Forventet gjennomsnittlig utslippsbehov er 50 liter/sekund (180m

(1)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep

0032 OSLO

Dato: 26.03.2018 Saksref: 201601590-19 Deres ref.: 2017/864-13 Side: 2 / 2

Vår saksbehandler: Siri Ann Lorentzen Telefon:

Mobil: +47 474 58 696

Søknad om endring av tillatelse etter forurensningsloven for anleggsarbeider ved bygging av Follobanen mellom Oslo S og Ski stasjon, datert 6.11.2015

Det søkes om å slippe deler av anleggsvannet på Åsland fra TBM boring til Myrerbekken, med bakgrunn i at Oslo kommunes ledningsnett ikke har nok kapasitet til å ta imot alt anleggsvannet. I første omgang søkes det kun om utslipp til Myrerbekken. Utslipp til Alnaelva søkes eventuelt på et senere tidspunkt.

Utslipp til Myrerbekken



Forventede vannmengder:

o

Renseanlegget renser 60-90 liter/sekund, og 20-30 liter/sekund går til gjenbruk. Utslippet fra anleggsplassen er derfor 40-70 liter/sekund.

o

Forventet gjennomsnittlig utslippsbehov er 50 liter/sekund (180m

³

/hr).

o

Mot slutten av perioden er det forventet et utslippsbehov på 70 liter/sekund (250m

³

/hr).

o

Vann- og avløpsetaten mottar 40 liter/sekund.

o

Overskuddsvannmengden må gå til bekk, hvilket betyr 10-30 liter/sekund i en normalsituasjon.

o

Maks utslippsmengde som kan forekomme er 90 liter/sekund (som er maks

rensekapasitet) minus 40 liter/sekund som sendes til VAV, hvilket gir 50 liter/sekund til Myrerbekken.



Varighet:

o

Dersom et er mulig å slippe til Alnaelva, er varigheten fra mars 2018 og ut august 2018.

o

Dersom det ikke er mulig å slippe til Alnaelva, vil det fra september 2018-februar 2019 være behov for utslipp til Murerbekken på ca 10liter/sekund i en normalsituasjon.



Miljørisikovurdering:

o

Miljørisikovurdering av Myrerbekken (SWECO, 2018) er vedlagt.

o

Det pågår utarbeiding av miljørisikovurdering for Alnaelva nå, og den forventes å være

ferdig i april.

(2)

o

Miljørisikovurdering av Myrerbekken (SWECO, 2018) er vedlagt.



Krom og Sulfat:

o

Miljørisikovurdering av Myrerbekken (SWECO, 2018) er vedlagt.



Generell miljørisikovurdering:

o

Saltsyre som pH-justering medfører ingen ytterligere utslippsrisiko i denne typen renseanlegg.

o

Nitrogeninnhold i renset vann er svært lav. Miljørisikovurdering av Myrerbekken (SWECO, 2018) er vedlagt.



Ekstra beskyttelselstiltak:

o

Miljørisikovurdering av Myrerbekken (SWECO, 2018) er vedlagt.

Ta kontakt dersom noe er uklart.

Med vennlig hilsen

Steinar Johannessen Byggeleder

Follobanen tunnel TBM

Siri Ann Lorentzen Miljørådgiver

Follobanen Tunnel TBM

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur Mottakere:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kopi:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Marte Strand Kvalø Follobanen, Anne Kathrine Kalager

Follobanen, Sigrun Groth Tytlandsvik

Vedlegg:

UFB-EW-R-00001-1812_02 Miljørisikovurdering Åsland - Follobanen- Prosessvann 2018

(3)

001.docx 2015-10-05

RAPPORT

(AGJV) EPC TBM FOLLO LINE PROJECT

Miljørisikovurdering, Åsland – Follobanen: Oppdatering for 2018

OPPDRAGSNUMMER 21650001

8

20.03.2018

OSL MILJØ SONDRE ANDRE SKI

AGJV - EPC TBM Follo Line Project

UFB-EW-R-00001-1812_02 - Date: 2018-03-23 - Approved: JK.

