RAPPORT 44

KONT A K T U' V A L GE T FO R VA S S DRAG S RE GUL E R I NG E R

UN IVERSITETET I OSLO

TOST BOK S 1 0 6 6 , BL I NDE RN , OS LO 3

TELEMARK DISTRIKTSHØGSKOLE 3800 BD ^{I TELEMARK}

IVAR JOHAN JANSEN LIFJELLOMRÅDET - KVARTÆRGEOLOGISK OG GEOMORFOLOGISK OVERSIKT

O S LO 1982

R APPORT 44

FORORD

Undersøkelsen om fatter fagene kvartærgeologi og geomorfologi .' Den er utfprt av Telemark distriktsh gskole (TDH) pa oppdrag for M iljøverndepartementet form idlet av Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo .

Arbeidet er et ledd i utredningen av naturvitenskapelige verd ier innen 10-års vernede vassdrag . Tilsvarende under- sk elser i L ifjellomradet er tidligere utf rt innenfor fag- feltene ferskvannsbiologi , ornitologi og botanikk .

Feltarbeidet er foretatt sommeren 1981 . Vesentlige deler av undersøkelsen bygger på tidligere kartleggingsarbeid i området , spesielt arbeid utført gjennom Pro sjekt Temakart og andre

kartleggingsprosjekt ved Telemark distriktshøgskole . Reproduksjonen av vedlagte kart er utført i samarbeid med Prosjekt Temakart , Telemark , og finansiert av Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer . Feltarbeidet og utførelsen av selve rapporten er finansiert av Miljøverndepartementet.

B/ O slo 1.l1 .1982

J .I . Jansen P .E . Faugli

I NNHOLD

S i d e F ORORD

l . I NNLEDN I NG . . . • • . . . • . . . . 1 l . l . Ma ] s e t t i n g . · · · ·. . l l

l . 2 . Hi s t o r i k k . . . 2

2 . UNDERS K EL S E SOMRAD ET • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 2 . l . v g r e n s n i n g

...··.·.··>· . . .

³

2 . 2 . To po g r a f i . . . 4

2 . 3 . Ar e a l b r u k

...

⁵

3 . MATERI ALE OG MET ODE R • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 7 4 . BE RGGRUNNS GEOLOGI • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 0 4 . l . Be r g a r t s f o r d e l i n g . . . • . . . 1 0

4 . 2 . Be r g g r u n n s s t r u k t u r 1 2

5 . GEOMORF OLOGI ( S TORF ORMER ) • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 1 5 5 . l . F j e l l omr d e ne . . . . 1 5 5 . 2 . As l a n d s k a p e t . . . 1 6 5 .3 • Da l e n e . . . 17

6 . I SAVSME LTNI NG- LØSMAS S EF ORDE L I NG • • • • • • • • • • • • • • • • • • 2 0 6 . l . I s b e v e g e l s e . . . . 2 0 6 . 2 . I s a v s me l t n i n g . . . . 2 1 6 . 3 . La n d s k a p s u t v i k l i n g o g j o r d a r t s f o r d e l i n g . . . 2 5

7 . AKT I VE P ROS E S S ER • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 3

7 . 1 . Sk r e d / r a s 3 3

7 . 2 . El v e e r o s j o n 3 3

7 . 3 . F o r v i t r in g

7 . 4 . Me n n e s k e t s i n n g r e p .

3 5 3 5

8 . BE S KRI VE L S E AV ENKE LT E DELOMRADER

-

F AGL I G KVAL I TET - VERDI S ETT I NG • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 7

8 . l . Ov e r s i k t 3 7

8 . 2 . L i f j e l l - s e n t r a l e o mr a d e r . . . · . . . · . . . 3 9 A . Mj e l l a - S l a a k a d a l e n . . . • • • . . . . • . . • • . • • • 3 9 B . Gr u n n a i - Kv e r n h u s a i s u t l p i F l a t d a l • . . . . 3 9 C . Gu r a s r o i . . . · 4 0

D . Sunnst lvatn , Kroktjern , j r nstp l ,

Slaakada len , Bre idst l • . . . • . . . . • . . • . . . 40 E . Sk j e l l b r e i d . . . . 4 0 8 , 3 . Bpd a l f p r e t . · · · . 4 l

F . Ev j u . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1 G . O terho lt - E ika - Fo lkestadmogane •.••... 41 H . Nordb¢mogane , Løv skjeid ...•..••.•.•.•••• 4 4 I . Herremoen - m ed Øverbømoen ...•.•..••.••• 44 J . H n s e a i . . . . 4 6 K . Israndav setn inger ved Seljord svatn .••.•.•• 4 6 8 .4 . Heddal - H jartdal ...•.•...••••..•••••• 4 6 L . Akkerhaugen - N ordagutu •...•...•••.•. 4 6 M . Aa s e i He dd a l . . . . . . . . 4 7 N . Dalåsen

O . A lamoen P . Sau land

- Q)y e ] l a . . · · · ·

- Hj a r t d a l .

4 7 4 7 48 9 . KONKLU SJON - GEOFAGL IGE VE RDIER I L IFJELLOM RADET .. 49

10 . LITTE RATUR 50

KARTVEDLEGG

Li f j e o m& d e t - kvartargeo logi og geomorfologi , m ed data om berggrunnsstruktur . M . l :50 000 .

- 1 -

l . INNLEDNING

1 .1 . M ålsetting

A rbeidet er utført for å få en oversikt over kvartærgeologi og geomorfo logi i L ifjellom rådet som lO- rs verna ob jekt . Oppdraget er også sett i sammenheng m ed det arbeid som pågår ved Telem ark d istriktsh g sko le for

a

utv ikle M idt-Telemark som referan seom råde for underv isning og forskn ing . Innen for de tid srammer som har vært til rådighet , har det ikke vært mulig å utføre en detaljert kartlegging av hele om rådet . Im idlertid forelå det endel t idligere utført kartlegging i om r det , spesielt i hoveddalfgrene .

Sammen med de , innen for pro sjektet , utf rte undersk elser er dette grunnlaget for de faglige vurderinger som b lir gitt . Det understrekes at d isse vurderinger kun er utført på et kvart rgeologisk/geomor fo lo gisk grunnlag . De v il senere inngå som grunnlagsm ateriale i en naturv itenskapelig vurdering av verneverdier i om rådet .

M ed hen syn til den kartre ssige fram stilling har det lenge vært ønske om en sammen fattende kartoversikt over dette om rådet . Spesielt gjelder dette den utstrakte bruk området har i peda- gogisk sammenheng (b l .a . ved Telem ark distriktsh gskole ,

Telemark la rerh gsko le , Seljo rd Fo lkeh gskole , J nnebu leir- skole , videregående skoler , grunnskoler og andre institusjoner som bruker om rådet i forbindelse m ed ekskursjoner) .

Ut fra dette fant en det riktig å fram stille et oversiktlig kart , trykt i farger , over et noe stø rre areal enn det som dekkes av L ifjell som l0- rs verna ob jekt .

- 2

-

l .2 . H istorikk

Det er tidligere ut ført spredte beskrivelser av kvartærgeologi og geomorfo logi i omr det . B l .a . om taler L iest l (1949) de laterale avsetn ingene i Folkestadområdet i BØ og isranddeltaet ved Herremoen . W eren sk iold (1909) har gjort beskrivelser fra Øst-Telemark . Geografisk institutt , Un iversitetet i O slo , har hatt hovedfagsoppgaver i omradet ; Bjprnhaug (1947) i Heddal , Lande (1950) i Seljord-Kv iteseid og Dahle (1970) m ed en under- sk else av fluviale pro sesser i B elva . Ho lm sen (1965) har beskrevet noen av sand-grus-forekom stene i området .

Systematisk kartlegging i om radet kom igang ved Telem ark dis- triktsh gskole 1971-72 (Na ss , Jansen og O lsen 1973 og Tromborg 1974) . Senere h ar også Jordregisterin stituttet , Å s , og Fylkes- kartkontoret i Telemark utarbeidet kart for området (Jansen 1979 , Jansen et al . 1980) . Norges Geologiske Undersøkelser har trykt kartb ladet N ordagutu i malestokk l :50 000 (Bergstrm 1981) . Dette kartb ladet dekker de sørø stlige deler av området .

