Bosted
Bedrift Besøk
Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Porsgrunn
KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 39/2011
TF-notat
Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Porsgrunn.
TF-notat nr: 39/2011
Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm
Dato: 11.11.2011
Gradering: Åpen
Antall sider: 52
Framsidefoto:
ISBN: 978-82-7401-474-9
ISSN: 1891-053X
Pris: 145,-
Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no
Prosjekt: Regionale analyser 2011
Prosjektnr.: 20110140
Prosjektleder: Knut Vareide
Oppdragsgiver(e): Porsgrunn kommune
Resymé:
Denne rapporten beskriver utviklingen i Porsgrunn med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA
Forord
Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller
oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer.
De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden
er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet,
Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene.
I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet.
Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i 2011. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere
innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene.
Bø, 11.11.11
Knut Vareide
Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Befolkning ... 6
2. Arbeidsplasser ... 9
3. Utdanningsnivå ... 13
4. NæringsNM ... 15
5. Innovasjon i næringslivet ... 24
6. Attraktivitetspyramiden ... 36
7. Oppsummerende analyser ... 49
Sammendrag
Porsgrunn har hatt vekst i folketallet de siste årene, men befolkningsveksten er lavere enn veksten på landsbasis. Porsgrunn vinner innbyggere gjennom netto innflytting fra andre kommuner, men taper på lav fødselsbalanse og forholdsvis lite innvandring.
Arbeidsplassveksten i Porsgrunn har vært forholdsvis svak de siste ti årene, og det er færre ar- beidsplasser i kommunen i 2010 enn i 2008. Porsgrunn har hatt en svak utvikling i mange tje- nesteytende næringer de siste to årene, mens industrien har klart seg bra i forhold til resten av landet i samme periode.
Porsgrunn har over middels andel høyere utdannede i befolkningen. Næringslivet har en høy andel høyere utdannede.
Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Porsgrunn har mye næringsliv i forhold til folketallet. Etableringsaktiviteten og lønnsomheten er bedre enn middels. Det er imidlertid en lav andel vekstforetak i næringsli- vet i 2010. Samlet sett kom Porsgrunn på 122. plass i siste NæringsNM. Det er klart over middels, men likevel den svakeste plasseringen til Porsgrunn etter 2000.
I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I At- traktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimen- sjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted.
Porsgrunn er en utpreget bedriftskommune, og basisnæringene utgjør en stor andel av syssel- settingen i kommunen. Samtidig har Porsgrunn også over middels konsentrasjon av besøks- næringer. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Antall arbeidsplasser i basisnæringene og besøksnæringene har imidlertid utviklet seg svakere i Porsgrunn enn ellers i landet de ti siste årene.
Drivkraften til veksten i Porsgrunn synes å ha vært at kommunen er attraktiv som bosted. Det har ført til netto innflytting og vekst i næringer som er knyttet til bosettingen.
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måle- parametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trek-
kene i befolkningsutviklingeni.
1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt
Befolkningen i Porsgrunn vokste ganske raskt på 1950-tallet og 1960-tallet. Befolkningen I Pors- grunn passerte 20 000 innbyggere i 1951. Etter en grenseregulering i 1968 var folketallet 31 703.
Befolkningen i Porsgrunn hadde ikke vekst på 1970- eller 1980-tallet.
Først i 1996 var folketallet høyere enn i 1968.
Fra 1992 startet en vekstperiode for Porsgrunn, som har vart fram til i dag. I begynnelsen av 2011 var folketallet 35 043 innbyggere.
1.2 Porsgrunn sammenliknet med andre kommuner
Befolkningsveksten i Porsgrunn siden 2000 har vært ganske lik Skien og Larvik. Arendal har også omtrent samme vekst i dette tiåret, men har hatt en del høyere vekst de siste fem årene.
Kommuner som Drammen, Tønsberg og Sande- fjord har hatt langt høyere vekst i folketallet. Av- standen til Oslo kan heller ikke forklare forskjelle- ne. Arendal har høyere vekst enn Porsgrunn, og Kristiansand har enda høyere vekst igjen.
Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolk- ningen i Porsgrunn siden 1951.
