• No results found

ets Gang

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "ets Gang"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

33.

årg.

ets Gang

U f g i f f a v f i s k e r i d i r e k t ø r e n .

Ktjii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

Bergen, Torsdag

25.

september 1947 Nr.

39

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. Qr tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirekførens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r is : Pristariff f i e s ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 16 9 3 2 , 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

l

l

Uken som endte 20. september.

I

Uværshindring overalt.

L o v e n d e m u s s a f a n g s t e r i S ø r - T r ø n d e l a g .

Fisket i uken som endte 20. september var hindret av ruskevær, og driften på samtlige feli var sterkt innskrenket. Det has vært en viss knapphet p å fersk- fisk innenlands i hele uken, hvilket sliyMes små til- førsler av fisli s å vel fra havet som kystfarvann. Det er også ytierst smått med sildefisket, dog meldes det nå om mussafiske i Sør-Trøndelag.

Fisket i forløpne ukte var ytterst smått over alt.

I Sør-Trøndelag ble det i ukens løp opptatt bare 750 hl småsild, som ble fordelt på forskjellige an- vendelser. Søndag 21. s'eptember slo det til med mttssa- fiske i Bjug'n i Sør-Trøndelag, og inntil tirsdag morgen var det satt

7

lås på tilsammen 20000 skjep- per. Etter hva det opplyses skal det dreie seg om 10-13 centimeters mussa med en del utkast

-

uten at en skal påsltå at det er riktig

-

har det v ~ r t nevnt 30 prosent utkast. Varen kommer imidlertid meget godt med i hermetikkindustrien, og da iilsiktene for fisket synes

å

være bra, tør en håpe på en mer rikelig råstofftilgang framover.

Lenger nord har det praktisk talt ikke foregått fiske av betydning. Det nevnes fisket 200 hl småsild på Oppeløyfjord i Nord-Trøndelag, og noen få kasser fisket forskjellig'e steder på Helgeland.

F r a Ålesund meldes det nå om utsikter for mussa- fiske p å Storfjorden, men vnriet har hittil hindret direkte fiskeforsøk.

Flrrrlensild fisket.

Det er mange av sildetrålerne som har lagt opp nå, andre akter ennå

å

ta noen turer. I siste uke var fisket for det meste hindret av uvzr, men i begynnel- sen av uken kom det inn noen trålere med til dels bra utbytte.

Fra Stavanger meldes det tilført 2 trålfangster på 386 og 208 halvkasser, som ble levert til hermetildi.

Silrlefisket ved Island.

Hovedtyngden av de norske ekspedisjoner er nå hjemkomne, men s å sent som i slutten av beretnings- uken lå det ennå noen drivere i Seydisfjord og ventet på anledning til

å

komplettere fangsten eller på høve- lige værforhold til hjemturen.

Brislingfiske f.

Det foreligger ikke noe nytt.

465

(2)

Nr. 30,25. september 1947

Bank

fisket.

Storparten av Møreflåten ligger i hjemmehavnene og venter på godvær. En clel kuttere ligger værfast på F,rrøyan,e, mens en del båter kom hjem i begyn- nelsen av uken.

,

Fisketilførselen til Møre i uken var på bare 58 tonn, hvorav 36 tonn kveite (Færøyane og Storegga), 9,4 tonn torsk, litt lange, brosme etc.

Måløy hadde også rent ubetydelige tilførsler av fisk siste uke.

Fra Tromsø meldes det om ruskevær og intet bank- fislre - bare tilførsler av sei fra Finnmark til fryse- r'iet. Fra Kristiansand S meldes det om intet hav- fiske.

I<ystfisket. < .

Det var liten drift p å grunn av uvær.

Ruse fisket.

Værforholdene har ikke samme innvirkning på ruse- fisket som på annet fislre. En har dessuten anledning

å

oppbevare fisken levende fra uke til annen. I siste uke ble de2 tilført Mosjøen 20 000 kg levende torsk, Trondheim 25 000 kg og Berg,en ca. 30 000 kg.

Skalldyr.

Fra Møre meldes ddet om en tilgang på k r a b b e i siste uke på 97 600 kg, Måløy 26 400 kg. R e k e -

f i s k e t p å strekningen Kristiansand S-Egersund g a i siste uke 4000 kg. H u m m e r f i s k e t som begynte i Aust-Agder 15. september, har etter hva det berettes gitt bra utbytte.

Mrrkrellfisket.

Det var ingen drift p å Revet i uken, og helt ube- lydelig fiske på liysten. Fisket etter pir har vært iålelig bra. På strekningen Stavanger-Bergen er det nå antakelig fisket 30 000 skjepper pir, hvorav det

Det skorter på kvaliteten, men ikke på kvanti- teten av dansk Fladensild.

En gjengir følgende fra »Dailsk Fiskeritidende(( nr. 34 - 1947.

Sildefisket på Fladengrunn er nå for tiden stående sam- taleemne blant fiskerne i Skagen, blant annet fordi prisene på silden i blant er s å lave, at det ikke er regningssvarende

å fiske på dette felt. For Skagens fiskere er Fladengrunn noe nytt. Fladengrunn er et fiskefelt, som lenge har vært utnyttet av svenske, norske, skotske og hollandske fiskere.

Danskene har først tatt opp fisket de senere år, hvilket skyldes at andre fiskerier har gitt tilstrekkelig utbytte.

