med dyktighet og bravur til publikums og medias

,L.-

-

I .

. .

8 .-y m

f.

Oppdrettsnæringa har i mange år hatt status som Norges wirtschaiftswunder*. Et økonomisk eventyr som har spredt optimisme, aktivitet og arbeidsplasser langs hele kysten. Et strålende eksempel på at godt samspill mellom privat ini- tiativ og offentlig forskning og forvaltning kan gi tellende resultater - meget tellende resulta- ter! Dette er ikke sagt for å underslå at næringa har hatt problemer, og at det tidvis har væri politisk uenighet om kursen. Men næringa har vært preget av en optimisme og et pågangsmot som har gjort at problemer har vært oppfattet som utfordringer, og utfordringene har blitt tatt

J

med dyktighet og bravur til publikums og medias

I ^{beundring og respekt.}

-va~dmn-qmradis~~.-

trær vokser inn i himmelen, spesielt ikke i Nor- ge. De siste årene har mediaomtalen av opp- drettsnæringa langsomt endret farge fra rosen- rødt til svarlmaling. 1 avisoverskriftene har di- striktsoppbygging, arbeidsplasser, velstand og eksportinntekter måttet vike plassen for for- urensning, medisinbruk, overproduksjon og kon- kurser, ispedd en del genetisk forurensning og andre finurligheter.

Bortsett kanskje fra den sterkt markedsførte genetiske forurensning, står stikkordene for rea- liteter i norsk fiskeoppdrett. Men i hvor stor grad, må diskuteres med utgangspunkt i fakta og ikke på basis av misforstått miljohysteri, sensasjons- makeri eller behov for egenreklame i etater og organisasjoner.

Den svartmalingen som en i øyeblikket opple- ver fra de mest uventede hold, dreper nærin- gens viktigste aktivum; optimismen og pågangs- motet. Virkningene har vi sett for lengst. Finans- institusjoner som for noen år siden presset hardt på for å komme inn i næringa, er nå så ivrige etter å komme seg ut at de panikkartede #kon- kurssalgene* gir negative effekter i et allerede hardt presset marked, og enkelte eksportører er blitt så flinke til å underby hverandre på mar- kedene at norsk laks står i fare for i 4 befeste seg pris og statusmessig på broilemivå.

- Og dette var bare innledningen, for den som ville begrave seg i mismot og problemer. Ddrlig hygiene på anleggene, sykdom og dampe- skjermmerder.> med alt for høy fisketetthet, kun- ne vært stikkord for deler av fortsettelsen.

- Og SA blomstrer skadealgene igjen!

Utfordringene er mange i norsk fiskeoppdrett Langt flere enn en skulle onske. Men i næringer der gevinstpotensialet er stort, er det oftest også

stor fallhøyde. Det er det lettere både å leve

med og få gjort noe med dersom en ser ut-

fordringer og ikke problemer.

INNHOLD - CONTENTS

AKTUELL

-

^KWMENTAR

-CwrentComments TENA: AKVAKULTUR

F o m # i h g i a u ~ n i a c i a n i o r d n w L k b a

75. AROANG

Nr. 718

-

^Juli

-

¹⁹⁸⁹

Utgis m8nedlig

SSN W1 5-31 33

-

^{hiedims Sahwn Anaema} SMI alhreat I

~ ~ A a M r m a n 6 r f a g p e n h e l n n i d t ILA. H a n m l n e r m a t d e t ~ I ø n b n l b r g a n R w d Ansv. makter:

Lomeide

-w

Redeksion:

Per-Marius L a m Knut Mannsaker Dag Paulsen Nils Torsvik

-SaknaiSMINunberOneinNomegianFishFanningIndustry-

-

Next stm: %ck Mrancement And Ful Scale Produdion of Halikit

--w=

Fmycfis Ma- Nina

s.

Bjnringsny Annormer:

Esther-Margrethe Olsen Fiskets Gangs adresse:

F m i r e k t o r a t e i

Postboks 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Trykiioifsei As John Grieg

-0g-i-A

-

Crayiish And Crayfish Farming In U!%

Abonnement kan tegnes ved alle post- s&der ved innbetaling av abonnements-

-

^@ postgirokonto 5 0 5 2 8 9 . @ konto nr. 061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i F&eridirektoratets kassa- kontor.

Ekpoiien~-og--og-#ri

-ExpoitOfFreshAndFrozenF~AndShellfish

27

EF

-

informasjonssenter i Sogndal

- Norway EstaMish New EEC Center Of Information

28

Flekkefjord Slip slml byggja nytl forskningstartey

-

New Norwegian Research Ship Will Be Built by Flekkefjord Slip

31

Det norske akkariiskct i 1988

- Summary Of The Norwegian Squid Fihery In 1988

33

-World Fishinga

-

utstilling med en iekke nyheter for lndu5trkn

-

-World Fihing- - Primed W i h News For The Fishing Industry

34

unogleyv,

-Licenses

36

OveivBkbrgmRdrrfdt

-

Sunreillance Of Fishing Grwnds

37

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 200.- pr. år. Denne pris gjelder

for Danmark, Finland, Island og Sveri- ge. 0vnge utland kr. 330.- pr. år. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- li2 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800.- p. farge

Nybygg mag -19

-TheNomegi nshingVessdMariCet

39

Jmddingar

--and Regulationc

48

smistikk

-- 49

FbMqomn avskrttet 4/8-69

Forcidebildet viser Bbm fiskeoppdrett i Øygarden Foto: Dag Paulsen VED ETERTRYKK FRA

FISKETS GANG

M

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

Nr. ?i8

-

¹⁹⁸⁹

w

r

Dag Meller

MolLD: HafdmWmaHing

Fgdt: 1930

-veduniversiteteti

Qski1955,oghovudfaeimoiogii 1958. Tok fiksdick doktorgrad satne -.stadLlsB-

s j m w - m -

kyatorsk.

ByrjaarbddewrdFtskefidireldotatets

-nstiMt 1958. Arbaida i

d e i t i k n s t e h f e i s t o g f r e m s t ~ a o r s k 0 a b d d e . I l 9 7 7 ~ ~ 0 m f o r -

~ v e d ~ v d e l i n g f o r a k v a k u l t u r . SBidieo#ihaldiCanadaito&rfd 1968, der han arbeidde mad popds spnsgeneiiskeunderselongsravlaks.

Beskikka til prdessor Il i akvakufhir ved UrhrarsiQetet i Bergen i 1983.

Mylpemsomforedragshaldar*

de her til tands og i uttandet. Har vore medlem av ei rekke ulval som har st81t sentra# i utviklinga av oppdrettsnaerin- ga. Mellom anna kan nevnast oppdret- tarforeninga sitt ferste ulval som vart nedsett i 1971. det regjeringsoppnenite -Lputvalget- (1972-n), Aheiis- gruppa for akvakultur oppnevnt av Fis- keridepartementet (1 982). Miljtavernde- pamrnemt sitt utval ^om laksefiske (1974- 82) og ei rekke andre utval.

I dag er han formann for program- gnrppa -Frisk fisk-, og i LENKA. Han var med

A

tok iMZiaav til ei ny arbeids- gruppe i regi av ICES i 1973. som i 1977 vart til ein eigen fast k o m i for akvakultur. Fr& 1981

-

¹⁹⁸⁴ var han formann i denne komiteen, og i innsve- rende ^{Ar sil} han m oppnemi spesia- list i =Mariwlture Commiee=.

Wler sto sentralt i apprettinga av ei eiga Avdeling for akvakultur ved Hav- forskningsinstituttet i 197i. og i hans arbeid som forskingssjef, bidrog han til oppbygging av Akvakulhirstasjonane i Austevoll og i Matre.