I perioden 1976-81 har Telem ark d istriktshøgskole hatt feltkurs i kvartæ rgeo logisk kartlegging innenfor L ifjellområdet . I denne sammenheng er det utarbeidet manuskart (M 1 :5 000) b l .a . fra Sauherad , Heddal , H jartdal og Seljord . I forbindelse m ed et NAVF-pro sjekt pågår det nå sedimentologiske og hydro geo logiske studier ved E ik jam ogene i BØ (K lempe , TDH , pers .m edd .).

Det som im idlertid karakteriserer d isse arbeidene er at de vesentlig dekker hoveddalene , områder under m arin gren se og bare i liten utstrekning gir opplysn inger om de mer sen trale deler av Lifjellområdet . Områder over ca . 700 m o .h . har ikke tidligere vært kvartærgeologisk kartlagt eller beskrevet .

Berggrunnsgeo logien i området er undersk t bl .a . gjennom to hovedfagsoppgaver (Siggerud 1954 og Myrland 1968) ved Universi- tetet i O slo . Kartm essig oversikt finnes på berggrunn skart Skien M 1 :250 000 (Dons og Jorde 1978) . For tiden pågår også andre undersøkelser av berggrunnsgeologi i d isse deler av Tele- m ark , tekton iske og strat igrafiske undersøkelser i Seljord-

gruppen (Dah lgren , NGU , pers .medd .) .

- 3 -

2 . UNDERSØKELSESOM RÅDET

2 .1 . Avgren sning

Det undersøkte området ligger sentralt i Telem ark , innen for kommunene BØ , Hja rtdal , Sauherad og Seljo rd (F ig . 1) . ^{M arkerte} dalfører på alle kanter avgren ser om rådet . Grensa i nord

fø lger elva Sverte fra Svartdal til H jartsjå og videre langs H jartdøla og HeddØ la ned i Heddalsvatnet. Ø stgren sa følger Heddalvatnets vestre bredd og Saua til munn ingen i Norsjø .

I nordvest følge s E -68 fra Svartdal og ned i F latdal , videre F latdalsåi sørover til Seljordsvatnet og i sør vatnets nordre bredde og Bøelva til munn ingen i Norsjø . A realet utgjør ca .

600 km 2 .

LO KALISERING •

HJarts)å

• o

l

I • • • • • ^{a • • I}

it ± ^{j i f f @ii i}

^#f

^h

^{i $ $ $ . .}

± h#i i - # f... + z -

.. .. . . . .

... . ..^{.'. ..}

Seljord • · · · · : ; ; ; . ; ; ::

:>

^::rnK:: : : ; : :\ : ; : : ; : : : . ; : ; : : ; ; : : : :

Ee- : · : : : '. _ : : : :

E ; : . -

» et@

^{± :}

I : :

^{5 : 3 3 3 : :}

. 8 £ ·••···••·· •.••••••• / .... .Ii\.

' '

r : ) ' • se · ,,- : · : · : : : · · · : : : : ·

" . : : : Alik"eilia 'in

I • • • • • • • • ·

. - - ' - - -- ; . »

L ifjellområdet (10-års verna ob jekt)

Fig . 1 . Oversikt over om rådet .

- 4 -

Under arbeidet med den kvartærgeologiske kartlegging i området fant en det imidlertid unaturlig å avg rense det kartlagte

området til m idt i hoveddalførene , langs vassdragene . Ut fra kvartærgeologiske betraktn inger utgjør hoveddalførene et

sammenhengende system som ikke kan beskrives tilfredsstillende ved en deling langsetter dalføret . Det er på dette grunnlag , og også ut fra pedagogiske motiv , valgt en avgrensning av det kartlagte om rådet som også om fatter begge sider av hoveddal- førene omk ring L ifjell. Beskrivelsen derimot om fatter områdene innenfor det 10-års verna ob jektet . Forekom ster ellers i hoveddalførene blir nevnt der de har en klar sammenheng med forhold innen for det beskrevne om rådet .

2 .2 . Topografi

L andskapet er preget av et markert og kraftig relieff. Store deler av Lifjells sentrale områder når over 1000 m o .h . De høyeste fjellene når opp i c a . 1200-1400 m o .h . Malefjell , lengst vest pa Lifjell dan ner det h yeste punktet , l4l5 m o .h . De østlige deler av feltet er preget av lavere åser og rygger p å oml a g 4-500 m o . h .

Hoveddalene fremtrer som en skarp kontrast i dette landskapet . Overflaten i Norsjø og Heddalsvatn har hy de

pa

henholdsvis . 15 og 16 m o .h . Utenom hoveddalførene med sine vassdrag

dreneres de sentrale områder av en rekke m indre vassdrag . Det finnes ingen st rre innsjper i disse vassdragene , men et stort antall vatn og dammer . De største av d isse vassdragene

dreneres mot sør til Bøelva bl .a . G runneåi med Slaakavatn , Hpnseai , G juvsa , H rteelva med A se i og Lone&i . Mot nord drenerer elva M jella Slaakadalen til Hjartd la .

- 5 -

2 .3 . A realbruk

A realbruken i området er preget av primærnæringene . Særlig karakteristisk er det at bosetting og oppdyrking er konsentrert til områdene under marin grense (ca . 140-150 rn o .h .). Det er havavsetninger og relativt finkornige elveavsetninger som her gir grunnlag for dyrket mark . Dette gjelder særlig for B , , Sauherad og Notodden kommuner . I disse omr dene finn es ogs f;

industriareal i forb indelse med tettsteder . Notodden by har betydelig industrivirksomhet og er lokalisert like utenfor området . Innenfor landbruket har det skjedd store endringer de siste l0-arene . Husdyrholdet av beitende dyr er gått dras- tisk ned og det dyrkes nå m est korn . Enkelte lokaliteter i Sauherad og BØ med gunstig klima og jordbunn har betydelig fruktdyrk ing .

Over marin grense er bosettingen spredt og de dyrka areal små og ofte brattlendte . Det er vesentlig områder med mer eller m indre sammenhengende morenedekke og enkelte elvevifter som her er oppdyrket . Den store oppdyrkede elvesletta i Flatdal er et unntak .

I fjellområdene var det tidligere aktiv seterdrift , nå er svært få setrer fortsatt i drift . Disse områdene blir nå vesenitlig brukt som sommerbeite for sau .

L ifjell har betydelig turistutfart og under tregren sa finnes endel hytter . Turism e og hyttebygging er spesielt konsentrertt

i Jpnnebuom radet i B kommune .

Endring i det synlige landskap sbildet forekommer spesielt i forbindelse med uttak av sand/grus (Området er rikt på sand- grusressurser og har en betydelig "eksport" av sand/grus .)., planering av jordbruksareal og vegbygging .

- 6 -

Hovedvassdragene B elva-Seljordsvatn-Flatdalsai og Hedd la- H jartd la er regulert . Ellers er vassdragene i L ifjellom rådet uberørt av vassdragsregulering , med unntak av et lite e lektri- sitetsverk ved Dyrud-Dam tjern i Sauherad . Det foreligger planer for utbygging av Grunneåi-Slaakavatn og BØelva ved Herrefoss og Sagah len-Oterholt-Roteberg .

- 7 -

3 . MATE R I AL E OG METODE R

Kv a r t e n g e o o g i o g g e omo r f o o g i

Undersøkelsen har bestått i innsam ling , b earbeiding og

sammentegn ing av tid ligere utf r te registreringer i om radet (jfr . litteraturliste ) . For de mer sentrale områder av

L ifjell hvor det ikke h ar vært foretatt tid ligere registrer- inger , er det utført feltkartlegging/rekognosering i utvalgte delfelt .

Hele området har vært g jenstand for to lk ing og analy se ut fra flyb ilder i stereomontasje . Det har vært brukt pankrom at iske bilder i m ålestokk 1 :40 000 (F jellanger-W iderøe A -S NF 7911 .

1979) og dels l :15 000 (Nor- fly A .S . 665 .1969) . Tolking av bildene har vært grunnlag for å ta ut områder som er om fattet av mer detaljert feltkartlegg ing .

Jordarter er klassifisert og utsk ilt etter deres dannelses- m åte . Det er lagt m indre vekt på en detaljert beskrivelse av kornstørrelsesfordeling . (Det henvises her til detaljkart som dekker endel av om radene i hoveddalfprene , jfr . litt .liste ) . Arbeidet har vært konsentrert særlig i om råder m ed dype ,

sammenhengende av setninger . Det er lagt vekt på kartlegg ing av ulike form elem ent . Spesielt gjelder dette form er som har sitt opphav i prosessene omkring isavsm elting og landhevn ing . V ed presentasjon av løsmassedata på kart i m ålestokk 1 :50 000 har det im id lertid vart npdvendig m ed en forenkling/redigering i forhold til den oppr innelige kartfestede fordeling av jord- arter og l sm asse fo rm er .

