Næringsanalyse for Østfold 2009 : benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse for Østfold 2009

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

KNUT VAREIDE

TF-notat nr. 41/2009

TF-notat

Tittel: Næringsanalyse for Østfold TF-notat nr: 41/2009

Forfatter(e): Knut Vareide

Dato: 12. november 2009

Gradering: Åpen

Antall sider: 48

ISBN: 978-82-7401-320-9

ISSN: 1891-053X

Pris: 250,-

Kan også lastes ned som pdf fra telemarksforsking.no

Prosjekt: Regionale næringsanalyser 2009

Prosjektnr.: 20090150

Prosjektleder: Knut Vareide

Oppdragsgiver(e): Østfold Fylkeskommune

Resyme:

Østfold er nummer ni av 19 fylker når det gjelder befolkningsvekst. Østfold har lavt fødselsoverskudd og er blant fylkene med minst innvandring. Østfold har derimot stor innflytting, og det er bare Akershus som har høyere innenlands innflytting.

Utviklingen i samlet antall arbeidsplasser er under middels. En relativt god vekst i arbeids- plasser i offentlig sektor trekker opp, mens svak vekst i private arbeidsplasser trekker ned.

Når det gjelder næringsutvikling er Østfold nummer åtte av 19 fylker. Bedriftenes omsetningsvekst er svak, men god lønnsomhet og høy etableringsaktivitet trekker opp.

Til tross for at arbeidsplassveksten er under middels, er innflyttingen fra andre fylker svært høy. Attraktiviteten som bosted er dermed svært god i Østfold.

Alle regionene i Østfold er attraktive for alle grupper. Attraktiviteten til regionene i Østfold er spesielt sterk for barnefamlier og innvandrere som flytter inn fra andre fylker.

Forord

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune og er den ellevte rapporten i en serie årlige næringsanalyser, som tidligere ble utarbeidet for Østlandssamarbeidet. De enkelte fylkeskommunene er nå

oppdragsgivere hver for seg, men samarbeider fremdeles om de årlige næringsanalysene. I 2009 er det utarbeidet næringsanalyser for Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og

Telemark samtidig.

Data er hentet inn fra bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk Sentralbyrå, Enhetsregisteret og fra Proff Forvalts base over regnskapsdata fra regnskapspliktige foretak. En del statistikk over befolkning, pendling og

sysselsetting er i tillegg hentet fra statistikkbanken i SSB.

Disse basene er koblet og bearbeidet for å få fram analysene i denne rapporten. Analysene belyser utviklingstrekkene og variasjonene i den regionale næringsutviklingen, og sammenhengene mellom befolkning, næringsstruktur, sysselsetting og næringsutvikling. I rapporten presenteres

også to indekser. NæringsNM er en indeks som måler næringsutvikling, mens Attraktivitetsbarometeret måler attraktivitet som bosted.

Rapporten er utarbeidet i tidsrommet august til november 2009, og tar for seg utviklingen i næringsliv, arbeidsliv og befolkning i regioner og kommuner

i Norge, i perioden 2000 til 2008.

Knut Vareide fra Telemarksforsking har vært prosjektleder, utført analysene og skrevet rapporten. Resultater og tolkninger i denne rapporten er hans

ansvar.

Bø, 11. november 2009

Knut Vareide

Prosjektleder

Innhold

Innhold ... 4

Befolkning... 5

Arbeidsplasser ... 12

Pendling ... 16

Arbeidsmarkedsintegrasjon ... 17

Attraktivitet ... 18

Nyetableringer ... 23

Lønnsomhet og soliditet ... 29

Vekst... 34

Næringstetthet ... 39

NæringsNM... 40

NM i næringsliv - kommuner ... 42

Samlet utvikling ... 44

Befolkning

Befolkningsutviklingen er den klart viktigste faktoren for regional utvikling. En positiv befolkningsutvikling er et resultat av god næringsutvikling og attraktiv bostedsutvikling i en region. Høy attraktivitet med tilhørende innflytting og befolkningsvekst er samtidig en viktig

drivkraft for næringsutviklingen.

Befolkningsutvikling i Østfold

Folketallet i Østfold økte med 3126 personer i 2008. Det har aldri tidligere vært registrert så sterk befolkningsvekst i absolutte tall i Østfold.

Befolkningsveksten tilsvarer 1,18 prosent.

Vi må helt tilbake til 1971 for å finne et år med høyere befolkningsvekst i prosent.

Østfold har hatt ganske sterk befolknings- vekst siden midten av 1990-tallet. Forut for det var den en periode fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet med ganske lav befolkningsvekst.

Østfolds andel av befolkningen

I figur 2 har vi vist utviklingen i Østfolds andel av befolkningen i Norge. For å øke andelen av Norges befolkning, må veksten i Østfold være over landsgjennomsnittet.

Befolkningsveksten på landsbasis har vært svært sterk de siste årene på grunn av økende arbeidsinnvandring.

Østfold hadde en nedgang i sin andel av landets befolkning fra 1982 til 1997. Fra 1997 til 2005 økte Østfolds andel igjen.

De siste fire årene har Østfold igjen hatt en synkende andel av Norges befolkning.

-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 Årlig vekst i %

Befolkning

Figur 1: Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse) for Østfold.

østfold

5,4 5,4 5,5 5,5 5,6 5,6 5,7 5,7 5,8

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008

Figur 2: Østfolds andel av befolkningen i Norge.

Østfold sammenliknet med andre fylker

På Østlandet er det Oslo og Akershus som har den sterkeste befolkningsveksten.

Befolkningsveksten har vært temmelig lik i disse to fylkene, med en vekst på omtrent 14,5 prosent siden 2000.

Østfold, Vestfold og Buskerud har hatt omtrent den samme utviklingen i denne perioden. Østfold har hatt litt sterkere vekst enn Buskerud og Vestfold.