Han er og& miaktar og forfatiar av Havbuksbhdmw som ^vert utgjeve

av PlanMaget.

Forvaltinga ^av

Ntir Dag b l l e r fr4 n w r tiltrer som avdelingsdirektar i Rskeridirek- toratets Havbruksavdeling, er det ein mann med lang erfaring og stor kjennskap til oppdrettsnæringa som gBr inn i den nye stillinga. Han er

ein av pionerane i oppdrettsforskinga, tidlegare forskingssjef for akvakulturforskinga og for tida professor i akvakultur ved Universitetet

i Bergen.

Han er og& ein mann med meiningar om havbruksnaringa, og i

dette

intervjuet

med

Fiskets Gang legg han ikkje skjul p& at alt ildr@ er som

det ber vere i fowaltinga av denne næringa. Betre samarbeid og samordning må til for at fowaltinga skal fremma næringas interesser,

hevdar han.

Dag Møller har vore

med

B bygd opp Sjølv om vi var framtidsretta, &g vi oppdrettsnæringa fd eit tidleg stadium i ikkje den sterke framveksten som nærin- næringas utvikling. Han kom inn i nærin- ga har hatt dei siste åra. Vi trudde iklqe '

-@T-i i si ar dmsfmll-hog-

industrialiserte fase og fekk danna organi- problemer i dei tradisjonelle fiskeria, har saspnane sine. vore

med

å påskunda denne utviklinga,

-I denne første tida i næringas utvikling meiner han.

samla eg erfaringar og knytte ei rekke kontaktar i alle delar av nærinaa

som ea

seinare har hatt stor nytte av,-seier h a i

Erfaringar som han også meiner vil koma Pionerane la grunnlaget for godt med i den nye stillinga som avde- nawinga

hgsdirektør ved ~avbruks~&%linga i Fis- -Det var pionerane i næringa

som

la keridirektoratet, som han nyleg vart ahe- grunnlaget for den. framheki Møller. Sei- ad hunta- til av Fiskeridirektmen sjøhr. nare har forskinga vore med B bringe næringa framover. Som dame viser han til dei store problema ein har hatt med lakselus.

Lysf+utvalget gav råd om ei -Det ville ha ført til stor økonomisk ska- sjelvstendig næring de for næringa om ikkje avlusningsmidde- Meller sine kunnskapar om oppdrettsnæ- let Negwon hadde kome. meiner han.

ringa har vorte nytta i stor mon i dei man- ae utvala han har delteke i dei to siste ti-

&.

Det viktigaste av desse er nok «Ly- cø-utvalget.,

som

la grunnlaget for både det forvaltingsmecsige og det organisa- sjonsmessige forhold for næringa. I tråd med tilradinga frå dette utvalet vart forval- tingsansvaret for næringa fastlagt til Fis- keridepartementet. Tilrådingane var også avgjerande for spersmålet om påbudt førstehandsomsetning av oppdrettsfisken.

.

Med Lyseutvaletc tilrådingar gjorde ein eit valg om næringa skulle utvikle seg som ei binæring til jordbruket, eller som ei sjelvstendig næring. Møller meiner at det var naturleg at fiskeristyresmaktene fekk forvaitingsansvaret for næringa, då det er dette departementet som forvalter havets ressursar. Utvalet var og& fram- tidsretta i sitt syn @ utviklinga i næringa, og hadde ein sterk distrikstpolitisk profil i sine tilrådingar.

Forvaltinga må samarbeide betre Sjølv om Lyseutvalet feildemte utviklinga i næringa, såg dette utvalet betre enn forvaltinga at dette vart ei komande stor næring. Meller meiner at forvaltinga har vore for sein til å bygga opp e l apparat som står i forhold til den næringsmessige utviklinga. Det har derimot kome positive signaler om ei endring i dette forholdet i den siste tida.

-Det er derimot for mange forvaitings- organ inne i biletet, meiner han og viser til at meir enn fem departement har e l ord med i laget i forvaltinga av oppdretts- næringa.

Som leiar for den nye Havbruksavdelin- ga i Fiskeridirektoratet, ser han det som viktig å koma fram til betre samarbeid mellom dei ulike forvaltingsorgana.

, AKVAKULTUR

^{Nr. 718}

-

¹⁹⁸⁹

w

Dag Meiier viser til at la gwnnlagct for

-

næringa. Fiskeoppdrett i Biiete By- id garden, anlegget til ein av piomrene

-

^tidkgare

formann i oppdrettaifor-

-Næringa er for verdfull til at manglan- de camarbeid skal setje hindringar i ve- gen, hevdar han.

Som

resuitat av eii be- tre samarbeid h&par han at ein unngår slike ting som at næringa f& sers kort varsel pA seg til B innrette seg eiter nye forordningar. Han viser til Landbruks- departementet sine restriksjonar pA fering av smoit over fylkesgrensene, og Fiskeri- departementets frist for nedslakting av

' smdt.

i -Avgjerdslene må takast pA eit tidleg stadium, slik at ein ikkje set næringa i klemme, seier han.

Edaringane fr& =Frisk Fisk- viser at det let seg gjere B s a m d i d e p l tvers av institusjonsgrenser. Her har faggrupper som tidlegare har sthtt steilt mot einan- nan, korne fram til semje på landsdekkan- de plan. Dette har ført til betre koordine- ring av forskinga, og at ein arbeider mot eit felles m&. Eit konkret døme på dette er bekjempinga av kaldtvass-vibriose (Hi- trasjuka). Her var det bMe fagleg usemje og usemje om forvaltingsstrategi, der ein til slutt kom fram til ei felles haldning.

-Fortsatt slit vi derimot med ulrayste problem. Vi &g til dmes at det ville ver- ta overproduksjon av smolt og laks i Ar, men var for seint ute med tiltaka, seier Møller.

Ynskjer

6

vere Wrivar

Mder ser si oppgAve som Wrivar i ar- b e i i for eit betre samarbeid med nærin- ga og andre forvaitingsorgan.

a m ikkje vi ser var oppgave i B Sam- ordne forvaltinga, kan vi risikere at andre

tek initiativet fdi oss. slik at forvaltings- oppgaver

som

naturleg ligg til

oss

vert lagt til andre, meiner han. Han hsper at ikkeriadministrasjonen har det personell som skal til for B p&ta seg denne opp- gava, men meiner den mangler ressursa- ne

som

skal til for B uthm den. Han viser til andre departement, der det er betre til- gang p4 ressursar til B k e h e t j e tiltak.

-Fiskendeparternentet er her i ei anna stilling enn dei andre departementa, nok0 som må reitast p&. meiner han. Fiskeridi- rektoratet har til dmnes mista fond dei tid- legare forvaita.

-I prosessen med utskilling av forskin- ga fr8 forvaltinga star eit forvaltingsappa- rat utan midlar til utgreiinga, hevdar han.

Mangel p& slike midler er o g 4 med på B setje fiskeriforvaltinga attende i forhold til andre departement.

-Dei har midlene, og dei føretek ut- greiingane i staden for oss.

per utgreiingar og forskingsoppdrag. Dei har midler til det. Det har ikkje vi,

W-

ker han.

Han meiner også at Fiskeridirektoratet må siyrke sin utgreiingskapasitet, eiter at Havforskningsinstituttet er skiit ut. Skal Fiskeridirektoratet kunne danna seg @hr- stendige meiningar, og ikkje kvila pA and- res tilrMingar i vanskelege saker, mB det karialiserast midler til dette.