Men nå kan ikke storkutterne fra Skagen holde seg borte fra Fladengrunn lenger, skjønt det er 300 mil eller 2 dagers reise dertil, og like langt tilbake.

Deltakelsen f r a Skagen har v z r t stor i år. Mange båter har imidlertid oppgitt snurrevadfisket og er gått over til sildefiske på Fladengrunn. Til midten av august hadde 70 Skagenskuttere meldt seg til sildefisket, og 85 laster var inntil da innbrakt til auksjonen i Skagen.

Da turen krever stort oljeforbruk, og da utrustningen

es

temmelig kostbar - alene en sildetrål koster 2000 danske kroner - må det ikke så liten fangst til. I det varme vær i sommer har det ikke v z r t kvantiteten, men kvaliteten det har skortet på. Prisene har gjennomgående vært mindre tilfredsstillende. Det bar vært avholdt et møte blani trål- fiskerne om prisspørsmålet. Det er n i å håpe, at en vedtatt bestemmelse om, at sild fra Fladengrunn foreløpig bare må ilandbringes i iset stand i kasser i lasten, vil bli overholdt i danske fiskehavner, og at denne foranstaltning vil vise seg effektiv til heving både av silden kvalitet og pris.

iiieste er levert til hermetikk.

Seifisket.

Ifølge Råfislilagets oppgaver er det pr. 13. septem- ber på strekningen Finnmark-Nordmøre saltet 5155 tonn sei og hengt 1280 tonn. Fylliesmannen i Finn- mark oppgir fylkets seilivantum pr. 13. september til i alt 6423 tonn (uken før 5659 tonn). I Finnmark er det i å r inntil 13. sleptember blitt fisket i alt 50 323 tonn av forskjellige fisliesorter og produsert 9952 hl damptran samt 168 hl annen tran.

Hdbrmzdfisket.

De fleste håbrandkuttere har ligget værfast i siste uke, men 6 båter kom inn fra fislie delvis tvungei av uvær. D e hadde tilsammen 19 000 kg

-

største fangst var på 7500 kg.

Nedgangen i Nordsjøens fiskebestand.

»Dansk Fiskeritidende« nr. 34 - 1947 skriver:

»Det var så som så med gullflyndrebestanden i Nord- sjaen før første verdenskrig - det gikk på ei1 vis, som man sier. Under verdensltrigeris ufrivillige fredning av all fisk i Nordsjøen ble det skapt en stor bestand, nien det ble dessverre ikke foretatt noe inter~rsjonalt til dens bevarelse, gleden avtok insd fangstene. Bestanden tålte ikke deli kraftige beskatning blant annet fra trålernes side, og fiske'- fartøyene - også de danske - måtte til en viss grad søke nye fiskefelter; en søkte nordover.

Så kom verdenskrig nr. 2 med en ny flerårig fredning av Nordsjøens fiskebestand, som foranlediget en hittil ukjent fiskerikdom, og denne gang har vitenskapen som kjent tatt initiativet til foranstaltninger til bestandens bevarelse, men de internasjonalt vedtatte besteinmelser er ennå ikke blitt ratifisert av de forskjellige stater, og mens gresset gror

-.

En tenkte seg at bestanden i hvert fall ville holde noen år, men biologen dr. Wedel Thaaning, som nylig har vært ute med ekspedisjonsskipet »Dana« for å undersøke saken

(3)

Nr. 39,25. september 1947 nøye,re, har gitt følgende nedslående meddelelse: En visste

nok at det var galt, inen så galt som det faktisk er, hadde vi nå slett ikke tenkt oss. Det er snart ikke en flekk igjen i Nordsjøen, som ikke er overbeskattet. Det er så galt, at en heller. framtidig kan innstille seg p5 eksport av fiske- kuttere framfor gullflyndreeksport.

Klippfiskeksporten fra Kanada i tiden 1. januar-31. juli 1 9 4 7 .

c w t s . Bermuda

. . .

2 680 Jainaika

...

9 051 Trinidad

. . .

22 289 Leeward og Windward Islands

. . .

4 811

Nyfundland.

...

16

Brasil

...

5 979 I I i u b a

...

19576

l

H a i t i . .

...

1 4 6 1 'Panama

. . .

4 067

/

Virgin Islands

...

863

Hawaii

...

250

l Puerto Rico

. . .

25 831 I D e Forente S t a t e r

...

27 925 Argentina

. . .

1500

Costa Rica

...

206

Mexico

...

847

j Nederlandsk Vest-India

. . .

296

leveringer direkte i britiske havner er ikke medregnet. Disse direkte leveringer har i tidsrommet 1. janiinr til 31. juli kommet opp i tilsammen 6,6 mill. kg.

Av fangsten i august ble 46 pst. fisket i Nordsjøen, 42 pst. i Kattegat, Skagerak o g Limfjorden og resten på Belt- havet, 0resund og Østersjoen.

Sildefisket var det mest givende med 4,4 mill. kg. Der- nest kommer flatfisk med samtlige flyndrearter tilsammen 3,7 mill. kg, makrell 3 mill. kg, torsk 1,7 mill. kg, industri- fisk 1,8 mill. kg og annen saltvannsfisk tilsanimen 2,l mill.

kg. Innen siste post nevnes 0,7 mill. kg håbrand, 0,3 mill.

kg størje og 0,4 mill. kg hvitting, hyse, sei samt 0,3 mill.

kg ål.

Sildefisket ble månedens mest betydelige. Dette skyldes sildefisket på Fladengrunn, som ble påbegynt tidlig i august.