Hedmark, Telemark og Oppland har så vidt hatt vekst etter 2000.

Befolkningsvekst i fylkene

I figur 4 ser vi en oversikt over veksten i alle fylkene fra 2000 til 2009.

Oslo og Akershus har hatt den sterkeste veksten. Vi skal senere se at dette er et område som har vært attraktivt for bosetting. Rogaland har den tredje høyeste veksten. Befolkningsveksten i Rogaland synes å komme av en sterk næringsutvikling og vekst i antall arbeidsplasser.

Etter Rogaland er det seks fylker som har ganske lik befolkningsvekst etter 2000.

Sør-Trøndelag, Hordaland og Vest-Agder er fylker som har nesten den samme veksten som Vestfold, Østfold og Buskerud.

99 101 103 105 107 109 111 113 115

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Akershus

Oslo

Østfold

Buskerud

Vestfold

Hedmark

Telemark

Oppland

Figur 3: Befolkningsutviklingen i fylkene, indeksert slik at nivået i 1997=100.

-2,1 -1,3

-1,1 1,1

1,8 2,0 2,6

3,1 3,6

5,8 8,3

8,7 9,2 9,2 9,6

9,9 12,9

14,4 14,6

-4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0

Finnmark Nordland Sogn og Fjordane Oppland Telemark Hedmark Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Troms Aust-Agder Buskerud Vestfold Østfold Vest-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Oslo Akershus

Figur 4: Befolkningsveksten i fylkene fra 2000 til 2009.

Befolkningsutvikling dekomponert

Befolkningsendringer kan splittes opp i tre komponenter:

 Fødselsoverskudd, som er differansen mellom antall fødte og døde

 Netto innvandring, som er antall innvandrere fratrukket antall som flytter ut av landet

 Flyttebalansen innenlands, som er differansen mellom antall som flytter inn fra andre deler av landet og antall som flytter ut

Østfold har et lite fødselsoverskudd, men denne komponenten betyr lite for

befolkningsveksten i fylket.

Østfold har hatt ganske stor netto

innflytting fra andre fylker. Innflyttingen fra andre fylker har økt litt i 2007 og 2008, etter å ha vært på et lavt nivå i 2005 og 2006. Det var imidlertid høyere

innflytting i perioden 1997-2002.

Innvandringen til Østfold har økt mye, i likhet med resten av landet.

Innvandringen i 2008 er høyere enn noensinne.

Komponentene sammenliknet med landsgjennomsnittet

Siden 1. januar 2004 har det vært et fødselsoverskudd i Norge tilsvarende 1,8 prosent av befolkningen. I Østfold har det vært et fødselsoverskudd på 0,5 prosent.

Innvandringen til Østfold har også vært under landsgjennomsnittet. Innvandringen har ført til en befolkningsvekst i Østfold etter 2004 på 2,1 prosent. På landsbasis har innvandring ført til vekst på 3,0 prosent i samme periode.

Østfold har fått en ekstra befolkningsvekst på 2 prosent på grunn av nettoinnflytting fra andre fylker de siste fem årene.

106 117 246

167 168 84 54 184 152

429 220 266 1829 1713 1455

2404

1401 1978

1187 1077 921

721 1283 1190 556

613 565

249

94 308

277 614

797 967

1422 1623

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring

Figur 5: Befolkningsutviklingen i Østfold, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting.

0,5

2,0 2,1

1,8

0,0

3,0

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting

Netto innvandring Østfold Norge

Figur 6: Endringen i befolkningen i Østfold og Norge de siste fem årene (2004-2008), i prosent av befolkningen i 2004.

Regionale variasjoner

Det er stor variasjon mellom regioneneⁱ i Østfold med hensyn til befolknings- utvikling.

Mosseregionen har hatt langt sterkere befolkningsvekst enn resten av landet, og har også en sterk vekst de siste årene.

Nedre Glomma og Indre Østfold har hatt litt lavere vekst enn landsgjennomsnittet.

I Halden og Aremark har befolkningen gått litt opp og ned, med en forholdsvis svak vekst de siste årene.

Utviklingen i kommunene

Våler og Spydeberg har størst

befolkningsvekst av kommunene i Østfold de siste fem årene. Disse kommunene har vekst fra alle de tre komponentene.

Hvaler har tredje sterkest vekst i

folketallet, til tross for fødselsunderskudd, og har høyest netto innflytting fra andre kommuner i Norge.

Hobøl har høyest innvandring, men også stor utflytting til andre kommuner. Som vi skal se senere, hører mange av de som flytter ut til innvandrerbefolkningen. Det er bare Hobøl, og Aremark som har netto utflytting til andre norske kommuner.

Aremark er for øvrig den eneste av kommunene i Østfold med nedgang i folketallet de siste fem årene.

Marker og Rømskog er de eneste av kommunene som ikke har netto innvandring.

80 100 120 140 160 180 200

1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008

Mosseregionen

Norge

Nedre Glomma

Indre Østfold

Halden og Aremark

Figur 7: Befolkningsutvikling i regionene i Østfold, indeksert slik at nivået i 1951 = 100.

-10 -5 0 5 10 15

Aremark Rømskog Marker Trøgstad Rygge Halden Hobøl Rakkestad Fredrikstad Sarpsborg Skiptvet Askim Eidsberg Råde Moss Hvaler Spydeberg Våler

282194169159146123118116103908984765753392714

Fødselsoverskudd Netto innenlands f lytting Netto innvandring

Figur 8: Prosentvis endring av folketallet fra 1. jan 2004 til 1. jan 2009, fordelt på fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring.

Tallene til venstre angir rangering mht samlet befolkningsvekst i forhold til de 430 kommunene i landet.