Figur 2: Befolkningsutvikling i Porsgrunn og referansekom- muner i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
-1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5
30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000
1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010
Årlig vekst Folketall
98 100 102 104 106 108 110 112 114 116 118
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Drammen Tønsberg Sandefjord Arendal Porsgrunn Larvik Skien
1.3 Befolkningsutviklingen dekomponert
Befolkningsveksten kan splittes opp i tre kompo- nenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands.
I Porsgrunn bidrar fødselsbalansen lite til befolk- ningsendringer. Fødselsbalansen har variert litt fra år til år, av og til har fødselsbalansen være negativ, og av og til positiv.
Porsgrunn har hatt netto innflytting fra andre kommuner i de fleste årene. Bare i 2001 og 2002 var flyttestrømmen mellom Porsgrunn og andre norske kommuner negativ. I 2010 var det en netto innflytting på 177 personer til Porsgrunn fra andre kommuner i Norge.
Innvandringen fra utlandet har bidratt mye til veksten i folketallet i Porsgrunn de siste fem årene.
I 2010 var det en netto innvandring på 216 perso- ner til Porsgrunn.
Relativ utvikling
I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i be- folkningsendringen i Porsgrunn avviker fra lands- gjennomsnittet.
Fødselsbalansen i Porsgrunn hadde tilsynelatende liten innvirkning på befolkningsveksten når vi så på de absolutte tallene i figur 3. Men når vi sam- menlikner med resten av landet, ser vi at Porsgrunn taper mye på å ha en lav fødselsbalanse. I Norge som helhet gir fødselsbalansen en vekst på omtrent 0,4 prosent årlig. I Porsgrunn har ikke fødselsba- lansen bidratt til vekst.
Vi ser også av figur 4 av innvandringen til Pors- grunn er en del lavere enn resten av landet. Selv om innvandringen bidrar positivt til veksten i Pors- grunn, er innvandringen lavere enn ellers i landet.
Nettoflyttingen fra andre kommuner bidrar posi- tivt til befolkningsveksten i Porsgrunn, både i abso- luttet tall og relativt til resten av landet. I 2010 før- te denne nettoinnflyttingen til at Porsgrunn fikk samme befolkningsvekst som resten av landet, selv om både fødselsbalansen og innvandringen var la- vere enn i landet ellers.
Figur 3: Befolkningsveksten i Porsgrunn fordelt på fødsels- overskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting, antall personer.
Figur 4: Avviket mellom Porsgrunn og Norges fødselsover- skudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
29 28 51 36 -2
-59-3412 3 -23-22-25 -2 27 301
108112145
-46 -7
58 49 53 314
8 70 75 177 72
42 14361
34 15197
35 80 141
227147171 216
-100 0 100 200 300 400 500
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Netto innvandring Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd
-0,3-0,2-0,2-0,2-0,3
-0,4-0,4-0,3-0,3
-0,4-0,4-0,5-0,4-0,3 0,9
0,3 0,30,4
-0,10,0
0,2 0,1 0,2 0,9
0,00,2 0,2 0,5
0,0-0,2 0,0
0,0 -0,1
0,1 0,0
-0,2-0,2 -0,1-0,2
-0,5 -0,3
-0,2
-1,0 -0,8 -0,6 -0,4 -0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Netto innvandring Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd
1.4 Noen trender
Figur 5: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet.
Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolk- ningsutviklingen.
Fødselsoverskudd
Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødsels- overskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo.
De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd.
Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst ned- gang har Finnmark hatt.
Flyttinger mellom fylkene
Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finn- mark og Nordland, har lavere netto utflytting nå.
Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting.
Innvandringen
Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket.
Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsyn- ligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Tele- mark og Hedmark hadde forholdsvis høy inn- vandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene.
De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distrik- tene.
2. Arbeidsplasser
I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Porsgrunn. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB.
2.1 Arbeidsplassutvikling i Porsgrunn
Porsgrunn hadde en ganske dramatisk nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003. I den pe- rioden sank antall arbeidsplasser med nesten åtte prosent.
Etter det fikk Porsgrunn en sterk vekst i antall ar- beidsplasser fram til 2008. De to siste årene har antall arbeidsplasser i Porsgrunn gått litt tilbake, i likhet med i mange andre kommuner.