(4)

(5)

1(24)

RAPPORT 20.03.2018

MILJØRISIKOVURDERING , ÅSLAND – FOLLOBANEN: OPPDATERING FOR 2018

Endringsliste

DATO ENDRINGEN GJELDER KONTR. AV UTARB. AV

23.03.18 Oppdatering rapport NOKMRL NOSOSS

(6)

2(24)

Innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn 3

2 Områdebeskrivelse 4

3 Beskrivelse av resipient 5

3.1 Befaring av resipient 6

3.1.1 Myrerbekken 6

3.1.2 Samløpet med Maurtubekken 9

3.1.3 Samløp med Stensrudbekken 11

3.1.4 Innløpet til Gjersrudtjern 12

3.1.5 Gjersrudtjern 13

4 Biologisk mangfold 14

5 Vurdering av resipient 15

6 Forutsetninger for utslipp av overvann gitt i 2016 16

6.1 Målte verdier fra 2016-2018 16

7 Vurdering av påvirkning på resipient 17

7.1 Antatt risiko med økte vannmengde 17

7.2 Antatt risiko med utslipp av suspendert stoff 18

7.3 Antatt risiko med utslipp av krom og sulfat 18

8 Diskusjon 19

9 Tiltak og oppfølging 21

10 Referanser 22

11 Vedlegg 23

(7)

3(24)

RAPPORT 20.03.2018

MILJØRISIKOVURDERING, ÅSLAND – FOLLOBANEN: OPPDATERING FOR 2018

1 Bakgrunn

I forbindelse med utbygging av Follobanen (EPC TBM) på Åsland fram til 15.03.18 sluppet renset prosessvann på det kommunale spillvannsnettet (VAV). På grunn av økt innlekkasje i tunnelen har AGJV i en periode hatt behov for å slippe større mengder prosessvann enn hva ledningsnettet til VAV har kapasitet til. VAV tar imot så mye de kan, men det overskytende må ledes til Myrerbekk slik AGJV har vurdert søkt om tidligere i 2016. Bakgrunnen for dette er kapasitetsproblemer ved maksimum tillatt utslipp til VAV sitt nettverk på 60 liter/sekund. AGJV ønsker ikke å belaste VAV mer en nødvendig, da spillvannsnettet allerede har kapasitetsproblemer.

Sweco utarbeidet en Rapport om miljørisikovurdering for tunellvannutslipp Åsland – Follobanen i 2016 som denne oppdaterte rapporten basere seg på (Sweco, 2016).

NIVA utarbeidet en miljørisikovurderingsrapport for Follobanen i 2013 hvor det fokuseres på å føre vannet i rør forbi Gjersrudtjern og med utslipp rett i Gjersrudbekken (Niva, 2013).

AGJV har bedt Sweco Norge å utarbeide en oppdatert miljørisikovurdering på bakgrunn av de målte vannkjemiske verdiene fra 2016 til 2018.

(8)

4(24)

2 Områdebeskrivelse

Områdebeskrivelsen baserer seg på Sweco’s 2016 rapport som er gjeldene fortsatt.

Figur 2-1 viser resipienten (svart ring) nord for anleggsområdet (rød ring) på Åsland.

Området har flere bekker som går sammen før sluttbekken (Stensrudbekken) renner ut i Gjersrudtjern i nord. Den første bekken som vil berøres er Myrerbekken, som etter ca.

570 meter renner sammen med Maurtubekken. Deretter renner Myrerbekken og

Maurtubekken etter ca. 390 meter ut i Stensrudbekken. Det er ca. 510 meter fra samløpet i Stensrudbekken til Gjersrudtjern. Total berørt bekkestrekking er ca.1460 meter (se oversiktskart i Figur 2-2).

Figur 2-1 Avgrensning av resipient (svart ring) og riggområde (rød ring) (kilde: AGJV).

