RSKERINEMNDAIRSKERIRETTLEDERENIKARLSØY 1994

lKcaurll§!ø~y lk<o> ]Dnuontlunnt <e 1L]F<O> ]Dnt

^§

j\~SMELDINQ o

1994

RSKERINEMNDAIRSKERIRETTLEDERENIKARLSØY

Forord

=> 1 . 1 Fiskerikontoret

=> 1.2 Personalet

=> 1.3 Korrespondanse

=> l. 4 Rettledning og informasjon

=> l. 5 Møtevirksomhet/prosjekter

=> l. 6 Deltakelse i utvalg, råd og nemnder

=> l. 7 Fiskerinemnda

=> l. 8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda

=> 2.1 Fiskermanntallet

=> 2.2 Oppdrettsnæringen

=> 2.3 Foredlingsleddet

:::::> 3 .l Merkeregistret

:::::> 3.2 Konsesjonsbildet for kommunen

:::::> 3.3 Kommunalt næringsfond

:::::> 3. 4 Likviditetssituasjonen i fiskeflåten

:::::> 4 .l Fiskeindustribedriftene

=> 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutvikling

=> 5 .l Konsesjoner, volum og produksjon

l

2 2 2 2 3 3 4 5

6

7 8

9

Il Il 12

13 14

16

FORORD

I

følge lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen, og paragraf

1 O

i instruks for fiskerirettledere, skal fiskerirettlederen utarbeide en årsmelding med oversikt over de ulike gjøremål ved fiskerikontoret det foregående året.

I

tillegg til dette skal årsmeldingen også gi et bilde av utviklingen innen kommunens fiskerinæring i beretningsåret.

Årsmeldingen representerer som sådan et viktig instrument i saksbehandlingen for fiskerirettleder/fiskerinemnda, og forhåpentligvis som et hjelpemiddel for kommunens politikere

i

deres arbeide med næringsvirksomheten i Karlsøy.

Årsmeldingen er utarbeidet i tråd med Fiskeridirektoratets opplegg for

"standardisering av årsmeldinger for fiskerirettledere" dog med enkelte endringer tilpasset vår kommune.

Årsmeldingen vil bli sendt til alle skoler i Karlsøy, og en håper på denne måten

å

kunne spre nyttig informasjon om fiskerinæringen til den yngre delen av kommunens befolkning.

Årsmeldingen er utarbeidet som et teamarbeide mellom fiskerikontorets ansatte.

Hansnes, den 20. april 1995.

Fiskerirettleder

z{~

Hanny Ditlefsen

1. sekretær

l.RET'IZEDNINGSI:!ENESTENS VIRKSOMHET OG FUNK~ION.

I.l Fiskerikontoret.

Fiskerikontoret har sine lokaler i kjelleretasjen i Banktun på Hansnes.

Lokalene som leies av kommunen er av god standard, og med god plass.

Kontorutstyr og inventar i nødvendig utstrekning forefinnes på kontoret.

1.2 Personalet.

Fiskerikontoret i Karlsøy har i meldingsåret hatt 2 faste stillinger.

Den faste bemanningen ved kontoret er:

- Fiskerirettleder

- 1.

sekretær

lb Jensen var i meldingsåret fast ansatt som fiskerirettleder. Hanny Ditlefsen fast ansatt som

1.

sekretær.

Retningsgivende for kontorets virksomhet er instruks for fiskerirettledere, fastsatt i medhold av lov nr.

42,

av

11.

juni

1982

om Rettledningstjenesten i fiskerinæringen.

1.3 Korrespondanse.

Av brevjournalen for inn- og utgående skriv for fiskerikontoret i Karlsøy framgår følgende antallsfordeling de siste

4

år:

~---~ r ~q~-

Anlall inn= og

l

utgående skriv ill

~ ~·

I

beretningsåret var antall utgående skriv 1665 stk. det vil si

70%

av den totale mengde inn- og utgående skriv.

l. 4 Re·ttledning og informasjon.