Iinskilde oppgåver kan ein ikkje få utgreia andre stader enn i Fiskeridirekto- ratet, dB det er der kompetansen ligg, seier han.

Meller meiner ogsB at Fiskerideparte- mentet bar styrka sin stab på havbruks- området.

-Skal næringa få den posisjon den næringsmessig har rett p&, må vi bygge eit forvaltingsapparat som står i forhold til denne. Fiskeridepartementet må difor få sin eigen havbruksavdeiing, hevdar han.

Fiskeridirektoratet er svekka etter utskillinga av

Havforskningsinstituttet

Meller er ikkje sikker på om Fiskeridepar- tementet ser den situasjonen dei har sett Fiskeridirekbratet i. Han er heller ikkje sikker p& om skille av direktoratet og Havforskingsinstituttet vil fremje fiskerifor- skinga genereit. Fiskeridirektoratet kan koma i den situasjon at d& mB betale for tenester uifert av Havforskningsinstiiuttet, eller at dei rna g8 til andre forskingsinsti- Mt for å greie ut ulike spersmB1.

-MiIjmemdepartementet til demes kje-

Kulturbetinga fiske den swrste utfordringa i framtida

Ei av dei starste oppgåvene vi står ovafor dei næraste Bra, er etter Meller si meining B utvikle det kulturbetinga fisket p& fleire artar.

-Me m l q m j e

oss

sjeive om kva vi vil nytte våre kyst- og havomdder til. Vi har &vidt byrja denne prosessen, men vi har langt att. Kuitivering av fjordorn-

&der, havbeite og dyrking av alger

er

berre nokre av stikkorda her,

seier

han og viser. til Japan og resten av Asia. I

Nr. 718

-

1989

Forvaltingsapparatel m&

byggast opp slik at det

*

^{i forhold til utviklirr}

ga i næringa, meiner Dag Mailer.

. .

a

ger i &et. Einskilde av desse har eit pro- fatt i dike fonner for havbndc fm.

om

dette vil vise att i næringa i dei næras-

teininnhald som er fullt pa hogde med det Den nye Havbruksavdetinga i Fiskeridi- te &a.

piantane p i land har. rektoratet har fått ein m m med visjonar

-Her er det store uffordnngar. seier han for den næringa han skai tene og med T m k

f-:nonser 88. ÅRG:::G m m n n n u

1.

No&

F-anakk er den eneste publikasjon som Mig og

samlet gir a j o d a r t e og systematiserte sammendrag av de mange Iwer og bestemmelser som vedmrer fartsyet, seilasen og W e t Aktuelle data blir hvert år ajourfert for Almanakken av de institusjo- ner som stoffet sorterer under.

2. De åriige utgaver av norsk Fiskaralrnanakka anskaffes til bruk ombord i de fleste norske fiskefarteyer over 35-40 fot. Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiske- re.

3. Opplegg og utstyr. Fargeplansjer for data som krever farge. Offi-

sielt kalendarium. Månedata for de store nordlige fiskefelter. Tide-

Annonsebestillinger mottas

vannsdata. De ajourferte sjeveisregler komplett og i kommentert

nå for 1990-utgaven.

sammendrag. Sidetall ca. 350.

Annoilser i sortlhaiii.

A n n o w med gul. bld

*Norsk Fiskaralmanakkv utgis av Selskabet for de norske fiskeriers Fremme. Utgaven for _{eller md} t11iePpIarge 1990 er 88. årgang i ubruti rekkeblge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser

fik ved henvendelse til Deres byrå eiier direkte til Selskabeis forlegger. ^{Annonser i} frrfargetrykk

A.S NORDANGER FORLAG

-S 731, 5001 BERGEN

-

^{TELEFON (05) 31 1 31 1}

-

^TELEFAX (05) 31 1 313

-

, AKVAKULTUR

^{Nr. 718}

^-

¹⁹⁸⁹

m

- ^{F l I t f--:e} for r---ledning

av ILA-

^-

"te, sier Fylkesveterinæren i Hordaland og Sogn og Fjordane

-Vi faler at vi har situasjonen under kontroll så langt, men kan umulig uttale oss sikkert far på vårparten neste år. Da vil vi se resultatene fra smoltutsettet i 1989. Slik kommenterer Fylkesveteri-

næren i Hordaland og Sogn og Fjordane, Bjarne Aalvik, det dystre faktum at mer en tjue opp- drettsanlegg i Hordaland pr. i dag er båndlagte etter at det er påvist infeksiss lakseanemi (ILA).

Fylkesveterinæren maner til åpenhet rundt sykdommen for å unngh sdeleggende ryktespredning, og minner om at det viktigste kontrollorgan for å begrense smitte er kjsper og selger.

Slaktekapasiteten i Hordaland er for tiden sprengt under arbeidet med å sanere smittede anlegg. Resultatet er at store mengder syk fisk dør i mærene, samtidig som fisken representerer en alvorlig smit- tefare. I tillegg har det oppstått et akutt avfallsproblem. Mangelen på godkjente avfallsplasser gjør at det er gitt dispensa- sjon for deponering av slakteavfall på ste- der uten tilfredsstillende kontroll med av- renningen.

Awentende

Situasjonen ved Fylkesveterinærens kon- tor i Bergen er nå awentende, etter et kolossalt arbeidspress i forbindelse med

de mange IiA-utbruddene i Hordaland på vårparten i år. Sporsmålet man stiller seg er hva som skjer til vinteren. Ingen kan i dag garantere mot nye utbrudd av den fryktede fiskesykdommen.

I den mest hektiske perioden i vår mot- tok Fylkesveterinæren daglig en s t r m av henvendelser fra privatpersoner, forsi- kringsselskaper og banker i hele landet.

Størst har pågangen vært fra bekymrede oppdrettere i regionen. Store verdier står på spill. Mange foler seg isolert og har behov for en fagprat. forteller Aalvik, som understreker at det fra Fylkesveterinæ- rens kontor legges vekt på å imøtekomme behovet for informasjon.

-

^{Behovet for in-}

er-

sykdommen -ut,-

mr -nær

,9Wh;,

Ryktespredning

-

Til tross for strenge restriksjoner opple- ver vi at ryktespredningen er vanskelig å komme til livs. Dette problemet utgjør en ekstra belastning for næringen, og kan bare imøtekommes gjennom åpenhet og samarbeid, sier Bjame Aalvik. Et eksem- pel på slikt samarbeid er at veterinær- myndighetene nå ønsker å trekke styrene i de lokale oppdretterioreningene inn i den videre planlegging og oppfølging av tiltak som skal begrense smitten.

-

^{Vi er i} dag overbevist om at slakterie- ne har vært en viktig kilde til spredningen av ILA-smitte, sier Aalvik, som mener dette vil måtte få konsekvenser for lokali- seringen av disse.

-

Eventuelt vil det komme på tale å flyt- te anlegg som ligger i området hvor slak- ting pågår, sier han.

Adskilte &rsklassser

Ellers er det på settefisksiden de viktigste smitteforebyggende tiltak nå må settes inn, sier Fylkesveterinæren i Hordaland og Sogn og Fjordane. Han varsler at vete- rinærmyndighetene sannsynligvis vil gå inn for at ulike årsklasser smolt heretter skal holdes adskilt. Videre vil helseover- våkingen med anleggene innskjerpes al- lerede fra neste år.

-

Dersom vi skal ha håp om å komme sykdommen til l i s er det viMg å få kon- troll med kjøp og salg av settefisk, sier Aahrik, og understreker at ingen av arte ne heretter må inngå avtaler uten at det foreligger godkjent helseattest, der det fremgår hvilke undersøkelser som

er

fore- tatt.

