• No results found

Trenger UH-sektoren en politikk på Open Access? : noen erfaringer, tanker og forslag

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Trenger UH-sektoren en politikk på Open Access? : noen erfaringer, tanker og forslag"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Trenger UH-sektoren en politikk på Open Access?

Noen erfaringer, tanker og forslag

Stein Høydalsvik,

Universitetsbiblioteket i Tromsø

(2)

Dette skal jeg snakke om

Erfaringer Hvorfor?

Hindringer

Drivkrefter

(3)

Erfaringer –

to eksempler

ƒ

CERN

‰ require their researchers to deposit a copy of all their published articles in an OA-repository (nov.-03)

‰ encourage their researchers to publish their research articles in OA-journals (mar.-05)

ƒ

University of Southampton, Department of Electronics and Computer Science

‰ all research output is to be self-archived in the IR before and after peer-reviewed publication. Focus on Copyright issues.

(4)

Erfaringer -

Tromsø

Har ikke en ferdig policy som stiller krav, men uttalelser i styringsdokumenter som angir retning

ƒ

UiT skal arbeide for at publisering i størst mulig grad skjer i tidsskrift og forlag som tillater at resultatene gjøres tilgjengelig i UiTs åpne

vitenarkiv Munin (Forskningsmeldingen for UIT 2006)

ƒ

UIT skal aktivt påvirke forskerne til å gjøre sine forskningsresultater tilgjengelig i det åpne

(5)

Hvorfor en OA-policy?

To maximise:

research visibility research usage research uptake research impact research progress

By maximising:

research access

Kilde: Tim Brody, Chawki Hajjem and Stevan Harnad

(6)

Hvorfor en OA-policy?

ƒ

Inngår som en naturlig del av en

institusjonspolitikk/strategi, men må oppleves nyttig for institusjonen

ƒ

Viser at institusjonen tar et

samfunnsmessig og internasjonalt ansvar

ƒ

Ivaretar den vitenskaplige hukommelsen ved institusjonen

(7)

Hvorfor en OA-policy?

ƒ

Tunge motstandere av en slik utvikling

ƒ

Enklere for forfatterne når de kontakter en utgiver

ƒ

Muliggjør bruk av insentiver som fremmer OA

ƒ

Institusjonen kan vise en mest mulig samlet oversikt over vitenskaplig

produksjon

(8)

Hvorfor, – er det behov hvis:

ƒ

Forskerne ser egennytten

ƒ

Samfunnet stiller krav

ƒ

Utgiverne akseptere egenarkivering

ƒ

Finansieringsinstitusjonene stiller krav

(9)

Finansieringskilders OA-policy

ƒ Australian Research Council

ƒ Research Foundation Flanders, Belgia

ƒ Canadian Institutes of Health Research

ƒ European Research Council (ERC)

ƒ Swiss National Science Foundation

ƒ Arthritis Research Foundation, UK

ƒ Arts & Humanities Research Council, UK

ƒ Biotechnology and Biological Sciences Research Council, UK

ƒ British Heart Foundation

ƒ Cancer Research UK

ƒ Department of Health, UK

ƒ Economic and Social Research Council

ƒ Medical Research Council

ƒ National Environmental Research Council, UK

ƒ Science & Technology Facilities Council, UK

ƒ Wellcome Trust

ƒ Howard Hughes Medical Institute,

ƒ USANational Institutes of Health (NIH)

ƒ

Norges forskningsråd

(10)

Hvorfor? – Derfor!

Eksempel på arkiv uten en

institusjonsforankret politikk på

egenarkivering (nesten tomt, - for mange over flere år)

Eksempel på arkiv med en

institusjonsforankret politikk på

egenarkivering (stort volum og god vekst over mange år)

(11)

Hva er hindringene?

(12)

Holdninger og misforståelser

Forskerne:

ƒ

Åpent = Gratis = Dårlig kvalitet

ƒ

Ønsker ikke å ødelegge for forlagene

ƒ

”Så godt som alt er tilgjengelig på nettet fra tidsskriftsutgiverne”

(13)

Tidsskriftsutgiverne

ƒ

En ”religiøs bevegelse” som går over

ƒ

Kommer til å ødelegge kvalitetskontrollen

ƒ

Kommer til å ødelegge grunnlaget for de mindre tidsskriftene

(14)

Tidsskriftsutgiverne - mer

ƒ

De fleste er på glid!

‰ 93 % av artiklene som forskerne ved

universitetet i Nottingham publiserte i løpet av et år, kunne vært egenarkivert iflg forlagenes retningslinjer

ƒ

Den egenarkiverte versjonen i

institusjonsarkivet er et supplement til, og ikke en erstatning av utgivers offisielle versjon

(15)

Forsker

ƒ

Hvorfor bry seg?

‰ Vanskelig å skape engasjement

ƒ

Tradisjonell publisering ivaretar best karrieren

ƒ

Usikker på konsekvensen av å kreve addendum til avtalen

ƒ

Copyright er for komplisert

ƒ

De yngste er verst (undersøkelse fra Univ. of California)

ƒ

Hva med kvalitetskontrollen?