En registrere at det stadig er et stort behov for veiledning og informasjon til

næringens utøvere.

I tillegg til å benytte våre "fiskeritavler" som er satt opp på samtlige fiskebruk, har en i året som gikk også benyttet seg av de lokale fiskarlagene og det nyetablerte Samdriftskontoret for å spre nyttig informasjon til brukerne av våre servicetjenester.

l. 5

Møtevirksomhet/prosjekter.

Fiskerirettlederen har i beretningsåret hatt en god del møtevirksomhet, både i og utenfor tjenestedistriktet. En kan her nevne:

- Bedriftsbefaringer -Kystsoneplanlegging

- Prosjektplanlegging - "Karlsøy kommune et fiskeriavhengig samfunn"

- Prosjektkonferanser l -møter -Næringskonferanser/ -seminarer

1.6 Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer.

l. 6.1

~1erkelovens

tilsvns1nann:

I følge instruks for fiskerirettledere

§

6, skal fiskerirettleder fungere som merkelovens tilsynsmann i kontorkommunen. Arbeidet består i å holde merkeregistret ajour, skrive ut merkebrev, foreta endringer i merkeregistret og ekspedere dette videre til Fiskeridirektoratet.

1.6.2 Oljevet11utvalget

Kommunens oljevernutvalg ble opprette i 1979. Utvalgets medlemmer er:

. - Lensmannen i Karlsøy

- Kommuneingeniøren i Karlsøy - Fiskerirettlederen i Karlsøy

Utvalgets hovedoppgave er å følge opp den vedtatte beredskapsplan for vern mot oljeskader i Karlsøy kommune.

l. 6. 3. Kekrutteringsutvalget.

Rekrutteringsutvalget ble opprettet i 1993. Formålet var å gjennomgå rekrutteringsproblematikken innen fiskerinæringen i Karlsøy kommune, samt å finne fram til tiltak for å løse disse problemene.

Fiskerirettlederen har deltatt som 1 av Z forprosjektledere fram til september 1994 da egen prosjektleder ble ansatt.

Fiskerirettleder sitter nå som medlem i styringsgruppa for total prosjektet.

1.6.4

Annet.

I tillegg til ovenstående har fiskerirettlederen administrert den kommunale ordningen med lineagntilskudd.

Videre har fiskerirettlederen - sammen med kommunens daværende næringskonsulent - vært sterkt involvert i forbindelse med etableringen av Vannareid Samdriftskontor AlS.

Når det gjelder kurs har fiskerirettlederen deltatt på et evalueringsopplegg angående "Kystsoneplanlegging og lokalpolitikk" i regi av Norges Fiskarlag.

Videre har rettlederen deltatt på et kurs i presentasjonsteknikk i regi av Fiskeridirektoratet, og avsluttet etterutdanningskurs i prosjektplanlegging, prosjektvurdering og strategisk næringsplanlegging.

1.

7 Fiskerine1nnda.

Fiskerinemnda er en kommunalt oppvalgt nemnd, og er valgt i medhold av lov av 11.juni 1971.

Den sittende fiskerinemnd er valgt for perioden 1992 - 1995, og består av følgende medlemmer og varamedlemmer:

Leder:

Nestleder:

Medlem:

Medlem:

Medlem:

Varamedlemmer:

Roy A. Pettersen Asle Sebakk Erling Mikk:elsen Thor Tøllefsen Svein H. Tårnes Osvald Olsen

Andreas Mortensen Guttorm Kristiansen Bente Henriksen Gudmund Figenschau Else Iversen

Rigmor Eriksen Odd A. Andersen

9130 Hansnes 9140 Rebbenes 9160 Vannvåg 9160 Vannvåg 9166 Vannareid 9166 Vannareid 9160 Vannvåg 9150 Stakkvik 9166 Vannareid 9166 Vannareid 9150 Stakkvik 9160 Vannvåg 9166 Vannareid

Fiskerinemndas virksomhet er bestemt i Lov om rettledningstjenesten som trådte i kraft 11. juni 1982.