-

Derfor vil det st0rste ansvaret i framti- den hvile kjPiper og selger.

Nr. 7i8

-

1989

l

AKVAKULTUR

r

- SEN, MEN

SIKKER DIAGNOSE

-

^De holdepunktene vi har i dag gir

et

godt grunnlag for en sikker diagnose. Problemet er at

vi

ikke kjenner smittestoffet. Denned skjer diagnostiseringen ferst etter at sykdommen har brutt ut.

Anne Berit Olsen er vitenskapelig konsu- lent ved Statens Veterinære laboratorium i Bergen, og har fiskesykdommer

som

arbeidsfelt. Selv om smittestoffet ikke lar seg ptivise, er det visse symptomer p l syk fisk som klart kjennetegner ILA, fortel- ler hun.

En sikker diagnose bygger p& en kom-

1

binasjon av flere kriterier:

-

Syk- i det gjeki6nde a n m e t

-

SpesieIb leverskader

-

^Syniige sykdomstegn, &g

mBBk

_le- ver ug bleke gjeller

-

^En ekstrem m*

W ILA

-

~ m m e t W-

hartydal m M a f g e t I w e s . D e n ~

"=-'r

harbkdigetarmer,somoReeretbymptom

pe

sykdommen. Senere i sykdomsuMIdln- gen res gjeme bledningef og84 i hudan

pa

^{fl- (mangkr} her).

Ett av funnene kan være nok til d bekref- te mistanke om IiA

-

smiite, men uten I tiiiredsstille kravet til en sikker diagno-

se.

I slike tilfeller m& mer materiale hen- tes inn. sier Anne Berit Olsen. Proble- met er at sympkmene ofte endrer seg etter hvert som sykdommen ulvikler seg i anlegget; for eks. mer utpreget blad- ningetendens og varierende leverfarge.

Dermed kan det ta tid l finne fisk som

Ved Statens Veterinære Laboratorium i Bergen har de mange sykdomsutbrud- dene den senere tid f0rt til et hardt ar- beidspress. Derfor har

man sett seg

nødt til l prioritere analysering av de meldepliktige sykdommene ved laborato- riet

-

^{blant dem ILA.}

Siden 1984 er det diagnostisert ILA i 47 anlegg i Hordaland og Sogn og Fjorda- ne. Av disse er 24 tilfeller påvist i 1989.

F er atypi~km, noe som skaper y t t d i

a h

holdePunm er for h forsinkelser i diagnostiseringen, opplyser

m

Dag Paulsen kommere ILA, sier Anm Berit Oken. hun.

- STORE TAP FOR

NÆRINGEN I HORDALAND

-

Tapene for settefiskprodusente- ne i Hordaland som' ligger opptil de innfarte saneringssonene har vært nærmest total. Flere har ghit den tunge veien til skifteretten pga problemene. For matfiskanleggene varierer tapene for den enkelte fra sytti prosent til null.

Fmann i Norske Fiskeoppdretteres Forening, Sveinung Havrevold, driver selv et maffiskanlegg i Øystese i Hardan- ger. Han har dermed opplevd probleme- ne med ILA pi3 nært hold, men er sehr Mant de heldige som har unngltt itt ram- mes av smitte. Havrevold er imponert over den k o n ~ t r u ~ v e maten oppdretterne har nwit vanskelighetene p&.

-

Mitt inntrykk er at de fleste tar situa- sjonen med fatning, og er opptatt av

a

finne nye Iøcninger for å komme videre.

Det samme opplevde vi forøvrig under Hitra

-

sykdommen for noen år siden.

sier han.

- Hvordan har oppdretteme reagert på myndighetenes tiltak for å begrense smitten?

-

Det er klart det er delte meninger og& blant oppdretteme. Men til tross for at det hersker usikkerhet om effekten av tiltakene, er det mitt inntrykk at opp- dretterne lojalt felger de pålegg myndig- hetene har iverksatt.

-

F o r n med informasjonen ?

-

Det har heie tiden vært en åpen dialog mellom oppdrettere og Fylkesveterinæ- ren. Skal jeg være kritisk, kan jeg si at vi er iite fornøyd med Landbrukdeparte- rnentets behandling av enkeltsaker. B1.a.

har vi eksempler pA anlegg med grmn attest som fortsatt venter p l den fonnel- le godkjenning fra departementet.

-

Hva @r Norske Fiskeoppdreiteres Forening i forhold til /U\?

-

Vår malsetting, som alle andres, er å finne smittekilden. Det betyr ganske enk- elt okt forskning. Ved hjelp av vår uttale- rett forsøker vi å kanalisere større midler til sykdomsforskning, sier formann i Nors- ke Fiskeoppdretteres Forening, Sveinung Havrevold, som ser frem til at restriksjo- nene p& salg av settefisk over fylkes- _, grensene skai oppheves. Han understre- ker at den nye Helseplan for avlstasjo- ner og settefiskanlegg.

som

skal settes I i verk neste v&, ikke antyder en slik permanent stengsel.

@d Dag Paulsen

I

AKVAKULTUR

^{Nr. 718}

-

¹⁹⁸⁹

Laks ryggraden kveiteproduksjon

og i

r A p _ r r

-e--

^{- - A}

t fiske kommer!

- I prinsippet har vi funnet metodene for h produsere kveiteyngel i stor skala.

Grunnsteinen for kommersi- ell produksjon er lagt. Flaske- halsen har vært startforingen og gjennombruddet kom i hr, opplyser forskningssjef Snorre Tilseth ved Havforsk- ningsinstituttets avdeling for akvakultur. Kulturbetinget fiske av torsk, hummer og laks

er

på trappene, men som Tilseth understreker:

-

^Lak-

sefisken er fremdeles ryggra- den i norsk oppdrettsnæring.

-

De to siste &ne har vi kommet svært langt når det gjelder yngelproduksjon av kveite. Vi har jobbet med denne fisken siden 1975. De siste 4 Amne har forsk- ningsinnsatsen Bkt betyddg. I fjor klarte vi å produsere 900 kveiteyngel med en overlevingsprosent på 6 prosent

(Sea-

famn). I & er produksjonen kommet opp i 5-6000 hver hos våre samaWdspart- nere Seafarm og Mowi og overlevingspro- senten er 50. 1 tillegg produserer vi noen tusen på egen hånd ved akvakulturstasjo- nen i Austevoll. Det kaller jeg et skikkelig gjennombrudd. Det faktum at vi sam- arbeider med en rekke institusjoner har drevet forskningen fremover med eks- pressfart, forteller Snorre Tilseth.

Nå gjelder det å optimalise reproduk- sjonsmetodikken. Vi har jo forlengst satt i gang med vilifanget kveite og vi har stu- dert sykdom, ernæring osv. altså de sam- me tingene vi gjer når det gjelder lakse- fisk. Vi har følelsen av å ha oppnådd de mål vi har satt oss.

Billigere smolt

Avdeling for akvakultur bruker imidlertid svært mye av sin kapasitet på laks. Her er stikkordet produksjonsoptimalisering

-

f& ned kostnadene for produksjon av smolt.

-I dagens situasjon med redusert minstepris er det nBdvendg å se

fi

mu- lighetene for billigere produksjon av smolt. Vi har kommet langt i i utvikle nye metoder for dette.

-Vi har gjort en rekke grunnleggende studier knyttet til atferd i matiiskproduk- sjonen for å optimalire selve foringstek- nologien. I samarbeid med Emæringsin- stituttet har vi gjort en spesieii sterk inn- sats for og ernæring sammen med den spisskompetansen vi selv har p3 avdelin- gen innen genetikk, bioteknologi og pig- ment i mr. Vi snakker nå om kvalitet

-

få fram kostnadseffektiv laks av den kvalitet markedet ønsker.

