• No results found

Doktorgrader i tall 2008-2

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Doktorgrader i tall 2008-2"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Økonomi Économique

B

Dersom du ikke ønsker å motta dette nyhetsbladet, gi beskjed til Terje.B.Olsen@nifustep.no

Doktorgrader 2007 - 1.halvår 2008 per lærested Lærested

Hele 2007

1.halvår 2007

1.halvår 2008

Univ. i Oslo 344 193 267

Univ. i Bergen 202 118 134

NTNU 257 138 188

Univ. i Tromsø 100 51 8

UMB 47 22 3

Univ. i Stavanger 18 10 6

Univ. i Agder 2 2 2

Norges veterinærhøgskole 9 3 9

Norges Handelshøyskole 19 9 8

Norges idrettshøgskole 5 2 5

Norges musikkhøgskole 1 2

Arkitektur- og designhøgsk. 5 3

Høgskolen i Bodø 5 3 4

Høgskolen i Molde 2 1 1

Høgskolen i Oslo 1

Handelshøyskolen BI 6 4 5

0 4

Menighetsfakultetet 6 1 1

Misjonshøgskolen 2 1

Totalt 1 030 561 747

Detaljert doktorgradsstatistikk er tilgjengelig på http://www.nifustep.no/. Returadresse: NIFU STEP, Wergelandsvn. 7, 0167 Oslo

Informasjon fra Doktorgradsregisteret September 2008

Sterkere økning i antall disputaser enn noen gang tidligere

Økningen i doktorgrader fortsetter

I 2007 ble det for første gang gjennomført mer enn 1000 doktorgradsdisputaser på årsbasis, og bare i første halvår 2008 er det gjennomført nærmere 750 disputaser. Alt tyder på at måltallet i Regjeringens nåværende opptrappingsplan – 1100 disputaser årlig – vil bli mer enn nådd i 2008. Det store antallet dispu- taser i 1. halvår kan delvis være en effekt av at dette er siste mulighet for å avlegge en ”gammel” doktorgrad (dr.scient., dr.polit. osv.). Men dette forklarer neppe at økningen er så sterk som den er. I 1. halvår 2008 ble det gjennomført nærmere 200 flere disputaser enn i

1. halvår 2007. Universitetet i Oslo og NTNU står for den største tallmessige økningen, mens Universitetet i Tromsø har den største relative økningen blant universitetene. Den første doktorgrad er nå avlagt ved Høgskolen i Oslo. Ser vi på fagområdene er økningen

fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008 størst i det medisinske fagområdet og i samfunnsvitenskap, mindre i matematikk/naturvitenskap, teknologi og humaniora.

Flere kvinner enn menn tar doktorgraden ....

… når man holdet MNT-fagene utenfor. Det ser altså ikke ut til å være behov for tiltak for å øke kvinneandelen blant doktorandene generelt. I 1. halvår 2008 disputerte flere kvinner enn menn både i samfunnsvitenskap og medisin, og i humaniora og landbruksfag/veterinærmedisin er kjønnsfordelingen jevn. Matematikk/naturvitenskap trekker kvinne- andelen noe ned, men også i dette fagområdet er andelen så høy som 40 prosent. I teknologi er fortsatt kvinneandelen bare én av fem. Kvinneandelen totalt er 47 prosent i 1. halvår 2008.

Doktorgrader 1.halvår 2008 per fagområde og kjønn

Fagområde K M Tot. % kv.

Humaniora 38 42 80 48

Samfunnsvitenskap 91 74 165 55

Matematikk/naturvitenskap 66 99 165 40

Teknologi 18 63 81 22

Medisin 122 96 218 56

Landbr.fag/veterinærmed. 17 21 38 45

Totalt 352 395 747 47

Fortsatt mange utlendinger

Andelen utlendinger holder seg høy – også i 1. halvår 2008 ble hver fjerde disputas gjennomført av en person med utenlandsk statsborgerskap.

Forespørsler kan rettes til:

Terje Bruen Olsen, Tlf.: 22 59 51 41

NIFU STEP, E-post: Terje.B.Olsen@nifustep.no Wergelandsvn 7, Tlf. sentralbord: 22 59 51 00

0167Oslo Telefaks: 22 59 51 01

Doktorgradsstatistikk er også tilgjengelig på instituttets WWW- tjener: http://www.nifustep.no/

Statistikkbasen NORBAL gir doktorgradsstatistikk for alle de nordiske og baltiske land, se http://www.norbal.no/norbal/

Doktorgrader

i tall

(2)

Doktorgrader i tall September 2008

Medisin 22,8 % Samf.vitenskap

18,8 %

Landbr./vet.

6,5 % Humaniora

10,8 % Mat.nat.

