkelsen var:

*

I hvilken grad ble arbeidstidsreduksjonen tatt ut i form av kortere daglig arbeidstid (slik forbundet anbefalte), og i hvilken grad ble det innført mer varierte arbeidstidsordninger?

*

Hvilke strategier forfulgte hhv. klubbene og bedriftene i de lokale for- handlingene om arbeidstidsreduksjonen, og hva var i tilfelle grunnlaget for avvik fra LO og forbundets sentrale linje? Var det arbeidsgiverne som presset på for å opprettholde driftstiden, eller var det klubbene som ønsket å ta ut den Økte fritiden på andre måter enn en 1/2 time hver dag?

Industrien er interessant i denne sammenheng av flere grunner. Markedsendringer, økt kapitalintensitet og ny teknologi har her skapt muligheter og press for flek- sibilisering av produksjonen som kan gå langt videre enn i tjenesteproduksjon. Med utgangspunkt i arbeidstidsreformen var siktemålet også å undersøke i hvilket omfang såkalte "fleksible produksjonskonsepter" var på vei inn i norsk jern-og metallindustri.

Grunnet lav svarprosent fra arbeidsgiverne lot dette seg desverre ikke gjennomføre som ønsket.

Konkret ble situasjonen før og etter arbeidstidsforkortelsen 1.1.1987 undersøkt ved hjelp av spørreskjema ^til ledelse og klubb i alle bedriftene innenfor Jern og Metalls område (med visse unntak). Vi gikk ut fra at arbeidstidsforkortelsen ville aktivisere både ledelsens og de ansattes interesser med hensyn til fritidsuttak og arbeidstidens plassering. En driftstid som begrenses aven arbeidsuke på 37,5 timer, blir så kort, at spørsmålet om mer fleksible arbeidstidsordninger blir presserende. På den andre siden hadde arbeidstakernes tidsbudsjetter utviklet seg i heller ugunstig retning siden den

forrige arbeidstidsforkortelsen i 1976 (Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81). Slik lå forholdene til rette for harde, lokale forhandlinger om tid ved gjennomførelsen av arbeidstidsforkortelsen i første halvår av 1987.

Ved gjennomføringen av spørreundersøkelsen fikk vi god hjelp av Jern og Metall når det gjaldt kommentering av spørreskjemaet, medlemslister og utsending. Forbundet medvirket også med en anbefaling overfor klubbene om å besvare skjemaet.

Daværende Norsk Arbeidsgiverforening støttet undersøkelsen med en tilsvarende anbefaling til bedriftenes ledelse.

Temaet for denne rapporten har lagt sterke føringer på dens struktur. For det første var det nødvendig å gi en oversikt over den internasjonale utviklingen knyttet til deregulering og fleksibilisering. I utlandet har det dessuten allerede vært forsket en del på dette temaet. Reksibilisering har konsekvenser for både arbeidsorganisasjon, arbeidstid og ansettelsesforhold. Rapportens del I er viet denne problematikken. Da det i Norge til nå har vært forsket lite på dette området, har vi her brukt uten- landske, mest vest-tyske arbeider.

På den annen side har arbeidstakerne også forskjellige ønsker om arbeidstid og arbeidstidsordninger. Disse varierer med alder, kjønn, omsorgsforpliktelse, jobbsitua- sjon, etc. I denne sammenhengen er det av spesiell interesse å finne ut hvor det er konflikter og samsvar mellom arbeidstakernes ønsker om arbeidstid og arbeidstids- kravene fra de forskjellige fleksibiliseringsformene. Til temaet arbeidstidsønsker og hverdagsorganisering finnes det en rekke nyere norske forskningsresultater. Disse er sammenfattet og drøftet i forhold til utenlandske funn i rapportens del TI.

Deretter følger undersøkelsen av hva som skjedde med arbeidstidsordningene på Jern og Metalls organisasjonsområde ved arbeidstidsforkortelsen 1.1.1987. Dette blir beskrevet som en forhandlingsprosess med flere aktører og interesser. De ledende spørsmålene er her. Hva skjedde og hvilke interesser fikk: gjennomslag ved de lokale arbeidstidsforhandlingene? Denne undersøkelsen utgjør rapportens del ill.

Da hver del av rapporten er utformet slik at den skal kunne leses for seg, blir det noe gjentakelser og overlapping for den som leser alt.

Kapittel 1 og 9 danner en felles ramme om rapportens hoveddeler og bør leses også av de som bare leser 1 del. I kapittel 1 blir temaene i alle rapportens deler kort skissert og drøftet i forhold til hverandre. Slik danner det grunnlaget for å forstå sammenhengen mellom hoveddelene. I kapittel 9 drøftes mulige konklusjoner og implikasjoner av rapportens resultater for fagbevegelsens strategi for arbeidstid og fleksibilitet. Hvilke perspektiver og dilemmaer medfører de nye arbeidstidsordnin- gene, arbeidstakernes preferanser og videre fleksibilisering for fagbevegelsen i de kommende år?

1 SO-tallet: økonomisk turbulens og politisk brytningstid Jon Erik: Dølvik og Thore K. Karlsen

1.1Bakgrunn

Da arbeidet med denne undersøkelsen startet i 1987, var norsk økonomi preget av vekst og krise, turbulens og spenninger som konfronterte fagbevegelsen med en rekke motsetningsfylte utfordringer. Den første halvdelen av 8D-årene hadde på den ene siden brakt en rekordstor bølge av arbeidsledighet, på den annen side en

"jappebølge" med muligheter for kjappe fortjenester og et eksklusivt luksusforbruk:.

Forbruket av importvarer og serviceprodukter eksploderte, mens den tradisjonelle eks- portindustrien stagnerte. Det norske samfunnet ble mer polarisert.

Parallelt med den økonomiske stampesjøen kom den politiske høyrebølgen. Fag- bevegelsen opplevde stagnasjon i medlemsutviklingen, sosialdemokratiet nedgang i velgeroppslutning. Mange var, som det het, lei av foreldet, stivbeint sosial- demokratisk styringspolitikk. Kollektive og offentlige reguleringer som innskrenket den enkeltes handlefrihet ble satt under kritikk. Tiltroen til det frie markedets evne til å kanalisere produktive ressurser og velferdsgoder optimalt økte, langt utover det politiske høyres rekker. Velferdsstaten ble kritisert for å ha gått utover sine grenser, for ineffektivitet og for å hindre enkeltmenneskets initiativ og ansvar for eget liv.

Reguleringene på kredittmarkedet og lukningsvedtektene i varehandelen og restaurant- bransjen ble opphevet. Vi fikk en kraftig boom innen kreditt, kafe og konsum, med tilsvarende vekst i tallet på arbeidsplasser. Fra mange hold ble det hevdet at arbeidsmiljølovens reguleringer av arbeidstiden, ansettelsesvilkår og oppsigelsesvern var modne for omprøving.

Fagbevegelsen kom i mange tilfeller på defensiven. Når kollektive rettigheter, institusjoner og ordninger som fagbevegelsen hadde vært med å kjempe frem ble angrepet, havnet fagforeningene ofte i posisjoner som ble fremstilt som konservative, forandringsfiendtlige og solidariske med få andre enn seg selv. F.eks. ble forsvaret av regulerte arbeidstider for arbeidstakerne i varehandelen ofte utlagt som bakstrev-

ersk forbrukerpolitikk og en utestengning av kvinner som ønsket arbeid utenfor normalarbeidstiden. Forsvar av oppsigelsesvernet ble utlagt som en hindring for bedriftenes sysselsetting av arbeidslØse. Og i de ekspanderende nye bransjene som f.eks. ved Norsk Data, ble fagorganisering betraktet som et unødvendig fremmed- element som skapte båser og avstand mellom bedriften og den enkelte. I de nye' dynamiske bedriftene der arbeidstakerne var medarbeidere og medeiere gjorde individualisering av lønns-og arbeidsvilkår fortidas kollektive ordninger overflødige og unødvendige. Ja, i løftede øyeblikk erklærte Norsk Data-leder Rolf Skår sogar at man der allerede hadde realisert sosialismens ideer innenfor bedriftsporten. Anno 1989 er stemningen litt annerledes, og de ansatte søker hjelp hos fagorganisasjoner for å beskytte seg mot markedets ubehagelige tilbakeslag.