- Hva med

kuiturbetinget fiske?

-Her er vi sterkt involvert i forskning på arter som torsk, hummer og laks. Alle tre artene er ypperlige kandidater til et kultur- betinget fiske.

-

Vi Merer b1.a. et stwre pro- gram pA torsk dei vi har ansvaret for en kostnadseffektiv yngelprodukqon. Et to- sidig program m tar for seg effektiv pro- duksjon av torsk, som kan gii i bade in- tensivt oppdrett og kulturbetinget fiske. I det si&&te er

det

viktg at torsken som blir satt ut har de best mulig egenskaper som gjør at den overlever

-

a W mest mulig lik villfisk. Dette har vi lykkes med.

I Masfjordprosjektet (samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen) produserte vi 230.000 torske yngel i Parisvatnet. Vel 90.000 av disse ble merket og satt ut i Masfjorden, 10.000 ble satt ut i Øygarden, samt 20.000 i Sandeledfjorden (Fladevigen). I tillegg har vi en del mindre utsettingsprogrammer pluss 10.000 til foringsforsøk.

Hummerbestanden mii styrkes

-

Hummerbestanden er pA et lavm81

-

hva skjer her?

-

Vi har funnet fram til bedre metoder for utsetting. Basert på biologisk kunnskap om hummeryngel. Jeg ser for meg et stør- re utsettingcprogram for 5 styrke den ville bestanden. Vi har nemlig indikasjoner på at bestanden er

s5

liten at vi opplever en regelrett rekrutteringssvikt. Dersom vi ikke gjør noe nå vil det ta mange, mange år fer bestanden tar

seg

opp igjen

-

hvis den i det hele tatt gjør det da. Vi har ikke noe annet valg enn å g i i gang. Derfor seiter vi stor pris fra tilbudet fra TIMAR om i vederlagsfritt ta over anlegget pA Kytiqe- cætemra

-

et anlegg med en kapasitet Då 100.000 hummer i året. Fotutsetnin-

-

Havbeite for lakseiisk?

-

I samarbeid med Milj8venxlepartemen- let og Direktoratet for naturforvalbiing er vi i gang med å finne kriterier for å starte havbeite for laksefisk - et havbeiie som ikke kommer i konflikt med forvaitningen av de ville bestandene. På en forsvarlig måte ii sette ut laks som vil vandre tilbake til utsettingstedet, ikke blande seg med den ville bestanden og gå opp i elver og vassdrag. Dette er praktisk mulig. Det hele dreier seg om i ha riktig valg av stamfisk og at yngelen er satt ut slik at den er preget for tilbakevandring til utset- tingsstedet. Dette er det gjort &pass mange forcek med M& her i landet og i utlandet at det er mulig å optimalisere.

har man_oi-rt forsek med atlantisk laks og oppnådd feilvand- ringspmsent lik null. Det er feihiandring man frykter. N& det er under kontroll blir neste steg å finne fram til en fangstStrate gi

som

gjer at all utsatt fisk blir fanget.

Jeg tror at det ikke skal bli vanskelg å få til dette.

-

i k~mmerskli pmduksjon

av

w

har ^vært stsrtfonylcn.

Gjecrmmibmddet kom i &r, sier forsknings- sjef Snorre Tiiseth ved Avdeling for a h kukur.

&n er at vi har et program på gang, m

- M r w

tbilng.l*mild<

r

_{jeg hipr vi}

f& penger til.

mdsdrivende?

-

^HvMfor et samarbeid med miljevern- myndig-?

-Rett og sleit fordi vier avsammeopp- fatning

-

her gjelder det å utvikle kultur- betinget iiske på en slik m&te at vi unngib forsiymelser i det naturlige rakosysterriet.

Vi vil gjm dette korrekt, bilde n& det gjelder utsetting av hummer, torsk og laks.

en

fjoid, er vel faren tiistede for 6 over- bdaste det naturlige miljeet ved utset- ning?

-Det er naturligvis viMig & finne fram til metoder

som

kan konsentrere fisken

oa

gm fangsten lettere. Foring ved hjelp av l~dsirinafer har vært

DB

tale. en annen fi&

G A

spene av f j A og fore der.

Det siste har vi ingen tro p&. For det f m -

te

tror vi ikke det er rakmomi i det, for det andre vil vi organisk overbelaste fjor- den. Da

ser

vi heller pA hva den naturlige bæreevnen er i et giit fjordomrade. I Aus- tevdl satte vi ut 45.000 torsk og fikk 25 prasent i gjenfangst. Over en 3 - b perio- de kunne vi observere at utvandringen fra -t var minare enn 4 prosent. yci

prosent av fisken stod m.a.0. innenfor en radius av 10 kilometer fra utsettingsste- det. Dette er stort. Vi studerte dessuten veksien p& denne fisken i forhoid til villfis- ken. Det var ingen forskjell. Og

om*

hadde kapasiiet til å ta d i45.000 pA toppen av de naturlige bestandene. Det er da vi sper oss. Hva skjer dersom vi g& utover abæreevnenæ i et område. Vil fisken da, vil den begynne beite p&

hverandre, eller vil den vandre ut av om-

&det Jeg tror det siste vil være tilfelle.

Fisken g& ikke tapt, men blir fisket over et &tre omr&de.

r s l d o n t a s b

-

^{avd. for} akvalailhir

g i o r t e n -

z2x??z

k -

tabavdenkvrlitct maikedet aidrei.

-

Norskekysten er ideell n& det gjelder kultiieringsarbeie. Jeg snakker og& om kultivering av skjell og skalldyr i fremtiden.

God ekonomi

TiIseth forteller at Japan. som har lange tradisjoner i kulturbetinget fiske, tjener penger pA en gjenfangst p& 3 prosent.

-Da er det klart at vi får okonorni i det med en gjenfangsi så hey som over 20 prosent, mener han.

-

^{Men det}

m&

vel by p& heller drepende juridiske problemer med hensyn til hvem som kan fiske det som

er

satt ut?

-

Her er det helt klart &enbare proble- mer. I dag finnes det ikke noe regeiverk - vi har ingen tradisjoner på dette om- rådet. Havet er i prinsippet @nt for alle - kan høstes av hvem som helst. Vi må ha biologisk kunnskap for å bygge opp et slikt regelverk. Veien

A

gå er å gjen- nomfere et forskningsprogram over et visst antall Ar slik at de som skal lage lovene kontinuerlig blir mforet. med opp- lysninger som kommer ut av dette.

-

NAr er kulturbetinget fiske i

stor ska-

la en realitet i Norge?

-

Vi har altså gjort en del pilolforsøk som viser at det er biologisk mulig. Tar myn- dighetene opp hansken nå SA er vi pA banen rundt Arhundreskiftet. Forsknings-

Fra en

-w-

@

-

p a s e k s p r o s « i t i f j o i k a n m a n i 8 i ~ f f l en produksjon pa 5~6000 yngei og en over- levingpmenl p& hek 50 b l a her ved en

a v e a m a r b e i d s p a i t n e m c w a r # n d t a n -

iesa

pa

m-

AICVAgm,TUR

^{Nr. 7i8}

^-

¹⁹⁸⁹

m

programmene vi har foreslått vil gi resul- tater hvis vi setter i gang i den maestokk vi msker. Allerede i 1995 vil vi ha kon- krete fesultater p& bordet for alle de tre nevnte artene. Kjernepunktet i dette er at n& du setter ut fisk & styrer du rekrut- teringen. Kan vi det styrer vi og& hestin- gen p& en helt annen måte. Vi utnytter således de nære farvatn i tillegg til fisket p& de oseaniske bestandene. Det vil ta lang tid t3 bygge opp et kulturbetinget fis- ke tilsvarende det Japan har, men poten- sialet er der.

