NI
S
R
T
R
BIO RAPPOR
SKOGE
Resultate
THE STAT
Results from
RT | NIBIO R
ENS HE
er fra sko
TE OF HE
m the nation REPORT
ELSETIL
ogskadeo
ALTH OF
nal forest da
LSTAN
overvåkin
F NORWE
amage mon
D I NO
ngen i 20
EGIAN FO
nitoring 201
ORGE
15
ORESTS
5
V
VOL.: 2, NR.:: 95, 2016
TITTEL/TITLE
SKOGENS
FORFATTER(E)/A
Volkmar T Ingvald R
DATO/DATE:
31.08.201
ISBN‐NR./ISBN‐N
978-82-17
OPPDRAGSGIVE
LMD
STIKKORD/KEYW
Skogens h skogoverv invasjonsp Forest hea monitorin invasion p
SAMMENDRAG/
Sammen Skogens h og vind, el Klimaend for forvalt allerede e omtalt i fo I denne ra (i) Overvå (ii) Skogø (iii) Barkb (iv) Impor (v) Overvå (vi) Andre
S HELSETI
AUTHOR(S)
Timmerman Røsberg, Hal
RAPPORT NR REPORT NO.
6 2 (95) 2
NO:
7-01682-3
R/EMPLOYER:
WORDS:
helsetilstand våking, gran potensiale, alth, long-ra ng, Ips typo potential, as
/SUMMARY:
ndrag helsetilstand
ller indirek dringene og tningen av f tablerte art oreliggende apporten pr åking av sko økologiske a billeovervåk
rt skadegjør åking av ask e skaderegis
ILSTAND I
nn, Kjell An lvor Solheim
R./
:
TILGJEN
016 Åpen
ISBN D ISBN D
d, langtrans nbarkbiller, askeskudds ange transb ographus, cl sh dieback,
d påvirkes i kte ved at kli den forvent framtidas sk ter og nye so e rapport.
resenteres r ogens helset analyser og m
king og anal rere og anal keskuddsyk streringer fr
NORGE. R
ndreassen, N m, Gro Woll
NGELIGHET/AVAILA
n
IGITAL VERSJON/
IGITAL VERSION:
sporterte luf klimaeffekt syke, skogsk boundary ai
limatic effec forest dama
stor grad a imaet påvir tede økning kogressurse om kan kom
esultater fr tilstand på d målinger av lyse av klim lyse av inva ke.
ra Skogskad
Resultater fr
Nicholas Cla lebæk, Bjør
ABILITY:
ISSN‐NR./ISS
2464-11
KONTAKTPE
Volkma
ftforurensn kter, praktbi
kader ir pollution,
cts, Agrilus age
av klima og v rker omfang
gen i klimar er. Det samm mme til Nor
a skogskade de landsrep v luftkjemi p maeffekter.
asjonspoten der.no og be
a skogskade
arke, Danie rn Økland o
PROSJ
1015
SN‐NO:
162
ERSON/CONTACT P
ar Timmerm
FAG
ninger, iller,
Sk
, forest s,
Fo
værforhold get av sopps relaterte sko
me gjør inv rge i framtid
eovervåking presentative
på de intens nsialet til fre efaringer i 2
eovervåking
el Flø, Jørn- og Wenche A
EKT NR./PROJECT N
54
ANTALL SI NO. OF PA
68
ERSON:
mann
GOMRÅDE/FIELD OF
koghelse
orest health
, enten dire sykdommer ogskader gir
aderende sk da. Eksempl
gen i Norge e flatene.
sive overvåk emmede bill
2015.
gen i 2015
-Frode Nord Aas
NO.: SAKSNR./AR
15/1513
IDER/
AGES:
ANTAL NO. OF
F WORK:
ekte ved tørk r og insektan r store utfor kadegjørere ler på begge
e i 2015:
kingsflatene learter.
dbakken,
RCHIVE NO.:
3
LL VEDLEGG/
F APPENDICES:
ke, frost ngrep.
rdringer e, både e er
e.
Skogoverv helsetilsta kronetetth likevel økt lite misfar skader av Konsentra 2015. Kon ozon var o kunne opp flatene i N både i luft Overvåkin som i tidli forhold til tilførselen flatene va forhold til Vegetasjo etasjehusm Økt vekst og har blit vekstseson Resultaten landet set granbarkb Nordland Tidligere m granbarkb som kan g En analys for alle dis mellom la treproduk Askeskud gjennom m 2015 var b askeskudd vært tilste mortalitet noe som k
våkingen på and var god
heten hos fu t hos begge rging på gra alle unders asjon og atm nsentrasjon
også lave i N pvise store Norge har do
t, nedbør og ngsflata på S
igere år de h l 2013 og va n og deposis ar nitrogenv
l de andre n nsanalyser mose og tor av store bla tt forklart s ngen lengre ne fra granb tt under ett.
billebestand , som har m modellbere billen får to gi en marke se av invasjo
sse i Europa andsdelene kter. Flere b dsyke, som mesteparten bare Trønde dsyke ser vi ede i noen få
ten er høy, s kan gi håp o
å de landsre d i 2015, selv uru hadde s treslagene, an og furu o søkte treslag mosfærisk a
en av uorga Norge i 2015
årlige varia okumentert g jordvann s Sørlandet, s høyeste nitr ar på det hø sjonen av di verdiene ves næringsstoff på den inte rvmoser har admoser so
om et resul e.
barkbilleove . Analyser a den indikere mye hogstmo egninger har
generasjon rt økning i onspotensia
a, for noen i Norge. En billearter sp
forårsakes n av askas u elag fortsatt i at skadeutv
å år. Skadeo særlig blant om at det fin
epresentativ v om det ble sunket i forh , mens trend og få skader
g. Det ble el avsetning av aniske nitro 5. Ozonnivå
sjoner. Kjem t en betydel som følge av som er mest rogen- og sv øyeste nivåe
isse elemen sentlig laver ffene. Nitrog ensive skogo r økt siden 1 m etasjehus tat av at ma ervåkingen av tidsserier er en trend oden gran.
r predikert ner per som antall angre alet for fire p også i Norg n rekke andr rer seg på d av en liten, utbredelseso t fri for sykd viklingen sk omfanget øk t de yngste t nnes resiste
ve flater vise e registrert u hold til året
den har vær r på furu i 20
llers registr v både svove ogenforbind
åene er i sto miske analy lig reduksjo v store utsli t utsatt for l vovelverdie et siden hhv ntene har av re, og i Osen genmangel overvåkings 1999, mens smose er og ange milde
i 2015 viste r for klimaef mot økend Denne økni
at den forve mer i stede ep på ståend praktbillear ge. Potensia
re arter kan det europeis , innført beg
område i N dommen. E kjer fort, og ker fra år til trærne. For ente individ
er at gran- o uvanlig man t før. Siden 2 rt motsatt i 015, mens b rert få spesie el og nitrog delser i jordv
or grad styrt yser på de in on over tid i
ippsreduksj langtranspo r i barnålen v. 1995 og 19 vtatt sterkt s n var det de er imidlerti sflata i Hurd
flere andre gså dokume og nedbørri e en modera ffekter og u e barkbillem ingen er me entete temp t for én så l de trær.
rter viser at alet varierer n komme me
ske kontinen gersopp, ha Norge, fra Øs
Etter 6 år me gså i område l år, trær i a rtsatt holder er som vil o
og furuskog nge skader 2007 har kr ICP Forests bjørk, som t
elle skader p en var gene vann og niv t av værforh ntensive sko
nivåer av sv joner i Euro orterte foru ne i 2015. Ve
999, til tross siden 1990.
essuten for l id normalt i dal viser at e mosearter entert av and
ike høster h at økning av tviklingen i mengder i T est markert peraturøkni
angt nord s vi finner eg imidlertid ed import a ntet og kan ar i løpet av stlandet opp ed overvåkin er hvor sykd alle alderskl
r likevel noe overleve epi
gens genere på gran og ronetetthete ts’ nettverk.
tidligere, ha på skog i 20 erelt veldig l vået av bakk holdene og v
ogovervåkin svovelkomp
opa.
urensinger, h erdiene had s for at både På de to an lite nitrogen i boreale ba dekningen r har gått tilb
dre norske har gjort
v populasjo i
Trøndelag og i tørre og v ingen kan fø som Trønde
gnete beting mellom art av tømmer o
komme til ca. 10 år sp p til Nordm
ng av dommen ba lasser angri en trær seg idemien.
lle en Det var adde flest
015.
lave i kenært
vil derfor ngs-
onenter hadde dde økt i
e ndre
n i arskoger.
av bake.
studier
nene for g
varme år.