Deltakelsen i dette fiske var betydelig og fangstene, som er blitt landet i dels fersk, dels saltet tilstand, har vært av bra kvalitet. Det har også vært benyttet moderskip, soin saltet fangsten som ble mottatt på feltet fra fiskefartøyene.

Dette forsøk synes å ha falt heldig ut.

I forbindelse med sildefisket på Fladengrunn ble det også tatt før omtalte 300 tonn størje. Håbrandfisket har utelukkende foregått i Nordsjøen og fangstene er blitt inn- brakt til Esbjerg, Thyborøn og Hirtshals.

Av månedens fangstmengde - 16,7 mill. k g - ble det eksportert til utlandet 4 inill. kg mot 6,s mill. kg i august 1946.

S a n D o m i n g o . .

...

Britislr Guianna.

. . .

Britisk Honduras

...

. . .

Barbados

.

'Grekenland..

. . . r . .

Bahamas

...

Guatemata

...

Venezuela

...

Storbritannias fiske i juli måned.

Totalfangsten av fisk ilandbrakt av britiske fiskere i England og Wales i juli måned var på 63 708 tonn til verdi 5 2 765 450 mot 52 074 tonn til verdi £ 2 310'367 i juli 1946.

I tiden 1. januar til 31. juli var fangstmengden 363 525 tonn til verdi f, 16 838 952 mot 313 626 tonn til verdi E 15 610 584 i samme periode i 19461. Totalfangsten for Storbritannia under ett i juli var på 109 782 tonn (E 4 002 168) mot 94 764 tonn i sainine måned i 1946. I tiden januar-juli var total- fangsten 536 021 tonn ( f 22 586 686) mot i samme periode i 1946 465 699 tonn (2 21 081 910).

De samlete fangster for juli 11iåiled 1938 oppgis til 112 526 tonn og totalfangsten januar-juli samme å r til 583 470 tonn.

Tallene er blitt oppgitt av Ministry of Agriculture and Fisheries og gjengis fra »The Fishing News<( av 6. sep- teinber.

Dansk fiske i august 1 9 4 7 .

Ifølge »Dansk Fiskeritidende« for 12. september ble det i august måned 1947 i danske havner ilandbrakt 16,7 mill.

l<g fisk til verdi av 17 mill. kroner. Av fangsten ble 233 tonn ilaiidbrakt av utenlandske

-

fiskefartøyer. De danske

Den skotske sildesalting.

Deli storr øking i saltingen for Lerwick og Widr opp- veier ikke nedgangeil i Buchan.ci,ietriktene. Saltingen pr. 6.

scptemher ligger 16000 tønner lavere enn på sarniiie tid i fjor. Der er saltet følgende partier: Lerwick 65422 tnn- ner, Wick 32 936 tønner, Fraserburgh 32 610 tenner, Bucltie 7056 tønner, Peterhead 25 590 tønner, Stornoway 3209 tøn- ner, Berwick 150 tønner, North Shields 471 tønner, Ardglass 5510 tønner og Peel 3734 tønner, tilsammen 176688 tøn- ner mot samtidig i 1946 tilsammen 192 579 tønner. Der skipes fortsatt betydelige sildepartier til Tyskland, skledes i beretningsukeii 496711 tønner og 80012 tønner saltsild.

En dårlig sildesesong

-

lavere inntekter og større utgifter for de skotske fiskere.

»The Fishing News. 13. september inneholder følgende:

Det skotske sildefiske, som nå er på det nærmeste av- sluttet, har i det store hele vært utilfredsstillende.

Fra de nordlige havner og vestkysthavnene har det v a r t fisket ganske bra, men i Buchan-distriktets havner er iit- byttet til gjengjeld så meget mindre.

Det har for eksempel \ e r t saltet om lag 170 000 tønner ior hele Skottland mot 190000 tønner i fjor, og det er Peterhead og Fraserburgh som har måttet døye hele ned- gangen.

I begge disse havner er fangstmengden meget mindre enn i fjor, til tross far at fiskeflåten har vzert større. At flåten har v ~ r t stairre betyr at innkomsten lir. fartøy og fisker er tilsvarende mindre.

Så vel saltere som røkere o g fersksildhandlere har hatt en skuffende sesong.

Det innenlandske kipperskonsum har ifølge offisielle opp- gaver bare vcert halvparten a v det en hadde ventet.

(4)

i

Nr. 39,25. september 1947

Ilandbrakt fisli til T r o m s ø i tiden 1. januar t i 13. september 1947.

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar t i l 13. september 1947.

Fiskesort

....

T o r s k . . H y s e

...

S e i . .

...

Brosme

...

Kveite

...

Flyndre

....

Uer

...

S t e i n b i t . .

..

I a l t

Fiskesort

De eksepsjonelt varme værforhold og de mildest talt beklagelige transportforhold, har sin store skyld i dette.

Mange forsendelser, som er blitt oppholdt underveis, er blitt refuserte på bestemmelsesstedene, og har forvoldt store tap for tilvirkerne og bevirket dessuten at det ble utvist en stor forsiktighet for å unngå risiko.

I Peterhead er det alt i alt blitt ilandbrakl 103752 crans til verdi £ 413 069, sammenliknet med 116 544 crans til verdi

£ 453 366 foregående sesong. Bruttoinntekten for driverne er på gjennomsnittlig knappe 3500, sammenliknet med vel

£ 5000 i fjor og 6000 i 1945. Atskil!ige drivere har fisket for omkring £ 3000, og noen f å har fisket for over 2 4000, betydelig under forrige års toppfangster på £ 6000 og toppfangstene på £ 8000 til 9000 i 1945.