ƒ

Dette blir merarbeid!

‰ Integrasjon med FRIDA

ƒ

Merkostnad ved publisering i OA-tidsskrift.

‰ Forfatterbetaling

‰ Hvem betaler?

‰ Må løses på høyere nivå!

(16)

Studenter

ƒ

Merarbeid?

‰ Elektronisk innlevering!

ƒ Gir 75 - 85 %

ƒ

Jus (Åndsverksloven)

‰ Bruk av rettighetsbelagt materiale?

‰ Ikke så begrenset som mange tror!

ƒ

Personvernhensyn?

ƒ

”Legge ut hvis karakteren er god nok”

‰ Også synspunkt til noen veiledere

ƒ

Vitenskaplig medforfatter

”… nå er det viktig at jeg som veileder bekrefter at

(17)

Påvirkere (drivkrefter)

(18)

Staten

ƒ

Stortingsmelding nr. 20 (2004-2005),

”Vilje til forskning”

‰ ”… utviklingen av åpent tilgjengelige

tidsskrifter og publikasjonsarkiver er en

positiv utvikling som vil bidra til økt formidling og bruk av forskningsresultater”.

ƒ

”eNorge 2009 – det digitale spranget”, Moderniseringsdepartementet

(19)

Norges forskningsråd

ƒ

Ingen politikk på dette i dag

‰ men en intern arbeidsgruppe har arbeidet med spørsmålet

ƒ

Har en prosess på revisjon av forskningsrådets strategi og etterlyste i vår innspill til deres

policydokumenter

‰ UIT leverte da forslag om et eget policydokument for publisering og tilgjengeliggjøring av

forskningsresultater og foreslo at følgende prinsipper ble tatt inn:

ƒ Forskningsresultater frembrakt gjennom finansiering fra Norges forskningsråd skal gjøres tilgjengelig i et åpent vitenarkiv, i tillegg til i ordinære publiseringskanaler.

ƒ Søknader til Norges forskningsråd om finansiering av forskning, kan også inkludere kostnader til publisering i forfatterbetalte Open-Access tidsskrifter

(20)

Foreninger/organisasjoner

(f.eks. Kreftforeningen)

ƒ

kreve at all forskning som helt eller delvis er finansiert derfra skal gjøres åpent og fritt tilgjengelig

‰ enten ved egenarkivering av utgivers versjon eller forfatters kopi av endelig versjon

‰ eller ved publisering i et OA-tidsskrift

(21)

Universitets- og høgskolerådet

ƒ

Strategi for 2005-2007 – aktiv støtte til arbeidet med Open Access

ƒ

Handlingsplan for forskning (2006)

‰ UHR vil

ƒ stimulere til videre utvikling og bruk av åpne,

institusjonelle arkiver for vitenskapelig publisering

ƒ arbeide for å øke bruken av åpne vitenskapelige tidskrift (Open Access journals)

(22)

Den enkelte UH-institusjon

Målsetting – publisering med maksimal påvirkning.

ƒ

Vedta en politikk som er tydelig på at alle forskningsresultater fra institusjonen skal gjøres åpent og fritt tilgjengelig

‰ enten ved publisering i OA-tidsskrifter

‰ eller ved egenarkivering av publisert artikkel i

(23)

Bibliotekene

ƒ

Tilby infrastruktur for institusjonsarkiv

ƒ

Tilby støtte for forskerne som skal egenarkivere

ƒ

Bidra aktivt i arbeidet med å få til gode løsninger for finansiering av

forfatterbetalingen ved publisering i OA- tidsskrifter

(24)

NORA

ƒ

Har vært, er og må fortsatt være en aktiv pådriver

‰ utålmodig

‰ oppsøkende

‰ informerende og

‰ gi nytteverdi for brukerne

(25)

Trenger vi en OA-policy?

(26)

Takk for oppmerksomheten!

Spørsmål?

… eller på tide med lunsj?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Sammenlignet med 2009 var det en betydelig realnedgang i finansiering fra næringslivet, vel 8 prosent, mens finansiering fra både Norges forskningsråd og utlandet økte,

HiHe argumenterer blant annet med dette, men viser også til at geografisk avstand vil være en utfordring når det gjelder å styrke fagmiljøene ved en fusjon, og

Det er en tydelig politisk målsetting for den sittende regjering at staten ikke skal bruke ressurser på å levere eller konkurrere med tjenester som kan eller allerede leveres av

Høring - forslag til endringer i plan- og bygningsloven, og en mindre justering i matrikkellova. Klima- og miljødepartementet har ingen merknader

• Også lønnsomt for alle sektorer under ett på lang sikt. • Store forskjeller

Med open access forstås først og fremst materiale som gjøres tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag,.. eksempelvis i åpne

I histogrammet nedenfor vises frekvensfordelingen for hver variabel. Frekvensfordelingen viser bla. varians og skjevhet.. Histogram som viser fordelingen i datasettet opp mot

B har opplevd dette ekstra utfordrende når det kommer til informasjonsflyt ut til studenter, hvor studentene i flere tilfeller opplever overflod av informasjon, og ikke