øre til at elag, noe
gelser ene, og og
Norge.
predt seg møre. I
are har ipes og friske,
Summar Forest hea e.g. droug abundanc are a chall damage ag migrate to This repor (i) Forest (ii) Ecolog (iii) Spruc (iv) Impor (v) Monito (vi) Other Despite a Scots pine Level I plo since 200 Norwegia incidents Concentra compound compound largely inf carried ou decrease o water follo The highe found at t range air p at the high deposition needles w deficiency Vegetation cover of th species ha document and rainy The spruc Analyses o
ry
alth is to a l ght, frost an ce of pests a lenge to the gents, both o Norway in rt presents monitoring gical analys ce bark beet rt, damage oring of ash r damage m
relatively h e in 2015, cr ots showed 07, the oppo n assessme of extensive ations in air
ds were gen ds in soil wa fluenced by ut on the No
over time in owing redu est concentr the southern
pollution. C hest levels s n since 1990 were low, an
y, however, n analyses a he mosses H ave decrease ted by other autumns.
ce bark beet of time seri
large extent nd wind, or i and diseases e manageme
species wh n the future results from g on the larg
es and mea tle monitori
agents and h dieback.
monitoring p high amount
rown condit a trend ove osite of the t ents in 2015 e forest dam r and depos nerally low i ater and the y weather co
orwegian in n the concen
ctions in SO rations of ni nmost inten Concentratio
since 1995 a 0. At the oth
d at one plo is common at one inten Hylocomium
ed. Increase r Norwegian tle monitori
es of climat
t affected by indirectly w s. Climate ch
ent of futur ich are alre . Examples m the Norwe
ge-scale Lev asurements
ing and ana analysis of projects in 2 t of damage tion and da er time with trend found revealed ot mage.
sition of ant in Norway i e level of tro onditions an tensive mon ntration of s O2 emission
itrogen and nsive monito
ons in need and 1999, re
her intensiv ot even too l in boreal c nsive monito
m splendens ed growth o n studies an ing found a tic effects an
y climate an when climat
hange and t re forest res eady establis
of both cas egian forest vel I plots.
of air qualit alysis of clim
the invasio 2015.
e on Norway amage asses h decreasing d in the Euro
therwise litt thropogenic in 2015. Con opospheric nd will thus nitoring plo sulphur com ns in Europe d sulphur in
oring plot, w dles of both
espectively, ve monitori low in prop coniferous fo
oring plot d s and Sphag of larger mo nd is ascribe
slight incre nd developm
nd weather c ic condition the expecte ources. The shed and sp es are cover t damage m ty on the in matic effects on potential
y spruce an ssments con g defoliation
opean ICP F tle discolou c sulphur- a ncentration ozone were fluctuate a ots have doc mpounds in
e.
Norway sp which recei elements ha
despite the ng plots, nit portion to ot
orests.
documented gnum since osses like H.
ed to a long ease in the N ment in the
conditions, ns influence d increase i e same is tru pecies which red in this r monitoring in
tensive Lev s.
of Agrilus s
d increasing nducted on t
n for both sp Forests Leve uration on co nd nitrogen ns of inorgan
e also low. O nnually. Ch cumented a air, precipi ruce needle ves the high ad increase e strong red trogen conc ther nutrien d an increas e 1999, whil . splendens er growing Norwegian b
spruce bark
either direc e the occurr
in abiotic da ue for invas h can possib report.
n 2015:
vel II plots.
species.
g defoliatio the Norweg pruce and p el I network onifers and n-containin nic nitrogen Ozone levels hemical ana a considerab
itation and e samples w hest load of ed in 2015 a duction in
centrations nts. Nitroge se in the per le other mos
has also be season due beetle popu k beetle pop
ctly by rence and
amage sive
bly
on in gian pine
k. The d few
g n s are
lyses ble
soil were
f long- nd were in
n rcentage
ss een e to mild ulation.
pulation
indicate a increase is generation expected r standing t An analys condition between s a consequ extending Ash dieba West Norw dieback w also in are annually, trees. Som dieback.
LAND/COUNTRY FYLKE/COUNTY:
KOMMUNE/MU STED/LOKALITET
a trend towa s most prom ns of bark b rise in temp trees.
sis of the inv s for all of t species and uence of tim g their range ack, caused b
way during was Mid-Nor eas where th ash trees of me trees, ho
Y:
UNICIPALITY:
T:
ards an incr minent in dr beetles per s perature, pr vasion poten them in Eur
between re mber import
e in Europe by an invas the past 10 rway. After he disease h f all ages ar
wever, are s
Land Fylke Kommu Sted
reasing amo ry and warm season inste resumably r
ntial of four rope, for som
gions in No and trade w e and might
ive ascomyc 0 years. In 2
six years w has arrived e affected a still healthy
ne
ount of bark m years. Ea ead of one a resulting in r jewel beet me also in N orway. Many with wood p
spread to N ycete, has sp 2015, the on with monitor
recently. Th and mortalit
y, indicating
k beetles in M rlier model as far north a considera tles in the ge Norway. The y other spec products. Se Norway.
pread throug nly ash-cont
ring we foun he extent of ty is high, e g genetic dif
Mid- and N calculation as Mid-Nor able increas
enus Agrilu e potential v cies might c everal beetl gh most of E
aining regio nd a rapid i f crown dam
specially am fferences in
North Norwa ns predicted rway due to se in attacks us showed s
varies, how come to Nor le species ar
East, South on without increase in d mage has inc mong the yo n resistance
ay. This d two o the s on
uitable wever,
rway as re also h and
ash damage, creased oungest to ash
FOROR
God skogh økningen i skogressur allerede er Skogskade skogens he Skogskade bioøkonom ved NIBIO også en int Skogskade som har bi teknikere o stasjonsho Skogskade landsrepre av kart.
Ås, 31.08.1 Volkmar T
Forfatte
Landsrepre Intensiv ov Intensiv ov Intensiv ov Intensiv ov Intensiv ov Granbarkb Import ska Overvåking Registrerin
RD
helse er en fo i klimarelate rser og for b r etablert i N eovervåking
elsetilstand eovervåking mi (NIBIO), O. I tillegg de
ternasjonal eovervåking idratt med s og feltarbeid oldere. En sp er.no, til Run esentative ov
16
Timmerman
ere av fag
esentativ ov vervåking, t vervåking, t vervåking, k vervåking, k vervåking, v billeovervåk adegjørere p
g av askesku ng av spesie
orutsetning erte skogsk bioøkonomi Norge og ny gen i Norge e
og forebygg gen ledes og
og er tverrf eltar Norsk forankring gen i Norge e
sitt arbeid fo dere ved de pesiell takk ne Eriksen, vervåkingen
nn
gbidrage
vervåking: V trærnes kro tilførsel av l kjemiske ele kjemiske ele vegetasjonsa king – Analy
på skog – A uddsyke: VT elle skader:
g for et bære ader gir sto ien. Det sam
e arter som er av avgjør ge etablerin koordinere faglig organ institutt fo gjennom IC er finansier or å muliggj
deltakende rettes til m
avd. Lands n og til Jørn
ne:
VT og KA netilstand:
angtranspo ementer i ne ementer i ba analyser: JF yse av klima Analyse av in
T og HS HS
ekraftig sko ore utfordrin mme gjør inv m kan komm
rende betyd ng av nye sk es av avdelin nisert med m
r luftforskn CP Forests.
rt av Landbr gjøre denne
e institusjon medarbeider
sskog, for til n Petter Sto
VT
orterte luftfo edbør, kron arnåler: VT FN og IR aeffekter: B nvasjonspot
gbruk. Klim nger for forv vaderende s me i framtida dning for å k kadegjørere.
ng Skoghels medarbeide ning (NILU) ruks- og ma rapporten, nene, og lok ne i avd. Ge lretteleggin orholt, avd.
orurensning nedrypp og j T
Ø og GW tensialet til
maendringen valtningen a skadegjører a begunstig kunne oppd
.
se ved Nors ere i 6 avdel ). Skogskade atdeparteme inklusive an kale observa
eomatikk fo ngen av data Landbruksk
ger: WA jordvann i s
fremmede b
ne og den fo av framtida re, både art get av et end dage endring sk institutt f
linger i 3 div eovervåking entet. Vi tak ndre forske atører og or utviklinge
a fra den kart, for pro
skog: NC
billearter: B
orventede as
er som dret klima.
ger i for
visjoner gen har kker alle ere,
en av nye oduksjon
BØ og DF
INNHO
1 INNLED
2 METOD
2.1 Land 2.1.
2.1.