Saker vedrørende Statens Fiskarbank er underlagt særlov.

1.8 Møtevirkso1nhet i fiske1inemnda.

Det har vært avholdt 5 møter i Karlsøy fiskerinemnd i meldingsåret med en samlet møtetid på

11

timer.

Tilsammen ble 84 saker behandlet. Disse hadde følgende fordeling:

Statens Fiskarbank 46 36 23 40

Konsesjonssaker 6 5 4 4

Havnesaker o ⁴ o o

l

Næringsfondet o o ^{21 11}

;

l

Manntallssaker 22 50 15 9 ~

m

Oppdretts saker 5 5 2 l ~

Karlsøy kommune 15 17 10 9 ~

m

Andre saker 13 15 14 8 ~

Kommentarer:

Under "andre saker" finner en referatsaker, uttalelser angående saker til Garantikassen, budsjettbehandling, etc.

Under "Karlsøy kommune" finner en uttalelser angående kommunale planer, kommunal planlegging, budsjettbehandling, fiskerispørsmål, etc.

Som en ser av tabellen ligger saksmengden i

1994

stort sett på samme nivå som

i 1993.

En generell vurdering av saksmengden de siste årene tilsier at en "normal"

saksmengde ved Fiskerikontoret i Karlsøy vil ligge rundt 90 saker.

2. SYSSELSE1TINGEN I FISKEKINÆKINGEN.

2.1 FiskerJnanntallet.

År Blad U/20 30 - 39 40 - 49 50 - 59

1992 A l 6 5 14 14 102

1992 B 5 47 54 61 52 28

Kommentarer:

Som tabellen viser kan en i meldingsåret registrerer en mindre økning av antall manntallsførte fiskere i Karlsøy kommune. Økninger er på 16 personer.

Økningen er størst på blad ^B med 8 personer, mens blad ^A har en økning på 1 personer.

STED ^{ANTALL ANTALL}

9160 Vannvåg 28 64

9166 Vannareid 14 73

9130 Hansnes 31 54

9150 Stakkvik 9 45

9140 Rebbenes 8 7

9155 Karlsøy 2 2

Kotnmentarer:

Sammenlignet tned 1993 har gjennomsnittsalderen blant kommunens fiskere gått ned. Nedgangen er minimal -og gjelder både blad A og blad B.

2. 2 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen.

ÅR HELTID

Menn Kvinner Menn Kvinner

1992 17 l 19 13 24 7

1993 20 2 17 13 27 8

1994 19 ^l 24 Il 32 6

ii1

...

Kommentarer:

Oppdrettsnæringen i Karlsøy sysselsatte i 1994 i alt 55 personer på hel- og deltid. Dette utgjorde 38 årsverk.

Sammenlignet med 1993 er dette en økning med 4 årsverk.

Kvinnenes andel av sysselsettingen i oppdrettsnæringen utgjorde 25%.

:1

~ _l

l

l!

~

2. 3 Sysselsettingen

i

foredlingsleddet.

Menn Menn Kvinner

1992 68 25 34 11 21 53

1993 72 21 12 15 9 43

1994 84 31 14 11 19 48

il

...

Kommentarer:

Som heltidsansatte i denne sammenhengen regnes personer som er i virksomhet ved et av kommlUlens foredlingsanlegg i minst l O mdr. pr. år. Arbeidsfritt som følge av produksjonsstopp regnes ikke som fradrag i denne sammenheng.

Sotn tabellen viser kan man registrere følgende utvikling for sysselsettingen i foredlingsleddet i 1994 sammenlignet med 1993:

=> For heltidsansatte en økning med 22 personer.

=> For deltidsansatte en reduksjon med 2 personer.

=> For egnere en økning med 15 personer.

