Nevropsykologiske effekter etter eksponering for løsemidler 2013

Nevropsykologiske effekter

etter eksponering for løsemidler

– en litteraturstudie med vekt på sammenheng mellom eksponering og effekt

Forfattere:

SERIE: STAMI-RAPPORT ÅRG. 14, NR. 1 (2013) ISSN: 1502-0932 DATO: JANUAR 2013

2013

© Rita Bast-Pettersen, et al 2013 ISBN 1502-0932

Statens arbeidsmiljøinstitutt 2013 Cover:

Photo: Rita Bast-Pettersen

Printed in Norway:

Nordberg Trykkeri Publisher:

Statens arbeidsmiljøinstitutt

Nevropsykologiskeeffekter ettereksponeringforløsemidler

–enlitteraturstudiemedvektpåsammenhengmellom eksponeringogeffekt

RitaBastPettersen

,SveinGrahnstedt

,GerdSisselAndorsen

,KristinJohanneBleie

, HildeSlørdahlConradi

,MaritGulbrandsen

,TomHolthe

,RandiKristineFalnes Olsen

,WencheRøysted

,EndreSundal

,PerSøstrand

,KariTroland

,Bente Ulvestad

,HelgeKjuus

1

Statensarbeidsmiljøinstitutt

2

OsloUniversitetssykehus,Ullevål

3

UniversitetssykehusetNordNorge(UNN)

4

HaukelandUniversitetssykehus

5

St.OlavsHospital,Trondheim

6

SykehusetTelemark

CRitaBastPettersenetal2013 ISSN15020932

Statensarbeidsmiljøinstitutt2013

Cover:RitaBastPettersen

—„Ž‹•Š‡”ǣ

–ƒ–‡•ƒ”„‡‹†•‹ŽŒÞ‹•–‹–—––

Innholdsfortegnelse

1. Forord...5

2. Sammendrag...6

Bakgrunn...6

Formål...6

Metoder...6

Resultater...6

Konklusjon...7

3. English summary...8

Background...8

Aim...8

Methods...8

Results...8

Conclusion...8

4. Innledning...9

Formål...10

Generelt om organiske løsemidler...12

Klassifisering av organiske løsemidler...12

Eksponering for løsemidler i norsk arbeidsliv...15

Yrkeshygieniske grenseverdier...15

Utvikling av CSE – hva er ”tilstrekkelig eksponering” for økt risiko for CSE?...16

Forekomst av løsemiddelskade...17

Forløp...18

Nevropsykologiske testmetoder anvendt i nevrotoksikologiske studier...18

Nevropsykologiske testers sensitivitet og spesifisitet...19

Lettere effekter på nervesystemet etter eksponering for løsemidler...21

5. Metoder...22

Krav til eksponeringsopplysninger...22

Kvalitet på studiedesign...23

Videre vurdering av eksponering...24

Vurdering av nevropsykologiske testresultater...25

6. Resultater...26

Nevropsykologiske tester...26

Vurdering av eksponering...28

Sammenheng mellom nevropsykologiske testresultater og eksponeringsgrad...42

Artikkelsammendrag, kvalitet – eksponering – utfall...44

Kort beskrivelse av de enkelte studiene...47

7. Diskusjon...66

8. Konklusjon...71

9. Referanser...72

10. Vedlegg... Vedlegg I...8

Vedlegg II...89

Vedlegg III...97 87 7

1. Forord

DetarbeidsmedisinskefagmiljøetiNorgehariflereårhattbehovforåforetaenlitteraturstudiemed oppdatertkunnskapvedrørendevarigeeffekterpånervesystemetettereksponeringfororganiske løsemidler.IsamarbeidmedNasjonaltKunnskapssenterforHelsetjenestenbledeti2009publisert endeskriptivgjennomgangavaktuellløsemiddellitteratur.DearbeidsmedisinskeavdelingeriNorge sammenmedSTAMIharnåvidereførtdettearbeidetietnyttprosjekt,derviharforetatten kvalitetsvurderingavforeliggendeartikler,medspesieltfokuspådenvitenskapeligedokumenta sjonenpådoseeffektogdoseresponssammenhengermellomløsemiddeleksponeringog nevropsykologisketestresultater.

Prosjektgruppenhaddesittførstearbeidsmøtevåren2010,oggruppenharbeståttavleger, yrkeshygienikereog(nevro)psykologerveddearbeidsmedisinskeinstitusjoneneiNorge.

Itilleggtildeltakendeforfattere,vilviretteenspesielltakktilfølgendepersonerforbidragtil prosjektet:

Legeispesialisering(LIS)TonjeStrømholm,St.OlavsHospital HovedbibliotekarLineArneberg,Statensarbeidsmiljøinstitutt Forsker/psykologLarsOleGoffeng,Statensarbeidsmiljøinstitutt OverlegeIngridSivesindMehlum,Statensarbeidsmiljøinstitutt

Psykologspesialist,nevropsykologiJudeTerrenceNicholas,HaukelandUniversitetssykehus Psykologspesialist,nevropsykologiRuneRaudeberg,HaukelandUniversitetssykehus PsykologspesialistHildeEdvardsen,HaukelandUniversitetssykehus

YrkeshygienikerBjørgEliHollund,HaukelandUniversitetssykehus YrkeshygienikerRandiHag,HaukelandUniversitetssykehus YrkeshygienikerJorunnKirkeleit,HaukelandUniversitetssykehus ProfessorGeorgeFrancis,Kjemiskinstitutt,UiB

Oslo,3.januar2013

RitaBastPettersen SveinGrahnstedtHelgeKjuus Prosjektleder

2. Sammendrag

Bakgrunn

Eksponeringfororganiskeløsemidlerkanpåvirkenervesystemet.Langvarig/høygradigeksponering kanføretilkroniskløsemiddelbetingetencefalopati(ChronicSolventinducedEncefalopati;CSE).

Prosedyrenefordiagnostiseringavløsemiddelskadebleforeslåtti1980årene,ogdeternåetbehov forårevurderedetvitenskapeligegrunnlagetsomløsemiddellitteraturenbyggerpå.

Nevropsykologisketestmetoderharspiltensentralrollevedutredningavnevrokognitiveeffekter ettereksponeringforløsemidler,entendetharværtletteeffekterelleralvorligefølgeriformav kroniskløsemiddelskade,CSE.Karakteriseringenaveksponeringideflestestudierharimidlertidikke værtgodnoktilåkunnebelysesammenhengenmellomeksponeringogrespons.

Formål

Formåletmeddennestudienharværtåvurderedetvitenskapeligegrunnlagetforsammenheng mellompåvirkningpånervesystemetiformavendretnevropsykologiskfunksjonoglangvarig eksponeringforløsemidler,basertpåtilgjengeligepidemiologisklitteratur.Viønsketmerspesifiktå vurderetilgjengeligdokumentasjonforhvilkentotaleksponeringsommåtilforågiøktrisikofor løsemiddelskadeellerlettere,varigeeffekterpånervesystemet.Viønsketogsååvurderedetfaglige grunnlagetforbrukavdetveiledendeadministrativekriteriet”10årdagligfulltidseksponering”som

”tilstrekkeligeksponering”tilåkunneutvikleløsemiddelskade.

Metoder

Utgangspunktetforprosjektetvarenlitteraturstudieavkliniskestudieravløsemiddeleksponerte arbeidstakere,sombleutførtiregiavKunnskapssenteret(Lauvraketal.,2009).Ikunnskapssenterets rapportinngikk150nevropsykolologiskestudiersomsenereblesupplertmedåttenyestudier.De 158studieneblevurdertmedhensynpåopplysningeromløsemiddeleksponering.Sekstisyvstudier bleansettåhatilstrekkeliginformasjonomeksponering,ogdissebleinesteomgangvurdertmed hensynpåkvalitetavstudiedesign.Trettisyvstudierbleansettforåhagodnokdesigntilåinkluderes idenendeligevurderingen.Dissestudieneblevurdertmedhensynpåeksponeringskarakterisering ognevropsykologisketestresultater.

Resultater

Idennelitteraturstudienfantviatløsemiddeleksponeringengenereltermangelfulltkarakterisertog rapportert.Vifantingenklareforskjellerpåtestresultatermellomstudienehvorpersoneneble vurderttilåhahenholdsvishøy(>10løsemiddelår,21studier),middels(39løsemiddelår,12 studier)ellerlav(<3løsemiddelår,2studier)eksponering.Innenforfunksjonsområdene”oppmerk somhet/arbeidshukommelse”eller”hurtighetvedinformasjonsbearbeiding”,fantmansignifikante gruppeforskjellerpåenkelttesteritolvav21studiermedhøyeksponering,niavtolvstudiermed middelseksponering,ogbeggestudienemedlaveksponering.Motorisketestergagruppefor skjellerpåenkelttesterihalvpartenavstudienebådeblantdehøytogdemiddelseksponerte.Et fåtallavstudienemedhøyellermiddelseksponeringvistegruppeforskjellerpåhukommelsestester ellertesterpåeksekutivefunksjoner.Funnenepådenevropsykologisketestenevarbeskjedne,selvi dehøyesteksponertegruppene.

Konklusjon

Resultatenefradennestudienindikereratdenvitenskapeligedokumentasjonenforskader/effekter pånervesystemetiformavnevropsykologiskeeffekterettereksponeringforløsemidlerfremdeleser mangelfull.Spesielterløsemiddeleksponeringenmangelfulltkarakterisertograpportertide

foreliggendestudier.Vurderingenavstudieneindikereratdethellerikkeergodnokvitenskapelig dokumentasjonforåbrukedetveiledendekriterietpå10årsdagligfulltidseksponeringsomen grenseforøktrisikotilåutvikleløsemiddelskade.Iløsemiddellitteraturenhardetværtdiskutert hvorvidtdenevropsykologiskedataeneharværtgodenok.Dennestudienindikereratproblemet rundtdokumentasjonavløsemiddeleksponeringenervelsåstort.

