Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet
Med fokus på kartlegging og bruk av kartleggingsverktøy Anne –Berit Løw Sandtorv.
Metodeutviklere: Kari Hjellum, klinisk sosionom, rusfaglig leder ved Nav Ytrebygda.
Therese Dahl, klinisk sosionom, prosjekt – og metodeutvikler i Stiftelsen Bergensklinikkene
Samarbeid mellom Fylkesmannen i Hordaland, NAV kommune i 7 kommuner/bydeler i
Hordaland og KoRus Vest (2010 og 2011).
Metodeutviklere og kompetanseveiledere
Therese Dahl (KoRus Vest) og Kari Hjellum (NAV Ytrebygda)
Deltakende 33 deltakere, ca 30 kommunalt ansatte i syv ulike bydeler/kommuner (Stord, Odda, Fjell, Askøy og bydelene: Årstad,
Bergenhus, Åsane.
Ambulant Brukerstyrt Samarbeid
ABT Ytrebygdamodellen
ABS
Kartlegging
ABS metoden, en hybrid
De var i metodeutviklingen opptatt av:
Finne frem til mer treffsikre tiltak, med utgangspunkt i brukerens ressurser og fremtidsønsker.
Tilpasse tiltaket til individidet i stedet for omvendt, å forsøke å til passe brukeren til eksisterende tiltak.
Mange opplever å bli diskvalifisert for ulike
tiltak, blant annet pga. rusmiddelbruk
Det kanskje viktigste nye fokuset i prosjektet: Kartlegging av
fremtidsønsker på en systematisk måte.
Viktig for å gi samarbeidet en retning.
Ulike kartleggingsverktøy ble valgt til dette
arbeidet.
Å jobbe Ambulant
” Å vandre blant”
Ikke stedbundet
Tett på og tilgjengelig
Stor grad av fleksibilitet
Både kognitivt og fysisk ambulant.
Møte brukeren på den
arena og med den agenda de ønsker.
Hva ligger i Brukerstyring
Brukermedvirkning ikke dekkende nok:
Å ” virke med brukeren” heller enn omvendt
Forstå det brukeren forstår.
Brukermedvirkning, to ord,. Vanligvis brukeren som virker med, i ABT og ABS omvendt
Brukerstyring
Brukeren i førersetet bestemmer hvor reisen skal gå, hvem han vil ta med som passasjer på reisen, når de tas med og
hvor lenge hver passasjer skal få være med.
Brukerstyring
Tre former for samhandling
Behandler leder an. Man forsøker å få brukeren til å forstå det behandler selv forstår.
Brukeren leder an, og behandler følger for å forstå det brukeren selv forstår.
Lede gjennom å følge. Behandler forsøker å lede gjennom å følge brukerens egen bevegelse. Man tar utgangspunkt i brukerens symptomer,
reaksjoner og atferd og anser de som ressurser i samarbeidet.
Eva Axelsen, symptomet som ressurs
Å lede gjennom å følge
En hest hadde gått seg bort . En mann så det og ville hjelpe.
Han lot hesten gå dit den ville.
Han grep kun i tøylene når hesten ville gå ut av veien.
Mannen visste ikke hvor hesten skulle. Det visste hesten kun selv. Det eneste mannen gjorde var å holde hesten på veien. Og slik kom hesten hjem.
Hesten visste hvor den skulle men kunne ikke kommunisere det.
Brukerne vet også hva som treffer og ikke treffer av tiltak, og hvor han vil, men kan
ha vansker med å kommunisere det direkte.
Hjelper: Tydeliggjøre, sortere, utdype og gjøre det indirekte direkte.
Arbeidsprosessen i ABS
TILTAKSPLAN Individuell plan
Ønsket situasjon
visjon, verdier, perspektiv
Behov for handling
Nå situasjon
ruskartlegging, livshjul, ressurshjul
GAP analyse
Fortid: Mappekartlegging
Mappekartlegging
En systematisk gjennomgang av saksmappen
Funn sjekkes ut med brukeren
Brukerstyring og åpen journal
Unngå at de negative historiene befester seg som begrensende
sannheter
Å hjelpe brukerne å få frem sine Visjoner.
Hensikt: å gi samarbeidet en retning.
En visjon er en
ønsket fremtid, en fremtidsdrøm
. Hva kan være din visjon hvis du tenker deg 10 – 15 år frem og legger bort alle hindringer og begrensninger
?