Veksten i antall arbeidsplasser i Porsgrunn fra 2000 til 2010 har vært omtrent identisk med veks- ten i Skien og Larvik.
Byer som Sandefjord, Drammen og Arendal har imidlertid hatt vesentlig sterkere vekst siden 2000, selv om Sandefjord og Dammen har hatt en ster- kere nedgang de to siste årene. Årsaken til at Porsgrunn henger etter disse byene er nedgangen fra 2000 til 2003.
Privat og offentlig
I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeids- plasser har vært i Porsgrunn når vi skiller mellom privat næringsliv og offentlig sektor.
Her ser vi at næringslivet i Porsgrunn svinger ganske sterkt med konjunkturene. Samtidig ser vi at veksten i antall arbeidsplasser i det offentlige bare er halvparten av veksten i offentlige arbeids- plasser på landsbasis. Dermed har utviklingen i det offentlige i Porsgrunn vært svakere enn det private næringslivet de siste ti årene, både i abso- lutte tall og relativt til resten av landet.
Figur 6: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Porsgrunn og referansekommuner i perioden 2000-2010. Indeksert slik at nivået i 2000=100.
Figur 7: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Porsgrunn og Norge i perioden 2000-2010, indeksert slik at nivået i 2000=100.
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Sandefjord Drammen Arendal Porsgrunn Skien Larvik
90 95 100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Private Porsgrunn Private Norge Offentlige Porsgrunn Offentlige Norge
Bransjer
Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Porsgrunn er vist i figur 8.
Det har vært størst vekst i personlig tjenesteyting.
Dette er private tjenester innenfor helse, omsorg og annet. Private barnehager er en stor bransje i denne kategorien.
Bygg og anlegg har også hatt vekst i Porsgrunn de siste to årene.
I alle andre bransjer har antall arbeidsplasser gått tilbake. Størst nedgang har det vært i forretnings- messig tjenesteyting. Utleie av arbeidskraft, finans og eiendom er store bransjer i denne kategorien som har hatt nedgang i Porsgrunn.
Handel og industri har også hatt nedgang.
Relativ vekst i bransjer
For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall ar- beidsplasser i de enkelte bransjene i Porsgrunn i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene.
Veksten i personlig tjenesteyting de siste to årene har vært 12,7 prosent høyere i Porsgrunn enn i resten av landet. Bygg og anlegg i Porsgrunn har også hatt høyere vekst enn resten av landet.
Også i bransjene industri og landbruk og fiske har Porsgrunn hatt en bedre utvikling enn landet el- lers, selv om det var nedgang i antall arbeidsplas- ser i absoluttet tall.
I de andre bransjene har utviklingen i Porsgrunn vært dårligere enn ellers i landet. Størst avvik fin- ner vi i forretningsmessig tjenesteyting og i infor- masjon og kommunikasjon, der utviklingen i Porsgrunn har vært vesentlig svakere enn i samme bransjer i andre deler av landet.
Figur 8: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Porsgrunn i 2009 og 2010.
Figur 9: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bran- sjene i Porsgrunn og veksten i bransjene på landsbasis de siste to årene (2009 og 2010).
-151 105 -142 -215
121
-198
106
-500 -300 -100 100 300
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr. tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
tjenesteyting Personlig tjenesteyting
Vekst 2009 Vekst 2010
4,4 1,4
12,5 -1,9 -2,0 -5,5 -16,1
-12,6 -1,0
12,7
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr. tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
tjenesteyting Personlig tjenesteyting
Nettopendling
Porsgrunn har hatt overskudd på arbeidsplasser i alle år vi har data for. Dette gjør at det er en netto innpendling til Porsgrunn. Nettoinnpendlingen til Porsgrunn har over tid gått litt tilbake. I Dram- men har innpendlingen gått enda mer tilbake enn i Porsgrunn.
Sandefjord hadde netto utpendling tidligere, men hadde netto innpendling i 2008, for deretter å ha litt netto utpendling i de siste to årene. Arendal har hatt omtrent samme nivå på sin netto inn- pendling i de siste ti årene.
Larvik har hatt stor netto utpendling i hele perio- den, og trenden i Larvik er at utpendlingen øker.