Mens bruttoinntektene er lavere viser utgiftene betydelig øking. Alle utgifter viser stigning og drivernes gjennom- Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 34 676 hl. Ennvidere oppgis 9952 h l damp1 tran, 168 hl annen t r a n o g 1857 hl rogn.

Mengde

t o n n 35 979

3991 6 4 2 3 426 1 6 9 4

448 290 1 0 7 2 50323

Anvendelse

Mengde

1-

I s e t

1

Filet Saltet Hengt

1 7

snittsutgifter antas å ligge på £ 1400, eller omkring £ 200 mer enn i fjor.

De heldigste av motorfiskefartsyene har fisket for brutto 2500 og gjennomsnittet ligger på om lag £ 2300.

P å høyden av sesongen driftet om lag 130 båter f r a Peterhead - anslagsvis 30 pst. større deltakelse enn i 1946.

Det var mange som gjorde det dårlig, og en del g a opp drivgarnfisket og tok fatt med snurping.

Av den ilandbrakte fangstmengde i Peterhead er 18290 crans blitt saltet ganet, 1140 crans saltet uganet, 44600 crans levert til røking, 13250 crans til hermetikk og 26 000 crans omsatt fersk.

I Fraserburg var fangstmengden i sesongen i52950 crans inot 225 350 crans i fjor. Verdien var £ 601 550 inot £ 877 540 i fjor. Av fangsten ble 62 900 crans anvendt fersk, 47 300 crans røket, 9400 crans hermetisert, 2540 crzns levert til frysing, 23000 crans saltet og 7900 crans iset for eksport.

Gjennomsnittsdeltakelsen for Fraserburgh var på 200 båter.

Torsk

...

Sei.

...

Lange..

...

Brosme

...

H y s e

...

K v e i t e . .

...

Gullflyndre

. . .

Smørflyndre..

....

U e r . .

...

S t e i n b i t . .

...

HAbrann

...

Makrellstørje

.

,

.

,

.

R e k e r . .

...

D e spanske parejatrålere driver rasjonelt.

Anvendelse

Iset

1

Filet

/

Saltet

/

Hengt

k g 107 391

1 4 243 137 958 5415 491

-

285 3 949 - - -

»The Fishing News« for 13. sel~tember inneholder føl-

kg -

- --

-

2880 -

m

- -

-

-

--- - I a l t

gende:

»Farvannene utfor Galwaykysten av Irland hsrer til de fiskerikeste i verden,« fortalte skipper Nottingham på trå- t o n n

7 072 3050 1877 17 1694 448 287 1072 15 517

kg

7167446272421291899 252905

- -

-- -

- -

- 12355 8 2 -

-

-

1%

2635885 542 474 14248 138 799 317 404 240886 39 029 1520 8 621 73 322 82 164 98 935

leren »I-'athwayc, da han losset noen hundre kasser fisk i Galway sistleden fredag.

~Pathway., som nylig er innkjøpt til Galwzy, er på om tonn

19 198 54 3 422

-

56

-

-

3 22733 t o n n

124 18 238

- - -

- - --

380

k g 182 178

- 841 309 109 240 395 39 029 1 5 2 0 8 336 57 018 164 98 935

p-

lag 60 tonn og laster 500 kasser fisk og er utstyrt med kjøleanlegg. Turen på 6 dager hadde innbrakt for mellom 200 og 300 pundsterling i fisk.

tonn 9585

869 886 353 - - - - 11 693

8925021561636 2880 4 111369

Kaptein Nottingham ga en beskrivelse av den »modus operandi« spanierne Genytter seg av for å få størst mulig fangstutbytte, med hvillce de erobrer og holder fast på freni- mede markeder. Det er omlag 80 av disse fine spanske trålere, som fisker utfor Galway, og de fisker i grupper på 3. To av dem d r a r trålen mellom seg, mens den tredje er underveis til Spania med siste ukes fangst. Ved tilbake- komsten til fiskefeltet inntar den plassen til en av de to i drift værende trålere, som på sin side g å r hjem med fangsten - og så videre.

1 6 5 4 3 5 1

Sild i overflod, men for liten beskatning.

1

I Bay of Island-farvannet (New Foundland) har fiske- fartøyer !ned ekko!odd pivist meget store sildestimer, hvis omfang og tettliet e r biitt beregnet. En lcoin til det resultat at noen av enkeltstimene måtte inneholde minst 1 500 000 hl.

Det er ikke tale om at så meget som 10 pst. herav blir

oppf i sket.

l

Fiskeribiologer soni også hai studert forholdene er kom-

1

met til at fisket kan intensiveres i beiydelig grad liten noen fare for bestanden. Fiskerne i Bay of Islands-området gjør seg ikke nytte av de rike forekoinster som finnes regel-

l

messig. I mange høve er det like forlcastelig å underbeskatte som å overbeskatte en bestand. Som forholdene nå er i Bay of Island-området liar hverken dervereridr sildoljefabrikk eller hermetikkfabrikk råstoff nolc til driften. Nå vil en søke å rette på forholdet - blant annet ved at Newfoundland Fishery Board tillater bruken av snurpenot i området. (Ut- d r a g av artikkel i »The Fishing News« 13. september).

