• No results found

St at og fylkeskom m une som vegeigar

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "St at og fylkeskom m une som vegeigar"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NVEs f agsem inar på Skei 30- 31. januar 2018

St at og fylkeskom m une som vegeigar

Bjørn Krist offer Dolva,

Veg- avdelingen, Vegdirektorat et

Geot eknikk og skredseksjonen

(2)

Va skjera ?

Sam s vegadm inistrasjon - m er enn 100 år erfaring

Litt historikk og oppdragsbrevet fra sam ferdsel

Frist april 2018

Stat sbudsjet t 2019 Gjennom føres 2020

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

(3)

Flom , skred og vann på ville veier

Infrastruktur m å planlegges, bygges og driftes

Klim aendringer er et globalt fenom en Klim atilpasninger er ofte svært lokale konsekvenser

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

(4)

Forvent ninger t il St at ens vegvesen

NTP 2018- 2029

«Konsekvensene av ekstrem vær og klim aendringer er en økende ut fordring for sikkerhet en og pålitelighet en i transportsystem ene. Mer nedbør og

sterkere vind set t er infrastrukt uren på prøve, og nat urhendelser som skred, flom og utglidninger får ofte store konsekvenser for t ransport evnen.»

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Klim aprofil for Hordaland:

«Nedbør og f laum : det er vent a vesent leg auke i episodar m ed kraftig nedbør både i int ensitet og førek om st . Det t e vil også føre t il m eir overvat n. Det er vent a fleire og større regnflaum ar.

St orm flo: som følgje av havnivåst iging er det venta auke i storm flonivåa.

Skred: faren for for jord- , flaum - og sørpeskred aukar som følgje av auka nedbørm engder. Med eit varm are og våt are klim a vil snøgr ensa bli høgre, og regn vil oftare falle på snødek t underlag. Det te kan redusere faren for t ørrsnøskred, og auke faren for våt snøskred i skredut set te om råde. Det er ikkje vent a at klim aendringane vil auke faren for fjellskred vesentleg.

(5)

Forvent ninger fort s:

Arbeidet m ed sam f unnssikkerhet i sam ferdselssekt oren t ar ut gangspunkt i t re overordnede og om forent e m ål:

Unngå st ore uønskede hendelser som m edf ører sk ader på personer, m iljø eller m at eriell

Minske f ølgene av slike hendelser hvis de sk ulle oppst å Sikre pålit elighet og fram kom m elighet i t ransport - og kom m unikasjonsnet t , både i norm alsit uasjon og under påkjenninger

(6)

Klim atilpasning i lys av sam funnsøkonom i

Sam handling

Robust e løsninger

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

(7)

Økt e ut fordringer m ed klim aendringer

(8)

Klim atilpasning - regelverk

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

(9)

Gjennom føre risiko- og sårbarhet sanalyser av

vegnet t et

(10)

Gjennom føre ROS- analyse av ut valgt objekt er

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

(11)

Drift av vegnet t et - Beredskapsplaner

Beredsk apsplan for nat urfare unik f or hver drift sk ont rakt Det aljert inform asjon om hvert «k rit isk e punkt »

– Om f ang

– Ret urperiode – Værf orhold – Skredt ype

– Drif t og vedlikehold – Tilt ak for sikring

«Lokalkunnskap sat t i syst em »

(12)

Klim atilpasning - regelverk

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

(13)

N200 Vegbygging

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

Verkt øy for alle som planlegger, dim ensjonerer og bygger veger.

Ledelsesverktøy for å t a standpunkt t il sentrale bestem m elser for funksjons- og

kvalit et skrav ved planlegging og bygging av

veger.

(14)

N200 Vegbygging

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Kapit t el 1 Tekst en er t ilpasset generell bruk av N200 for ulike vegeiere og vegut byggere. Krav m ed henvisning t il St at ens vegvesens int erne ret ningslinjer og st yringssyst em er t at t ut .

Kapit t el 2 «Underbygning og grunnf orhold» er om arbeidet f or å oppnå klarere prosjekt eringsregler. Bl.a. t ydeligere t olkning av eurokodene innen geot eknikk, ingeniør-

geologisk e f orhold er grundigere innarbeidet og m iljøaspekt er har f åt t noe st ørre plass.

I kapit t el 4 er hydrologiske beregninger og hydraulisk dim ensjonering bet ydelig om arbeidet . Delkapitlene om

kont roll, t oleranser og dokum ent asjon er t at t ut da det t e vil bli dekket i prosesskoden.

(15)

N200 Vegbygging

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

Kapit t el 5 gir krav t il dim ensjonering («Dim ensjonering av vegoverbygning»). Bæreevnem essig dim ensjonering,

f rost sikring av overbygningen og forst erkning av veg inngår.

Kapit t el 6 «Mat erialer og ut førelse» har krav og beskrivelser f or alle m at erialer i vegoverbygningen. Krav t il asf alt m asser er på et m er overordnet plan i den revidert e norm al. Mer det aljerte krav kom m er i ny ret ningslinje f or asf alt . N200, ny ret ningslinje og st andarder gir sam m en kom plet t krav t il m at erialene.

(16)

N200 Vegbygging

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Referanser og henvisninger t il håndbøker m v. er oppdatert i alle kapitlene.

Ant all vedlegg er redusert fra 13 (2014) t il 3.

Vedlegg som er t att ut vil bli innarbeidet i ny retningslinje og nye veiledninger.

N200 legges ut på int ernet t, www.vegvesen.no (klikk på Fag, derett er Publikasjoner, Håndbøker).

Gjeldende versjon vil være den som t il enhver t id

ligger på net tet .

