1946. Nr 50

(1)

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gangu tillatt.

32.

årg. Bergen, Torsdag

26.

desember

1946. Nr 50

A b o n n e m e n t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter o g på Fiskeridirel<tørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets GangHs telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,.Fiskenyty.

Uken

som endte

21.

desember.

1 5 0 0 s k j e p p e r m u s s a p å F r ø y a .

Det var svnrt meget uvzr i uken som endte 21.

desember og lite fiske. Det pabegynte skreifiske fikk 1

^w

saledes liten framgang. Barikfiske av betydning har

I

ikke forekonnmet unntatt for Østfinnmarb. Fetsild- og srn2sildiisket var lite over alt. Uvær hindret driften og fiskerne gikk hjem etter hvert. Soni et steng som kai1 få sin framtidige betydning nevni?s en fangst på 1500 skjcpper mussa på Frøya. Der har v ~ r t d~evet iorsøksfiske etter storsild, men uten resultater som kan tyde på at silden er under anmarsj.

Skreifisket.

Et? bemerker at der i siste uke ble tilført Tromsa 32,5 tonn torsk, hvorav en Ilel del skrei. Noen båter var ute ved ukens begynnelse og fikk delvic bra fangster. Det meldes også innkommet en båt fra Sør- oya i Finnmark med 2100 kg torsk (blandet), 7-800 kg b~osilie og 7-800 lig hyse. Oin skreien meldes at denne er fyldig og pen.

Barzhfishet.

Dct ble gjennomført erllielte turer til feltene utfor det nordlige Sogn og Fjordane og Møre, men for det ineste ble det vendereise. Ukefangsten for Måløy vas på 28,3 tonn, hvorav

2

tonn lange, 1,6 tonn brosme og 23 tonn pigghå. På Møre var ukekvantumet om lag 30-40 tonn, fordelt med mindre inengder på de forskjellige iiskeslag.

For Østfinnmark has en intitrylik av at fisket på banken for Vardø og Båtsfjord i'remcleles er godt, men det var megen uvnrshindring i siste uke.

I Nord-Norge har alt sildefiske ligget s å godt soan helt nede i uken. Bruliene forholdt seg til

å

b,,y

^nu

nne med avventende, men etter hvert begynte de

å

g å hjem. Det framholdes imidlertid spesielt fra Troms at der cr meget sild i Ijordene, og at e r har god tro på fiske i januar og februar.

I Tiørndelag var ukcfangsten 500 til, hvorav halv- parten fetsild, som ble saltet. Denne ble tatt i Borgen- fjorden. Maridap 23. desember !)le det stengt 1500 skjepper inussa

i

Strømnaevågen på Froya. Stenget blir opptatt til llcrmeli!~!i indlom jul og nyår. Der er muligheter for fortsatt fiske.

Fors0ksfiske etter ~ t o ~ ~ s i l r l .

I forløptie uke Far dct vært forsøkt etter storsild p å

vanlige felt for Halten-Sula, Svinøy, Bulandet, Turøy

-Heggholnien og Skarvoy, men over alt uten resul-

tater som tyder på at der er storsild på feltene. Et

drivgarnsforsøk som ble foretatt sørvest av Ånasira

ined nordsjøletike, g2 soni resultat et par kasser mager

nordsjøsild.

(2)

1500 tonn for røket og saltet fisk. Der kan også eksporteres

b i f f

ferskfisk, men inot nzermere avtale.

Danmark har sluttet en tilleggsavtale med Finnland, som

a v v e r

f, skal gjelde til 1. april 1947. Denne omfatter blant annet fisk til et beløp av 5 inill. danske kroner. Denne kvote blir T r o m s ø f i r n i a s t a r t e r d i r e k t e f e r s l c f i s k -

r u t e t i l E n g l a n d o g K o n t i n e ~ t e t . Ettei hva

»Harstad Tidende« får opplyst hos Astrrip Holiii, Tromsø, har hans firma kontrahert to skip Tor direkte ferskfiskfmring til England og kotinentet. Sliipene vil bli helt muderiie ut- styrt, med god fart og bygget til den minste enkclthei med en slik transport for øye.

Egentlig var det meningen at Holms firma skulle g å sammen med et Trondheimsfirma i kontrahering av to skip, men senere er en blitt enig om å Itontrahere hver for seg, slik at antallet skip tilsammen blir fordoblet.

Av de tekniske detaljer nevner herr Holm at kjø!erom- mene ville holdt en minusternperatrrr på 20-30 g r d e r . Ski- pene blir begge på 213 fct eller 1100 tonn dw. Vecl årsskiftet 1947-48 var 4;ipene ventet ferdig, men blaill annet streikeile i Amerika tatt i betrlktnirig kan en ildce regne nif,l a t skipene kommer til Norge for årsskiftet året etter.

Start snarest miilig.

For å f å i gang drift snarest mulig har vi fått tal< i andre båter som foreløpig skal setties inn i transporteii, svarer herr Holin på vårt spørsinål. Skipene vil gå til England, Frankrike o g Belgia. Det er kjmpt inn motorer på 1500-2000 lik. som skal settes inn i Iiensil<tsmessige bater.

- Hvilke produksjonsområder vil i første rekke nyte godt av tiltaket? spør vi.

' - Skipene skal begynne lastingen i Vardø og ta opp respektive kvanta kysten nedover Finnmark og Troms. I mens samles fisken OPP i kurrimer og lasies Fersk omborcl f r a våre samlebåter på de sentrale steder. Ved full last settes kursen direkte over Nordsjgen til de oversjniske markeder.

Eksportfirmaet er allerede registrert og har tegnet aksjer for 600 000 kroner hittil. Aksjetegningen fortsetter, og på annet hold hører vi at interessen, spesielt i fiskeridistrildene, er meget stor. En regner med en :iksjel<apital på miilii~ium 1,5 o g maksimum 3 mill. kroiler. (»Harstad Ticiende~.).

Danmarks fiskeeksport.

Daninark har for deseniber måned fått en ukentlig eksport- kontii~gent på 1000 tonn ferskfisk (i kasser) til Storbritannia.

Det opplyses at miristevekten for eksport a v rødspetter til Storbritailnia f r a Dailmark er nedsatt til 250 gram pr. stk., men til tross for dette mener danskene det kan bli vaiiskelig å fylle kontingenten.

Danmark har også sluttet en varebytteavtale ined den franske sone i Tyskland. Der er fastsatt en kontingent på

uttatt av finnene selv ved direkte oppkjøp i Skagen.

Det svenske sildefiske.

I uken som endte 14. desember ble der av svenske fiske- iartørtøyer ilandbrakt 259 tonn trålsild og 9 tonn snurpesild.

I->risei~ på tralsild var 38-80, gjennomsnittlig 58 øre pr.

kg, på murpesild 48 øre pr. kg. Siden sesongens begynrielse 1. iuli er der ilandbrakt 483 tonn garnsild, 23 126 torni trålsild, 2233 tonn silurpesild, tilsarnmen 25 842 tonn mot samiidig i fjor 14515 fonn.

Ilaildbrakt fisk til T r o ill s O i tideil 1. januar ti\ 14. de - sember 1946.

All-vendelse

I

^Mengde

i-pp

Fislresort

Iset

(

^Saltet

(

^Filet

Torsk

. . .

Sei.

...

Lange.

. . .

Brosme

. . .

Hyse

. . .

Kveite

. . .

Gullflyndre, rødsp

....

Smørflyndre Uer (rødfislr)

. . .

Steinbit

. . . ....

Makrellstørje

. . .

H å b r a n d

I a l t

S o m m e r - o g h ø s t f i s k e t i F i n n m a r k . Fislr bralrt i l a n d i Finnmark fylke i tideri 23. julli-14. des. 1946.

I I

Anvendelse

Fangst-- - -

Fislresort

I 1

mengde Saltet Hengt Iset

1 1 1

Filet

Pllerlr: I forbinnelse med fisketallene oppgis i sanilet lever- mengde 7710 hl. Ennvidere oppgis 1304 h l d a m p t r a n og 59 h l lever til annen tran.

1) Herav som roislrjzr 3775 kg.

lrg

l)% 614

9 878

-

1<g 426 162

62751 5 2 1 7 5 8 1 26684 10 - 161 001

. . .

Torsk

. . .

Hysc

. . .

Sei

...

Brosme

Kveite

. . .

Flyndre

...

Steinbit..

. . .

