Torvmarkslære grunnlag

T O R V M A R K S L Æ R E G R U N N L A G

av

ODDVAR HAVERAAEN

Institutt for SkogskjØtsel Norges landbruksh~gskole

April 1970

~--

Norges landbrukshøgskoles bibliotek

ql971/hl

I -

•

T O R V M A R K S L Æ R E G R U N N L A G

av

ODDVAR HAVERAAEN

•

Institutt for Sko~skjdtsel No~res landbrukshØpskole

Anril 1970

'

⁽

)

Torvmarkslære - Grunnlag

..

'

I. Innledning:.

II. Torvmarkene

A, Dannelsesmåte.

B. Alder og vekst.

C, Inndelingsmåt~r.

D. Arealer.

III.

^Torvjord,

A. Fysiske egenskaper.

1. Faser.

2. Organisk materiale.

Omdannelse.

Volumvekt.

Torvjordas setting.

3. Vann.

Forekomst.

Bevegelse.

Innmatning.

Grunnvann.

4. , Temperatur.

Oppvarming ~g avkjØling.

Vameledningsevne og varmekapasitet.

B. Kjemiske egenskaper.

1. Torvtykkelse.

2. Kjemiske analyser.

Totalanalyse.

Analyse av lettlØselige stoffer Prøvetaking.

3.

Næringsstoffer i jorda.

Generelt.

Askeinnhold.

pH.

C-H-0, N.

Side

1

3 3 6 8 12

19 19 19 19 19 23

24

25 25 29

3L~

36 37 37

40 41 41

42 43

43 44 44 44

46 46 46

47

•

^{- 2 ~}

P.

s.

K.

Ca.

mg.

Mikronæringsstoffer.

Noen relasjoner.

{;""'\

Næringsstoffer ~jennom nedbØren.

IV. Vegetasjon.

A. Bunnvegetasjon.

1. Inndelingssystemer.

Barth~ inndeling.

Malmstr5ms inndeling.

Lukkalas inndeling.

Thurmann-Moes inndeling.

2. Vegetasjon og grunnvann.

3.

Vegetasjon og næringsinnhold.

B. Trærne.

1. Forekomst.

2. Rotutvikling.

3.

Optimalt grunnvannsnivå.

4. Trærnes vannforbrul-c.

5. Trærnes næringskrc.w.

6.

Næringsmangelsymptomer.

Side

49 50 51 52 52

53 5....,,

.J

55

55

55 55 55 56 57 57 63

66

68 68

69

73

80

83

89

.l

•

.,,,

t

I. Innledninr,

I

Terminologien vedrØrende myr og torvmark er meget uklar. THUR- MANN-MOE (1941 a, 1942) har holdt seg til Malmstroms definisjon

(MALMSTROM 1928) der det heter at myr er torvdannende vekstsamfunn som er bundet til våte voksesteder, og som i naturlig tilstand en- ten er trebare eller glissent tresatt. Fra et skoglig synspunkt er da myr uproduktiv marko

Også etter Thurmann-Moe er begrepet vannsyk skog et torvdannen-·

de vekstsamfunn på fuktige eller våte voksesteder som

i

naturlig tilstand er trebevokst og som ved hØyere alder danner et sluttet bestand. Grunnen regnes her som produktiv skogsmarko Denne betyd- ningen av begrepene er også nyttet i Landsskogtakseringens in- struks og publikasjoner.

Begrepene myr og vannsyk skogsmark er således etter Thurmann- Moe marker som er torvkledte. Det er intet bestemt krav til torv- lagets tykkelse. Torvtykkelse på

40

cm settes imidlertid som grense mellom grunne og dype torvmarker.

Geologer, jordbunnsforskere m.fl. nytter ordet ~;;12 for det meste på jorda, mens botanikere særlig tenker på vegetasjonen. An- dre definerer begrepet slik at det uttrykkelig skal omfatte blde jord og vegetasjon.

Innen jordbrukshold bene·· ?Softe et område som myr når det orga- niske jordlaget er minst ₃₀ _i-u tykt i ugrØftet tilstand og minst 20 cm tykt etter grØfting og sammensynking.

I boka "Skogpr-oduke j on på myr " definerer JERVEN og vJISTH ( 1967) myr som mark der mineralundergrunnen er dekket av et minst

30

cm tykt torvlag. Hvis myra er tørrlagt, er minstegrensen for torv- tykkelsen satt til 20 cm. Vannsyk skogsmark defineres som produktiv skogsmark der pr oduks j anen er nedsatt på grunn av høy t grunnvanns-

•

^{- 2 -}

nivå og hvor torvlaget i naturlig tilstand er under 30 cm tykt.

Etter denne definisjonen er altså torvla~ets tykkelse bestemmende for om et areal er myr eller ikkeo

Det er således store forskjeller mellom de definisjoner som våre fremste veiledere har brukt og brukere

For vårt bruk synes det mest hensiktsmessig _å nytte torvmark som benevnelse på et markslag eller et markareal som er dekket med torv, uansett tØrrleggingsgrad og torvlagets tykkelse. En får da et klart skille fra fastmarksjordartene. Hovedkriteriet er at mineral- grunnen er dekket med torvjord. Ved~ nytte benevnelsen grunne torv- marker (f.eks. torvdybde mindre enn 30 cm)~ middels grunne torvmar- ker (f.eks.

30-60

cm) og dype torvmarker (torvlag tykkere enn

60

cm) kan en få inn en karakteristikk av de jordbunnsØkologiske for- hold uavhengig av produksjon og behandling forøvrig. P~ lignende måte kan spesielle benevnelser nyttes for å karakterisere fukti~- hetsforholdene, f.eks. tørre, fuktige og våte. Torvmarkene kan dessuten gis benevnelser avhengig av produksjon o.lo, p~ lik linje

med det som nyttes på fastmark. Myr blir da en spesiell vegetasjons- type på torvmark. Den viser at arealet er bevokst med meget fuk- tighetselskende planter.

Begrepet vannsyk skogsmark kan da nyttes på marker der det er vanskelig å vite om arealet skal henføres til enten ordinær skogs~

mark (fastmark) eller fuktig~ meget grunn torvmark. Det dreier seg

da om en helt spesiell overgangstype.

FØlgende begreper kan nyttes:

Markslag

Torvmark. Mineralgrunnen er dekket av et lag torv eller

1 torvmold.

Marka

kan være både produktiv og uproduktiv.

Jordart.

Organisk jord - Torvjordo

Torv er dannet under anaerobe forhold.

I - 3 -

Torvmold - (moldjord) er torv som ved kultivering

og aerobe betingelser har fått moldkarakter.

(håhumus er dannet i aerobt, men surt miljØ).

Vegetasjonstype Myr

1 F.eks. Thurmann-Moes inndelingo Sumpskog\

TØrrmarkstyper. F.eks. Landsskogtakseringens inndelinf.

II. Torvmarkene A. Dannelsesmåte

,.

Hovedbetingelsen for at torvj,·rd skal oppstå, er overskudd av vann. Dermed reduseres omdannelsesprosessene på grunn av liten luft-- tilgang. Jo raskere det organiske materialet produseresJ og jo

senere det brytes med, dess raskere skjer da selve torvdannelsen.