De kvinnelige arbeidsplassene utgjør ca 30% av den totale sysselsettingen i foredlingsleddet. Dette er det sannne som i 1993.

Sysselsettingen innen foredlingsleddet utgjør ca. 15 5 årsverk i 1994 mot 140 årsverk i 1993.

Den gledelige økningen i sysselsettingen innen fiskeindustrien kan best forklares med oppstarten ved bedriften i Torsvåg. For de øvrige bedriftene er de små endringer.

3. FISKEFLATEN

---~ ~

ANTALL FARTØY

LENGDE I METER AVGANG TILGANG

00.00 - 04.99 ⁹ 7

05.00 - 09.99 14 7

10.00 - 14.99 l 6

15.00 - 19.99 l

20.00 - 29.99

Kommentarer:

Som det går fram av tabellen kan en i 1994 registrere en reduksjon av Karlsøyflåten på totalt 6 fartøy.

De registrerte endringene er så minimale at en ikke finner det nødvendig å lrnytte nærmere kommentarer til dette punktet.

---~

LENGDE I METER

00.00 - 04.99 05.00 - 09.99 10.00 - 14.99 15.00 - 19.99 20.00-29.99 30.00 - OVER

Kotnmentarer:

ANTALL FARTØY

GJENNOMSNITTS ALDER

19.1 17.2 16.8 37.0 31.0 16.0

:;;

;~i

. l

l

~

l

i

GJENNOMSNITTS ~

LENGDE ,₁ 4.54

6.69 12.22 16.10 22.50 30.88

f~ ~

l

^li

Overstående tabell er ny av året, og erstatter tidligere tabell som viste Karlsøyflåtens alderssammensetting.

Den nye tabellen viser gjennomsnittsalder og gjennomsnittslengde for de enkelte fartøystørrelser, samt totalen.

Da denne tabellen er ny har vi ikke noe sammenligningsgrunnlag fra tidligere år, og vi vil derfor begrense oss til generelle konmmentarer i forbindelse med denne tabellen.

Som det går fram av tabellen har Karlsøyflåten en relativ høy gjennomsnittsalder- Dette gjelder spesielt gruppen i størrelsen 15- 30m.

Når det gjelder størrelsesfordelingen ser en at kommunens flåte for det meste

bes~ av små enheter - slik at den totale gjennomsnittsstørrelse er så lav som 7.09m.

3.2 Konsesjonsbildet (or kommunen.

I Karlsøy kommune var det ved utgangen av meldingsåret 2 fartøy med reketrålkonsesjon. Det var en konsesjon mindre enn i 1993.

Det forelå ingen søknader om reketrålkonsesjon i meldingsåret.

V ed utgangen av meldingsåret var det et fartøy i kommunen som hadde torsketrålkonsesjon. Det er det samme antall som i 1993.

Det forelå ingen søknader om torsketrålkonsesjoner i meldingsåret.

Pr. 31.12.94 var det registrert 2 fartøy med loddetråltillatelse i kommunen. Det var det samme antall som i 1993, og det forelå ingen søknad om tillatelse til slikt fiske i meldingsåret.

Det forelå 12 søknader om fiske etter haneskjell innenfor grwmlinjen. Alle søknader ble innvilget for perioden 01.08.94- 31.01.95.

Andre søknader om konsesjonsbelagt fiske forelå ikke i løpet av meldingsåret.

3.3 Kommunalt næringsfond og garantier.

Næringsutvalget behandlet i meldingsåret 9 søknader fra fiskerinæringen om lån/tilskudd. Samlet søknadssmn var på kr. 670 000.

Av denne søknadsmassen ble 5 søknader innvilget med et samlet støttebeløp på kr. 545 000.-.

3. 4 Likviditetssituasjonen i fiskeflåten.

Antall søknader om avdragsutsettelse, refinansiering og gjeldssanering har vist en synkende tendens de siste årene.