(5)

Nr. 39,25. september 1947

En forbedring av lasterommene for fisk.

Om lag 1 4 trålere son1 for tiden er under bygging i britiske havner, især i Nord-Skottland, blir iitstyrt med en s ~ e s i e l l sort lasterom, hvor det gjøres bruk a v alluminium cg gummi-isolasjon.

Nødvendighetqn av å hindre balrterievirkson~het i fang- stene har alltid vært et problem for trålereierne - ytter mer nå da det stadig har vært nødvendig å utvide driften på fjerntliggende farvann.

Et selskap i Dundee fabrikerer nå et gummi-isolasjons- middel som benevnes »Onazote«, som har vist utmerkete resultater sammen med aluininiuin. Framstillingen av den rette aluminiumslegering, som inneholder silicium og mag- nesium, medførte meget arbeid, men har nå etter 1 8 måneders prøving vist seg utmerket. Gummi-isolasjonen har liknende egenskaper som aluminium, idet den kombinerer letthet med styrke, og brukt sammen har de vist seg ideelle ved isola- sjon av fiskerom.

Bruken av den kombinerte isoasjon vil, sies det, revolu- sjonere fiskerinæringen, og komme til å høre til standard- utstyret for fiskefartøyer. Det er alminnelig å brulre en to-toms plate av dqnne gummi-isolasjon mellom plater av aluinini~imslegeringen av beskrevne komposisjon.

I en prøve som ble utført med disse isolasjonsmidler ble ei1 fangst på 30 000 Ibs. innlagt i rommet med en temperatur på 25O F ilandbrakt 3 uker senere ined en temperatur i lasten på 28' F.

Grimsbyredere bygger snurrevadfartøyer av dansk type.

»Fish Trades Gazette« for 13. september meddeler at det kørste britiskbyggete snurrevadfartøy av dansk type nylig Iiar fullført sin første fangsttur til Nordsjøfeltene med eii iaiigst på 190 kits, som ble losset i Griinsby.

Fartøyets navn er »De Aston«, og eier er Tom Sleight, Grimsby. Det er blitt bygget hos Clapsons I Barton-on- Humber, er utstyrt med en 120 HI< dieselmotor og har en lasteevne på 475 kits.

Et annet Grimsbyfirma, Messrs. H. Mudd aiid Son, vil også bruke denne type fiskefartøyer for Nordsjødrift, og det første fartøy av tre fullføres i disse dager av et skips- byggeri i Whitby.

Båter av denne type vil, hvis de Iran lande like gode fangster sorn de danske og svenske snurrevadfartøyer, være kln vell(orilmeii tilvekst til den britiske fiskeflåte, skriver

»Fish Trades Gazette«.

'C," I

Interessante nye kanadiske forsøk med jern- banetransport av fisk.

En av de mest gjeilnorngripende prøver s o ~ n noe~isiniic Iiar vært foretatt i behandling av fisk - forseiidelse av 45 000 Irg laks o g kveite fra Prince Rupert i British Coluin- bia til Montreal i Kanada, i alt 5014 kilonleter - er nylig blitt lykkelig avsluttet. Canadian Pacific og Canadian Na- tional Railways har sendt nt en felles bekjentgjørelse heroin.

Nye metoder i behandlingen av fisk, et resultat av disse prøver som h a r strukket seg over et tidsrom på 2 måneder, vil åpne nye markeder, som hittil har ligget for langt unna for kanadisk fisk, og vil også bidra til bedre å bevare fiskens opprinnelige kvalitet og smak.

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a 1 fylke i tiden 1 . jztauar-13. september 1947.

P-

I I

Anvendelse

Fiskesort Mengde

Torsk

. . .

Sei

...

L y r

...

Lange

. . .

Blålange

. . .

Brosme . . . Hyse

...

Lysing, Irolniule

. .

Kveite

...

Gullflyndre, rødsp.

Smørflyndre..

. . . .

Ål

...

Uer (rødfisk)

...

. . .

Steinbit

Makrell

...

Skate, rokke

...

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

Pigghå

...

Makrellstørje

...

...

Humrner

Reker

. . . . . .

I c r a b l ~ e

Ialt H e r a v til:

. . .

Ålesund

. I<ristiansund N . .

...

Smøla

....

Bud- H u s t a d Ona- Bjørnsund

. .

Bremsnes

...

...

H a r a m

..

Søre Sunnmøre.

...

Grip

Kornstad.

...

.-.--p

Lever . . . .hl

tonn 95 1 891

10 6 008 211 1 7 5 8

736 84 6 2 8 10 22 4 3 4 144 64 126 1005 - 57 47 130

I s e t tonn 895 l)4 543 1

o

696 34 320 731 837 28 1

o

22 3 3 4.

144 64 126 1 0 0 5 - 57 47 17

1 tonn 50 717 - 5 312

177 1438 4

A

9 - - 1

A

- 7 7081

tonn 6 302 -

-

- 1

-

-

- - --

-

d

- -

A

113

l) Herav 65 t o n n filet. 2) Herav 50 tonn b r u k t til fislremel.

Elrs~erimeiiteiie har vært utført i samarbeid inellom jern- banene, Cniiadiari Food Preservation Com~~litlee, National Researcli Council og Fislieries Experiineiital Boartl og eks- perter i transport av !ettbedervelige ~ i ~ r i n g s n ~ i d l e r . Ncdlzjolet rrndrrveis.