Fallet i oljeprisene i 1986 ble et sannhetens øyeblikk i norsk økonomi. Det ble klart at kurver som de siste årene bare hadde pekt oppover, igjen kunne få en knekk.

Regjeringen skiftet og trakk i den økonomiske nødbremsen. Tross tilstrammingen gjorde etterslepet av det store kredittsleppet de foregående årene at vi fikk et rekordstramt arbeidsmarked som kulminerte i 1987.

Fagbevegelsen befant seg i en paradoksal situasjon. Landets økonomiske situasjon fortonet seg dyster med akselererende utenlandsgjeld, men innenlandsøkonomien opplevde en høykonjunktur uten sidestykke, med ditto muligheter til lønnsvekst og fortjeneste for mange grupper utenfor LO. Fra regjeringskvartalet utgikk bud om lØnnsmoderasjon, forbrukstilstramming, og styrking av konkurranseevnen, ikke minst med henvisning til faren for fremtidig arbeidsledighet.

Midt i denne motsetningsfylte høykonjunkturen kom så virkningene av tariffoppgjøret

\

i 1986 som gaven allmen arbeidstidsreduksjon på 2 1{l time per uke fra 1.1.1987.

Internasjonal forskning har vist at daglig uttak er den måten arbeidstidsforkortelse gir størst sysselsettingseffekt (Hinrichs, 1988), og det var nettopp det fagbevegelsen anbefalte i en situasjon hvor ledig arbeidskraft omtrent ikke var å oppdrive. Ut fra internasjonale erfaringer kunne man forvente at arbeidsgiversiden i en slik situasjon ville gå relativt offensivt inn for mer fleksible arbeidstidsordninger, for å holde i gang eller øke produksjonen, opprettholde driftstiden og holde kostnadene nede. Det

stramme arbeidsmarkedet gav imidlertid fagforeningene sterke kort i de lokale forhandlingene.

Denne kombinasjonen av sterke økonomiske spenninger, høytrykk og krise på samme tid, og en radikal arbeidstidsreform som ble delegert til de lokale aktørene å forhandle om, gir et interessant inntak til å studere mekanismer, strategier og styrke- forhold mellom partene i det norske forhandlingssystemet. Hva ønsket de ulike aktørene, hva var stridstemaene, og hva ble resultatene? Dette er temaet for denne rapporten.

Stagnasjon og konkurranseproblemer- i Europa

Krisen og innstrammingene i norsk økonomi de siste par årene har skjerpet presset på næringslivet for å mestre prisnivået og konkurransen på internasjonale markeder.

Utfordringen fra Japan og fra nye "produksjonskonsepter" har understreket kravet om styrket omstillingstakt og økt fleksibilitet i produksjonen.

Etter en epoke på SD-og 60-tallet der veksten var stabil, gikk USA og de vest- europeiske landene på 70-tallet inn i en langvarig periode med økonomisk stagna- sjon, turbulens og uforutsigbarhet. Samtidig aksellererte arbeidsledigheten til to- sifrede prosentnivå. Bare Japan kunne oppvise en stabil vekst i vareproduksjon og eksport. På en rekke områder ble amerikansk og vest-europeisk industri utkonkurrert av Japan (optisk industri, bilindustri, underholdningselektronikk og delvis mikro- elektronikk). Dette gjaldt ikke bare pris, men også evnen til å utvikle nye og bedre produkter. Europeernes økonomiske treghet og sviktende evne til innovasjon og nyskaping fikk den lite løfterike betegnelsen eurosklerose (Newsweek, 1986). I følge slike, ofte nyliberalt orienterte analyser lå en viktig grunn til stagnasjonen og arbeidsledigheten i at næringslivets vekstkraft ble kvalt av statlige reguleringer og tariffmessige hindringer. Skulle man komme på fote igjen, måtte det frie markedet gjenreises. Institusjonelle rigiditeter måtte fjernes, nærings- og arbeidslivet deregule- res. ArbeidsmiljØlovgivning, oppsigelsesvern, tariffregulering av normalarbeidsdagen, overtidsbestemmelser, regler for midlertidig ansettelse mv. var eksempler på ordnin- ger som kom under kritikk for å bremse sysselsettingsveksten.

Parallelt med argumentene for å begrense staten og fagforeningenes innflytelse i markedet, ble det argumentert for økt individualisering av lønns- og arbeidsvilldr.

Moderne arbeidstakere trengte ikke beskyttelse fra pat~stiske kollektive for- myndere, men spillerom for selvstendige og fleksible tilpasninger ut fra egne ønsker og behov. Fra arbeidsgiverorganisasjonene i alle de europeiske landene ble det lagt særlig vekt på å ^få til arbeidstidsordninger som tillot utvidet driftstid for å øke utnyttelsesgraden på den voksende produksjonskapitalen og å forbedre servicen overfor publikum.

I denne sammenhengen ble fleksibilitet et honnørord, et slogan, som ble brukt til å harmonisere hØyst ulike og ofte motstridende interesser ( Negt, 1984; Miickenberger, 1987; Wahsner, 1985). økt fleksibilitet for noen vil som regel innebære mindre fleksibilitet for noen andre. Fleksibilisering kan skje langs en rekke dimensjoner som kan være i konflikt med hverandre også fra arbeidsgiversynsvinkel. F.eks. kan stor ekstern fleksibilitet når det gjelder ansettelser og oppsigelser ("hyre og fyre"-ordnin- ger) gi svekket stabilitet og kompetanseutvikling og dermed redusert evne til organisatorisk og oppgavemessig omstilling internt (Sengenberger, 1984).

Likeledes vil det i mange tilfelle være slik at fleksibilitet forutsetter regulering, og omvendt. Bevegelse og smidighet forutsetter at noe står fast, at man har noe å sparke fra mot. Full fleksibilitet, der alt er løst og flytende, vil slå over i sin motset- ning, rigiditet, fordi uforutsigbarhet og irregularitet vil gjøre strategiutvikling, planlegging og konsistente valg svært vanskelig og kostbart. (Institusjoner og organisasjoner innebærer jo nettopp et forsøk på å rasjonalisere beslutninger ved å trekke en rekke forhold ut fra markedstransaksjonene og standardisere dem.) Økono- miske historikere har ofte påvist at reguleringer og andre begrensninger i mulighete- ne for å handle kan føre til et betydelige fornyelser og økt produktivitet. Forholdet mellom fleksibilitet, regulering og stivhet er således langt fra entydig og enkelt, men sammensatt og nyansert. I et slikt perspektiv bidro opphøyingen av begrepet fleksi- bilitet til et slogan, hevet over interessemotsetninger og praktisk innhold, til å tåkelegge en viktig debatt om det konkrete forholdet mellom ulike reguleringsformer og økonomisk organisatorisk fornyelsesevne. Hvilke typer reguleringer kan bidra til å fremme politisk ønskelige former for fleksibilitet?

Fra eurosklerose til fleksibel spesialisering?

Selv om uttrykket fleksibilisering har fått en uheldig slagside og delvis blitt tØmt for konkret meningsinnhol~ ble det. etter hvert forbundet med helt bestemte ledelses- og rasjonaliseringsstrategier. Ikke minst bidro de amerikanske økonomene Sabel og Piore til dette med boken: "Den annen -industrielle revolusjon. Nye muligheter for vel- stand^ll [The Second Industrial Divide (forfatters oversettelse), Sabel og Piore, 1984].

Forfatterne sammenligner de økonomiske og industrielle systemers virkemåte i de viktigste industrilandene, og påviser det irrasjonelle ved at alle disse landene prøver å utkonkurrere hverandre gjennom masseproduksjon. Dette fører til et nullsum-spill, der landene SØker å velte belastningen over på hverandre, med overkapasitet, periodevis overproduksjon og jevnlige kriser som resultat. Pris- og kostnadsreduksjon gjennom rasjonalisering blir den viktigste konkurransestrategien. For mange arbeids- takerne kan dette innebære en gradvis fortrengning fra produksjonsprosessen ved hjelp av ny teknologi, arbeidsintensivering, sterkere kontroll på arbeidsplassen mv., og indirekte en internasjonal lønnskonkurranse mellom arbeidstakere i ulike land.