N

(9)

5(24)

RAPPORT 20.03.2018

Figur 2-2 Oversiktskart med samløpspunkter og utslippspunkt fra anlegg. Kilde:

http://kart.naturbase.no/

3 Beskrivelse av resipient

Influensområdet ble befart 6.4.2016, der hele bekkefaret, samt Gjersrudtjern, ble besiktiget. Tidspunktet for befaring gjorde at man fikk med seg siste rest av vårflommen og derfor fikk dannet seg et godt bilde av hvordan området ser ut med relativt høy vannføring. Kantvegetasjonen var fortsatt ikke kommet opp, så det var greit å få et godt inntrykk av bekkeløpet.

300m

N

(10)

6(24)

3.1 Befaring av resipient

3.1.1 Myrerbekken

Myrerbekken er den bekkestrekkingen som er mest variert med hensyn til bekkeløpets terrengvariasjon og har også sterkest påvirkning fra riggområdet på Åsland. Bekken er per i dag ikke klassifisert. Bekken har sitt utspring fra Myrjern på sørsiden av Åsland og renner i kulvert til nordsiden av Åsland (Figur 3-1). Utløpet av kulverten er steinsatt for å hindre erosjon i skråningen de første 100 meterne av utløpet før den renner videre i opprinnelig bekkeleie (Figur 3-2). Middelvannføringen i Myrerbekken er beregnet til 13,12 L/sek før samløpet med Maurtubekken.

Figur 3-1 Utløpskulvert Myrerbekken. Foto: Sweco Norge AS

(11)

7(24)

RAPPORT 20.03.2018

Figur 3-2 Steinsatt utløp de første 100 meterne til naturlig bekk (Myrerbekken). Foto: Sweco Norge AS

Vider nedover renner bekken gjennom et skogholt. Her var det spor av sedimentering på de flate rolige strekingene og i småkulper i bakevjer (se Figur 3-3 og Figur 3-4).

Figur 3-3 Sedimentering i rolige partier nedfor steinsatt utløp. Foto: Sweco Norge AS

(12)

8(24)

Figur 3-4 Sedimentering i bakevje/flomslette. Foto: Sweco Norge AS

Ut fra skogområdet går Myrerbekken i et måle/inspeksjonsbasseng (punkt 61 i figur 17) før den renner ut i en kanalisert V-formet grøft mellom to jorder. Vannhastigheten var relativt høy og bunnsubstratet består av steiner fra 5-20 cm i diameter. Bunn av kanalen besto av marin blåleire (Figur 3-5).

Figur 3-5 Anlagt V formet bekkeløp, bunn var dekket av hardpakket marin blåleire. Foto: Sweco Norge AS

(13)

9(24)

RAPPORT 20.03.2018

3.1.2

Samløpet med Maurtubekken

Maurtubekken og Myrerbekken går i samløp etter to små kulverter. Maurtubekken oppstrøms er resipient for avrenning fra steindeponi på anleggsområdet.

Deponiavrenning går igjennom renseanlegg med rensekrav 50 mg/L SS og pH 7-9 før det slippes i bekken. Vannføringen er relativt likt i begge bekkene, og oppmåling av

nedbørsfelt (Lavvannskart NVE) viser hhv 0,9 km²og 0,8 km² nedbørsfelt.

Middelvannføring etter samløp er beregnet til 27,5 L/sek. Samløp vist i Figur 3-6.

Figur 3-6 Maurtubekken til venstre og Myrerbekken til høyre i samløp. Foto: Sweco Norge AS

Fra samløpet renner bekken med jevn hastighet videre nedover. Bekken har tett kantvegetasjon og bekkeløpet hadde en kvadratisk form som ble målt til gjennomsnittlig 60X60 cm frem til samløpet med Stensrudbekken (Figur 3-7).