1 386 667 1%

1 5 3 3 2 1 0 6 7 8 1 2 7 3 46 1 4 2 382 162 432 526 169 766

P-

I a l t

1ig k g 900 406 3 285 908921366527 13040 173361546356 ^-

9 5801

-

382 152

-

432 526 S 765

p

10 731 7461 5 894 189,174920,4646312

--

- 16 325

(3)

l

NORGES S J A N S E I KONI<UlZRAMSEN OM NOI<D-

l V O & t i t S ~.IS&EI</I(LIOM.

A v S . Unutz-Johannessen.

~islierikoasulent Kollefsens nøterne påvisliing av hva de naturlige norske fiskefelter betydde for den britiske og lion- tinentaie iiskeforsyning før krigen m i lia vaiit alm~nnelig ettertanke, nettopp na da reisning av nioderne fiskeindustri i Nord-Norge er i emning.

l l a r jeg ber om plass for supplerende bemerkningei, er det for det første fordi jeg has inntryk!i av hvor lite inxige

ES Itlar over hva det egiillig gjelder, dernest for å vise hvor heldig det hadde vaert ior norsk fislteii-tdu~tri om der under krigen hadde vaert gjort de nødvendige ~indercøkel- ser, for at en straks krigen var slutt, hadde Itunnet ta fatt pa effektiv utnyttelse av den norske fiskerikdom.

En kan trygt g å ut fra at de felter soin ligger nat!.~rlig til for tidsmessig tiske med Nord-Norge soin basis, er blant de rikeste i verden. Det var først i 30-årene de ulenlaiidslte trålere for alvor begynte å hente fisli fra disse felter for 5 dekke sine Iijeiniands inneillandslie behov. Den lange reise

Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar

E til 14. cles. 1946.

l

I

til o g fra feltene krevde store og kostbnre tidlere. Allc.rede i slutten av 30-årene dekket imidlertid fisken fra de nord-

Fiskesort

iiorslie felter den største del av behovet.

Britisk statistililt viste at trålerne som fisket lier, v ~ r de eneste britiske trålere som hadde løiinsoiia drift. D(:t er derfor sannsynlig at den raskt voksende beskatning på feltene ville ha fortsatt, hadde ikke lirigen koniniet. Fislien oppnådde både i Storbritannia og i lyslzland ca. 23 øre

1

pr. kg. Fiskerne tjente melloni kr. 6000 og 8000 pr. år, for

l

øvrig det samme som de norske trålermannskap tjente. Norske

l

fiskere ellers tjente neppe mer enn kr. 1000 2 1500 pr. år 1 gjennomsnittlig.

I ' Inntil midt i 20-årene kan en visstnclli si .it havner i

l forbrultslandene var likeså naturlig basis for havfiske som havner naer fisliefeltet. Etter a t ind~istrialiseriiig hadde vuii- ilet innpass i fiskerinæringen i slutten av 20-årene, ble ciette forhold helt forandret. Havner som lå så ilær fiskefeltet soin inulig, ble heretter iiaturlig basis. For fisliet på de norske felter vil dette tydelig kunne ses av nedenstaende ciata:

Verdien i anliomsfhavn av de vel 400 900 tonn Iierr Rol- lefsen nevner, var etter 25 øre pr. lig ca. kr. 100 000 000. Da imidlertid en vesentlig del av fislien - utvilsoriit minst fenite- delen (nøyaktige oppgaver foreligger ilike) -- kol11 fraiil i s å dårlig forfatning at den inåtte aiyttes til fisliemel til ca.

tieiiidedels pris, var verdien neppe over lir. 85 000 000. Av dette beløp medgilik vel 213 eller 011~i1not lir. 60 000 000 for å bringe de store dyre trålere til og fra Iisliefeltene.

De forholdsvis store trålere tok sjelden større last enn 100 tonn pr. tur - utvilsomt av l<valitetshensy~i.

Med Nord-Norge s o ~ n basis f o r dette fiske: utr~istniiig for trålerne, effektiv foredling av råvaren, ville hele frakt- beløpet vaert innspart. Skjemt fisk som må nyttes til fiskemel ville det vaert s å forsvinnende lite av, at det som her kunne vcert innspart, ville være nok til å dekke Iraliten f o r fiskefileten til forbri~kslandet.

l

!

l

^kg

I

^1%

l

^1%

l

^k:

Mengde

-- - Anvendelse

Fersk Saltet

I

Hermetildr Torsk .

. . . . .

.

. .

Sei

. . . . . . . .

^.

. .

Levende sei

. . .

Lange

. . . .

^.

. .

Brosme

. . . . .

Hyse

...

Kveite

. . . . . . . .

Gullflyndre

. . .

Skate . . .

. . .

Annen f i s k . .

. .

Håbrand

.

^.

. . . .

P i g g h å . .

. . . . . .

Malrrellstørje

. .

H u m m e r

. . . . . .

Reker

. . . . . .

K r a b b e . . _-

. .

. _-

. . .

I alt

Den korte utseiling til feltene fra Nnrd-Norge ville gjøre det mulig å oppnå samme effektivitet som de utenlandske trålere med Eartøyer som neppe vil koste stort mer enn det halve av de utenlandske i anskaffelse og drift.

Ved en moderne fiskeforedling nyttes kun 40-50 pst. til mat. Resten er avfall son1 i den ~ltstrekning en Itan samle clette, tørres o g males til fiskemel. Av de før nevnte vel 400000 tonn ville over 200 000 tonn avfall, soin i uforedlet tilstand har så likn verdi at det ikke på lang vei rettferdig- gjør utlegg til frakt, kunne omgj~rres til 50000 tonn bøy- verdig fiskerne1 - et produkt der sikkert er ~begrensef avsetningsmulighet for.

Det har også vist seg bide i Europa og i Amerika at en tidsmessig fiskeindustri g i r virlisoninet av ganske betydelig omfang ved utnyttelse av fiskens biprodilkter.

Men viktigst av alt er kanskje selve fisL.ets effektivitet.

De kostbare utenlandske trålere kunne bare ta med seg den verdifulleste fisk. Jeg har iklie f~tnnet hverken britiske eller tyske oppgaver over hvor stort utkastet var. Utenfor Lofoten og Vesterålen var der praktisk talt ikke utkast I Barentshavet nevntes f r a 50 til 80 pst. utkast, under B j ø r n ~ y a og Spitsbergen 40-50 pst. Der må således ila v s t en betydelig større besliatning av feltene enn det kvantum herr liollefsen nevner i sin artikkel i »Verdens gang^.

Med nioderne Ioredlingsstasjoner i Nord-Norge vil all o ~ p t a t t fisk liunne nyttiggjøres lønnsomt.

Til alt dette kommer kvaliteten. Hvor meget verdifullere en rnenei- en helt frisk fisk Er enn en fisk som fyller kjøkken og stuer med en lite appetittvekkende lulit, blir en sl<jønnssal<.

Det er iklie min mening med dette a holde fram de store fordeler Norge kan by, eller å vekke inosjo~i for at Norge skal nytte disse til å oppta konkurraiisen med de utenlandske trålere.

Med blant annet Storbritannia i spissen er der gått inn for nesten ufattelige tiltak, for at folkene i den herjete verden skal få de nødvendige kalorier, for at ikke det skal g å til grunne. For kontinentes forsyninger spiller fisken f r a

491 229 476 229

-

500 150 47 570 -

-

- -

-

- - 547 720 830 994

46 500 1 1 5 5 712 415 527 53681 68 714 49 864 4 100 4 300 45 180 755 876 1 9 0 0 38 120 17 600 409200 4 388 497

15 O00 61 O00

- - -

- .-

-

- 4 09 200

p-pp-

485 200 769 994

46 500 655 562 367 957 53 681 68 714 49 864 4 100 4300 45 180 755 876 1900 38 120 17 600

-

3 355 577,

(4)

B J A R N E

R A A K

- TRONDHEUIB1B

S K I P S M E G L E R

Kjøp og salg av f i s k e - og fraktfartøyer

Teleforler: 22618 - 24405 '1elegr.adr. : *Tempo,)

A k t i e s e l s k a p e t WØYIK dk BIEN, Tronelbeinra Tørrfisk

-

S a l t og tønner

-

Fersk og saltet sild

-

Fersk lalrs

Te1egr.adi.i: Arne

-

^Trondhjem Telefoner: 22861

-

²⁴⁷⁸⁾

Code : A B C, 6th. Edition H m i k privat 26999

KRISTOFFER HØE

A.8 =

T r ~ g l d g l e I ~ ~ ~

Etablert 1 9 1 6

A U T . M E G L E R E

Telefoner. 28517 - 28518

-

26321 Telegramadresse : uI(ristoffe 2

A R N E L O T H E

A . 8

T R O N D H E I M

Telegramadressc : olotus, Rikstelcf. 23082, 22541 - Lothe privat 23270 Sild Fisk, Laks, Ska'ldyr, Kv,lkjett. Lager av Salt, TØnner, I<assematerialar lsdbrikk. Tranmeleri. Egne fiskebruk i Nord-Norge. Fiake- og Transportrkdera.