Måten denne har utviklet seg på, er avhengig av forholdene på ste- det. En kan gjerne dele dannelsesmåten i to.

1. Ved gjengroing av vann.

2. Ved forsumping.

I,

I et næringsrikt vann lever en mengde lavere plante- og dyrear- ter som svever fritt omkring. Ekskrementer og dØde organismer fal- ler til bunns ~g kan blandes med mineralmaterialet som vannet fØr- rer med seg. Ved liten vannfØring er sedimentasjonen av orfnisk ma- teriale størst. Også fra kanten kan det komme tilfØrsel av dØde planterester. I næringsfattige vann dannes det ofte flytetorv langs kantene. Tykkelsen av torvlaget tiltar etter hvert, vekten Øker og bunnen av torva synker stadig dypere ned i vannet. Ny torv dannes på toppen, og denne brer seg videre utovero Det gjengis en figur etter Granlund

(LØDDESØL 1948)

som viser flere trinn i utvikiin~en av ei gjengroingsmyr.

•

""

-·---·-

^.. --...._,

A

Fire trinn i

utviklinDen

av en lavtli0g-

ende s r.r s ka nd t nav t s k torvmyr som er dannet ved i •,jenqroinq av et tjern.

Laryene som kan skilles ut

på

den

nederste te~ninien (nåtidens forhold) er, re0nct nedenfra: 1. Steinet bernorus, 2. leire avsatt da havet sto inn over dette strøket etter at isen hadde smeltet, 3,

mork inn-

•

sjø-1vtje, 4. grastorv, 5, mosetorv med trestubber. For om0ivelsene av ~vra (o~

tjernet) ~r nlanteveksten ikke

innterynet,

(Etter E~ Granlund).

- 4 -~

••

Forsumpningen spiller den største rolle ved wyrdannelsen hos oss.

Den inntrer fØrst og fremst i flatt terreng. I særlig humid klima fås forsumpning også på hellende mark. På Vestlandet og nordover forekommer dette vanlig.

I Skottland er slike bakkemyrer svært utbredt.

Dannelse av torvmark utover tidligere fastmark foregår i alminne- lighet på fØlgende måte:

a. Oversvømmelser fremkalt ved oppdemninger o.l. i vannsig og bekker.

b. Overrislinger fremkalt av overflatevann fra hØyere beliggende torvmarker.

c. Kraftige hevninger av grunnvannsnivået. Dette bringes opp mot overflaten.

a. Når et vann eller dets avlØp innsnevres, påvirker dette avren- ningsforholdene. Er tilsiget det samme, vil vannets overflate stige noe, med den fØlge at grunnvannsnivået heves i de tilgrensende om- råder. Strandkanter som opprinnelig var tørre, kan derved forsumpes og gå over til torvmarl-. Den samme prosess vil også foregå lanr-:s stilleflytende bekkefar som gror til fra kantene og fylles opp fra bunnen.

I

b. Når ei torvmark har vokst så meget i hØyde- og sideretning at vannet på visse punkter begynner å overskride de opprinnelige kant- partier, kan dette bidra til forsumping og torvdannelse over de ne- denforliggende fastmarker. Denne prosess kan best karakteriseres som en overrislingsforsumping. Dens forlØp er noe forskjellig etter fastmarkas gjennomtrengelighet for vann.

Består f.eks. fastmarka av tette jordsla~ som leire, trenger overrislingsvannet ikke ned, men siger utover i den utstreknin~

terreng- og vannmengde tillater. Under bestemte forholdj f.eks. på leire, kan ganske store arealer på denne måte forsumpes i lØpet av kort tid.

,.

^{- 5 -}

•

Har fastmarka mer lØse jordavleiringer, f.eks. sand og grus, synker overvannet straks ned i et smalere kantbelte nærmest torv- marka.

Da

slike vannsig gjerne

er

rike på humusemne1·~ impregnerer disse etter hvert mineraljorda (til dels ved aurhelledannelse), med den fØlge at grunnvannet stiger og kanten forsumpes. På dette vis vil torvmarka langsom bre seg utover. Lignende overrislingsforsumf~·

inger kan også finne sted nedenfor oppkommer o.l.

~· Som årsak til grunnvannshevninger skal nevnes fØlgende tre for- hold:

Endringer i klimaet, særlig m.h.t. nedbØren.

Snauhogster og skogbrann.

Forandringer i jordas drenering, fremkalt ved tetting av le- dende lag.

I

Jordas grunnvannsforhold påvirkes i hØy grad av de periodiske nedbØrsforhold. Etter en periode med kraftig nedbØr vil grunnvanns- nivået alltid stige, mens en lang tØrke periode vil fØre til at grunnvannet synker. De fleste torvmarksforskere har da også satt torvmarkas vekst i forbindelse med klimaforandringer. Således antas at omfattende forsumpinger sikkert tok til da det subat l~mt iske tidsrom begynte for ca. 2500 år siden. Det regnes med at de stubber og trerester som finnes i mange myrer (ofte på 50~80 cm dyp), skri- ver seg fra den utdØdde skog ved denne klimaforverring.

Snauhogster og skogbrann har vært angitt som årsak til nyforsump- ing på grunn av nedsatt evapotranspirasjon (Thurmann-Moe 1941)0 Det fremgår av dette

at

et veksterlig skogbestand ved sitt store vann- forbruk er i stand til å senke et hØytstående grunnvannsnivå. Der- som marka står og vipper mellom å være frisk og forsumpet~ kan en plutselig fjernelse av et veksterlig skogbestand bringe grunnvanns- nivået i en tidligere frisk mark helt opp i overflaten. En mer

fuktighetselsekende bunnvegetasjon trenger inn og forsumpingen er igang.

•

^{- 6 -}

I områder med kaldt, nedbØrsrikt klima er det sannsynlig at utvik- lingen vil gå i retning av en videregående torvdannelse. Det må

derfor regnes med at skograsering av større arealer 11nder slike

forhold kan redusere produksjonsmulighetene. Dette er særlig aktuelt i nærheten av skoggrensen.

En annen viktig årsak til grunnvannshevning av mer varig artj er at de vannførende lag kan tettes. De fØrste torvlag som avsettes over mineraljorda er gjerne godt humifisert. Det organiske materialet vil derfor i større eller mindre grad impregnere mineraljorda med hu- musemner med den fØlge at gjennomtrengeligheten for vann avtar.

Kommer f.eks. grunnvannssiget fra ei moreneli ned mot en myrkant, vil mineraljorda her være tettet med humusemner,og vannet tvinges

• eller demmes opp mot overflaten. Dermed skapes gunstige betingelser

'

for sumpvekster, som i sin tur dØr ut

og

danner torvo

Fra

denne vil det etter hvert utvaskes humusemner₂ som impregnerer en ny kant- sone der grunnvannet heves, osv .• På denne måte vil myra så og si vokse oppover den skråning grunnvannssiget kommer fra. ~ien omfatning slike torvdannelser skal få, avhenger av torvdannelsens og humusan- rikningens tettende evne, av morenens dreneringsmuligheter~ vann- tilfØrselens størrelse og fordeling på de forskjellige årstidene og av morenedannelsen heling og mektighet.

B._Alder_og=vekst.