2.2 Inte 2.2.
2.2.
2.3 Gran 2.4 Imp 2.5 Ove 2.6 Reg
3 RESULT
3.1 Land 3.1.
3.1.
3.2 Inte 3.2.
3.2.
3.2.
3.2.
3.2.
3.3 Gran 3.4 Imp 3.5 Ove 3.5.
3.5.
3.6 Spes
4 DISKUSJ
5 KONKLU
LITTERATU
OLD
NING OG B DER ...
dsrepresenta .1 Overvåki .2 Registrer ensiv overvåk
.1 Overvåki .2 Måleprog nbarkbilleov port skadegjø ervåking av a
istrering av s ATER ...
dsrepresenta .1 Trærnes .2 Trærnes ensiv overvåk
.1 Trærnes .2 Tilførsel a .3 Kjemiske .4 Kjemiske .5 Vegetasjo nbarkbilleov port skadegjø ervåking av a
.1 Sykdoms .2 Overvåki sielle skader
JON ...
USJONER ....
URREFERAN
AKGRUNN .
...
ativ overvåk ngsflater ...
ringer ...
king – ICP Fo ngsflater ...
gram ...
vervåking – A ørere på skog skeskuddsyk spesielle ska
...
ativ overvåk kronetilstan alder ...
king ...
kronetilstan av langtrans e elementer i e elementer i onsanalyser vervåking – A ørere på skog skeskuddsyk utvikling og ng på perma r ...
...
...
SER ...
...
...
ing – ICP For ...
...
rests Level II ...
...
Analyse av kli g – Analyse a ke ...
der ...
...
ing ...
d ...
...
...
d ...
porterte luft nedbør, kro barnåler ...
...
Analyse av kli g – Analyse a ke ...
utbredelse i anente flater ...
...
...
...
...
...
rests Level I . ...
...
I ...
...
...
imaeffekter . av invasjonsp
...
...
...
...
...
...
...
...
tforurensnin onedrypp og ...
...
imaeffekter . av invasjonsp
...
Norge i 201 r ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
potensialet t ...
...
...
...
...
...
...
...
ger ...
jordvann i s ...
...
...
potensialet t ...
5 ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
il fremmede ...
...
...
...
...
...
...
...
...
kog ...
...
...
...
il fremmede ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
e billearter ...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
...
e billearter ...
...
...
...
...
...
...
...
... 9
... 13
...13
...13
...15
...16
...16
...17
...19
...20
...20
...22
... 23
...23
...23
...30
...31
...31
...32
...34
...38
...40
...44
...48
...50
...50
...50
...52
... 53
... 61
... 62
1 INN
Skogens he vind, eller FNs klimap slik at vi vi til ulike kli 2015) vil te om somme nedbørsint tørkeperio sommeren samt en ge frekvens av særlig på S Samtidig v skogen, bå gjennom e skadegjøre økningen i utfordringe større vekt og av invad klimaendri I denne rap Rapporten (ii) skogøk barkbilleov invasjonsp skaderegis med overv
i) Landsrep I 1985 forp av effekter konvensjon Programm årsaksforh til Forest E utforminge framskaffe næringssyk deltar 40 e
NLEDN
elsetilstand indirekte ve
panel (IPCC il få en gene imascenarie emperaturø eren. Veksts tensiteten (
der på Sør- n. Noen mod
enerell øknin v stormfelli Sør- og Østla vil klimaend åde for insek
n lang evolu ere, kan de v i klimarelate er for forval t på overvåk derende (fre
inger og/ell pporten pre n omfatter (i kologiske an vervåkingen potensialet t streringer fr åkingsdata
presentativ pliktet Norg r av luftforu nen om lang met dokumen hold. ICP Fo
Europe (Köh en av den n er også vikti kluser og kl europeiske l
NING OG
d påvirkes i s ed at klimae C 2013) er v erell økning er for Norge økningen bli sesongen vi
ekstremned og Østland deller viser
ng av de ste nger, samt andet. Usta dringene ku kter og sopp
usjon er tilp være svært
erte skogsk ltningen av king av skad
emmede) ar ler utvidet h esenteres re
i) overvåkin nalyser og m n og analyse til fremmed ra Skogskad
over tid.
v og ii) inten ge seg til å d
rensninger gtransporte nterer endr orests levere
hl & San-Mi asjonale og ige data for limaendring land samt C
G BAKG
stor grad av et påvirker vi inne i en p g i temperatu
e (Hansen-B i størst på Ø l kunne bli dbør) vil øke det vil kunne også en økn erkeste vind økt risiko fo abile snø- og
nne gi endr per og for al passet en ve sårbare for ader samm v framtidas s
degjørere so rter som all handel og im esultater og ngen av skog målinger av l
e av klimaef de billearter der.no og be
nsiv skogov delta i det In på skog (IC erte, grenseo
inger i de eu er også infor
iguel-Ayanz globale sko karbonbud gens innvirk Canada og U
GRUNN
v klima og v omfanget a periode der uren, både Bauer & Ha Østlandet og
vesentlig le e i de fleste e tilta grunn ning av den dene. For træ
or tørkeska g innvintrin rede og bedr
llerede eksi ekstrytme og
slike endrin men med nye
skogressurs om grunnet lerede har k mport.
analyser fra gens helseti luftkjemi på ffekter, (iv)
og (v) over efaringer i 2
vervåking u nternasjona CP Forests).
overskriden uropeiske s rmasjon om z 2011). Den og- og miljø dsjetter, om kning på sk USA, som all
N
værforhold, av soppsykd det skjer en om vinteren ugen 2007, g i Nord-No engre. Vider regioner, s net økt ford midlere vin ærne vil en der og skog ngsforhold v re livsvilkår sterende og g et forsvar nger. Klima e invaderen ser. De sene
klimaendri kommet elle a skogskade ilstand på d å de intensi import ska rvåkingen av 2015. Årets r
under ICP F ale samarbei . ICP Forest nde luftforu skogenes he m flere indik nne informa øpolitikken.
biomangfol ogene (Seid le bruker til
enten direk dommer og i n oppvarmi n og i veksts
Anon. 2014 orge, og stør
re er det ant amtidig som dampning om
ndhastighet følge av det gbrann om v vil kunne fø r for en rekk g invaderend
mot et ann aendringene de skadegjø ere årene ha inger kan fø er kan komm
eovervåking de landsrepr ve overvåki degjørere o v askeskudd resultater er
Forests idsprogram ts ble oppre urensninger elsetilstand
katorer for b asjonen er m
Overvåking ld, grunnva dling et al. 2 lnærmet de
kte ved tørk insektangre ing av atmo sesongen. I 4, Hansen-B rre om vinte tatt at årsne m forekoms m våren og ten i vinterh
tte kunne v våren og som øre til flere f
ke skadegjø de arter. Sid net regime a
e, den forve ørere gir der ar det derfo øre til større me til Norge gen i Norge
resentative ingsflatene, og analyse a dsyke, samt r også samm
mmet om ove ettet under F r (CLRTAP)
og undersø bærekraftig meget viktig
gsprogramm annskvalitet 2014). I prog e samme me
ke, frost og ep. Ifølge osfæren,
henhold Bauer et al.
eren enn edbøren og sten av halvåret,
ære økt mmeren, frostskader.
