• No results found

Lederskap for å skape relevans for kunden i framtiden.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Lederskap for å skape relevans for kunden i framtiden."

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1

Kværner Verdal – Ledersamling

Snåsa, 28. februar – 1. mars

Lederskap

for å skape relevans for framtiden

(2)

Plan for de neste to timene:

1. Innramming: Mål og gjennomføring 2. Hva kjennetegner Kværner Verdal?

 Produksjon

 Marked

 osv.

3. Kværner Verdal en kunnskapsbedrift?

4. LEDERSKAP for å skape relevans for kunden i framtiden

5. Grupperefleksjoner

6. Lederskap inn i framtiden…

Knut Arne Hovdal

(3)

Knut Arne Hovdal

Mål

Skape grunnlag for felles refleksjon i ledergruppen på:

- hva kjennetegner Kværner Verdal som bedrift i dag og i framtiden, og

- hva kan det bety for ledelse og lederskap

(4)

Fortidsbilder, her-og-nå bilder og framtidsbilder

FORTID

NÅTID

FREMTID

Proaktiv utvikling:

Reaktiv utvikling:

Mimre- K-Verdal

Kvalitets- forskjell?

FREMTIDS-, NÅTIDS- OG FORTIDSMODELLER:

Her-og-nå K-Verdal

Det ønskede Kværner Verdal

”Slik ble det K-Verdal

(5)

Hva er riktig perspektiv?

(6)
(7)

Noen beskrivende generelle utsagn:

(Fra Dagsrevyen 21.02.2013 - http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19022113/21-02-2013#t=10m51s):

Ståle Kyllingstad (styreleder i Norsk industri)

Gode ingeniører

Gode fagarbeidere

Gode teknologiske løsninger

«Gode helhetlige løsninger skal gi oss muligheten til å konkurrere!»

Torgeir Reve (professor BI)

Norsk industri må skjerpe seg

Bruk kostnadseffektiv teknologi

Samarbeide på andre måter

Har klart det før…

Knut Arne Hovdal

(8)

Noen beskrivende lokale utsagn/spørsmål:

Konkurranse fra lavkostland.

Vi kan ikke konkurrere på timepris

jobbe smartere,

ligge i forkant av teknologisk utvikling og

i automatisering av arbeidsprosesser.

Utfordringer/undring

ledelse / kompetanseledelse / teknologiledelse??

Innleid utenlandsk arbeidskraft i hektiske perioder – hvilken effekt på vår måte å utøve ledelse på?

Endrede kundekrav resulterer i større grad av

dokumentasjon og kontroll både internt hos oss selv, og fra kunder/3. part. Hva betyr det for våre

arbeidsprosesser og ledelse?

Knut Arne Hovdal

(9)

Har klart det før…

«Milliard-kontrakt til Aker Verdal

Aker Solutions er onsdag tildelt kontrakten med å bygge stålunderstell og bru-understøttelse til den nye boligplattformen på Ekofisk. Kontrakten skal være verd om lag 2 milliarder kroner.» Melder

Aftenbladet 17. mars 2010

HVORFOR HAR VI KLART DET FØR og hva må til for å klare det igjen???

Knut Arne Hovdal

(10)

Kjennetegn ved Kværner Verdal

Knut Arne Hovdal

(11)

Knut Arne Hovdal 11

Hva kjennetegner

kunnskapsintensive virksomheter?

 …

kunnskapen er primært knyttet til

virksomhetens medarbeidere, og i mindre grad til teknologi, maskiner, produksjonsprosesser og

formelle prosedyrer.

Virksomheter benytter kunnskap som ikke er nedfelt i den formelle delen av organisasjonen, den er mer individ- og gruppebasertbasert .

Arbeidet som utføres bærer gjerne et personlig preg,de ansatte setter sitt ”fingeravtrykk” på jobbutførelsen

Det er vanskeligere for virksomheten å ”eie” og

”styre” kunnskapen: Vi har verdifulle eksperter og ”gullsnipparbeidere”.

http://www.kvaerner.com/en/About-us/Films/

(12)

Knut Arne Hovdal

Ledelse og styring/management

 Ligger i spenningsfeltet mellom byråkrati, økonomi og fag

 Ledelse  Relasjoner mellom mennesker

Autoritet

Legitimitet

Kommunikasjon

Forhandlinger

Meningsbrytning

 Styring  Rasjonell og målrettet

Økonomisk styring

Byråkratisk styring

Faglig styring

(13)

Knut Arne Hovdal

Uliker former for rasjonalitet - logikker

 Byråkrati  Regelorientert logikk

 Økonomi  Konsekvensorientert logikk

 Fag  Argumentativ logikk

 Medinnflytelse  Forhandlingslogikk

 Nyskaping  Meningsbrytning,

kunnskapsdeling og co-creation

(14)

Knut Arne Hovdal

Ulike logikker

Alle disse finnes i organisasjons-

praksisen i en kunnskapsvirksomhet

som motsetninger som vi må leve med og

 som må håndteres i spenningsfeltet

mellom stabilitet og endring/forbedring

(15)

Knut Arne Hovdal 15

LEDERSKAP for å skape: praksisfellskap,

lærende organisasjon OG relevans for framtiden

En mulig definisjon av lærende organisasjon

En lærende organisasjon er en organisasjon som har høy grad av bevissthet, evne og vilje til

stadig å utvikle seg selv i ønsket retning.

