UTDRAG FRA SCENETEKSTENENE “SWEATSHOP” OG «DETROIT» - BEGGE UNDER ARBEID for åpen presentasjon på TAG arrangert av Teaterlosjen og anvendt teatervitenskap NTNU
1.
Sweatshop scene 1
Sara foran speilet Sara i en orange kjole
Sara i et rom fullt av applaus Sara som bare er Sara
Sara med et ansikt rosa som en soloppgang Sara som sier:
If you don’t like pop music You should turn this off
Sara med ryggen til verden Sara i totalt mørke
Sara fullstendig opplyst Sara som sier:
Sara -
2.
Sara
Hva mener du?
Det hadde han ikke.
Mariam -
Sara
Ingen av gutta fra Hommes som har blå øyne.
Mariam
Denne hadde blå øyne.
Sara -
Kanskje han ikke var fra Hommes -
Kanskje foreldrene hans ikke var fra Hommes - Whatever.
-
Og hvor var det du traff ham da?
Mariam Hos Fares.
Sara
Fares - som i ham i butikken?
Fares som Fares Fares? Han som lukter jucy fruit?
Han har ikke blå øyne, for å si det sånn - Mariam
Det var han fra Hommes som - Sara
/og han bruker den der billige aftershaven - og den lukter jucy fruit.
Mariam -
Kort pause Sara
Og han var sanndrømt?
Mariam
Fares sa han var sanndrømt.
Sara
Du må ikke tro på det Fares sier.
-
Fulgte han deg hjem eller?
Mariam Hvem?
Sara
Han der fra Hommes?
Mariam Nei?
Sara
Fulgte Fares deg hjem?
Mariam
Ingen fulgte meg hjem.
Det var ikke sånn da.
Det var før.
En kunne ta bussen og alt. Det var ikke sånn som her. Der - Tenk –
Tenk - Det er ingen – der - som går hjem alene lenger.
Tenk – At det ikke går an – bare det å gå - Noe av det.
Ta bussen – du vet.
Ikke her. Ikke der.
Det er bare – Sara ser på Mariam Stille
2.
Meriam går gjennom en gyllen kornåker Meriam skjærer håret av seg med en kniv Meriam står til knes i søle
Hun tørker av seg munnen
Hun føder en liten fugl med et risp i brystet
Meriam snakker med brødrene sine Hun sier:
Hit, men ikke lenger Hun sier her bor jeg Hun tramper med føttene Hun hvisker:
Sara
Søsteren min Det er så mørkt her
Meriam ligger på bunnen av en brønn Hun står ved roten av et tre
Hun snakker med de døde En mann står over henne Hun ligger mellom beina hans Han har hånden løftet
Han eier gulvet hun ligger på Maten hun tygger
Klærne hun har på kroppen
Rundt henne er skjørtene hennes svarte som koks Beina hvite
Sprikende
Han har ikke rørt henne
han slår henne gjentatte ganger med flathånda hun lukker øynene
bak øyenlokkene er en kornåker ved enden av den venter fem brødre Munnen er et ubebodd sted
Når hun forsøker å si noe Løfter han hånden Når hun lar det være Slår han
Meriam er en båt Hun er et nebb Et tørt lite hjerte
Hun er på innsiden av en hånd hun finner ikke veien hjem hun synker
hun synker
hun synker inn i et berg av livvester De drar henne ned
Meriam
Jeg får ikke puste
og Sara står over henne og munnen hennes åpner seg og Meriam synker
og Saras ansikt er rosa som en soloppgang
Meriam:
Jeg får ikke puste Sara /
Sara:
Ta hånden min!
Meriam
/ jeg får ikke puste
Sara:
Ta hånden min, Sara Kom deg opp!
Kom deg opp!
Du må reise deg Han har gått
Du må reise deg før han er tilbake – Stå
Ta hånden min Stå!
Sånn ja.
Sånn.
Det er jenta si det.
Bare kom hit.
Sett deg her nå.
Så skal jeg hente en klut.
Så skal jeg vaske av deg alt dette.