Det å ha høy netto utpendling er imidlertid ikke et problem. Det er heller et tegn på at det er attrak- tivt å bo i kommunen. Mens Sandefjord gikk fra netto utpendling til netto innpendling mellom 2000 og 2008, fikk Larvik økt utpendling. Det viser at den gode arbeidsplassveksten i Sandefjord førte til befolkningsvekst i Larvik.
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- pendling som andel av arbeidsplasser og utpend- ling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsinte- grasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Te- lemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling.
Porsgrunn har, i likhet med Drammen, en høy ar- beidsmarkedsintegrasjon. Det betyr at befolk- ningen ofte pendler til andre kommuner, samtidig som det er mye pendling inn til Porsgrunn. Det gjør kommunen mer robust, samtidig som vi skal se senere at høy arbeidsmarkedsintegrasjon også gir høyere attraktivitet som bosted.
Figur 10: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i Pors- grunn og referansekommuner i perioden 2000-2010.
Figur 11: Arbeidsmarkedsintegrasjon i Porsgrunn og referan- sekommuner i perioden 2000-2010.
-15 -10 -5 0 5 10 15 20
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Porsgrunn Skien Arendal Larvik Drammen Sandefjord
30 40 50 60 70 80 90 100
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Drammen Porsgrunn Skien Sandefjord Arendal Larvik
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer
Figur 12: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene 2009 og 2010. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper.
I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sys- selsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i 2009 og 2010. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sys- selsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert.
Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner.
Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distrikts-
regioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeids- plasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen.
Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sek- tor. Her er det regioner på Østlandet, Trond- heimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor.
3. Utdanningsnivå
Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet,
spesielt i privat sektor.
Utdanningsnivå i befolkning
En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter ulike nivåer av utdan- ning, som grunnskole, videregående skole og høg- skole/universitet. I figur 13 ser vi hvordan den sys- selsatte befolkningen Porsgrunn og referansekom- munene er fordelt med hensyn til hvor stor andel som har minst tre års utdanning på høgskole eller universitet.
I Porsgrunn hadde 27,1 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdannelse i 2010. Dette er over middels blant kommunene i landet, men er nest lavest blant de sammenliknede kommunene i figur 13. Drammen og Arendal har høyest andel med høyere utdanning, med over 32 prosent høye- re utdannede av den sysselsatte befolkningen.
Utdanningsnivå i næringslivet
Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell inter- esse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet.
Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge har 53,4 prosent av de ansatte høy- ere utdanning i 2010. Det er spesielt i staten at en stor andel har høyere utdanning. I privat sektor er andelen med høyere utdanning 25,5 prosent.
Porsgrunn blir rangert betydelig bedre for andel med høyere utdannelse i næringslivet enn i befolk- ningen. I 2010 hadde 20,9 prosent av de som job- ber i næringslivet i Porsgrunn høyere utdannelse.
Dette er 40. høyest i landet. Det viser at næringsli- vet i kommunen har høy kompetanse.
Av de sammenliknede kommunene har Sandefjord høyest andel høyere utdannede i næringslivet, der 22,8 prosent har høyere utdannelse.
Figur 13: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i Porsgrunn og referansekommunene i perioden 2000-2010.
Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet.
Figur 14: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i Porsgrunn og referansekommuner i perioden 2000-2010.
Rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet.
32,6 31,6
28,2 27,1 25,3
18 20 22 24 26 28 30 32 34
2000 2002 2004 2006 2008 2010
38 Drammen 39 Arendal 48 Skien 93 Sandefjord 122 Porsgrunn 173 Larvik
22,8 21,7 20,920,5 18,8
16,2
10 12 14 16 18 20 22 24
2000 2002 2004 2006 2008 2010
26 Sandefjord 35 Drammen 40 Porsgrunn 47 Arendal 61 Skien 123 Larvik
3.1 Utdanningsnivå og regional utvikling
Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer.
Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsni- vå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsni- vå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst.
Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske re- gioner.
Figur 15: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til 2010 i de 83 politiske regionene i Norge. Grenland er markert i rødt.
Som vi kan se av figur 15, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdan- ningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammen- hengene synes ikke å være sterke.
Figur 16: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2010 og regionenes rangering iht. samlet innovasjonsfre- kvens i de 83 politiske regionene i Norge. Grenland er markert i rødt.