Aldersfordeling i Østfold

Alderssammensetningen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen.

I figuren har vi vist hvordan de enkelte årsklassers andel av befolkningen i Østfold avviker fra årsklassens andel av

befolkningen i Norge i 2000 og 2009.

Østfold har en langt lavere andel av befolkningen i aldersgruppen 20-40 år enn resten av landet. Det har også vært en økning i underskuddet i aldersgruppen 20- 30 år i Østfold mellom 2000 og 2009.

Østfold har også et underskudd på små barn mellom 0-5 år. Fra 5-10 er det i 2009 omtrent samme andel som landsgjennomsnittet.

Østfold har langt høyere andel av personer over 50 år enn i resten av landet.

Aldersfordeling i regionene

I figur 10 vises aldersfordelingen i regionene. Nå er aksene snudd i forhold til figur 9.

Alle regionene i Østfold har lavere andel av befolkningen i aldersgruppen 20-35 år enn landsgjennomsnittet, og samtidig lavere andel barn under fem år.

Aldersfordelingen er ganske lik i regionene i Østfold. Alle har små andeler i

aldersgruppen 20-35 år. Mosseregionen og Indre Østfold har høyere andel barn enn de andre regionene. Mosseregionen har også høyere andeler 30-åringer.

Østfold

-20 % -10 % 0 % 10 % 20 %

0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68

2000 2009

Figur 9: Prosentvis avvik mellom andelen på ulike alderstrinn i Østfold og Norge.

-25 % -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Indre Østfold

Nedre Glomma Mosseregionen Halden og Aremark

Figur 10: Prosentvis avvik fra landsgjennomsnittets andel på ulike alderstrinn.

Flyttinger etter alderstrinn

Aldersfordelingen som vi viste på forrige side er et resultat av flyttestrømmene de siste 30 årene. Flyttestrømmene det siste året forteller imidlertid om hvordan retningen er i dag. Derfor kan det være interessant å se på dagens flyttemønster.

Østfold hadde netto utflytting av personer mellom 18 og 28 år i 2008. Det var netto innflytting i aldersgruppene under 18 år og over 28 år. Det viser at fylket trekker til seg familier. De store byene, og særlig Oslo, trekker til seg folk mellom 18 og 28 år, og eksporterer familiefolk.

Utflyttingen av unge voksne var tydelig lavere i 2008 enn i 2007. Samtidig var det høyere innflytting av aldersgrupper mellom 30 og 40, samt barn. Konjunkturene snudde fra høykonjunktur til lav-

konjunktur i 2008. I dårlige tider er gjerne sentraliseringen svakere. Det kan være dette som slo ut i 2008.

Flyttinger etter alderstrinn i regionene

Vi kan se at nettoflyttingen i de ulike aldersgruppene i regionene følger samme mønster som aldersfordelingen. Dermed vil mønstrene vi så i aldersfordelingen på forrige side opprettholdes.

Indre Østfold har den høyeste utflyttingen av unge voksne. Denne regionen har ikke større byer som tiltrekker de unge.

Mosseregionen har ganske lav utflytting av unge voksne, i forhold til de andre

regionene.

Halden og Aremark har stor innflytting av 30-åringer og barn, og trekker tydeligvis til seg mange familier fra andre regioner.

-3 -2 -1 0 1 2 3

1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58

2008 2007

Figur 11: Innenlands nettoflytting på ulike alderstrinn, prosent av antall innbyggere på hvert alderstrinn, i 2007 og 2008 for Østfold.

-5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 Nedre Glomma Mosseregionen Halden og Aremark Indre Østfold

Figur 12: Innenlands nettoflytting på ulike alderstrinn, prosent av antall innbyggere på hvert alderstrinn, i regionene i Østfold i 2008.

Flyttinger og innvandrere

Innvandrere flytter oftere enn andre, og spesielt i de første årene etter at de har kommet til landet.

Dette påvirker flyttestrømmene ganske mye. Særlig ser vi at kommuner som tar i mot mange flyktninger får stor utflytting til andre norske kommuner. Flyktningene blir registrert som innvandrere til

kommunen, men når de flytter videre til en annen norsk kommune blir dette registrert som innenlands flytting.

I figur 13 har vi splittet opp den innen- landske flyttingen i innvandrere og ikke- innvandrere. Her er det brukt et utvidet innvandrerbegrep som omfatter alle personer som har innvandret, eller barn av innvandrere, uavhengig av statsborger- skap.

Her ser vi at de tre kommunene med høyest innflytting også har ganske stor netto innflytting av innvandrere. Hvaler, som har fjerde høyest innflytting trekker stort sett bare til seg de som ikke er blant innvandrerbefolkningen.

For kommuner som Eidsberg, Askim og Fredrikstad kommer halvparten av nettoinnflyttingen fra innvandrere som er bosatt i andre kommuner i Norge. For Sarpsborg er all netto innflytting fra innvandrerbefolkningen. Et mindretall av kommunene i Østfold har netto utflytting i innvandrerkategorien. Hobøl, Skiptvet og Aremark har høyest netto utflytting av sin innvandrerbefolkning.

På regionnivå kan vi se at regioner som Halden og Aremark og Mosseregionen får en tredel av sin netto innflytting fra innvandrere fra andre regioner. I Nedre Glomma er tre firedeler av nettoinn- flyttingen fra innvandrerbefolkningen, mens Indre Østfold får halvparten av nettoinnflyttingen fra denne gruppen.

Akershus og Østfold er de fylkene som har høyest innflytting av innvandrer-

befolkningen fra andre fylker i landet.