De fleste torvdannere krever jevn jordfuktighet eller rikelig vanntilgang. MALMSTROM (1932) har angitt at sumpvegetasjon bare vil finne vekstbetingelser der grunnvannsnivået i vegetasjenstiden

gjennomsnittlig ligger fra 10-20 cm under overflaten. Andre har på- vist en livskraftig sumpvegetasjon også ved noe dypere grunnvanns- nivå.

Det er sannsynlig at de fleste større torvmarksområder er meget gamle dannelser, som for en stor del er påbegynt umiddelbart etter isens avsmelting fra siste istid. Gjennom pollenanalyser kan torv-

- 7 -

markas alder forholdsvis enkelt og sikkert bestemmes. Under mt kr-oa- kopet skilles de enkelte treslags pollen lett fra hverandre. Sam-

mensetningen av pollenforekomsten i de ulike dybdelag danner grunn- laget for vurderingen av de enkelte treslars utbredelse gjennom

tidener. På samme grunnlag nyttes også pollenanalysene ved vurder=

ing av torvmarkas alder og vekst.

Det er sannsynlig at granas innvandring til vårt land begynte for ca. 3000 år siden, noe forskjellig 1 de ulike landsdeler. Det torv=

lag som er dannet 1 lØpet av disse år skulle altså inneholde gran- pollen, mens avlagringer fØr den tid er fri for samme. Ved å bestem- me grensesjiktets beliggenhet mellom torv med og uten granpollen, kan en så noenlunde angi torvas hØydevekst etter granas innvandring.

,.

Ved åta prøver av bunntorva fra kantene og utover myra, inntil denne er fri for granpallens kan en likeledes få holdepunkter fcr bestemmelse av torvmarkas vekst i sideretning. Slike pollenanalyser er bare utfØrt i liten målestokk i vårt land. Såvel i Sverige som i Finland tyder meget omfattende undersøkelser nå at torvmarkas

vekst i det store og hele er avsluttet.

MALMSTROM

(1933)

foretok i

1932

endel pollenanalyser nå steder

i Norge der en trodde myrenes vekst var betydelig₁ også i nåtiden.

De spredte undersøkelser ga ikke anledning til noen almengyldige slutninger, men meget tydet på at forholdet her ikke skilte seg vesentlig fra det som var funnet i våre nabqland.

I dag kan det derfor regnes med et noenlunde stabilt forhold mellom fordelingen av torvmarker og fastmarker. Dette forklares

som en fØl~e av den klimatype vi har hatt i de siste ca. 2000

åro

I lØpet av dette lange tidsrom er det oppstått et balanseforhold mellom vanntilfØrselen på den ene side og avlØp + fordunstning på

•

den annen. Om en nemli~ forutsetter samme vanntilfØrsel~ vil van-~

net etter hvert som torvmarkas areal vokser, finne stadjg flere

- 8 ...

avlØp, samtidig som fordunstningsflaten Øker. Til slutt vil den nå en grense der det under de rådende klimaforhold ikke lenger finnes muligheter for videre vekst. Vannforholdene har stab"1_:5sert seg. En ytterligere vekst er da bare mulig om noen av de faktorer som betin- ger balansen forandres. Hvis f.eks. årsnedbØren tiltok~ ville dette st r-a'ts forrykke balansen _₉ og t orvroarka ville vokse inntil vannfor,.

bruket igjen hadde stabilisert seg etter de endrede nedbØrsforhold.

Lokalt kan vannbalansen forrykkes med den fØlge at torvlaget vok- ser både i utstrekning og mektighet. Dette kan f.eks. skyldes gjen~

groing eller gjenbaring av bekkefar~ ofte med den fØlge at vannet tar nye veier. Ved utglidning o.l. kan også grunnvannssigenes baner forandres, og nyforsumpinger kan oppstå. Slike lokale nyforsumpinger forekommer relativt ofte. Etter en utglidning på Hor-j em-myr a i Nord- TrØndelag, ble det konstatert en lokal hØydevekst på ca.

50

cm på

50

år (MALMSTROM

1933).

Det er sannsynlig at nyforsumpingen alltid er størst i den fØrste periode etter at balanseforholdet er forrykket, og at den deretter avtar langsomt~ helt til vannforholdene er stabilisertD

Konsekvensen av undersøkelsene over myrenes vekst 1 nåtiden~ blir da at forsvarsgrØfting 1 den hensikt å beskytte fastmark mot ror sump- ing, ikke er særlig påkrevet. ForsvarsgrØftingen kan vesentlig bestå i å avskjære de tilsig som tydelig siger utover nedenforliggende produktiv mark.

c._Inndelingsmåter

Gjennom årene er torvmarka delt inn på en rekke forskjellige måter. Grunnen til dette ligger 1 den ulike bakgrunn de enkelte

systemer bygger på. Fra en plantedyrkers (skogbrukers) syn er en inndeling som sØker G karakterisere vekstbetingelsene gjennom vik- tige plantearter de mest anvendte. Det skal imidlertid her sees litt på inndelingsmåter som bygger på andre kjennetegn.

- 9 -

•

1. Inndeling etter den beliggenhet det torvdannende organiske ma- teriale har hatt i forhold til fri vannflate i sjØ eller elv.

a. Limniske dannelser ·- avsatt under lavvannsni "'.,~å.

b. Telmatiske dannelser - avsatt mellom lavvann- og hØyvannsnivå.

c. Semiterrestriske dannelser - avsatt omkring hØyvannsnivå.

ov : ,- , i

d. Terrestriske dannelser - avsatt omkring hØyvannsnivå.

En inndeling etter disse kriterier gir ikke opplysninger av særlig verdi for en plantedyrker. De fleste torvmarksarealer i vårt land er dessuten samlet i gruppene semiterrestriske og terrestrtske dan.,,

nelser. Etter hvert som det organiske materialet bygges opn; vil i alle fall de terristiske dannelser stadig dominerer sterkere og

danne torvlaget i det sjikt som plantene fortrinnsvis vil kunne ha

sine røtter.

2. Inndeling etter hva slags vann som har gitt opphav til torvdan- nelsen - hydrologisk inndeling.

a. Topogene torvmarker ~· skyldes topografiske forhold ( gj engro- ing av sjøer og vassdrag).

b. Soligene torvmarker - tilsigmyrer - skyldes sterk påvirkning av tilsigsvann fra omgivelsene.

Co Ombrogene torvmarker - nedbØrsmyrer = skyldes utelukkende direkte nedbØrsvann.

Dette

·er

en inndelingsform og benevning som er relativt mye brukt

i skogbrukets torvmarkslære. Selv om de topogene torvmarksdannelser ofte kan ha vært med å prege det organiske materialet i torvmarks- dannelsens begynnelsesfase, er det i dag de soligene og ombrogene torvmarksdannelser som er mest synlige og betydningsfulle.

Myrvegetasjonen opptar som andre planter sin mineralnærin~ fra jordvannet. Er dette næringsrikt, vil det kunne underholde en rekke krevende (eutrafente) planter som visse urter~ starr_., moser m.fl.

De vegetasjonsformer som dannes under slike forhold er gjerne meget artsrike. Denne vegetasjon vil oppta meget næring~ og ved plantenes dØd vil det fØlgelig dannes næringsrik torv.