3. Englishsummary

Background

Exposuretoorganicsolventsmayaffectthenervoussystem.Longterm/highgradeexposurecan leadtochronicsolventinducedencephalopathy(CSE).Theproceduresforassessingthediagnosisof solventinducedimpairmentwereproposedinthe1980s,andthereisaneedtoreviewthescientific documentationregardingneuropsychologicaleffectsofexposuretosolvents.Neuropsychological/

neurobehavioraltestshaveplayedamajorroleinthisfield.

Aim

Theaimofthisstudywastoevaluatethescientificdocumentationrelatedtoneuropsychological/

neurobehavioraleffectsafterexposuretosolvents.Wewantedtoevaluatethedocumentationfor theamountofexposurerequiredtoproducedetectableneurobehavioraleffects.Wealsowantedto evaluatethebasisofthecommonlyusedcriterionof"10yearsofdailyfulltimeexposure",

representingsufficientexposuretodevelopCSE.

Methods

Thisprojectisbasedonapreviousliteraturereviewofclinicalstudiesofsolventexposedworkers, conductedbytheKnowledgeCentre(Lauvraketal.,2009).TheKnowledgeCentre'sreportincluded 150neuropsychologicalstudiesandwaslatersupplementedwitheightnewstudies.The158studies wereevaluatedwithrespecttothereportedinformationonsolventexposure.Basedondefined criteria,67studieswereassessedtohavesufficientexposuredocumentationforfurtherinclusion, andweresubsequentlyevaluatedregardingthequalityofthestudydesign.Thirtysevenstudies wereincludedinthefinalreviewandwereevaluatedwithrespecttoexposureandneuropsycho logicaloutcomes.

Results

Inthisstudywefoundthatthesolventexposurewasgenerallyinadequatelycharacterizedand reported.Therewerenocleardifferencesintestresultsbetweenstudiesinwhichsubjectswere consideredtohave,respectively,high(>10solventyears),medium(39solventyears)orlow(<3 solventyears)exposure.Whilehalfofthestudieswithhighexposurehadoutcomeswithinthe domainsof“attention/workingmemory"or"informationprocessingspeed",thiswasthecasefor nineoutoftwelvestudieswithmediumexposureandbothstudieswithlowexposure.Onlyasmall numberofstudieswithhighexposurereportedfindingsinmemorytests.Abouthalfofthestudies withhighormediumgradeexposurereportedeffectsintestsofmotorskills.Theneuropsychological findingsweremodest,eveninthehighestexposedgroups.

Conclusion

Theresultsofthisliteraturesurveyindicatethatthescientificdocumentationofexposureresponse relationshipsbetweenneuropsychologicaleffectsandsolventexposurestillisstillinsufficient.In particular,thecharacterizationanddocumentationofthesolventexposureisinadequate.Some countrieshaveestablishedapracticeofrequiringatleast10yearsexposuretosolventsbeforea diagnosesofchronicsolventinducedencephalopathy(CSE)isaccepted.Inthesolventliterature, therehasbeenafocusonthequalityoftheneuropsychologicaldata.Theresultsfromthisliterature

4. Innledning

Langvarigeksponeringfororganiskeløsemidlerkanføretilkroniskløsemiddelbetingetencefalopati (ChronicSolventinducedEncephalopathy;CSE)(vanValenetal.,2012;KeskiSänttietal.,2010).Den vanligstebetegnelsenpånorskpådennetilstandenerløsemiddelskade.Begrepetbrukesofte synonymtmedkronisktoksiskencefalopati(CTE).Uttrykksomorganiskløsemiddelsyndromeller

”kroniskmalersyndrom”harogsåofteblittbruktfortilstanden.Idennestudienvilvibruke betegnelsenløsemiddelskade,menmedforkortelsenCSE.KliniskerCSEpregetavselvrapporterte symptomersomtretthet,hodepine,søvnforstyrrelser,humørsvingninger,irritabilitet,mangelpå initiativ,konsentrasjonsproblemeroghukommelsesproblemer(BastPettersen,2009;vanderHoek etal,2000;vanValenetal.,2009;vanValenetal.,2012).

På1970talletbegyntemanåstudereeffektenavløsemidlerpåkognitivefunksjonersom hukommelseogkonsentrasjon(Spurgeon,2006),ognevropsykologisketestmetoderharspilten sentralrolleidendiagnostiskeprosessenavCSE.Kriterienefordiagnostiseringavløsemiddelskade bleforeslåtti1980årenepåtokonsensusmøtersomresulterteitosentraledokumenter,ofte refererttilsomWHO1985(WHO1985)ogRaleighdokumentet(Cranmer&Golberg,1986).På

"Københavnmøtet"(WHO,1985)bledetenighetomfølgendeinndeling:

TypeI:Organicaffectivesyndrome

TypeII:Mildchronictoxicencephalopathy*

TypeIII:Severechronictoxicencephalopathy

På“Raleigh(NorthCarolina)ConsensusMeeting”(Cranmer&Golberg,1986)bledeenigeom følgendeinndeling:

Type1:Symptomsonly

Type2A:Sustainedpersonalityormoodchange Type2B:Impairmentinintellectualfunction*

Type3:Dementia

*Ikliniskpraksishardiagnosenløsemiddelskadeværtbruktsynonymtmed”WHOtypeII”og”Raleigh type2B”.WHO1985kriterieneharværtanvendtiNorgeimerenn25år,ogdehar,siden1980 årene,liggettilgrunnforhvordanmanskullediagnostisereløsemiddelskade,iallefalliSkandinavia.

Denorskekriterieneforåstillediagnosenløsemiddelskadeblediskutertpåtokonsensusmøtersom bleavholdtpåSundvolleni1986ogiBergeni1997.Blantproblemstillingersomblediskutertpå beggemøtene,vardenevropsykologiskekarakteristikavedløsemiddelskade,hvormanpåbegge møtenefastsloatløsemiddelskadefremtrersomendiffusencefalopati.Mankonkludertei1986med atdet”vedløsemiddelskaderforventes”lette”utfallvedtesting”,ogaterfaringenesålangttydetpå atoppmerksomhetogkonsentrasjonoftesterdefunksjonersomrammesførst.Viderekonkluderte manmedatvedfremtidigforskningmåttedetstillesstrengemetodiskekrav,blantannetmedstor vektpånøyaktigregistreringaveksponeringen(Tvedt&Gramstad,1987).

PåLøsemiddelseminaret,1997(Trolandetal.,1997),derrepresentanterfordesentraleaktørenei

ikkeskillersegfraannenudifferensiertsentralnervøsfunksjonssvikt.Somvedandrediffuse

encefalopatierfinnerennedsattoppmerksomhet,tempooginnprentingsevne.Dettebekreftesien nyligpublisertstudieaveneuropeiskekspertgruppesomomhandlerdediagnostiskekriteriene.

Publikasjonensomogsåomfattetenlitteraturgjennomgangavpasientstudier,fantatdefleste studieravdiagnostiserteløsemiddelpasienterrapportererreduserteprestasjonerpåtesterfor oppmerksomhetoginformasjonsbearbeiding,tildelspåtesterforhukommelse,ogpåenkeltetester formotoriskefunksjoner(vanValenetal.,2012).Løsemiddelseminareti1997berørteogsåandre spørsmålsomerviktigefordendifferensialdiagnostiskevurdering,såsomfokaleoglateraliserte funksjonsutfallogtegnpåpremorbidfunksjonsviktsomenikkeskalventeåfinnevedløsemiddel skadealene.Viderekonkludertemanmedat”Depositivefunnmåværesikreutfallsommed rimelighetkanantasåværeenreduksjonfratidligerefunksjon”.

Mandiskuterteogsåhvasomertilstrekkeligeksponeringforatøktrisikoforløsemiddelskade opptrer.Manoppsummerteat””10årsregelen”ertrukketitvil,ogmiljøeterusikkerpåhvamani stedetbørleggetilgrunn.Usikkerhetenbunnerblantannetiatlitteraturenvarierersværtbådenår detgjeldermetoderforåkvantifisereeksponeringognårdetgjeldereffektmål”(Trolandetal,1997).

DautredningavpasientermedCSEutgjørenvissandelavpasientutredningeneveddearbeids medisinskeavdelinger,ogofteergjenstandformedieoppslagogrettsligeoppgjør,hardet arbeidsmedisinskemiljøetiNorgedesenereårhattetbehovforåsekritiskpåløsemiddel litteraturenogdermedpådetvitenskapeligegrunnlagetsomløsemiddelitteraturenbyggerpå (Lauvraketal.,2009).DelsgjelderdettekravtildiagnostiskekriterierforCSE,basertpå

nevropsykologisketester.Delshardetværtenpågåendediskusjonomdoseresponsforhold,mer spesifiktknyttettilhvasomkanansesåvære”tilstrekkelig”løsemiddeleksponeringforåhaøktrisiko foråutvikleCSE.Deflestepasientstudierhardårligeeksponeringskarakteriseringer.vanderHoeket al.(2000)fantat90%avallestudieravCSEpasienterpublisertiårene19851998ikkebeskrev løsemiddeleksponeringenutoverantallåreksponert.

Formål

INorgeharenstudiegruppebeståendeavforskereogklinikerefradearbeidsmedisinske

avdelingene,administrertavNasjonaltkunnskapssenterforhelsetjenesten,publisertenoversikts rapportbasertpådatasøkavstudieravløsemiddeleksponertearbeidstakere(Lauvraketal.,2009).I rapporteninngikkingenkritiskvurderingavdetvitenskapeligegrunnlagetforeksponeringsrespons sammenhengmellomløsemiddeleksponeringognevropsykologiskeutfall.

Formåletmeddennestudienharværtåvurderedenepidemiologiskedokumentasjonenpåeffekter pånervesystemetiformavnevrokognitiv/nevropsykologiskfunksjonettereksponeringfor

løsemidler.Hovedfokusharværtåvurdereeksponeringsopplysningeneidenforeliggendeepidemio logiskelitteratur,somgrunnlagforåkunnevurdereeksponeringsresponsogeksponeringseffekt sammenhenger.