En vognlast av frosserifisken ble innlastet i Prince Riipert, hvor varen holdt eii teil-iperatur av t 11,3O C, og 1nec1 en

~ i y behandling ined anirnoriiumilitrat i tillegg !il den vanlige blanding av is og salt, foregikk det en virkelig nedkjøling i vognen underveis. Da varen ankom til Montreal 7 døgn senere var varens temperatur

+

12' C. Ytterligere 2 vog- ner, hvor varen holdt

+

8,g0 C ved innlastingen, men uten

(6)

Vi

kjøper

brisling, musse og sild i steng

Ring våre kontorer i Stavanger, Bergen og Sunde i Sunnhorsdland

Stavanger : Telefon 480 Bergen : Telefon 10862

Telegramadr.: Bjelland Telegr.adr.: Bjellandco

Chr. Bjelland & Co. A.§, Stavanger

Stavanger Preserving Co.

STAVANGER

Kjprper

Brisling

og

Srizc~silcl

Rikstelefon 25 770 Stavanger. Utenfor liontortid nr. 21 270 Telegramadre-e

.

~Preservingc

J. BRANDT UTNE A.S Haugesund

g":

2580 1520

Etablert 1905 Rikslinje 2580

EksportZrer av fersk og saltet sild og fersk fisk J.Brandt Utne privat 2Z93 Rudolf Haldorsen - 1644

Rokeri for slld og Rsk - Is- og kasselager ~ ~ l ~ ~ ~ ~ ~ ~ d ~ . : A . S L O F O T P R O D U M T E R

-

Henningsvær

Hermetikkfabrikk Telefoner : 83

-

84

-

84 b

K l i l e - O g Fryseanlegg Tetegian~adresse : R I IISH E I M F i s k - o g Sildprodukter Code : A B. C.

Alf R. Johansen, Hsnningsvaer

Fryseri og kjølelager. Flskforretnlng. Filet, rossat o fersk Telegr.adr. : Johansen Te:efoner : 37

--

96

Henningsvær Produksjonslag Henningsvær Tilvirking a v eigen fangst p å samvirkebasis.

Ferskfisk, Saltfisk, Tørrfisk, Rogn og Guano.

Telegramadresse : Produl<sjonslaget. Telefon 97.

" V %.-

Fredriksen & Johaaraen

-

Henningsvmr Eksport a v fersk fisk og rogn.

Produksjon a v salt fisk og filet, s a m t stokkfisk.

ALEXANDER & WOOD LID,,

Telegr.adr. : (r FISH o NEWCASTLE-OM-TYNE

Pionerel og ledende firma i import a v norsk fersk og frossen Fisk. Spesialitet : Laks, Kveite, Flyndre, Hyse, Torsk, Rogn, Reker og Hvallrjp~tt.

S e n d oss D e r e s t e l e y a f ishe offevte, og vi gir omgåe~zde svar

bruk av omtalte kjeinilialier i I<jølevogneii ank0111 til Montreal uten noen som helst foraridring i temperaturen.

En særsleilt observasjonsvogil fulgte med elcsperiilieilt- toget og i denne var det innrettet et laboraorium for de ingeniører som hadde med transporteil å gjøre, hvorfra de kunile holde Iionstant øye med forseiidelsen. Det var plasert 72 termometre og termoelementer i kjølevogilen (med topp- lijøling), og det hele innredet sådan, at avlesning kunne foregå på instrumentei i laboratoriet.

Mens forsøkene har vist seg meget vellykliete, vil de

fullstendige fakta og tall som er resultatet av cle inngåeiide prøvinger, ikke bli sammenstillet med det aller første.

Fullstendige opplysninger vil bli gitt umiddelbart etter Canadian Food Preservation Committee's årsmøte i januar.

P å dette møte vil ogå de ingeniører som deltok i prøvene vrere til stede. (»Fish Trades Gazette« 13. september 1947).

Def hollandske sildefiske.

1 uken soin endte 6. september ble det i hollandske havner ilandbrakt i alt 41 '716 tønner fiskepakleet saltsild og 1850 tonn fersk sild, alt fisket av hollandske fiskere. Siden se- songens begyiinelse den 17. mai er det blitt ilandbrakt 231 452 tøinier matjessild, 54 828 tcdnner fullsild, 27 OS3 tøn- ner steurliaring og 7841 tønner ijleharing - tilsammen 321 204 fiskepakkete tønner, hvortil kommer 7305 tonn fersk- sild. Årets fiske liiir hittil vært en god del større enn ijorarets.

Kanandas fiskerier i juli 1947.

Fra den offisielle publikasjon »Monthly Review of Cana- dian Fislieries Statistics« gjengis følgende utdrag:

Deil samlete av liaiiadiske fiskert ilandbrakte fangst?

rnetigde i årets første 7 måneder var 538,7 mill. pund mot 599 ~iiill. pund i samme periode i 1946.

IJrisreclultsjoner på førstehånd, især på torsk, som har etterfulgt en nedgang i etterspørselen fra eksportmarkedene for frossen fisk, viser seg i juli-resultatene av fisket. Av Atlanterhavstorslc ble det i juli fisket 47,4 mill. pund mot 67,7 mill. 11~1nd i samme mlned i 1946. Nedgangen er mest merkbar i Quebec og Nova Scotia. P å Stillehavskysten har laksefisliet gitt 28,3 mill. pund i juli mot 20,9 mill. pund i juli i fjor.