Personer med rusmiddelproblemer lever ofte her og nå, fra øyeblikk til øyeblikk. Fortiden er gjerne preget av skam, skyld, tapte drømmer, og tapte forsøk på å mestre livet, samtidig som de frykter hva
fremtiden kan bringe. Mange våger ikke å fokusere på fremtid, fokusere på drømmer og visjoner av frykt for nye tap.
Hva kan være din visjon hvis du tenker 10 , 15 år frem og legger bort alle hindringer og begrensninger
Se for deg at du våkner om morgenen, og det er (10, 15 eller 20 – alt etter hva deltakeren tenker seg). Legg merke til hva du gjør når du står opp. Hvordan ser det ut rundt deg? Møter du noen? Gjør deg så ferdig med dine morgenrutiner og gå ut døren. Du er på vei til et sted, kanskje en jobb eller kanskje noe annet. Legg merke til hvordan det ser ut på veien dit, og hvordan du reiser? Gå så inn døren der du skal tilbringe dagen? Hvem møter du der?
Hvordan ser det ut? Hva gjør du der? Hvis du er i jobb legger du merke til hvilke
arbeidsoppgaver du gjør? Se for deg at det er blitt kveld og du er på vei tilbake dit du bor.
Hvordan ser det ut rundt deg? Hører du noen lyder eller lukter noen lukter? Når har
returnert til hjemmet ditt og klart bilde på din fremtidsdrøm kan du åpne øynene og komme tilbake til her og nå.
Verdier
Verdiene preger beslutninger og atferd. «Ikke hva en gjør, men måten en gjør det på».
Kan virke endringsfremmende og bevisstgjørende.
Gir viktig info til den ansatte om hvordan relasjonen bør være.
Metode 1: ” Hva er viktig for deg i livet, hva klarer du ikke å leve uten”?
Metode 2. ” Hva er det som gjør deg sint, irritert, provosert” ? eks. urettferdighet. Hva er det
motsatte av urettferdighet for deg?
Perspektiv/fokus
Hvilke perspektiv vil du velge for dette
året? (for samarbeidsprosessen). (
Endring, rusfri, utvikling, mindre rusmiddelbruk, engasjement, står fast, komfortabelt)
Hva er valget basert på
?(intuisjon, det føles greit, veid for og imot, etc)
Hvilke hindringer seg du for deg?(
noe privat, rusmiddelbruk, systemet, andre kan hindre meg, vanskelig å ta valg, meg selv etc)Gir informasjon om hvordan brukeren tar valg, hvilket perspektiv de har nå når de ser fremover, og hvilke hindringer(ytre eller indre) han eller
hun ser for seg.
Intervensjon Rus
Et kartleggings- og samtaleverktøy for sosialtjenesten/1. linjen
Ulike livsområder: sosialt nettverk, bolig, fysisk helse, psykisk helse, ADL-ferdigheter, bruk av
rusmidler, rusbehandling, overdoser, rusfrie perioder, utdanning- og arbeidserfaring, fritid, fremtid, individuell plan.
Innhenting av opplysninger, relasjonsverktøy og intervensjon Intervensjon rus
Kartleggings- og samtaleverktøy
Utarbeidet ved NAV Ytrebygda sosialtjeneste
Robins livshjul
Rus
ADHD
Dysleksi
Nettverk Bolig
Økonomi Helse
Skole/jobb
Robins livshjul
Rus
ADHD
Dysleksi
Nettverk Bolig
Økonomi Helse
Skole/jobb
Rus ADHD
Dysleksi
Nettverk Bolig
Økonomi Helse Skole/jobb
Robins livshjul
2006 2005
2008
Ivaretar brukerstyringsprinsippet.
At man samarbeider på de livsområder hvor brukeren ønsker å jobbe til enhver tid.
Et helhetlig fokus i møte med brukeren
Livshjulet
Hovedfunn
Reduksjon i rusmiddelbruk og økt opplevelse av mestring
Flere avklart for rett ytelse og rett hjelpebehov
I større grad målrettete og individuelt tilpassete tiltak.
Større grad av tilfredshet hos deltakerne
For noen ført til store livsendringer og
aktivitet mot arbeid, for andre gitt tilgang til
rett hjelp.
RUSENS
FUNKSJON
Rusens funksjon
• Bruk av rusmidler er ofte logisk sett i
sammenheng med enkeltmennesket, deres omgivelser og deres indre dynamikk. Å
kartlegge rusens funksjon er å forsøke å forstå denne logikken, å forstå hvilken
funksjon bruk av rusmidler har hatt og har for
personen.
Rusens funksjon
• I tillegg til de mer
allmenne funksjonene fyller rusbruken for
personer med et
problemfylt forhold til rusmidler ofte flere andre funksjoner
.