Den kjennetegnes blant annet av:

Kollektiv bevissthet om hvor en vil og hvordan man skal komme seg dit (utviklingsretning og identitet)

Stor grad av kunnskapsdeling mellom ansatte

Forståelse for og evne til å håndtere balansen

mellom å være både ”solospiller” og ”medspiller”

som lærer

Demokratisk ledelse

Kunnskapsledelse

(16)

Til refleksjon:

Utsagn:

«Endrede kundekrav resulterer i større grad av dokumentasjon og kontroll både internt hos oss selv, og fra kunder/3. part. Vi har hatt kultur for å lede innenfor et tillitsspenn mer enn et

kontrollspenn.»

Hvilken lederfilosofi ønsker vi å ha?

Hvordan kan vi som ledere gjøre en forskjell og hvordan?

Knut Arne Hovdal

(17)

Kompetanse

”Bakhjulskompetanse” Formell kompetanse, erfaringsbasert og handlingskompetanse

•Fag

•Verktøy

•Kunnskaping

•Kunnskapsdeling

”Forhjulskompetanse”

Lederskap – gå foran…

• Kundefokus

•Utvikling /”Langsyn”

•Helhetstenking

•Visjoner og policyarbeid

Samhandlingskompetanse

•Organisering

•Kommunikasjon – skape en delingskultur

•Sosial kompetanse – «ville hverandre godt»

Eksempel

(18)

Til refleksjon 2

Utsagn:

«Historisk har vi hatt god kjennskap til våre ansatte og deres kompetanse både individuell

kunnskap og kollektivt kunnskap. Organisasjonen

«kan» det produktet vi bygger, og produksjonen kan anses «å gå av seg selv». Vi ser nå med stor bruk av innleid arbeidskraft og andelen nyansatte at den kollektive kunnskapen «rakner» og ting går ikke lenger av seg selv.»

Hvordan leder vi slik at kompetansen i

organisasjonen ivaretas og utvikles på en relevant måte?

Knut Arne Hovdal

(19)

Knut Arne Hovdal 19

Forbindelsen mellom

strategiske mål og kunnskap

(von Krogh et al. 2000: 209)

(20)

Lederskap

- kan ikke skylde på noen andre hvis dere mislykkes.

 Tenke langt…og tenke nytt…

 Tenke og utvikle sammen…

 Skap og bygg tillit… gjennom handling

 Skape og utvikle kunnskap og kompetanse i en sammenheng (se tidligere bilde) – møt

utfordringen og skap utvikling gjennom helhetlig kompetanse -> tenk nytt…

 Vise vilje og handling for å skape interessant og utviklende arbeidsplasser

 Arbeide sammen med andre (konkurrenter?) – basert på en gjensidighet. Nyttig for alle over tid, men også basert på Raushet

 Vær modig – tørr å lykkes, og mislykkes…

 Gå i aktivt partnerskap med HiNT, HiST,

TFoU, SiNTEF osv. (felles ansvar, men ulike roller)

(21)

Lederskap…

 Usikker på hvordan ting skal handteres: gå til Visjon, mål og virksomhetens verdier for å finne svar…

To valg:

 La andre ta styringen eller

 TA LEDERSKAP LOKALT

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I forbindelse med innrapportering i videregående opplæring, skulle fylkeskommunene også innrapportere tiltak som hadde blitt gjennomført i lærebedriftene. I 2006 ble det

Mens «Andre eksterne» var inne i 57 prosent av skolene hvor lærer- ne ikke medvirket i stor grad, er andelen på 68 prosent av skolene der hvor det ble opp- gitt at lærerne i stor

Strategien har imidlertid gitt rom for en stor grad av variasjon mellom ulike skoler og skoleeiere. Det finnes kommuner som har satset systematisk på videreutdanning for lærerne.

Fylkesvise aggregeringer årsverk undervisningspersonell i grunnskolen, årsverk i grunnskolen, antall lærere i grunnskolen, samlet statlige midler, samlet egne midler, Total bruk..

Noen få rektorer knytter også andre enkelttiltak til «Kompetanse for utvikling», blant annet nettverkssamarbeid og IKT, men hovedbildet er at rektorene i liten grad

Det er i moderat grad lagt føringer fra nasjonale utdanningsmyndigheter på hvordan prosessen med å lage planer skal gjennomføres. Føringene er gitt gjennom sentrale do- kumenter

Det blir viktig at NITO og NSF fortsetter å oppdatere og utvikle profesjonsutøvernes kunnskap og kompetanse, blant annet gjennom å fortsette og utvikle strategier som setter fokus

Videre kan vi ha forventninger om at historisk kunnskap kan bidra til at leger reflekterer mer over sin egen rolle, at det blir enklere å se si fags begrensninger, og at de slik