Opp mot denne "sparekonkurransenIl på masseproduksjonens premisser stiller forfatterne en konkurransemodell som bygger på kvalitet og fornyelse. Denne typen konkurranse bygger på produksjonsformer de har karakterisert som fleksibel spesial- isering, bl.a. med utgangspunkt i eksempler fra italiensk og vest-tysk småindustri.

Mens man i masseproduksjonen satser på å fremstille standardiserte varer ved hjelp av høyt spesialiserte maskiner og ufaglært arbeidskraft, medfører fleksibel spesialise- ring en satsing på spesialiserte varer ved hjelp av fleksible maskiner og høyt kvalifisert arbeidskraft. Ettersom produksjonen er innrettet på kortere serier av spesialiserte produkter til mindre delmarkeder (nisjer), kan disse bedriftene ikke være for store, og fornyelse og omstilling må gjøres til en kontinuerlig prosess (Sabel/- Piore, 1984:37). Skreddersying, kvalitet og korte leveringsfrister er nøkkelfaktorer i slike strategier som vi seinere i denne rapporten betegner som markedsstrategiske modeller for økt fleksibilitet For arbeidstakerne betyr ikke dette nØdvendigvis at arbeidet blir mindre intensivt, men det flpner for større muligheter til kompetanse- utvikling, allsidighet, og innflytelse over arbeidssituasjonen. Dette vil ofte kreve større personlig engasjement for bedriftens mM og mer fleksible arbeidstidsordninger og belønningsstrukturer. For fagbevegelsen har det ofte vist seg vanskelig fl komme

inn på slike bedrifter med sine standardiserte tilbud, slik Norsk Data kan være eksempel på i Norge.

Mens man i Norge på begynnelsen og midten av SO-tallet levde høyt på olje- inntekter, hadde særlig data-, robot-- og maskinindustrien og deler av den elektroniske industrien på kontinentet iverksatt utviklingsstrategier som gikk i retning fleksibel spesialisering. Med utgangspunkt i studier av vest-tysk industri fikk dette kjente tyske industrisosiologer til å skrive boka "Slutten på arbeidsdelingen" (Kern og Schumann, 1984). Hovedtesen var at industriproduksjonen var på vei inn i en ny æra der oppgradering av kompetanse, utvidelse av ansvar og innflytelse, og bedre vilkår for arbeidstakerne, var nøkkelledd i moderne ledelses- og produksjonskonsepter for å øke produktiviteten.

Men også i tradisjonell masseproduksjon så man på 80-tallet nye rasjonaliserings- strategier basert på større fleksibilitet i tilpasningen av arbeidsstokken til produk- sjonssvingninger. Ved å krympe antallet fast ansatte kjernearbeidstakere og øke bruken av midlertidig arbeidskraft eller leiefinnaer, kunne kostnadene reduseres og belastningen ved økt fleksibilitet overveltes på randgruppene i arbeidsmarkedet (Atkinson og Gregory, 85).

Slike strategier kunne i flere land først tas i bruk etter intense arbeidskamper (Storbrittania), eller etter deregulering på lovplanet (Vest-Tyskland)l. Denne formen for utvendig (ekstern) fleksibilisering kan skape økt oppdeling av arbeidsmarkedet mellom A-lag og B-Iag, og drive frem nye allianser og konfliktlinjer mellom bedriftsledelse, kjemearbeidere og randarbeidskraft. For fagbevegelsen reiser dette vanskelige problemer.

Både innen masseproduksjon og fleksibel produksjon ble det fra arbeidsgiversiden målbevisst forsøkt å få innført fleksible arbeidstidsordninger som tillot en utvidelse av driftstiden. Strategien gikk her ut på frakoble den individuelle arbeidstiden fra driftstiden ved hjelp av ulike typer skiftordninger og forskjøvet arbeidstid. Dette har også til en viss grad lykkes i flere land. Frankrike har innført årsarbeidstid med en

11 1984 ble anledningen til midlertidig ansettelse utvidet gjennom en lovendring (Arbeitsfårderungsgesetz).

maksimal arbeidsuke på 44 timer og et gjennomsnitt på 38. I Vest-Tyskland ble arbeidstidsforkortelsen i 85 i et flertall av bedriftene tatt ut i form av rullerende friskift eller fritimer.

Skal norsk industri kunne mestre presset fra den internasjonale konkurransen, må den kunne utvikle konkurransedyktige svar på de problemene fleksibiliseringsstrategiene er ment å løse. Utfordringen for fagbevegelsen er å finne frem til ordninger som imøtekommer behovet for å styrke smidigheten og fornyelsesevnen i næringslivet, uten at arbeidstakerne eller kollektive interesser blir skadelidende. For fagbevegelsen har det vært vanskelig å finne offensive svar på disse spørsmålene. Dels fordi interessespenningene knyttet til økt fleksibilitet ofte går tvers gjennom fagbevegelsen, dels fordi enkeltmedlemmer eller enkeltgrupper kan se seg tjent med ordninger som for andre fremstår som uttrykk for ensidige arbeidsgiverinteresser.

På internasjonalt nivå har fagbevegelsen blitt mer oppmerksom på at strategiene for økt fleksibilitet lett får karakter av "sodal dumping" ( DEFI, 88). Dette innebærer at den internasjonale konkurransen vris over fra kvalitet og produktivitet, til stan- dardsenking av arbeidsforhold og lønn. Bl.a. i forbindelse med etableringen av EFs indre marked har EURO-LO uttrykt økt frykt for en nedadgående spiral der lavere sosialstandard, f.eks. arbeidstidsordninger, trygdeordninger og faglige rettigheter, blir viktigere konkurransefortrinn enn kvalitet og kompetanse.

Endringer i arbeidslivets organisering

Modernisering av produksjonen må innebære en bedre utnyttelse av produksjons- ressursene og en bedre tilpasning mellom arbeidstakernes behov og produksjonen.

Det er ikke bare fremskritt innen teknologi, organisasjonskonsepter og ledelses- strategier som kan gjøre en omorganisering av' produksjonen nødvendig, men også forandringer i arbeidstakernes hverdag. Særlig har økningen i gifte kvinners del- takelse i arbeidslivet ført til strammere tidsbudsjetter for familiene. Sannsynligvis har dette økt behovet både for kortere arbeidstid og mer fleksible arbeidstidsordninger.

For arbeidstakerne består problemet i å forene de tidskrav som stilles fra arbeids- og privatliv. Dette kan føre til at man foretar personlige tilpasninger i form av individ-

uelle arbeidstidsavtaler. På sikt kan dette igjen føre til en underminering av mulig- hetene for en mobilisering om kollektive arbeidstidskrav. Fagbevegelsens problem blir å utvikle modeller for arbeidsti~ordninger som best kan forene hensynet til produksjonen, til arbeidstakernes øvrige hverdagsforpliktelser og ønsker og til egen forhandlingsstyrke.

I utgangspunktet er det klart at et nøkkelbegrep her er kronologi: arbeidstidens plassering. Samfunnets behov for utvidete arbeids- og driftstider og den enkelte arbeidstakers behov for mer fritid kan bare kombineres gjennom arbeidstidsordninger som tillater en mer fleksibel plassering av arbeidstiden. Denne rapportens mål er å bidra til å klargjøre produksjonens, arbeidstakernes og fagforeningenes behov, ønsker og interessemotsetninger når det gjelder arbeidstidsordninger.

1.2 Arbeidstidsrefonn - fra rigide til fleksible arbeidstidsordninger i industrien?

I perioden 85 - 87 førte en delvis kredittfinansiert privat forbruks- og investerings- boom (i visse bransjer ) uten sidestykke i etterkrigstiden, til at arbeidsmarkedet i landets sentrale regioner ble skrapt rent for arbeidskraft.

Nettopp som bonanzaen var i ferd med å kulminere, kom så arbeidstidsforkortelsen fra 40 til 37,5 timers normalarbeidsuke. Denne skulle tre i kraft mellom 1.1. og 30.6.87. I arbeidskonflikten om arbeidstidsforkortelsen, som fant sted våren 86, hadde LO-forbundene fått nærmest fullstendig gjennomslag for alle sine krav. Den konkrete gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen ble overlatt til forhandlinger på bedrifts- planet. Etter fallet i oljeprisene i 86 var det klart at landet i de kommende årene ville trenge høyere eksportinntekter fra fastlandsindustrien. Gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen innebar derfor en god anledning til å forhandle frem' arbeidstidsordninger som både tok hensyn til de ansattes ønsker og fleksibiliser- ingspresset fra internasjonal konkurranse. Men var aktørene forberedt på dette?