ørere i den trærne av klima og entede
rmed store r blitt lagt e skader, e pga.
i 2015.
flatene, , (iii) av
t (vi) andre menlignet
ervåking FN-
. ker g skogbruk
g i met t,
grammet etodene for
å beskrive som ligger intensivt o Europa (Fe Norge er re Formålet t utviklingst luftforuren Skogovervå Overvåking generelle h sykdomme overvåking økosystem av de enke
iii) Granba Stor granb barskoger perioden 1 al. 2003, Ø levende gra rundt 2,3 m Granbarkb grantrær. N til å koloni Store vindf billeutbrud heve billete Krokene 20 brukt opp, (Økland &
Overvåking Overvåking granbarkbi for om bar loven §9 og er et eget p sjonene bli sesong (Øk skogbruksf barkbilleov (Økland &
skogens he i et arealba vervåkede f erretti et al.
epresentert il OPS er å tendenser o nsninger i N
åkingen i O gen på de la helsetilstand ers utbredel gsflatene (L mprosesser, s
lte stressfak
arkbilleover barkbille (Ip
(Grégoire o 950 – 2000 Økland et al
antrær og s milliarder k billen forme Når billetett isere levend fellinger og dd på levend
ettheten ov 015). Utbru eller tørkep Bjørnstad 2 gen av gran gen har påg illen i verde rkbilleutbru
g forskrift o prosjekt som
ir alarmeren kland & Wo
forvaltninge vervåkingen Wollebæk 2
lsetilstand ( asert nett m
flater (Leve . 2015a, Mic t i ICP Fores overvåke no ver tid og o Norge. I tille OPS foregår andsreprese d i tid og rom lse og foreko Level II) regi
som samme ktorers bety
rvåking – A ps typograp og Evans 20 0 drepte den
. 2012). I N kape utbrud kroner (omr
erer seg prim theten er la de trær på gr
tørkeperiod de trær ved er terskelen udd av granb
perioden ta 2006, Kaus nbarkbillen gått årlig sid en. Overvåk udd utløses.
om bærekra m har til for nde store. O ollebæk 2015 en i planleg n gjengis he
2015).
(UNECE 20 med én overv l II), og det chel & Seidl sts gjennom orske skoge vervåke tilf egg til NIBIO
på to flatese entative flat
m, og gir de omst både n istreres og a en med kron ydning for s
Analyse av k phus L.) regn 004). Denne
n mer enn 1 Norge er gran
dd med dre regnet til da mært i fersk v vil ikke bi runn av træ der opptrer
å svekke tr n som kreve barkbillen k r slutt og tr rud et al. 20 i Norge er b den da og er kingen er vik
Kommunen ftig skogbru mål å varsle Overvåkings 5), slik at da ggingen av v er, mens de
010). Hvert våkingsflate t utarbeides
ling 2016).
m Overvåkin ers helsetilst førselen og e O deltar No
ett iht. ICP tene (Level ermed infor nasjonalt og analyseres m netilstandsr skoghelsen.
klimaeffekt nes blant de e arten har h 150 millione nbarkbillen ept skog. På agens kronev ke vindfall o
illene og de ærnes effekt r sporadisk rærnes mots es for å kolo kan vare fle rærne gjeno
012).
basert på fel r nå den me ktig fordi m nes oppgav uk §10 (www
e den lokale srapporten atagrunnlag vinterens av fullstendige
år rapporte e pr. 256 km årlige rapp ngsprogram
tand, regist effekten av orsk institut Forests’ me I) bidrar år rmasjon om g på europe mer dyptgå registrering
ter
e verste ska hatt gjentat er kubikkm n den eneste
1970-tallet verdi) unde og andre for res medfølg ive forsvars i tid og rom standskraft onisere og d
re år frem t ppretter sin llefangster o est omfatten mengden av b
er i overvåk w.lovdata.n e skogforval publiseres s get skal vær vvirkninger.
e resultaten
eres det data m2 (Level I) o porter om sk m for skogsk trere skadeo
langtranspo t for luftfor etoder (UNE
lig med dat m skogens ut eisk nivå. På ende skogøk ger bidrar til
adegjørerne te utbrudd eter gran i E e insektarten t ble det dre er barkbilleu rmer for død gende blåve smekanisme m, og disse k
(Netherer e repe friske t til «lageret»
n naturlige m og ble etabl nde felleove biller ofte e kingen er hj no). Granbar
ltningen nå så tidlig som re tilgjengel
. Bare et sam ne finnes i en
a fra ca. 60 og fra ca. 50 kogtilstande
kader (OPS omfang, vise
orterte rskning (NIL
ECE 2010):
ta om skoge tvikling og å de intensiv
kologiske d il en bedre f
i europeisk i flere land, Europa (Sch
n som kan a ept gran til e utbrudd på de og svekk edsopper væ
er (Krokene kan utløse
et al. 2015) trær (Berry
» av svekket motstandsk lert i 1979.
ervåkingen a er en avgjøre emlet i skog rkbilleoverv år barkbillep m mulig ette lig for den lo mmendrag
n egen rapp
00 flater 00 en i S).
e
LU) i OPS.
: ens
ve data og
forståelse
ke , og i helhaas et angripe en verdi av
Østlandet.
kete
ære i stand e 2015).
og ved å yman 1982,
te trær blir kraft
av
ende faktor gbruks- våkingen popula-
er hver okale
fra port
r
I denne rap mulige klim granbarkbi Granbarkb langt ikke h
iv) Import Prøvetakin med. Slike som har fu tross for at begrensnin importvare (Økland et oppdaget o prøver sku blitt oppda påvisning a 1989, Liebh lite sympto (Økland et det er vans Informasjo direkte påv for å hindr regelverk s påvisning o viktig der, informasjo Vurderinge men kan væ invaderend innenfor la I denne rap før. Vi har gjennom fo gjøre enorm disse arten treslag som utbredelse
pporten bru maeffekter p
illepopulasj billen finnes hatt større u
t skadegjøre ng ved impo
prøvetakin ulgt import a
t mange art nger. Mengd ene, og såle t al. 2012a).
og spre seg t ulle gi påvisn aget. Å lete e av en allere hold & Tob omer, eller e t al. 2010). Å skelig å finn on om aktue visning i im re etablering som forebyg og utryddin siden pluts on som grun
en av skogs ære begren de art har b andets gren pporten vur valgt arter k orskrifter på m skogskad nes biologi h m kan være
sområde fo
ukes data fr på granbark jonene i nor s allerede i T
utbrudd av
ere på skog ort av tømm nger i tidlige av tømmer er kan påvis den av prøv
des blir san Det innebæ til nærligge ning, så kan
etter en art ede etablert in 2006). E en art hvor Å utrydde e ne nye spred
elle fremme mportprøver g av nye alv gger ankom ng kan antas
elige påvisn nnlag for hå
kadegjørere set til et utv litt etablert ser (se avsn rderer vi fir
knyttet til lø å grunn av f de om de sku
har de mulig egnet vert f or artene bas
a de lange t kbillen. Det rdlige områ Trøndelag o den typen v
– Analyse mer og trepro
ere år har ge til norske h ses ved slik vetaking er s nnsynlighete ærer at de ak
nde skog til n arten ha a
som allered art vil ofte s En slik forsin symptomen n art som a dninger rask ede skadegjø har vesentl vorlige skogs mst av alvorli s å være en ninger av fre åndtering og e som kan im valg av orga t i Norge, ka nitt om aske e praktbille øvtrær, side furuvednem ulle bli innf ghet til å bli for disse bill sert på grad
tidsseriene i t fokuseres s åder som en og søndre de
vi opplevde
av invasjon odukter kan enerert lang havner (Økla ke prøver, så
som regel a en for påvis aktuelle arte l tross for a ankommet fl
de har anko skje lenge e nkelse kan v ne er synlig allerede er e kt nok (Økl ørere i fork lige begrens skadegjører ige skogska realistisk ti emmede art g eventuelt
mporteres o anismer elle an en egen o eskuddsyke er fra Agrilu en importen matoden. No
ført til norsk i innført me leartene i N d av klimalik
i barkbilleo spesielt på o n mulig effek el av Nordla e på Østland
nspotensial n bidra til å ge lister av b
and 2002, T å har en slik
ltfor liten i sning av den ene kan følg
t det er utfø flere ganger ommet skog etter at arten
være betyde først lenge etablert i sko and et al. 20 ant av even sninger og i re. Slik info adegjørere, o
ilnærming. T ter medføre regulering.
omfatter bå er varetyper overvåking f
under).