-2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0

Hobøl Råde Skiptvet Aremark Rakkestad Marker Trøgstad Sarpsborg Fredrikstad Rygge Spydeberg Halden Moss Askim Hvaler Eidsberg Våler Rømskog

-1,6-1,0-1,0-0,8-0,6-0,10,30,40,50,50,60,70,70,80,91,12,53,7

Ikke innvandrere Innvandrere

Figur 13: Innenlands nettoflytting i 2008 fordelt mellom innvandrerbefolkningen og andre i kommunene i Østfold, andel i forhold til inn- og utflytting totalt. Total nettoflytting er vist til venstre.

0,1 0,1 0,3 0,3 0,1

0,2 0,2

0,6

-0,1 0,1

0,1 0,4

0,4 0,4

0,7

0,1 0,0

0,0

-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5

Oslo Akershus Vest Indre Østfold Nedre Romerike Nedre Glomma Follo Mosseregionen Halden og Aremark Øvre Romerike

-0,10,10,30,40,40,50,60,61,4

Innvandrere Ikke-innvandrere

Figur 14: Innenlands nettoflytting i 2008 fordelt mellom innvandrerbefolkningen og andre i

regionene i det sentrale Østlandet, andel i forhold til inn- og utflytting totalt. Total nettoflytting er vist til venstre.

Arbeidsplasser

Nest etter befolkningstallene, er det utviklingen av arbeidsplassene som er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I dette kapitlet ser vi på utviklingen i arbeidsplassene i

regionen. Data er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB.

Utviklingen i Østfold

Antall private arbeidsplasser i Norge var lavere i 2004 enn i 2000. Etter 2004 har antall private arbeidsplasser vokst kraftig.

Veksten fortsatte i 2008, om enn med en noe lavere takt enn de foregående årene.

Antall private arbeidsplasser i Østfold har i stor grad fulgt utviklingen i Norge. Fra 2000 til 2004 var utviklingen den samme, og fra 2004 til 2007 var veksten også temmelig lik. I 2008 ble veksten i antall private arbeidsplasser i Østfold en del lavere enn i resten av landet.

Antall private arbeidsplasser i Norge økte med 13,3 prosent fra 2000 til 2008. I Østfold var veksten 11,5 prosent.

Utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig sektor har vært jevnere. Her er det nesten ikke forskjell mellom veksten i Østfold og Norge fra 2000 til 2008.

Utviklingen i fylkene

I figur 16 ser vi gjennomsnittlig årlig vekst i oppgangsperioden 2004-2008.

Rogaland, Vest-Agder og Akershus har hatt sterkest vekst i denne perioden.

Østfold er nummer 11 av fylkene når det gjelder samlet vekst i antall arbeidsplasser de siste fem årene.

Veksten fra 2007 til 2008 var på 1,3 prosent i Østfold, mens veksten på landsbasis var 1,6. Mesteparten av veksten i antall arbeidsplasser i Østfold i 2008 kom i offentlig sektor.

Østfold 98

100 102 104 106 108 110 112 114 116

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Østfold alle

Østfold privat sektor Østfold offentlig sektor Norge alle

Norge privat sektor Norge offentlig sektor

Figur 15: Utvikling i antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.

0,0 0,5 0,3

1,4 0,4 0,3 0,2

1,6 1,3 1,2

1,4 1,4

1,8 2,3 1,5

2,2 2,6 2,5

2,5

0,9 1,1

1,2 1,2 1,3

1,4 1,5

1,7 1,9

2,1 2,1 2,3 2,3 2,3 2,3

2,7 2,7 2,8

3,5

0 1 2 3 4

Sogn og Fjordane Troms Oppland Hedmark Nordland Finnmark Nord-Trøndelag Telemark Østfold Møre og Romsdal Vestfold Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Oslo Hordaland Akershus Vest-Agder Rogaland

19181716151413121110987654321

Vekst 2008 Årlig vekst 2004-2008

Figur 16: Vekst i arbeidsplasser, prosent.

Arbeidsplassutvikling i bransjer

I de siste årene har det skjedd store strukturelle endringer i bransjesammen- setningen. Noen bransjer har hatt sterk vekst, mens andre har hatt nedgang.

I Østfold er det forretningsmessig

tjenesteyting som vokser klart mest. Det har vært mer enn 40 prosent vekst i denne bransjen fra 2000 til 2008.

Annen personlig tjenesteyting, bygg og anlegg og handel har også hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser i fylket.

Hotell og restaurant har hatt vekst på til sammen 10 prosent fra 2000 til 2008.

Transport og industri har hatt nedgang.

Antall industriarbeidsplasser i Østfold har sunket med 15 prosent fra 2000 til 2008.

Strukturelle endringer i Østfold

I figur 18 viser vi antall arbeidsplasser i de ulike næringene i absolutte tall for 2000 og endringene fra 2000 til 2008. Her er også offentlig sektor tatt med.

Vi ser at helse og sosialtjenester er både største næring i 2008 og har høyest vekst av alle bransjer i Østfold. Her har veksten vært på 5 622 arbeidsplasser.

Forretningsmessig tjenesteyting har nest høyest vekst i antall arbeidsplasser i perioden 2000 til 2008, med en økning på 3 664. Handelen økte også antall

arbeidsplasser med 2 790, mens bygg og anlegg økte med 1 937.

Industrien i Østfold reduserte antall arbeidsplasser med 3 503 fra 2000 til 2008. Bare Oslo har hatt større nedgang i antall industriarbeidsplasser i denne perioden. Fylker som Rogaland,

Hordaland og Vest-Agder har hatt vekst i industriarbeidsplasser.

80 90 100 110 120 130 140 150

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Forr tjeneste

Annen pers tjeneste Bygg og anlegg

Handel

Hotell og restaurant Transport

Industri

Figur 17: Utvikling av antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Østfold, indeksert slik at nivået i 2000 = 100.