..

- 10 -

Er jordvannet derimot fattig på mineralnæring₉ vil den vegetasjon som innvandrer bli nøysom (0ligetrafent), og den torvjord som dan- nes under disse forhold, blir derfor alltid næringsfattig.

Kvaliteten av det vann som underholder en forsumping vil således bli avgjØrende for dens vegetasjonssammensetning og næringsinnhold,

De soligene torvmarker mottar som nevnt ovenfor sine tilsig fra omgivelsene. Tilsigsvannet vil alltid inneholde mer plantenæring enn det nedbØrsvann som faller direkte på markoverflatene En kan derfor også gi den alminnelige regel at soligene torvmarker er mer næringsrike enn ombrogene.

Næringsrike torvmarkstyper finnes fortrinnsvis innen næringsrike jord-~ bergartsstrØk og omvendt. Det er her en bestemt årsakssam- menheng. Forutsetningen for den torvdannende floras trivsel er for det fØrste et hØyt grunnvannsnivå, mens artssammensetning bl.a. be~

stemmes av næringsforholdeneo Da alle planter opptar sin mineral- næring i opplØsninger, blir det derfor jordvannets næringsinnhold som i fØrste rekke blir bestemmende for vegetasjonstypen.

Opprinnelsen til alt jordvann er nedbØrens men etterat denne er nådd jordoverflaten, kan vannets næringsinnhold gjennomgå visse en=

dringer alt etter de rådende forhold. I en skogli med mektige, lØse jordavleiringer og næringsrik mark vil vannet sige gjennom jordla- ge~e og bevege seg 1 fallretning inntil det kommer fram ved foten av åsen, hvor det f.eks. gir opphav til torv og myrdannelse. På sin veg gjennom jordlagene opptar vannet mineralnæring og kommer derfor fram som et næringsrikt vann, som gir betingelser for innvandring av en kravfull vegetasjon. Disse vekster vil igjen avsette en nærin~- rikt torv. På den annen side vil ei myr i næringsfattige bergarts- strØk med lite lØsavsetning bare motta næringsfattig tilsigsvann.

Mellom disse yttergrenser av soligene torvmarker vil en i naturen finne en mengde overgangsformer hvor torvas næringsinnhold veksler med jord- og bergartenes innhold av lettlØselig mineralnæring og tilsigenes størrelse og arto Er de lØse jordlag av såpass mektighet

- 11 ~·

at det dannes grunnvannssig₃ blir betingelsene for jordvannets opp- lØsing av mineralsalter langt større enn hvor lØse jordlag helt eller delvis mangler, og hvor derfor vannet renner fram som overflatevann.

størrelsen av torvmarkas nedslagsfelt spiller også en stor rolleo Er nedslagsfeltet lite, blir tilsigene også svake og preger da bare torvmarkas nærmeste kantsone. Denne vil derfor få en mer krevende vegetasjon og mer næringsrik torv enn de sentrale deler. Disse kant- partier som om~ir en for øvrig næringsfattig myr~ kalles lagg-- eller jaredannelser. De er særlig karakteristiske i næringsfattige berg- artsstrØk. En vurdering av torvmarkas o~givelser og tilsigenes arts vil derfor-alltid gi visse holdepunkter for bedømmelse av boniteten,

selv om de ikke egner seg for en finere gradering.

DAHL

(1966)

deler også myrene lnn etter kvaliteten av det vann som er årsak til forsumpingen.

d. Regnvann3myr eller ombrogen myr - skyldes nedbØren i likhet med punkt c ovenfor.

e. Jordvannsmyr eller geogen mur - skyldes sigevann fra omgi- velsene i likhet med punkt b.

Jordvannsmyrene deles dessuten gjerne i to undergrupper der myrer som er dannet ved tilfØrsel av et relativt kalkholdig sigevann, kal- les kalkmyrer, Den andre gruppen er da en jordvannsmyr uten kalk.

3,

Inndeling etter måten myrjorda er avsatt påo

a.

Autoctone eller sedentære dannelser - dannet på stedet.

b. Alloctone eller sedimentære dannelser= opprinnelsesmateri- alet er flyttet.

All den tid det vesentligste av våre torvrnarker er dannet ved for- sumping må de ha autocton opprinnelse. Inndelin~småten sier lite om myrjordas potensielle produksjonsmuligheter.

4.

Inndeling etter næringstilgangen på dannelsesstedet.

a. Eutrofe dannelser - dannet på steder med god næringstilgang.

b. Mesotrofe dannelser - dannet på steder med middels næringstil- gang

- 12 -

Co Oligotrofe dannelser - dannet på steder med liten næringstil- gang.

Med utgangspunkt i en plantedyrkers krav til innd~lin~ så vil denne ganske godt bli ivaretatt gjennom ovenstående gruppering.

D.

Arealer I verden

Torvdannelse skyldes at plantematerialet hopes opp raskere enn det brytes ned. Omsetningen er hemmet gjennorrJ liten lufttilgang på grunn av overskudd av vann. Det er dermed klart at under ellers like forhold vil torvmarksarealene få relativt størst utbredelse i

humide strØk, altså i kjØlige eg fuktige områdero

Nedenfor gjengis en tabell etter OLENIN

(1968)

over verdens torv- marksressurser. Selv om tabellen ikke gir opplysninger om andelen torvmark i hvert enkelt land~ antyder den fordelingen i verdensmåle- stokk.

T and %

USSR Finland Canada

USA (ikke Alaska) Tyskland

Storbritannia og Irland Sverige

Polen Indonesia Norge Cuba Japan Andre

60,8 9,5 9,1 5,0

3 '.' 5

3,5 3~4 2,3 0,9

0,7

0 3 0,2 0)8

..

Det er særlig grunn til å sette et spørsmålstegn ved Canadas andel i Olenins oversikt. Den virker liten.

~'" 13 - Norden.

Nedenstående tabell etter AHLBACK

(1969)

fra ¹;Om skogsdikning i Nor·

denngir en rekke opplysninger om torvrnarksarealer un-t-i r- skoggrensen.

i- - ~ill. hektar

rinland

I

^Norge

I

^{Sverige 1nanmark}

30$5

I ^303a

^41,1

3,0

1,0

19 ;·5 11;)1 9s7 1,4 7,1

5,7

1,4 6,2

4 8 ,

1,4

0,9 0,9

Landarealer (ekskl. innsjØer m.m.)

Dyrket jord

Derav på torvmark Produktiv skogsmark

Torvmark (inkl. annen fuktig mark) Myr

Sumpskog (forsumpet skogsrnark) GrØfteverdig torvmark

~r

Sumps kog mvm,

Bare grØfting nødvendig Myr

Sumpskog m.m.

GjØdsling også nØdvendig Myr

Sumpsko@' m.m.

Planting også nØdvendig Ikke grØfteverdig torvmark

Myr

Sumpskog m.m.

GrØftet torvmark (t.o.m. 1968) UgrØftet, grØfteverdig torvmark

1,0

4,o

450

3,1

4,o

0,85

0,17 7,0 2,1 1,8

O '.:13 0 ;;

7

0,5

0,2 O }' 3 0,1 092

o"4

0 ^!'