Viønsketbådeåvurdereforeliggendedokumentasjonforhvilkentotaleksponeringsommåtilforå

detgjelderløsemiddelilavfareklassesliksomwhitespiritogalkydmaling…”

(www.nav.no/rettskildene)somengrenseforøktrisikoforåutvikleløsemiddelskade¹.Viharderfor foretattenkritiskgjennomgangavnevropsykologiskestudieravarbeidstakeremedyrkesmessig eksponeringforløsemidler,bådestudierav”friske”arbeidstakere,detvilsistudieravarbeidstakerei eksponertarbeidelleravarbeidstakerehvoreksponeringeneropphørt,ogstudiersomomfattet pasientgruppermed(mulig)løsemiddelskade.

1INAV/rettskildeneerdetikkerefererttiladministrativenormer.Vivelgeridettedokumentetådefinere10

Genereltomorganiskeløsemidler

Fellesfororganiskeløsemidlereratdeinneholdergrunnstoffetkarbon(C)ogeristandtilåløseopp stoffetsomtilsettes.Løsemidlerkanhaflereuønskedeegenskapersliksomirritativogetsende effekt,allergifremkallendeeffekt,effekterpånervesystemet,kreftfremkallendeogreproduksjons skadeligeffekt,fortrengningavluft,ogbrannogeksplosjonsfare.Noenløsemidlerkangiflere helseskadeligeeffektersomforeksempelbenzen,sombådeerklassifisertsomkreftfremkallende, reproduksjonsskadeligogarvestoffskadelig.

Administrativenormer(ADN)erenøvregrenseforhvormyeenarbeidstakerkanutsettesforav enkeltestofferiløpetaven8timersarbeidsdag.Normeneersattutfratekniske,økonomiskeog medisinskevurderinger.Selvomnormeneoverholdes,ermanderforikkesikretathelsemessige skaderogubehagikkekanoppstå.(Veiledning,best.Nr.361,Administrativenormerforforurensning iarbeidsatmosfære).Administrativnormfordeulikeløsemidleneskalfortrinnsvisværebasertpå antattkritiskeffekt;meddettemenesdenuønskedeeffektensomoppstårvedlavesteeksponerings nivå.Vurderingenavkritiskeffektskalinneholdedoseeffekt/doseresponssammenhengerdersom slikkunnskapfinnes.Fordeflesteløsemidlererslikkunnskapmangelfull.

Denstorevariasjoneniadministrativnormmellomdeforskjelligeløsemidler,skyldesistorgradat forskjelligkritiskeffektharværtlagttilgrunn,foreksempelatløsemiddeletharirriterendeeffekt,er kreftfremkallendeellerharallergifremkallendeegenskaper.Dettegjøratdetervanskeligå

utelukkendebenytteadministrativnormtilåsammenligneløsemidlersmuligeeffektpånerve systemet.Enrekkenorskegrenseverdierforløsemidlerblehalverti1989utenatdetbleforetatten toksikologiskvurderingavløsemiddelet.Dettegjaldtdeløsemidlenesomhaddeenadministrativ normpå50ppmellerhøyere.

Nervesystemeteretsentraltmålorganfororganiskeløsemidler.Enkelteløsemidler,somnheksanog metylbutylketonharspesifikkeffektpådetperiferenervesystem,mensdeflesteandreløsemidlene harengenerell,toksiskeffektpåhjernevevoghjerneceller.

Klassifiseringavorganiskeløsemidler

Organiskeløsemidlersevnetilåløseulikestoffbestemmesblantannetavløsemiddeletspolaritet,og ihvilkengradløsemiddeletogstoffenelignerpåhverandrekjemisk.Polaritetfølgersomhovedregel funksjonellgruppe,ogdetervanligåklassifisereløsemidleretterpolaritet.Detgisnedenfor

eksemplerpåulikegrupperavløsemidler.Irapporten«Solvent»avDieterStoyeerulikegrupperav løsemiddelbeskrevetogutdragfradennerapportenerintegrertinnidenforeliggendebeskrivelsen avdeulikegruppeneavløsemiddel.

Alifatiskehydrokarboner

Alifatiskehydrokarbonerbestårhenholdsvisavalkaner(inneholderkunenkeltbindinger),alkener (inneholderendobbeltbinding)ogalkyner(inneholderentrippelbinding).Avdisseerdet

hovedsakeligalkanersombrukessomløsemidler.Eksemplerpåalkanerermetan,etan,propan, butan,pentan,heksan,heptan,oktan,nonanogdekan.Metanogetanerkvantitativtviktige

komponenterinaturgass.Degassformigealkanene(metan,etan,propanogbutan)brukesikkesom

finnesblantannetibensin,limoglakkprodukter.Tidligerevarnheksanenhovedkomponentivisse ekstraksjonsbensintyper,menbleetterhverterstattetavnheptanbasertekstraksjonsbensin.Høyere alkaner(med9–15karbonatomer)erhovedkomponenterienrekkepetroleumsdestillater(white spiritsetc.).Alifatiskehydrokarbonererikkepolareogikkereaktiveogegnerseggodtsom løsemidlerforupolarefettstoff,mineraloljeogparafin.Deernestenalltidbruktiblandinger,og finnesiråolje,bensin,nafta,flybensinogwhitespirit.

Sykloalifatiskehydrokarboner

Eksemplerpåsykloalifatiskehydrokarbonerersykloheksanogmetylsykloheksan.Sykloheksanfinnes ibetydeligemengderiråolje,mensbådesykloheksanogmetylsykloheksanforekommerivissetyper avekstraksjonsbensin.Sykloheksanbrukesblantannetsomløsemiddelifett,voks,gummioglim.

Løselighetentilsykloalifatiskehydrokarbonerliggeriområdetmellomalifatiskeogaromatiske hydrokarboner.

Terpenhydrokarboner

Terpentinoljeerenreneteriskoljesomblirutvunnetvedhjelpavdestillasjonavharpikssaftfra levendefurutrær.Terpentinoljerfraulikelandharuliksammensetning,menpinen,pinenog3 karenerhovedkomponenter.Terpentinløserfett,olje,voksoghydrokarbonharpikser.Dener blandbarmedetanolsamtalifatiskeogaromatiskehydrokarboner.Terpentinharbedre

oppløsningsevneennwhitespirit.Denblirbruktsammenmedwhitespiritioljebaserteogalkydresin malinger.Etannetterpen,limonen,benyttessomrengjøringsmiddeliendelsammenhenger.

Aromatiskehydrokarboner

Sammenlignetmedalifatiskehydrokarbonerhararomatiskehydrokarbonerbedreløselighetforoljer, castorolje,oljemodifisertealkydharpikser,styrenmodifiserteoljerogalkydharpikser,mettede polyesterharpikser,polystyren,poly(vinyl)etere,polyakrylatogpolymetakrylatestere,

poly(vinylacetat),vinylkloridogvinylacetatcopolymererogmangelavpolareharpikser.Aromatiske hydrokarbonerblirbruktsomfortynningsmidleriløsningeravcellulosenitrat,celluloseestereog etereogsammenmedløsemiddelsliksomestereogketoner.Gummi,polyisobutenogpolyetylen løsersegogsåoppiaromatiskehydrokarboner.Tidligerebruktemanmyebenzen,mendenernå hovedsakeligerstattetavalkylsubstituertearomaterdabenzenerkreftfremkallende.Devanligst bruktearomateneertoluen,xylen(blandingavo,mogpisomere),etylbenzenogstyren.

Aromatiskwhitespirithvorhovedkomponenterertrimetylbenzenerogetyltoluener,benyttesmye somløsemiddel.

Klorertehydrokarboner

Klorertehydrokarbonerharbedreløsningsevneenndetilsvarendeikkeklorerteforbindelsenenår detgjelderdeflesteharpikser,polymerer,gummi,voks,asfaltogbitumen.Klorertehydrokarbonerer blandbaremedmangeandreorganiskeløsemidler,menerikkeløseligeivann.Deharsøtligeller kvalmendelukt.Eksemplerpåforbindelseridennegruppenerdiklormetan,triklormetan,tetra klormetan,1,1,1trikloretan,trikloreten(TRI),tetrakloreten.Trikloretenog1,1,1trikloretanharvært myebruktsomavfettings/rengjøringsmidlerimetallindustrien,men1,1,1trikloretanharetterhvert

løsemiddelsomfortsattblirmyebruktirenserier.Irenserierbletetrakloretenienperiode(ca.1980 1995)istorgraderstattetmedfreon113(1,1,2triklor1,2,2trifluoretan),menfreon113haretter hvertblittfasetutpågrunnavytremiljøkrav.Brukenavtetrakloretenerredusertdesenereår.

Ketoner

Ketonerhareneneståendeevnetilåløsestoffer.Deerblandbaremedhydrokarbonerogdelavere homologererheltellerdelvisblandbaremedvann.Deminsteketoneneløserpolareharpikser,fett, oljerogmindrepolareforbindelser.Størreketonererspesieltgodeløsemiddelforikkepolare harpikser,polymererogandrecopolymerer.Eksempelpåketonereraceton,metyletylketon, metylpropylketon,metylbutylketon,metylisobutylketonogsykloheksanon.

Alkoholer

Detsomskilleralkoholerfraalifatiske,aromatiskeogklorertehydrokarbonereratdeharhøyere polaritetogdervedløsermerpolareforbindelserbedre.Løselighetentilpolareforbindelseravtar medøkendelengdepåhydrokarbonkjeden,propanologhøyerealkoholererderforikkelengergode løsemiddelforcellulosenitratogpoly(vinylacetat).Høyerealkoholerblirbruktsomfortynnings middelogderesløselighetblirvesentligforbedretvedåkombineremedkorresponderendeacetat estere.Eksempelpåvanligealkoholerermetanol,etanol,propanol,isopropanol,1butanol, isobutanol,sekbutanol/2butanol,tertbutanol,2etoksyetanol,2metoksyetanolog1metoksy2 propanol.2metoksyetanolog2etoksyetanolhar,etteratdebleklassifisertsomreprodusjons skadelige,istorgradblitterstattetav1metoksy2propanol.