Førstehåndsverdien av fangstmengden i tiden januar-juli heløper seg til $ 24,7 mill., eller 5,6 niill. mindre enn i samme periode i fjor. Nedgangen har vært mest følelig på Atlanterhavskysten, livor de reduserte torskepriser og mindre fangstmengder a v så vel torsli som hummer, har hatt sili inilflytelse. På Stillehavskysten er fangstverdien på førstehånd noe større enn i fjor.

Som følge av den store etterspørsel etter saltfislt så vel fra vanlige eksportmarkeder, som på grunn av regjeringens itinkjøp i hjelpeøyemed, er produksjoiien av saltet torsk, lysing og sei på Atlanterhavsltysten betydelig større enri vanlig. Det omvendte var tilfelle med produksjonen av frosiie varer. Deiiiie er meget mindre enn i juli 1946, og derfor er også frossenfislrbel~oldningene pr. 1. august tilsvarende lavere.

Totalverdieii av utførselen av fiskeprodukter til utgangen av juli beløper seg til $, 38,3 mill., eller ointrerit det samme som i samme tidsrom i 1946. Verdien av eltsporten av fersk og frosseii torsltefilet, whitefish og huininer viser nedgang, lileiis verdien av eksportert fersk og frossen kveite saliit laks er betydelig større.

De samlete beholdninger av fersk, frossen og røkt fisle den 1. august var på 42,7 mill. pund

-

en ubetydeligliet mer enn den 1. august 19146. Reduserte torskefiletbehold- ninger ble oppveiet ved en øking i beholdliingene av røltet torsltefilet, hyse og kveite. Beholdningene av laks og liveite var også større enn 1. august 1946.

Av årets totalfangst p å 538,7 mill. pund bestod 121,7 mill. pund i torsk (i fjor 189,5), 15,2 mill. pund i hyse (21), 10,5 mill. pund i sei (15,8), 192,l mill. pund i sild

(7)

1

Nr. 39,25. september 1947 (165,8), 33,6 mill. pund i sardiner (34,8), 37,9 mill. pund i

laks (29,5), 22,4 mill. pund i kveite (19,7), 23,8 mill. pund i hummer (30).

P å Atlanterhavskysten er 4,2 pst. av torsken blitt aiiverid(

fersk i rund tilstand, 0,3 pst. rundfrosset, 11 pst. anvendt til fersk filet, 13,8 pst. til frossen filet, 1,2 pst. røkt rund, 8,6 røkt som filet, 26,l pst. saltet, 28,l pst. saltet til klip11- fisk, 1,4 pst. saltei etter at benene var fjernet, 5,3 pst.

levert til hermetikk.

Av hysen ble 40,2 pst. anvendt til fersk filet, 28,1 pst.

til frossen filet, 2,2 pst. saltet, av seien er 68,5 pst. saltet, 8,7 saltet til klippfisk og 1,2 saltet benløs. Samtlige disse fiskesorter er typiske Atlanterhavsfisker og opptrer i iibe- tydelig mengde på Stillehavskysten.

Prisen på torsk på førstehånd pr. 15. juli oppgis til å ligge mellom 2 og 3 cents pr. pund på Atlanterhavsl<ysteii, i 5 cents i Vancouver. Tilsvarende priser på Atlanterhavs- kysten i 1946 var 3 til 3 % cents. Prisen på hyse oppgis til 4% L 5 cents mot 5 cents 15. juli 1946. Prisen på middels kveite er 20 cents o g på små 16 cents i North Sydiiey og Halifax og 24 og 20 cents i Vancouver.

Engrosprisen på fersk torslrefilet i Halifax var den 15.

juli 16,9 cents pr. pund fob., og på frossen innpakket torske-

i

filet 15,8 cents pr. pund. Tilsvarende detaljpriser var 30 cents pr. pund for begge kategorier.

1 Markedsnytt.

Ferskfiskkvoten pli Stnrbritnnnin.

Den norske ambassade, Londoli, telegraferer 20. septeril- ber:

»Ferskfisl<kvoten 24. septeinber til 2. noveinber ukentlig

Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar t i l 13. september 1947.

I 1

Anvendelse

Fiskesort

I

Mengde F e t

I

Saltet

1

i erme- tikk

I

k g

1

kg

1

kkg '

1

kg

Torsk

. . . . . .

.

. . . .

Sei

. . . . . . .

. .

. . . . .

Lange

. . . . . .

Brosme

. . . . . . .

.

. .

Hyse.

. . . . . . . . . . . .

Kveite

. . . . . . . .

.

. .

Gullflyndre

. . . .

Skate

. . . . . . . . .

.

. .

Annen f i s k . .

. . . . .

Håbrand

. . . . . . . . .

Pigghå

. . . . . . . . . . .

Ål

. . . . . . .

.

. . . .

Hummer

. . . .

.

. .

Reker

. . . . . . . . . . . .

Krabbe.

. . . . . . . . . .

I a l t

fetn hundre Lonil, innbefattet flådd steinbit og pigghå. For øvrig fiskesorter som nå. Steinbit underlagt spesiell import- lisens med prisansettelse.«

Følgende fiskegorter er nå tillatt: slettvar, torsk (ikke under 2 lbs.), hyse (ikke under 1 lb.), lysing, kveite, lomre (ikke under 1 lb.), rødspette (ikke under K lb.), rokkevinger, rogn, skatevinger, tunge og piggvar.

Telegramadr.: ~Radioelekfroe, Egersund.