us slekta som n av barttrev
oen av disse ke skoger og ed trevarer Norge. Her g
khet og fore
vervåkingen om vi kan se kt av global and, men di det på 1970-
let til fremm påvise ulik både sopp, i Thunes 200 k tilnærming
forhold til d n aktuelle ar e med i imp ørt prøvetak
i tidligere i gen er svært n faktisk an elig hvis det etter kolon ogsmiljø er 010).
tuelle påvis ikke er tilstr rmasjon er og også i de Tidlig infor er et snarlig åde sopp, in i hver årlig forfølge vid m ikke har v
virke allere e artene har
g Europa fo så små som gjøres en vu ekomst av e
n for å anal e en økning l oppvarmin isse område -tallet.
mede billear ke arter som insekter og 03, Økland 2
g vesentlige de store vol
rten svært l portene ute king. Og om importer ut t ressurskre nkom (King t er en art so nisering av t
svært vansk sninger er v
rekkelig sik viktig for å e tilfeller de rmasjon er u g behov for nsekter og ka
ge rapport. D dere spredni
vært påvist ede er regule
r et potensia orøvrig. På g m flis, og det
urdering av egnete verts
lysere g av ng.
ene har så
rter m følger
karplanter 2004). Til e
umene av liten
n at de blir m slike
en å ha evende, og
& Fielding om viser treet
kelig, fordi viktig, siden kkert alene
utvikle r tidlig uansett
arplanter, Dersom en ing
i Norge ert ale for å grunn av t finnes potensielt streslag.
v) Overvåk Askeskudd små begre sporespred (Hietala et sprer seg d bladstilken greinavdøi askeskudd eller hele t store grein trærne dør med askesk resistens m Askeskudd siden spred forekomm det europe 2015). I Lit denne sykd skogbruket (Jordal & B ikke er ber Askeskudd store skade over store infiserte as
vi) Spesiell Observasjo NIBIOs int brevarkive skaderappo rapporter s alle naturin landbruksa kvalitetssik
king av ask dsyke forårs utvikles på dningen som t al. 2013). S derfra videre ne, og seiner ing som følg dsyken enn s reet dør, m ner eller end
r. Heldigvis kuddsyke ti mot sykdom dsyken har h
dt seg gjenn er (Timmer eiske kontin tauen for ek dommen. T
t, men også Bratli 2011, rørt av denn dbeger er et er utafor sit avstander m skeplanter.
le skader oner av skog
teraktive sk et ved tidlige
orter tilbak samt digital nteresserte avdeling. Av kring av alle
keskuddsyke sakes av beg fjorårets as m når en top Sporene infi
e til greinen re (i vinterh ge. Små, un store, eldre ens det hos dog hele tree
fins det for il stede, noe mmen.
herjet i Euro nom de flest rmann et al nentet, og as
ksempel reg ilbakegange å for bioman Thomas 20 ne sykdomm eksempel p tt naturlige med sine sp
gskader som kadedatabas
ere Norsk in ke til 1960-ta liserte rapp privatperso vdeling Sko e innsendte e
gersoppen a skebladstilk pp rundt en iserer blade ne og til stam hvilen) i gre
ge trær med trær fordi n et stort tre et. Ofte er d rtsatt asketr e som kan ty
opa siden ti te områden . 2011, McK ska er nå rø gner man m en av ask og ngfoldet sid 016). I dag e men – deribl på en invade utbredelses
orer, har sp
m blir gjort u se Skogskad nstitutt for s
allet. Skogs orter fra sk oner, skogei oghelse ved e rapporter.
askeskuddb ker i skogbu n måned sen
ene på asket mmen. Infe einene og st d liten diam nekroser på e vil ta flere det flere fak rær som har
yde på at de idlig 1990-t ne i Europa h Kinney et al.
dlistet i ma med at 60 % g påfølgend den det er hu
er det kun n lant Trønde erende art s sområde i A predningen
utenom de der.no (www
skogforskni skader.no (2 kadearkivet.
iere, skogbr NIBIO har
eger (Hyme unnen. I må
nere, men fo trærne i løp eksjonen for ammen me meter ramm å stammen l år og mang ktorer i sams
r holdt seg h et fins genet tallet. Den b hvor vanlig . 2014). Ask ange land, bl av askebest de treslagssk undrevis av noen få regio
elag i Norge som har eta Asia, og selv blitt godt h
faste overvå w.skogskade ing (nå en d 2015) inneh Innsending rukssjefer o det faglige
enoscyphus nedsskiftet ortsetter oft pet av veksts
rårsaker nek d bladvisnin es hardere o lett kan føre
e gjentatte spill som til helt friske, s tisk betinge ble først opp
ask (Fraxin keskuddsyke l.a. i Norge tanden har kifte har sto v arter som e
oner igjen i e.
ablert seg i N v om den kan hjulpet av im
åkingsprosj er.no). Data del av NIBIO holder flere t
g av skadera g Fylkesma ansvaret og
s fraxineus) t juni-juli be te ut septem sesongen, o kroser i bla ing og skudd og drepes le e til at hele t infeksjoner l slutt fører selv etter m ete forskjelle pdaget i Pol
nus excelsio en truer ask (Henriksen dødd som f ore implikas er knyttet ti Europa som Norge og for
n spre seg n mport og ha
jektene, reg abasen bygg O) med
tusen innse apporter ka annens g utfører
). Soppens egynner mber
og soppen dene og d- og ettere av toppen r å drepe
til at mange år
er i len og har or)
ka på hele n og Hilmo
følge av sjoner for
il ask m ennå
rårsaket naturlig
ndel med
gistreres i ger på endte an gjøres avv
2 ME
2.1 Lan
2.1.1 Ov
Alle flater i registrerin (Landsskog Landsskog skoger og e mulig å fan fast areal p Kronetilsta internasjon overvåking flate pr. 25 en felles m I alt 2 553 over hele la 20 % på Sø flatene lå u vanligste sk lokalisert ( overvåking
ETODE
dsrepres
vervåkings
i den landsr nger i skog i gtakseringe gtakseringen
er merket sl nge opp end på 250 m2.
andsregistre nale skogov gsdata. Flate 56 km2. Kro manual som flater inngi andet vokst ør- og Vestla under 400 m
kogtypene v (Figur 2). I t gen.
R
sentativ o
sflater
representat et 3x3 km n en 2015). An ns registreri lik at nøyak dringer som eringer fra e vervåkingsd
eutvalget er netilstands beskriver m
kk i den lan te det gran o
andet, 19 % moh., 35 % m
var blåbær- tillegg til fla
overvåki
tive skogove nett med pe ntall flater v ingsmetodik ktig samme m har skjedd et utvalg av databasen ve
r tilpasset IC registrering metodene (U ndsrepresen og furu (Fig
% i Trøndelag mellom 400 -, bærlyng- o atene med g
ng – ICP
ervåkingen ermanente f vil variere n kk. Flatene areal og træ d i skogforho v de nasjona
ed ICP Fore CP Forests’
ger utføres t UNECE 201 ntative skog gur 1). 53 % g og 8 % i d 0 og 800 m og blokkebæ gran og furu
Forests
inngår i Lan flater som o noe fra år til represente ær kan unde oldene over ale flatene ra ests sammen standard L tilnærmet li
0).
govervåking av gran- og de tre nordli moh., mens b ærskog, der u inngikk 87
Level I
ndsskogtaks oppsøkes me år grunnet rer et tilfeld ersøkes hver r tid. Alle ov apporteres n med andr Level I nett ( ikt over hele
en i 2015. P g furuflatene
igste fylkene bare 7 % lå o r til sammen 73 flater me
kseringens ed femårige t
dig utvalg av r gang. Dett vervåkingsfl årlig til den re europeisk (16x16 km) e Europa i h På 1 710 flat
e lå på Østl e. Rundt 58 over 800 m n 64 % av fl ed andre tre
e omdrev v Norges te gjør det later har et n
ke lands med én henhold til ter fordelt
andet, 8 % av moh. De
atene var eslag i
Figur 1. Lokkalisering av dde landsreprresentative oovervåkingsflatene i Norgge i 2015.
Figur 2. Pro
2.1.2 Re
Skogens ve havet, bred Langtransp eller virke trekrona bl farge) bruk rapporterin kombinasj årsaksregis insekter, so Europa.