22 700 8 702

16 834 6 308

8 774 19 192 8 155 7 305

2790 274

3661

5622 374

2 743 3 296

3 314 817

-268 -3503

1937 -240

-232

-5000 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 Primær

Industri Bygg og anlegg Handel Hotell og restaurant Transport Forr tjeneste Annen pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm

Antall arbeidsplasser i 2000 Endring fra 2000 til 2008

Figur 18: Endring i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008 i ulike bransjer i Østfold.

Arbeidsplassutvikling i regionene

I figur 19 har vi vist utviklingen i antall arbeidsplasser i regionene i Østfold, sammenliknet med utviklingen i Norge.

Indre Østfold og Mosseregionen har begge høyere vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008 enn Norge.

Nedre Glomma har noe lavere vekst enn landsgjennomsnittet, særlig i 2008.

Halden og Aremark hadde ganske stor nedgang fram til 2004, god vekst fra 2004 til 2007, men lav vekst i 2008.

Arbeidsplassutvikling i kommunene

I figur 20 har vi vist arbeidsplassveksten i kommunene i 2008, og årlig vekst i årene 2004 til 2008.

Alle kommunene i Østfold hadde vekst i arbeidsplasser i perioden 2004-2008.

Rømskog har høyest vekst i antall arbeids- plasser av alle kommunene i landet.

Rømskog er imidlertid en liten kommune, og veksten i absolutte tall er forholdsvis beskjeden, fra 175 arbeidsplasser i 2004 til 232 arbeidsplasser i 2008.

Halden og Aremark var de eneste kommunene hvor arbeidsplassveksten er lavere enn landsgjennomsnittet de siste fem årene.

Fredrikstad har flest arbeidsplasser av kommunene i Østfold, men hadde tredje lavest vekst av kommunene i fylket.

95 100 105 110 115 120

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Indre Østfold Mosseregionen Norge Nedre Glomma Halden og Aremark

Figur 19: Utvikling i antall arbeidsplasser i regionene i Østfold, indeksert slik at nivået i 2000=100.

2,7 0,2

0,7 1,6

2,0 4,9 1,4 0,6

5,4 1,8

2,3 0,3

7,8 2,7 -0,2

6,3 5,4

14,3

0,9 0,9 1,3

1,6 1,7 1,7 1,7 2,1

2,3 2,4 2,7 2,8 3,2

3,7 4,0 4,7

5,5 8,3

-5 0 5 10 15 20

Aremark Halden Fredrikstad Marker Trøgstad Askim Moss Sarpsborg Skiptvet Eidsberg Hobøl Rakkestad Våler Rygge Råde Hvaler Spydeberg Rømskog

263262216187181180179147131117888057363018101

Vekst 2008 Årlig vekst 2004-2008

Figur 20: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i 2008, samt årlige vekstrater i perioden 2004-2008.

Tallene til venstre angir rangering mht vekst de siste fem årene blant de 430 kommunene i landet.

Hvorfor varierer arbeidsplassveksten?

Vi har så langt i dette kapitlet fått

beskrevet hvordan arbeidsplassveksten har vært i fylket. Det er spesielt to forhold som har betydning for variasjonen i arbeidsplassvekst mellom regionene i Norge.

Det ene forholdet er bransjestrukturen.

Det er store forskjeller i vekst mellom de ulike bransjene. Regioner med en stor andel av arbeidsplassene i bransjer med vekst vil dermed få høyere vekst enn regioner med en stor konsentrasjon i bransjer som har nedgang. Denne bransje- effekten kan vi beregne for hver region.

Det andre forholdet er ulik befolknings- vekst. Regioner med vekst i befolkningen får vekstimpulser mens regioner med nedgang får synkende etterspørsel.

Disse to faktorene bestemmer i stor grad arbeidsplassutviklingen. Vi ser i figur 21 hvordan arbeidsplassveksten i regionene i Norge ganske pent fordeler seg etter dette mønsteret².

I figur 22 ser vi resultatet av en avviks- analyse for regionene i Østfold.

Alle de fire regionene i Østfold får sterke vekstimpulser fra befolkningsveksten.

Bransjestrukturen i regionene i Østfold har bidratt forholdsvis lite. I Mosseregionen og Nedre Glomma har bransjestrukturen bidratt positivt, men i Halden og Aremark og Indre Østfold har bransjestrukturen virket negativt.

Indre Østfold har hatt to prosent høyere arbeidsplassvekst enn forventet.

Mosseregionen ligger nært forventet vekst, med marginalt lavere arbeidsplassvekst enn forventet.

Nedre Glomma og Halden og Aremark har begge ganske mye lavere arbeidsplassvekst enn forventet. Halden og Aremark burde faktisk ha hatt nesten dobbelt så høy vekst i antall arbeidsplasser de siste fem årene.

Mosseregionen

Nedre Glomma Indre Østfold

Halden og Aremark

y = 0,9672x + 0,7923 R² = 0,7221 -5,0

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0

-10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Forventet arbeidplassvekst ut fra bransjestruktur og befolkningsvekst

Arbeidsplassvekst

Figur 21: Regionenes faktiske arbeidsplassvekst (vertikal akse) og forventede arbeidsplassvekst med hensyn til befolkningsutvikling og bransjestruktur) i perioden 2003-2008.

-6,0 -4,0 -2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0

Halden og Aremark

Indre Østfold Mosseregionen Nedre Glomma Uforklart

Befolkningseffekt Bransjeeffekt

Figur 22: Avvikene fra den underliggende veksten på 6,7 prosent i perioden 2003-2008, fordelt på bransjeeffekt, befolkningseffekt og uforklarte faktorer.

Pendling

Arbeidstakere pendler i økende grad mellom kommuner og regioner. I dette kapitlet presenteres utviklingen av pendlingsmønstre i regioner og kommuner. Data er hentet fra registerbasert

sysselsettingsstatistikk i SSB.