- 8 -

Da t a om b e r g g u n n s s t r u k t u r

Kartleggingen av berggrunnsstruktur (bruddstrukturer og plan- strukturer ) er i alt vesentlig basert på flybildetolking

alene . Spesielt har de pankromatiske bilder i m ålestokk l :40 000 vist seg å være godt egnet til dette form ål . Data om berggrunnsstruktur på kartvedlegget er betrakte som tilleggsopplysninger og er underordnet de kvartærgeologiske opp ly sn inger .

Dette innebærer at det er lagt vekt på berggrunnsstrukturer som markeres i områdets topografi . Dette gjelder spesielt i omrd er med relativt tynt lpsmassedekke og bart fjell .

I omrader med stprre l smassemektigheter (f .eks . i hoveddalene ) e ller vatn er strukturene ikke inntegnet , dels på grunn av at to lkning er vanskeliggjort av overdekningen og også av hensyn til en oversiktlig symbolbruk på kartet .

Ka t n e p n o d u k s j o n

Kartet "Lifjellomr det - kvartergeologi og geornorfo logi" er reprodusert i samarbeid med Prosjekt Tem akart , Telemark .

Kartgrunnlaget i m ålestokk 1 :50 000 er satt sammen av en rekke delkart . Kvaliteten på d isse er dessverre lite tilfredsstil- lende da bare kartb lad Nordagutu (1713 IV ) hører til de nye flybildebaserte kartkonstruksjoner i M 711-serien .

M ed de begrensninger som kartgrunnlaget gir , er det lagt vekt

pa a

gi en oversiktlig fram stilling av løsmassetyper , former og strukturer i området .

Bare areal m ed dype , sammenhengende løsmasser er avgrenset . De areal som ikke framkommer med farge er altså en sarnlegruppe

for bart fjell, tynt , usammenh engende lpsmassedekke og organisk jord (myr ) . Områder m ed større areal av organisk jord markeres av myrraster på det topografiske underlaget .

- 9 -

Isav sm eltn ingsformer er av praktiske årsaker ikke utskilt m ed egen farge. Deres klassifisering vi l imid lertid i de fleste tilfeller fr amgå utfra form type og lokalisering . Kornfordeling er ikke m arkert i kartbildet , m en en kort

beskrivelse av kornforde ling innenfor hver enkelt jordart er tatt m ed i tegnforklaringen .

Kartet er reprodusert ved hjelp av rissefolier og utstrippings- fo lie . D isse er brukt sammen m ed negative fotoraster til ^å lage offset-plater for de ulike fargene .

Form symbo l og berggrunnsstruktur er tegnet m anue lt på egne fo lier i angjeldende må lestokk .

Kartet er trykt i offset firfargetrykk . Det er i tillegg brukt en egen o ffset-plate for

a

framstille topografien i en dempet b runfarge .

- 10 -

4 . BERGGRUNN SGEOLOGI

4 .l . Ber artsfordelin

Berggrunnen består av prekambriske bergarter , bortsett fra et lite felt m ed perm isk granitt ved Sauherad k irke og enkelte breksje- og gangbergarter , som b l .a . eokambrisk/kambrisk

dam tjernitt . (På kartvedlegget er inntegnet eget berggrunn s- kart , forenk let etter Dons & Jorde 1978 .)

Storparten av om rd et og de hpyeste fjellpartier (Maelefjell- Hek sfjell , L ifjell-Raunelifjell ) består av hard og m otstands- dyktig kvartsitt . Denne kalles Lifjellkvartsitt og er antatt å høre til Seljordgruppen innenfor Telem arkssuiten . Bergarten er opprinnelig avsatt som sedim enter av sand og gru s i grunne hav/ sjøområder , men er senere utsatt for fo ld ing , metam orfose og ero sjon . Fortsatt er d e opprinnelig sed im entære strukturer syn lige i form av f .ek s . bglgeslagsmerker og kong lomeratsoner

(F ig . 2 ).

F ig . 2 . Kvartsitt fra L ifjell . Det som i før ste omgang ligner

p

b lgeslag smerker v iser seg ofte vare deform asjonsstrukturer .

- 11 -

Kvartsitten i Lifjellområdet ligger som i en stor skål , syn- klinal, men er tildels sterkt preget også av lokal fold ing . I sør faller lagene mot NV (mot NØ i østre deler ) og i nord

(Mælefjell) er det fall mot S , tildels m ed steiltstående lagflater . Bergarten har et h yt inn ho ld av kvarts (Si0 ,), opptil 99 ,9% , dette bev irker at den har svært liten evne til å nøytralisere syrer (sur nedbr ). pH i vann fra de rene kvartsittområdene i L ifjell er derfor svært lav , oftest er verdien under 5 .

Langs Heddalsdalfpret dom inerer finkornet granittisk gneis , kalt leptitt . De sørlige deler av området har gneisgranitt

(b l .a . Bl&fjell-Bryggefjell og B dalf ret ). A lderen pa gneisgranitten er antatt å være om lag 1100 m ill . år , mens

kvartsitten i L ifjell er antatt å være 12-1300 m ill . år gammel . Mellom gne isgranitten og kvartsitten (fra Seljordsvatn over

Stavsholt-V idhus-Vatnar og Solbjpr ) er en sone m ed amfibolitt , m etavulkanitter og ureine kvartsitter (Fig . 3).

Fig . 3 . Amfibolittgang parallelt med lagningen i kvartsitt . V ed Vatnar .

- l 2

-

Amfibo litt finnes også spredt som ganger , lag og linser i hele området . Bergarten er næringsrik , m en har relativt

liten arealm essig utbredelse . I området finnes også fore- kom ster av bergkrystaller , oftest i forb inde lse m ed breksjer/

sprekkesoner .

4 .2 . Ber grunnsstruktur

P a n s t r u k t u n e n (lagdeling , foliasjon og benking ) . Disse

strukturer er mest m arkert i kvartsittom rådet , m en de er også tydelige i deler av om rådet med gneisgranitt .

I kvartsitten går p lanstrukturene (strpkretning ) fra F latdal og Seljordsvatn og s tover i retn ingen SV-N . De by er sterkt av ved Reskjem-V atnar og fplger deretter retn ingen NV -SQ i de østligste deler av Lifjellomr d et . Lokalt opptrer foldestruk- turer som avv iker fra d isse hovedtrekk . Lagflatene spr og vest i om rådet har fallretn ing m ot NV . Dette gir markerte morfologiske trekk m ed slake skråninger m ot NV og bratte

skrenter m ot SØ , både i m akro- og m ikrotopografisk sammenheng . Dette forhold er også tydelig i gneisgranittornrådet sør for kvartsitten (F ig . 4 ).

Br ud d s t r u k t u n e (sprekker , forkastn inger ) . Omradet er g jennom - satt av en rekke m arkerte brudd soner , o fte m ed breksjer .

Retningene var ierer , m en to hovedretninger skiller seg ut ; NV-SØ og SV-NØ . M indre markert er en N-S og en Q-V ge nde

sprekkeretning . Det er en tydelig organisering av bruddstruk- turene i forho ld t il p lan strukturene . De fleste sprekker/

forkastninger forekommer på tvers av / vinkelrett på p lan- strukturene ; eller de er parallellor ientert m ed d isse som

f .eks . Grunn ingsdalen - Slaakadalen . Bruddstrukturer på tvers av p lanstrukturer g ir m ark erte m orfologiske utslag .

- 1 3 -

F ig . 4 . Fra Forberg&sen i B . Utsikt m ot Er iksteinfjell . P lanstrukturer (benking ) i gneisgranitt .

Lagene fa ller ca . 20° mot NNV .

I kv artsittområdet dom inerer sprekker/ forkastningslinjer med retning NV-S i om rådets vest lige deler , dreiende m ot N -S over Raunelifjell , og m ot NØ-SV i østre del av om rådet .

Dannelsen av sprekker og forkastninger i om radet tilhprer sannsynligvis flere deform asjonsfaser i jordens h istorie og er vanskelige å skille fra hverandre . Det er rim elig å anta at sprekker er dannet f .ek s . ved foldinger i kvartsittlagene . Enkelte sprekker synes å ha sammenheng m ed vu lkanism en i

Fensfeltet ved U lefoss i eokambrium/kambrium og m ed O slofjord- områdets aktiv itet i perm . Det er b l .a . ved Haatveit og Lonar iakttatt forkastede , sannsyn lig perm iske , d iabasganger .