4 0,3 1~4

1 3 0,1

0 ^!') 3

o,4

3 ^,0 0

0,36

22 9 8

7 :)

2

5$4

1$8 3,1

1:,9 L,2 Oppl, mangler (3,1)

(093)

4,1 3 ⁹ 5

0 :)

6

0 .~ 4 2 ;J 7

4,2 3,1

0,43

Hvis det tota1e torvmarksareal (inkl. dyrket torvmark) uttrykkes

i prosent av landareal (ekskl. innsjØer) blir det fØlgende myrpro- sent i de enkelte land: Finland 40, Sverige 18, Norge

7.

Farskjel~, lene har trolig stor sammenheng med topografien •

•

- 14 ^rn

_!_Norge.

Statistikken over torvmarksarealer under barskoggrensen i Norge grunner seg på Landsskogtakseringens oppgaver. Tabellen nedenfor viser fylkesvis fordeling av myrarealer og arealer vannsyk skogs- mark. Arealene er videre fordelt på myrtyper etter Landsskogtak3er- ingens definisjoner.

- 15 - Tabell 2.

Fylkesvis oppgave over myr og vannsyk skogsmark (etter Landskogtak- seringen).

Myrarealet fordelt på myr Vannsyk akcg a- typer i 1000 hektar mark i 1000 Gran- Furuw.iSnau- GrØfte-- hektar og_ !myr ~yr .verdig Samle-t 1-G-rØfte

I

^l~uv-

^l I

^{myr areal verdig}

I

^{I ~r . I l}

2

I

^{9 5}

l

^{2 14 9}

6

i

^{10 . 9 1 4 21}

I

¹⁵

l

^{1.otj 99}

!

23 1.05 ! 73 ' 14

I

⁵⁴

i

^{9 31}

l

¹³

! ⁴

²¹

I ⁹

l 2 8

l

7

!

4 16 j 7

4 3 Fylke

l ;1.,2., eller

3. ⁹ Samle .

Landak Jmyr=

taks. 1

1

areal

Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder SØr-TrØndelag

- FrØya

og Hitra Frøya og Hitra

Nord-Trøndelag 2.

257

Helgeland 2. 63

Nordland - Helgeland ¹ 114

Rogaland 1. j 2 3

Hordaland 1. 41

Sogn og Fjordane 1. 93

MØre

og Romsdal 1.

15

Troms 1. 129

Finnmark 1. 236 _

Sum 1. 707 Il 78_ 1308

3.

3.

3.

2.

2.

2.

2.

2.

2.

2.

1.

16 25 236

105

51

I 6

!

⁵²

i 43

!

³⁵

I

il ~.

! • ^{.l.. •}

I

_2~ I

1 - _,

37

37 12

2

9 4 2

18

35

14

16

1

I

17

I

I 12 9

i

⁴⁰

i

173

I 7

23

3

26

27 24

59

113

23 ¹ 1.49

!

10 42

I

_i ²

l

1 1 2 4

I 11

I .. ,,.

~ I' I

29

5.4_3 '. 88

48

10

4 3

16

22

2

I '

I

3.2_0 __ l$Q._

- 16 -

THURMANN-MOE

(1962)

regner med at det totale grØftede areal fram til

1958

var ca. 270.000 hektar. Nedenstående oppstilling viser hvordan skoggrØftingen i vårt land har variert etter år 1900. Sta- tistikken omfatter ikke de arbeider som er utfØrt uten bidrag i offentlige og halvoffentlige skoger.

Fem-års perioden km g_rØft

1901-05

1906-10

1911-15 1916-20 1921-25 1926-30 1931-35 1936-40 1941-45 1946-50 1951-55

1956-58 (3

^år)

1.231 2.393 2.815 638 1.248 7.197 26.827 18.503

1. 629 1. 647

1.367

10.481

81.976

En stor del av grØftingen i 1930-årene ble utfØrt med offentlig støtte for å avhjelpe arbeidslØsheten. Mye av grØftingen i disse

årene foregikk på næringsfattige myrer. Den samlede virkning av grØf- tingen på skogproduks,j onen har derfor ikke direkte sammenheng med grØfteareal de enkelte perioder.

GrØftingen fikk et kraftig oppsving i siste halvdel av

1950-

årene. Skogbrukets Økonomiske stilling var da relativt god. Dette fØrte til en større investeringsvilje og investeringsevne i den lang,~

siktige primærproduksjon. Forbedrede tekniske hjelpemidler, fØrst grØftedynamitten og siden den tralctormonterte gravemaskin og grØfte- plog, har også i sterk grad vært medvirkende til at store grØfte- arbeider har latt seg gjennomfØre.

Oppmuntrende produksjonsresultater ved bruk av askegJØdsel og han- delsgjØdsel til grØftefelt bidro også sterkt til Økt grØfteinnsats.

Det syntes nå mulig å kunne overføre næringsfattige, uproduktive torvmarker til produksjonskraftig skogsmark.

1961

var rekordåret med sum nyanlegg på ca. 13.500 hektar. Siden har arealet av nyanlegg vært synkende, omlag 7-8000 hektar de siste år.

- 17 -

I de senere årene har landsskogtakseringen ved siden av myr- typeklassifisering også foretatt en fordeling av arealene på hØyde- soner.

Nedenstående tabell viser dette. De takserte arealer er ~ruppert i fire distriktero I SØr-TrØndelag er ikke

FrØya

kommune tatt med, I Nord-TrØndelag er ikke Vikna og Leka kommuner med, I Nordland inn- går bare herredene syd for Saltfjellet.

- 18 -

I-'

;

\J1 I\.) I\.) I-' I-' 0 0-..J COf\J I\.) • ~ ~-' ~ ~

00000 00000

\.0 .J;::- f\.) I-' 1-J -.J CO O \.0 CO 0. • • • •

f-1 I\.) I\.) co \.0

00000 00000

---1----11---1----1~---J- --+---t---i

I\.)

1--J .J;::--.J O'\ I\.) I\.) /--1 w ^{\J1 I\.) \.0}

0. • • • •

w ^O'\\Jl c:, ^..i:::-- o o o o o

00000

1-1

\J1 0

w I

t I I I I I I I I I -I

gl~

~

(1) til 0 :_j

(1)

~; I\.) ..i:=- I\.} I-' I-' \ . .i'l-.J O\CO r\} • • • • •

-.J O\Vl -.J \.0 00000 00000

I\.)

; O'\ I..O xn I-'

I\.) 0 CO cow

J::::-.. • • • •

1--' O'\W I-' I-' 00000 00000

I-'

; .J= O'\ I'\) I\.) 1-'-..Jl-'J::-OO ..t::-. • • • ⁰

I-' O'\ 0 CO -.J 00000 00000

I-' ·--1 _o.w . . . I-' -..J \0 00000 00000

w I-'

\J1 -..J O'\\.O N

f...;j • • • • •

1-'-..Jl-'OW 00000 00000

; r-1 1--' I-' I\.) I\.) -.J I-' i-' .J= • • • • •

I\.) \.D I-' O'\

0000 00000

~

I .S::.-1\J 0 00 0 00

I O I• •

gl

^{w -:i w \Jl}

00000 0000

I-' 1--J l-'WWW I-' ^{0 • • • •}

\0 O'\ I-' O"\ O'\

oonoo

00000 I-'

0 I-' I\J Vl 0 1-1 • • • • l

\.0 -..J 0:, 0:,

°'

^I-'

00000 U1 00000 0

\J1 I-' I\.)

w \.0 1--' \Jl -.J

\Jl• •••• ·

-..J O ^{I'\) CX)} -.J 00000 OOOOd

~ I-' I\.) Vl w ^l\.)\J7

Vl • • • • • WI\JWO'\f\.)