Nettopendling i regionene

I figur 23 viser vi nettopendlingen i regionene i Østfold.

Alle regionene har underskudd på arbeidsplasser. Det var netto utpendling fra Østfold på 14 732 personer i 2008.

Nedre Glomma og Mosseregionen har begge netto utpendling på litt over 3000 personer. Nedre Glomma har hatt økt utpendling de siste årene, mens Mosse- regionen har fått litt lavere utpendling.

Indre Østfold har netto utpendling på nesten 7 000 personer i 2008.

Halden og Aremark har netto utpendling på 1 424 personer i 2008. Dette er en økning fra 1040 i 2000.

Nettopendling i kommunene

Blant kommunene i Østfold er det bare Moss som har overskudd på arbeids- plasser. Fredrikstad hadde overskudd på arbeidsplasser i 2003, men et lite under- skudd i 2008.

Mange kommuner i Østfold har stor netto utpendling. Hobøl, Aremark, Våler, Skiptvet, Trøgstad og Hvaler har alle netto utpendling tilsvarende over 40 prosent av antall sysselsatte.

Mange av kommunene med høy

utpendling har fått redusert underskuddet på arbeidsplasser etter 2000. Rømskog fikk redusert netto utpendling fra 51,3 prosent i 2000 til 30,1 prosent i 2008. Vi så i forrige kapittel at Rømskog hadde den høyeste prosentvise veksten i arbeids- plasser av alle kommunene i landet.

-1424 -6923

-3236 -3149

-8000 -7000 -6000 -5000 -4000 -3000 -2000 -1000 0

Halden og Aremark Indre Østfold Mosseregionen Nedre Glomma

2008 2007 2006 2004 2002 2000

Figur 23: Nettopendling, prosent av antall sysselsatte.

-48,6 -48,5 -47,6

-44,4 -42,7

-31,6 -30,1

-26,0 -24,0

-20,4 -18,2

-14,8 -7,8

-6,7 -5,3 -1,6

3,1

-62,5 -42,0 -50,4 -52,3

-49,2 -50,3 -51,3

-39,2 -25,1 -34,3

-20,7 -17,1

-16,5 -6,0 -6,9 -8,9

0,0 3,4

-56,7

-100 -80 -60 -40 -20 0 20

Hobøl Aremark Våler Skiptvet Trøgstad Hvaler Rømskog Råde Marker Spydeberg Rygge Askim Rakkestad Halden Sarpsborg Eidsberg Fredrikstad Moss

4244084074064013953563423133012722522171311211067446

netto%2000 netto%2008

Figur 24: Nettopendling, prosent. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht nettopendling blant de 430 kommunene.

Arbeidsmarkedsintegrasjon

Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt arbeidsmarkedet i en region eller kommune er integrert med arbeidsmarkedet utenfor. Vi måler dette ved å summere andelen av sysselsatte

som pendler ut med andelen av arbeidsplassene som fylles av personer bosatt utenfor.

I kapitlet om attraktivitet skal vi se at arbeidsmarkedsintegrasjon er en viktig forklaringsfaktor for flyttestrømmene.

Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter og flere muligheter for valg av arbeidsplasser.

I figur 25 ser vi arbeidsmarkeds-

integrasjonen i regionene på det sentrale Østlandet.

Regionene i Akershus har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i landet.

Mosseregionen og Indre Østfold har også svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon, og er nummer syv og 15 av de 83 regionene i landet. Halden og Aremark har også forholdsvis høy arbeidsmarkedsintegrasjon som nummer 20. Nedre Glomma har litt over middels arbeidsmarkedsintegrasjon.

Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene

I figur 26 viser vi arbeidsmarkeds- integrasjonen i kommunene i Østfold.

Hobøl, Rygge, Råde, Våler og Spydeberg har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, mens bare Halden har lavere arbeidsmarkeds- integrasjon enn middels av norske kommuner.

Vi kan også se at nesten alle kommunene har økt arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2000 til 2008. Dette viser at

befolkningens tendens til å pendle mellom kommuner er økende. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting svekkes. Bostedsattraktivitet blir tilsvarende viktigere.

38,1 47,2

56,8 30,6

94,6 80,1

84,2 70,6 54,4

31,3 45,8

51,0 26,8

92,2 80,3

83,6 71,6 55,1

0 20 40 60 80 100

Halden og Aremark Indre Østfold Mosseregionen Nedre Glomma Akershus Vest Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo

2015735132510

2000 2008

Figur 25: Arbeidsmarkedsintegrasjon, målt ved summen av andel arbeidstakere bosatt utenfor regionen, og andel sysselsatte som arbeider utenfor regionen, prosent.

41,4 54,5

61,6 66,6

68,2 77,3

82,9 85,9

86,7 89,2

93,1 95,2

96,2 113,6

115,8 119,8 120,4 126,4

0 20 40 60 80 100 120 140

Halden Fredrikstad Marker Rakkestad Sarpsborg Rømskog Hvaler Trøgstad Aremark Eidsberg Moss Skiptvet Askim Spydeberg Våler Råde Rygge Hobøl

29720816714413410583747270615750252116158

2000 2008

Figur 26: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Østfold. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 430 kommunene i landet.

Attraktivitet

Hensikten med attraktivitetsbarometeret er å måle kommuners og regioners stedlige attraksjonskraft, når det gjelder å trekke til seg innbyggere. De geografiske forskjellene i

bostedsattraktivitet kan bety like mye for flyttestrømmene som forskjeller i

arbeidsplassutviklingen. To regioner med samme utvikling i antall arbeidsplasser kan ha ulik utvikling i nettoflyttingen. I våre analyser betrakter vi derfor arbeidsplassutvikling

og bostedsattraktivitet som likeverdige drivkrefter for å forklare regioners og kommuners utvikling. Her presenteres resultater fra Attraktivitetsbarometeret 2009

.