(14)

10(24)

Figur 3-7 Myrer og Maurtubekken renner sammen i en kvadratisk kanal ned til samløpet med Stensrudbekken. Foto: Sweco Norge AS

Under befaringen ble det funnet flere dreneringskanaler fra jordene. Avrenningen fra jordene var tydelig ved at vannet ble blakket/farget gråhvitt (Figur 3-8).

Figur 3-8 Avrenning fra nærliggende jorder farger bekken gråhvit. Foto: Sweco Norge AS

(15)

11(24)

RAPPORT 20.03.2018

3.1.3

Samløp med Stensrudbekken

Stensrudbekken drenerer et langt større område enn de to små bekkene. Nedbørsfeltet er målt til på 7.8 km² og med en middelvannføring på 131L /sek (Lavvannskart NVE).

Etter samløpet med Myrer/Maurtubekken vokser bekken til gjennomsnittlig 1,25 meter i bredde og 70 cm dyp (Figur 3-9). Stensrudbekken er også relativ kvadratisk i form og endrer seg lite med hensyn til utseende fra samløpet til utløpet i Gjersrudtjern (Figur 3-10). Stensrudbekken var tidligere sterkt påvirket av avrenning fra Grønmo

gjenbruksstasjon. Dette problemet er i dag ordnet opp i og påvirkninger i både Stensrudbekken og Gjersrudtjern er liten.

Figur 3-9 Maurtubekken/Myrerbekken skilte seg ut i samløpet med Stensrudbekken ved å ha store mengder sedimenter fra jordeavrenning. Foto: Sweco Norge AS

(16)

12(24)

Figur 3-10 Stensrudbekken renner med relativ lik hastighet etter samløpet og helt ut til

Gjersrudtjern. Kantvegetasjonen var tett, og det ble funnet flere spor av bever som bruker bekken som ferdselsåre. Foto: Sweco Norge AS

3.1.4

Innløpet til Gjersrudtjern

Innløpet til Gjersrudtjern er det første større området hvor vannet mister vesentlig hastighet og avsetter finsedimenter. Dette var også tydelig ved at det var avsatt relativt ferske sedimenter i deltaområdet (Figur 3-11 og Figur 3-12).

(17)

13(24)

RAPPORT 20.03.2018

Figur 3-11 Deltaområde ved utløpet til Gjersrudbekken (Flyfoto: http://kart.kystverket.no/)

Inne i deltaområdet var det mye beverspor og bekkeløpet splittet seg opp i flere sidegrener (Figur 3-12).

Figur 3-12 inne i deltaområdet ved utløpet til Gjersrudtjern, sedimentering var tydelig der vannet hadde trukket seg tilbake. Foto: Sweco Norge AS

3.1.5

Gjersrudtjern

Gjersrudtjern er et næringsrikt grunt tjern (maks 2 meter dypt) som er omringet av rik kulturlandskapssjø, klasse B (Naturbase, 2016). Gjersrudtjern er tidligere blitt belastet av miljøgifter fra Grønmo avfallsstasjon, Åsland pukkverk og avrenning fra snødeponiet fra Åsland. Det er blitt gjort flerårige undersøkelser av vannkvalitet i Gjersrudtjern av Oslo Kommune med vann og avløpsetaten fra 1980 til 2007. Der blir det nevnt at det er problemer med «Landbruksavrenning, erosjon og spillvannstilførsler gjør at

vannkvaliteten er dårlig» og at Gjersrudtjern står i dag i fare for å gro igjen med tiden.

(18)

14(24)

Figur 3-13 Utsikt fra deltaområdet i Gjersrudtjern til E6 og utløp. Foto: Sweco Norge AS

4 Biologisk mangfold

Det er ikke gjort grundige biologiske undersøkelser i Myrerbekken, men etter en episode med utslipp av vann med forhøyet pH (pH 11,1) oktober 2014 (Bioforsk, 2015), ble det gjort en enkel undersøkelse som påviste bunndyr rett nedstrøms utslippspunktet (utslippet har ingen sammenheng med dagens entreprenør). Tettheter og antall arter antas å være lave. Vannkvaliteten virker å være såpas påvirket fra avrenning fra vei og anlegg at man kun vil finne de mest hardføre artene i bekkesystemet. Det er heller ikke påvist fisk i bekkesystemene. Av pattedyr ble det funnet flere spor av bever og avføring fra elg samt rådyr. Fuglelivet i resipienten er tett knyttet til Gjersrudtjern som er en naturtype: Rik kulturlandskapssjø verdiklasse B, med flere stedegne og sårbare arter.