Stille
Sara vasker ansiktet hennes
3
Gutten fra Hommes
Jeg drømmer at det er fem måter å dø på
Jeg drømmer om å få en kule i ryggen Jeg drømmer om å drukne i mitt eget spy
Jeg drømmer å stå under et tak og se det rase ned over meg Jeg drømmer om å ligge begravet i et ras av betong
Jeg drømmer om å sulte i fangenskap Jeg drømmer om sult
Jeg drømmer om å få en kniv i magen, i låret Jeg drømmer om å få strupen skåret over Og det er ikke meg
Det er min drøm Men det er ikke meg Jeg våkner og jeg lever Jeg våkner og jeg lever Jeg våkner og jeg lever
Mariam
Hvorfor gråter du?
Gutten fra Hommes Jeg vet ikke.
Mariam Ikke -
Gutten fra Hommes Jeg gråter egentlig ikke.
Mariam Du gråter.
Gutten fra Hommes -
Jeg traff noen –
Mariam Noen?
Gutten fra Hommes Ei jente –
Mariam Og?
Likte du henne?
Gutten fra Hommes -
Mariam
Du likte henne ikke?
Gutten fra Hommes Jeg likte henne.
Mariam
Hun likte ikke deg?
Gutten fra Hommes
Jeg tror det – jeg tror hun likte meg –
Mariam
Så dere likte hverandre, og – jeg skjønner ikke –
Gutten fra Hommes Det –
Mariam Det var –
Gutten fra Hommes Det var noe annet.
Mariam Ok –
Du møtte denne jenta – du likte henne – og nå gråter du.
Gutten fra Hommes Hør –
Det var det -
Jeg forsøkte å fortelle henne noe.
Det gikk ikke.
Det var –
Glem det.
Mariam -
Gutten fra Hommes Det var noe jeg drømte.
Jeg hadde en drøm og så ville jeg – jeg ville fortelle henne om den drømmen.
Mariam
Og så kunne du ikke?
Gutten fra Hommes Jeg forsøkte.
Mariam
Ville hun ikke høre på deg?
Gutten fra Hommes
Jeg fant ikke ordene. Eller – jeg fant ordene – men det ble feil.
Helt feil.
Det -
Mariam
Ordene var feil?
Gutten fra Hommes
Nei – ordene var riktige, men de –
Det var umulig – skjønner du? De – de – de hadde ingenting å gjøre med
drømmen. Ikke med selve drømmen – Drømmen var der og ordene var der – og hun, hun –
Mariam Ja?
Gutten fra Hommes Hun –
Mariam Ja –
Gutten fra Hommes
Ordene var ikke drømmen og drømmen var ikke i ordene. De betydde det samme – men det hang ikke sammen. Betydningen var den samme – men var det samtidig ikke. Drømmen forble for seg - og forklaringen ble for seg –
Og nå kommer hun hit.
Mariam I kveld?
Gutten fra Hommes
Hun kommer hit - og det går ikke.
Jeg ba henne komme, men nå vet jeg ikke hva jeg skal si. Hva jeg skal si til henne -
De ser på hverandre
Mariam Er hun her nå?
Gutten fra Hommes Ja.
Og jeg vet ikke hva jeg skal si til henne.
Mariam
Det er ikke sikkert du trenger å si noen ting.
Det er ikke sikkert du trenger å snakke om de drømmene – Hun -
Gutten fra Hommes Nei.
Men hun tror –
Hun tror jeg er sanndrømt –
Gutten fra Hommes Hun kan ikke komme hit.
Mariam Hun kan det.
Men hun er jo her.
Jeg er jo her.
Jeg er jo her nå.
Kort pause
De ser på hverandre
Mariam
Brødrene -
Fortell meg hva som skjer med dem.
Fortell meg hva som skjer med dem.
Gutten fra Hommes Jeg tåler det.
Jeg lover deg. Jeg tåler det.
De ser på hverandre Stille
Mariam
Noen ganger tenker jeg at jeg ikke har noen brødre lenger.
Jeg er bare ei sint lita landsbyjente som har gått meg bort i storbyen – Er jeg?
Unnskyld.
Det var ikke meninga.
Vi kan spille noe – vi kan spille noe på X-boxen din?
Jeg kan lage te og så kan prate – bare -
Hva ser du?
Hva er det du ser når du ser på meg på den måten?