, , R O B E R T S O N " R A D 8 8 T E b E F Q N 4 6 0 1 / 4 6 1

kr. 2 4 0 0 . - .

Bestir av sender: 1 2 Watt antenneytelse (24 Watt CW) og 7 rørs spesial- mottaker for 6 og 12 volt akkumulat~r.

-

Denne radiotelefon nyttes av over 400 norske fartøyer.

-

V i har et stort reservedel-lager, og garanterer god service i år framover.

-

Skriv til oss, og vi oppgir nærmeste forhandler.

(8)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra

l .

januar til

13.

september

1947

og i uken som endte

13.

september.

Herdet hval-

olje tonn

5

W

4550 g

117

g

Tollsteder

~ r i s i i a n s a n d

.

Egersund

. . . .

Stavanger

...

Kopervikx1)

. .

Haugesund3)

.

Bergen4)

...

Florø

...

Måløy5)

...

Ålesunds)

....

Molde.

. . .

Kr.sund7)

....

Trondheim.

..

Bodø

...

Svolværlo)

...

Tromsø.

. . .

Andres) ...

og små- sild Vårsild

Saliet Flekkesiid

I alt

-1

170 759

i

253

i

23 000

/

318 312

1

28 698

/

1555

1

28 273

/

5 352

1

28 443 / I 0583511 70 4721 36

l

58 1041 13 3281 475

/

2 5661 1202

8

I uken

1 - 1 - 1

-

1

10 O00

1

2745

1

-

1

1129 187

1

5 843 177650

1

1 2 0 5 1 - 1 8 4 9 1 - 1 tnr.

1

tnr. Storsild tnr.

Annen Fisk, Silde- Tor- Annet Sel- Herme- v%

1

ferskfisk

/ : : 1

Reker

/

saltet

1

mel IskemeII mel

/

skinn tikk Tollsteder spisefett

w

Fredrikstad

. .

1 202

Oslo2)

...

tnr.

Islandssild tnr.

kg

1 &k I

tonn

1

kg

I

kg

/

tonn

/

tonn

1

tonn

/

tonn

1

kg

1

tonn

Fredrikstad

. .

Oslo

...

Kristiansand

.

Egersund

....

Stavanger

...

Kopervik

. .

,

.

Haugesund.

..

...

Bergen Florø

...

Måløy

...

Alesund

...

Molde

...

Kriist,sund

...

Trondheim

. .

Bodø

...

...

Svolvær

Brisling

l

Klippfisk i alt

tnr.

i

tonn tnr.

Troms@ 35

Andre

...

- -

1

97

I alt 2 949 14459 11 0881 8 974

1

104

1;;

I uken

-

) /

-

: 1

300

Tsrrfisk i alt

tonn tnr.

-

- -p p P P

l) Herav 370 tnr. krydret. 2, 801 tnr. bottlenosetran, 1596 kg vitamin- mel, 15 tonn stearin. 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran 98 tonn fiske- konsentrat, 665 kg kveiteolje, 24 tonn herm. torskelever a) 7 738 kg haifinner, lim, 7500 kg saltede fiskeskinn, 160 tonn tangmel, 26 tonn hvalkjøtt. 8) 164 kg 300 tnr. krydret storsild, 12 650 kg hvalkjøtt. 4) 170 tnr. nordsjøsild, 44 tonn røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveiteolje. Veterinærtran. lo) 2000 kg stearin, 3260 kg rogn røykt, 409 tonn annen tran, 463 kg laks r.ykt, 3 tonn fersk lever, 693 tonn hvalkjøtt. 'l) 200 tnr. krydret storsild. 12) Herav 597 tonn tangmel, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 268 tonn hvalkjøtt, 8376 tnr. torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik. 13) Herav rundfrosset 189 tonn.

saltet fiskelever. 5 ) 27 tonn hvalkjøtt. 6 ) 212 tnr. fettsyre av tran 45 tonn tang- 14) Frossen. l5) Herav 167 kg krydret. 16) Krydret. l7) Tallet beriktiget.

tnr. tnr. tnr.

Rogn fersk kg

Damp- tran

tnr Rå- tran tnr.

'lank Brun Blank

Hai- Bru\ran

Hval- olje- fettsyrc

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Døve og tunghørte elever skal da være en del av et felleskap der alle andre kommuniserer på et annet språk, som de ikke har tilgang til.. Hvordan kan de bli inkludert i

To hull funnet i den innerste, store posen som antas å være årsak til at fisk har kommet ut mellom posene i merden.. Hullene var lokalisert på bunnpanelet i noten, ca 1.5 meter

7 Et foretak skal vurdere om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten og regnskapsføres som et derivat når foretaket første gang blir part i kontrakten.

Revmatoid artritt debuterer sjelden under svangerskap, men det er en insidenstopp de første 12 måneder etter fødselen (7 – 9).. En norsk studie fant økt forekomst av både

[r]

v.: Brul(en av dagliner, snik og jukse må ikke påbegynnes på linehavene før trekkingssignaltid om morgenen og skal være avsluttet på alle felt l - en - time før

Figur 7 viser beregnet nedgang i antall drepte eller hardt skadde som kan oppnås med tiltak på vegnettet. Beregningene viser såkalte «første ordens» virkninger. Det er de

gifter paa Motorkøretøjerne, vil der være god Mening i, at Erstatning for det Slid j)aa Vejene og den Skade iøvrigt, som forvoldes af Motorkøretøjerne ved