(19)

15(24)

RAPPORT 20.03.2018

5 Vurdering av resipient

Myrerbekken har et lite nedbørsareal, 0.8 km² og har en middelvannføring på ca. 13 L/s.

Det antas at bekken tørker ut i perioder med lite nedbør og kan få kraftige spyleflommer ved kraftig nedbør. Dette er også vist i målinger gjort av Bioforsk (2014) og NIBIO (2016 og 2017). Turbiditeten svinger i takt med nedbørsmengden og er til tider meget høy.

Utvasking av finpartikler med overflatevannet fra riggområdet antas også å bidra her.

Under befaring ble det sett tegn på at vannføringen til tider kunne bli meget høy og også kunne gå over bekkens bredder. Kantvegetasjonen langs bekken lå enkelte steder flatt og man kunne se avsetting av løv og sedimenter fra flomvann (Figur 5-1). Selv om vannet til tider kan gå høyt var det få tegn på økt erosjon. Vannhastigheten i bekken virker å være relativt konstant uavhengig av vannføring på grunn av den kanaliserte

bekkeformen.

Figur 5-1 Flomvannshøyden marker med rød strek opp til der kantvegetasjonen lå flatt.

(20)

16(24)

6 Forutsetninger for utslipp av overvann gitt i 2016

Verdier for utslippskvaliteten etter rensing av tunellvannet er oppgitt i tabell 1. Tallene fra 2016 baserer seg på anslag. 2018 tallene er basert på erfaring fra renseanlegget de foregående årene.

Tabell 1 Utslippskvaliteten etter rensing av tunellvannet.

Verdier 2016 2018

Vannmengde 12-60 L/s, antatt gjennomsnittlig utslipp 22 L/s

10-20l/s Maks 30-40l/s

pH 6-9 6-9

Suspendert stoff

< 50 mg/L < 50 mg/L

Snitt 17mg/L

Olje < 10 mg/L < 10 mg/L

Snitt 0,023mg/l

Varighet 30 måneder Ut August 2018

6.1 Målte verdier fra 2016-2018

Resultatene fra 2016 til 2018 viser at rensing av prosessvannet har vært meget god og de målte kjemiske verdiene på utslippsvannet til VAV ligger godt under kravet som ble satt i 2016. Tabell 2 viser verdiene målt fra 2016 til 2018. Enkelte målinger med

forhøyede kosetrasjoner av sulfat (27 stk.) og krom (47 stk). har ført til at det har blitt gjort endringer i renseprosessen fra januar 2018. Svovelsyre som ble brukt til pH balansering ble byttet ut med HCl for å få ned sulfat innholdet i utslippet til rundt 400mg/l. Bedre rensing av krom vil sørge for at forventede nivåer av krom vil ligge rundt 0,05mg/L (se figur 18 i vedlegg).

Tabell 2 Målinger fra 2017 fra AGJV, * er under deteksjonsgrense.