Gutten fra Hommes
Jeg drømmer at jeg ligger på bunnen av havet
Jeg drømmer at jeg driver i land på en øy
Jeg drømmer at jeg sover med hodet mot en jernbanesville
Jeg drømmer at jeg passerer en grense
på sykkel i en snøstorm
Og bak meg er det en annen på en sykkel
og foran meg er det enda en og foran der igjen og foran der igjen ei lita jente på seks år og moren hennes
Jeg drømmer at det er fem måter å dø på.
Jeg drømmer at jeg ligger urørlig og flyter og vannet er så kaldt at jeg ikke kan kjenne fingrene mine lenger. Over meg er hele melkeveien. Den bare fortsetter og fortsetter i store spiraler videre og videre –
Jeg drømmer om to søstre i den mest ubetydelige byen i Tyrkia
Jeg drømmer om Fares som sykler med en kasse kyllinger gjennom gatene i
Aleppo
Jeg drømmer at faren min rekker meg en rednings-vest
Jeg drømmer at jeg heter Roch
At jeg senkes ned i en grunn grav et sted ved grensen til Irak. Noen har kuttet av meg alle fingrene og alle tærne
Jeg drømmer at vi går om bord i en flatbunnet båt. Først er vi ti og så er vi tyve.
Du holder meg i hånden - og du sier høyt til meg et sted i drømmen:
- Dette klarer du.
- Dette skal gå bra.
Si det.
Si det.
Meriam
Dette klarer du. Dette skal gå bra
Den blåøyde gutten
Det er som om hele verden sover Eller venter på noe
Holder pusten og venter på noe
Meriam
Drømte du det?
Drømmer du nå?
Den blåøyde gutten Nei. Jeg er våken
FRA PROSJEKTET: DETROIT 1650 – 2026
Fortelleren/fortellerne:
Siden begynnelsen Delaware, Fox, Huron, Miami, Chippewa og Ottawa Siden begynnelsen
Potawatomi, Sac, Shawnee og Winnebago.
Arquebusen
Champlains menn brukte mot iroqeserne
i forsvar mot Huronene
Leire og jord Stokker og strå
Siden begynnelsen Fort Ponchartrain
Fort Wain Fort Shelby
Elveløp og farmene
Høsting av gresskar og rotfrukt og hvete Vekten av en spade
Fukt Mørke Møkk
Lyder i natten
Myldring i underskogen Regn
Grøfter Groper
Sølevann i strie strømmer En mann til kness
i syregress Til kness i snø Til kness i solnedganger
feberdrømmer fromhet
bøyd over den førstefødte Bøyd over en suppe-bolle over stokker og strå over en nygravd grav 10
12 120
Navngir han en far eller en farløs Spar presten jord over en dødfødt en dødssyke
en morder
Siden begynnelsen st Auban
st Auben senior st Auben the younger Charles St Aubern Le Doc
Sanspeur
Maloche Henrettelser Sult
Død
Noen ganger Bare død
Dette stedet Et hjem
Jord stykket opp i eiendommer Aldri før eid
Aldri før “noens”
Jord som før bare var jord Vekster
gress som gror slik gress gjør
bare grus og sand og skrånende bakkehellinger huler for rever
gressbakker hjortetråkk Ingens jord
Nå overgitt til karttegnerne byråkratene
matriklene Aldri tatt Bare over
tatt Aldri tatt fra noen men allikevel
ikke lenger sin egen gitt
bort til Aubens
Sanspeurs Maloche
en bonde:
Den er min
en annen bonde:
Den er min
En tredje bonde:
Den er min
En bonde : Den tilhører meg
En tredje bonde:
Den tilhører barna mine
En annen bonde:
Den tilhører barnebarna mine
En annen bonde:
Det er alt jeg har
Den tredje bonden:
Den er alt barna mine har
Den andre bonden:
Dette er hjemmet mitt Det er vårt
hjem
Vi tok det ikke
En tredje bonde:
De ga det til oss -
En bonde:
og det har ikke regnet på uker Vi kunne trenger litt regn -
Fortelleren/fortellerne:
Og kona hans sitter der inne ved kjøkkenbordet Ryggen hennes er krum over kaffekjelen
Den andre bonden:
- Bare det kunne regne snart
Fortelleren/fortellerne:
Ryggen hennes er myk og mørk
En bonde:
- Det kommer til å regne snart Jeg lover.