25,3 % Teknologi

15,7 %

Doktorgrader 1998–2007. Fordeling på fagområder.

88 54 8 56 61 15 2

6 86 Doktorgrader 1998–2007 per gradtittel og år

Gradtittel 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1998-2007

Dr.philos 79 99 67 82 107 90 93 90 68 69 844

Dr.med 81 126 94 96 77 78 94 76 71 50 843

Dr.juris 7 13 9 5 6 10 6 6 10 16

Dr.theol 10 5 4 7 4 1 6 4 6 7

Dr.techn 2 - 2 1 2 1 - - - -

Dr.odont 6 9 5 6 5 7 5 9 4 -

Dr.med.vet 1 6 8 9 7 6 11 6 5 2

Dr.agric 3 1 4 2 3 2 - - - -

Dr.oecon 19 9 13 14 13 16 20 19 18 21 16

Dr.ing 145 130 132 123 143 113 115 109 79 37 1 126

Dr.scient 235 208 198 222 224 237 212 202 111 67 1 916

Dr.artium 41 39 44 50 62 63 64 50 67 46 52

Dr.polit 50 44 58 54 73 83 72 72 84 63 653

Dr.psychol 6 6 9 6 12 8 12 10 12 5

Ph.d. .. .. .. .. 1 8 72 202 370 647 1 300

Totalt 685 695 647 677 739 723 782 855 905 1 030 7 738

Doktorgrader 1998–2007 per fagområde og år

Fagområde 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1998-2007

Humaniora 78 58 67 78 86 72 88 82 110 118 837

Samfunnsvitenskap 124 119 117 110 132 159 143 147 183 223 1 457

Matematikk/naturvitenskap 199 179 171 178 167 182 184 221 209 266 1 956

Teknologi 130 121 124 113 135 102 123 124 122 123 1 217

Medisin 115 183 135 151 154 158 189 220 216 246 1 767

Landbr.fag/veterinærmed. 39 35 33 47 65 50 55 61 65 54 504

Totalt 685 695 647 677 739 723 782 855 905 1 030 7 738

Doktorgrader 1998–2007. Fordeling på læresteder.

UiB 19,5 %

Andre 3,1 % NVH 1,5 %

NHH 1,7 % NTNU

26,6 %

UiO 34,2 % UiTø

8,0 % UMB (NLH) 5,4 %

Andel doktorgrader ved norske læresteder tatt av utenlandske statsborgere 1991-2008

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %

1991 1994 1997 2000 2003 2006 2007 2008 Prosent

1.halvår

Doktorgrader 2000–2008. Andel kvinner per år.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Prosent

1.halvår

Doktorgradsregisteret ved NIFU STEP dekker alle doktor- og lisensiatgrader som er utstedt ved alle norske læresteder gjennom alle tider og går tilbake til 1817. Registeret inneholder opplysninger om gradtittel, sted og år (disputastidspunkt) for doktorgrad, avhandlingens fagområde og utdanningsdata. Opplysningene benyttes til statistikk og analyseformål. Registeret ajourføres hvert halvår på grunnlag av opplysninger fra lærestedene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Trondheimsregionen favner flere kommuner, der innbyggere og næringsliv lever sine daglige liv på tvers av kommunegrensene.. Tror du at tjenester, samfunnsutvikling og

I Figur 3 viser den langsiktige trenden en styrking av kronen gjennom 2016, før den så svekket seg noe igjen gjennom 2017 og etter hvert har stabilisert seg inn i 2018.. På kortere

Den første prospektive studien om makro- strukturell sentralnervøs plastisitet hos men- nesket ved læring ble publisert i Nature i 2004 (45). Friske, voksne mennesker, uer- farne

I en enquête om bedøvelse ved fødsler, hvilket han var imot (iallfall i et intervju i Dag- bladet i 1925), sier han: «Det er alle puslinger av mannfolk som gjør kvinnerne hyste-

¹) Indeksen går fra -5 til +5, der -5 indikerer stort fall mens +5 indikerer kraftig vekst. Kilde: Norges Banks regionale nettverk.. Diffusjonsindeks¹. ¹) Andel som venter

Skal den frie ordning som eksisterer i dag, bare fortsette å gJelde, eller regner man med å få tílfredsstillende for- skrifter før 1. Som det står Í denne

Aftenposten skrev høsten 1934, da Saenger fylte 50 år, at lisensen var bli innvilget «først og fremst på grunn av hans halvnorske avstamning, men også på grunn av hans fars og

undervisning være høyt gjennom hele studiet (fig 1b). Særlig i starten og slu en av studiet var det e er planen en stor andel studentstyrt undervisning.. Figur 1 Prosentvis bruk