Intendvt

oppdrett

-

kulharbetinget fiske

-

^Ser vi pA verdiskapningen som er opp n8dd

aennom

oppdre#snaeririgen

-

gjennom den metodikken

som

anvendes -uiWervi et produkt

som

har h0ykvaii- tet og dekker en markedsnisje badisjo- neit iiske il& gjw. Demied

skapes

ar- beidsplasser i kystdistriktene. Det er dessuten iulh mulig B tenke seg en kom- binasjon av kuiturbetinget iiske og inten- sivioppdrett.Noeog&japanemegjm.

Der omfatter begrepet ~ F m n g *

M-

de intensivt oppdrett, utsetang

og

gjen-

fansSt.

-

En konfiikt med ckt

elcsiaemdc

mil- juet ligger vei i

-

^her?

-Deteretviktigspmma. l a r v ~ m o s s M m - p r o s j e k t e t

kan

vi observere hvil- ken effekt en stor utseiting har p4 miljeet ienfjordsomiprinsippetikkeernoe godt torSke0miade. 100.000 torskeyngel pr. Ari3&rirenbeiydehgekningi biomassen i en fjord der vi vet at den naturlige O-gnippen i gode &r nettopp er

100.000 individer. N& putter vi dette pA

toppen og

obsenreer vekst og dedelihet [email protected]

ser

vi hvilken effekt den utsatte fisken har pA nkosystemet, hva beiter torsk-

p& og hvem beiter på den. I utviklingen av ^bi rrermldjg-)IOttOrbeti*-

dette vurderes meget mirye,

sier

forsk- ningssjef Snorre Tilseth.

E d Per-Marius

Larsen

Tvangsmidler fastsatt for brudd p i oppdrettsloven

Fiskeridepartementet har fastsatt forskrift om tvangsmidler ved overtredelse av be- stemmelsene i Oppdrettsloven eller av vedtak i medhold av loven. Forskriften fastslår at ved slike overtredelser kan fis- kerirnyndighetene fastsette en tvang- smulkt til staten. Tvangsmulkten begyn- ner å hape dersom den ansvarlige oversit- ter fastsatte frister for retting av ulovlige forhold. Denne mulkten kan enten Iope

& lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan forfalle for hver overtredelse.

Fristen for retting av et ulovlig forhold er to uker fra det tidspunkt melding om kom fram til den ansvarl'ige. I spesielle tilfeller kan fiskerimyndghetene fastsette en annen frist.

I de tilfeller hvor tvangmulkten skal forfalle for hver overtredelse, avgjar fiske- rimyndighetene belepets

stmeke

for hvert enkelt tilfelle. kpende mulkt forfal- ler for hver dag det ulovlige forhoklet

varer ut over den fastsatte frist. Dette skal skje etter felgene regler:

D e m konsesjonsvolumet for matfisk- anlegg overskrides. gis en daglig tvangs- mulkt som tilsvarer 10 ganger folketryg- dens grunnbel0p dividert med 365 for hver påbegynte 1000 kubikkmeter over konsesjonsvolumet. I praksis vil dette si at en overskridelse på 1000 kubikkmeter gir en daglig mulkt på 896 kroner, en overskridelse på 3000 kubikkmeter gir 2688 kroner og en overskridelse på 6000 kubikkmeter gir 5376 kroner i daglig mulkt

si

lenge ulovligheten fortsetter.

~ e & n fiskerimyndighetene har gitt pålegg

om

å fjerne et anlegg som ikke har konsesjon, skal tvangmulkten fast- settes til 10 ganger folketrygdens grunn- bekap d i e r t med 365 pr. dag for hver p&begynt 1000 kubikkmeter av anleggets m r r e k . Dette betyr i praksis at et ulov- lq anlegg p& 8000 kubikkmeter vil fA dagsbder p& kr. 7168, et p& 12.000 ku- bikkmeter vil få 10.752 og et på 20.000 kubikkmeter vil få dagsbnter p& kr.

17.920.

Dersom pålegget dreier seg om pro- duksjon av settefisk, fastsettes tvangs- mulkten til 10 ganger folketrygdens grunnbeløp dividert med 365 pr. dag for hver påbegynte 100.000 settefisk i anlegget.

Dersom pålegget gjelder annen type oppdrettsvirksomhet enn matfiskoppdrett opp produksjon av settefisk. fastsettes ivangsmulkten til 10 ganger folketrygdens grunnbeltap dividert med 365 pr. dag for hver påbegynt dekar virksomhetens areal dekker.

Tvangsmulktene kan inndrives ved utpanting.

Fiskeridepartementets myndighet etter oppdrettsloven til å gjare enkebedtak om i4

si

@legg

om

tiltak, og til

d

gjwe enkelt- vedtak om å trekke tilbake eller nekte tilla- telse til oppdrett delegeres til Fiskeridirek- toratet. Retningslinjene for hvor lenge en tilbaketrekking eller nektelse av tillatelse til oppdrett skal gjelde vil Mi giti senere.

Utgangspunktet vil bli at nektelser dler tilbaketrekking skal avgjares som enkelt- vedtak.

Nr. 718

-

¹⁹⁸⁹

I

Av Brit Hjeitnes

Fiskeridirektoratets Havforskni-, Avdeling for Akvakultur

Lakseoppdrett har i alle & vært skadelik dende ved at sykdomsforskningen har vært pil etterskudd. Det skulle her være nok B

nevne

stikkord som Hitrasyke (Kaldhmnnsvibnose) og ILA (Infeksies lakseanemi). P& den norske oppdrettslak-

sen

finner vi i dag sykdommer som bakte- riell nyresyke (BKD), furunkulose

og

yer- sinose (redmunnsyke). Både utbredelsen og dedeiighet varierer for de forskjellige sykdommene. Innen oppdrett av marine arter er sykdom i dag en sterkt begren- sende faktor for EM produksjon.

Raye (Saiveiinus alpinus) er n& etablert som oppdreitcart i Norge. Fra Canada kjenner vi til at det er funnet vill mye med bakkriel1 nyresyke (Souter et al. 1987).

Vi m4 derfor regne med at v& norske

~ W ' ' ' - I

^1.

ilvor mottawg mye er for sykdommer

som

furunkulose og mimunnsyke vet vi imidlertid ikke.

Det er beskrevet at enkene amerikans- ke rqearter (Salvelinus fontnalis, Salveli- nus namaycush) kan rammes hardt av furunkulose. Utbredeise av furunkulose p& den amerikanske 8stkyst er da og&

antatt

A

ha hatt stor innvirkning p& bestan- den av bekk-.

Ut

fra det nære slekt- skapet med bekkker0ye må vi regne med at mye er rnottagelig for funinkulose.

I Norge ble yersinose første gang diag- nostisert i 1985. Sykdommn er $vist i en rekke anlegg bade i ferskvann og i sjmann. I ett enkelttilfelle er Yemnia

m

ke@ bakterien

m

gir rødmunnsyke, fun- net i norsk villmye (Willumcen 1989).

Dette funnet ble gjort nær fiyternærer i ferskvann med yersirmemiitet smolt.

Riktignok er dette et enkeltaifelle, men det barer av yersinose og dermed fungere som smittespreder.