- Jeg går bare ut en tur
- Bare en liten tur
- Bare for å se at alt er som det skal med avlingen og –
- Skal du ikke legge deg?
- Jeg er snart tilbake
- Jeg blir ikke lenge Bare en liten tur Bare ned til elva
Ikke lenger
Og så kan du legge deg Bare gå og legg deg du Ikke sitt oppe
Ikke vent på meg
Du må bare gå å legge deg
Kort pause
- Jo da.
- Nei.
Ingenting kommer til å skje?
Kort pause
- Se, det er lys i vinduene der borte rett der
Hos de andre
De har heller ikke lagt seg – bare gå over til dem
Til naboene Det kan du vel
Det er vel klart du kan Kort pause
- Ok
- Ok
Bare varm deg litt melk eller
- Ja, barna sover
De sovnet for lenge siden
Det er bare en liten tur Bare ned til elva Dette er vår jord nå vårt hus
- Hysj
Hør hvor stille det er
Det er nesten så du kan høre leva helt opp hit
Fortelleren/fortellerne : Siden begynnelsen Dette stedet skogen og elva så gater nabolag byen broene
havneanleggene
Skip ventende ved elvemunningen Kaianlegg
Heisekraner
Hestekjerrer og puber og en trikk stopper for et trafikklys der folk krysser gatene med sine handleposer
sine paraplyer og aviser
fabrikkarbeidere, bokholdere, lastebilsjåfører og entreprenører
skatteinspektører med dokumentmappene sine fulle av skjemaer og blanketter skoleklasser
lastebiler
fortauer fulle av køer
bakseter fulle av kurver svarte av kull av sengetøy
av epler -
og et barn krysser veien og et fly tar av
i det en båt lar ankeret gå
strekker et nett elektriske kabler seg ut mellom bygningene
telefonledninger telefonsamtaler
stemmer som roper ut sine ønsker sine anklager og forespørsler en tann verker
et barn har ikke kommet hjem - Nei! Hun er ikke her!
- Nei! Det var ikke jeg som gjorde det!
- Nei! Det var ikke sånn jeg mente det!
- (lavt) Si det en gang til ...
Samtaler om det som ikke ble og det det ble for mye av Stillhet
Elskerinnen:
- Si noe
- Hvorfor sier du ikke noe?
- Bare si noe.
Hva som helst Stille
Elskerinnen:
Jeg mente det ikke.
- Det er ikke så farlig. Det gjør ingenting Du trenger ikke -
Du trenger ikke si noe
Du trenger ikke gjøre noen verdens ting -
Den unge mor som plukker tomater:
- Hører du meg?
- Sov du?
- Ja, Ja. Jeg er her.
Faren :
- Ja, Ja. Jeg er her.
Moren som bor i Marysville:
Ja, ja. Jeg er her /
Elskerinnen:
Jeg skal ingen steder. Jeg er her. Bare kom. Bare kom så fort du kan.
Stille
Fortelleren/fortellerne:
Dette stedet
Bygd av frigitt slaver og settlere
Bygd av eventyrlystne og arbeidsledige Familier sørfra og nordfra
På vei til jobb fra skur
fra brakker
fra nybygde villaer og bungalower slår de seg til ro med det de kan få drømmer de om mer
klarer de seg med mindre nabolag tømmes
andre skyter opp
det er gater ingen vil bo i lenger det er de som drar
og de som blir igjen:
Speedfreaks
Mødre med handlevogner stray dogs
barn med hendene fulle av sukkertøy og overlevelse og det er midt på natten
snart tre om morgenen og en mor ringer hjem Hun jobber nattskift
Hun har mistet den siste bussen - Jeg kommer så fort jeg kan, sier hun Hun må vente litt nå
til bussene begynner å gå igjen
Hun sier:
Den unge moren som dyrker tomater:
Sov dere?
Sov du?
Du skal ikke være oppe. Det er sent.
Du må sove.
Lov meg at du legger deg igjen.
Du er eldst. Si det til de andre –
Jeg tar en buss Den første bussen Jeg tar banen.