Estere

Estereermindrepolareenndetilsvarendealkoholene,menerfremdelessværtgodeløsemidlerfor polareforbindelsersamtidigsomdeløsermangemindrepolarestoffersomerdårligløseligi alkoholer.Daesteremåsyntetisereserdedyrereennalkoholerogketonerogfårdervedmer spesialiserteanvendelseriindustrien.Acetatesterneerdeviktigsteesterneimalingsindustrien.

Metylacetat,etylacetat,nbutylacetat,isobutylacetat,2metoksyetylacetat(metylglykolacetat),2 etoksyetylacetat(etylglykolacetat)og1metoksy2propylacetat.2metoksyetylacetatog2

etoksyetaylacetathar,etteratdebleklassifisertsomreprodusjonsskadelige,istorgradblitterstattet av1metoksy2propylacetat.

Etere

Eterebliroftebruktsomekstraksjonsmidlerikjemiskesynteserogforåisolerenaturlige

forbindelser.Imotsetningtilalkoholerogketonerkanetereikkedannehydrogenbindinger.Dehar derforlavekokepunkter:dietyleterkokerpå34^oCtrossimolekylvekt74,mensvannmedmolekyl vekt18kokerpå100^oC.Etereliggerimellomhydrokarbonerogketoneripolaritet.Dimetyleter brukessomerstatningforKFK(klorfluorkaboner)somdrivgassiendelsprayprodukter.Andre eksemplerpåetereerdietyleter,diisopropyleter,dibutyleter,metyltbutyleter(MTBE)og

metylbutyleter.Sykloalifatiskeetereergodeløsemidlerforbindemiddelogdeerderformyebrukti

Andreløsemidler

Detfinnesogsåenrekkemindrevanligeløsemidlersomerbruktellerharværtbruktispesielle sammenhenger.Blantdemervanligeeracetonitril,dimetylsulfoksid,karbondisulfid,N.N dimetylformamidogNmetylpyrrolidon.

Eksponeringforløsemidlerinorskarbeidsliv

Dearbeidstakernesomharværthøyesteksponertforløsemidlerhargjernearbeidetmedavfetting ellersprøytingmedløsemiddelholdigeprodukter.Typiskeløsemidlerharværtaceton,metanol,eta nol,propanol,butanol,nheksan,etylacetat,etylglykol,propylglykol,diklormetan(metylenklorid), triklormetan(kloroform),tetraklormetan(karbontetraklorid),metyletylketon,trikloretan,trikloreten (TRI),samtaromatiskeløsemidlersomeksempelvisfenyleten(styren),metylbenzen(toluen),dime tylbenzen(oxylen,mxylen,pxylen),1,3,5trimetylbenzen(mesitylen).Oftehardetværtbrukt blandingermedvarierendeinnholdavulikeløsemidlersliksomwhitespirit,lynologtynnere.

Typiskebransjerhvorenkeltearbeidsoppgaverkanmedførehøyeksponeringforløsemidlerer industrimalere,trykkerier(spesieltsilketrykk)ogGUP–industrien.Detsistnevnteerindustribasert påglassfiberarmertplast(GUP=glassfiberarmertumettetpolyester).St.OlavsHospitalhar

beskrevethistoriskeksponeringforbransjeneGUPindustri,offset,silketrykk,billakkeringsbransjen oghusmalere(rapportnr.02.2003).Vaskingmedløsemidler–ogpåføringavløsemiddelholdige produktermedhøytdamptrykkpåstoreflaterkanføretilhøyeksponeringnårdetforegåritrange ellerdårligventilerterom.Typiskeeksemplerervaskingavtrykkerimaskinermedlynolog

sprøytemalingitankerogtrangeromutentilstrekkeligevernetiltak.

Fordeflesteløsemidlererdetmuligåbestemmenivåeneiarbeidsatmosfæren–bådedirekteogved oppsamlingiarbeidsatmosfærenvedhjelpavaktiveogpassiveprøvetakere.Overvåkningav

forurensingeriarbeidsatmosfærengirinformasjonomarbeidernesantatteeksponeringderdeter fareforopptakgjennominhalasjon.Detgirikkeinformasjonomandreeksponeringsveiersom hudabsorpsjon,oraltinntakogikkearbeidsrelaterteksponering.Biologiskovervåkningerenmåteå fastslåhvormyeetbestemtstoffsomerkommetinnikroppenviaalleopptaksveiene.Resultatene frabiologiskovervåkningkansammenlignesmedbiologiskeeksponeringsindekserellerBEI®.

HovedkildenforBEI®erACGIHshandbook,ThresholdLimitValuesandChemicalSubstancesand PhysicalAgentsandBiologicalExposureIndices(ACGIH2006).

Målingeraveksponeringergjortimangeulikebransjerogyrker.Rapporterfraslikemålingerbåde personligeluftmålingerogluftmålingerfraarbeidsplassereridaglagretiendatabasepåStatens arbeidsmiljøinstitutt(EXPObasen).

Yrkeshygieniskegrenseverdier

Deflesteomikkealleindustrialisertelandharnormersomforvaltningenidisselandadministrerer etter,medhensynpåhvilkenivåeravulikeløsemidlersomaksepteresiarbeidsmiljøet.

Grenseverdierforyrkeseksponeringkallesadministrativenormer(ADN)iNorge,nivågränsvärde (NGV)iSverige,HTPvärdeniFinland,OccupationalExposureLimits(OEL)iEnglandogorganisa sjonenTheAmericanConferenceofGovernmentalIndustrialHygienists(ACGIH)kallerdem

ThresholdsLimitValues(TLV).Grenseverdieneforyrkeseksponeringharmyetilfelles,blantannetat

derevideresjevnligogderforendresovertid.Videreangirdehøyesteakseptablegjennomsnitts konsentrasjoneroveret8timersskift(dvs.relaterersegtil40timersarbeidsuke).Administrative normer(ADN)iNorgeersattforbrukvedvurderingavarbeidsmiljøstandardenpåarbeidsplasserder luftenerforurensetavkjemiskestoffer.MåltalleneforADNeretresultatavforhandlingermellom Arbeidstilsynet(AT)ogparteneiarbeidslivet,ogerfølgeligenkonsensusstørrelse.

Underforutsetningavatallekjemikalierienblandingharlikvirkningpåorganismenkanden sammenlagtevirkningenavflerestoffervurderesutfrasummasjonsformelen(additiveffekt).

SummasjonsformelenblesomførstintrodusertavACGIH,menbrukesnåavenrekkelandtilå vurdereeksponeringsnivåavløsemiddeliblandingoppmotlandetsgrenseverdier.

Summasjonsformelen:C1/N1+C2/N2+…Cn/Nn.Cangirkonsentrasjonavetkjemiskstoffi

arbeidsatmosfærenpåarbeidsplassen,ogNangirnormenfordetsammekjemiskestoffet.Summen avdissebrøkenemåværemindreenn1foråoverholdedenormenesomArbeidstilsynetharsatt.

UtviklingavCSE–hvaer”tilstrekkeligeksponering”forøktrisikoforCSE?

Etomdiskutertoguavklartspørsmålermengden/doseneksponeringsomernødvendigforåutvikle CSE.INorgehardetværtvanligpraksisåbrukedetforvaltningsmessigeveiledendekriteriet10år dagligfulltidseksponeringforkonsentrasjonerrundtelleroveradministrativnorm,ellerbare10års eksponeringutenangivelseavnormersomengrenseforøktrisikotilåutvikleløsemiddelskade (www.nav.no/rettskildene).Mangeandreeuropeiskeland(blantannetTyskland,Sverige,Sveits (Triebig&Hallerman,2001),Belgia(Godderisetal.,2010)Nederland(medvissemodifiseringer) (Verberketal.,2012),Finland(medvissemodifiseringer)(KeskiSänttietal.,2010),brukerogsådette kriteriet.EtEUdokument(DirectorateGeneralforEmployment,SocialAffairsandInclusion,Euro peanCommission,2009)brukerogså10årseksponeringsomminimum,menanføreratvarigheten kanværekorterehviseksponeringenharværtspesielthøy.Imidlertiderdetlitevitenskapelig dokumentasjonforhvilkenmengde/doseeksponeringsomernødvendigforåutvikleCSE.

SomtidligereanførtfantvanderHoeketal.(2000)atica90%avallestudieravCSEsomvar publisertiårene1985til1998vartypeløsemiddelbeskrevetutilstrekkeligellerikkeidetheletatt.

Deallerflestestudieneavløsemiddelpasienterinneholdtkunantallåreksponert.Mangepubliserte studierbyggerpåenstudieutførtavMikkelsenetal.,(1988),nårdeangir10årsdagligeksponering somnedregrenseforågiøktrisikoforåutvikleCSE.Idennestudienfantdeat(hus)maleremeden beregneteksponeringsindekssomoversteg15l/dag/århaddeøktrisikoforåutvikleenløsemiddel betinget”demens”(=CSE).Dettetilsvarerforeksempel10årseksponeringmedetforbrukpå1.5l WhiteSpiritperdag.Undersøkelsenvarbasertpå62maleremedeneksponeringsindekspåmerenn 15l/dag/år,mens22maleremedlavereeksponeringhaddemyelavererisikoforåutvikle

løsemiddelskade.Studienkonkluderermedat6årskumulerteksponeringforwhitespiritpået eksponeringsnivåtilsvarende100ppmgirøktrisikoforløsemiddelskade(Mikkelsenetal.,1988).I løpetavdesnart25årenesomhargåttsidenMikkelsenspublikasjon,har”10årsdaglig

eksponering”værtmyeanvendtutenatmanharstiltspørsmålveddetteanslaget

(www.nav.no/rettskildene;EuropeanCommission,2009).Mangepublisertestudierbrukerdenne grensensometreferansemål/”gullstandard”(Kaukiainenetal,2009b).

anslåttateksponeringsnivåenevaromtrent10gangerhøyerei1986enni2007(BastPettersen, 2009).Detteerbasertpåanalyseravmerenn11.000prøveravsammensatteløsemidlermeden samplingtidpåminst60minuttertattfraEksponeringsdatabasenEXPO.Tiårseksponeringanno 2012ermedandreordvesentliglavereennanno1986.Veddetfinskearbeidsmiljøinstituttet,som diagnostisereralleløsemiddelskadepasienteriFinland,erseksåransettsomnedregrensefor tilstrekkeligeksponeringtilåkunneutvikleløsemiddelskade(KeskiSäntietal,2010).Imidlertidhar mantatthensyntilatdeadministrativenormeneersenket,slikatmankreverminstseksårsarbeid medeksponeringtilsvarende”Occupationalexposurelimityears”(OELY),basertpåfinske

grenseverdierfra1981.