Svakhetslinjene i undergrunnen har så b litt bearbeidet av de nedtærende krefter . De sm å og store dalfører har sin retning bestem t av bergartens bruddsoner og struktur . Vassdragene danner således et rektangulært dreneringsmøn ster .

- 14 -

B da len f lger NV-S g e nde sprekkesystem fra Norsj til G juv så ved Oterho lt , deretter gjør dalføret en v inkel mot SV og f lger N - SV

.

gaende strukturer til Skoe . Herfra fp lger dalføret igjen NV-gående sprekkestrukturer til Seljord og F latdal . Karakteristiske avbpyninger i da lf ret forekommer når hoveddreneringen i vassdraget har forflyttet seg over i en para llellg ende sprekk/ forkastn ingslinje (f .eks . ved Seljord s- vatn ).

Grunningsdalen-Slaakada len er utform et parallelt m ed p lan struk- turene i området , men representerer også en utform ing langs en forkastn ingslin je .

F jellom rådene har en karakteristisk kupert utform ing . Dette fremkommer ved at de langsgående fjellryggene som har sammen- heng m ed lagde ling og foliasjon er stad ig brutt av o fte dype og bratte daler og søkk utformet etter tversgående sprekker og forkastningslin jer .

- l5

-

5 . GEOMORFOLOGI (STORFORMER)

Området kan deles inn i følgende 3 m arkerte m orfo logiske hovedgrupper : f i e l omn a d e n e , &s a n d s k ap e t og d a e n e .

5 .l . F 'ellom radene (ca . 6 0 0- 1 4 0 0 m o .h .)

Disse om rådene er dannet av motstand sdyktige kvartsitter , og rager derfor godt opp over åslandskapet omkring . I sin form er fjellene preget av berggrunnsstrukturer med ofte steile lagflater og dype sprekkedaler . Området er kupert m ed bratte skrenter og "trappetr innstruktur " (F ig . 5 ). Bryggefjell og Blåfjell har gneisgranitt med m er avrundete former , men også her er markert benking som g ir en tilsvarende struktur , særlig tydelig i dalsiden mot ^BØ (F ig . 4 0g 7 ) .

..

kv ar tsitt

lllllllllllll

ami'i bol i t t

F ig . 5 . L ifje ll (sk jem atisk ) . Sammenhengen m ellom topo- grafi og berggrunn/berggrunnsstruktur .

- l 6 -

G lasia l erosjon har preget fjelloverflaten . fra NV er markert i tydelige st t/ le-sider .

Brebevegelse I om rådet opp- trer uta llige iseroderte fordypninger , i dag er disse ofte

fy lt med vann e ller forsumpet m ark . I de høyeste fjellområdene finnes en del botndannelser . N oen av disse er klart utformet

(f .eks . ved Malefjell ), m ens andre av botndannelsene er sterkt preget av berggrunnsstruktur og postglasial erosjon . Det kan vare vanskelig

a

avg jr e om danne lsene har sin opprinnelse i en

"selv stend ig '' brebotn , e ller om de er dannet under perioder med mer sammenhengende isdekke , som g lasialt utform ete dalender .

5 .2 . A sland ska et (ca . 300-600 m o .h .)

A slandet rundt L ifjell - som er særlig m arkert i østlige og sørlige områd er - er rester av en paleisk (gammel) overflate , opprinnelig relativt jevn , nå sterkt oppskåret og kupert av yngre dannelsespro sesser . Denne opprinnelige overflaten , som

i dette området sam svarer m ed det sakalte subkambriske peneplan skraner jevnt ut m ot ky sten i S .

Drener ingsm pnsteret er tydelig preget av struktur og brudd- mønster i berggrunnen og helningen på den paleiske overflate . Relieffet gjenspeiler her tyde lig de ulike bergarters motstands- dyktighet m ot erosjon , b l .a . med kvartsitt i de hy este

ryggene/ sene . Amfibo littiske bergarter i området finnes særlig i forsenkn inger . Også her er det mange vatn og myrdannelser i de glasialt uteroderte forsenkninger/overfordypninger .

- 1 7

-

5 .3 . Dalene

Hoveddalene er dypt nedskåret i den paleiske overflate . Dalene har flat bunn (løsm asser ) og U-form et tverrsn itt , i hoved sak dannet av g lasia l erosjon (F ig . 7 ) . Lengdeprofilet er flatt , m ed m arkerte overfordypninger m ed fje lltersk ler imellom trauformene (f .ek s . Flatdal , Seljordsvatn , Nor sj ,

Heddalsvatn og H jartsjå ) . Karakteristisk er det at disse ov er- fordypningene er loka lisert nedenfor sam løp av da ler . Her har flere sam lppende isstrmm er fra da lfprene resultert i en pket ero sjon . D isse forsenkningene er i dag o ftest fy lt med vann

(jfr . eks . ovenfor ) . Heddalsvatn og Norsj ø har en flat bunn , noe som antyder en betydelig sedimentoppfy lling i d isse vannene .

F ig . 6 . F latdal , Grunningsdalen og Londalen (sk jem atisk ).

Iseroderte da ler i flere hpydeniv . F latsja oppdemmes av v ifte fra Grunningsda len .

- 18 -

I Heddalsdalfr et og ut langs Norsjp har dalprofilet markerte dalhyller . Dette er rester av en eldre dalgenerasjon , kanskje en tertiar dalutforming . Sarlig tydelig Kommer dalhyllene til syne langs Heddalsvatn (Fig . 7).

Mellom fjellene/åslandskapet (den paleiske overflate) og hoved- dalene finnes tilpasningsdaler med bratte gradienter og ofte en aktiv elveerosjon . Canyondannelse er vanlig . Flere

steder munner sidedaler hengende i forhold til hoveddalene . Særlig er dette klart utform et i Grunningsdalen-Slaakadalen , som munner hengende i forhold til Heddal-Hjartdal og Flatdal . E lvene har her dypt nedskårne tilpasningscanyons . Fra Londals- vatn i nordvest munner en ny dal hengende i Grunningsdalen- Slaakadalen . Disse dalene har velutviklede U-profil og repre- senterer et klassisk eksempel på iseroderte daler i flere

hpydeniva .

Fi g . 7 . Da l pro f i l e r

7 .A. HEDDAL

7 . B. BODALEN

c.

_{D. A.}

B.

Lokal i s er i ng .

7. C. FIJ.TDAL

- 1 9 - mo . h . Høgsl- .. ar va

500

Lauvåsknollen

0 1 2 3

4

^{5 1m}

750 -

Stigf jell

500 -

10 00

- 250

Bøelva

0 1 2

1250 ' Gøys en

3 4

5

^km

Ml!lefjell

>

s •

0 ^{1 2} 3 4

' 5

kt

Mæ:Lofjell Tjorbufjell

12 50

s ^"

±

1000

750

7.D. GRUNNING_DALENS- ₅₀₀ -₀^' ₁^I

'"'

2

I

3 4 ^k

- 2 0

-

6 . I SAVSMELTNI NG - L SMASSEFORDELI NG

6 .1 . Isbevegelse

Kartleggingen av s bevegelse er basert på studier av isskur- ingsformer i fast fjell som skuringsstriper , sigdbrudd og parabellriss . Rundsva og andre former med støt/le-side er

·vanlig i dal- og s landskaoet .

Enkelte steder , særlig langs vassdragene , opptrer plastiske skuringsform er (p-former ). Dannelsen av slike har vært disku- tert . Gjessing (1965) anså seigtflytende vannmettet morene som mest sannsynlig erosjonsagens . So llid (1975) mener at selve p-formene er fluv ialt dannet , mens striper som finnes på formene er g lasiale .

Sel)ord • '

»

'il s.era«o

Hjerts)

\ yngste isbevegelsesretning

hoved ^II

e ld ste ^II Fig . 8 . Isbevegelse i om rådet .

- 21 -

c

Observasjon av skuringer i området er vanskeliggjort av den postgla siale forv itringen. F in og m iddelskornet gneis og granitt har ofte forv itret ca . 1 cm i overflata i postglasial tid , og kvartsitten er o fte sterkt oppsprukket i overflata .