Jo da, det er alltid en bane – og du – Hvis noen ringer på Bare la den være
Bare la det ringe Du må ikke åpne den Bare la være å åpne den Ikke for noen –
Hører du hva jeg sier?
Du må høre, høre på moren din.
Stille
Fortelleren/fortellerne:
Nord i byen på et tomt loft i et nedlagt bibliotek
legger Sterling mer ved på bålet han blåser på varmen
slår pleddet om seg og nærmer seg nærmer seg
bare noen centimeter av gangen umerkelig nesten
jenta der
rett overfor ham
hun med det svarte håret glødende blek
på huk
med hendene strukket ut mot varmen
Kristan:
Fortell mer.
Sterling:
Hva da mer?
Kristan:
Hva som helst.
Bare noe.
Jeg liker stemmen din.
Bare å høre deg høre noen prate.
Fortelleren/fortellerne:
Og det er frost på gulvbordene og dette rommet er så stort
det vider seg ut I alle retninger og han tenker:
- Jeg skulle ha valgt et av de mindre rommene et av de nede i første etasjen
et som i hvert fall hadde noen møbler som ikke var helt slått i stykker
et av møterommene eller
der det i hvert fall var en stol eller en sofa eller
noe å sitte i
Sterling:
Jeg skulle funnet noe bedre – Et bedre sted
Fortelleren/fortellerne:
Ikke dette rommet Dette loftet
med alle de tomme hyllene og de åpne dørene og alle trappene Han skulle ikke tatt henne med opp hit -
Kristan:
Jeg liker det her.
Jeg syne det er litt kult
å tenke på alle bøkene og alle folkene som pleide, du vet
å komme hit, å lese og sånn
romaner og noveller og - bare,
lære om ting
Fortelleren/fortellerne:
- og snart er det jul
Om bare noen få timer er det jul første juledag/
Sterling:
- som de sier
Første juledag – jul, du vet - juledagen
Fortelleren/fortellerne:
- og han tenker at han burde hatt noe Hatt noe å gi henne
Noe
Hva som helst Bare en liten ting Noe å gi henne
om det er sånn
om det kommer til å bli sånn at når våknet neste morgen her
om de våkner her om hun fortsatt er her da
at de fortsatt ville være sammen
Stille
Kristan:
Vil du?
Sterling:
Hva da?
Vil jeg hva?
Kristan:
Fortelle noe?
Det trenger ikke være noe spesielt En historie eller noe
Det er bare fint å høre
stemmen din Bare en stemme.
Jeg liker det
Sterling:
-
Faren min Du vet -
Han -
han ville bli fotballproff – du vet.
Han fikk flere tilbud og – sånt, men foreldrene hans familien hans
broren hans
og søstra – og vennene hans - du vet alle – De trodde ikke at han kunne klare det
EKSEMPEL 2 HENTET FRA ANDRE BØLGE
Kristan
Herregud så stille det er her – –
Sterling:
Har du hørt om the Carlsberg caverns?
Militæret hadde tenkt å bruke dem jeg tror det var på 70-tallet
at forsvaret vurderte å bruke dem som lager du vet for radioaktivt avfall
og så slapp de en bombe da like ved
for å sjekke du vet, om
Ja de holdt oppsyn da
med de undersjøiske sjøene der nede om
ja om de ble påvirket av nedslaget
Men vannet var helt stille Ikke så mye som en krusning Ingenting – tenk deg
Ikke så mye som en krusning
Jeg har alltid ønsket meg å dra dit Å gå hele veien opp til dem Å ta heisen ned til besøkssenteret Å gå inn I the big room
Å se The Rock of Ages
Klokkestrengrommet og Ballsalen og Og hele veien ned til sjøene
Ikke en krusning – tenk deg det?
Hva er det?
Gråter du?
Hvorfor gråter du?
Jeg ville fortelle deg noe fint, og så – Du?
Hva er det?
Kristan:
Ikke -
Sterling:
Det er et helt sånt nettverk av huler og ganger Hva er det –
Det er et av de mest spektakulære stedene i Amerika -
Kristan:
-
Sterling:
Det et av de mest fasinerende stedene i hele - Det er hundretusenvis av flaggermus der nede Mange forskjellige arter og -
Det er et av de mest fantastiske stedene i hele USA –
Kristan:
Fuck USA
Sterling:
Fuck USA - hva har det med saken å gjøre?