Retrospektivestimeringaveksponeringsomliggerlangttilbakeitidogofteomfatterulikearbeids plassereralltidenutfordringentendetgjelderpasienterellerarbeidstakere.Detharværtgjorten rekkeforsøkpååutviklegodeeksponerignsindekserforåberegnesamlethistoriskeksponering.I studieravarbeidstakereunderpågåendeeksponeringskullemanderimotventeateksponerings angivelsenevarbedre,sidendissestudienegjerneerutførtietbegrensetantallbedrifterhvor eksponeringsvurderingognevropsykologisktestingkanutføressamtidig.Mangeslikestudierutføres jonettoppforåvurdereomdeeksisterendeadministrativenormeneerforsvarlige.Ienstudie (metaanalyse)avMeyerBaronetal.(2008),hvordetinngikk46studiersomomfattet53løsemiddel eksponertegrupper,vardetbare17artiklersominneholdtopplysningeromkonsentrasjonerog typerløsemidlersomgamulighetforåberegneeneksponeringsindeks.For32avdeundersøkte gruppene(60%)fantmaningeninformasjonomkonsentrasjonellersammensetningavløsemidler (MeyerBaronetal,2008).Ioversiktsstudierdereksponeringsmålingerforeligger,erdetvanligå beregneeneksponeringsindeksbasertpåkonsentrasjoneravløsemidlerrelaterttildagensgrense verdier(MeyerBaronetal,2008)ellertilhistoriskegrenseverdier(KeskiSänttietal.,2010).

Grenseverdienevarierermellomlandogjusteresjevnligned,slikatgrenseverdieneforløsemidleri dagikkeerdesammesomforeksempelpå1970tallet,ogsomtidligerenevntbledenorske

grenseverdieneforløsemidlermedenadministrativnormpå50ppmellerhøyerehalverti1989.For åkunnevurdereeksponeringsnivåoppmotdagensgrenseverdier/administrativenormererdet utarbeidetentabell(vedleggI)dergrenseverdierbruktiartikkelenersammenlignetmeddagens adminstrativenormeriNorge.

Forekomstavløsemiddelskade

DetermangelfullkunnskapomforekomstenavCSE.Deterdessutenvanskeligåsammenlignedata fraforskjelligelandpågrunnavulikemeldeogutredningsrutiner.I1994bleforekomstenavCSEide skandinaviskelandeneestimerttilåværedenhøyesteiEuropa,settiforholdtilantallsysselsatteide landsomblekartlagt(Triebig&Hallermann,2001).SenereerforekomstenavdiagnostisertCSE redusertideandreskandinaviskelandene,noesomgjørNorgetillandetmedhøyestforekomstav CSEdiagnoseiEuropa(BastPettersen2009).INorgebledetmeldtrundt40løsemiddelskaderprår tilArbeidstilsynetiperioden2002til2005(Leiraetal.,2006).Etterdetteharfærretilfellerblitt meldt,i2009bledetmeldt14tilfeller,mensdeti2010blemeldt22tilfeller(Landrø,DAT).Disse tallenesierimidlertidikkenoesikkertomantalltilfellermedCSE,bådefordidetantasåforeliggeen underrapporteringogfordimanogsåkanmeldepåkunmistankeomsykdom(ikkebekreftet diagnose).DatafraPasientutredningsregisteretvedSTAMIvisteatdetbådei2009ogi2010ble diagnostisertrundt30sannsynligeCSEveddearbeidsmedisinskeavdelinger(Gravseth,Pasient

utredningsregisteret),dvs.ca.6perénmill.innbyggereperår.

Iårene19952007registrerteFinland,medsineioverkantavfemmillionerinnbyggere,129per sonermedgodkjentløsemiddelskade(dvs.10perår,eller2per1mill/år),medlavestforekomstde senereårene(KeskiSänttietal.,2010).UtenomNordenforeliggerdettallfraforeksempel

Nederland,sommed16millinnbyggere,rapporterte396pasienteriårene1997til2006(KeskiSäntti etal.,2010),tilsvarende2.5per1mill/år,ogNewZealandsommedfiremill.innbyggere,rapporterte 76løsemiddelpasienteriløpetavenfireårsperiodeiårene1993til1997(Dryson&Ogden,1998), dvs.ca.5per1mill/år.

Forløp

Detharværtmyediskuterthvorvidtenløsemiddelskadeholdersegkonstantetteropphørtekspone ring,elleromdenutviklersegenteniformavforverringelleromplagenegårnoetilbake(vanValen etal.,2009).Enkeltestudierrapportereratenlettereendringifunksjonhosløsemiddeleksponerte arbeidstakereforverresetteropphørteksponering(Nilssonetal.,2002;NorlingNilsonetal.,2010).

Blantgrupperavløsemiddelskadepasienterharenimidlertidingenklardokumentasjonpåentil svarendeforverringetteropphørteksponering(vanValenetal.,2009).Dettespørsmåletansesålig geutenfordenproblemstillingenvifokusererpåher,ogerderforikkevidereberørtidennerap porten.

Nevropsykologisketestmetoderanvendtinevrotoksikologiskestudier

Nevropsykologiskemetoderbruktvedtestingavløsemiddeleksponertearbeidstakeredekkermange ulikefunksjoner.Derforharetstortantalltesterværtanvendtinevropsykologiskestudierav

løsemiddeleksponertearbeidstakere.Deflestenevropsykologisketestmetodersomanvendes innenfornevrotoksikologifelteterutledetfrasentralenevropsykologisketester.Heleellerdelerav Wechslertestene,dvsWechslerAdultIntelligenceScalemedforskjelligeoppdateringer(WAIS,WAIS R,WAISIII,WAISIVogWASI)ogWecslerMemoryScalemedoppdateringer(WMS,WMSRogWMS III)ersammenmedheleellerdeleravHalsteadReitannevropsykologisketestbatteriinternasjonalt demestbruktenevropsykologisketester.DettegjelderogsåiNorgeder87%avnevropsykologer somdeltokienspørreundersøkelserapporterteatdebrukerWAISIII,78%atdebrukerWMSIII ellerWMSRog76%atdebrukerHalsteadReitan.Itilleggerforskjelligelistelæringsoppgavermye brukt(Egeland,2010).Detteinnebærerogsåatsværtmangetestersominngåridecomputeriserte testbatterier(somNESetc)someranvendtiløsemiddelforskningen,erutledetavnoenavdisse testene.Grunnkonsepteterlikeveldetsamme,ogforkategoriseringifunksjonsområdetspillerdet oftestmindrerollehvilketderivatavtestendetersnakkom.

Determangemåteråkategoriserenevropsykologisketesterpå,menidennestudienharvivalgtå inndeletesteneifunksjonsområdersomerangittiWechslertestenesmanualer(WAISIII,WMSIII, Technicalmanual,2002)oginormhåndbokenfordetutvideteHalsteadReitanbatteriet(Heatonet al.2004)somaltsåinneholderdebasistestersomdeflesteaktuelletestererutvikletfra.Disseinn delingeneeritrådmedhvordantesteneomtalesogrubriseresidemestkjentenevropsykologiske

Executivefunctions=eksekutivfunksjoner,etoverordnet”paraplybegrep”somomfatterevne tilselvmonitorering,planlegging,mentalfleksibilitet,abstraksjonsevneogarbeidsminne Attention/workingmemory=oppmerksomhet/arbeidshukommelse

Speedofinformationprocessing=tempovedinformasjonsbearbeiding(mentalttempo) Spatialskills/perceptualorganization=spatialeferdigheter/perseptuellorganisering Verbal/academicskills=verbaleferdigheterog”verbalintelligens”

Memory=verbalellervisuellhukommelse(innlæring,gjenkalling,gjenkjenning) Sensoryperceptualskills=sensorisk–perseptuelleferdigheter

Motorskills=motoriskeferdigheter

Enoppdelingavtesterpåulikefunksjonsområder/domenerbyruansettpåproblemer,fordidefleste tester”lader”påulikefunksjonsdomener.Etproblemerforeksempelåskillemellomtestersomkan kategoriseresbådeundereksekutivfunksjoner(”executivefunctions”)ogunderspatialeferdigheter (”spatialskills”).Etannetproblemerderhvorenenkeltoppgavegenerererenrekkeskårer(eks CANTAB),oghvormanmåbegrensetilhovedskårer.

UlikheterihvordantesterkategorisereservelkjentnårdetgjelderrubriseringenavTallspennsom bådeblirkategorisertunderarbeidshukommelse/arbeidsminneogoppmerksomhet.Dennetesten brukesienrekkeavdenevrotoksikologisketestbatteriene.Tallspennrubriseresialledenevnte læreverktilkategorien”workingmemory”eller”onlinememory”(arbeidsminneellerminnespenn).