Kronetilsta kronetetth bedømmes overvåking totalt, hvor gjennomfø Skaderegis (for det me Andre løvt 367 trær), trær). Det har størst b
sentvis forde
gistrering
ekst og hels ddegrad, træ
porterte luf sammen m lir vanligvis kes derfor s
ng av krone on bedre ku streringene opp, klimat andsregistre het, kronefar s på gran og gsflatene. I t rav 5 226 gr ørt skadereg strering ble este sitkagra trær bestod
osp (Populu registreres betydning f
eling av flate
er
etilstand be ærnes alder ftforurensni med de nevnt s tolket som om indikato etetthetsreg unne forkla e over tid ku
tiske forhold eringer i de rge og biotis g furu, mens tillegg anslå rantrær (Pic gistreringer
utført på al an, Picea si først og fre us tremula, bare ett ska for treets tils
er på de vanl
estemmes i , klima, ska inger som su
te faktorene m et symptom
or på skoge gistreringer, re variasjon unne gi et bi
d, luftforure n landsrepr ske og abiot s skaderegis ås trærnes a cea abies) o på 18 330 t lle gran- og tchensis), 6 mst av gråo , 272 trær), adetilfelle p
stand.
igste vegeta
stor grad av adegjørere o
ur nedbør o e. Unaturlig m på stress ens helsetils , synlige kro ner i trærne
ilde av utbre ensning og resentative tiske skader streringer u alder. I 2015 og 4 417 furu trær i 2015 furutrær på 6 824 bjørke or (Alnus in
selje (Salix r. tre, hvis e
sjonstypene
v et samspil og andre nat og bakkenæ g sterkt nåle
eller ubala tand. ICP F oneskader o es kronetilst edelse, fore andre fakto overvåking r (jf. kap. 2.
utføres på al 5 ble kroneb utrær (Pinu fordelt på r å overvåkin etrær (Betu ncata, 470 tr x caprea, 20 et tre har fle
i 2015.
ll mellom jo turlige stres rt ozon kan e- eller blad nse. Trærne Forests’ stan og deres årsa
tand. I tilleg ekomst og sk orer som påv en omfatter .2.2.1). Kron lle treslag so bedømmels us sylvestris
undt 30 uli ngsflatene, p
la spp.) og 1 rær), rogn ( 03 trær) og e
ere skader r
ordsmonn, h ssfaktorer.
n komme i ti dtap og misf
es kronetett ndardiserte
aker, vil i gg vil skade-
kadelige vir virker skog r helseparam netetthet og
om forekom se utført på
s). Det ble ike treslag.
på 174 andre 1 689 andre (Sorbus auc eik (Quercu registreres d
høyde over illegg til farging i thet (og
- og
rkninger av ene i meterne g -farge mmer på
9 643 trær
e nåletrær e løvtrær.
cuparia, us spp., 142
den som
Kronetilsta et utvalg av gjennomsn Registrerin skogovervå manual (U
2.2 Inte
2.2.1 Ov
I Norge var viktige kar mens flata registrerin og er størst Tabell 1. Ov
Flate
BI Birkenes HU Hurdal OS Osen
Figur 3. Lok
andsregistre v trær som nittlig 6 træ ngsmetodik åkingen er u UNECE 2010
ensiv ove
vervåkings
r det tre int raktertrekk v
i Osen er p ngene foreta t på Osen. H versikt over d
Treslag
Gran Gran Gran+furu
kalisering av d
eringer utfø representer r pr. flate i kken for alle utførlig besk 0) og i tidlig
ervåking
sflater
tensive skog ved flatene.
på rundt tre as. Skogen p Her registre de intensive
Areal (daa) 1,12 1,03 3,15
de intensive
øres på alle h rer kronetils
2015, varier e parameter
krevet i Lan gere rapport
– ICP For
govervåking . Flatene i B dekar. Alle på flatene er eres kroneti overvåkings
Bonitet (H40)
Alde 201 12,9 130 17,0 88 12,4 162
overvåkings
høyde-/prø standen på rende fra 1- rne som inn ndsskogtaks
ter (f. eks. T
rests Lev
gsflater i 20 Birkenes og flatene er o r dominert a ilstand både flatene. Hoh
er 15
Hoh (m)
0 200 8 280 2 560
sflatene.
øvetrær på l flatene. Kro -19 trær pr.
går i den la seringens fe Timmerman
vel II
015 (Figur 3) Hurdal har omgitt av en
av gran. Inn e hos gran o h = Høyde ov
Tre‐
antall Et
149 N
74 N
391 N
andsskogfla onebedømm flate.
ndsrepresen eltinstruks (
nn et al. 201
). Tabell 1 g r et areal på n ytre sone h nblanding a og furu.
er havet.
tablering V
Naturlig B Naturlig Naturlig B
atene. Det b melse ble ut
ntative (2015), i ICP
12).
gir en oversi å omkring et hvor enkelt av furu forek
Vegetasjons‐
type Bærlyngskog Blåbærskog Bærlyngskog
blir dermed tført på
P Forests’
ikt over tt dekar, te av
kommer,
Startår
1986 1996 1987
2.2.2 Må
Med unnta metodene b europeiske vurdering a nedbør, jor årlig eller m to ukers m beskrevet a fra OPS (ek Tabell 2. Må
Målinger Kronetilstan Tilvekst Jordkjemi Barnålkjem Nedbør (Fri Nedbør (Kro Jordvann Vegetasjon Strøfall Meteorolog Luftkjemi Fenologi Ozonskader
2.2.2.1 Tr Kronebedø registrerin Forests’ sta skadeårsak toppbrekk levende ba treets pote fra nabotræ 2.2.2.2 Ti Målinger a luftforskni stasjoner i aktive OPS
åleprogram
ak for luftm beskrevet i e land, og de
av trærnes k rdvann og b med flere år mellomrom.
av Ogner et ksempelvis åleprogram o
nd
i itt fall) onedrypp)
gi
r
rærnes krone ømmelse er nger av blant andardmeto ker. Kroneb
eller andre ar i krona, o ensial på vok
ær, naturlig lførsel av lan av forurensn ing (NILU, A
fastlands-N S flater (BI,
m
målinger har ICP Forests et har stort kronetilstan barnåler, sa
rs mellomro Kjemiske an al. (1999).
Andreassen og frekvens
F A A A A A A A A
‐ B B
‐
‐
etilstand en subjekti t annet kron oder (UNEC bedømmelse e betydelige ppgitt i pro ksestedet og g utskygging
ngtransporte ning i luft og
Aas et al. 20 Norge (Birk
HU). Innho
alle flatene s-manualen sett vært uf nd, tilvekstm
mt av skogs om, mens n
nalyser er u For en utfø n et al. 2012
på de intens later Alle flater Alle flater Alle flater Alle flater Alle flater Alle flater Alle flater Alle flater
BI BI, HU
iv vurdering netetthet, k CE 2010), m e utføres på
mekaniske osent (0-99
g dets sosia g eller blom erte luftforur g nedbør, at 016). I 2015 enes, Hurda oldet av kali
e et nesten i n (UNECE 2
forandret si målinger, an svegetasjon noen måling utført ved N ørlig metode
2a, 2012b).
sive overvåki Fre Årl Hv Mi An Ko Ko Ko Hv Av Ko Ko Utf Utf
g av trærnes kronefarge, med særlig v å alle gran- o
skader. Kro %) av en an ale status. R mstring skal rensninger
tmosfærisk 5 ble svovel-
al, Kårvatn ium, natriu
dentisk må 2010), som iden oppsta nalyser av k nen (Tabell 2 ger foretas k NIBIOs kjem ebeskrivelse
ngsflatene.