Arbeidsgiverforeningen gikk bl.a. ut med en anbefaling til sine medlemmer om å

trekke inn ikke-tariff-festede hvile- og spisepauser (intern utvidelse av driftstiden).

Dette er en klassisk rasjonaliseringsstrategi for å intensivere arbeidet.

Jern og Metalls organisasjonsområde ble valgt som gjenstand for denne undersøkel- sen. Hovedmengden av dette forbundets medlemsklubber befinner seg i verksteds- industrien og bilbransjen. Forbundet gikk ut med en sterk anbefaling til klubbene om å ta ut arbeidstidsforkortelsen daglig. Dette er igjen en klassisk kollektiv strategi:

kollektivt forhandlete goder bør tas ut likt.

Bilbransjens arbeidsgiverforening slo vern om driftstiden. Dette ville kreve nye arbeidstidsordninger.

Tariffavtalen selv var imidlertid relativt ~pen n~ det gjaldt fritidsuttaket, slik at de lokale forhandlingene godt kunne føre til optimale tilpasninger. Men konflikten m~tte

så å si løses på nytt gjennom lokale forhandlinger. Og da maktforholdet mellom tariffpartnerne kunne forutsettes å variere fra bedrift til bedrift, oppstod muligheten for store variasjoner i arbeidstidsordningene. Samtidig var arbeidsmarkedet så stramt at det var sannsynlig at arbeidernes interesser ville få sterkt gjennomslag.

I bilbransjen og verkstedsindustrien har Jern og Metall forskjellige overenskomster.

Disse overenskomstområdene har forskjellige forutsetninger for fleksibilisering og endring av arbeidstidsordninger.

Et interessant trekk ved bilbransjen er for det fØrste dens karakter aven service- næring som er nært koblet med kundene. Her kan man tenke seg nokså direkte konflikter mellom de ansattes arbeidstidsønsker og kundenes/ledelsens interesse av hØy serviceberedskap og vide åpningstider. For det andre er enhetene i bilbransjen relativt små slik at kommunikasjonsveiene mellom ledelsen og de ansatte er korte. I slike tilfeller oppst~ som regel en sterkere bedriftslojalitet enn i større bedrifter med lange kommunikasjonsveier og avpersonifiserte kommunikasjonskanaler. Her ville man altså kunne forvente arbeidstidsforandringer som tar spesielt hensyn til kunder og bedriftenes eksistensbetingelser.

Verkstedindustrien derimot omfatter bedrifter med ulik konkurranseutsatthet. Her finnes alt fra utenlandskonkurrerende til skjermet industri - altså bedrifter med ^vidt forskjellige eksistensbeting~lser og dermed forskjellig toleranseevne overfor forkortel- ser av driftstiden. Innskrenlminger i driftstiden kan føre til dårligere konkurranseevne og dermed til tap av arbeidsplasser på lengre sikt. Og nettopp det alternativet Jem og Metall anbefalte sine medlemmer - å ta ut arbeidstidsforkortelsen daglig - er det

.

alternativet som i produksjonen uvegerlig fører til reduksjon av driftstiden (Offe, 81, 84 og 88; Bosch, 87).

Mot bedriftenes interesse av å opprettholde eller utvide driftstiden, StM så arbeids- takernes interesse av lettelser i tidsdisiplinen og større tidssuverenitet.

Bedriftenes driftstid er fremdeles i overveiende grad identisk med normalarbeids- dagen. ^I arbeidstidsutvalgets undersøkelse 85 fant man at bare 4% av de ansatte i industrien hadde forskjøvet arbeidstid og 10% hadde skiftarbeid (NOU 87:9B, s. 86).

Industriell produksjon krever en langt sterkere konsentrasjon av arbeidstakere og andre produksjonsressurser i tid og rom enn mye annen økonomisk aktivitet. I etterkrigstiden har tidsstudier og teknisk/organisatorisk rasjonalisering ført til en gradvis økning av arbeidsintensiteten. På grunn av nødvendigheten av samarbeid og koordinasjon, ble også industriarbeiderne systematisk unntatt fra de fleksitidsord- ningene og avspaseringsreguleringene som etter hvert ble mer og mer vanlige både i tjenesteproduksjon og blant funksjonærene i industrien. Plasseringen av arbeidstiden lå også for det meste i nærheten av normalarbeidsdagens yttergrenser (07.00 til 16.00). For 69% av mannlige industriarbeidere var 85 dessuten spisepausen ubetalt (NOU 87:9B, s. 72). På grunn av denne lange bindingen til bedriftsområdet var mulighetene til å få utført personlige ærender uten å ta seg fri fra jobben små.

Slik kom industriarbeid etter hvert til å danne en øy av tids- disiplin i et samfunn med stadig sterkere fleksibilisering av arbeidstidsordningene. I 85 måtte 91 % av de ansatte i industrien møte på jobb på et fast tidspunkt (NOU 87:9B, s.87). Dette er et langt høyere tall enn for noen annen yrkesgruppe. Da lokale forhandlinger om tid stod på dagsordenen, kunne man med rimelighet forvente at klubbene ville benytte

anledningen til også å uttrykke medlemmenes ønsker om forandringer i arbeidstids- ordningene.

"

1.3 Problemstillinger

I denne rapporten blir det undersøkt hvorvidt arbeidstidsforkortelsen ble nyttet til en fleksibilisering av arbeidstidsordningene innenfor Jern og Metalls organisasjons- område. Dette er både en viktig forutsetning for innfØring av nye produksjonsformer og en indikator på hvor langt innføringen. er kommet. I lys av den internasjonale konkurransen som industrien i de kommende år vil bli utsatt for, er dette et fagpolit- isk spørsmål av stor betydning, noe ikke minst den senere tids angrep på arbeids- miljøloven tyder på.

Ved gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen kunne man forvente en viss spenning mellom bedriftenes interesse av å opprettholde driftstiden, forbundets interesse av daglig arbeidstidsforkortelse og arbeidstakernes individuelle Ønsker om en bedre tilpasning mellom arbeid og fritid. Hvordan denne konflikten ble løst, dvs. hvilke arbeidstidsordninger som oppstod og hvilke grunner dette hadde, er den sentrale problemstillingen i denne undersøkelsen. For at denne skal bli forsvarlig belyst, må imidlertid en rekke spørsmål stilles og besvares:

*

Hvilke økonomiske og teknologiske drivkrefter og forutsetninger ligger til grunn for fleksibiliseringen? (Del 1)

*

Hvilke typer arbeidstidskrav utgår fra de forskjellige typene av flek- sibilisering? (Del I)

*

Hva vet vi om arbeidstakernes arbeidstidsønsker? (Del IT)

*

Hvordan forandret arbeidstidsordningene seg med arbeidstidsforkor- telsen? (Del Ill)

*

Oppstod det systematiske forskjeller i arbeidstidsordningene mellom de undersøkte bransjene (bilbransjen og verkstedsindustrien)? (Del ID)

*

Hvilke interesser fikk gjennomslag ved de lokale arbeidstidsforhand- tingene (LOs, N.A.F.s, bransjenes, forbundets, ete.)? (Del ID)

*

Ble arbeidstidsforkortelsen tatt ut på en måte som tyder på at fleksible produksjonsformer er på vei inn i de undersøkte bedriftene? (Del Ill)

Videre drøftes i sluttkapitlet mulige konsekvenser av de valgte arbeidstidsordningene for arbeidstakerne, produksjonen og_ fagbevegelsens fremtidige arbeidstidspolitikk:

*

Hvilke dilemmaer stiller differensieringen av arbeidstidsordningene fag- bevegelsen overfor på lengre sikt?

1.4 Oppbygging av undersøkelsen

Rapporten er ordnet slik at bakgrunnsstoffet som er nØdvendig for å forstå de interesser, konflikter og kompromisser som kommer til uttrykk i den empiriske undersøkelsen, kommer først i fremstillingen.