Egentligkanoppmerksomhetsspennværeenmerdekkendebetegnelse(Lezaketal,2004).Testen rubriseresiWechslertestenesomhenholdsvis”focusedattention”forforlengstallspennog”working memory”fortallspennbaklengsitrådmedE.Kaplan(TecnicalManuals218ogs225)hvordetogså eksplisittskillesmellomworkingmemoryogimmediatememory.HosLezaketal(2004)omtales tallspennunderoverskriften”Attention,concentration,andtracking”pålinjemedHeatonetal (2004)somplasserertallspennikategorieneattention/workingmemory.

Nevropsykologisketesteranvendesbådevedutredningavmedfødteskaderpånervesystemet,og vedervervedesykdommerellerskaderpåhjernen.Utvalgetavtestersomanvendesvilderforvariere noeutfraproblemstillingenmanståroverfor.Mananvenderetmeromfattendetestbatterived utredningavpasienterenndetmanvanligvisgjøristørrestudieravfriskepersonerhvordetikkeskal stillesnoendiagnose,menhvorformåletf.ekseråstuderemuligeeffekteraveksponeringerpåulike nivåer,evtforå(re)vurdereadministrativenormer.Etavspørsmålenesomharværtdiskuterter hvilketestersomermestegnetidendiagnostiskeprosessenrundtCSE(Nilssonetal,1996)ellerfor åoppdagedelettereeffekteneavløsemiddeleksponeringblant(friske)arbeidstakeresomer eksponertforløsemidler(MeyerBaron,2008).Deterenighetomatkartleggingavsymptomerikke ertilstrekkeligtilåpåviseløsemiddelskadeellerandreletteCNSeffekter(BastPettersen,2006).

Nevropsykologisketesterssensitivitetogspesifisitet

Ennevropsykologisktestssensitivitetrefererertilhvorgodtdenevneråfangeoppengittfunksjons svikthosen«syk»personmenstestensspesifisitetrefererertilomtestenkorrektidentifiserererden sammefunksjonensomintakthosennormalperson.Somoftestgjelderatjohøyereentests

sensitiviteter,jolavereerspesifisitetenogviceversa.Vanligvisvilensøkeåfinnedenbeste

balansenmellomdissebådenårdetgjeldervalgavtesterognårdetgjelderhvorenskalsettecutoff skårerforhvasomskalregnessomsviktendefunksjon(impairment).Balansenkanimidlertidvariere noemedformåletogihvilkengradenkanaksepterefalskepositiveellerfalskenegativefeil.For screeningformål,somf.eks.vedundersøkelseavarbeidstakereforåvurderefarenfortoksisk påvirkning,vilenvelgesærligsensitivetestersomf.eks.«digitspan»og«digitsymbol»ogkanskje ogsåsettecutoffskårenlavt.Svakeprestasjonerpåsliketesterkanimidlertidskyldesenhelrekke forholdsomikkeharnoemedhjerneskadeågjøre.Medandreorderfarenforfalskepositivehøy, noeenkanakseptereforformålet.Fordiagnostiskeformålmåenderimotvelgehøyeregradav spesifisitetogdermedmindresjanseforfalskepositivefeil.

Russel(1995)regnermedatenklinisknevropsykologiskundersøkelsetrefferriktigi85%avtilfellene nårmanskalskillemellompersonermedkjenthjerneskadeog”friske”personer.Dersomtilstanden ermeruklar/diffus,somvedtoksiskencefalopati,kanentenkesegattestenessensitivitetog/eller spesifisitetblirlavere.Ienstudieavløsemiddelpasienter,oppnåddemanpåetsammensatt

nevropsykologisktestbatteriensensitivitetpårundt0.7,ogenspesifisitetsomogsålåpårundt0.7 (Österberg,Ørbæk,Karlson,Bergendorf&Seger,2000).Enkelttesterergenereltmindrepresiseenn sammensattetestbatterier.

Heatonetal,(1991)visteatdersommananvendernevropsykologiskenormersomerlitespesifikke medhensynpåalderogutdanning,såviltestenessensitivitet,evnentilåpåvisehjerneskader,være bestnårmanbrukertestenepåeldreoglavtutdannedepersoner.Tilgjengjeldvilspesifisitetenvære lavereforeldreoglavtutdannedepersoner.Devilofterebliklassifisertsomsyke,ogsånårdeer friske.Omvendt,viltestenesevnetilåklassifiserefriskepersonersomfriske(spesifisitet),værebest foryngreogvelutdannedepersoner.

Påbakgrunnavdettebledetutvikletdemografiskkorrigertenormer(korrigertforalder,utdanning, kjønnogsenereogsåetnisitet)(Heatonetal,1991;Heatonetal,2004).Medaldersogutdannings korrigertenormerfinnerHeatonetal(2004)atdedefinertecutoffskårerforsviktklassifiserte86%

av”normale”personerog77%avpasientermedforskjelligehjerneskader.Etcutoffpointformild sviktpåTskåre40,somvilsiatresultatetliggerettstandardavvikundergjennomsnittetogat16%

avnormalbefolkningenpresterersvakereenndette,girgodsenisitivitetogspesifisitetogennoksålik fordelingpådetotypenediagnostiskfeil(falskpositivogfalsknegativ).EnhevningavcutofftilT45 (ethalvtstandardavvikundergjennomsnittet)fangetoppbareenlitenandelflerehjerneskadde pasienter,ogøktesamtidigandelenfalskepositivetiletnivåsomdeflesteklinikerevillefinne uakseptabelt.LignenderesultatererfunnetforWAISIIIogWMSIIIbatteriene(Heatonetal,2004).

Heatonetal(2004)girfølgendeTskåreinndelingforkliniskbruk:019alvorligsvikt(bare0.13%av normalbefolkningenforventesåprestereunderdette),2024moderat/alvorligsvikt,2529moderat svikt(rundt2%avbefolkningenforventesåpresteresvakereennT=30),3034mild/moderatsvikt, 3539mildsvikt,4044nedregjennomsnitt,4555gjennomsnitt,mensTskårerover55tilsvarer prestasjonerovergjennomsnitt.(10Tskårertilsvarerettstandardavvik).

Somnevnttidligereerdetbredenighetomatløsemiddelskaderepresentererendiffusencefalopati.

Mensløsemiddelskadeerenetiologiskdiagnose,somforutsettertilstrekkeligeksponeringfor løsemidlererencefalopatienkliniskdiagnose,basertbådepåalvorlighetsgradogantallsvikttegniet

yrkeshistorikk,somatiskogpsykiatrisksykehistorie,medikasjon,evt.rusbruk,oginformasjonom adferdundertestingen.Detkrevesogsåkunneskapomdetmønsteravrelativstyrkeogsviktsomer assosiertmedforskjelligetyperhjerneforstyrrelser.Forløsemiddelskade,somenervervetdiffus encefalopati,ventermanenmild/moderatgenerellsviktsåsomtempoproblemer,oppmerksom hetsvanskeroginnlæringsvansker,fraværavtegnpåfokaloglateralisertskade,ogsvekkelsefra premorbidfunksjonsnivå.

Imidlertiderdetikkealltidlikeenkeltåbaseresegpåatatmanskalfinneentydeligkontrastmellom premorbidfunksjonsnivåiformavforeksempelspråkligeferdigheterogfaktakunnskaper.Dette gjeldersærligdersommanskalvurdereenpasientmedletterelærevansker,somoftevilprestere svaktpåtesterforspråkligeferdigheterogfaktakunnskaper.Mangetungteksponertearbeidstakere harhattfærrevalgmulighetervedvalgavyrke,fordideharhattlavutdannelse.Deterhellerikkeslik attilstedeværelsenavenannensykdom,entendenneersomatiskellerpsykisk,utelukkerat

pasientenogsåkanhaløsemiddelskade,enpasientkanhafleresykdomstilstander(BastPettersen, 2008).Somnevnt,visteHeatonetal(1991)ateldreoglavtutdannedepersoneroftereblir

klassifisertsomsyke,ogsånårdeerfriske.

Lettereeffekterpånervesystemetettereksponeringforløsemidler

Arbeidstakeresomeksponeresforløsemidlerkankjenneubehagiformavakutteffekter,somrus følelseellereffektersomtretthet,hodepine,konsentrasjonsvansker,irritabilitetosv.Detteer uspesifikkesymptomersomkanfinnesvedmangetilstander.Forendelarbeidstakereblirslike symptomerlangvarige,ogarbeidstakerenoppleverplagerselvomeksponeringeneropphørt.Deter mangebetegnelserpåensliktilstand,hvorav”psykasteni”varenmyeutbredtbetegnelsetidligere.

Slikesymptomerbliroftekartlagtvedhjelpavscreeningskjemaer,somforeksempelÖrebroskjemaet (Q16)(Lundbergetal,1997;BastPettersen2006;2009).Andrebeslektedeskjemaerharogsåværti bruk(Kiesswetteretal,1997),menidesenereårerdetmeromfattendeEuroquestblittanbefaltfor kartleggingavnevropsykiatriskesymptomerrelaterttilbl.a.løsemidler(Chouaniereetal,1997;

Karlsonetal,2000;Kaukiainenetal,2009a).

Deflestenevropsykologiskestudieraveffekteravløsemidlererikkegjortpåpasientermedmistenkt løsemiddelskade,menpåarbeidstakeresomer/harværteksponertforløsemidler,utenatdeter mistankeomsykdom.IenmetaanalyseavMeyerBaronetal(2008)hvordetinngikk46studiersom omfattet53løsemiddeleksponertegrupper,varforskjelleneitestprestasjonermellomløsemiddel eksponertearbeidstakereogkontrollgrupperstørstpåtestersommålteoppmerksomhetog

reaksjonstid.Testerformotorisktempo,entestforvisuospatialeevnerogenhukommelsestestviste ogsåstatistisksignifikanteforskjellermellomeksponerteogkontroller.Medettunntakinneholdtalle testenesomskiltemellomeksponerteogkontroller,etelementavtempo.