ekvens lig
ert femte år nst to ganger nethvert år ntinuerlig (NI ntinuerlig ntinuerlig i ve ert femte år sluttet i 2011 ntinuerlig (NI ntinuerlig (NI føres ikke i No føres ikke i No
s kronetilsta skader, blom vekt på regis
og furutrær onetetthet e ntatt fulltett Redusert bar ikke registr
ke tilførsler, - og nitroge og Tusterva um, kalsium
leprogram i også anven arten. I måle
kjemisk innh 2). Enkelte kontinuerlig miske labora e henvises ti
LU på BI og HU ekstsesongen
LU) LU) orge orge
and basert p mst- og kon strering av b som ikke e er definert s t krone, der rmasse som reres som re
utføres av N nforbindels atn), hvorav , magnesium
i henhold ti ndes i de and
eprogramm nhold i jord, registrering g eller med b atorier etter
il tidligere r
U, NIBIO på O
på individu nglemengde biotiske og er undertryk som mengd
det er tatt h m følge av på
edusert kron
Norsk instit ser i luft må v to er tilkn m og klorid il dre met inngår
luft, ger utføres
bare en til r metoder
rapporter
OS)
uelle e etter ICP
abiotiske kt, har den av
hensyn til åvirkning
netetthet.
tutt for ålt på fire nyttet d i luft ble i
tillegg også på syv stasj (Østfold), H (Nordland 2.2.2.3 Kj Nedbør og nedbør me nedbør sam prøvene er lysimetera suger vann nedre del a dybde på B telefrie del utført på N trasjoner e mens pH e vært under konsentras - (0,054 * C 2.2.2.4 Kj Kjemisk an analyse er (Andreasse unntak har av krona, o både årets i oktober. N makro- og for Kjeldah fjorårets nå optimumsg 2.2.2.5 Ve Vegetasjon gjentak ca.
Ved oppsta ytterkanten variasjonen Prosent de vegetasjon Smårutefre en art finn
å bestemt. P sjoner på fas Hurdal (Ak
).
jemiske elem kronedrypp enes her frit mlet inn på r slått samm
nlegg er inn n fra omkrin av mineraljo BI der platel
len av året, NIBIOs kjem
er beregnet f er beregnet
r deteksjons sjoner av su
Cl-).
jemiske elem nalyse av ba nærmere om en 2012a). I r vært de sa omtrent me og fjorårets NIBIOs kjem mikronærin hl nitrogen o åler. I resul grenser er b egetasjonsan nen på den i
. hvert femt art ble 50 pe
n av skogov n som veget ekning av all nsflater, men ekvensen an es. Samtlige
Prøver ble ta stlandet: Bi
ershus), San
menter i nedb p er samlet ttfallende ne
overvåking men til en fe nsamlet på s ng den nedr
orda (15 og lysimetre er og slått sam miske labora for noen vik ut fra volum sgrensen, er ulfat-S (ikke
menter i barn arnåler blir mtalt i ICP I randsona r amme siden ellom den 7.
s nåler, i alt miske labor ngsstoffer s og ICP-AES ltatdelen pr beregnet ett
nalyser intensive sk te år (Solber ermanente vervåkingsfl tasjonen i o le arter i tre ns smårutef ngir i hvor m
e vegetasjon
att døgnvis.
irkenes (Aus ndve (Roga
bør, kronedr inn annenh edbør innsa gsflata inne
llesprøve fo samme måt re grensen a 40 cm jord r brukt. I 20 mmen til en
atorium (Og ktige elemen mveide årsm
r den satt lik e marint, nm
nåler
gjennomfør Forests’ ma rundt hver n 1995. Fra h
og den 15.
t ti prøver p ratorium utf samt andre S for alle an esenteres ta ter Stefan et
kogovervåki rg et al. 200 1 x 1 m flate lata. Vegeta området fram
e-, busk-, fe frekvens i ti mange av de nsflater ble
. I 2015 ble st-Agder), H aland), Kårv
rypp og jordv hver uke om amlet på ei å i skogen om or hver 4-uk
te som i tidl av humussji ddybde). Alle
015 ble jord prøve for h gner et al. 1
nter og forb middelverdi
ik halve dete mSO4-S) er b
rt annethve anual (UNE flate befinn hvert prøvet greinkrans pr. flate. Nål førte tørkin elementer m ndre elemen
all for makr t al. (1997) o
ingsflaten i 00, Andreas er, heretter asjonsflaten mviser (Fig elt- og bunn illegg ble re e 25 smårut fotografert
ozonkonsen Haukenes (T vatn (Møre o
vann i skog m vinteren o
åpen flate n mtrent 50 cm
kers periode ligere år. Ly iktet (5 cm j e lysimetre dvannet sam hver 4-ukers 999). Volum bindelser i n
er av H+-ak eksjonsgren beregnet ut
ert år. Metod ECE 2010), o ner det seg f
tre blir det k fra toppen.
leprøvetakin ng, oppmalin måles med s nter, se Ogne ronæringsst
og Göttlein
Hurdal har ssen et al. 2 kalt vegeta ne gir et repr gur 4).
nsjikt ble reg gistrert i 10 ter (20x20 c
i forbindels
ntrasjonen Telemark), og Romsdal
og hver uke nær skogen, m over bakk e. Jordvann ysimetrene e
jorddybde), er sonder, u mlet inn hver s periode. K mveide årsm nedbør, kron ktivitet. Der
nsen. Sjøsal t fra formele
dikken for b og i tidliger fem prøvetr klippet en g . Fra hver gr ng i 2015 bl ng og kjemi standard an er et al. 199 toffer i årets et al. (2011
r blitt overvå 005, Andre sjonsflater, resentativt u gistrert i sam 0 utvalgte ve
cm) innen h se med regi
målt med U Prestebakk l) og Tuster
om somme , mens kron ken. De uke nprøver fra
er plassert s , og fra både unntatt ved er uke i den Kjemiske an middelkons nedrypp og r konsentras
ltkorrigerte en: nmSO4-
både prøvet re rapporter rær som me grein fra den
rein tas det le utført den iske analyse nalysemetod 99) i både år
s nåler. Man 1).
åket siden 1 eassen et al.
fordelt lan utvalg av de mtlige egetasjonsfl hver vegeta istreringene
UV monitor ke
rvatn
eren. Med nedrypp er entlige
slik at de e øvre og d 15 cm
frost- og alyser ble en-
g jordvann, sjonen har -S = SO4-S
taking og r
d ett n øvre del
prøver av n siste uka er. Både
der (FIA rets og ngel- og
1999 med 2010).
gs en
later.
sjonsflate e. Fra 2004
ble deknin registrert s første gang Nomenklat vitenskape (kystbinne (flikmoser) Vi brukte W signifikant Testen er ik
Figur 4. Fra flate alum
2.3 Gra
Datagrunn Materialet Data for de feller og ko Hvert felle legges på h billeskade endres i fo og på tilnæ fellemodel også feller gamle felle felletype fo
gen av ulike separat. Sam g.
tur for karp elige navn (w emose) inklu ) inkluderer Wilcoxon et te forskjelle kke utført n
skogovervåk e. Mye skygg miniumsram
anbarkbil
nlaget omfat for 2015 om e foregående ommuner. D ested omfatt hogstflater p på nærligge rhold til for ærmet samm
ler, 1979-m av 1979- og ene slites ut or å kunne s
e vegetasjon mme år ble planter, mos
www.artsda uderer også r hovedsake ttutvalgstest r i artenes d når arten fo
kingsflata i H ge på blåbær mme. Foto: Jø
leovervå
tter grandist mfatter data
e årene i per De to fylkene tet 4 barkbi på minimum ende skog b rrige år, blir me skogtype modell, 1980 g 1980-mod . Siden felle sammenlign
nssjikt (tre- artenes pro ser og lav fø atabanken.n å noen forek elig L. ventr t for parete dekning i de rekommer i
Hurdal, juni 2 rdominert sk ørn‐Frode No
åking – A
triktene på Ø fra 133 fang rioden 2001 e Oslo og Ak llefeller pla m 2 dekar h blir fellene a r det nye fel e. Fellefangs 0-modell og dell. Innfasin
emodellene ne fangstver
-, busk-, felt osentvise de ølger Artsda no/navnere komster av P
ricosa, men datasett (S e samme ve i færre enn
2015. Venstre kogbunn selv ordbakken.
Analyse av
Østlandet, S gststeder, m 1-2014 har o kershus er s assert i hjørn hvor det sist
alltid plasse llestedet pla sten i overv
BEKA-felle ngen til ny f har ulik fan rdiene i tids
t, og bunnsj ekning i 5 m atabanken s gisteret). Po Polytrichum n trolig også Salkind 200 egetasjonsfla
fem vegeta
e: Fra kant m v i solskinn. H
v klimaef
Sørlandet og med i alt 520 omtrent det slått samme nene på en te vinter ble rt minst 20 assert så næ våkingen bli
er. De fleste felletype vil ngbarhet er sseriene. Fa
ikt) i vegeta makroflater à sin artsnavn olytrichastr m commune å noe L. obtu 7), for å und atene mello sjonsflater.