J. H E R N E S

& C O .

T R O N D H E I M

Telegramadresse : <iHERNESCOo Spesialitet :

Rilistelcfon 2 1 910 S a l t e t n o r s k f e t s i l d

de norske felter en meget stor rolle. Jeg tror dette for- syningsproblern er alle andre s å fullstendig oversltyggende, at jeg har vanskelig for å innse at der kan være noe mot- setningsforhold mellom de iitenlandske interesser som har påtatt seg ansvaret folr verdens forsyilinger, og norske fiskeri- interesser.

Jeg føler meg sikker på, at hadde Norge v a r t i stand til å utnytte sine naturlige fordeler til å delta effektivt nok i forsyningen nied fisken som g å r langs kysten vår, hadde Norge sildiert v ~ r t hjertelig velkommen. N&r vi ikke har hatt anledning til dette, må det være naturlig at der nyttes de muligheter som finnes for å f å talt i fisken. Jeg vet ikke hvor meget det er mulig for de britiske myndigheter å skaffe med tyske trålere, rnen selv om kvantumet ltoinmer opp i 200000 tonn neste år, er det siltltert på langt r:ar nok til a delrke det absolutte minimums kaloribehov dc britiske myndigheter har påtatt seg å sørge for.

Jeg kan ikke fri meg fra den oppfatriing, at dersom Noi-ge ville gå inn for effektiv utnyttelse av sine muligheter i

o ord-~orgf,

er det ennå tid til å sikre seg plass i deltakelsen i farigst og foredling av de rike forelromster der oppe.

Det er ikke til å komme forbi at det for tiden over alt i verden søkes å nå hen til størst mulig effclttivitei i utnyt- telsen av alle råstoffkilder o g i distrib~ieririgen av de for- edlete produkter. Disse bestrebelser synes jeg, hvis en Iørst er oppmerksom på dem, må g i Norge nettopp de muligheter som ville kunne begrense den utenlandske tråling langs kysten.

Blir det mlrlig for Norge først R gå inn for N nytfe sir2 gunstige beliggenhet nordpk til dekrzilzg av def store belrov som er til stede b i d e i Storbrifannia og p2 I(orztirzent~.f, er det lite tenkelig at utlandet vil k a interesse civ - pi grann av den enorme fordyrelse det er ved /len lange vei, foring av over 50 pst. avfall og kvalitetsforringelse - d la sine dyre trilere Izente fisk fra disse felter, utover det sont Norge ilthe evner d skafje.

For den moderne industri som nå bygges opp i Norge, vil på den annen side et sikkert avtak v a r e av uvurderlig betydning. All erfaring viser at produktene av lettbedervelige varer som frossen fisk er, må tilpasses avsetning og ikke omvendt. (S. Bartz-Johannessen i »Verdens Gang.).

V E D ARSSI(1FTEr.

Det er vel riaturlig ved årsslriitet å ta et tilbalteblilil< over

~rg:iiiisasjoiiens iitvilrling eiden frigjøringen og .;e i Iivilken stilling fiskerne står iiå ett og et halvt å r elter at vi fikk fred i landet.

UntLer krigen var det i Norges Fiskarlag's styre i samarbeid med fylkeslagene lagt planer for etterkrig,ticien, og

i 1943 forelå det et fullt ferdig arbeidsprogram for laget.

Straks krigen sluttet ble dette forslaget revidert av en komite og fcrelagt 1and;mcitet i Rø~vilt, men våre lirav ble allerede i mai 1945 lagt fram i Oslo av et utvalg riv representanter for fiskernes organisasjoner.

Norge var et fattig lalid da krigen sluttet. Jeg er sikker på at det ikke var mange som gikk til gjenreisningsarbeidet med forhåpninger om at de: skulle gå så fort o g smerte- fritt. Heller ikke fiskerne nærte slilte forhåpilinger. Men (let har gått utrolig bra.

Fiskerne har fått anerkjent forhandlingsretten for prisene på sine produkter, og de første prisforhandlinger på bredt organisasjonsmessig grurinlag fant sted i mai 1946. Tidligere hadde organisasjonen opptrlådt lokalt og med liten slagkraft.

Resultatet av forhandlingene var tilfredsstillende, og forhandlingene skal fortsette og søkes gjort permanente.

Dlet er alminnelig anrelrjent at indeksen skal gjelde også f o r fiskerne, og en arbeider nå med å skaffe materialer til å f å den fastslått.

Den nye loven for et fiskernes finansierings-institutt er ferdig og vil bli behandlet av Stortinget i n æ r framtid. Lov om fiskeristyrer i ltommuiiene er utarbeidet og vil snart foreligge til behandling. Det er to gamle krav f r a fisker- organisasjonen som her imøtekommes.

Fislternes samvirltebevegelse er i rask veksl og kan regne med all mulig beskyttelse fra organisasjonens o g Statens side. I samarbeid m-d kooperasjonen og andre organisa- s j o n ~ r er det dannet et kooperativt oljeselslrap som skal skaffe fiskerne billig olje.

Fiskernes Redskapsfabrikk er linder reisning. Maskiner sltal bestilles og tomtespørsmålet avgjøres i n a r framtid.

Fabrikken skal ligge i Nord-Norge, men har tilslutning av fiskere fra hele landet.

Fiskeomsetningen er i støpeskjeen og eltsportloven under revisjon. Bevilgninger til havneanlegg og reisingen av fyr og fyrlykter er høyere enn før krigen. Fiskerfagskoler blir reist i flere fiskeridistrikter i landet, og der vises stor interesse for fislteriies opplysningsvirksomhet.

Det er fremrilet lov om ekspropriasjon av grunn i fiske- v a r i dc krigsherjete strø!<. Fiskeriles syltetrygd e r betydelig bedret, så også på det sosiale område spores det framgang.

Det er opprettet et eget fislreridepartement, og fiskerne har fått siri egen statsråd.

I det hele tatt vise.; det en erlestående forståelse i admi- nistrasjonen når det gjelder fislrerienes betydning o g fiskernes Itrav. Det er en positiv innstilling som spår godt for fram- tiden. Fislternes lirav om at de selv vi! stelle med sine egne salter er ved & gå i oppfyllelse. Det beror på fiskerne selv hvor fort utviklingen skal gå.

Ved å slutte fullt og helt opp om sin faglige organisasjoii vil utviklingen bli påskyndet. Fislternes frigjøring blir deres eget verk. (Formrilinen i Norges Fiskarlag, Jens Steffensen, i fiskarlagets fagtidssltrift »Meda«).

(5)

N N H O L D 1 9 4 6 .

I h v e r t nummer a v »Fiskets Gang< e r i n n t a t t ukeoversikt over fiskeriene. hver måned (til ogmed juni

.

2 ganger i måneden). situasjonsrapporter fra alle fiskeriinspektørene. rapporter om d e t hollanndske og d e t svenske sildefiske i se- songen. lister over L i t t e r a t u r om fiskeriene

.

Disse regelmessige oversikteile er i k k e med i denne inilholdslisten .

Sid-

Brislingprisen

. . .

²²⁶

Mer produksjonsreguleririg

. . .

²³⁷

Nytt svensk dypfrysningsanlegg

..

253

' Fiskebitredernes forening

. . .

253 Det norske sildefiske ved Island

..

253 Den nordnorske ferskfiSkrLite på

England

. . . e . . .

253 Flskeridirel<tør Brynjelsen i Belgia 253 Fiskeristatistikken f o r 194-1

. . .

²⁵³

lov om ~ i ~ k ~ . . . e ~ i b 253 ~ ~ k ~ ~ Pensjonsfond for fiskerne

. . .

253

Barnetrygd

. . .

²⁵³

Fisken c ~ r a l fram til ))sLllteolnrådene~ 253

Samharidelen

ti^^^ ..

²⁶⁵

Avisutklipp fra et forbudsblad i 1921 265

~ ~av fisk t ^.^.~^.^.^.^.^.^.~^.^.^e^. l 265 av tran 1946

på sorter

. . .

269 Devold vel fremme

. . . .

277

. . .

Svovelkis o g saltet vårsild 277 p ~liorvefter til fislrerioppsyn ~ ~ ~ 1

..