Del I inneholder derfor først en oversikt over den Økonomiske bakgrunnen til at deregulerings- og fleksibiliseringsstrategiene oppstod (kap. 2). Forutsetningene for en mer fleksibel organisering av den industrielle produksjonen er av både teknologisk karakter (kap. 3.2), organisatorisk karakter (kap. 3.3) og kan delvis tilskrives oppkomsten av nye ledelsesfilosofier (kap. 3.4). Innflytelsen fra Japan er her av vesentlig betydning. I litteraturen om emnet finner man ofte de nye innsiktene i og mulighetene for organisering av produksjonen fortettet i bestemte strategier for fleksibilisering (kap. 4) (Jfr. Haller og Neher, 1986). Disse stiller igjen bestemte krav til arbeidstidsorganisering og -ordninger (kap. 4).

Men arbeidstakerne har også sine behov og sine forestillinger når det gjelder organisering av arbeidstiden. Dette temaet behandles i del ll. På grunn av motstri- dende interesser vil det ofte komme til konflikter mellom arbeidstakere og arbeids- givere om arbeidstiden. Norsk og utenlandsk forskning viser at arbeidslivskonflikter om tid ofte går langs de samme akser (kap. 5.1). Arbeidstakernes behov' for og ønsker om arbeidstid kan som regel føres tilbake til livsfase eller andre sider ved deres livssituasjon. Noen trekk ved livssituasjonen virker sterkere enn andre på

"

ønsket om arbeidstidsordning, og noen ønsker om arbeidstid er også mer stabile enn andre (kap. 5.2).

I del III presenteres den empiriske undersøkelsen av hvordan arbeidstidsforkortelsen ble tatt ut på Jern og Metalls organisasjonsområde. Industrien er preget av bestemte typer arbeidstidsordninger og arbeidsforhold som gir arbeidstidsønskene her en bestemt profil i forhold til andre sektorer (kap. 6.1). På den andre siden gikk: de fleste av de organiserte aktørene (N.A.F., bilbransjen, M.VL. og Jern og Metall) ut med mer eller mindre sterke anbefalinger om hvordan arbeidstidsforkortelsen burde tas ut (kap. 6.2). Videre hadde arbeidstidsordningene på en rekke bedrifter visse frihetsgrader (f.eks. fleksitid) allerede før arbeidstidsforkortelsen (kap. 7.2).

Undersøkelsen viser fremfor alt at de organiserte aktørers (bransje- og fagforbund) arbeidstidspolitikk har hatt en betydelig virkning. Det er en tydelig forskjell på de arbeidstidsordningene som oppstod på Verkstedsoverenskomstens (kap. 7.3.2) og Biloverenskomstens (kap. 7.3.4) område. Måten de nye arbeidstidsordningene avviker fra bl. a. arbeidstidsutvalgets påvisning av ulike arbeidstidsønsker på, viser at både Jern og Metall og bransjeorganisasjonene har hatt innflytelse på de lokale forhand- lingene (kap. 8).

I kapittel 9 utvikles noen dilemmaer gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen kan føre til for fagbevegelsen overfor medlemmene og arbeidsgiversiden. Dette kapitlet bør leses uansett hvilken av de andre hoveddelene man velger å konsentrere seg om.

DEL I FLEKSmILISERING -

BAKGRUNN OG FORMER

2. Generell bakgrunn - krise og stagnasjon i verdensøkonomien

I dette kapitlet behandles de økonomiske forklaringene på krisen og stagnasjonen i verdensøkonomien på 70- og 80- tallet, de tilpasningsstrategiene krisen førte til og de problemer dette stiller fagbevegelsen overfor nasjonalt og internasjonalt

Før krisesyklusen i internasjonal økonomi som først meldte seg med oljekrisen i 1973-74, trodde de fleste økonomer at det "fordistiske kompromiss" (Dubiel, 1985) mellom arbeidstakere og arbeidsgivere skulle gi varig vekst og velstand. Dette kom- promisset bygget på en kobling mellom produktivitetsvekst og økning i arbeidstaker- nes kjøpekraft. Gevinsten av produktivitetsøkninger ble delt mellom bedriftene og de ansatte. Den økte kjøpekraften skapte ny etterspørsel som igjen skapte nye investeringsmuligheter for kapitaleiernes gevinst.

Man kjente selvsagt til, og opplevde også med jevne mellomrom konjunktureIle svingninger. Men disse "krisene" kunne man forkorte eller overkomme ved hjelp av såkalt keynesiansk¹ motkonjunkturell styring. Når etterspørselen sank, skulle den holdes oppe gjennom en økning av de statlige utgifter. Spesielt hadde sosial- demokratiske og sosialistiske regimer en sterk tro på de keynesianske virkemidler. I land med slike regjeringer omfattet disse virkemidlene også direkte støtte til igang- setting og drift av nasjonal industri. Ellers omfattet den "keynesianske konsensus"

direkte økonomisk hjelp fra staten til de som ble rammet av svingninger i kon- junkturene (bl. a. gjennom arbeidsledighets- og attføringsstønader). For det andre skulle staten produsere de tjenester som markedet ikke kunne frembringe eller bare kunne frembringe til priser som de mest velstående kunne betale (f.eks. transport- og helsetjenester). Til den keynesianske konsensus hørte også anerkjennelsen av fagforeningenes forhandlingsrett, men koblet med kravet om at de skulle vise ansvar overfor de nasjonale økonomiers utvikling.

Staten fikk: i denne epoken, som i Vest-Europa varte til midt på 7D-tallet og i Norge til omkring 1980, en enestående mulighet til å opptre som en klassenøytral garantist for det allmenne vel. Økende velstand og økende skatteinntekter skapte økonomiske _. rammebetingelser som tillot den både å skape økonomisk trygghet for arbeidstakerne

og å sikre næringslivets interesser. -

Krisen i de vestlige økonomier på 7D-tallet innvarslet begynnelsen på slutten for

~ordismen og den keynesianske konsensus (Dubiel, 1985; Galbraith, 1976). På grunn av tekniske rasjonaliseringsinvesteringer sank behovet for arbeidskraft samtidig som mengden av produserte varer økte. Arbeidsledigheten førte til økte behov for offentlige ytelser samtidig som det offentliges inntekter sank. Underskuddene på offentlige budsjetter økte kraftig , og velferdsstatens legitimitet sank. Konsensusen støtte mot sine økonomiske grenser. Det viste seg stadig tydeligere at etterkrigstidens velstandsutvikling bygget på en enestående gunstig konstellasjon av teknisk utvikling, voksende massekonsum, vedvarende høyt investeringsnivå og en tilnærmet full utnyttelse av arbeidskraftpotensialet (Dubiel, 1985).

Slike analyser dannet noe av grunnlaget for oppblomstringen av tilbudsorienterte teorier og liberalistisk pregete strategier for å få fart på økonomisk vekst og sysselsetting. Tiltroen til statlig regulering og etterspørselsstimulering ebbet ut, og skattelettelser for produsentene, lettelser i avskrivningsreglene, subsidiering av risikokapital og økt satsning på forskning og utvikling ble midlene som skulle øke investeringslysten og fornyelsestakten.

Fordismens langvarige stabilitet forklares nå av mange økonomiske historikere som ettervirkninger av krigsøkonomien og behovet for å bygge opp et nytt materielt livsgrunnlag i de land som ble sterkest rammet av krigsødeleggelser (Bluestone, 1988). Under krigen var det i USA sterk økonomisk vekst. Samtidig som krigs- økonomien krevde rasjonering av konsumvarer, steg lønningene bl.a. som følge av at fagbevegelsens makt økte. Dette førte til en hØy sparekvote som la grunnlaget for en kraftig konsumentboom da krigen var over. Marshall-hjelpen fikk hjulene i gang igjen i Europa og skapte her både betydelige amerikanske eksportmarkeder og grunnlag for en sterk økonomisk vekst. Dollaren var stabil som sentral verdensvaluta

og i USA holdt den kalde krigen det offentlige forbruket oppe. USA forble langt inn på 7D-tallet verdensøkonomiens "motor" (Bluestone, 1988).

I 1964 begynte profittratene i amerikansk industri å falle (fra 8% i 1964 til 5% i 1980). Fremveksten av konkurransedyktig industri i Vest-Emopa og Japan fØrte til et verdensmarked med sterkere konkurranse. Markedene i den vestlige verden ble langsomt mettet med konsumvarer med lang levealder og utgiftene til forskning, utvikling og investeringer i ny produksjonsteknologi bare økte. I følge denne økonomiske skolen oppstod det en "profit squeeze", en profittklemme, i industri og tilgrensende tjenesteproduksjon.