(17)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

Vannhåndt ering. Viktige resultat er og erfaringer fra NORWAT og NIFS- prosjekt ene er innarbeidet i N200.

Grøft eut form ing. Valg av drenssyst em og krav til ut form ing av grøf ter er flyt tet fra N200 t il N100.

Krav til når og hvordan forurenset overvann fra veg skal renses.

Varm forsinkede st ålrør skal ikke brukes som

vanngjennom løp, m en kan brukes ved prosjektert

(18)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Vann som ledes fra eller gjennom vegom rådet skal ikke slippes ut over tilst øt ende eiendom m er uten at det er ervervet ret t til det te ved avtale eller

ekspropriasjon.

Ved ut form ing av vannveger og vannhåndt eringstilt ak t as det hensyn til arealer og installasjoner utenfor

vegom rådet som vil bli berørt .

Avrenningsforhold t ilpasses i st ørst m ulig grad slik de

var før tilt aket ble gjennom ført.

(19)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

(20)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Funksjonsbeskrivelse

Veganlegget s vannhåndteringssystem er skal være funksjonsdyktige under akt uelle vær- og klim aforhold året gjennom . System ene skal sikre:

– Planlagt bæreevne for vegen

– Sikre m ot sk ader ved oversvøm m else

– Avrenning fra kjørebane og vegens sidet erreng

– Beskyt t e vannforekom st er m ot forurensning f ra veg – Vandringsm ulighet / f ri passasje for f isk , am f ibier og

sm åvilt

(21)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

(22)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Jernbane - egne krav t il sikkerhet m ot sk ader fra vann. Ret urperiode f or flom best em m es ut f ra t eknisk regelverk f or jernbanen.

Bebyggelse - egne krav t il sikkerhet m ot f lom . Dim ensjonerende

ret urperiode for f lom best em m es ut f ra bygget eknisk f orsk rift (TEK17).

(23)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

(24)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Påslag f or avrenningsberegninger

Det sk al brukes en fakt or Fk for å t a hensyn t il f rem t idige

klim aendringer, og fakt or Fu for å t a hensyn t il usikkerhet en ved beregning av dim ensjonerende avrenning Qdim ,T :

Qdim ,T = QT x Fk x Fu

Qdim ,T = Dimensjonerende avrenning f or ret urperiode T (m 3/ s) QT = Beregnet avrenning for ret urperiode T (m 3/ s)

Fk = Sikkerhet sfakt or f or f rem t idige klim aendringer

Fu = Sikkerhet sf akt or for usikkerhet ved beregningsm et ode

(25)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

(26)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Fakt or for usikkerhet ved hydrologisk e beregninger – Fu

For alle anlegg m ed levet id over 50 år sk al det brukes en sikkerhet sf akt or Fu f or usikkerhet ved beregning av dim ensjonerende vannføring Qdim ,T, se t abell 404.2. Fu best em m es ut fra vannvegens sikkerhet sk lasse.

(27)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

Hydrologiske beregningsm et oder

Den rasjonelle form elen skal brukes for nedbørsfelt m ed feltareal: Afelt 2 km 2. Valg av param e t e re skal be grun ne s.

Middelregnm et oden benyt tes for dim ensjonering av renset iltak. For m iddelregnm et oden benyt tes det ikke påslag et t er punkt 404.2.

Regional flom frek vensanalyse brukes for nedbørsfelt m ed felt areal Afelt 50 km 2. Valg av pa ram e te re skal be grun ne s.

Lokal f lom frekvensanalyse. Denne m et oden tar ut gangspunkt i

m åleserier fra represent ative avrenningsm ålinger i om rådet . Valg av param et ere begrunnes.

(28)

N200 Vegbygging kap.4 Vannhåndt ering

St at og f ylk eskom m une som vegeigar

1 3 . 0 2 . 2 0 1 8

Hydraulisk dim ensjonering skal ivaretar sikkerheten t il selve t ilt akene, vegen og t redjepart .

Dim ensjonering gjøres f or alle hydrauliske t ilt ak, og krav t il bruk av m et odene beskrevet under punkt 405.3.

Behovet f or erosjonssikring vurderes for f ølgende t ilf eller – Langs vannveger og flom veger

– For alle hydrauliske t ilt ak

– For arealer t ilknyt t et veg og event uell t redjepart i om rådet Erosj onssikring med st ein. Hvilke f orhold som skal

vurderes, sam t krav t il akt uelle beregningsm et oder.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

[r]

Kortslutninger medfører uønskede elektriske og mekaniske belastninger og derved også økt fare for feil. a) Inspeksjon av anlegget bør utføres etter 20 registrerte kortslutninger

Ofte er luf- ten mellom målet og sensoren i bevegelse, noe som også bidrar til støy i bildet ved at bildet blir uskarpt (4). Når strålingen blir registrert av sensoren,

Hvis vi ser bort fra dem som ikke har gjennomført alle fysiske tester, er det dermed 22 prosent av de feltdyktige kvinnene og 2 prosent av de feltdyktige mennene som ikke

En kirurgisk avdeling bør derfor til enhver tid ha full oversikt over aktivitet, type inngrep, risikofaktorer og resultater (dødsfall, komplikasjoner, liggetider etc.), slik at

insulin/dipeptiven tilsettes hvis dette er forordnet Parenteral Ernæring gis som oftest kontinuerlig på volumpumpe og brukes innen 24 timer... Vitaminer/sporelementer/mineraler

Det er uproblematisk med mindre elektriske maskiner og utstyr, men det er fortsatt noen utfordringer knyttet til strømforsyning og ladelogistikk når flere, store

I dagens N200 finnes det flere funksjonsbaserte krav, dette omfatter både krav som er beskrevet som funksjonskrav, men det finnes også eksempler på krav som er utformet