Dette kan tyde på at det er blitt en generell forbedring av fiskeflåtens økonomiske situasjon - noe som må ansees som meget positivt.

Imidlertid sliter en del fartøyeiere tung- spesielt innen de mest gjelds belastede fartøyene - og en vil derfor ikke konkludere med at "nå er alt bra" innen fartøysektoren.

Det er derfor viktig at man fra kommunalt hold fortsatt støtter opp om, arbeider for og medvirker til at forholdene/rammebetingelsene for koinlnunens fiskeflåte styrkes.

4. FOREDLINGSLEDDET.

4.1 FISKEBEDRIFTENE.

ÅR FRYSERI FISKEMOTTAK FISKEMOTTAK

MED FOREDLING UTEN FOREDLING

1992 l 4 l

1993 l 4 l

1994 l 4 l

Kotnmentarer:

Som tabellen viser har vi 5 fiskeforedlingsanlegg og l mottaksstasjon i Karlsøy kommune. Disse er lokalisert slik:

:::} A/S V ifra, Vannvåg - V annøy

:::} A/S V anna Fiskeindustri, V anna valen - V annøy :::} N orfra A/S avd. Torsvåg, Torsvåg - V annøy

:::} Br. Mikkelsen, Burøysund- Vannøy (Mottaksstasjon) :::} Stakkvik Fiskeindustri, Stakkvik - Reinøy

:::} A/S Dåva, Dåfjord - Ringvassøy

4.2 RASTOFF. PRODUKSJON. KVANTUMSUTVIKLING.

L'!

~~· ^m

~l

FISKESLAG

ÅR TORSK SEI HYSE ANNET TOTAL

1992 13941 2255 1077 490 17763

1993 18044 2766 1321 240 22583

1994 17594 369 1440 568 19971

ANVENDELSE

ÅR SALT FRYS FERSK HENG

1992 15688 86 1245 491

Kommentarer:

Av ilandført kvantum i 1994 kom ca 13% fra den lokale flåte. De resterende 87% ble levert av fremmede fartøy med hovedvekt på russiske leveranser.

K vantumstilgangen til kommunen viste i meldingesåret en reduksjon sammenlignet med 1993. Reduksjonen var på ca 10%.

Torskekvantum ilandført i 1994 utgjorde 88o/o av det totale kvantum. Dette er en økning på 8% sammenlignet med 1993.

<!

i 'l

Ilandført kvantum av atm en fisk har vært stabil de siste årene, og utgjør nå 3%

av det samlede kvantum.

Bedriftenes produksjon og anvendelse var også ¹ 1994 basert på de tradisjonelle produksjonsspektra.

91% av råstoffet som ble landet i kommunen i meldingsåret gikk til salting.

Dette er en reduksjon på 3% sammenlignet med 1993.

Råstoff som gikk til filet/frys utgj ord l% av produlsj onen i meldingsåret.

Denne produksjonsformen økte med ca. 150 t. sammenlignet med 1993.

For fersk anvendelse kan en registrere en økning på 4.5~'0. Denne anvendelsen utgjorde i meldingsåret 7.5% av det totale kvantum.

Råstoff til henging var minimal i meldingsårat, og utgjorde mindre enn 0.5%.

5. OPPDRETT/AKJ7AKULTUR ..

MATFISKKONSESJONER SETTEFISKKONSESJ. ANNET

ÅR ANTALL VOLUM ANTALL VOLUM VOLUM

1992 13 75000 5 1700000

o

1993 12 78000 4 1400000

o

1994 10 76000 3 900000

o l

.... ~Pl

iil '' ni. 'f.:t'

PRODUKSJON

MATFISK MATFISK SETTEFISK

ÅR ØRRET LAKS ØRRET LAKS ØRRE

o

3312

o

52300

o

2610

1994 1556

o

800

o

52788

o

⁴⁴⁰⁰

o

~ .4

iil

Kommentarer:

Det var totalt 13 oppdrettskonsesjoner i Karlsøy kommune ved utgangen av meldingsåret.