En rekke analytikere har også påpekt at den fulle sysselsettingen over flere år virket til å forsterke profittklemma (Gorz, 1983; Liepitz mfl., 1984) Full sysselsetting vippet maktforholdene i favør av arbeidstakerne slik at lønnskravene økte raskere enn produktiviteten. Arbeidsgiverne investerte i kapitalvarer for å spare arbeidstakere i produksjonsprosessen, men den forventede økningen i produktiviteten lot vente på seg. Fordi omstillingen til ny teknologi tok lengre tid enn man regnet med, fikk man i en overgangsperiode både økte arbeidskostnader og økte investeringskostnader (Gorz, 1983).

Andre analytikere og økonomer forklarte stagnasjonen og arbeidsledigheten ved at masseproduksjonen som grunnleggende produksjonsmetode (industrielt paradigma) nå hadde utspilt sin historiske rolle (piore og Sabel, 1984). Når konkurransen på verdensmarkedet i det vesentlige utspilles gjennom pris og følgelig "economy of scale" (masseproduksjon), må dette føre til overinvesteringer, overkapasiteter, jevnlige avsetningskriser og press på fortjeneste og lønninger. Deregulering og noen fleksi- biliseringsformer (numerisk og kapitalorientert fleksibilisering) kan man betrakte som forsøk på å skjære ned produksjonsutgiftene ved denne typen produksjon. Dette skal skje gjennom utvidelse av driftstiden (døgnkontinuerlig og helukentlig drift), en senkning av standardene for sosial sikring (lønnstilleggsutgifter som f.eks. feriepenger og avgifter til trygdesystem) og en tilpasning av bruken av arbeidskraft etter svingningene i etterspØrselen. Det siste krever fjerning av oppsigelsesvernet og utvidete muligheter for midlertidig ansettelse (deregulering). Disse tiltakene har man kalt fleksibilisering.

I stedet for en videre rasjonalisering av masseproduksjonen som bare kan fØre til dypere kriser og større arbeidsledighet, hevder dis~e økonomene det er nødvendig å forlate masseproduksjonen som ledende produksjonsmetode. Man bør gå over til en industristruktur og en produksjonsmetode som bygger på "fleksibel spesialisering"

(Piore og Piore, 1984). Denne er blitt gjort mulig gjennom den teknologiske utviklinga som tillater en hyppig omrustning og allsidig bruk av produksjonsmas- kineriet. Masseproduksjonen baserer seg på standardiserte produkter, høyt spesiali- serte maskiner, ufaglært arbeidskraft, markedskontroll og streng kontroll av arbeids- takerne. Den fleksible spesialiseringa eller de nye produksjonskonseptene satser på spesialiserte produkter for .spesielle (segmenterte) markeder, fleksible maskiner,

f~glært arbeidskraft, kvalitet, innovasjon, engasjement og medbestemmelse (medeier- skap). Tyngdepunktet i konkurransen flyttes fra pris til kvalitet og nyskaping.

Maskinindustrien i vest-tysk Baden-Wiirttemberg, tekstil-, sko- og lærindustrien i Nord- og Mellom-Italia og de små amerikanske og vest-tyske valseverkene for spesialstål er eksempler på industrier som produserer etter forskjellige varianter av konseptet fleksibel spesialisering (piore og Sabel, 1984; Kern og Schumann, 1984).

Fra de nye produksjonskonseptene utgår fremfor alt et press i retning aven mer allsidig (fleksibel) bruk av den enkelte arbeidstaker (flerfaglighet). Dette krever en oppløsning av eksisterende fagskiller og ansvarsområder i bedriftene og en langt mer omfattende opplæring av arbeidstakerne.²

Uttrykket fleksibilisering rommer derfor til dels svært motsetningsfylte tendenser. De som representerer en videre rasjonalisering og fleksibilisering av masseproduksjonen, og de som har sitt utspring i nye produksjonskonsepter eller fleksibel spesialisering.

For å øke fortjenesten innen masseproduksjonen står i prinsippet de følgende strategier til disposisjon:

*

Senking av produksjonskostnader eller økning av priser. I prinsippet kan både utgifter til råvarer, energi og kapital senkes. Senking av kapital-

2 Mens masseproduksjonen som industriell struktur og produksjonsmetode allerede er utsatt for hard kritikk, kan opprettelsen av EF' s indre marked betraktes som et forsøk på å utvide masseproduksjonens anvendelsesområde til områder som i p,ag er preget av kvalitet og fornyelse. I EF-landene foregår det per i dag i hvert land en viss nisje- produksjon. Når tollmurene faller, blir disse nisjene sammenlagt store markeder som kan kolonialiseres etter "economy of scale"-prinsippet (Ceccini-rapporten 1988). .

utgifter krever imidlertid ofte en utvidelse av driftstiden som igjen krever en opphevelse av arbeidsmiljØlovgivning og tariffavtaler. Økning av priser er ofte forbundet med en viss risiko for å miste markedsandeler på et internasjonalt marked med sterk konkurranse.

*

Forbedring av produktenes kvalitet Dette er en risikofylt strategi for masseproduserende bedrifter. Utviklingskostnadene er høye og det spesiali- serte maskineriet må fornyes. Dersom produktet ikke oppnår det nødven- dige salget, er investeringene tapt.

*

Strategier for å forbedre næringslivets rammevilkår. Disse kan være rettet mot staten for å få redusert skatter og avgifter til f.eks. trygdesys- temet eller for å få opphevet andre reguleringer som medfører kostnader (som f.eks. arbeidsmiljølovgivning). Eller de kan være rettet mot fagbe- vegelsen for å få opphevet kostnadskrevende tariffbestemmelser (som f.eks.bestemmelser om overtidsbetaling, skift- og helligdagsarbeid eller oppsigelsesvern).

*

Strategier for å redusere lønnskostnadene. Prisen på arbeidskraft kan reduseres gjennom en liberalisering av ansettelses- og oppsigelsesvilkår og en utvidet bruk av deltidsarbeid. Dette krever igjen en oppløsning av det relevante lov- og avtaleverk.

Mange av de beskrevne strategiene står i direkte motsetning til de verdier fag- bevegelsen representerer. Med en sterk fagbevegelse vil de ikke være gjennomfør- bare. Derfor prøver de nyliberale kreftene å svekke fagbevegelsen i den offentlige opinionen eller mer direkte via "union busting". Fleksibilisering brukes i denne sammenhengen ofte som et honnørord for å fremstille de beskrevne strategiene som strategier for fremskritt, mens fagbevegelsen fremstilles som bremsekloss for

"utviklingen", forsvareren av de sterkes (de sysselsattes) interesser mot de svakes (de arbeidslediges) og som en utidig formynder for den myndige medborgeren.

I Storbrittannia og USA har nyliberalistiske og nykonservative krefter langt på vei lykkes i å bryte fagforbundenes makt og således åpne for omfattende deregulering og fleksibilisering. Fra 1973 til 1986 sank prosentandelen av fagorganiserte i USA fra 33% til 17% (Bluestone, 1988).

Fra de nye produksjonskonseptene hvor det satses på små, korte serier, kvalitet, innovasjon og korte leveringstider, utgår imidlertid også et press for å bruke arbeidskraften på en annen og mer fleksibel måte enn tidligere.· Dette fører igjen til

fleksibiliseringsstrategier som dels er identiske med og dels forskjellige fra strate- giene i masseproduksjonen.

*

Strategier for en mer fleksibel bruk av arbeidskraften over tid. For å overholde leveringsfrister eller for å ruste om produksjonsmaskineriet til nye serier kan det til tider være nødvendig å arbeide ut over normal- arbeidsdagen og -uken. Dette krever fleksibiere arbeidstidsordninger som f.eks. gjennomsnittsberegning av arbeidstiden på årsbasis. For å oppnå dette kan det også være nødvendig å avskaffe tariffbestemmelser som legger en altfor trang ramme for normalarbeidsdagen.