Ut fra de observasjoner som fore ligger , har_ isen hatt en hov ed- bevegelse fra NV m ot S antagelig i Yngre Dryas . En e ldre

hovedbevege lse fra nord er antydet av de observerte skuringer . De yngre skuringer preges av at isdekket ble tynnere og

isbevegelsen ble bestem t av lokal topografi/retning på dalførene . Dette v il for store de ler av om rådet g i en drein ing av

isbevegelsen mot øst .

6 .2 . Isavsm elt n in

Det foreligger foreløpig ikke dater inger som d irekte kan sette områdets av smeltning inn i en større regional sammenheng . Den m arkerte israndavsetning ved Akkerhaugen er tid ligere relatert til Aker-tr innet ⁱ O slofjordomradet (Trpmb org 1974) . Aker- trinnet er datert til 9800 år BP . Forløpet av det trinnet i av sm eltningen som Akkerhaugen representerer v idere vestover , er uklart , Herremoen i B d alen og Stormoen i Lunded alfpret er antatt vr e samsvarende (L iest@ l 1949) . Im id lertid er det her y tterligere behov for

a

avk lare en de l forho ld for

£a

^{mer for-}

ståelse for isfrontens b eliggenhet i dalførene . Dette gjelder b l .a . forho ldet m ellom en aktiv isfront og dpde isrester i dalene og stud iet av de høyeste m arine niv åer .

Under av smeltningen har L ifjells hgyere om rAder trolig b litt isfrie først , m ens isen har b litt liggende lengst igjen i hoveddalfprene , i den siste fasen trolig ogsa som dd ispartier i de glasiale overfordypn inger .

- 2 2

-

I L ifjellom rådets sentrale deler er det generelt lite løs- masser , og derav ogsa lite spor etter isavsm eltn ingen . Sm a endemorener/ sidemorener forekommer enkelte steder . I forsenk- ninger er det flere steder dpd islandskap/ab lasjonsm orene

(dpd issed im entkompleks ) og iskon taktsoner . Ut mot dalfpren e forekommer endel spor av isd irigert glasifluv ial drenering i form av v ifter , laterale terrasser , spy lerenner , eskere , canyons o .a . Spesielt er dette m arkert ved utløpene av Grunningsdalen i F latdal , S laakadalen i Heddal-H jartdal , H nsa ved sørenden av Seljord svatn og ved Sk jellbreid ved s eai .

Det er vesentlig i hoveddalførene en finner de markerte spor etter isavsm elt n ingen .

I Bpdalfr et finne s israndavsetninger b l .a . ved Oterho lt- E ika-Fo lkestadmogane . Dette er en ca . 8 km lang lateral terrasse m ed karakteristiske form element og formkomplek s . På sørsiden av dalen ligger m indre isranddeltaer ved Nordbp- mogane o g Lpv skje id . Ved Herrem oen i v re Bp er et stort is- randdelta (MG 134 m o .h .) (F ig . 9 ) . Her finne s b l. a . klart utformede dgd isgroper/ iskontaktomrader og sme ltevannslp .

V idere innover i dalføret er ulike tr inn i avsm elt ningen representert . Det finnes israndav setn inger ved U lvenes ,

Tellnes og ved Seljord sentrum . Av setningene består vesentlig av glasifluv ialt m ateria le . Høyden på "m arine " terrassen iv å synker m ot vest (Seljord ) . Dette har sammenheng m ed avstand

fra issenter og landhevn ing mellom avsetn ingen av de ulike tr inn .

I Heddalsdalfr et ligger som tid ligere nevnt en stor randås ved Akkerhaugen . V ed Nordagutu og Ro lighetsm oen ved Sauherad kirke er d et av satt m ektige laterale breelvdelta . V idere innover dalføret er d et ingen m arkerte israndav setn inger før ved

Ørvella - A lamoen ved grensen me llom H jartdal - Heddal . Enke lte sm å randmorener , laterale delta og subglasiale avsetninger opp- trer im idlertid i denne sonen .

- 2 3

-

/

Fig . 9 . Herrem oen isranddelta - sett fra vest . Grustak og grunnvannsforsyning i iskontakt- sonen m idt på bildet .

I T inne 's dalføre er det israndav setninger ved Nym oen og Hov e nord for Notodden . V ed l amoen ,

p

grensen m ellom Heddal og H jartdal , er et m ektig breelvdelta bygget opp av m ateriale fra T innsjøvassdraget . Sm eltevannet har hatt et overlp , fra T inne 's dalfr e (passpunkt 2l0 m o .h .) i senk- ningen m ellom Gran sherad og Ørvella . Deltaet er bygget opp til ca . 145-150 m o .h .

I dalføret v idere innover mot H jartdal finnes enkelte laterale breelvdelta , tildels rester av glasifluv ia le dalfy llinger , f .eks . ved Sauland , Øyan og Lonar . D isse synes im idlertid ikke lenger å m arkere bestem te trinn i av sm eltningen . Trolig har denne fasen vært preget av ra sk tilbakesmeltning . Bereg- ninger antyd er en hast ighet i avsm eltningen på ca . 150 m/år ved brefronten .

En regner med at all is i Telem ark var sm eltet bort for ca . 9000 år siden .

F ig •10 .

\

- l

LIFJ ELL

I I

I ,

I ,

OODEN '._

I \

I ,'..

'_' '^\

. SEU ORDSVATNET

- - >

0

- 2 4

\

\

\

\

\

i

TELEMARK -

- STØ RSTEUTBREDELSE HAV ET: TT ER SISTE ISTID.

Lifjellområdet

dekket av om var

Områder s 10 000 år siden.

hav tor c a.

,- - -.,

. - I

tninger-

lsrandav_se ntatt alder,

" 8;

I årlørn , .

J nsen. 1981.

Ivar a

ii

800 I '

- - J

e

'?

%,

•

· e a

" ' \'tr : \J

·••-e1 . . ·

^{1400 ', .,,,_}

\

I ' -1..

·

\ --

.\

SIU AN •

-:'::_., ..•. \

:::_:;

·,

. u$

\ . . .

<-.J.\,,. 4 . ,. ,,,.

' s.

ROAL

^#he>

1111 N

'

.

'·_/

I I I

7'

oom o.h. I e

·- · ···· ··· 1 ets ut brede s -

- , ± : ...

(man n grense '

- 2 5

-

6 .3 . Landska su tv iklin o 'ordartsfordeling

Etterhvert som isen i dalførene sm e ltet tilbake fulgte

havet etter . Hoveddalene b le fjordarm er m ed saltv ann (F ig .

1 0 ) • Finkornet materia le ble transportert i su spensjon ut i

fjordene og sedim enterte i fjordbassengene . Hedda lsdalfpret har hatt betydelig større ferskvannstilførsel enn Bd alf ret

(jfr . størrelsen på nedbørfe lt ). Her er havav setn ingene preget av silt , m ens i B da lfr et er de dominert av leire

( > 1 5 % le ir ) (F ig . 11) . I begge da lfører er det m ektige av set-

ninger av finkornete havav setninger . De finnes i to karak- teristiske form typer ; som jevne flater hvor den opprinnelige havbunnsoverflaten er inntakt , og som rav iner/rav inelandskap . Særlig karakteristiske rav inedannelser finnes b l .a . langs Sauarelva , nord for Akkarhaugen i Sauherad (F ig . 12), 0 9 i B dalfr et nedenfor Forberg&sen .

KORNF ORDE LI NG SKU RVE R

1000 200 100 50 20 10 5 2 h minut te r

Bd alen (kartbl . Qvre B )

Heddal-Sauherad (kartb l. Gvarv )

F ig . 11 . Eksempler på karakteristiske kornfordelingskurver fra BØda lføret og Hedda lsdalføret (fra Jansen 1977).

- 26 -

F ig . l2 . Havavsetning av silt . Nord for Akkerhaugen i Sauherad . Skogkledde raviner er dypt nedskåret i den opprinnelige havbunnsoverflaten .

I dag er havav setningene vesentlig oppdyrket , i ravineom rådene foregår endel planering m ed tanke på oppdyrk ing . Ras i hav- av setningene er ikke vanlig , men har forekommet b l .a . langs B elva . Endel omrader kan betraktes som rasfarlige og bpr bli gjenstand for detaljerte undersøkelser .

M arin grense er i B dalf ret ca . l45 , synkende til l34 m o .h . ved Herremoen , og i Heddal - Hjartdal ca . 150 - 145 m o .h . Havet har gått inn til Herremoen , som har demmet opp dalføret og hindret videre saltvannspåvirkning inn m ot Seljord .