Prosessvann

2017 Enhet Grense Antall

prøver

Antall over- skridelser

Gjennom-

snitt Maks Min

Suspendert stoff mg/l 400 51 0 16,86 160 3

pH 6 - 10 51 0 8,45 9,6 7,45

N-total mg/l 200 49 0 3,03 9,1 1,6

Sulfat mg/l 300 51 27 1137 3900 74

Klorid mg/l 50 0 1071 2280 57

Sum PCB-7 µg/l 51 0 n.d.* n.d*. n.d.*

Sum BTEX µg/l 51 0 0,04 1,08 n.d.*

Sum PAH-16 µg/l 51 0 0,01 0,1 n.d.*

Sum >C5-C35 µg/l 10000 51 0 0,02 214 n.d.*

(21)

17(24)

RAPPORT 20.03.2018

Prosessvann

2017 Enhet Grense Antall

prøver

Antall over- skridelser

Gjennom-

snitt Maks Min

Arsen µg/l 1000 51 0 3,52 15,9 0,6

Kadmium µg/l 2 51 0 0,31 0,8 0,05

Krom µg/l 50 51 47 133 351 0,9

Kobber µg/l 200 51 0 14,87 96,2 2,4

Kvikksølv µg/l 2 51 0 0,022 0,06 0,02

Nikkel µg/l 50 51 0 2,15 16,2 0,6

Bly µg/l 50 51 0 1,19 23,6 0,5

Sink µg/l 500 51 0 18,57 404 4

Fortløpende logging:

Utslipp til VAV m³/uke 51 0 12475 26142 7513

pH 6 - 10 51 0 9,1 9,5 7,3

Turbiditet (Gj.snitt) mg/l 400 51 0 23 160 5,7

7 Vurdering av påvirkning på resipient

Resipientbekken har utviklet seg til å tåle periodevise flommer med relativt mye vann. Det er godt med kantvegetasjon som binder jord lags bekken, så erosjon/utvasking utenfor bekkeløpet anses i så måte ikke være et stort problem. Målinger gjort av prosessvannet til mars 2018 viser at innholdet av olje og pH er såpass lavt at det ikke utgjør noen risiko for resipienten. Nitrogenverdiene er også lave. Utslippet har en forventet temperatur på rundt 12-14 C om våren og 14-17 C på sommeren. Temperaturen er noe høyere enn fra naturlig avrenning fra tilstøtende områder. Men det antas at temperaturen vil normalisere seg relativ fort og synke ned mot normalnivå da varmeenergien kjapt avsettes i luft, tilstøtende bunnsubstrat og innblanding av grunnvanntilsig som holder lavere temperatur enn overflatevannet i bekken.

7.1 Antatt risiko med økte vannmengde

Ved normal vannføring og utslipp fra renseanlegget vil den ekstra vannmengden ikke medføre nevneverdig miljørisiko. Om dette sammenfaller med en periode med styrtregn som varer i flere dager, alternativt med tele i bakken kombinert med snøsmelting etc., kan dette bli et problem, ved at det vil kunne medføre såpass mye vann i resipienten at det flyter utover jordene og gir kraftig avrenning av næringssalter og suspendert stoff til bekken. En slik hendelse ansees som lite sannsynlig, og for så vidt er bidraget fra renseanlegget muligens relativt lite sammenlignet med mengdene ved nedbør/smelting.

Myrerbekken er i seg selv robust nok til at den klarer den økte vannmengden, men problemer vil kunne oppstå i kulverten og i samløpet med Maurtubekken om disse blir tettet med kvist og blader. Åsland snødeponi ble åpnet for drift igjen vinteren 17/18.

Smeltevann herifra vil kunne bidra under smelteprosessen.

(22)

18(24)

7.2 Antatt risiko med utslipp av suspendert stoff

Mengden av naturlig suspendert stoff i resipienten var relativt høy under befaringen i 2016, men det reduseres mot sommeren og ved lite nedbør/snøsmelting. Dette er også vist i målinger gjort av Bioforsk og NIBIO (Bioforsk, 2014 og NIBIO, 2016-2017). NIVA skrev i sin rapport at utslipp opp mot 100 mg/l er akseptabelt for en to ukers gjennomsnitt i Gjersrudbekken (Niva, 2013).