Jeg bare -
Kristan:
Bare /
Sterling Jeg bare sa -
Kristen:
- fuck USA /
Sterling:
Jeg bare
Kristan:
bare /
Sterling:
-
Kristen:
jeg mener det -
Sterling:
Fuck USA.
Kristen:
Bare
Sterling:
Jeg hørte deg.
Stille Lenge
Sterling – nølende:
Sterling:
Så –
Stille
Sterling:
Så –
Hva synes du –
om taxation in space?
Kristen:
-
Sterling:
Skattelegging.
In space?
Kristen:
-
Sterling:
De utreder det.
Du vet – det er metaller og mineraler og alt mulig rart der ute.
De sier at det neste kappløpet, det blir kappløpet om rommet – du vet - etter så oljen, er det verdensrommet, - og da trenger man et regelverk, ikke sant -
forordninger – noen prinsipper man kan skattlegge etter. Profitten. Overskuddet –
Hun ser på ham
Sterling:
Ja - For –
Det er -
Jeg vet - Når man står sånn, og ser opp – Når det er natt og en står sånn og ser opp, på himmelen – på nattehimmelen og det er fullmåne kanskje – Noen ganger, hjemme i Marysville kunne det bli skikkelig sånn spektakulært sånn – Stjerneskudd og - når det nettopp har snødd og du kan høre coyotene bjeffe og du bare står der – du har tent bål kanskje, eller bare kjørt ut dit - og så står du der og ser opp i mørket og stjernene, de bare myldrer, og du kan høre bjeffingen langt der ute et sted, og stjernene de er som bittesmå diamanter høyt, høyt der oppe, like over deg og verdensrommet er helt sånn flatt og helt sånn svart, og det er som om det svarte liksom buler. Som om det er helt flatt og helt uendelig på en og samme tid, og du kan kjenne hvordan det drar, hvordan mørket drar i deg som om stjernene ikke var stjerner, men hull, bittesmå dører, små skinnende innganger til noe bak alt det mørke – til noe lysere og bedre der bak – Ja – lysere i hvert fall, – og du kan føle hvordan en del av deg liksom dras mot det, liksom tar tak i deg og drar deg mot det. Helt ute i tærne kjenner du det, og ytterst ute i fingertuppene og helt nede, inne ved hårrøttene og det er ikke det at du tenker det, ikke da, ikke mens du står der. Jeg mener, det er ikke det som slår en først når en står sånn og ser inn i natta – jeg mene – taxation –
Hun sier ingen ting
Sterling:
- eller
Stille
Sterling:
- en gammel hund.
Kristan:
-
Sterling:
-
Kristan:
Hva da en gammel hund?
Sterling:
Det var bare noe jeg tenkte –
Kristan:
Tenkte hva da?
Sterling:
Kan jeg legge hodet mitt i fanget ditt?
Bare litt -
Bare der – i fanget ditt.
Det trenger ikke være så lenge -
Hun svarer ikke.
Han legger hodet I fanget hennes. Prøvende.
Han puster nesten ikke
Kristan:
Puster du?
Jeg kan nesten ikke kjenne at du puster?
Hun stryker ham over pannen, over ansiktet. Fører hånden inn under genseren hans
Kristan:
Er den kald?
Hva tenker du på –
Sterling:
Ildstormer –
Intergalaktiske ildstormer.
Kristan:
Du er rar.
Sterling:
Jeg har sett dem.
De tok bilder av dem.
Med Hubbels-teleskopet.
I 2010. Stormer. Galakser.
Bare 11 millioner lysår fra oss. Ren energi. Kosmiske bål – små, blå nyfødte stjerner, skyer av grått som på en reinværsdag – jeg -
Tenk.
Kristen:
Tenk på hva –
Sterling:
Tenk - Akkurat nå -
Der de stormene var er det helt stille.
Stille og mørkt.
Tenk.
Akkurat nå sitter det noen og lager kart, noen sitter ved et skrivebord og lager kart over de stormer og de stjernene som de så med teleskopet i 2010, men de er ikke der. De så de, men de er ikke der. Alt det der ute – det er –
Hun stryker håret bort fra pannen hans
Sterling:
De er -
Kristan - Kart?