Seljordsvatn i dag ligger ll6 m o .h .

I Heddalsdalf ret er m arin grense ca . 150 m o .h . ved Nordagutu og noe lavere ved Sau land-Lonar , ca . l45 m o .h . Havavsetn inger/

brakkvannsavsetninger finnes he lt inn til Sauland - Lonar (Fig . 9). Im idlertid er det her noe u sikkert hvorvidt dalen har vært "stengt" av delta ved l amoen - Ørvella . Mer detaljert kartlegging og d iatom@analyser v il kunne gi svar pa d isse forhold

- 27 -

Under den postg lasia le landhevn ing har elver og bekker skåret seg ned g jennom israndavsetn ingene . Sand og grus er tran- sportert og av satt som e lveavsetninger i lag ut over havav- setningene (F ig . 13). Det finnes i begge hoveddalfører mar- kerte terrassen ivåer som v itner om betydelige fluvia le delta- dannelser og fluv iomarine da lfy llinger (F ig . 14) . Kyrkjehaugen ved Kåsa i Heddal er en erosjonsrest som forteller om en slik dalfy lling m ed et nivå på ca . 92 m o .h ., hv ilket er 50 m over dalbunnen i dag . Store materia lmengder m å her ha b litt tran- sportert v idere utover . Heddalsvatn , oppr innelig en glasial overfordypning , har vært en viktig mottaker av d isse massene . Enke lte terrassenivåer korresponderer m ed daterte m arine nivaer

i området . I Sauherad er det kartlagt to m arkerte m arine n ivaer (Tr¢mb org 1974 ) pa 48-49 m o .h . og 3l-32 m o .h . De er antatt a vr e aannet i kortere perioder hvor den eustatiske hevn ing var like stor , e ller nær like stor , som den isostatiske hevn ing . c14-dateringer v iser a ldre på ca . 7900 og 7600 år . Terrassenivåer i e lveavsetninger som korresponderer m ed d isse niv e ne finnes oppover Bd alen til Hr te og Sandvo llomrd et og i Heddal til Ørve lla (F ig . 14) . E lveavsetninger dekker i dag store area l langs vassdragene i området , særlig utpreget langs B e lva , Hedd la , IIjartd la , F latdalsai, s e i og H rte- e lva . I Lifjells sentra le områder har e lveavsetninger liten utbredelse (bor tsett fra Å seåi da lføre ) og opptrer van ligst som m indre viftedannelser . V iftene ligger o fte st ut mot et vatn og har korttran sportert og grovkornet materiale som stein og grus .

M eandrering opptrer sr lig i B e lvas nedre lp og i Heddal , fpr utl@pet i Hedda lsvatn (F ig . l4). Massene er her dom inert av godt sortert sand , tilde ls også fin sand og grov silt .

- 2 8

-

Fig . 13 . E lveav setninger av satt i lag over , tildels b lpte , marine leirer . Griv imoen i B .

F ig . 14 . Terrassenivåer i elveav setninger v ed Sandvo ll , Bø .

- 2 9

-

7

^{. )}

4. .0 E.

»

F ig . l5 . B elvas nedre løp i relativt finkornede elve- av setninger . M eander ved Ev ju synlig m idt på bildet (foreslått fredet som v åtmark sområde ).

Bildet er tatt i en flom situasjon .

Strandav setninger , dannet ved vasking og om lagring av andre jordarter ved bølgeaktiv itet i strandsonen , finnes spredt i området , særlig i skrån inger neden for breelvavsetninger og rundt opp st ikkende terrengpartier . Skjellbanker er bare regi- strert på to lokaliteter i Sauherad , på østsiden av Sauarelva

(Tr@mborg 1974 ).

Områdene over m arin grense er preget av et svært tynt , u sammen- hengende morenedekke og bart fjell . Bare enkelte områder har dype , sammenhengende moreneav setninger .

To hovedtyper sk iller seg her ut : Bunnm oren e som kan være relativt hardt pakket og fin stoffrik (siltrik ) i m arkerte

stptsider , f .ek s . innerst i Aarmotsdalen og nord for Him ingen . V ed Aase i Heddal er et område over m arin grense m ed spesie lt m ektige , fin stoffrike moreneav setn inger som kan tyde på et brefrem st t . Im idlertid er bunnmorenen i området generelt

Fig.16.Lengdeprofiler mo.h. 300

1

I-l 250

1

-, -! 200

+

j 150I J 100 7

B Ø D A LF Ø RE T

(NORSJØ -

F L A T D A L )

Gjuvså;

I

I I

I / '/ ' r/6 / - , . .. rr

• • • • • • ar.

.

/

___,...- / - 7 .

Reskjemvatn

<-- - -" -:.-

/ - ( I ,

[ _

I ••••.• I

t" -

Breelvterrasser Elveterrasser Grunnåi 1 Bøelva

/Hønseåi

I /

Seljord I •• •• • • •. I / HerrefossSeljordsvatn

:-:-! "":"":-:":' akshølf oss

Flatdal 50

--

"1 Norsj

Oterholt- fossene 0

1 -= - -:::.

_:::_'."__JJyarve 1 va anne bru ---------:....> 0 300 1 -' I 250J - -t i 200 150-,

•

100

j

50

1

Norsjø 0

_J --7I..=:-= - , ..L.___,_- .-

HE D D A L S D A LF Ø RE T

(NORSJØ - HJ

A R T S

JA) Nordagutu Saua Heddalsvatn ---.,, ----------=---=----=- -

"

-:-:-:- oe ,___,,

== - = . - o t o d d e n

Kloumannsjøen lHovemoen -=.=-

/

I I Mjella //

= .. .. - /. a -

Hjartsj, Hjartdøla Heddøla

- 3 l

-

M 150

I

'

^\

\

\

\

10 o

3

^\

z ^\

> \

«¢:r:

"' \

zw \

"

^\

<Q \

a:w 50 >

0 wO

"

ISir

STRANDU NJEFORSKYVNING PORSG RUN NSOM RÅDET (Et t er B . Sta bell -- 1980

K u rve n vi sorb v otdat ha ve t sn v 4a h a t s unk et f ra ca a±10 0 torni t 4og t ra mt ilid ag p.q. a land hevn ing en

S1ra nd t o rs k yvn mng s. ' bast igh et

c a . 5 c m pr. a r

S tr and to rs k yvni ngs- has tig he t r:a .5rnm or . .år

F ig . 17 . Strandforskyvningskurve for Porsgrunnsom rådet . Marin gren se i Porsgrunn er ca . 150 m o .h . og kurven ansees å være relativt representativ også for M idt-T elem ark/Lifjellområdet .

sett finsto ff- fattig , m ed sand som dom inerende frak sjon . Dødismorene eller ¹¹d¢d issed im entkom pleks¹¹ er en annen type morene som er sk ilt ut . Den opptrer særlig i fje llområdene , i forsenkn inger hvor en i avsme lt ingsfa sen har hatt stagner- ende eller døde ispartier .

Den er karakter isert primært ut fra overflateform er , med et urydd ig landskap av hauger og rygger . M aterialet veksler endel fra typ isk morenemateria le til større e ller m indre grad av vasking/sorter ing av massene . Enkelte lag/ lommer består av glasifluv ia lt m ateriale .

I de tallrike forsenkninger og ellers i om råde r som er rike på sigevatn , er det ofte myrdanne lse . Under m arin grense finnes myrarealer . D isse opptrer sær lig på flate og dårlig drenerte av setn inger (f .eks . Øvre BØ ) og i forb indelse m ed grunnvanns- utslag fra bree lvav setn inger (f .eks . Fo lkestadmogane) .

I fjellomr ådene er det ve lu tv ik lede myrkompleks b l .a . i

Grunningsda len - Slaakada len og i Stav sho ltområdet . Deler av Stavsholtm yrene (eksentrisk hpgmyrkomp leks ) er i dag fredet som naturreservat .

¢

- 3 2 --

Ta lu sdannelser (urer ) finnes spredt i om rådet , sær lig markert i omrd ene omkring M le fje ll . I h@yereliggende fjelltrakter har den postg lasiale forvitring vært stor . Mæ lefjell og deler av T jorbufje ll har m ekt ige dannelser av b lokkhav/forv itrings- jord . B lokkhavet pa Ma lefjell utgjr et areal pa ca . 8 ka . Spredt i høyereliggende områder opptrer so lifluksjonsform er , steinringer (polygoner ), ste instriper og b lokksenkn inger .