Follobanen med AGJV søkte i 2016 om å slippe ut maksimum 50 mg/l ss. Det er fastsatt at rensingsprosedyren skal klare godt under 50 mg SS/. I 2018 er snittet fra 2016 til 2018 på 16,86 mg SS/l, som er godt under 50 mg ss/l. Dette viser at risikoen for tilslamming og partikkelproblematikk er betydelig redusert. Naturlig erosjon vil forekomme, men det forventes ikke en økende erosjon som følge av økt vannføring grunnet tett

kantvegetasjon langs hele bekkestrekket.

7.3 Antatt risiko med utslipp av krom og sulfat

Gjentatte målinger med forhøyede kosetrasjoner av sulfat (27 stk.) og krom (47 stk.) har ført til at det har blitt gjort endringer i renseprosessen. Svovelsyre som ble brukt til pH balansering, ble byttet ut med HCl for å få ned sulfatinnholdet i utslippet til 300-400 mg/l fra september 2017. Bedre rensing av krom ved bruk av FeSO4, fra januar 2018 vil sørge for at nivået av krom vil ligge under 0,05mg/L (se vedlegg figur 18), men dette øker sulfatnivåene igjen.

En viktig forutsetting for å vurdere påvirkning av resipient er fortynningsgrad av krom og sulfat ut i Gjersrudtjern-Gjersrudbekken. Middelvannføring i Myrerbekken er beregnet til 13l/s. Der Myrerbekken og Maurtubekken møter Stensrudbekken, øker

middelvannføringen til 144 l/s. Dette gir en fortynningsgrad justert til konservative 3. Dette gir et beregnet utslipp til Gjersrudtjern på 0,017 mg/l krom og 116 mg/l sulfat. Etter fortynning er kromnivåene fortsatt over klasse 2-5 (0,0034 mg/l) etter veileder M608- 2016¹. Omløpstiden av vannet i Gjersrudtjern er beregnet til ca. 11 måneder. Så man kan forvente å se forhøye nivåer av krom i Gjersrudtjern i ca. ett år etter utslippets slutt. Det burde tilstrebes at kromnivåene holdes så lave som mulig under anleggsperioden.

Sulfat har ikke en egen klassifiseringsgrense i vannforskriften, men grenseverdiene for drikkevann i Norge er på 100 mg/l og tiltaksgrense er på 250 mg/l. Siden dette ikke er snakk om utslipp til drikkevann, kan 300-400 mg/l (116 mg/l fortynnet sulfat) ut i Gjertrudtjern sees på som forsvarlige verdier.

1 Krom har samme grenseverdi i M608 for klasse 2, 3, 4 og 5. I tidligere publikasjon TA3001-12, ville det tilsvart klasse 3.

(23)

19(24)

RAPPORT 20.03.2018

8 Diskusjon

Det ønskede utslippet fra Follobanen vurderes å utgjøre en mindre miljørisiko i en kort periode for den berørte Myrerbekken og Gjersrudtjern. Vannkvalitetene i utslippet fra renseanlegget synes å være stabile og tilfredsstillende i forhold til de fastsatte krave og hva som er mulig å rense av krom og sulfat. Vannmålinger fra 2016 til 2018 (NIBIO, 2018) viser at Myrerbekken har relativ stabil vannføring gjennom hele sesongen (se vedlegg figur 20) med enkelte flomtopper etter lengre nedbørperioder.

Fortynningseffekten av utslippet vil bidra til å dempe påvirkningen på miljøet i

Gjersrudtjern, men beregninger viser at Gjersrudtjern vil få forhøyede verdier av krom i ett års tid etter anleggslutt. Dette er basert på omløpstiden på vannet i Gjersrudtjern.

En annen faktor som kan påvirke Myrerbekken og Gjersrudtjern synes å være gjenåpning av snødeponiet på Åsland vinter 2018. Bidraget fra snøsmelting her og avrenning til Myrerbekken kan gi et langt høyere partikkel/oljeutslipp enn det som kommer ut fra Follobanens renseanlegg. Gjersrudtjern er påvirket av flere utslippskilder og har slitt med til dels sterkt varierende vannkvalitet i mange år. Grønmo gjenbruksstasjon, E18, spredt avløp, snødeponiet, follobanen og landbrukspåvirkning er hovedkilder. Så oppfølging og begrensing av uheldige hendelser er viktig.