• Hvilke funksjoner er det som i størst mulig grad opprettholder
rusinntakene ?
Rusens funksjon
• Viktige spørsmål:
– Hvilke funksjoner fyller rusmiddelbruken nå?
– Hvilke funksjoner har rusmiddelbruken tidligere fylt?
– Hvilke type rusmiddel er knyttet opp mot de ulike funksjonene?
– Vedlikeholde en
tilstand for å unngå abstinenser
Lindre smerter Forsterke seksuell
og erotisk lyst.
Drømmen om den perfekte rustilstand
” It provokes your desire, but take away your performance”
Oppnå eufori/kick
Psykiske faktorer
Selvmedisinering mot angst og uro
Selvmedisinering Psykiske faktorer
. Rusbruken kan bli en
måte å reparere det skadete selvet på
Forsvar mot
psykisk
smerte
Destruktiv rusmiddelbruk
kan være et uttrykk for smerte,
gjerne kombinert med andre sterke
uttrykksformer
dempe kaos
Holde borte opplevelse av indre kaos
Fylle tomhetsfølelsen
Motvirke en følelse av indre tomhet og på den måte erstatte savnet av et positivt indre liv med støttende og kreative tanker, fantasier, følelser og minner.
Psykiske faktorer
Psykiske faktorer
Isolering av nået
Kulturelle faktorer
• De fysiologiske virkninger er kulturelt uavhengige.
• De atferdsmessige er kulturbetinget.
DERFOR ER RUSENS FUNKSJON OGSÅ
• Kulturelle lærte tolkninger av rusmiddelenes virkninger.
Basert på den nordiske drikkekulturen
Kulturelle faktorer
Time out
Kulturelle faktorer
Hemningsløsende Belønning
Ansvarsbefrielse
Som er basert på den nordiske drikke kulturen
Muliggjøre nærhet
Skape
distanse
Skape en egen atmosfære/plexiglass
ut mot omgivelsene.
Trekke seg tilbake i en egen verden der egne regler er gjeldende for samvær og kommunikasjon.
Kvinner utvikler ofte et relaterende selv med fokus på omgivelsene, relasjoner og nærhet. De opplever ofte stress i relasjoner.
– Inntak av en rolle for å kommunisere ulike livs aspekter/skape
reaksjoner.
• Gi viktig informasjon til omgivelsene.
Vekke reaksjoner hos andre og prøve holdbarheten i relasjonene.
• Innta en styrende posisjon som kan handle om
underkastelse/underlegenhet, overlegenhet/dominans, lengsler, avstandstakelse, hevn, makt, destruktivitet og manipulasjon.
Sosiale faktorer
Inngangsbillett til sosiale felleskap
Overgangs og markeringsritual
Sosiale faktorer
Reduksjon av
prestasjons- og
konkurransepress.
Regulering av følelseslivet
noen har problemer med å skille mellom ulike følelser. Følelser uttrykkes i handlinger og gjennom kroppen. Og settes gjerne i
samme bås med merkelappen ” russug”
Bruk av rusmidler kan for noen
oppleves styrkende på selvbildet.
I rus opplever de seg som
mestrende mennesker i handling og i kontakt med andre.
Kontrasten mellom hvordan de opplever seg selv med og uten rusmidler gjør at ønske om fortsatt inntak av rusmidler
opprettholdes. Samtidig vet vi at mange rusmiddelbrukere sliter med sterke negative følelser om seg selv og andre.
Regulering av
selvfølelsen
Avmaskering av følelser
Forandring av inntrykk og sinnstilstand
Noen rusmidler kan forandre persepsjonen.
Hallusinasjon er falske sanseinntrykk
Illusjoner forvrengninge
r
Oppnå
impulskontroll
Mens rusmiddelbruk
vanligvis gir redusert impulskontroll
”Være som alle andre”
”Jeg har følt meg annerledes hele livet.
Når jeg bruker amfetamin føler jeg
meg som andre”
” en rusidentitet er bedre enn ingen identitet”
Hvem er jeg uten ?”
Søke rusopplevelsen i stedet for å kjenne på smertefulle følelser og
tanker som er vanskelige å
Muliggjøre stolthet
Muliggjøre en følelse av å være frigjort.
Oppsummering
• Bruk av rusmidler er ofte logisk sett i
sammenheng med enkeltmennesket, deres omgivelser og deres indre dynamikk. Å
kartlegge rusens funksjon er å forsøke å forstå denne logikken, å forstå hvilken
funksjon bruk av rusmidler har hatt og har for
personen.
[email protected] www.bergensklinikkene.no