Dette er en reduksjon på 3 konsesjoner sammenlignet med 1993.

Kommunens oppdrettskonsesjoner er lokalisert slik:

Settefisk:

Matfisk:

::::::> Akvaprodukt Hessfjord, Ringvassøy

::::::> Dåva Laks

AlS

Dåfjord, Ringvassøy

::::::> Havfangst

AlS

Dyrsfjord, Ringvassøy

::::::> Burøy Laks

AlS

Hessfjord, Ringvassøy

::::::> Åborsnes Fisk A/S Åborsnesset, Ringvassøy

::::::> Myrland Laks

AlS

Dåfjord, Ringvassøy

::::::> Magnar Evanger (Torsk) Dåfjord, Ringvassøy

::::::> Odd Olaisen (Torsk) Laukvik, Nord- Kvaløy

::::::> Sjøfisk (Torsk) Skagøysundet, Rebbenesøy

::::::> Skogsfjord Sjøfarm (Røye) Skogsfjord, Ringvassøy

6. LÅNE OG FINANSIERINGSKILDER.

Antall Oms økte Innvilget Innvilg.

søknader midler lån/tilskudd %

Avdragsutsettelser lO l 760 000 l 710 000 97

Nybygg l l 040 220 987 000 95

Brykte fartøy 8 5 470 000 3 981000 73

Motor l 45 000 45 000 100

Reparasjoner l 70 000 70 000 100

Mil,jømidler 15 l 076 220 266 000 2

Likv/gjeldssanering 2 450 000

o o

Kommentarer:

I tneldingsåret forelå det en søknad om nybygg. Dette er det samme som i

1993. .

Det forelå 8 søknader om brekte fartøy i 1994 - Dette er en økning på 3 fartøy

sammenlignet med

1993.

Som tabellen viser er det en del aktivitet når det gjelder anskaffelse av fiskefartøy. Denne aktiviteten retter seg i hovedsak mot brukte fartøy - mens interssen for nybygg må ansees som minimal.

Dette må sees i sammenheng med den generelle kapitalmangel og snevre

raminebetingelser for satsing på

nybygg.

Ut over søknader til Statens Fiskarbank og det kommunale næringsfondet forelå de ingen søknader til andre finansieringsinstitusjoner for behandling i

l~

~ ~

;~

l~

,rø

:l

·~

fft1

7. TILTAKSPLANERI-IDEER.

Dette kapitlet i årsmeldingen er i store trekk basert på prosjektbeskrivelsen

'~Karlsøy kommune - Et fiskeriavhengig samfunn", sotn er en del av Kystsamfunnsprosjektet i Troms.

I tillegg vil fiskerinemndas prioriteringer i forbindelse med kommunens langtidsbudsjett bli vektlagt.

I det etterfølgende vil en kort beskrive de enkelte prosjektene en jobber med, og deres status ved utgangen av 1994.

Med utgangspunkt i årsmeldingen for 1993 har en følgende prosjekter:

=> Opplæringsfartøy

=> Satnfunnsaktiv skole

=> Bedriftshelsetjeneste

=> Akademisk lærlingordning

=> Samdriftskontor for fiskere

=> Produktutvikling/ omstilling.

=> Kommunalt lineagntilskudd

=> Kommunalt fiskerifond

=> Fullføring av kystsoneplanen

OPPLÆRINGSFARTØY.

Dette arbeidet har vært drevet mest på organisatorik nivå.. Man har etter mye arbeide revurdert den originale plru1en, og vedtatt en ny arbeidsplan.

Den nye planen har et bredt utgangspunkt, og er i større grad vendt mot utdanningssektoren. Dette for å unngå å komme i konflikt med gjeldende lovverk innen utdanningssektoren - Da spesielt Reform 94.