~277 ~ Engelske gjester . . . B . 277

. . . .

Utsettelse av bastardflyndre 278 A, L Fiskernes RedskapshbriMi

.

^{. 2 7 8}

Selskapet for de norske Fislreriers

. . .

Fremme 278

. . .

»I'olarbjern« til Ålesund 288 Reliordfangst av hval for Andenes 288 l i d og avstand, forskj

.

småartikler 288 Pigghå m

.

^v

.

fra Stillehavskysten

..

289

. . . .

Håkjerringfisket ved Svalbard 289

. . .

Kløvermerliete frysefisk 289

. . . .

Hailevertran og fiskelevertran 289 Norsk sildetråling i Nordsjøen

. .

²⁸⁹

. . .

Et laksen~ysteritim 302

omsetning a v fiske- lJroduliter

. . .

302 Et steg videre i Nordsjøfreclningen 302

. . .

lned 302

..

Det nye Fisiieride~artements 302 Plisen på bjørnø~fisl< . . . O 317 Nedlegging av hermetikk i 1813

. .

³¹⁷

P"ogrdmmet for forsøksfiske ved

a.. ... ... ... .

SI'^^^^^^^^^.

317 Hummer oppfislret 1

.

halvår på

. . .

Skagerakliysten 317

En fireårsplan for gjenreising av

. . .

fiskeriene i Finnmark 317 Sentralisering av tranproduksjonen? 317 1. ~ t t av hvert

.

Sidt

Norsk sjøfiske 1918-1944

. . .

¹⁴

»Statistikk og statistisk - -«

. . . .

14 LXførselen av fiskeprodukter

. . . .

14 Iset torsk til Storbritannia

. . .

²²

Statsbuene

. . .

22, 110

»Johan H j o r t ( s tokt til Lofoten

..

²³

F~brikli for perle.essens

. . .

Y3

. .

hy utvalgsformann ved lofotfisket 33 Senfanget storsild

. . .

33 Mussapakkingen

. . .

³³

Prisen på vintersild

. . .

33 Storsildens fettprosent

. . .

33, 46 I<j0leatilegg med statsstøtte

. . .

34 Kvaliti.tsinora1

. . .

34

»Vinden er nordvest«

. . .

^3-1

Perskfiskl<voten på Storbritannia

..

³⁴ MIS \>Brattegg<( med iset torsk til

Storbritannia

. . .

34 Fiskerienes nettorealinntekt

. . .

³⁴

Makrell o g sild er en alm

.

^kombi-

nas ion

. . .

34 Kiær av grakse

. . .

⁴⁵

Pene fangster på britisk tråler

. . .

46 Statens Fiskeriadministrasjon som

medarbeider

. . .

⁴⁶

Itorvetten »Eglantine«

. . .

46, 78 Deltakelsen i selfangsten 1946

. . . .

46 Hnyere ferskfislikvote på Storbritan-

nia

. . .

78 Olaf rronvold » F

.

^G^.Ks alrvisitør

..

78 Trålersalieri

. . .

79, 113 Nye redskap i Lofoten

. . .

90, 106 Selfangstskutene slutter sildefisket

. .

⁹⁰

Produksjoii av fiskeriproduliter i 1945

. . .

106 Forsøkene med reker som agn

. . . .

¹¹⁸

. . . .

Fri båtbygger om båtbygging 118 Iiiternasjonal fiskerikonferanse i

London

. . .

¹¹³

. . . .

Asdic-undersokelsene i Lofoten 119

. . . .

Hva det fiskes i alt i verden 11'3 Illange søkere til de ledige Irålkon-

sesjoner

. . .

^l18

. . .

Fiskefarlioster i Finnmark 130 Kaier o g fiskebruk i Finnmark

. .

¹³⁰

vAmmunisjonsfiske«

. . .

130

. . . .

Den første tankbåt med tran 130 Det norske geografiske selskap

. . . .

130

. .

Norske fiskefartøyer i Siglufjord 142

Srde

Forberedelsene til sommerens fiske l56 Fzrøyiske trålere i norske farvann 196 Hummer gjerinorn luften

. . .

156 Fisken og hukornmelseil

. . .

¹⁵⁶

N y britisk verdens-trålrekord

. . . .

¹⁵⁸

Gcde muligheter f o r salg av islandske fislieriprodukter

. . .

16.1

»Johan Hjort« tilbake f r a lofottokt 164 Minesdking med fly

. . .

¹⁶⁴

»Herman Friele« tilbake fra Lofoten og Troms

. . . ..

16-1 Hvor inange hummerteiner?

. . . .

¹⁶⁴

Prisspennet for fisk i England

. . . .

145 Storbritannia og importfislien

. . . .

^l45

Synkeposen i Lofoten

. . .

181 Prøvetransport av wsters med fly

..

181 Livet i sjøen og atombomben

. . . .

181 l'iskeribankens beretn

.

og regnskap 189 Nedsk

.

av prisene på fislceredskal~er 189 Prøvefislee av brisling

. . .

l89 Fiskeri~rOdukieiles ern;eringsverdi lSg Naturgrunnlaget må sikres (hav-

forskningen)

. . .

190 Forsikring av fiskeredskaper

. . . .

200 Brislingfisket kan begynne 6

.

^juni

..

²⁰¹

Dirigert verdenshandel

. . .

²⁰¹

I n g Gustav L0rentzc.n skriver i

.

»Meda« om utbygg av fryserier i Norge

. . .

202 Reassuranseinstituttet for fiskefar-

koster

. . .

²¹³

Utviklingen g å r videre, forsøli med ny trålertype

. . .

213 Norske elisportutvalg for fiskepro-

diileter

. . .

213 LiNRK4 vil Icjøpe fisk og hvalolje

i Noige

. . .

²¹³

Fislcefarlroster hjem fra Buckie

. .

213

r \ forbindelse rnecl ~~ ~ ~ ~213, 225 ~ l ~~ ~~ d Fiskeri~indersølielser i Svalbardom-

rådet

. . .

²²⁵

Nytt uttrykk for norsk good-will i Amerika

. . .

²²⁵

Engelsk tråler »Man o> \Var« re-

. .

kordfangst på Andenesfeltet 225 Produlisjonsdirigering i malirellfislret 225 Nordsjøsildfiskerne anmodet om å

. . .

g å ut 225

Var det storsild ved Vikna allerede

. . .

i januar 1946? 226

(6)

Side Modernisering og rasjonaliseriiig av

sildeinel o g sildoljeind. istrien

. .

³¹⁸

Selfatigsten 1946

. . .

318 Utsiktene for fetsildfisliet

. . .

³²⁹

» A r c h n i ~ t h u s ~ til sildefisket ved Is- land

. . .

329 Frostfilets Laboratorium. Bodø. stil-

les til rådighet for Nordl

.

^Fiskar-

fagskole

. . .

³²⁹

Norsk forening for trålfisket sild

..

329 Fersk fisk fra Alesund til Østlandet 329 I<jem åleelisporten i g a n g snart?

. .

³⁴¹

Greetings to »Fiskets Gang«

. . . .

341 Fiskeredskapssituasjonen

. . .

341 Den første norske sildetråler

. . . .

342 Hummerfisket på Vestlandet 1

.

^halv-

å r 1946

. . .

³⁴²

Iiisp

.

Skotnes: situasjonen i Finn- mark

. . .

343 Ameriltanslte fiskere og sukker-

rasjonen

. . .

³⁴³

Fryseriskipet »Thorland«

. . .

³⁴³

Norges fremtidige eksport av fiskeri- produkter til Tysliland

. . .

³⁵⁴

Fiskefarkoster i Finnland

. . .

³⁵⁴

Elias Blindheim og Peter Skarbøvig dekoreres

. . .

354 Fish- ancl Wildlife Service vil fin-

kjemme Tyskland etter oppfinnel- ser av betydning for amerikansk indlistri

. . .

354 Eventuell flytning a v Blillingsgate

marked

. . .

355

. . .

Klippfisken i hus 355

Fly i hvalfangsten

. . .

³⁶⁵

Det internasjonale råd for havforsk- ningsmøte i Stockholm fra 12

.

august

. . .

373 UNlRRA lcerer kineserne moderne

fiske

. . .

373

. . .

I. aks og solfleliker 373 Delegasjon på befaring i Finnmark 373

. . .

Fiskernes redskapsfabrilik 373

. . . .

Prøvefiske med mindre trdlere 373 FAlO's faste rådgivende fislzeriltomiti 385 Laks p r

.

fly fra Sverige til Basel

..

³⁸⁵

. . .