Klart utv iklede former av denne typen er im id lertid ikke vanlig i omr ådet .

- 3 3

-

7 . AKTIVE PROSESSER 7 . l . ^Skred/ras

Skred forekommer i dag ve sentlig i form av steinsprang i de bratteste fjellsider i Lifjellomradet , f .eks . omradene rundt Mæ lefjell . Skred/ras i silt/le ire forekommer mest som tele-

skred om våren .

Langs B elva har ustab ile leirm asser rast ut enkelte steder . Ved Hv itsand på Hørte raste det ut et område på om lag ^{4 0} da . i 1928 . Skredet b le utløst av elveero sjon i en yttersving av B elva . Det er ellers reg istrert ustab ile marine av setninger flere steder i omradet b l .a. i Bp . D isse omrd ene b r under- søkes nærmere mht . skredfare og eventuelle forebyggende tiltak utf res .

7 .2 . E lveerosjon

F luvia l aktiv itet foregår på u lik m åte i de ulike deler av va ssdragene . M ater iale transporteres av det rennende vann fra høyereliggende områder til lavereliggende . Elvene ero- derer i fast berg og i løsmassene og dette materiale transpor-

teres på ulik m åte før det sed imenteres i vatn og innsjøer eller på strekninger med lite fall .

I fjellområd ene er aktiv iteten liten , da løpene består av fast berg eller av storsteinet materiale . Enkelte steder i bergets svakhetssoner er det gjennom tid b litt utv iklet erosjon sformer ved canyondanne lser .

I hoveddalf rene renner e lvene vesentlig i lpsmasser , b are avbrutt av enkelte fjellterskler som fungerer som lokal

erosjonsbasis . Lppsm gn steret i de nedre deler a v He d d p l a 0g

- 34

-

B elva er dom inert av me andrering . Dette medfører sideveis erosjon og akkumulasjon , med graving i yttersvinger og opp- bygging av elvesletter i innersv inger . Hoveddalførene har

store mektigheter av m arine avsetninger hvor det pågår erosjon , og den sam lede materialtransport herfra er betydelig . Det

antas at det vesentligste av denne erosjonen skjer ved over- flateavrenning .

E lvenes vannføring er en viktig faktor for den fluviale aktivi- tet . M iddelvannfr ingen ved Gvarv er beregnet til 23 ,6 m '/s

(Nordseth 1974). Høyest registrerte vannføring ved Hagadrag er 388

m/

den 29 .6 .1927 (NVE 1958 ).

Utførte undersøkelser i B elva i 1968/69 gir indikasjoner om m assetransporten (Dahle 1970 og Nordseth 1974). For perioden

1955 - 1969 er det ut fra deltautbygg ingen i Norsjø foretatt følgende beregning av det transporterte materiale (F ig . 18):

3000 tonn/år (17 tonn /a / ar) bunntransportert materiale , tonn /n /ar

vesentlig sand

6000 tonn/år (34 su spendert materiale , tonn /a / ar )

vesentlig silt og leir 1400 tonn/år ( 8 kjem isk opp løst materiale

B

F ig . l8 . B elvas delta i Nor sjø , Gvarv tettsted i for- grunnen . r nesbukta , m idt på bildet , er fredet som fuglereservat .

- 3 5

-

Seljordvatn v irker som sed imentasjansbasseng i B e lva , slik at de angitte tall ind ikerer ero sjonsm ateriale frem kommet nedstrøm s vatnet . Ved beregn inger g ir dette da et spesifikt m assetap for B elvas fe lt mellom Seljordvatn og N orsjb pa nar

50 tonn/a /ar for per ioden 1955 - . 2 9 6 9 .

Det er opp lagt at m assetapet er desidert st@rst i lp sm asse- om rådene og m in im alt i fjellom rådet . Dette forhold er det ikke tatt hensyn t il her .

7 .3 . Forv itring

Forvitringsprosesser er mest synlig i fjellom rådene . Her har m ekan isk forvitring (b l .a . frostsprengning ) gitt en overflate

i kvartsitten som er sterkt oppsprukket (jfr . blokkhav på

M a lefjell) . Steinsprang har ført til dannelse av urer . F jell- overflaten ellers er under stad ig forvitring , men prosessene

er langsomme. Utenom sprekker og andre svakhetssoner har ca . l-2 cm av fjelloverflaten ⁱ gne isgranittomradet forv itret bort i postg la sial tid . Skuringsstr iper f .eks . finnes nesten bare på b lottlagt fjell som tidligere har vært overdekket . Amfibo- littsonene er ofte preget av dyp forvitr ing forarsaket av

k jem isk forvitring .

7 .4 . M enneskets inn re

Med menneskets inngrep i de geolog iske forho ld tenkes det her på v irksomhet i fo rb indelse med bebyggelse til boliger og

industri , vegbygg ing og gardsdr ift . Spesie lt markerte inngrep er masseuttak av sand/grus og en relat ivt om fattende bakke- planering for dyrk ingsform ål .

- 3 6 -

Sand/gru s taes ut fra flere store m assetak , vesentlig i

breelvav setninger , nevnes kan Herremoen , O terholt-E ika-Fo lke- stad , Skrubbemyra , Akkerhaugen , Nym oen og Lidalen/A alam oen . Det er videre sporadisk drift i flere m indre m assetak .

Uttak av m asse g ir i første omgang geo logene lett tilgjengelige snitt i l smassene , m en st@rre uttak kan true he le forekom ster eller verdifu lle formelem ent som er viktige for den geo logiske tolk ingen . Sand- og grusressursene er vanligvis ogs& "n kkel- omr d er " i forstaelsen av isavsm elt ingen . I Hedd la drives og planl egges fo røvrig også relativ t om fattende uttak av masse til vegbygg ing i selve elve leiet . Dette kan bl .a . få konse- kv enser i form av endr inger av elvas lpp .

I de mar ine avsetn inger , som i det alt vesentlige er dyrket der den opprinne lige overflaten er inntakt , finnes og så store areal m ed bakkete ravinelandskap . D isse har ofte tid ligere vært dyrket til eng eller brukt som beite . V ed om legging av produks jonen til m ekan isert jordbruk med vekt på korndyrking har disse arealene b litt liggende brakk , eller er plantet til med skog . For g jenv inne d isse om rådene for oppdyrk ing b lir ravinene planert ut . Spe sielt i Sauherad foregår det i dag betydelige endringer av et land skap som var karakterisert av flate partier m ed opprinnelig havbunn og ofte dypt nedskårne rav iner i et v idt forgreinet mønster .

Ravinedannelsen er en aktiv prosess som foregår v ed erosjon av overflatevann (overflaterav iner ) og utslag av grunnvann (grunn- vannsrav iner ). Prosessene akselereres og erosjonsskader kan opp sta , b l .a . ved at m ineraljord b lottlegges . Slike skader opptrer ofte ved planering i siltom råder .

- 3 7 -

8 . BESKRIVELSE AV ENKELTE DELOMRD ER - FAGLIG KVALITET - VERDISETTING

8 .l . Oversikt

Fø lgende er en opp summer ing av om råder/ forekom ster som er av en slik faglig kva litet , u t fra v itenskapelige og pedagogiske motiver , at de bør vurderes i en vernesammenheng (F ig . 19) . En vurdering av verneverdi bør sees i sammenheng m ed behovet for referanseomrd er/m odellomrader i undervisn ingen b l .a . ved T elem ark d istr iktshg skole ^{( B )} og Telemark lararhpgskole

(Notodden ). Begge sko lene har stud ieretn inger m ed hovedvekt på naturfag . Det er også viktig at vernevurderinger foretas i forhold til den helhetsvurdering som er under utarbeidelse for fy lket , jfr . prosjekt "Registrering av verneverdige

kv art rgeologiske forekom ster i Te lem ark " (TDH/M iljv ern - departem entet ).

Beskrivelsen av de lområdene er

a

betrakte som en kort opp- summering/karakteristikk av de m est interessante om råder .

Det understrekes at for en del av områdene bygger beskrivelsen pa en relativt oversiktlig og fore lp ig kartlegg ing . For

fastslå d isse områdenes endelige verd istatus er det behov for mer detaljerte undersøkelser . For en del forekom ster tillater

jeg meg allikevel å antyde en verd isetting .