*

Strategier for en mer allsidig bruk av arbeidskraften på oppgaver.. Dette er for det første nødvendig fordi bedriftene er relativt små og produk- sjonen relativt kompleks og preget av omstillinger. For det andre kan arbeidskraften nyttes mer effektivt i tid når den kan brukes til flere oppgaver. Fremtidens jobber vil Qli både mer interessante og hardere enn de er nå (Kem og Schumann, 1984). Dette krever målbevisste opplærings- strategier og lønnssystemer som belønner utdanning og kursdeltakelse.

Når det gjelder arbeidstidsordninger, kan det ved første blikk synes som om masseproduksjonen og produksjon etter prinsippet fleksibel spesialisering støter i samme retning, nemlig mot en avskaffelse av tarifflige begrensninger på arbeidstiden.

Dette er imidlertid ikke riktig. Mens det logiske sluttpunktet for tidsmessig fleksibilisering i masseproduksjonen er den helkontinuerlige drift, er dette i fleksibel produksjon den variable arbeidstiden.

Fleksibel spesialisering innebærer varierte produkter innenfor et spesialområde.

Markedene består av brukere med skiftende behov. Variasjoner i oppdragenes art vil derfor føre til stadige variasjoner i arbeidstiden. Fagbevegelsens arbeidstidspolitikk er i USA og Vest-Europa blitt angrepet fra begge hold. Den løpende diskusjonen i Vest-Tyskland om innføring av lørdags- og søndagsarbeid kan betraktes som et fremstøt fra masseproduksjonens representanter for å sikre helkontinuerlig drift før EFs åpne marked blir en realitet. Arbeidstidsforkortelse koblet med utvidet driftstid og flere friskift i turnus kan betraktes som en tilpasning til fleksibel spesialisering.

Begge fremstøtene støtte på sterk motstand fra vest-tysk fagbevegelse.

Flerfaglighet og graderte lØnnssystemer har også støtt på sterk motstand fra britisk og amerikansk fagbevegelse. Fagbevegelsens motstand mot dette har imidlertid ofte

ført til at arbeidstakerne har tatt parti for bedriften mot fagforbundet (Jllrgens, 1986).

Ofte har bedriftene brukt lønns- og tidsgoder over tariff for å få arbeidstakerne på sin side. Problematikken minner noe om norske fagforbunds problemer med ~ vinne

medlemmer på enkelte high-teeh bedrifter. '.

I forhold til fleksibel spesialisering synes fagbevegelsens viktigste problem å bestå i utviklingen aven differensiert arbeidstids- og lønnspolitikk som sikrer både arbeidstakernes individuelle og fagbevegelsens kollektive interesser.

Fleksibiliseringen av masseproduksjonen er langt mer problematisk. I sin konsekvens

flytt~r denne tyngdepunktet i konkurransen fra lønn og produksjonsorganisasjon til den sosiale infrastrukturen. Kostnadene ved å opprettholde de velferdsstatlige instit- usjonene og den arbeidsrettslige beskyttelsen av arbeidstakerne blir fremstilt som konkurransehindringer og derfor som trusler mot fortjeneste og arbeidsplasser.

Sikre arbeidsplasser er ønsket overalt. I næringer som på en eller annen måte er konkurranserutsatt, er imidlertid sikre arbeidsplasser avhengig av om bedriftenes produkter - også prismessig - kan konkurrere på verdensmarkedet. Dette avhenger ikke bare av lønnskostnadene men også av kostnadene ved reguleringer som skal beskytte arbeidstakerne, og de sosialstatlige kostnadene som er forbundet med bruken av arbeidskraft. For å beholde foretak innenfor landets grenser eller å tiltrekke seg utenlandsk kapital, kan det være fristende både for nasjonale regjeringer og fag- forbund å gå med på kostnadssparende dereguleringer i form av lavere sosialstatlige standarder (sosial "dumping"). Den internasjonale konkurransen vil kunne tvinge andre land til å gjennomføre lignende tiltak: slik at det oppstår en negativ dereguler- ingsspiral. Vinneren på verdensmarkedet blir i følge denne logikken industrien i det landet som gjennomfører den mest konsekvente dereguleringen.- Det kan således ikke være noen tvil om at japanske arbeidstakere betaler for japansk industris konkur- ranseevne med en høyere arbeidsintensitet, færre fridager og kortere ferie enn det

som er vanlig i Vest-Europa og USA (Jllrgens, 1986).

"Sodal dumping" og en senkning av standarden på velferdsstatlig og arbeidsrettslig beskyttelse av arbeidstakerne er bl. a. noe den europeiske fag1>evegelsen frykter vil skje når EFs indre marked blir en realitet. Dette illustrerer et alvorlig problem både

for nasjonalstatene og de nasjonale fagbevegelser i fremtiden. Vanskelighetene ved a.

hanskes med et internasjonalt marked og en internasjonalisert kapital ved hjelp av politiske virkemidler som er begrenset til den enkelte nasjonalstaten (Bell, 1987).

Kommer en negativ spiral igang,-vil den lett kunne få en egen tyngde og flytte oppmerksomheten bort fra produksjonens ideale funksjon; å produsere varer som skal tilfredsstille mennesklige behov. I stedet blir arbeidstakerne funksjonalisert for å produsere så billige varer som mulig. Reguleringenes funksjon til beskyttelse av arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø og et samfunns naturlige miljø kommer i bakgrunnen. Den drivkraften mange reguleringer har dannet når det gjelder utviklin- gen av bedre produkter og produksjonsprosesser (mindre helsefarlige dataskjermer, bilmotorer med lavere bensinforbruk, maling uten giftstoffer, etc.), kan bli svekket.

Og at overskudd og fritid som langt på vei er et resultat av arbeidstidsreguleringer, danner forutsetningen for at arbeidstakerne skal kunne konsumere en rekke varer og tjenester, inngår heller ikke i noe bedriftsøkonomisk regnestykke. På det nåværende industrielle utviklingsstadium er det derfor tvilsomt om masseproduksjonens

"rotterace mot hØyere produktivitet" (van Tulder, 1987) utgjør noe bidrag til en forbedring av arbeidsforhold og levekår.

For å møte denne utviklingen synes det å være nødvendig med et langt sterkere samarbeid mellom fagbevegelsen på tvers av landegrensene. Målet med dette samarb- eidet må være å forhindre "social dumping". Arbeidstakerne i de landene som er dårligst stilt når det gjelder levestandard og velferdsstatlig sikring, ma. trekkes oppover og det omvendte må forhindres; at arbeidstakerne i de best stilte landene blir trukket nedover. Dette krever bl.a. en standardheving av trygder, arbeidsmiljølov- givning, ferielovgivning, ete. i de land som er dårligst stilt, og en tilnærming av andre rammebetingelser for bruk av arbeidskraft som f.eks. normalarbeidsukens lengde. Kapitalens fordeler ved a. flytte på seg kan således bli betydelig redusert.

27

,

3. Ny teknologi og nye organisasjonsfonner i metallindustrien

"

3.1 Innledning

I Vest-Europa og USA hadde den metallbearbeidende industri til ut på 7D-tallet i alt vesentlig gått klar av teknologiske og organisatoriske utvildinger som krevde større omlegninger av produksjonsapparatet. Men to faktorer endret nå denne situasjonen fullstendig. Den ene var gjennombruddet til mikroprosessoren i utviklingen av iiiformasjonsteknologien. Den andre var de japanske managementmetodene. De innebar for det første en overlegen presisjon i styringen av produksjonsressursene, og for det andre en langt mer allsidig bruk av arbeidskraften i produksjonsprosessen (avspesialisering), enn det som var vanlig i vestlig industri. Japanske bedrifter var også svært raske til å ta i bruk mikroprosessorer og annen informasjonsteknologi både i produksjonsprosessen og i nye produkter. Dette førte til et langt større produksjonsvolum per arbeider i Japan enn i andre vestlige land. Dermed ble amerikanske og vest-europeiske bedrifter gjennom konkurransen på verdensmarkedet også tvunget til å ta opp den teknologiske utfordringen.

3.2 Teknisk utvikling

På 7Q-tallet fant det sted en ~ontinuerlig miniatyrisering og prisreduksjon av computernes sentralenhet (CPU). Samtidig økte både lagringsevnen og hastigheten i databehandlingen betydelig. Dette innebar at mikroprosessoren både på grunn av størrelse, kapasitet og pris :fikk et kraftig utvidet anvendelsesområde. Følgen ble at både tilvirknings-, transport- og montasjemaskiner etter hvert ble utrustet med com- puterintelligens.