Sterling:
Ja.
De kartlegger dem. Galakser og solsystmer som er lysår unna – Det er 1600-tallet om igjen.
Kart – over noe vi aldri vil oppleve, aldri røre ved. Som et videospill.
Virtuelt, ikke sant?
Husker du?
De gamle Arcade spillene – som dem, bare at det jo var virkelig – Og for lenge siden. Begge deler – Her, men ja – Du kan ikke røre ved det. Det er for langt borte. Vi -
Kristan:
Du er rar –
Du er en veldig veldig veldig rar fyr – Han ser på henne.
Han lukker øynene.
Når han åpner dem igjen ser han rett opp i ansiktet hennes
Sterling:
Øynene dine –
Kristan:
Jeg vet.
Sterling:
De bare - -
Kristan:
Jeg vet -
Sterling:
De bare –
Kristan:
Hysj …
En stillhet Et kjærtegn
Et tegn på ømhet kanskje En hendelse
En kosmisk ildstorm Et lite kyss
Et samleie eller en avstand bare som krysses
eller en kløft som lukker seg eller kanskje til og med noe som går over
READYMADES i DETROIT
1
(fra Mr Robot episode 10 sesong 1)
Is any of it real?
Look at this Look at this!
A world built on fantasy
Synthetic emotions in the form of pills
psychological warfare in the form of advertising Mind-altering chemicals in the form of food Brainwashing seminars in the form of media
Cold isolated bobbles in the form of social networks Real?
You want to talk about reality?
We have not lived in anything remotely close to reality since it turn of the century We turned it off
Took out the batteries
Snacked on a bag of gmo’s while we toss the reality into any ever expanding dumpsters of the human condition
we live in houses build by trademarks corporations built on bipolar numbers
jumping up and down on digital displays
Hypnotizing us into the biggest slumber mankind have ever seen You have to dig pretty deep, kiddo
We live in the kingdom of bullshit
A kingdom you’ve lived in for far too long I am no more real than a big mac
As far as you are concerned I am very real
We are all together now Weather you like it or not
2. (fra Angels in America, episode 1)
Because we … should not be able to make up anything that was not there to start with - that did not enter it from experience from the real world - the imagination can't create anything new, can it? It only recycle bits and pieces from the world and reassembles them into visions - am I making sense right now?
- Given the circumstances, yes.
- So when we think we have escaped the unbearable ordinariness and well - untruthfulness of our lives, it is really just the same old ordinariness and falseness
rearranged into the appearance of novelty and truth - Nothing unknown is knowable
3. BEARBEIDET READY MADE fra nettside om Amerikas historie
Fortelleren/fortellerne:
En dag bryter det ut en slosskamp over en hund eller et hundebitt
En kontorist (mens han noterer):
Den 16. juni 1706
Biter en fransk kommandants hund en Ottawa mann
Soldaten:
Nei, det var ikke -
Kontoristen:
Det var ikke?
Soldaten:
Det var en Miami hund.
Ikke en fransk hund.
Miami -
Kontoristen (mens han korregerer rapporten) : - en Miami hund …
Og –
Soldaten:
- det var
Det skjedde fordi han sparket hunden, Ottawa-karen -
Det var derfor, ja – han fikk en alvorlig omgang av Commander De Bourgmont, og så –
Kontoristen:
Så -
Soldaten:
Han døde.
Fader de L'Halle.
Presten.
Han døde.
Han var ute og spaserte i hagen da det skjedde og så ble han tatt til fange – av Ottawaene og da høvdingen ga ordre om at de skulle løslate ham, presten altså – da de slapp ham, og han skulle gå inn gjennom porten til fortet – så ble han skutt. Av en annen Ottawa. Drept, sir - og da ga Bourgmont - de Bourgmont ordre om å fyre løs. Og det gjorde de. 15 mann. Og de drepte dem, sir.
Kontoristen:
-
Soldaten:
30 av dem.
Døde.
30 Ottawa.
Og da prøvde Ottawaene å få Huronerne over på sin side, og da de nektet så angrep de landsbyen deres og det var da beleiringen begynte. Og nå, ja nå har Cadillac bedt guvernøren om å intervenere -