(24)

20(24)

Figur 2 Målepunkt og utslippspunkt ved Åsland.

(25)

21(24)

RAPPORT 20.03.2018

9 Tiltak og oppfølging

Utslippet er planlagt avsluttet i slutten av august 2018, etter TBM1 og TBM2 har gjennomslag i nord. Vannmengdene på Åsland vil da reduseres, og behov for utslipp til Myrerbekken vil trolig være mindre. Renseprosessen er automatisk og renseanlegget er fulltidsbemannet, slik at endringer fort blir fanget opp og sjansen for ukontrollerte utslipp er lav.

Følgende liste viser foreslåtte tiltak og oppfølging av vannforekomster med hensyn på å begrense skader hvis et totalhavari eller andre hendelser finner sted:

• Siltgardin/ oljelenser skal være tilgjengelig, for å begrense skader ved et uhellsscenario.

• Oppfølging av vannkvalitet i Gjersrudtjern med periodevise målinger av suspendert stoff i innløp og utløp (minimum hvert kvartal).

• Oppfølging av vannkvalitet i utløpet av Gjersrudtjern med målinger spesifisert mot sulfat og krom annenhver uke.

• Oppfølging og inspeksjon av kulverter så de ikke tetter seg med kvist og kvast.

• Vurdere behov for fjerning av sedimentert materiale/restaurering av Myrerbekken etter endt anleggsperiode.

(26)

22(24)

10 Referanser

Bioforsk, 2014. Utbygging av Follobanen Rapport Vol. 9 Nr. 78.

Bioforsk, 2015. Utbygging av Follobanen Overvåking av vannkvalitet. Årsrapport for 2014 Rapport Vol. 10 Nr. 32.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune ved Bymiljøetaten til deponering av snø på Åsland snødeponi. Saksnr.: 2018/852 Lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-12-22-1868 Drikkevannsforskriften Naturbase, 2016. http://kart.naturbase.no/

NIBIO, 2016. Utbygging av Follobanen, Overvåking av vannkvalitet. Årsrapport for 2015 RAPPORT VOL: 2, NR.: 22.

NIBIO, 2018. Utbygging av Follobanen, Overvåking av vannkvalitet. Årsrapport for 2017 RAPPORT VOL: 4, NR.: 32.

Niva, 2013. Miljørisikovurdering for Ferskvannsforekomster ved utbygging av dobbeltsporet jernbane gjennom Follo, Rapport L.NR. 6530-2013

Niva, 2012. Osloelvene og vanndirektivet; Klassifisering av økologisk tilstand ved Bruk av Bunndyr og vurdering av hydromorfologiske tilstand ved bruk av laksefisk, Rapport L.NR.

6356-2012.

Oslo kommune, 2008. Vann og avløpsetaten By vassdragene-Vannkvalitet og biologi 2007 (FAGRAPPORT 9/2008).

Sweco, 2016. Miljørisikovurdering, Åsland – Follobanen. Rapport 21650001.

Vann og Avløpsetaten Oslo kommune, 2012. Datarapport by vassdrag og fjord 2012.

(27)

23(24)

RAPPORT 20.03.2018

11 Vedlegg

Tabell 3. Nivåers

Figur 3 Behandling av krom med jernsulfat for å flokkullere krom Cr6+ og Cr til utfelling. Påbegynt fra uke 1 2018

(28)

24(24)

Figur 4 Skjematisk fremstilling av mengden vann pumpet ut av Follotunellen fra start 2016 til Mars 2018. maks forventet inntrenging er ca. 70l/sek.

Figur 5 Vannstand i cm i Myrerbekken punkt 61 i figur 17. Fra 01-2017 til 03-2018. toppene er utslipp fra follobanen.