- 38 -

•

S uland

@

N

' ^{Hja rtdal}

F la tdal

0

t la askavastn ,

', ---&

^' _Y ^{- - - , D}

: D D

'

A M

.-

^{H edd al}

(

-

-

^{Notodden Notodden}

- @

^•

Gn lsju

P· +/ /amvetn

Hedda Isva tn

Me 'I

SefJord •

Seljord

'I

'

•

I

''

J __J

.

E

I

',

.

-

' -,

-

I

; 1

'.

- - .

...

---,

} S. ljordvatn

I Be _G I

.

I

i_I

,--

-

auherad F

L

•

Gva rv

k korhau n '1 •

I

I

L NorsJ

F ig . 19 . Oversikt over delområdene . Jfr . kartvedlegg over Lifjellområdet .

Lif 'ell - sentrale områder A . M jella-Slaakadalen

B . Grunnåi-Kvernhusåi 's utløp i F latdal C . Guråsro i

D . SunnstØlvatn , Kroktjern , TjØrnstØl ,Slaakadalen , Breid støl E . Skjellbreid

B dalf ret F . Ev ju

G . Oterholt-Eika-Folkestadmogane H . Nordbm ogane , LØvskjeid

++

I . Herremoen med Øverbømoen + J . HØnseåi .

K . Israndav setninger ved Seljordsvatn (Ulvenes-Tellnes-£eljord ) ++

Heddal-Hjartdal

L . Akkerhaugen-Nordagutu + M . Aase

N . Dalåsen-Ørvella +

o.

A lamoen ++

P . Sauland-Hjartdal +

+ - om rådet ligger delv is utenfor Lifjellom rådet som 10-års verna objekt .

++ - om rådet ligger utenfor Lifje llområdet som 10-års verna ob jekt .

- 3 9

-

8 .2 . Lif 'ell - sentrale om rader A . Mj e l l a - S a a k a d a l e n

G lasifluv ia l drener ing fra Slaakadalen har dannet et komplek s av formelem enter i om rådet nord for Huken seter . Her opptrer terrasser , spy lerenner , haugete dgdisland skap , dd isgroper , v ifter/deltaer , canyons og spesielt interessante eskerdannelser/

iskontakter . sør for om rådet , på støtsiden av R im ingen ligger en mektig moreneav setning med velutviklede rav inedannelser .

Drener ingen av sm e ltevatn har dels gått m ot ø st , langs iskanten , dels sub gla sia lt i M jellas nåværende løp . Her er flere

terrassen ivåer , dannet v ed at sm eltevatn har vært d irigert/dem t opp av isen i u like n ivåer under av sm eltningen . I om rådet finnes skog sb ilveier og det er p lan lagt hyttefe lt i Slaakadalen'

-

Heksfje llom rådet . Om rådene ved Slaakadalen har forøv rig tid- ligere vært foreslått som landskap svernom råde . Om rådet ansees å være et nøkkelområde i arbeidet m ed

a

forst isav sm eltn ingen i L ifjell - Heddalsomr det . Lokalitetens fag lige v erdi er m eget

stor .

B. Gr u n n& - Kv e r n h u s &i s u t o p i F a t d a l

D isse e lv ene har tilført m ater iale til en stor v ifte (egentlig to v iftedannelser ) som demmer opp F latsja. U tl@pet av F latsja er "presset" helt over på vestsiden av da lføret . Det er

im idlertid d isse e lvenes ut løp i dalføret som er spesielt interessant . Her er m ektige tilpasn ingscanyons , bl .a . m ed jettegryter , og spor av isdirigert drenering i dalsidene . Det er i da lsiden ved Tve iten gård registrert he le l5 u like nivå i den laterale drenering . D isse fremkommer i form av terrasser , iskontakter og ensid ige spy lerenner . Jordarten er k lassifisert

I

som morene , m en flere av terrassene er tydelig glasifluv ialt preget . De lavere terrassenivåer har en grov kappe av kort- transportert stein og b lokk .

- 4 0

-

Også dette må betraktes som et v iktig nøkkelområde for å forstå isavsmeltningen i området . Faglig verdi, som foregaende - meget stor .

C. Gu n &s r o

Området ligger på vel 1000 m o .h . mellom Troganatten og

J ronnatten . Karakteristisk er hauger , rygger og ogsa dpdis- groper . Jordarten i haug/rygg-akkumulasjonene kan karakteri- seres som et d@dissedimentkompleks med bunnmorene , ablasjons- morene og partier m ed glasifluvialt materiale (fellesbetegnelse på kartet : "dØdismorene"). Spesielt veltutviklet er et rela- tivt lite område litt sør for Gurasroi . Vifter , smeltevannsløp , storblokkig ur og solifluksjonsvalker opptrer også i området . Området har faglig verdi, men kan muligens erstattes av

lignende områder i nærheten (jfr . D ).

D. S un n s t o v a t n , Kr o k t j e mn , I j or n s t o l , S l a a k ad a e n , Bn e i d s t I disse områdene finnes godt utv iklede d dislandskap/ab lasjons- morene/ iskontaktsoner (dpdissedimentkompleks), ofte i tilknyt- ning til fluviale/glasifluv iale avsetn inger . F .eks . ved

Sunnst lvatn , som ligger i en botndannelse , finnes canyon ,

eskere og d dismorene vekslende med v iftedannelser og myrpartier . V idere undersk elser i omr dene bpr foretas fpr endelig vurder- ing .

E. S k j e Z b r e d

(Detaljkart over området i målestokk 1:10 000 : Sand og grus- ressurser i BØ kommune , Telemark , kartblad nr . 3, forekomst E

(Jansen 1979).) Forekomsten er en relativt liten (ca . 30 da) glasifluv ial avsetning dannet ved subglasial drenering . Avset- ningen øst for vegen har en markert ryggform og m inner om en

- 41 -

esker . Spesielt er området vest for vegen interessant , med feeding esker , kam edannelse og en rekke klart utform ede død- isgroper .

Langs A seelva NØ for området finnes jettegryter , plastiske former og canyondannelser .

Området har faglig verd i, men kan mu ligens erstattes av andre forekom ster .

8 .3 . B dalf@ret F . Ev j u

Forekomsten er en velutv iklet meandersving , i dag av snørt fra B elva . Under flom

gr

e lva fortsatt inn i sitt gam le lp . Deler av om rådet er dy rket , men 1¢pet er stort sett inntakt , i dag som naturlig vatmark/fuglebiotop . Deler av området

(jfr . kartet ) er foreslått fredet som naturreservat , jfr .

våtmarksplan for Telem ark . I fluv iale og marine terrasser rundt m eanderbuen opptrer rasgroper og rav inedannelse . Området er

sammensatt og interessant som dynam isk fagdokument . Forekom sten er sjelden i Telemark , lignende forekom ster av meandere er

oftest sterkt endret pga . oppdyrk ing/p lanering . Geomorfologiske verneinteresser bør her supplere forslaget til vern som våtmarks- område .

G. Ot e n h o l t - E k a - Fo l k e s t a dmog a n e

(Forekom sten er detaljert kartlagt og beskrevet i forbindelse m ed kartlegging av sand og gru sressurser i BØ kommune (Jansen 1979 , 1982).) Denn e store laterale breelvterrassen (3 ,6 km )2 er sammensatt av en rekke ulike former og prosesser , bl .a . isav sm eltingsform er , strandvaskingsprosesser og fluviale

erosjonsprosesser . Deltaflatene er bygget opp til , og dels noe

- 4 2 -

-

o,H

_-

_.

-

"'

-

- V

I \

I • \

. • r \ ^{2 9}

. \

.

% . ,

Tegnforklaring :

. . . Sand (elveavsetning ) Silt/leir (havavsetning )

r.-rrrr F luvial nedskjæring

; 22> > Rav ine

0

^Skredgrop

Fig . 20 . Ev ju , kvartærgeologisk oversikt . Utsnitt av ØK . BU 033-2 . Grense for foreslått naturreservat er markert med stipling .

>

Gmlt . elveløp (markert )

,,, ... "'">- Gm lt . elveløp (m indre

,

« »g " K ildehorisont m arkert

K ildehorisont m/ kilde

over , 150 m o .h . Det er flere markerte utspy lingsområder på forekom sten , som indikerer at av setningen er bygget opp i

flere faser . Revdalen , Steintjr nomrd et og Trengsle v/ Gjuvså er slike områder . Her er det stor rikdom av erosjonsspor , eskere og d¢d isgroper . Terrassen vest for Oterholt er preget av langtransportert m ateriale som har kommet vestfra gjennom