Tyslte trålere 385

Finnlenderne deltar i sildef isliet ved

. . .

Island 397

Fislteristatistiltlt

. . .

³⁹⁷

Isbeholdningene i Nord-Norge

. . . .

sltrumper faretruende inn 397 Ingen hurtig opphevelse av pris-

kontrollen i Kanada

. . .

397 Jordskjelv gjør betydelig skade i

flere fiskehavner på Vancouver- øya

. . .

397

. . .

Den polske fiskeflåte 397

Grønlands fiskerier

. . .

³⁹⁷

Fislieriministeriet i URRC

. . .

398 Havforslterne onslier å stenge en

fjord på Islaild

. . .

³⁹⁸

Side

Bevaring av fiskeredskaper

. . .

³⁹⁸

Også U

.

^S

.

^A

.

selger overflødig skip

1

brukt i marinen

. . .

⁴⁰³

Merking av skal!dyrpaliliiiiger i U

. 1

S

.

A

. . .

⁴⁰⁹

I fermetisk laks

. . .

409 Sild på U

. ^S .

^.A.'s Atlanterhavskyst 409 IFeha~idling a v fetsilden nih bli bedre 409 Den iiorslte klippfisken er eks el lent^^ 410

1

Fri FAO-rapport omkring fiskeriene 410 Utvalg for fryse- og kjøleanlegg og

transport av produktene

. . .

417 Selfangsten

. . .

417 Svensker på besøk

. . .

417 Fire-fem nye. moderne. selfangst-

skuter under arbeid

. . .

⁴¹⁷

Statsgaranti for vintersild o g I-ierm

.

rognprodukter trukket tilbake

. .

429 Fladensilden - behandlingen

. . . .

⁴²⁹

Hurtigere fiskerigjenreising

. . .

441 I-'roblemet ikke-yrkesfisker i nialtrell 441 Fladengrundfisket

. . .

441 Eltsporten av å1

. . .

441 I<veitefiskeekspedisjon til Grøriland 441 O

.

^P

.

A

.

har fritatt tørrfisk fra pris-

kontroll

. . .

⁴⁵³

Privat byttehandel med Grekenland 453

. . .

Seil til Kinas djunker 453 Fremdeles knapphet på hermetilik

..

453

. . .

Svensk havforskningstokt 465 Kanada og spørsmålet om nasjonali-

sering av fiskebanker i rom sjø 465 Skandinavisk-islandslt fiskeriliongress 465 Kommer det psykologislie moment

. . .

til å gjøre utslaget? 465 Fislterfagsltole for Vestlandet

..

166, 488 I<ursus i fiskehandel i Gwteborg

. .

473 Levendefiskomsetningen pa Helge-

land

. . .

⁴⁷³

Svenska fiskarnas Studieforbund

.

. 473

. . .

Sild stekt i fettgryte 473

. . . .

flvor fort svømmer fiskene? 474 Kan vi vente resultater av FAO?

. .

474

. . . .

Gemyttene koker (trålersalten) 485

. . . .

Et fiskeriølto~~ornislt institlitt? 485

. . .

Norske sysselsatt i Sverige 485 Elisportlag ior frossen fisk og riske-

filet

. . .

485

. . .

Islandsli samarbeid 485

. . .

I-Iåbrandfislternes salgslag 485 Fryserisliipet til Finni~~arli i novem-

. . .

ber 486

Havforskniilgen i vekst på Islaild

. .

486

. . .

Stor håbrandfangst 488

Britisk rekordfangst av brisllng

. .

⁴⁸⁸

Vrakmolar av håbrandfislrarfloten

..

489 Vennskapelig visitt

. . .

496 Bohuslenfisliere blir laerere i Argen-

tina

. . .

⁴⁹⁷

Nybygg til fiskeriadministrasjonen

. .

497 Vårsildfiskerne mangler garn

. . . .

509

S ~ d c

Årsmøte i Sunnmore og Ronisdals fiskesalslag

. . .

⁵⁰⁹

Trålfiske på samvirkebasi;

. . .

509 Et uavviselig krav

. . .

525 Stor dansk fersltfisltlast til Grimsby 525 Ny metode i oppbevaring av agn-

skjell

. . .

525 Planen om faste fiskeflyruter

. . . .

⁵²⁵

Prøvefiske i nye former

. . .

526 Elskeriutsending Nils J angaard

. .

⁵²⁷

Transporten av ferskfisli med fly

..

553 Ny italiensk myntfot

. . .

⁵⁵³

,

Valuta til frakting av varer med fly 553

I Endring i sammensetningen av eksp

.

utv

.

for saltet småsild og skjære- sild

. . .

553

I

Frysekonserveringen åpner store eltsportmuligheter

. . .

^55'3

Rogaland fiskarlag ililte mot tråler- drift

. . .

554 Akkar som agn linder vinterfisket

..

⁵⁵⁵

I<lippfisken Norges beste amhassa- dør i Argentina

. . .

⁵⁸⁵

Tromssfirma starter direkte fersk- fiskrute til England o g kontinentet 609 Utlandet

.

Det svenske sildefiske

. . .

⁹

Islands torskefiske

. . .

^{9. 143}

Islands sildefiske

. . .

9 Fiskeriene i [J

.

^S

.

A

.

^1?44

. . .

¹⁵

U

.

^S

.

A.'s produltsjon av fisltemel og oljer

. . .

17, 181 Danslte fiskeril~roblerner

. . .

¹⁷

Fiskepriser og valutaiturser på Is- land

. . .

18 Kanadisk pakning av sildesardiner IS Den svenske trålsildeii

. . .

23 Islands fiskerier i årene 1943, 1944

o g delvis 1945

. . .

23 Sildefisket i Lowestoft Yarmouth

. .

²⁴

lZjøtt og fisk konkurrerer nå fult on1 kundenes gunst i U

.

^S

.

^A

. . .

24 Fisket i U

.

S

.

^A

.

^{i 1945}

. . .

24 Saltfiskimporten i Porto Rico og

Virgiii Islands

. . .

24 Japansk fislzei.ierniering under ame-

rikaiisli synsvinliel

. . .

³⁵

l'yslilancls fiskerier

. . .

36 Sovjetsainveldet og Trurilans erlile-

ring om fiskefeltene

. . .

³⁶

Nyfuiidlaiid selger saltfi. .l< for 4 mill

.

dollars til UNRRA

. . . .

36 Fiskeflåten i Nederland

. . .

36 Japans og Russlands leiete fiskeret-

tigheter

. . .

³⁶

1i.isliebehovet og streiken i lijøtt- industrien i U

.

^Ss

.

^A

. . .

37 Pilchardfisliet i British Columbia

. .

⁴⁶

Mer selvforsyniiig (Brasil)

. . .

46 Det portugisislte torsliefiske

. . . .

46 Fiskeelisport Sverige-Polen

. . . .

⁵⁸

(7)

Side

Svensk handelspolitiltk av statsråd.

. . .

professor Myrdal 266

Forslag om opprettelse av selvsten-

. . . .

dig fiskeristyre i Sverige 266 Fisket etter hai i Amerika

. . .

267 Nordafrilianske fiskerier

. . .

²⁶⁸

Fiskerier i Peru

. . .

268 Polske soldater læres opp i den bri-

tiske fiskerinæring

. . .

²⁶⁸

Vanskeligheter for britiske linefiskere 268 Lasterom av aluminium forbedrer

. . .

fiskekvaliteten 269

Sørafrikasambandet: Selfangst m

.

m

.

^-fiskeflåtens sjødyktighet

..

269 Utviklingeil innen New-Englands

. . . . .

fiskerier i U S A 270 1410dilksjon av fiskehermetikk i U

.

. . . .

S A 270

Iiidia produserer hailevertran

. . . .

270 Hermetikk av ansjos og pigghå på

Amerikas vestkyst

. . .

271 L>aboratorier som reiser fra sted til

sted

. . .

278 Selfangsten fra Nyfundland

. . . .

²⁷⁹

Danskene vil salte Nordsjøsild

. . . .

²⁷⁹

Godt utbytte av de islandske fiskerier i mars og april 1946

. . . .

280 A~setningsproblemer for fisk i

. . .

Storbritannia i dag 280 iyskerne dukker opp igjen

. . .

290 Også i Belgia skaper importfisken

misnoye

. . .

290 Islands pris på sild og kull

. . .

290

. . .

Iblands torskefiske 290

Islands sildefiske 1946

. . .

³¹⁸

De spdnslte fislterier

. . .

318 Polens fiskerier

. . .

318 Islands fislierier til utgangen :tv

april

. . .