0000 00000

w

0 0

i .J;::-

xn al~

I :J

I\.) I\.) I\.) NIi-' I-'

'!-J• • • • 1 i ! I ! I I

f·~

^{I ?}

'°10

₀₀₀₀₀ ^{-.J I\.) 0}

000

OjOOOO 000

• ~ I\.)

I\.)

jg

I-' •• • ! • g W ..t:::'" 0

0 0 0 0 0 ₀

--

t:;11\.)

^{..c-- I\) +:"} ·..,;7,--u-,o ^{I\.) I-' .i:::-} en

I I-' '-0 -.J f\J Vl ..e:- I\J Vi -:i uJ w 1-1 ~

I.:::.-. • • • •

\n ~- ••• s

\.0 CO\.O I-' I-' -.J .i::::- 0 -..J I 0 0000 00000 I 0 0000 00000

v,

_,s

f\.)

\.Of W UJ ...i::::-

0 \J1 --..J ...t:;-W f--1 f\) I-' w ^1--'

~ ~ I\.)~ Vl

I\,) \J1 f--i f\.J I\J \D t.1.., f\) a, a, ^..i::::- \.Yl W \J1 f\.) I-' Vl -...J O"'\ f\) -.J I\.) UJ 1--' 0 0. _\0

. .

_{0 I\.) \.0}

. .

_(X)

_{'°~· ...}

\.O.J:;:::--OW Wo 0 .. 1\.)0'\f\)0 _"

.

^{.. Wo} I._Q

.

..t:-\.0 .. ⁰ I-' \J1

.

^{'-Jlo o} VlWO'\O 0\ ^{• a •} ~

0 0000 00000 ₀ 0000 0 0000 00000 ₀ 0 0000 00000 ₀ 0000 ₀ 0000 00000 0

I

----~-

~

I

^'

w ^{..t:-JJ I\.) •...•} I\.) •...• w ^1-l i-' ~-I f\.) i-' j 0

1--' ^..t:-• ro ⁰ NW-.J\.O ^{0 0 0} _I-'• \..n W O\W i-' ⁰

. . .

^W• \J1 0

. .

\J1

.

\)1

.

w • • • 1--' Ul O 0\\.0 ^{0 0} 1-.J" • • • • co

°'

^{1--' ru I o} a 1-'-.JWOI--' 1--' O"\ f\) cov, -.J

°'

^{..t:- 0 -..J -.J I ro I\.) 0\ -..J w \Jl C'\ I\.) -...J}

00000 ₀ 0000 0 0000 ₀¹_{0000 '. 0} 0000 Ul

oia o o o 0 0000 0 00001 0

oooot

^{0 0000 0}

I ^--

^!

\.0 / f\) w •...• ^f\.)

I

^{f--1 Ul I-' I-' I-' i}

N!

^{-..J Vl}

'°i~~!"~

^{--.J V1 -.J}

^{u, I, I}

^\Jl

^.

^f\.) I\.) f:\.) I\.) f\) ^I-'. \.0 ^f\.)

^.

^{f--1 0\} co co

^{. .}

^{I-' I\.)} CO\ ^• .. J7

I

^{0\ Vl} --..J ..t:::"1\JWCO ^{• w}

^.

^\.0

^..

^{-.J V1}

^{. .}

^I\.) -.JOW.r-::-0 \.0

~T'' :-" ~ ~

^{0 ;1}

00000 0 0000 0 0000 0 0000 00000 ₀

OOOOOi 010 0 0 0 ₀ 0000 _{0 0000 00000} 01

,._..I

~

f\) w ^I'\) I-'

I

^{.J:::l 1-.lf-·-'}

I

^I-'

f--1 0\ V'l ..i:::- O'\ - ~Ul -:J ^{-:i 0\} v"llW -...J r,o ^I-'

0 WW f\.J-.J - ..t:- ..i::::-0'\\0 ..t:::" .1-'\ . .t'lW O .J::;--.J

l

^o• •"••JO'\••••• 1v1·,· • • •

W CO O l\.l W ⁰⁰⁰⁰⁰

I --,

^{00000 -} -<:" \n CA> \n

I ^'°

^{00000 \L. ro .,_, 0}

^{I ~}

L_ __

³⁰⁰⁰⁰ _ojoooo oloooo

- 19 -

III. Torvjord A. Fysiske egenskaper.

1. Faser

Som all annen jord kan torvjord også deles inn i tre ulike faser i ufrossen tilstand, nemlig, fast stoff

1vann - luft.

Jordvolum= Porevolum+ Substansvolum Porevolum= Vannvolum+ Luftvolum

Substansvolum= Volum av organisk materiale+ Volum av mineralma- teriale.

I torvjord består det faste stoffet vesentlig av organisk materi- ale. Det er derfor vanlig å sette likhetstegn mellom substansvolum

og volum av organisk materiale. Hvor grensen mellom or~anisk jord med mineralinnblanding og mineraljord med stort organisk innhold skal settes, er i de fleste tilfelle uten særlig interesse. Ordinær torvjord har et askeinnhold (mineralstoffer) fra cao 1 ~

15 %.

Det laveste på typisk nedbØrsmyr og det hØyeste på de rikeste tilsigs- myrene.

Utenom de faste materialer i et jordvolum finnes vann og luft.

Det samlede volum av disse to komponenter kan variere med torvas omdannelsesgrad og volumvekt m.m •• Over et relativt begrenset tids-·

intervall er imidlertid porevolumet relativt konstantD Fordelingen av vann og luft kan derimot variere sterkt gjennom året, avhengig

av tørrleggingen til enhver tid. Denne kan være forårsaket av grØft=

ing eller bare av endringer i nedbØr og evapotranspirasjon.

2. Organisk materiale.

I .

1\0mdannelse. Også uttrykkene omlaging - humifisering er brukt. Omdan nelsen refererer seg til de endringer som skjer med jorda gjennom tidene fra den blir avsatt som ferske, men dØde plante- og dyre- rester. Fargen er gjerne lys gulbrun. I dypere lag hvor torva er eldre, er fargen ofte mØrkereo Plantestrukturen er mer utvisket.

-· 20 -

Enkelte pl~nter og plantedeler holder seg bedre enn det øvrige materialet og kan lett kjennes igjen i en grunnmasse hvor plantene ellers er fullstendig omdannet. Kjemisk karakterise~es forandrin- gene særlig ved at det prosentiske innhold av kullstoff og aske stiger. Det prosentiske innhold av nitrogen kan også tilta noe med formoldingsgraden. Nitrogenet blir lettere tilgjengelig for plan~, tene. De fysiske egenskaper endres ogsåj bl.a. blir volumvekta

større.