Vibriose er en vanlig

sykdom

p& laks

og regnbuemet i oppdrett. Ved oppdreit i brakkvann eller s j m kan og& mye fii vibriose. Ved vibriose hos r@ye er det vanlig i finne bledninger ved finnebasis, hodet, pB buken og et ~EKH svullent gatt (Fg. l). N& en aner fisken vil en ofte se væske i bukhulen, en betent tarm og Madninger p& smmebbere og lever.

Milten vil være fomtnrret og svullen. Av og til kan den være oppløst (Fg.2).

Syk-

domsforlepet l i r det en kjenner ved vibriose p i regnbuemet, og de bakterie- ne som er blitt isdert ved vibrioseutbrudd p$ mye har vært identiske med de en vanligvis finner ved vibriose p& regn- buearret.

ns.1

Biaining ved fhmebask, er vaniig ved vib- --isys

i r. . . .

..: - :;.i .

.$

Dadeligheten kan være svært h q . I smitteforsek har dalelgheten ligget mel- lom &70%. Det er sannsynlig at kjmns- moden hunniisk er mest utsatt for 9, H vibrioce. Forelepige f o w k tyder pi% at nordnorske stammer av W q e er mer rnottagelig enn s0rnorske ferskvanns- stammer (Hjeitnes et a/. 1988).

Ved vaksinasjon kan mye effektivt be- skyttes mot vibriose. I v h for& har vi f&tt like god beskyttelse ved b8de dypp og injeksjon (Tab.1). Graden av beskyttel- se er i dette fomket undersekt 10 uker etter vaksinering. Det

er

imidlertid indika- sjoner

fi

at en enkel dyppvaksinering ikke varer sil lenge (Bamung og Holm 1988). 1 senere forsak vil vi e t t e r p m dette.

Nye

sykdommer som b1.a. IiA (Infeksi-

86 lakseanemi) sprer n& frykt i oppdretts- næringen. Ved HavforskningsinstiMtet er vi n& i gang med u m eom denne

I fryktede sykdommen kan ramme reye,

og

o m - i . -

suitatene fra dette forsdcet vil fmst forelg- ge til hosten.

Til

d

har myeoppdretl hatt lien 8kono- misk betydning, men potensialet burde

sil

utvilsomt være tilstede. I forhold til laks er mye en svært robust fisk

som

tilier godt Wngeit og kan holdes ved h q e t e m e r . Det kan imidlertid vise seg at mye

er

mer mottageli enn laksen for en rekke av de kjente fiskesykdommene som bakteriell nyresyke, furunkulose og yersi-

i

nose. mye videreutvikles

som

opp- drettsati er det derfor helt mendig & dri- ve sykdomsforskning

fi

denne arten.

Reieranser:

Barnun9.T og Holm J.C. (1988) Activity report 01. Jan

-

30. Jun. Arctic char rearing project. Inst. of Mar. Res. Rep no Akva 8804 (In mirno). 13pp.

Tab.1

DBddighet i vaksinerte og uvalcslnerte reyeilrupper etter Smme med nkkte

To ganger dyppvaksinert

I

³⁵

I ^{o o} I

^100%

Kontroll Kontroll

En gangs stikkvaksinert

Hjeltnes, B.. Radseth. O.M., Egidius, E. lake trout S. namaycush from the og Holm J.C. (1988) Vaccination of Northwest Territoh, Canada. Dis.

Arctic char (SaIveIinus alpinus) against Aquat. Org. 3, 151-154

vibriosis. ICES C.M. 1988/F:13 Willurnsen, B. (1989) Birds and wild fish Souter, B.W., Dwilow, A.G. og Knight, K.

as

potential vectors of Yersinia rucken.

(1987) Renibactefium salmoninarum in J. Fish Diseases 12 (In press) wild Arctic char Salvelinus alpinus and

Bevilgninger

Fiskeridepartementet har bevilget kr.

600.000,- til Unidos til markedsfaringstil- tak i Portugal i 1989. Pengene skal bru- kes til en TV-kampanje og til utendm annonsering.

Antall fisk 44 35 35

Fisksfk@mtementet har bevilget inntil kr.

150.000.- til Prosjekt Japan til en stuai tur for en japansk vennskapsgruppe til

New-

F-ementet har bevilget 2 mill.

kr. til Frionor til markedstiltak i Sverige.

Dndeliihet 30 22 O

Sveits, Finland og Frankrike for frosne lom salgslagene i torskesektoren. Midlene seiprodukter. Nordic Group har fatt bevil- er fordelt med 49,f mill. kr. til Norges get inntil kr, 150.000.- til markedsfaring Rafisklag, 10,5 mill. kr. Sunnmm og av sei i Frankrike og Vest-Tyskland og Romsdal Fiskesaislag. 5.6 mill. kr. til kr. 200.000.- til markedsfwing av steinbit Vest-Norges Fiskesaislag. 1,8 mill. kr. til i Frankrike og Japan. RogaJand Fiskesalgslag og 2.4 mill. kr. til

SkageraMisk og Fjordfisk.

FickeMepartmet har i

samm

med Norges Fiskariag avsatt kr. 400.000.- fm

posten Særskilt st0tte i fiskeriavtalen for Fiskeridepartementet har godkjent at inn- 1989 til stratte til brugdefangst i 1989. til kr. 265.000,- av midlene til EksporM- valget for saitet sild brukes til markeds- Fiskerk&wtementet har i samr& med feringsframstøt for saltsild p& det sovjetis- Norges Fiskarlag godkjent fordelingen av ke markedet i regi av Nomay Pelagic Fish 70 mill. kr. til pristilskuddsordninger mei- Ltd.

% 70%

M%

O

RPR

100%

Av Ame Ervik

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Avdeling for akvakultur

Den gjensidige @virkningem mellom fiskeoppdrett

og

m i l j er grunnleggende

b8de

for produksjonen

av

fisk og for samfunnets holdning til den nye næringen. Havforskningsinstihittet, som ligger i skjæringen mellom

forskning, fonraltning og næring, i n d

detie

tidlig og

tok

opp de faglige utfordringene ved disse nye problemstillingene. Dette arbeidet feres

n& videre

i programomrilde &teraksjoner mil@

-

^oppdrett,

^ved

^det

Senter for havbruk ved Havforskningsinsmuttet.

Pmgmmomr&det dekker et stort forsk- ni- og fiere fagomdder. Resuitater og framgang

er

klgelg avhengig av at forckere fra ulike fagomrikb arbeider sammen. Senter for havbruk har tatt kon- sekvensen av dette og driver et utstrakt samarbeid Mde internt og med forskere ved andre institusjoner i Norge og i ut- landet Noen sentrale fagomdder

er fy-

sisk og biologisk oseanografi, sykdoms- og aweiighetsiorskning, fiskeribiologi og ernænngsroming.

Fordi forskningen pA sammenhenger mellom milje og oppdrett er SA tverrfaglig er

den

o g 4 kostbar. Man er derfor av- hengig av ekstern finansieting. De vi- te bidragsyterne har vært NRR, SFT og NFF. En stor del av Havforskningsinstikit- tets forskning p i dette omddet har inn- gAtt i forskningsprogrammet frisk Fskm.

Milja

-

^helse

Gode miljøfomdd er en forutsetning for at en organisme skal holde seg sunn og trives. Oppdrettsfisken er ikke noe unn- tak. Det er derfor en viktig forskningsopp- gave å finne ut fiskens miljekrav og hvor- dan oppdrett kan drives slik at disse milja- kravene tilfredsstilles.