I figur 16 ser vi at utdanningsnivået og næringsli- vets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst.
Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike re- gioner har klart høyest utdanningsnivå i næringsli- vet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innova- sjon egentlig henger sammen med slike enkle ana- lyser.
Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt ut- danningsnivå gjennom at næringslivet får flere stil- linger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet.
Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F.
eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdan- nede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting.
Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompe- tansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetansekre- vende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uan- sett næring til å heve kompetansekravene.
Oslo Stavanger-
regionen Akershus Kristiansan Vest
dreg Hordaland
Vest
Hitra/Frøya
y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 -20
-10 0 10 20 30 40 50 60
0 10 20 30 40
Vekst i næringslivet 2000-2010
Andel med høgskoleutdanning
Oslo
Akershus Vest
y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0
10 20 30 40 50 60 70 80
0 20 40 60
Samlet nnovasjonsfrekvens
Andel med høgskoleutdanning
4. NæringsNM
NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst
og næringslivets størrelseii.
N æ ri n g sN M
Nyetableringer
1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som an- del av eksisterende foretak i begynnelsen av året
2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etablerings- frekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket
nedlagte foretak
Lønnsomhet
4. Andel foretak med positivt resultat før skatt
5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt re- sultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstig- ningen (KPI)
8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bran- sjestrukturen
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping
Næringslivets
størrelse
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolk- ningenNyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etablerings- frekvens, måler antall nyregistrerte foretak i for- hold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etable- ringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransje- strukturen i regioner og kommuner. Denne indika- toren viser om regionen har få eller mange etable- ringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak.
Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestruk- turen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping.
Indikatoren ”næringslivets størrelse” er antall ar- beidsplasser i næringslivet som andel av befolk- ningen.
For hver indikator rangeres regioner og kommu- ner. Rangeringsnumrene legges så sammen innen- for hver gruppe.
Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næ- ringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM.
4.1 Nyetableringer
For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer.
Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte fore- tak i ett år i prosent av eksisterende foretak i be- gynnelsen av samme år. Bransjejustert etablerings- frekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestruktu- ren. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen frat- rukket andelen som legges ned.
Etableringsfrekvens i Porsgrunn
I figur 17 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Porsgrunn og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av kommunene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste kommunene har lavere etableringsfre- kvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av kommunene.
Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra 2006 til 2009. I 2010 har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere.
Etableringsfrekvensen i Porsgrunn har i alle år lig- get høyt over medianen i Norge. Etableringsfre- kvensen til Porsgrunn har ligget rundt landsgjen- nomsnittet, og i visse år også over nivået til Norge.
I 2010 var etableringsfrekvensen så vidt litt sterke- re enn etableringsfrekvensen i Norge.
Bransjejustert etableringsfrekvens
Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mel- lom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfre- kvens, vil automatisk få en høyere etableringsfre- kvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens.
Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekven- sen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med guns- tig næringsstruktur.
Porsgrunn hadde 0,5 prosentpoeng lavere etable- ringsfrekvens i 2010 enn bransjestrukturen tilsier.
Etableringsfrekvensen har vært lavere enn bransje- strukturen tilsier de tre siste årene.
Figur 17: Etableringsfrekvens i Porsgrunn, medianen av kom- muner og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 18: Bransjejustert etableringsfrekvens i Porsgrunn og referansekommunene i 2007-2010. Tallene til venstre er rang- ering for etableringsfrekvensen blant landets 430 kommuner i 2010.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Porsgrunn Norge
Median kommuner
-1,2 -0,7 -0,5
-0,4 0,0
0,7
-3 -2 -1 0 1 2 3
Larvik Arendal Porsgrunn Skien Sandefjord Drammen
31023719518012555
2007 2008 2009 2010
Vekst i antall foretak
I figur 19 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak.
Det er det samme som etableringsfrekvensen frat- rukket nedleggingsraten.
Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i 2005, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til 2006 var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyl- des noe av veksten f. eks. at mange etablerte fore- tak for å få registrert domene på Internett?
Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak de to siste årene er kanskje en normalise- ring til et mer naturlig nivå.
I 2007 var veksten i Porsgrunn uvanlig sterk, mens den lå lavere enn medianen i 2008. Porsgrunn hadde igjen en høyere vekst i antall foretak enn landsgjennomsnittet og medianen av kommunene i 2010. Dette er en forbedring fra 2009, da nivået var bare litt over medianen.