1972 kom de første CNC-maskinene (computerized numerical control) på markedet Deres forløpere, de såkalte NC-maskinene (numerical control), som også hadde vært brukt i tilvirkning innen metallindustrien, hadde ikke vært noen suksess. De hadde

medført svært høye investeringskostnader, hatt høye feilfrekvenser og krevd ~n rigid arbeidsdeling mellom verkstedet og planleggingskontoret (Kern og Scbumann , 1984;

Brodner, 1985). CNC-maskinene var derimot utrustet med en egen mikrocomputer som fungerte som regne- og styringssenter, og en databank-støttet PC for tilpas- ningsstyring. CNC-maskinene var -fritt programmerbare og krevde ikke noen som helst arbeidsdeling mellom fagarbeiderne og planleggerne. Slik tok de også brodden av d~m konflikten som var i ferd med å bygge seg opp mellom operatører og arbeidsplanleggerne omkring NC-maskinene. Operatørene hadde sett sin status truet av NC-maskinene som måtte programmeres sentralt på planleggingskontoret. Med CNC-maskinene ble det prinsipielt mulig å overlate en del av programmeringen!

tilpasningsprogrammeringen til operatørene.

Alt etter produktenes kompleksitet, operatørenes ønsker og kvalifikasjoner, og herskende bedriftsfilosofi og samarbeidsklima ble dette også gjort. Den mest radikale forandring av arbeidsorganisasjonen som kan tenkes i denne sammenheng, overføring av hele arbeidsplanleggingen til "golvet", som krever en sterk oppkvalifisering av operatørene, fant sjelden sted. Slike konsepter oppstod som regel ikke som noe krav fra arbeidstakerne, men som ledd i bedriftsledelsens effektiviseringsstrategier bl.a. for å korte ned planleggingstiden (Wilkinson, 1983).

Forbedringen i programmerbarhet og styrbarhet ble fulgt opp av mekaniske for- bedringer. Slik kunne den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom maskiner i tilvirknin- gen (mellom dreiing, boring, fresing, ete.) oppheves. Den fleksible tilvirknings- eller produksjonscelle kunne utføre alle disse operasjoner. Fleksible produksjonsceller eller -sentra som de med voksende funksjonell og mengdemessig kapasitet ble hetende, egner seg teknisk like godt for produksjon av små og store serier som for komp- lekse enkeltprodukter. Men ut fra et økonomisk synspunkt vil det på den enkelte bedrift selvsagt være viktig å "treffe" det investeringsvolumet som er nødvendig i forhold til bedriftens produkter.

En vesentlig del av den rasjonaliseringen som har funnet sted i verkstedindustrien siden 1975 har bestått i å bytte ut manuelle og NC-maskiner med CNC-maskiner.

Dette har ført til reduksjon av personalet innen tilvirkning i verkstedsindustrien, men til en relativ vekst i tallet på faglærte arbeidere i forhold til tallet på spesialarbeidere

og ufaglærte (Kern og Schumann, 1984; Brodner, 1985; Curran og Curnow, 1982).

Om dette ogsåhar gyldighet for Norge, er usikkert.

InnfØring av CNC-maskiner medfører en binding av større l,capitalandeler i produk- sjonen. Høyere kapitalutgifter krever, fremfor alt i industrier med stagnerende etterspørsel, (Freeman et al., 1982:133), en økning av utnyttelsestiden på utstyret.

Utvidelse av driftstiden gjennom en fleksibilisering av arbeidstidsordningene er her en vanlig strategi som, alt etter sin konkrete utforming, har rimelige sjanser til suksess.

Fleksibel tilvirkning krever ikke bare fleksibel teknologi, men også fleksibelt anvendbar arbeidskraft. Dette krever av flere grunner dypere og mer allsidig kunn- skap av arbeiderne. For det første blir det nødvendig at en og samme person passer flere maskiner. Etter programmering, foring og igangsetting styrer computerne selve utfØrelsen av arbeidet. CNC-maskiner og fleksible produksjonssentra produserer 2 til 3 ganger så mye som konvensjonelle verktøymaskiner med den samme bemanningen (Kern og Schumann, 1984). Arbeidsgiverne vil selvsagt ha økonomisk uttelling for investeringer i teknologi og opplæring. Følgen blir at en mann, en maskin-prinsippet oppheves. Det er i dag ikke uvanlig at en og samme fagarbeider passer opp til 4 eNC-maskiner eller en hel linje av CNC-maskiner som styres fra en computer.

Kravene til kunnskaper hos fagarbeiderne høynes ytterligere pga. maskinenes fleksibilitet. En og samme maskin kan brukes til å tilvirke svært forskjellige gjenstander. For å kunne overvåke maskinenes lØpende arbeid og gripe inn ved forstyrrelser, trenger fagarbeiderne en dyptgripende teknisk forståelse både av det produktet som tilvirkes og av hvordan maskinene fungerer. Slik fant Kern/Schumann i sin undersøkelse både i bilindustrien og maskinindustrien tilløp til en opphevelse av tradisjonell arbeidsdeling og en tendens til en mer allsidig bruk av den enkelte arbeidstaker (Jfr. også BrOdner, 1985). Samtidig blir de arbeidssparende virkninger av CNC-teknologien 'vurdert som betydelige. Man regner med at disse vil bli enda sterkere når rene maskinskift blir mer vanlige.

Oppkvalifisering og en mer allsidig bruk av den enkelte fagarbeider - en' mer variert bruk av den enkelte arbeidstaker i tid og rom - er i forbindelse med innfØring av

CNC-teknologi blitt en ny strategi for økt fleksibilitet i maskinjndustrien. Arbeidere med slike kvalifikasjoner er imidlertid svært verdifull arbeidskraft for bedriftene, både på grunn av kostnadene forbundet med opplæring og med produksjonsstopp i et av bedriftens kjerneoIIlfåder. Man prøver derfor å knytte slik arbeidskraft nærmere til bedriften gjennom å by den jobb-sikkerhet, forskjellige typer frynsegoder og bedrifts- spesifikke tillegg for

ku!s,

ansiennitet, ete. som arbeidstakeren mister ved å skifte jobb (Jfr. Offe, 1988). Strategien betegnes ofte som status-orientert, organisk eller funksjonell fleksibilisering. Denne strategien gir flere vinnere: både bedriften som helhet og den enkelte fagarbeider. Taperne kan ikke identifiseres som noen bestemt gruppe, men følgen kan selvsagt bli både færre arbeidsplasser i verksted-industrien og høyere ansettelseskrav. Tallet på fagarbeidere med offentlig fagbrev har i enkelte bedrifter steget til nærmere 100% (Kern og Schumann, 1984; Lutz u.a., 1987).

I montasje, sveising etc. har mikroprosessorene til nå ikke hatt tilsvarende effekter som i tilvirkning. Robot- og sensorutviklingen er enda ikke kommet så langt at de egner seg for bruk i verkstedindustrien. Det har riktignok funnet sted noen gjenn- ombrudd innen bilindustri, produksjon av mikrochips, sveising og lakkering/maling.

Men på det nåværende teknologiske utviklingsnivå er programmerings- og omrustningstidene for roboter så lange at seriene må være ganske store dersom robotbruk skal lønne seg.

Fleksibiliseringspresset fra en robotisering av montasjen vil muligvis komme i retning av kort og ujevn tilstedeværelse på arbeidsplassen for omrustning og kontroll av robotene og ellers at operatørtene holder seg i beredskap på et bestemt sted, f.eks. hjemme for å kunne reagere raskt på automatiske alarmmeldinger fra bedriften (Jfr. Rinderspacher, 1985).

Ellers retter omstillingspresset fra informasjonsteknologien seg i vesentlig grad også mot en fleksibilisering av produksjonen som helhet. Målet er her å kunne reagere raskere både på mer generelle forandringer i markedet og på enkeltbestillinger, dvs.

å kunne levere bestilte produkter raskere. Dette krever en senking av produksjons- tiden. Her er det en annen bruk av informasjonsteknologien som er mer sentral enn automatiseringen av arbeidsprosesser, nemlig det som kalles informatisering. Infor- matisering innebærer at bedriftenes ressurser som f.eks. personal, maskinkapasiteter,