Da Havforskningsinstituttet begynte å arbeiide med miljøforholdene i og omkring oppdrettsanlegg visste man lite. Derimot trodde man en hel del, og hadde over- drevne forestillinger om hvordan opp- drettsanlegg pavirket havet. I tillegg var det mange som mente at de fleste syk- dommene næringen slet med direkte skyldtes miljaforholdene i anleggene.

Den ferste oppgaven var derfor å fast- sl& hvordan miljafo~ldene i oppdreitsan- leggene faktisk var. En rekke miijefaktorer ble undersekt i og ved oppdrettsanlegg forskjellige steder i landet. Resultatene viser at miijqxlvirkningen er mindre orn- faitende enn man hadde trodd, men at noen miQ0parametre er sterkt endret. Det mest framtredende er at ammoniumkon- sentrasjonen i anleggene viser sterkt for- hnyete verdier og at det er en meget kraf-

tig sedimentefing av organisk materiale reii under anleggene. V ier konsent- rasjonene av oksygen noe lavere inne i og under merdene enn i omr&ene om- kring, og innholdet av fosfat er noe m e - re under anleggene. De andre faktorene er iiie phvirket.

Tiisammen danner

disse

endringene i vannkvaliteten et eget vamuniljpi

som er

srsregent for oppdrettsanlegg, og som uten tvil har betydning for

fiskens

helse.

i r n m synes aet umm normaie

a m -

forhoid ikke & være noen enkel sammen- heng mellom vannkvalit og fiskens hel- sestakis.

De undersekeisene

som

Havforsk- n i n g s i m e t har M for d utrede d- fektene av enkeitfaktorer viser heller in- gen klare hddepunkter for & ^koble m i g og heise. De h q e konsentpasjonene av ammonium kan gi skader pA gjellene, men sammenhengen meilom ammonium og vekst er mer uklar. For 4 gjwe slike fomk r e a l i k e

er

det t d g twdwrdg å kombinere fiere miljafaktorer samtidig.

Full realisme er det bare mulg 5 oppnå dersom forsekene utfmi full skala pi%

oppdrettsanlegg. Senter for havbruk dri- ver slike forsek i samarbeid med kommer- sielle oppdrettere og ved Akvakultursta- sjonen i Austevoll. Hensikten med pro- sjektet er & undersake hvordan ulike lak- sefarnilier reagerer

pa

miljøforttoldene i ulike oppdrettsanlegg. Søskengrupper er derfor fordelt p& flere ulike anlegg. An- leggene er valgt slik at de danner en over- gang fra gode til d M i e miljafohold.

HavforskningsinctiMtet overvåker rnil- jaforholdene i anleggene og fiskens helse og vekst. Et nært samarbeid med opp dretterne sikrer at fisken f&r ens behand- :ing ved alle anleggene.

Resultatene fra disse fors0kene er en-

rtA ikke ferdig -t, men og& her

synes

det d være en innflekt sammen- heng mellom mi@, helse og vekst. Det er ah& ikke slik at godt milje uten videre er

en

garanti for god vekst eller lite syk- dom. Resuitatene viser derimot at dmen av anlegget er avgjmnde, og til en viss grad kan kompensere for dWg milje.

Dette er i samsvar med det man har fun- net bidlire.

Mange av de laksefamiiii

som

vok- ser ^p4 de andre. Dette er godt pA et anlegg det

-

resultatet

^m

^godt man hadde ventet & finne. Noen familier skilier seg imidlertid ut ved at de bare vokser godt pA ett eller to anlegg. Det kan tyde p4 at disse familiene er spesielt egnet for

annet.

pgvirkning omkring anleggene

1

I

fra@

prognosene vil oppdrettsnæringen

produsere 120 000 tonn laks og regn- buemet i 1989. og utslippene fra

denne

K j e m p m e fra bunnen næf

iegg.DetsvarteiagetphtoppeneravPdlfra

aww. l

hia

AKVAKULTUR

produksjonen vil bli 10

-

14 000 tonn ni- trogen, l 600

-

2 000 tonn fosfor og 90

-

120 00 tonn partikkel-torrctoff.

I tillegg slippes det ut varierende rneng- der kjemikalier og antibiotika i forbindelse med driften av anleggene og behandlin- gen av syk fisk.

For

i

sikre en hensiktsmessig forvalt- ning av kyctomrddene v& m& vi vite hva d iutslippene betyr for livet i havet, og hvilke konsekvenser de har for andre bru- kere av kysten.

OgsA ved undersakelse av effekten omkring anlegg var frarste oppgave å be-

skrive miljepiivirkningen og A peke ut de reelle problemomddene. Undersekelse- ne har vist at virkninger på bunn og n e ringssalter ikke lenger kan

spores

50 CI 100 meter fra anlegg som er nocmalt godt plassert. Dette innebærer at utslippene fra oppdrettsanlegg ikke har noen betyd- ning for algeoppblomstringer som dekker store havomdider slik som oppblomstrin- gen av Ch~'yso&nwnulina sist sommer.

Man kan derimot ikke utekikke at opp- drettsanlegg kan ha en v i s betydning for lokale oppblomstringer i imiectengte orn- rader.

Nr. 718

-

1989

Nærmere enn 50

-

^{l00 meter fra et}

oppdrettsanlegg er bunnen ofte p&irket, særlig rett under merdene der det vanlig- vis er opphopninger av organisk avfall og der bunndyrene er borte. Det er og&

vanlig med

noe

-ete mengder plan- tenæringsstoffer i og nær anleggene.

PA-

virkningsgraden i denne nærsonen blir bestemt av de naturgitte forholdene pi3 stedet. og av hvordan anlegget drives.

Undersekelser

som

Havforskningsinsti- Mtet gjennombrer

sammen

med Univer- sitetet i Bergen viser at opphopningene av organiske avfall kan inneholde medi- sinrester mange m u e r etter en rnedi- sinkur, og at bakterier som lever i d i s e d i i t e n e uivikier resistens mot medi- sinene. I tillegg kan smittestoffer som iremkaller sykdom hos fisken leve i minst 18 &meder i sedimentene.

Ingen var forberedt p& den raske veksten i oppdreitsn&ngen. Det var derfop vans- kelig ph forhand

i

legge en langsiktig strategi for utbyggingen av næringen, og

B

lage planer i

trPid

med

en

slik strategi.

Avdeling for akvakuitur vært med på

A

uivikk ei planleggingsverktmry for havbnik.

Dette har gjort det mulg raskt og direMe B omseite forskningsresultater i praktiske fmvaltningstiiiak.

LENKA

st&

for &misomfattende eg- nethetmurdering av norskekysten og vassdragene for akvakuitur-. Det er ei

samarbeid

mellom Fiskeri-, Mi!& og Kommunal og Arbeiiepartemeniet.

M-

er

som nevnt B utvikle et planverk- tny for de myndighetene

som

har ansva- ret for utarbeidelse av lokale kysbwwh-

m.

Resultatet av pmjektet vil foreligge som fylkesrapporter hasten 1989.

Videre arbeid

En vekstnæring stiller stadig forskning og forvaltning overfor nye utfordringer. Det er derfor usikkert hva som vil bli de vik- bgste forskningsbehovene innenfor om- ddet milje

-

oppdrett i en framtidig hav- bruksnæring.

De nærmeste Arene vil Senter for havbruk legge hovedvekten

pi A

undersake miqs eifektene av antibiotika og hvordan det partikkeibundne avfallet omsettes og på- virker vill fauna som fisk og bunndyr. I iil- legg vil man foftsette arbeiit med B ut- prim hvordan viktige miljafaktorer påvir- ker fiskens helse og trivsel.

Wkkammer bruid til undersekelse av kk- kasje av uUke forbbidelser fra bunnen un-

-0pPdiettsenkgg.