Planen er presentert for Fiskeridepartementet, og en har fått lovnad om at departementet innen l. mai 1995 skal ha tatt standpunkt til departementets rolle innen rekruttering og opplæring innen fiskerinæringen.

Arbeidet med dette prosjektet er meget vanskelig. Det er mange instanser som "har noe å si". Dette gjelder spesiellt spørsmålet om OPPLÆRINGSKVOTER.

Det videre arbeidet med dette prosjektet vil bli lagt til etter l. mai 1995.

SAMFUNNSAKTIV SKOLE.

Dette prosjektet ble igangsatt ved Vannvåg skole høsten 1994.

En del tid er gått med på å motivere elever, lærer og foreldre til aktiv deltakelse i prosjektet.

Som prosjektskole fikk elevene ved Vannvåg skole guideansvaret for Karlsøy kommunes stand på "OPPVEKST 94". En messe som ble avviklet i Tromsø i mars måned.

På grunn av en del utskifting i lærerstaben har prosjektet gått litt "i sirup"

sammenlignet med intensjonene.

Tiltaket oppnådde en finansiering .på

kr.

27 500.- i tilskudd fra Kystsamfunnsprosjektet sentralt. l tillegg finansierer Karlsøy kotnmm1e 2 - 3 timer pr. uke for en lokal prosjektleder.

Prosessen tned å overfører prosjektet til de øvrige skoler i kommunen

vil

starte opp i 1995.

BEDRIFTSHELSETJENESTE.

Arbeidet med dette tiltaket har i hovedsak vært av organisatorisk

art.

Ulike modeller har vært vurdert, og en er kommet fram til en modell der baserer seg på en vemeinginiør integrert i den eksisterende helsetjenesten.

A

initiere et slikt tiltak er 1neget krevende. Man skal1notivere nænnere 400 aktører til å delta i prosjektet, og det er derfor veldig viktig med god planlegging - spesielt på kostnadssiden.

Arbeidet med dette prosjektet vil bli intensivert i først halvdel av 1995, og en håper på endelig etablering innen utgangen av samtne året.

AKADEMISK LÆRLINGORDNING.

Selve prosjektet går ut på å kartlegge hvilke kompetansebehov det lokal næringsliv har, og ut fra dette bestemme hvilke fagfelt en skal satse på i ordningen.

Det vil da bli tilbudt 5 akademiske lærlingkontrakter til kommunens ungdom som er/har tenkt seg videregående utdanning.

Det vil bli opprettet kontrakt mellom bedrift og lærling, og begge parter vil få økonomisk tilskudd for å gjennomføre kontrakten.

Dette tiltaket har ikke vært prioritert i 1994 - noe som i hovedsak skyldes tidsnød.

Det har imidlertid blitt gjort framstøt overfor ulike finansieringsinstitusjeoner - som i utgangspunktet har vært positive til prosjektet.

En satser på utsendelse av finansieringssøknader og inngåelse av samarbeidsavtaler med lokale bedrifter i løpet av første halvdel av 1995, slik at ordningen kan igangsettes fra skolestart høsten 1995.

SAMDRIFTSKONTOR FOR FARTØYEIERE.

Dette tiltaket ble oppstartet 6. juni 11994 - etter at Vannareid Samdriftskontor AlS ble stiftet i mars samme år.

Prosjektet ble finansiert slik:

• Statens Fiskarbank

+ SND

• Karlsøy kommune + Aksjekapital

kr. 300 000.- kr. 121 000.- kr. 75 000.- kr. 76 000.-

Dette prosjektet ansees som avsluttet - men en vil , i samarbeide med Samdriftskontoret AlS, prøve å lage konkrete analyserapporter for driften av kontoret.

PRODUKTUTJ7JKLINGIOMSTILLING.

Karlsøy kommune skal - i samarbeide med det eksisterende næringsliv, og/eller andre næringsinteresser, gjennomgå og vurderer hvilke ønsker og muligheter for å utvide sin produksjon og produksjonsspektra.