I analysene av attraktivitet tar vi utgangspunkt i netto innenlands flytting. Flyttestrømmen mellom en region og resten av landet er det viktigste målet for hvordan regionen samlet sett kommer ut av konkurransen med andre

regioner i landet.

Vi ha her tatt utgangspunkt i netto flytte- strømmer innenlands, og ikke befolknings- utviklingen. Det betyr at vi ikke tar hensyn til fødselsoverskudd eller netto innvandring.

Begrunnelsen for det er at vi antar at fødsels- overskuddet ikke er knyttet til bosteds-

attraktivitet, og at de fleste innvandrere havner i sine respektive bostedskommuner uten å ha kunnet vurdere stedets attraktivitet i forhold til andre steder i Norge.

Det er et velkjent faktum at arbeidsplass- utviklingen påvirker flyttestrømmene.

Regioner med vekst i antall arbeidsplasser vil ha større tilbøyelighet til å få netto innflytting enn regioner med nedgang.

Attraktivitetsbarometeret har til hensikt å måle nettoflyttingen til kommuner og regioner i Norge som ikke skyldes vekst i antall arbeidsplasser. Eller sagt på en annen måte:

Attraktivitetsbarometeret måler nettoflyttingen når virkninger av arbeidsplassveksten er trukket fra.

Teoretisk sett kunne vi anse arbeidsplass- veksten som en av mange ulike faktorer som påvirker regioners attraktivitet som bosted.

Når vi velger å skille mellom flytting som skyldes arbeidsplasser og flytting som skyldes andre årsaker, vil analysene bli mer relevante for å utvikle regionale utviklingsstrategier.

Tiltakene som kan tenkes satt inn til arbeids-

plassvekst er vanligvis helt forskjellige fra tiltak for å forbedre bostedsattraktivitet.

Befolkningsutvikling

Netto flytting innenlands

Vekst i antall arbeidsplasser

Attraktivitet som bosted

Innvandring Fødselsbalanse

Figur 27: Illustrasjon av logikken i metoden til attraktivitetsbarometeret.

Når vi senere i denne rapporten bruker begrepet attraktivitet, mener vi konsekvent attraktivitet som bosted. Det betyr også at attraktivitetsbegrepet inneholder ethvert forhold som kan tenkes å påvirke netto- flyttingen, med unntak av arbeidsplass- utviklingen.

Vi har i utgangspunktet ikke gjort forut- setninger eller anvendt teorier om hva som skaper attraktivitet.

Etter å ha beregnet attraktiviteten i kommuner og regioner, har vi analysert hva som kjenne- tegner attraktive kommuner og regioner, for å forklare forskjellene i attraktivitet. Resultatene fra disse analysene ble presentert i fjorårets rapport^iv.

Attraktivitetsbarometeret for regioner

I figur 28 har vi fordelt alle de 83 regionene i landet etter endring i antall arbeidsplasser og netto innenlands flytting, og deretter satt inn en regresjonslinje. Regresjonslinjen er her tolket som effekten av arbeidsplassendring på nettoflyttingen.

Figuren illustrerer at det er en klar, positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Samtidig viser figuren at mange regioner har en nettoflytting som avviker fra

”normalen” som er uttrykt i regresjonslinjen.

Vi antar at avviket fra denne normalen uttrykker regionenes attraktivitet som bosted.

Den vertikale avstanden mellom en regions posisjon og regresjonslinjen vil da bli et kvantitativt mål på regionens attraktivitet.

Når Mosseregionen, Nedre Glomma og Indre Østfold ligger til høyre i diagrammet, viser det at disse regionene har over middels vekst i antall arbeidsplasser de siste tre årene. Halden og Aremark har svakere arbeidsplassutvikling enn middels.

Alle regionene i Østfold ligger høyt over regresjonslinjen, og har dermed langt høyere netto innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi.

I figur 29 ser vi hvordan regionene på

Østlandet skårer på attraktivitetsindeksen. De ni mest attraktive regionene i landet ligger på Østlandet, de fleste nær Oslo. 22 av de 30 regionene på Østlandet er over middels attraktive i nasjonal målestokk.

Halden og Aremark er tredje mest attraktive region i Norge, mens Mosseregionen er nummer seks. Nedre Glomma er nummer ni, mens Indre Østfold er nummer 15 av de 83 regionene i landet.

Den høye attraktiviteten i regionene i Østfold er en viktig positiv drivkraft. Mange regioner har bedre næringsutvikling og høyere vekst i antall arbeidsplasser enn regionene i Østfold.

Den høye attraktiviteten bidrar til at befolkningen likevel øker raskt.

Nedre Glomma Halden og

Aremark

Indre Østfold Mosseregionen

y = 0,3066x - 1,0409 R² = 0,3771 -6

-5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4 5

-10 -5 0 5 10 15

Endring arbeidsplasser

Netto innenlands flytting

Figur 28: Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden 2006-2008, med regresjonslinje.

-2 -1 0 1 2 3 4 5

Akershus Vest Hallingdal Kongsbergregionen Valdres Vestmar Midt-Gudbrandsdal Vest-Telemark Fjellregionen Midt-Telemark Nord-Gudbrandsdal Oslo Sandefjord/Larvik Lillehammerregionen Sør Østerdal Grenland 9K Vestfold Hamar-regionen Follo Indre Østfold Hadeland Gjøvik-regionen Nedre Glomma Glåmdal Midt-Buskerud Mosseregionen Ringerike/Hole Drammensregionen Halden og Aremark Nedre Romerike Øvre Romerike

706967585750444336302827262524191817151211987654321

Figur 29: Attraktivitetsindeksen for regionene på Østlandet, perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering blant de 83 regionene i Norge.