Etableringsindeksen for kommunene
Etableringsindeksen er satt sammen av rangerings- nummeret til kommunene for etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Porsgrunn ble rangert som nummer 103 av 430 kommuner i 2010. Dette var best av kommu- nene i Telemark, men lavere enn Drammen og Sandefjord.
Av de sammenliknede kommunene, ble Drammen best rangert på etableringsindeksen. Drammen hadde spesielt høy etableringsfrekvens.
Porsgrunn ble rangert høyere enn Skien, Arendal og Larvik på etableringsindeksen. Larvik var den eneste av de seks kommunene som ble rangert un- der middels på etableringsindeksen blant alle kommunene i landet.
Figur 19: Årlig vekst i antall foretak i Porsgrunn, medianen av kommuner og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 20: Etableringsindeksen for Porsgrunn og referanse- kommunene. Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2010 er vist til venstre.
0 1 2 3 4 5 6 7 8
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Porsgrunn Norge
Median kommuner
157 97 77 66 45 13
310 237 180 195 125 55
258 180 242 90 139 103
0 200 400 600
Larvik Arendal Skien Porsgrunn Sandefjord Drammen
2421671591038341
Frekvens Bransjejustert Vekst
Utvikling på etableringsindeksen
Plasseringen til Porsgrunn på etableringsindeksen har variert mye fra år til år. Den beste plasseringen var i 2007, da Porsgrunn kom på 15. plass. Den dårligste plasseringen kom to år senere, da kom- munen ble rangert på 212. plass.
Plasseringene til tre av referansekommunene i figur 21 har også variert mye fra år til år. Med unntak av Larvik i 2010, har alle imidlertid vært rangert bedre enn middels blant kommunene i Norge i pe- rioden 2000-2010. Drammen har spesielt mange gode plasseringer.
Figur 21: Rangeringen til Porsgrunn, Larvik, Skien og Dram- men på etableringsindeksen i perioden 2000-2010.
0
50
100
150
200
250 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Porsgrunn Skien Drammen Larvik
Regionale mønstre
Figur 22: Etableringsaktiviteten i regionene i årene 2008-2010.
De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser.
Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trond- heimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene.
Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristian- sandregionen og Hordaland Vest som er de tre bes- te regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som
Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke.
Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kris- tiansandregionen, Akershus Vest og Trondheims- regionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunn- hordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste.
Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio- nens befolkningsstørrelse og regionens befolk-
ningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransje- struktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfre- kvens enn distriktene.
Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Be- folkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen.
For veksten i antall foretak er både befolknings- størrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolk- ningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen.
De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mind- re grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at ste- der som har satset mye på nyetablering faktisk på- virker etableringsaktiviteten målbart.
4.2 Lønnsomhet
Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt.
Andel lønnsomme foretak varierer mellom bran- sjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransje- strukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endeli- ge lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindika- torene.
Andel lønnsomme foretak
Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra 2007 til 2008. Nivået i 2008 ble likt med det forri- ge bunnåret 2001. I de to siste årene har andel lønnsomme foretak økt igjen, men er fremdeles langt under nivået fra de gode årene 2004-2006.
Andel lønnsomme foretak i Porsgrunn har vært over middels av kommunene i Norge siden 2003. I 2010 hadde 68,0 prosent av foretakene i Pors- grunn positivt resultat før skatt. Dette er godt over middels av kommunene, som var 65,2 prosent i dette året.
Lønnsomhetsindeksen
Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indi- katorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital.
Porsgrunn gjorde det bra for andel lønnsomme fo- retak både før og etter bransjejustering, men under middels for andel foretak med positiv egenkapital.
Porsgrunn havnet som nummer 173 på lønnsom- hetsindeksen for 2010.
Figur 23: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Pors- grunn og median av kommunene i Norge i perioden 1998- 2010.
Figur 24: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Telemark.
Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommu- nene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen 2010. * betyr kommune med under 100 regnskap.