Dette kan være vidreutvikling av eksisterende produkter, eller nye produkter.

Man har hatt drøftingsmøter med ulike aktører, og de fleste har sagt seg villig til å delta i prosjektet.

Det er sendt inn søknad til Norsk Forskningsråd om tilskudd til tiltaket.

Søknadssmn er på kr. 800 000.-. Denne søknad vil bli behandlet i mars/april 1995.

Prosjektarbeidet er foreløpig innstilt 1 avvente av svar fra Norsk Forskningsråd.

KOAIMUNALT LINEAGNTILSKUDD.

For å opprettholde kommunens linemiljø ble det i 1991 opprettet en ordning med kommunalt lineagntilskudd.

Denne ordningen ble videreført i 1992 og 1993, men opphørte i 1994.

Etter press/krav fra Karlsøy fiskerinemnd og de lokal fiskarlagene ble ordningen gjennopptatt for 1995.

Målet med dette arbeidet er å få opprettet dette tiltaket sotn en permanent

· ordning i Karlsøy.

Her vil bl. a. opprettelse og oppbygging av et eget fiskerifond i kommunen være en viktig faktor for en gjennomføring av dette prosjektet.

FISKERI FOND.

Dette prosjektet ble tatt opp til politisk behandling i begynnelsen av 1994, men ble avvist av Karlsøy kommunestyre ved behandlingen i mars 1994.

Karlsøy fiskerinemnd/fiskerikontoret mener imidlertid at dette prosjektet er så viktig for kommunen at det ble vedtatt å ta saken opp til ny behandling i kommunen.

Dette ble gjort i forbindelse med møte i Karlsøy fiskerinemnd i oktober 1994 - og saken er ovesendt formannskapet for videre behandling.

De vik1igste argumenter for dette prosjektet er:

~ PR - verdi. Opprettelse av et fiskerifond vil gi positive signaler til

"omverden"- Gi økt bevisthet som fiskerikommune.

~ Legitimitet/konkurranse. Næringens eget fagnemnd tar avgjørelsene i for bu \in deise med fiskerifondet. Ingen konkurranse med andre næringer om midler.

~ Styring/satsing. Midlene i et fiskerifond vil .. via politiske vedtak - enkelt kunne rettes inn mot spesielle satsingsområder innen fiskerinæringen.

~ Effektivisering. Et fiskerifond som administreres av fiskerinemnda vil medføre forenklede administrative rutiner - sammenlignet med dagens opplegg - og dermed gi en effektiviseringsgevinst i form av frigitt tid for næringskonsulenten.

~ Politisk gevinst. Opprettelse av fiskerifond, og overføring av avgjørelsesmyndighet til fiskerinemnda vil frigjøre kapasitet og ressurser på politisk nivå hos formannskapet. Videre vil det bli mer

"attraktivt" å være medlem i fiskerinemnda - fiskerifondet vil derfor

l kunne virke både motiverende og rekrutterende for fiskernes deltakelse i det lokalpolitiske liv.

Det videre arbeidet med dette prosjektet vil være avhengig av den kommunale behandlingen - men vil uansett bli fulgt opp framover i 1995.

FULLFØRING A

T⁷

KYSTSONEPLANEN.

Karlsøy kommune har hatt utarbeidelse av en kystsoneplan på gang siden 1992.

Planarbeidet har stått stille de siste par årene bl. a. på grmm av manglende midler til sluttføring.

Etter forslag fra fiskememnda ble kystsoneplanleggingen overført fra miljøkonsulenten til næringskonsulenten på slutten av 1994.

Det ble videre foreslått at men tok kontakt med høyskole og universitetsmiljøer for å

få

ekstern hjelp til sluttføring av planen.

En satser på at den kommunale kystsoneplanen skal være sluttført, og legges fram for politisk behandling i siste halvdel av 1995.