318 Islands fiskerier i 1945

. . .

³¹⁹

Haifiske i Argentiila

. . .

³³¹

Tunafisket - et praktlullt skuespill 331 Ny belgisli trålertype

. . .

³³⁴

~isl~erioverensl~omsten ratifisert

. .

³⁴⁶

Sunderland ønslter direltte landing av norskfanget fisk

. . .

346 Op~hevelsen av prisltontrollen med

visse fisltevarer i U

.

S

.

^A

. . .

346 Fryseribeholdningeiie i U

.

^S

.

^A

.

^og

Alaslta

. . .

347 Den sltotske sildesalting

. . .

347 U

.

S

.

A

.

foretar også i år statskjøp

av fisltevarer

. . .

347 Ny leder av FAO's fislieriavdeling 347 Svenslia Vastltiistfislrarnas Central-

forbund's årlige ltongress

. . . .

356 D'1nmar1i vil bygge fiskebåter for

Sovjetsamveldet

. . .

356 Svensk tilberedning av fislt demon-

streres ved Pragermessen

. . . .

³⁵⁶

Advarsel mot utbygging av den danske fiskerflåten

. . .

³⁵⁶

Side

Vitenskap og vitenskdp

. . .

⁴⁹

Saltsild til Z<ina

. . .

49 Tjslt trålfiske

. . .

49 De danske esl*jergfisliere har store

planer for trålfiske

. . .

⁶⁶

U

.

^S

.

^A

.

vil forbedre 39 utvide sar- dinpakkingen

. . .

⁶⁹

Danmarks fiskerier 1945

. . .

82 Svensk brislingfiske og hermetiltlt-

eltsport

. . .

82 Eksport av sild fra Sverige

. . . .

⁸²

Dansk fiskerieksports stilling ved nyttårsskiftet

. . .

83 Tangindustri i Nova Scotia

. . . .

⁸³

Slietlands fiskeindustri skal inoder- niseres

. . .

⁸³

Meget godt hanlifiske fra Nyfund- land i 1945

. . .

⁸³

British Columbias sildefiskerier

..

84 Flytransport

. . .

84 Lventyrlig fortjeneste for laksefis-

kerne i British Columbia

. . . .

8 G Der er flukt over amerikansk for-

. . . .

1

retningsliv i fiskebransjen 91

/

Færøyane bygger opp igjen fiske- flåten

. . .

91

1

Omsetning av den silialte .fIade n- sild ⁽⁽

. . .

96 Fangstbegrensning i svenslt fiske

. .

107

I Svenske fislterispørsmål

. . . .

110, 158 LT

.

S

.

A

.

og frossenfisken

. . .

119 Fiskeomsetniiigen i New York

. . . .

119

/

Island og eksporten av frossen fisk

. . .

l til Storbritannia 119

24 mill

.

^kr

.

i dansk fisk til Belgia 120 Danmarks fersltfiskeltsport til Stor-

britannia

. . .

120 Danslc fisltegave til UNRRA

. . . .

120 En kombinert forsknings- og for-

sølisltutter i Danmark

. . .

¹³¹

Saltsildproduksjonen i Storbritannia 131 Islandsk ønske om overensltomst

med Norge

. . .

¹³¹

Sovjetsamveldet vil øke årsfangsten av fiskeriene til førkrigsnivået 131 Frozen-Food Fair i New York

. .

¹³²

Japan, framtidige fiskerier

. . .

132 UNlRRlA salter fiskefarltoster i Kina 132 Sardinfisket i California

. . .

132 Eliltolodd, Asdic og andre apparater 132 'Tyslt fiske i Nordsjøen

. . .

132 Islands fislteeltsport i januar 1946 132 Fortløpende prosess ved hermetise-

ring av fisk

. . .

¹⁴³

Fislteredskapsforsikring på Åland

..

158 Det svenske liavfislte gjenopptas

..

158 Statsst~ltte til Portugals trålerflåte 181 Selfangsten ved Pribiloføene

. . . .

¹⁸¹

»91 shillings p r

.

cran eller iniet fiske C . . . 192 Liten fortjeneste til de britiske silde-

sa!tere

. . .

192

Side

..

Prisøking for vegetabilske oljer 192 Verdien av Kanadas fiskeeksport

. . .

&større enn noensinne 192 Stans i importen av svensk fersk-

fisk i Storbritannia

. . .

193 Fortugals sardineksport

. . .

¹⁹³

Nye trålere i Frankrike

. . .

193 Spanias fiskere og fisltefartøyer

. .

193 NJ svensk fislterorganisasjon

. . . .

193 S\rensli fiskeeksport

. . .

²⁰²

Selfangsten ved Nyfundland

. . . .

202 Frossenfislibeholdninger i U

.

S

.

A

.

o g Kanada

. . . .

202, 418, 466, 573 Toll på pigghåtran i U

.

^S

.

^t1

. . .

²⁰²

Vanskelige losseforhold i Grimsby 203 De engelslte trålere og ltullsitua-

sjonen

. . .

²⁰³

De skotske sildefisltere og sildepri- sene i Underhiiset

. . .

203 Amerikanske prisbestemmelser for

flytransporterte fiskevarer

. . . .

²⁰³

Det svenske makrellfiske

. . .

203 Den belgiske fislieflåte

. . .

216

. . .

\JNRRA på fiskefeltet

..

²¹⁶

Advarsel mot bruk av desinfeksjons- midlet DDT i fiskeindustrien

..

²¹⁶

Propagandafilm for fisli i U

.

^S

.

A

.

²¹⁶

Fisket på Fillipinene

. . .

216 Japanske fiskerier under admini-

strasjon

. . . ..

²¹⁶

Brstemmelser om Itveitefisket på S~tillehavsltysten

. . .

217 Køltte reker i Amerika

. . .

217 Storbritannias import av fersk og

frossen fisk i januar 1946

. . . .

217 Bestemmelser om årets hermetiklt-

produksjon i U

.

S

.

A

. . .

217 Et nytt skår i avansen på fiskevarer

i Storbritannia

. . .

219, Masseproduksjon av fiskebåter

..

²¹⁹

Fisket i Nederland etter frigjøringen 226 Krabber i U

.

^S

.

^A

. . .

226 Fiskedammer i U

.

^S

.

A

. . .

²²⁶

325 000 kasser port~igisislte og span- ske sardiner til U

.

S

.

A

. . .

227 Danmarks fislteeksport til England,

iiy koiltingent for $1

. . .

227 Dunsli handelsavlale med Italia

..

²²⁷

Smrafriltanslt fislteinelprod~~l<sjon p3 basis av fersk råstoff

. . .

²²⁷

Vil UNiRlRA l<jøpe fislt i Sverige

..

227 Svenske planer for fisl<eel<sporten . . 227 U. S

.

A.% fersl<fi~kel<sport

. . .

227 Storbritannia

.

En import av vilttig-

Iiet f o r landet

. . .

²⁵⁴

Storbritannias fiskeutbytte

. . .

254 Mangel på hermetikkoljer i U

.

^S

.

A

.

²⁵⁴

Sovjetsamveldets fislidriadininistra- sjon

. . .

254 20 000 tonn dansk fisk til den ame-

rikanske sone i Tysliland

. . . .

255 Islandsk tråler sjøsatt i Eilglaild 253, 278

(8)

1

l Side

Størjepakkingen i U

.

^S

.

^A

. . .

356 Varebytte og betalingsavtale mel-

lom Norge og Italia

. . .

356 Ingen tvungen fordeling av pil-

chardfangstene i U

.

S

.

A

. . .

357 Den kanadiske statsstøtte

. . .

³⁵⁷

Fisket i mai i Kanada

. . .

³⁵⁷

Amerikanske rekordsalg a v Alaska- selskinn

. . .

357 Transportabelt fryseutstyr

. . .

357 British Honduras - rike fiskefelt

..

³⁵⁷

Hull forsøker kjøling med leull- syreis

. . .

^{365, 384}

Sveriges fiskerier 1944

. . .

365 Storbritannia vil gjenoppta kippers-

eksporten

. . .

367 Englands produksjon av sildolje

. .

367 De tyske trålere

. . .

³⁶⁷

Nyfundlands fiskerier under lirigen 367 klar maksimalprissystemet utspilt

. . .

sin rolle? 368

I SaJe

Bestemmelser vedr

.

import og iland- føring av sild fil Sverige

. . . .

413 Nyfundlands torskefislce i 1945

. .

413 Aiaskas fiskerier i 1914

. . .

418 Frosne østers i U

.

^S

.

A

. . .