68,0 65,2
55 60 65 70 75
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Porsgrunn
Median kommuner
376 346
385 367 357 231 214 168 175 238 110
150 113 119 57 61
208 39
386 372
381 363 368 210 220 157
243 158 93
198 159 134 48 58
127 32
411 401 186 213 92 359 326 385
287 224 395
228 284 203 323 244
25 167
0 500 1000
Drangedal Kragerø Vinje Nissedal Tokke Bø Bamble Sauherad Skien Kviteseid Hjartdal Notodden Porsgrunn Tinn Seljord Nome Siljan Fyresdal
412400349345289284268246245208198187173130119919044
******
Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital
4.3 Vekst
Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regio- nene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene.
Andel vekstforetak
Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omset- ningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekst- foretak sank bratt i 2008, og sank videre i 2009, da det var rekordlav andel vekstforetak. I 2010 gikk andel vekstforetak litt opp, men er fremdeles på et ganske lavt nivå.
Porsgrunn har hatt en andel foretak med realvekst i omsetning som har ligget svært nær middels av kommunene i årene fra 1999 til 2009. I 2010 sank andel vekstforetak i Porsgrunn, mens andelen steg på landsbasis. I Porsgrunn hadde 46,4 prosent av foretakene vekst i omsetning, mens andelen på landsbasis var over 50 prosent.
Vekstindeksen
Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping.
Porsgrunn havnet svært langt ned på vekstindeksen i 2010. Dårligst gikk det for andelen foretak med vekst i verdiskaping, der Porsgrunn bare ble num- mer 402 av 430 kommuner i 2010.
Figur 25: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn pris- stigningen i Porsgrunn og median for kommunene i Norge i perioden 1999-2010.
Figur 26: Vekstindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen 2010. * betyr kommune med under 100 foretak.
46,4 50,6
30 40 50 60 70
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Porsgrunn
Median kommuner
419 423 341 325 381 310 251 231 147
231 254 231 116 137 66
417 422 310 305
378 315 221 255 127
288 238 268 117
133 68
430 352 402 372
159 201 319 299 398
149 115 30 214 158 34
0 500 1000
Siljan Tokke Porsgrunn Skien Drangedal Nome Bamble Sauherad Kragerø Nissedal Vinje Fyresdal Kviteseid Bø Seljord
42641538436132629727427123423119815912811733
*****
Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping
4.4 Næringslivets størrelse
I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som pro- sent av antall innbyggere. Dette kalles også ”næ- ringstetthet”.
Næringstettheten i Porsgrunn sank fra 2001 til 2003, da antall arbeidsplasser i næringslivet var synkende. Fra 2003 til 2008 økte antall arbeids- plasser i næringslivet hurtigere enn befolkningen slik at næringstettheten økte ganske mye.
De siste to årene har næringstettheten i Porsgrunn vært på retur igjen.
Porsgrunn har høy næringstetthet, og er rangert som nummer 30 av 430 kommuner i landet. Næ- ringstettheten i Porsgrunn er høyest blant kommu-
nene i Telemark. Figur 27: Næringstettheten i Porsgrunn i perioden 2000-2010, målt som antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av fol- ketall.
Figur 28: Næringstetthet i kommunene i Telemark i 2010. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner.
40,441,0 39,1
37,1 38,1
38,7 39,6
40,8 43,3
41,6 40,8
35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
11,5 17,7
19,0 20,2
20,7 22,9
23,9 25,4
26,3 27,8
28,2 28,4 29,1
30,2 31,3
31,6 39,2
40,8
0 10 20 30 40
Siljan Drangedal Sauherad Nome Hjartdal Fyresdal Bamble Nissedal Tokke Notodden Vinje Kragerø Skien Tinn Kviteseid Bø Seljord Porsgrunn
4273863703573483132992672492101961931801601361323630
4.5 NæringsNM
NæringsNM er en rangering av kommuner, regio- ner og fylker basert på de indikatorene som er pre- sentert tidligere i dette kapitlet. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene. Formålet er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region.
Porsgrunns utvikling
Porsgrunn har alltid vært en sterk næringslivs- kommune, og har derfor alltid blitt rangert høyt i NæringsNM. Best gikk det i 2003, da Porsgrunn var nummer fire av alle kommunene i landet.
De siste årene har Porsgrunns rangering gått ned, og 122. plassen i 2010 er den svakeste plasseringen som er blitt målt.