5. Metoder

UtgangspunktetfordennestudienerrapportenfraKunnskapssenteret(Lauvraketal,2009),derdet blegjortetdatasøkidatabaseneOvidMEDLINE,EmbasePsychINFOogToxline.Litteratursøket omfattet:Systematiskeoversikter,kontrollerteprimærstudier,kohortstudier,kasuskontrollstudier ogkasuistikkseriermedmerenn10personer.Søketbletidsavgrensettilpublikasjoneretter1980og systematiskeoversikterpublisertetterår2000.Søketomfattetbådearbeidstakereeksponertfor løsemidlerogpasienterutredetforløsemiddelskade.Barestudierhvorpersonenehaddevært gjennomenkliniskundersøkelsebleiutgangspunktetinkludert.Denkliniskeundersøkelsenkunne omfattenevropsykologiske,nevrologiske,nevrofysiologiske,nevropatologiske,og/ellernevro radiologiskemetoder.Bådestudiermedkontrollgrupperogstudierhvormanbruktepubliserte normerbleinkludert.Søketomfattetstudierpublisertpåengelsk,norskogtysk.

Kunnskapssenterets(2009)rapportomfattet253studier,hvorav150somanvendtenevropsykolo giskemetoder.Deallerfleste(84%)avdissestudienevarikkepasientstudier,menstudierav eksponertearbeidstakere(N=126).Bare24avstudienevarpasientstudier,9studieravpasienter medmistenktløsemiddelskadeog15studieravpasientermedbekreftetdiagnose.

Etnyttdatasøkforårene2008til2010medsammesøkestrategibleutførti2010.Detoppdaterte søketmedsammesøkestrategiresulterteiytterligeåtteartiklermednevropsykologisketestmetoder publisertmellom2008og2010,fireavdissesistevarpasientstudier.

Vårtførsteinklusjonskriteriumvaratdetvaranvendtnevropsykologiskemetoder.Studiermedandre utfall,sliksomsymptomer,nevrologiskeutfalletc,blederforikkeinkluderthvisdeikkeogsåhadde anvendtnevropsykologisketester.Viønsketåevaluerestudierhvorkvalitetenpåeksponerings beskrivelsenekunnegietbedregrunnlagforåvurderedetvitenskapeligegrunnlagetfordose responsogdoseeffektsammenhengermellomløsemiddeleksponeringognevropsykologiske effekter.

Kravtileksponeringsopplysninger

Kunstudiermedkvantitativellersemikvantitativvurderingaveksponeringbleinkludertforvidere evaluering.Detteinnebaratbarestudiersomhaddenoedataomeksponering(snivåer),sammen mednoeinformasjonomvarighetaveksponeringenskulleinkluderesforvidereevaluering.Vi utprøvdeførstetomfattendeskåringsskjemamedhensynpåarbeidshistorie,determinanterfor eksponeringogforetattemålinger.Ietpilotprosjektskårettipersonerfemstudiermeddette

omfattendeeksponeringsskåringsskjemaet.Detteskjemaetblevurderttilåværefordetaljert,ogdet haddebl.a.enbetydeliginterindividuellvariasjon.Etforenkletskåringsskjemablederforvalgt.Et skjemasomomfattettokategorier;konsentrasjonavløsemidlerogtideksponert,derhverkategori kunnegihhv.0,1,eller2poengblebenyttet.

Eksponeringstid:

Ingenestimeringaveksponeringstid =0

Delvisestimerttid.Deterikkeforetattkorrigeringeraveksponeringstid. =1

arbeidstaker.Deterforetattkorrigeringaveksponeringstid,dvs.tidbruktpå

arbeidsoppgaversomikkemedførereksponeringforløsemiddelosv. =2

Estimertkonsentrasjon:

Ingenestimeringavkonsentrasjon =0

Beskrivendeangivelseavkonsentrasjon.Eksponeringsnivåvurdertpå

grunnlagavsurrogatmål.Herinngårmålingerfratilsvarendearbeidsplasser. =1

Estimertkonsentrasjon.Enheterppm,mg/m3,summasjonsformelellerangitt sombrøkverdieravlandetsgrenseverdierelleriforholdtilgrenseverdier angittavinternasjonaleorganisasjonersliksomACGIH.Basertpåfaktiske

måledatafraaktuellearbeidsplass,ellerbiologiskemålinger. =2

Barestudiersomhaddeminst3poengogfølgeliginformasjonibeggekategorienebleinkludertfor viderevurdering.Avtotalt158artiklervardetkun67somblevurderttilåhatilstrekkelig

informasjonomeksponeringtilåbliinkludertmedhensynpåkvalitetavgenerellstudiedesign.Dette resulterteiatbaretreavde24pasientstudienefrakunnskapssenteretsrapportbleinkludertfor viderevurderingavstudiedesign,deøvrige21faltutpågrunnavmanglendeinformasjonom

eksponeringiformavestimertellerbeskrivendeangivelseavkonsentrasjon.Avdeåttenyeartiklene funnetveddetoppdatertelitteratursøketfalttreavfirepasientstudierutavsammegrunn.

Barefireavpasientstudienehaddemedandreordgodenokeksponeringsopplysningertilatdegikk videretilkvalitetsvurderingpåstudiedesign.

Kvalitetpåstudiedesign

De67studieneblederetterevaluertmedetklassifikasjonssystemforstudiedesign,modifisertetter Spurgeon(2001).Detbleanvendttikriteriersomhverkunnegi0eller1poeng(tab.1).

Tabell1.TistudieklassifikasjonskriterieretterSpurgeon,2001:

Populasjonavadekvatstørrelse(min.40ihvergruppe,eksponertogkontroll.Hvisflereeksponerte grupper;minst40iénavdeeksponertegruppene+kontrollgruppen.)

Metodeforutvalgavpersonersomunngårseleksjonsbiasblantdeeksponerte Metodeforutvalgavpersonersomunngårseleksjonsbiasblantkontrollgruppen Eksplisitteinklusjonsogeksklusjonskriterier

Høyresponsrateblantdeeksponerte(>60%) Høyresponsrateforkontrollgruppen(>60%)

Vurderingavviktige/reelle”confoundere”somalder,kjønn,sosialklasse/jobbtype,utdanningeller

”premorbidintelligens”ogalkoholinntakellerannenrelevantlidelse.

Inklusjonavkvantitativellersemikvantitativbedømmelseavlangtidseksponering

Kontrollfornyligeksponering(48timer),ellerannetmålpåomdeereksponerte.Pasientersomer underutredningforløsemiddelskadeantasåværeuteavarbeidogfølgeligikkeeksponerte Beskrivelseavnevropsykologisketestmetoder

Foråoppnåmestmuligenhetligskåring,bleskåringskriterieneutprøvetpåtreartiklersombleskåret uavhengigav10prosjektdeltakere.Ogsåhervardetvariasjonmellomulikeskårere.Vednøyere diskusjonomskåringskriterienebledenneinterindividuellevariasjonenredusert,ogderetterblehver artikkelvurdertavtreuavhengigeforskere.Vivalgteålaflertallsverdien(modalverdien)fordetre forskerneavgjøreskårenpåhvertavde10kriteriene.Skåreneblesåsummertogsumskåren avgjordeomartikkelenbleinkludertvidere.Studiermedkontrollgruppemåttehaminst6poengfor åkunnevurderesvidere,mensstudierutenkontrollgruppemåttehaminstfirepoengforvidere inklusjon.Ialt38avde67artiklenebleetterdettevurdertåværeavtilstrekkeligkvalitet.Enfornyet vurderingvisteaténstudie(Rasmussenetal,1993),allikevelikkemøtteinklusjonskriteriene.Denble derforikkeinkludertitabellene2,3og4,menbeskrivesivedleggogikortform.Detgjenstodermed 37artiklersomblegjenstandforviderevurdering.Énpasientstudiefaltutvedvurderingav

studiedesign,slikatvisattigjenmedtrepasientstudier.Resultatetfraskåringavdissestudienei henholdtilstudieklassifikasjonskriterieneervistitabell3,kolonne4.

Viderevurderingaveksponering

Blantde67artiklenesomblevurderttilåhatilstrekkeliginformasjonomeksponering,blealtså37 vurderttilåhatilstrekkeligkvalitetpåstudiedesign.Fordenviderevurderingaveksponeringeni disse37artiklenesammenlignetvieksponeringsnivåbeskrevetiartiklenemeddagens(2011) administrativenormer(ADN)forforurensningiarbeidsatmosfæreniNorge.Ideartiklenehvorde aktuellegrenseverdierforyrkeseksponeringikkevaroppgittbledisseinnhentetfradatabasen GESTISInternationallimitvaluesforchemicalagents,(InstitutfürArbeitsschutzderDeutschen GesetzlichenUnfallversicherung),foråkunneberegneeksponeringsnivået.Deflesteartiklene vurdererblandingseksponeringogharidenforbindelsebenyttetACGIHsinformelkaltAdditive MixtureFormulaforberegningavsammenlagtvirkningavflereløsemiddelsomharsammeeffekt (d.v.s.additiveffekt)iblanding.

Eksponeringskarakteriseringenervistitabell3,ogbyggerpåendeskriptivbeskrivelse(kolonne5), antallåreksponert(kolonne6)ogeksponeringsnivåiforholdtiladministrativnorm(kolonne7).

Eksponerings”dose”(ikolonne8)erdeltinni3grupper,høy,middelsoglav(H,M,L)etterfølgende kriterier:

H: Eksponeringenidenhøyesteksponertegruppenerhøyereennetnivåsomtilsvarer ADN(Norge2011)overminst10år(>10løsemiddelår).

M: Eksponeringenidenhøyesteksponertegruppentilsvarerendoseomkring ADN(Norge2011)i310år(310løsemiddelår)

L: EksponeringenidenhøyesteksponertegruppenerlavereennomkringADN(Norge 2011)i3år(<3løsemiddelår)

Oftehareksponeringskarakteriseringiartikleneværtslikatdisseenkleretningslinjeneikkeharvært tilstrekkeligtilåbedømmeeksponeringensomH,MellerL.Vianvendtesålangtmuligetpragmatisk skjønnisliketilfeller,basertpåegnekunnskaperomeksponeringsnivåenepåulikearbeidsplasser.