Plantematerialet kan omdannes på to vesensforskjellige måter:

a. Fortarving.

b. Formolding

Fortarving finner sted i de dypere lag der lufta er utestengt~

anaerob virksomhet. Fortorving er en omdanning av det organiske materiale ved prosesser som en har ufullstendig kjennskap til.

Planterestene blir gradvis omdannet til en mer eller mindre seig, sammenhengende, homogen masse. Produktet av den mest utpregede for-·

- 21 -·

torving kalles til dels fett-torvo Det er en nesten homoRen masse, hvor en med mikroskopisk undersøkelse bare kan kjenne igjen de mest motstandsdyktige planterester. I vAt tilstand er torva fettlignende.

Når den tØrker, blir den hard. Fett-torv kan dannes av flere torv- slag. I Norge er den mest alminnelig langs vestkysten ( Gråmose, Rhacofflitrium lanuginosum).

Formolding er betinget av lufttilgang og foregår derfor bare i

det Øvre jordlag. Det er en aerob prosess. Den skyldes vesentlig mikroorganismer og påskyndes, foruten av Økt lufttilgang, også av god tilgang på mineralstoffer, særlig kalk. GrØfting og jordbearbei- ding virker i samme retning. Som andre mikrobiologiske omsetnin~er, går også formoldinga raskere ved hØy enn ved lav temperatur. Godt formoldet torvjord kan kalles moldjord. Under gunstige forhold kan det dannes kornstruktur.

I

forbindelse med skoggrØfting er det bare under særlig gode forhold at formold:Lng-sprosessen kommer igang.

Von Post har laget en skala for karakterisering av omdannelses- graden. Skalaen angir det von Post kalte huminosietet (forkortet H7

humifiseringsgrad, omlegingsgrad) med tallen 1 - 10~ og refererer seg slik til torvas egenskaper:

H 1: Fullstendig frisk og dyfri torv, som ved pressing i handa av- gir klart vann.

H 2: Nesten frisk og dyfri torv, som ved pressing avgir nesten klart, men gulbrunt vann.

H

3:

Lite humifisert eller meget svakt dyholdig torv. Ved pressing avgir den tydelig grumset vann, men ikke noe av torvsubstansen passerer mellom fingrene. Torva er ikke grØtaktig etter pressing,

- 22 -

H

4:

Dårlig humifisert eller noe dyholdig torv₉ som ved pressing avgir sterkt grumset vann. Pressingsresten er noe grØtaktig.

H

5:

Noenlunde hurnifisert eller temmelig dyholdig torv. Plantestruk- turen fullt tydelig, men noe utvisket. Ved pressing i handa passerer noe torvsubstans mellom fingrene, og dessuten sterkt grumset vann. Pressingsresten er sterkt grØtaktig.

H

6:

Noenlunde humifisert eller temmelig dyholdig torv med utyde- lig plantestrukturo Ved pressing passerer hØyst 1/3 av torv- substansen mellom fingrene. Pressingsresten er sterkt grØtaktig, men viser tydeligere plantestruktur enn upresset torv.

H

7:

Ganske godt humifisert eller betydelig dyholdig torv. Ved pres- sing passerer omkring halvparten av torvsubstansen mellom fin- grPue. Hvis torva avgir vann ved pressing, er dette velling=

aktig og sterkt mØrkfarget.

H

8:

Godt humifisert eller sterkt dyholdig torv med meget ubetyde- lig plantestruktur. Ved pressing passerer 2/3 av torvsubstansen mellom fingrene. Muligens avgis noe vellingaktig vann. Resten består mest av motstandsdyktige røtter o.l. planterestere

H

9:

Så godt som fullstendig humifisert eller nesten helt dyaktig torv, hvor plantestrukturen er nesten helt utvisket. Nesten hele torvmassen passerer ved pressing mellom fingrene som en

- 23 ~

homogen grØt.

H 10: Fullstendig humifisert eller helt dyaktig torv uten synlig plantestruktur. Ved pressing i handa passerer hele torvmassen mellom fingrene uten _å avgi fritt vann.

Skalaen til von Post er særlig utarbeidet for bedØmmelse av torv til teknisk bruk. Skalaens enkelte klasser spenner over svært snevre områder₃ slik at det ofte kan være vanskelig å avgjØre om torva skal regnes til den ene ~ller den andre.

Kotilainen har innfØrt en forenklet skala som omfatter bare 3 klas ser H 1, H 2 og H

3.

H 1 etter Kotilainen svarer til H 1 - 2 etter von Post

H 2 ^{1· V? V? il} H 4

-

5 ^{,; t:}

H 3 ^{17 f? 7! ,. H} 8 -10 ^{:? n}

I ugrØftet myr er det vapli~ at omdannelsesgraden tiltar nedover i jordprofilet.

Gjennomgående kan det gås ut fra at nedbØrsmyrene har en lavere omdannelsesgrad enn tilsigsmyrene. For den fØrstnevnte gruppe

er

H =

1-3

vanlig i overflatesjiktet (den potensielle rotsone)₅ mens H = 2-4 forekommer oftest 1 området ned mot vanlig grØftedybde.

Innen gruppen tilsigsmyrer er gjerne variasjonene større. Selv om omdannelsesgraden også her kan være lav i overflaten~ tiltar den gjerne raskere med dybden. Dette forhold er trolig mest utsatt i kyststrØkene, hvor omdannelsesgrad større enn

6

er meget vanlig i Ejiktet 20~80 ~m.

Volumvekt. Sammenlignet med mineraljord er torvjord 1 tØrr tilstand meget lett. Vekta av 1 liter torv i naturlig lagring vil i tØrr til-

stand i alminnelighet ligge mellom 60 og 250 g. Den letteste jorda er rein og frisk mosetorv (overflatesjikt på ombrogen myr). De

stør-

re volumvekter finnes

på

tilsigsmyrer hvor bl.a. slamtilfØrselen har vært betydelig. I torv med samme dannelsesbakgrunn Øker volumvekta med stigende omdannelsesgrad.

- 24 -~

Volumet av en viss jordmengde varierer med vanninnholdet. Den sveller med stor fuktighet og krymper ved tØrke. Selve substansmas- sen har volumvekt litt over 1 kg pr. liter. Helt vannfylt torv vil derfor veie omtrent 1 kg pr. liter eller noe mer. Substansandelen vil her bety noe.

Ved vurdering av næringsforrådet i torvjord, basert på prosentisk innhold av tørrstoffet~ er kjennskapet til tØrrvolumvekta av stor betydning.

I forbindelse med skogpeising på torvmark spiller også volum- vekta en rolle for valg og utforming av kulturmetodeo Hvis f.eks.

dekkmaterialet til røttene ved planting består av lØs og lett torv, fØrer dette ofte til dårlig kontakt mellom jord og planterøtter.

Dette Øker faren for uttørking og gir dessuten dårlig feste.

Torvjordas setting. Tørrlegging rører til at vannmengden i jorda reduseres. Dermed reduseres oppdriften i en del av torva og denne vil synke noe sammen. Dette medfØrer at ~roverflaten blir liggende i et annet nivå enn tidligere. Hvor store disse endrin~ene blir~ er særlig avhengig av hvor porøs og v~nnholdig jorda var fØr grØfting~

og hvor omfattende inngrepet har vært. Settingen på et felt er der=

for alltid størst det, eller de fØrste år etter grØftinfen. Den er fØlgelig også størst nærmest grØftene, og større jo dypere grØftene er.