Attraktivitetsbarometeret for kommuner

I figur 30 har vi plassert alle norske kommuner i samme type diagram som vi brukte på

regioner. Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassutvikling er svakere for

kommuner enn for regioner. Dette kan vi se ved at helningen på regresjonslinjen er slakere, og at spredningen er større.

Det kommer av at det er langt større andel som pendler mellom kommuner enn regioner.

Dermed vil effekten av arbeidsplassvekst i en kommune ofte ”lekke” til nabokommuner i samme region.

Dette betyr også at attraktivitet er viktigere for kommuner enn for regioner. Arbeidsplassvekst blir tilsvarende viktigere for regioner enn for kommuner.

Kommunene i Østfold ligger stort sett langt over forventningslinjen, det vil si at de har en langt høyere innflytting enn arbeidsplass- utviklingen skulle tilsi. Den blå regresjons- linjen som er dannet av Østfoldkommunene indikerer at kommunene i Østfold har et

”Østfoldtillegg” i attraktivitet som sikrer dem 1,6 prosent høyere innflytting i løpet av tre år enn andre kommuner i landet gitt samme arbeidsplassvekst.

Våler, Hvaler og Moss er de tre kommunene som har høyest positivt avvik fra forventnings- verdien, og kommer derfor øverst på

Attraktivitetsbarometeret. Disse kommunene er henholdsvis nummer 11, 24 og 29 av de 430 kommunene i landet på Attraktivitets-

barometeret.

Rømskog har den største arbeidsplassveksten, men har en netto innflytting litt under

forventet ut fra dette og er dermed en av fire kommuner i Østfold som er under middels attraktiv.

Skiptvet har lavest arbeidsplassvekst i

perioden, men har likevel litt netto innflytting.

Hobøl og Aremark har høy utflytting, selv om arbeidsplassveksten er litt under middels, og er minst attraktive. Hobøl er rangert helt nede på 381. plass, mens Aremark er nummer 291.

Skiptvet

Rømskog Moss

Hvaler

Hobøl

Aremark Våler

y = 0,1809x - 1,3632 R² = 0,1892 y = 0,205x + 0,2722

R² = 0,3735

-8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8

-20 -10 0 10 20 30

Alle Østfold Lineær (Alle) Lineær (Østfold)

Figur 30: Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i prosent av folketallet for perioden 2006-2008, med regresjonslinje.

-2,6 -1,0

-0,8 -0,2

0,5 1,7 1,7 2,1 2,2 2,2 2,6

2,6 2,7 2,9

3,0 3,2

3,9 4,7

-4 -2 0 2 4 6

Hobøl Aremark Rømskog Rygge Trøgstad Sarpsborg Marker Skiptvet Rakkestad Fredrikstad Askim Råde Spydeberg Eidsberg Halden Moss Hvaler Våler (Østf.)

38129127523118693907775715249483734292411

Figur 31: Attraktivitetsindeksen for kommunene i Østfold, perioden 2006-2008. Tallene til venstre angir rangering blant de 430 kommunene i Norge.

Attraktivitet for ulike aldersgrupper i regionene

Flytteadferden er ulik for personer i ulike livsfaser. Personer mellom 18 og 28 flytter oftest, og flytter i stor grad til de store byene.

Etter familieetablering flytter mange ut av de store byene. De fleste av disse havner i en kommune i pendlingsavstand til en større by, men mange flytter også ut til distriktene.

Vi har beregnet attraktivitetsindeks for tre ulike aldersgrupper: 18-28 år, som vi kaller for unge voksne, 0-16 år som er en indikator for barnefamilier, og over 28 år som vi kaller voksne.

I figur 32 har vi vist hvordan regionene på det sentrale Østlandet skårer på attraktivitets- indeksen for de tre ulike gruppene. Vi ser at Oslo er svært attraktiv for unge voksne, men lite attraktiv for barnefamilier.

I Østfold er alle regionene attraktive for alle aldersgrupper, i motsetning til Akershus hvor det er store forskjeller mellom regionene.

Attraktivitet for ulike aldersgrupper i kommunene

Kommuner som Våler, Moss, Skiptvet og Sarpsborg er de mest attraktive kommunene for unge voksne i Østfold.

Hvaler, som er nest mest attraktiv i Østfold, er minst attraktiv for unge voksne av alle

kommunene i fylket, men tar dette igjen med å være attraktiv for de andre aldersgruppene.

Skiptvet har høyeste attraktivitet for

barnefamilier, sammen med Hvaler, Våler og Råde. De fleste kommunene i Østfold er attraktive for barnefamilier, bare Rømskog og Hobøl er under middels attraktive for denne gruppen.

-20 -10 0 10 20 30 40

Akershus Vest Oslo Follo Indre Østfold Nedre Glomma Mosseregionen Halden og Aremark

Nedre Romerike Øvre Romerike

7028171596321

Attraktivitet 18-28 Attraktivitet 16- Attraktivitet 28+

Figur 32: Attraktivitetsindeksen for personer i ulike aldersgrupper. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til samlet attraktivitet blant de 83 regionene i landet.

-20 -10 0 10 20 30

Hobøl Aremark Rømskog Rygge Trøgstad Sarpsborg Marker Skiptvet Rakkestad Fredrikstad Askim Råde Spydeberg Eidsberg Halden Moss Hvaler Våler

38129127523118693907775715249483734292411

Attraktivitet 18-28 Attraktivitet 16- Attraktivitet 28+

Figur 33: Attraktivitetsindeksen for personer i ulike aldersgrupper for kommunene i Østfold. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til samlet attraktivitet blant de 430 kommunene i landet.