NæringsNM for kommunene i fylket
Selv om Porsgrunn hadde sitt dårligste resultat i NæringsNM i 2010, er likevel Porsgrunn neste best i Telemark.
Når vi ser på gjennomsnittet for de siste fem årene, er Porsgrunn nummer 37 av de 430 kommunene i landet. Det er best av alle kommunene i Telemark.
Figur 29: Porsgrunns utvikling i NæringsNM i perioden 2000- 2010.
Figur 30: Kommunenes resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste fem år. I figuren vises rangering for hver av de fire indeksene.
52 59
97 68
4 18
62 60 55 92
122 0
50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
231 302
395 291 276 288 233
331 230 218 386 159 116
342 238 219 103
208
412 289
345 90
246 400 268
130 349 91
198 245 187
208 44
284 173
119
326 415 231 426
271 234 274
375 198 297
27 361 392
128 159
117 384 33
386 249 267 427 370
193 299 160 196 357 348 180 210 136 313
132 30 36
Drangedal (343) Tokke (322) Nissedal (223) Siljan (245) Sauherad (411) Kragerø (282) Bamble (198) Tinn (268) Vinje (301) Nome (312) Hjartdal (416) Skien (171) Notodden (201) Kviteseid (208) Fyresdal (182) Bø (160) Porsgrunn (37) Seljord (52)
41639138938835934633129928628228027425019115215112219
Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse
5. Innovasjon i næringslivet
Innovasjon står sentralt for å forklare økonomisk vekst på globalt nivå. Dermed vil innovasjon også kunne være en forklaring på regional utvikling. Kan forskjeller i næringslivets innovasjon kunne forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang? Og kan vi måle næringslivets
innovasjonsevne?
SSB har gjennomført en spørreundersøkelse om innovasjon i næringslivet i mange år. Det er over 6000 foretak som svarte på spørreundersøkelsen i 2008, som omfatter nesten 10 000 bedrifter. Spør- reundersøkelsen er ganske omfattende, og bedrifte-
ne oppgir blant annet om de har introdusert nye produkter, prosesser og markedsføringsmetoder, og om de nye produktene er nye på markedet eller bare nye for bedriften.
Tabell 1: Spørsmål fra SSBs innovasjonsundersøkelse.
Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt
Produkt- innovasjon
Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- ler vesentlig forbedrede varer i perioden
Vare 2
Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- ler vesentlig forbedrede tjenester
Tjeneste 2
Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for fo- retakets marked
Nytt for markedet 4 Prosess-
innovasjon
Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon
Produksjonsmetode 2 Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede
metoder for lagring, levering eller distribusjon
Distribusjon 1 Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede
støttefunksjoner
Støttefunksjon 1 Markeds-
innovasjon
Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en vare eller tjeneste
Design 2
Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5
Nye metoder for prising Prising 0,5
I tabellen over ser vi de ti spørsmålene i innova- sjonsundersøkelsen som danner grunnlaget for de ti innovasjonsindikatorene vi bruker i denne analy- sen. De ti indikatorene kan slås sammen til tre ho- vedtyper innovasjon: Produktinnovasjon, prosess- innovasjon og markedsinnovasjon. Samtidig har vi gitt de ti indikatorene ulike vekter som brukes når vi skal slå sammen indikatorene. Spørsmålet om bedriftens innovasjoner er nye for markedet eller bare ny for bedriften har fått størst vekt, ettersom det er det eneste spørsmålet hvor det skilles mellom hva som er nytt i markedet og hva som bare er nytt for bedriften. Spørsmålene om nye måter for pro-
duktplassering eller nye metoder for prising har fått lavest vekt. Dette er spørsmål som synes en del mindre viktig enn f. eks. spørsmålet om bedriften har introdusert produktinnovasjon.
Indikatorene som er valgt forteller om i hvilken grad bedriftene har gjennomført innovasjoner. I andre sammenhenger er innovasjon og forskning og utvikling (FoU) ofte blandet sammen. Vi anser FoU til å være en av mange mulig kilder til innova- sjon, og ønsker derfor å måle faktisk innovasjon og ikke FoU-intensitet. Derfor har vi ikke brukt be- driftenes FoU-aktivitet i indikatorsettet.