De Økte biokjemiske prosesser som foregår 1 tørrlagt jord; for- bruker orvanisk materiale. Hvis grØfteinngrepet har fØrt til at grunnlaget for ny torvmarksdannelse er fjernet, vil det derfor sta~

dig skje en viss senkning av myroverflateno Denne senkninr-en fore- går imidlertid langt saktere enn den setting som direk+P er en fØl~

ge av tørrleggingen. I alminnelighet vil settin~en variere mella~

10 og 50

%

av grØftedybden og da minst i fast og relativt tørr torv.

I lØs og meget våt torv kan en også få setting av torva under grØftebunnen. Dette forhold bØr en være oppmerksom oå allerede under

- 25 -

planleggingsarbeidet slik at en kan gardere seg mot ubehagelige overraskelser siden.

3.

Vann.

Forekomst. Vannet i jorda kan deles inn i ulike grupper avhengig av hvordan det forekommer eller er bundet i jorda. En mye brukt innee".

ling er fØlgende:

Fritt vann

Synkend~ fritt vann (sigevann, synkevann) Grunnvann

Bundet vann

Kapillærvann

Hygroskopisk bundet vann Kjemisk bundet vann

Sigevann får en i jorda i forbindelse med nedbØr. Det beveger seg nedover i profilet mot grunnvannet, gjennom hulrom og større porer.

Påvirkningen av tyngdekraften er større enn friksjonsmotstanden i jorda. Det opptrer ~runnvann der sigevannet møter vannstansende lag slik at det demmes opp. I noen tilfelle finnes slike tette, lite gjennomtrengelige lag flere steder i profileto Det kan da oppstå flere grunnvannsnivåer. Grunnvannet fyller alle porer og hulrom i jorda. Lufta er fortrengt.

I jord hvor grunnvannet står helt i markoverflaten, er all luft fortrengt av vann. Det totale vanninnhold i en slik jord er avhengig

av mengden faste partiklero

Det kjemisk bundne vannet er en del av selve jordpartiklene.

Fjerning av dette vannet medfØrer en endring av selve jordmaterj_alet.

Prosessen har derfor ingen tilknytning til grØftelæren.

De elektriske ladde kolloidpartiklene og ionene i jorda er om- gitt av hydratasjonsvann, Den viktirste delen av det hygroskopiske vannet er hydratasjonsvann. Grensen mellom bygroskopisk vann og ka=

pillærvann er lite eksakt idet osmotisk imbibisjonsvann (svellings- vann) kan bli plassert i begge grupper.

Kapillærvann omfatter den vannmengde som jorda kan holde fast et-

-· 26 -

ter at den

er

hygroskopisk mettet. Det maksimale innholdet

er

avhen- gig av hvor stor del av jord.volumet som består av porer eller par~

tikler som kan binde vannet kapillært etter at jorda er hygroskopisk mettet med vann.

Jordas vannkapasitet er det samme som jordas innhold av vann , ut~- trykt i vektprosent eller volumprosent. I det fØrste tilfelle menes

da vekten av vann i et bestemt jordvolum i prosent av tørrvekten av

de faste partiklene. I det andre tilfellet menes volumet av vann ut- trykt i prosent av det aktuelle jord=volum. Det er den sistnevnte benevnelsen som er mest brukt for jord. Omregning til vanninnhold 1 mm v annaøy Le i en bestemt jorddybde er enkel. ₃₀ volurnprosent vann i en 10 cm dyp jordprøve tilsvarer en vannsØyle på 30 mm.

Jordas maksimale vannkapasitet tilsve~er jordas porevolum.

Jordas aktuelle vanninnhold er den vannmengde som til enhver tid finnes i jorda.

Feltkapasitet er vanninnholdet i godt drenert jord~ sorr, er dekket mot fordampning, noen dager etter at jorda har vært vannmettet.

Visnepunktet er vanninnholdet i jorda når plantene visner uten at de kommer seg igjen om lufta blir vannmettet.

Nyttbar vannkapasitet er vannmengden i jorda ved Feltkapasitet vannmengden i jorda ved Visnepunktet.

I et vanlig jordprofil er det vanskelig~ oppgi nyttbar vannka- pasitet fordi selve rotvolumet vanskelig kan defineres. Dessuten skjer det ofte kapillær tilstrømning som gjØr at vekstene+ evapo- rasjonen kan forbruke mer vann enn det en statisk beregning av nytt"' bar vannkapasitet tilsiero I et lukket system (f.eks. kar~ plastpot~, ter), gir beregning av nyttbar vannkapasitet derimot en god antyd- ning av hvilke vannmengder som står til disposisjona

I jorda er det bare fritt vann som direkte kan fjernes ved grØf- ting. Det kapillære vann kan bare reduseres gjennom evapotranspiras- jonen.

- 27 -

MALMSTROM (1928) fant ved laboratorieundersØkelser at volumpro- senten av luft 1 kapillært vannmettet torv (Feltkapasitet) varme·

get lav, vanlig mindre enn 20

%.

•..

H. etter TorvprØvenes Mengde kapi.l~· Forholdet von Post¹s vekt i luft lært og kol~ f:":(, llom tor

Torvslag tørr

e u.

loid kjemisk prØvenes

skala stand, bundet vann vekt i van

kg

pr. prøve

a

^{mettet og}

12 liter, kg lufttØrr

t-; at.and

Starr-hvitmosetorv 2 0.718 10"682

14.88

1' 2 0.891 10.679 12.00

BjØnnskjegg-hvitmosetorv 2 0.815 11.355

13.94

'1

2-3

^{1.010 11. 040}

10.93

a 3 1.188 10.902

9.20

iJ 5 ^{1.325 11. 405 8.57}

I

1: 6 1.530 10.930

7.53

l

Hvitmosetorv(Sphagnum fuscum) 3 0.996 11. 374 11. 42

t. 3-~4 1.021 11.009 10.78

V?

4-5

^1.

428

11.152

7.82

il 6 1.368 10.552

7.89

Starrtorv 3 ^1. 057 10.073 10.12

Dytorv

8-9

^{1.854 10.291 5.53}

il s.c9 1.961 10.269

5.24

:i 8-.·9 2.226 10.524

4.73

ii 9 ^{2.232 10.108}

4.58

H 9

2.433

^{t 10.302 4.21} .,.-..,

V· n.

Tallene bekrefter erfaringen, at f.eks. hvitmosetorv har stor vann holdende evne.

I godt omdannet torvjord~ H 6, er porene så trange at det knapt forekommer fritt vann. Mens det i lØs og lite om.dannet torv altså er visse muligheter til å tappe ut noe vann ved grØfting, er disse

svært små der omdannelsen har gått lenger.

Så lenge plantene har rikelig tilgang på kapillært vann, er fuk- tighetsforholdene gunstige. Etter hvert som det kapillære vann for-·

brukes (gjennom evaporasjon og transpirasjon), Øker bindingsstyr~en mellom jord og vann.

Det skal en stadig større sugekraft til hos plantene for _å over- vinne kapillarpotensialet. Når jorda har tapt alt sitt kapillære