mot sentrum Høyre: Veget
ffekter
g i Trøndela 0 feller, ford t samme ant n i tallbehan 3 x 3 m firk avvirket gr m fra skog ær fjorårets f
r utført med e fellene er B l fortsette et r alle fangstv angstene i B
asjonsflaten à 7x10 m re nebase for a rum formos e. Lophozia usa.
dersøke om om registrer
av skogover tasjonsflate
ag og Nordla delt på 108 k tallet fangst ndlingen.
kant. Fellest ran. For å u gkant. Når fe
fellested so d tre ulike BEKA, men
tter hvert so verdiene ju BEKA og 197
ne
gistrert for aksepterte
sum a spp.
m det er ringsår.
rvåkings‐
med 1 x 1 m
and.
kommuner.
tsteder, tedene
nngå ellestedet m mulig, det inngår om de stert for 79-modell
ble regnet fellesteder I hver felle granbarkbi de samme feromonen Østlandet p fangst av g 20. april og
2.4 Imp frem
Den potens (amerikans bjørkeslekt gjør først o innen aske amerikans gjennom p eksempel h geografisk Modellen u miljøvariab (1=grønn) www.world
2.5 Ove
I 2015 var Sørlandet o trærne ble (KO), Fjug På hver av alderssamm (Timmerm ble de stor resultatdel 1. S 2. M 3. S
om til 1980 hvor ulike e var det pla iller (produ som billene ne ble identi på 1970-tall granbarkbill g opereres i
port skad mmede b
sielle utbre sk bjørkepr ta. A. biline og fremst sk eslekta og fo k art, men m programmet
høyde over h utbredelse utrykker egn blene og utt på kartene dclim.org og
ervåking
det i alt 8 p og 3 på Ves merket og n gstad (FU) o
flatene i Fe mensetning mann et al. 2 e trærne og len er trærn Små trær (ti Mellomstor Store trær (d
0-modell ved fellemodell assert en fer usert av Kjem
e benytter fo ifisert og ku let (Bakke e ler med fero i 4 felleperio
degjørere billearter
delsen av fi raktbille) er eatus har sit kade på eik.
orekommer med lønn so t MaxEnt. I
havet, temp av arten br nethet for a trykker en s (jf. Figur 27 g www.gbif
av askes
permanente tlandet (Fig nummerert og Baustad ( evang (FE), g, ble det va 2013), og dia gså høydemå ne gruppert
ilvekst): DB e trær («fra dominante
d hjelp av fu er har vært romondispe mikonsult A or å tilkalle unstig synte et al. 1977).
omoner (Ba oder, med t
e på skog r
re praktbill naturlig hje tt naturlige
A. planipen naturlig i d om vert. Vi MaxEnt be peratur og n rukes til å es arten i det n
sannsynligh 7 i kap. 3.4) f.org. Detalje
skuddsyk
overvåking gur 5). Flate t for langtid (BA), som a Urfjell (UR algt ut 40 træ
ameter i bry ålt, og DBH i tre diamet BH <50 mm
amtidstrær»
trær): DBH
unksjoner s t samlokalis enser med a ANS, www.k
artsfrender etisert for fø I årene som akke et al. 19 tømming på
g – Analy
learter i slek emmehøren utbredelses nnis (asiatis de østre dele benyttet os enyttes utva nedbør. Diss
stimere den nye potensie het som rang
. Data for u er i metode
ke
gsflater for a ene ble oppr dsovervåkin
alle har disti R), Askvik (A
ær. I oppsta ysthøyde (D H-målingene terklasser u m, høyde 1-10
»): DBH 50- H >125 mm,
som bygger sert (Økland attraksjonsfe
kjemikonsu r under ang ørste gang u m fulgte ble 983, Bakke å en fast dag
se av inv
kta Agrilus nde i Nord- sområde i v sk askeprak er av Asia. A ss av Maxim algte miljøva
se miljøvari n potensielle elle området gerer fra lav utbredelse o en er beskre
askeskudds rettet mello g. På hver a inkte alders AS) og Ham artsåret ble DBH) ble må
e ble gjentat ut fra DBH m
0 m -125 mm, h
høyde 12-3
på data fra d & Wollebæ
eromoner s ult.no). Attra
grep på leve under det sto
det utviklet 1985). Felle g i ukene 21
vasjonspo
ble vurdert Amerika og vestre deler ktbille) er en A. politus er mum entropi ariabler i ra iablene sam e geografisk t som en fun v (0=hvit) ti
g klimavari vet i Phillip
yke i Norge om 2009 og av flatene i N sklasser, ble mmar (HA), trærne delt ålt på alle d tt på alle træ målingene i
øyde 8-16 m 34 m
tidligere år æk 2015).
som tiltrekk aksjonsfero ende trær. D ore utbrudd t fellemetod ene plassere 1, 24, 28 og
otensiale
t: A. anxius g angriper tr av Nord-Am n skadegjør r også en no
i modellerin asterformat, mmen med o ke utbredels nksjon av til høy sanns
iable er hen ps (2004).
e, 4 på Østla g 2012 (Tabe
Norderås (N e det valgt u som har me t inn i høyde de store trær ær over 5 cm i 2014:
m
rs ker
omonene er Disse
det på dikk for
es ut før 33.
et til
rær i merika og rer på trær ord-
ng , som for observert sen.
synlighet ntet fra
andet, 1 på ell 3), og NO), Kolås ut 50 trær.
er ensartet eklasser rne. I 2014 m DBH. I
Figur 5. Lo pr
Tabell 3. Ov
Flate
NO N
KO K
FU Fj
FE F
UR U
BA B
AS A
HA H
okalisering av r. 2015 (skrav
versikt over o
Norderås Kolås
jugstad evang Urfjell Baustad Askvik Hammar
v overvåking vert, det nor
overvåkingsf
Fylke K
AK Å
AK V
VF H
VF Sa
AA R
RO Ty
HO Li
SF St
gsflater for as rdligste funn
flater for ask
Kommune
s estby orten andefjord isør ysvær
ndås tryn
skeskuddsyk et i 2015 ma
keskuddsyke.
Flatearea (m2 37 103 79 59 11
ke og omtren arkert med rø
. Hoh: Høyde
al
2)
Bestan areal (d 78
36 92
95 0
14 0
ntlig utbrede ødt).
e over havet.
nds‐
daa)
Tre‐
antall
34 50
1 50
267 50
0,75 40
0,20 40
50
40
40
else av askesk
.
‐ l
Hoh (m)
0 100
0 40
0 40
0 100 0 100
0 20
0 15
0 110
kuddsyke
Startår
2009 2009 2009 2009 2010 2012 2012 2012
Kroneskad skadeklass misfarging hvert tre m Tabell 4. Gr
Grupperte s Friske trær ( Svakt skadet Moderat ska Moderat–ste Sterkt skade Døde/døend
2.6 Reg
Skadeobse fra forskni internettba
der på ask re ser (Tabell 4 g, døde grein mellom slutt
rupperte kro kadeklasser 0–10 % utglis t (11–25 % utg adet (26–50 % erkt skadet (5 et (76–99 % ut
de trær
gistrering
ervasjoner s ngsprosjekt asert rappor
egistreres so 4). Registrer ner og topp ten av juni o
neskadeklas
ning) glisning)
% utglisning) 1–75 % utglis tglisning)
g av spes
tammer fra ter og fra in rterings- og
om utglisni ringene, som er, skuddav og midten a ser med grad
ning)
ielle skad
a befaringer nstituttets sk
g arkivering
ng (reduksj m også omf vdøing, vann av august.
d av utglisnin
der
r, undersøke kadedataba gssystem for
jon i kronet fatter andre nris og frøs
ng.
elser og bes ase Skogskad
r skogskade
etthet) og d e helseparam
etting, utfør
temmelse a der.no (201 eobservasjon
deles inn i g metere som res en gang
av innsendte 15), som er e
ner.
grupperte g per år for
e prøver, et