419 Ir

.

S

.

A

.

tilbakekaller statslcjøpene

av visse hermetiske fisleevarer

..

⁴¹⁹

P e engelske og skotslte drivgarn- fiskere

. . .

419 Tollen på ferskfisk og skalldyr i

Storbritannia

. . .

⁴¹⁹

Islands fiskerinæring i juni 1946

..

⁴²⁰

Herring Industry Board stopper sildesaltingen

. . .

⁴²¹

Svenske fiskeriprobleiner

. . .

⁴²¹

Pilchardprisene i U ^a

s .

A

. . .

421 Kanadas herrnetililcproduksjon

. . . .

⁴³⁵

Spesialbygget fly for fraktfart

. . . .

435 Cen skotske sildesalting

. . .

435 innslerenlening i sildefisket i Clyde-

området

. . .

441

. . .

Det skotske sildefislie 442 praletiske forsøl< med stø,.re maske-

størrelse i trål

. . .

⁴⁴²

belgislCe sildefiske ^.^.^.^.^.^a^.^. 455 I:orsinkelse i sildefisleet? ^.^.^.^.^*^a 456 Kortvarig ny trålerstreik i Hull

.

^.⁴⁵⁶

Nybygde engelske trålere utstyres med dieselmotor

. . .

456 Nye vinterpriser på ferslifislr i Stor-

britannia

. . .

457, 477 britannia

. . .

457 Det finslee sildefislee ved Island

. .

466 De islandske trålere Liteblir fra

Fleetwood

. . .

166 Olje av sardiner

. . .

467 Svensk hummerfiske

. . .

467 Svenske havforskere p5 Fladen-

grulid

. . .

⁴⁶⁷

Fjskeriiiæringei~ i Sverige

. . .

468 Hollandsk sildesalg til Sovjetsan-i-

1

Simde

U

.

^S

.

As's import av fileter av bunn- fisk i 1945 o g 1946

. . .

514 Stans i dansk fiskeeksport til Italia 514

import av fisle til Iran e r for- budt i inneværende år

. . .

515 Brasil opphever tollen på fislcepro-

dukter til utgangen av 1946

. .

⁵¹⁵

Eksport av tran til New Zealand

..

515 Svensk eksport av fisk og sild til

Sovjet samveldet

. . .

⁵¹⁵

Eksport a v salt strømming fra Sverige til Sovjetsamveldet

. . . .

⁵¹⁵

N y stor fisl<ehermetiklifabril<k i J3anmark ............a. 516 Fleetwood f å r fzrøyislce trålfisk

. .

527 Kollektivt salg av svensk vintersild 527 I'ortsatt britisk forsøk med fram-

stilling av olje av Pi!ch:irds

..

Storbritannia bevilger 3000 til eksperimenter med sjøplanter

. .

⁵²⁷

Sverige eksporterer saltet Fladen-

. . .

.

⁵²⁸

Den størcte etterkrigstråler i U

.

^S

.

. . . .

A 554

Sverige b e g ~ r l n e å

håbrand til Italia

. . .

554 Den enge1ske mi!itzrregjering i

Tyskland planleggzr oppbygging

. . .

av den tyske trålerflåte 555 Sx~eriges eksport av fisli o g sild

. .

⁵⁵⁵

. . .

Moderne metoder 558

Ferskfisklcvoten til Storbritannia

. .

558 I\ifa1cre11fisket ved ^' ' 558 I iten produksjon a v hermetiske

. . . . .

fiskevarer i U S A 572 Sardinfisket på U

.

^S

.

^A!s v e ~ t l i y ~ t 572

. . .

Spansk tøy mot dansk fisle 572 Det svenske fladensildfiske

. . .

⁵⁷²

Svenskene h a r behov for /i700OrJ tomtønner

. . .

573 Svenske fislere f å r iklee selge sine

. . .

fartøyer til Uruguay 573

I

Hvorledes Sovjet utnytter sine fiske-

l

. . .

l muligheter 374

. . .

De greske fiskerier 375

. . .

Problemer i havfiske 375

l

veldet

. . .

⁴⁶⁸ Islands fiskeprodulisjon januar- l ~iskerhøjslcolen i Esbjerg åpner 3

.

november

. . .

³⁷⁵

»Canadian Fisherinan« oin flytransport

. . .

³⁷⁵

Storbritannia og importfisken

. . . .

³⁷⁶

IHermetisk laks i Kanada

. . .

376 Maksimalavanse for dansk fislc

. .

³⁷⁶

Fiskeprisene i Seattle etter opphevel- sen av O

.

^P

.

A.-bestemmelsene 377 Varebytte Island-Sovjet

. . .

³⁷⁷

Minister Alexander Ishliov om Sov- jetsamveldets femårsplan for fiskeriene

. . .

³⁷⁷

Hva U

.

^S

.

^A

.

vil importere av fiskehermetikk i 1946-47

. . .

³⁷⁷

Litt om de britiske fislcerier under krigen

. . .

³⁷⁷

Iiinskrenlcet adgang til å bruke snur- penot på den engelske kyst

. . . .

³⁷⁸

Nye metoder og ny emballasje i sltotslc sildesalting

. . .

386 Danske forsølc med saltbesparing i

sildeindustrien

. . .

386

. . .

»Ben valsignade sillen ^{( t .} 387

. . .

Sltipl~eriie krever sikkerhet 387

England og sildoljen

. . .

475 Ministry of Food imatelcommer strei-

leende sildefisleeres krav om

. . .

større rasjoner 475

De islaadslce trålere og Fleetwocl

..

475 Ingen søndagsavseilinger

. . .

476

fislcehalidlere Og

prisdirektorat

. . .

476 Svenskenes silciefislce ved Island

..

489 U

.

S

.

A

.

gis n i ogsa iniportliseiiser

for norske sardiner til nye im- portører

. . .

⁴⁸⁹

Saltsildprodulesjonen i East Anglia 490 Nytt amerilcansic kjøleprodukt

. . . .

498 Mer 0111 den britiske sildo!jeproduli-

sjon

. . . a . . .

498 Et ti å r s oversyn over den nyfund-

ske fiskerinæring

. . .

513 selfangsten på Pribiloføyene

. . . .

⁵¹⁴

Stort prisfall p5 Fladensild volder

. . .

bekymring i Sverige 400

. . .

T~riiiprodulcsjonen i Østeil 400

. . . . .

I? S A.'s importl<ontroll 400 Svenskeiie ønsker importfori7ud på

. . .

skalldyr 400

I<ollelctivt salg av svensk Fladensild 401 Kanadisk lov oin vitainininnhold

. .

⁴⁰¹

De engelske o g skotske drivgarnfis- kere truer med A innstille driften 412 Det danske trålsildfisl<e

. . . .

412, 441

'

september 1946

. . .

573 T(anadas el<sport av klippfisk

1946

. . .

573 fiollandske fiskere har fått adgang

til å bringe i land i britisl<e havner

. . .

573

»Scandia~, svens~~-tsje~<~<is~< seisicap 573 Årsrapport for 1946 fra Herring

Industry Board . . . a . . . . 585 Islands fiskeelesport p r

.

30

.

^sept

.

1946 588 Fislieriene i Hellas

. . .

588

. . .

Tysk trålsildfislee 590

lianadas prod~lksjon av vitaminhol- dige oljer . . . a . . . 390 Aqucide-oppløsning til perserving av

torskelever

. . .

591 1)aninarks fiskeeksport

. . .

⁶⁰⁰

Notiser fra U C. A. 15, 17. 24. 69.

91, 120, 202, 203. 216, 217, 226,

(9)

Notiser fra Storbritannia 24, 83, 131, 192, 217, 219, 254, 268, 280.

317, 376, 377, 378, 386, 412, 419, 421, 435, 441, 442, 456, 457, 475, 477, 490, 498, 527, 555, 558.

Notiser fra Sverige 9, 23, 58, 82, 107, 110, 158, 193, 202, 203. 227, 266. 356, 365, 400, 401, 413, 421, 467, 468, 489, 515, 527, 528, 554, 555, 572, 573 600.

Notiser f r a Dailmarlr 17, GG, 82, 83, 120, 131, 227, 279, 356, 375, 376, 386, 412, 443, 476, 514, 516,

Notiser f r a Canada 18, 46, 84, 132, 192, 193, 203, 271, 346, 357, 365, 367, 375, 401, 435, 573.

Notisrr fra Island 9, 23, 1.19, 131, 132, 255, 290, 318, 377, 420, 466, 475, 573,

Norges fiskerier 1945

. . . . . . . .