Omfangetaveksponeringskarakteriseringen(kolonne9)ipublikasjoneneerbasertpåparametre beskrevetnedenfor(110).Alleartikleneharfåttentotalscore(range010).Følgendeparametreer vurdert(karakteriseringfinnes=”ja”=1,karakteriseringfinnesikke=”nei”=0):

Inneholderpublikasjonenresultaterfrahistoriske,stasjonæremålingerpåarbeidsplassen?

Inneholderpublikasjonenresultaterfrahistoriske,personligemålingerpåarbeidstakere?

Erdetgenerellinformasjonomvernetiltakipublikasjonen?

Erdetspesifikkinformasjonompersonligevernetiltakipublikasjonen?

Inneholderpublikasjonenresultaterfrabiologiskmonitoreringaveksponering?

Erspesifikkeløsemidleridentifisertipublikasjonen?

Hvisspesifikkeløsemidlereridentifisert,inneholderpublikasjonenresultaterframålte konsentrasjoner?

Ertotaledoserbestemtvedmålingeripublikasjonen?

Harpublikasjonenkategorisertiflereenneneksponertgruppeogenkontrollgruppe?

Ereksponeringenbestemtvedmålinger,ogslikatdosenerestimertforgruppensomer høyesteksponert?

Hvisdetforeksempelforeliggerresultaterfrahistoriskemålingersomerforetattpåarbeidsplassen girdet1”poeng”oghvisdetikkeforeliggerslikinformasjongisdet”0”poeng.Totaltantall”poeng”

ersattoppienegenkolonne:”Ekspobeskr(010)”/Eksponeringsbeskrivelse(010).Selvomhver parametererdikotomisert(0,1),erkategoriseringeneistudienesåpassuensartedeatdetknapthar værtrelevantåbetrakteparameterensom”enten–eller”.Dikotomiseringenmåderforbetraktes somufullstendigmedhensynpåvurderingaveksponeringsopplysningeneistudiene.Noen publikasjonerkanogsåhainformasjonomeksponeringsforholdsomikkefallerinnundernoenav kriterieneviharbrukttildennesammenstillingen,somf.eks.forbrukavmalingperdag.Slik informasjonframkommeridendeskriptivekolonnen(Eksponeringsopplysninger)itabell3.

Vurderingavnevropsykologisketestresultater

Publikasjonenebleskåretmedhensynpånevropsykologisketestresultater.Vibesluttetåbruke Heatons(Heatonetal,2004)kategoriseringikognitivedomener/funksjonsområder.Toerfarne nevropsykologerskåretartikleneuavhengigavhverandre.Dersomdetvaruenighetmellomskårerne gikkmangjennomskårenesammenogtokenavgjørelsesammen.

Ensamletabell(tabell3)medresultatetfraskåringavstudieneihenholdtilstudieklassifikasjons kriteriene,eksponeringskarakteriseringognevropsykologisketestresultaterforde37studieneble deretterutarbeidet.Allestudienebleogsåbeskrevetiformavartikkelsummaries/sammendrag.

6. Resultater

Deinkluderteartikleneomfattetarbeidstakerefraulikebransjerogyrker.Ialtidentifiserteman41 undergrupperistudienesomfordeltesegpåfølgendeyrker/bransjer:Malereogbillakkerere (N=13),produksjonsarbeidererelaterttilmalingoglim(N=6),trykkeriarbeidere(N=6),GUPindustri (mestplastbåt)(N=6),gulvleggere(N=2),luftfart(N=2),ogengruppebeståendeavulikeyrker bransjersompatologilaboratorium,skoproduksjonetc.(N=8).

Nevropsykologisketester

Tabell2visertestresultatenepånevropsykologisketesterfordeltpåulikefunksjonsområder.

Tabellenviserforskjelleritestresultatermellomulikegrupper,entenforskjellermellomeksponerte ogkontroller,mellomhøytoglavteksponertearbeidstakereeller,ienkeltetilfeller,iforholdtil publisertenormer.Testresultateneviserforskjellerpåenkelttesterinnenforskjellige”domener”ide forskjelligestudier,utennoeentydigmønster.Allestudieneharinkludertfleretestersomdekker funksjonsområdet”speedofinformationprocessing”(mentalttempo)og,medettunntak,minsten testpå”attention/workingmemory”(oppmerksomhet/arbeidsminne).Trefjerdedeleravstudiene harinkludertenellerfleretesterforhukommelseogformotoriskfunksjon,mensenbaretredjedel avstudieneharinkluderttestersommåler”eksekutivfunksjoner”.Kuntostudierharinkluderttester påsensorisk/perseptuellfunksjon,beggeiformavtesterforvisuellfunksjon.

Baretreavstudieneerpasientstudier(Akilaetal,2006;Flodinetal,1984ogGodderisetal,2010).

Akilaetalviserisinpublikasjonbareetutvalgavdetestenesomanvendesvedenkliniskunder søkelseavløsemiddelpasienter.Flodinetalangirikketestresultater,ogGodderisetalinkludereren undergruppeavpasienter.Itabell3,kolonne10,viseshvilkenevropsykologisketestersomer anvendtideulikestudiene

Ikolonne11viseshvilkenevropsykologisketestersomskiltemellomeksponerteogkontroller, mellomhøytoglavteksponerte,ellereventuelthvortestresultatenevisersignifikanteavvikiforhold tilpublisertenormer.Kolonne12viserihvilkenevropsykologiske“domener”manfinnerforskjeller mellomgruppene.Somdetvilfremgåavtabellen,dreiersegomstatistisksignifikanteforskjelleri enkelttester,somman(medtounntak)harfunnethosarbeidstakeresomikkeer

løsemiddelpasienter.

Testresultateneerdeltifunksjonsområdersomernærmereforklartunderpunkt6.4.VedleggIIIgir enomfattendebeskrivelseavdenevropsykologisketestenesominngårideulikestudiene.

Executive

functions

Attention/wor kingmeomory

Speedof information processing

Spat.

Skills/perce pt.Organ.

Verbal /academ icskills

Verbal Visual Sens.

Perc.t skills

Motor skills

Learn

ing

Recall Re cog.

Lear ning

Re call

Re cog.

Akilaetal.2006 ++ + +

AnshelmOlson ++ +

Bolla,1995 + ++ + + +

Bøckelmann,2002 + +++ +

Cherry,1985studA Cherry,1985studB

+

++

+

+ +

+

+

+

Chiaetal.,1993 + + +

Chouaniere,2002 ++ (+)

Colvinetal.,1993 ++ ++ +

Danielletal.,1993 +(+)

Daniell,1999 Painters(P) Aerospacework(A)

+

(+) (+)

+

(+)

++

+

(+) +

Deschamps,2001 ^§

Dicketal.,2002 + (+) ++ ? + + +

Ekberg,1986 Høy Lav

+

+

Elofsson,1980 (+) ++++ + +(+) ++

Escalona,1995 ++ +

Fallas,1992 + +

Flodin,1984 N/A

Flodin,1989 (+) +^(hl)

Godderis,2010W/C P/C

+

+

+ ++

?

+ Iregrenetal.,1982

Trykkeri

+

Jegaden,1993 ++ ++

Laire,1997 +

Lash,1991l (+)(+) (+)(+) (+)(+)(+)(+) (+)

Lee,1998 +

Lundberg,1995(A) Lundberg,1995(H)

(+) ++

+ +

^§

(+)

Mikkelsen,1988 (+) + (+) (+)

Nasterlack,1999 +* +*

Nilsson,2010 + ^txg +^txg

Ruiten,1994 +^(g)+^(e) +^(g)(+)^(e) +^(g)(e)

Seeber,2004 ^{§ § (§)} +

Seeber,2009 ? + +

Triebig,1988

Triebigetal.,1992 +

Tsaietal.,1996 +

Tsaietal.,1997B Tsaietal.,1997W

+

+

++

Viaene2001 + + +

Ørbaeketal.,1985 +

Lundbergetal.,1995A=alleeksponerte Lundbergetal.,1995H=høyteksponerte

§sign.imotsattretning(favørexponerte)

AdTriebigetalhartolketKAIogMemoryquotientsomvisuellhukommelse Tsaietal.,1997b=bluecollarworkersW=whitecollarworkers

hl=forskjellhøy/lavekspo

GodderisetalW/C=workersvscontrolsP/C=patientsvscontrols Nilsonetaltxg=analyse:timebygroup

Tabell2.Denevropsykologiskegruppeforskjellerfordeltpåulike”domener”/funksjonsområder.

Forskjellerp<0.05:+;p0.050.10:(+);p>0.10:

Vurderingaveksponering

IvedleggIIermetodeneforeksponeringsestimatenekortreferert–sålangtmuligslikforfatterav publikasjoneneselvharbeskrevetmetodene.Videreerforfatternesegneeksponeringsvurderinger oppsummert–ogsådettesålangtmuligutfrahvordanforfatterneavpublikasjoneneselvhar publisertsineeksponeringsvurderinger.Typeinformasjonsomerinnhentet,ogvektingenavbåde informasjonoginformasjonskilder,variererbetydeligipublikasjonene.Detharbidratttilatogså tabellensomoppsummerereksponeringsvurderingeneharfåttenliteenhetligform.Samletsetter detaltsåbetydeligeforskjellerimetodenesomharblittbrukttilåbedømmeeksponeringeni studiene.Deterviderebetydeligeforskjelleripresisjonenieksponeringsbedømmelsene,ogdeter betydeligeforskjellerivalgavparametresombeskrivereksponeringsestimatene.

Itabell3erenkortfatteteksponeringskarakteriseringavløsemidlenepresentertsammenmedde nevropsykologisketestresultatene.Tabelleninneholderogsåresultatetfraskåringavstudienei henholdtilstudieklassifikasjonskriteriene.Detgårfremavtabellenskolonne3omstudienomfattet bådeeksponerteogkontroller.