²

Siste skreirapport 1945

. . . . . . . .

8 Fetsild- o g småsildfisket 1945.

. . .

¹⁰

Vintersildfisket 1937-1945

. . . . . .

¹⁶

Selfangst 1935-1945..

. . . . . . . .

18 Felsild- og småsildf isltet 1910-1945 19 Norsk sjøfiske. Utdrag av fislteri-

statistikken

. . . .

20, 30, 42, 54, 62 Skreifiske-tabell fra s. 44 og hvert

nr. til fiskets slutt

. . . .

^.

. . .

²²⁵

Ferskfisktransport med jernbane i 1945..

.. .. .. .. . . .. . . ..

⁵¹

Vintersildfisket, ultefangster 1946 og ferlgende nummer

. . . . . . . . . .

⁰²

utførselen av ferske sjøprod~lkter 1885-1939

. . . . . . . . . . . .

^{92, 93}

Vintersildfisket, grafisl< tabell..

. .

¹⁹⁸

Fersl<fisl<transporteii mecl jeriibai~?

1946

.. .. . . . . . . . . ..

241, 413 Utførsel av saltfisk 1920-1942

. .

262 Herredsvis oppg. over fetslid- og

småsild 1945

. . . . . . . . . . . .

³²⁶

Bankfisltetabeller hver uke fra side 330 Mengden av fetsild (og forfangst-

sild) Rogaland-Finnmark 1920 -1944

. . . . . . . . . . . . .

338 Småsildtabeller hver uke f r a side.. 349 Sommersildfisket 1946 pr. 15. juli.. 350 Fetsild- o g småsildfiske

1946.

. . . . . ^. ^{. .} ^{. .} .

429, 510, 570

Vel møtt

. . . . . . . . .. . . .. ..

¹

Havforskiiingen i okkupasjonstiden og planlagte urideisøkelser 5, 40, 4;

Uldrag av instruks for situasjons- rapportene.

. . . . . . . . . . . . .

¹¹

Publikasjoner f r a fiskeridirekloratet 11 Besøk fra Australia

. . . . . . . . . .

²¹

9~kkupasjonslovgivningen

. . . . . .

25 Verdensprodultsjoneri av fisk før

krigen

. . . . . . . . . . . . . . . .

²⁵

Nekrologer over Oscar Suncl o g Anderssen-Strand (bilder)

. . . .

²⁶

Ilva er havsula?

. . . . . . . . . . . .

²⁷

Fiskei i Finnmark var dårlig høsten 1945

.. .. .. .. .. . . .. .. ..

27 k r a Lofothavet

. . . . . . . . . . . .

³²

Sildefisl<erne g å r u t . .

. . . . . . . .

³³

Internasjonal fiskeripolitikk..

. .

37, 48 I'igghåfiskgts utvikling i Norge og

IZanada..

. . .. .. .. . . .. ..

38 Asdic i fiskeritjenesten

. . . . . . . .

41 Samvirkelag blant fiskere

. . . . . .

49 Apparatet som sk,iffer fiskeriytt

. .

50 kivor lenge var fiskerne i Lcfoteii 52 Saltsild (bilde).

. . . . . . . . . . . . .

53 L. T. Selsvik: I<onstr~il<sjonsfeil på

Lindøy?.

. .. . . . . .. . . .. . .

⁶⁰

k. F. Wiborg: Litt oin agnsl<~ell og skjellgraving

. . . . . . . . . .

^{61, 72}

Norges nye havforsknii~gsfartøy (bilde)

.. .. . . . . . . .. .. . .

⁶⁶

relilinede navn på våre ilyttefisker og viktigste skjell- og krebsdyr 68 Internasjonal fisl<eripolitil<k. Hva

FAO skal arbeide ined

. . . .

^{69, 96}

Storsildens fettinnhold

. . . .

^{. .}

. .

⁷³

Jultsafislte i Lofoten (bilde)

. . . .

⁷⁶

En kald sesong, billedstoff til vintersildfisket 1942

. . . . . . . . . .

⁸⁰

Trålfisket

.. .. . . .. .. . . . . . .

⁸⁵

Utsiktene for fiskeriene våre 86, 101, 122 Nye redskaper i Lofoteil (med bil-

der)

. . . . . . . . . . . .

94, 108, 120

Si,de

Norslte trilere over 50 tonn (»stor- trålere«).

. . . . . . . . . . . .

487 Eltsporttabelleii hver uke fra side.

.

⁵²²

Tillegg til merkeregistret fra side 538 Utførsel av fiskeprodukler fordelt

på land i 1945..

. . . . . . . . . .

⁶⁷

Verdien av fiskeeksporten i 1942

. .

73 Utførsel av fiskeprodultter 1915

. .

⁷⁴

Ilerdien av fiskeutførselen fmrste halv- å r 1946

. - . . . . - .

.

. . .

426 Utførselen a v fiskevarer først halv-

å r 1946

.. . . ..

^{. .}

.. .. .. - -

⁴³⁷

btførselen av fiSl<e~arer fordelt på land

. . . . . . . .

^.

.

^.

. . . . .

⁴³⁸

l

All verdens

fiskerier.

. . .

151, 197. 220, 304. 379

Sirde

Siatsbåterie..

. .

^.

. . . . .

^.

. . . . .

⁹⁹

Aktuelle problemer iiiiiei~ Islands fiskerier 1946.

. . . . . . . . . . .

¹¹¹

Om bløgging

. . . . . . . . . . . . . .

¹¹²

Hva havet formår, og redskaper billedstoff..

. . . . . . . . . .

^{124, 125}

Fiskeriadministrasjonen bør utbygges 133 Norges fiskerier 1905--3943, gra- 1 fisk tabell

. . . . . . . . . . .

¹³⁶

Statsgaranterte lån til forsl<efislte- riene 1946

. . . . . . . . . . . . . .

136 B,ilder fra selfangsten

. . . . . . . .

137 Alltall fiskere i hver l<omm~lne 1944 143 Tilbake f r a London (bilder)

. . . .

¹⁴⁴

Thor Iversen

. . .. . . . . . . . . ..

¹⁴⁵

De første statsbåter i Finnmark (bilder).

. . . . . . . . . . . . . . .

¹⁵²

Når »avfallsprod~~l<tene~( gir størst utbytte

. . . . . . . . . . . . . . . .

154 Vintersildfisket 19:6, en oversikt .

.

159 Gjensidige assuranseforeninger for

fiskefartøy ogleller fraktefarløy.. 161 Telavåg (bilder) .

. . . . . . . . . . .

¹⁶⁹

Modell av Statens filetfabrikk og fryserianlegg, Melbu (bilde)

. .

^l69

En Iiskeridebatt i Storbritannia

. .

¹⁷¹

Områdene for norsk fiske (kart)

. .

¹⁷²

Vårtorskefisket i Finnmark..

. . . .

¹⁷³

Norge på Stillehavskysten (bilde).

.

¹⁷³

Vår ishavsfangst. Thor Iversen

. .

¹⁷⁵

IZlippfisk mot portvin er grunnlaget for gjenreisningen av den portit- gisislt-iiorske handel..

. . . . . .

183

I

Ferskfiskeksporlen til Storbritannia 150

Produksjoii av sildtønnestav, Chr.

Ruus.. .

. . . . . . . . . . . . . . .

184 Aridre land - andre skikker

. . . .

192 Sildtønne~rodul<sjonen og dens or-

ganisasjon, av Chr. Ruus

. . . .

¹⁹⁴

Hva Statens Fiskeriforsøl<sstasjon arbeider med

. . . . . . . . . . . .

¹⁹⁵

Norske fiskefarkoster (billedstoff) 201 Iuternasjonalt samarbeid for å hin-

dre overbesl<atning av fisltebe- standen. .

. . . . . . . . . . . . . .

206 Iiiterriasjoiial overensltoinst 0111 fast-

settelse av maslteviddeii i fiske- iloter og 1i~iilste111å1 for fisk .

.

208 i\ilnrebaiiltene (kart)

. . . . . . . . . .

215 Fra hAndverlr til industit, redskaper 218 Sriart tar brislingfisket til (bilde) 224 Sjøhuset inå opp fmrst (Telavåg,

bilde)

. . . . . . . . . . . . .

226 higen Irjmperinangel i Finnnrarlt.. 228 Thor Iversen: Trålfiske (med bil-

der)

. . . . . .

.

. . . . . . .

^{230, 256}

Hva fersltfisltlrontrollen arbeider med 240 'v'erdensproduksjoiien av fisk før

krigen

. . . . . . .

.

. . . . . . . .

²⁴¹