• No results found

Nr 2 – 43. årgang Mai 2013

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nr 2 – 43. årgang Mai 2013"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Nr 2 – 43. årgang Mai 2013

Gjerdrum og Heni menighet har engasjert seg i helsearbeid og nødhjelpsarbeid i slummen i Kairo.

(2)

Slapp av – alle kan ikke være best!

Tekst: Sokneprest Jakob Furuseth

Det er godt å bo i Gjerdrum - men forventningspresset er høyt. Allerede i barsel- gruppen sammenligner vi barna våre. Og det fortsetter i barnehagen. Hvem kan snakke best? Hvem er raskest? Hvem er flinkest? Hvem kan sitte stille ved bordet?

På skolen fortsetter det, og barna selv blir oppmerksomme på forventningene. Hvem kan lese raskest? Hvem er flinkest til gruppearbeid? Hvem er mest populær?

Hvem blir trivselsleder og elevrådsrepre- sentant? Hvem har de kuleste klærne?

Hvem har de dyreste klærne? Hvem er penest? Hvem er tynnest? Hvem har fi- nest kropp?

På fritiden blir det enda tydeligere. Hvem går fortest i skisporet? Hvem har flest par ski? Hvem har fetest sykkel? Hvem har finest sangstemme? Hvem har det flottes- te kostymet? Hvem danser best? Hvem kommer på landslaget? Hvem blir nor- gesmester?

På Facebook og Instagram skal det vises.

Hvem har de søteste barna? Hvem lager de beste cupcakes? Hvem er morsomst?

Hvem får flest likes?

Hvem har det største huset? Hvem har den fineste hagen? Hvem har stiligst innredning? Hvem har den dyreste hob- byen? Hvem har den største flatskjermen?

Hvem har den kuleste bilen? Hvem har den flotteste båten? Hvem har vært på den mest eksotiske ferien? Hvem har de tøf- feste tatoveringene?

Ambisjoner er bra, og vi skal glede oss over resultater, men kanskje vi jager hverandre for mye. Kanskje vi skal lene oss litt tilbake, senke skuldrene og slappe av med det vi allerede er og har. Kanskje vi skal glemme naboen et øyeblikk, med mindre du har tenkt å invitere over på en kopp kaffe i din enkle lille bolig hvor den gamle bilen din står parkert. Hvor det ikke er ryddet og nyvasket. Hvor du ikke går i designerklær og har ny frisyre. Hvor

(3)

du ikke har noen eksotisk ferie å snakke om. Kanskje du skal nøye deg med å være den du er.

Rockegruppen ‘Casting Crowns’ synger en sang som heter ‘Stained Glass Masquerade’. Den sangen bør du søke frem på YouTube. Den handler om hvor- dan vi, til og med i kirken, spiller teater for hverandre for å fremstå mer vellykke-

de enn vi egentlig er. Vi skjuler sårhet og svakhet bak masker av vellykkethet, og glemmer at kirken egentlig er et felleskap av tilgitte syndere - svake mennesker som har fått nåde hos Gud. Gud elsker oss ikke på grunn av alt vi presterer, men fordi vi er hans barn, og det er det ingen- ting som kan forandre på.

Slapp av - det er godt nok!

Menighetsrådet siden sist

Diakoniutvalg Vi har opprettet et diakoniutvalg som skal jobbe med plan for dia- koni i menigheten.

vår. Det består av Karin Sofie Dahle, Else Johan- ne Birkenes, Trygve Eriksen,

Sissel Eriksen, Øystein Gjerdrum og Hanne Bakke von Clemm. De har konsti- tuert seg og valgt Karin Sofie Dahle til leder. Vi ønsker lykke til med et veldig viktig arbeid.

Naturlig menighetsutvikling

Soknepresten har gitt rådet en orientering om arbeid med naturlig menighetsutvik- ling, som det forrige rådet vedtok at skal settes i gang. Naturlig menighetsutvik- ling (NaMu) springer ut av et stort forsk- ningsprosjekt for å finne fellestrekk ved menigheter som vokser, over hele ver- den. Der mener man å ha funnet noen grunnleggende prinsipper som samtidig kan ha mange ulike uttrykk etter hvor man er og type menighet.

Sokneprest og kirkeverge jobber videre med saken, og vi kommer tilbake til den i rådet om en stund. Du kan lese mer om det på www.k-vekst.no og www.facebook.com/NaturligMenighetsu tvikling.

Nytt orgel i Gjerdrum kirke

Som dere kan lese i en egen artikkel i bladet, har menighetsrådet vedtatt å inngå kontrakt med Ryde og Berg orgel- byggeri om innkjøp av nytt orgel. Vi gleder oss!

Minnelund

Vi har vedtatt å anlegge en minnelund, både anonym og navnet, på Gjerdrum kirkegård. Arbeidet blir igangsatt så snart det lar seg gjøre.

Uteområdet ved menighetsbarnehagen Menighetsrådet har vedtatt at uteområdet til barnehagen skal oppgraderes, og ar- beidet igangsettes så snart noen har tatt på seg oppdraget.

(4)

Fra kirkevergens skrivebord

Tekst og foto: Martin Ljønes:

Stubber på Heni

I mars ble det gjort ett arbeid med å felle trær på Heni kirkegård. Mange av trærne var gamle og ikke så pene lenger. Det er også ett fremtidig behov for drenering på kirkegården, så trærne måtte også ryddes av den årsaken. Kirkegården har fått ett noe annet preg, men allikevel ikke nok til at alle har lagt merke til det! Nå synes i alle fall kirka bedre! Kvisten er ryddet og stubbene er fjernet, så nå er det klart for en ny vår på kirkegården.

Maling av Gjerdrum kirke

Det er nå på høy tid å få malt Gjerdrum kirke. I skrivende stund ligger det anbud ute hos malermestere som snart skal gi tilbud på arbeidet. Det er derfor forventet Gjerdrum kirke kan stå nymalt i løpet av 2013! Etter det venter Heni kirke som ikke er mye penere i malingen. Det er også store behov for restaurering av beg- ge kirkene og vi håper det er mulig å få bevilget penger til dette i neste års bud- sjett.

Festere av gravplasser

Vi arbeider også med kartleggingen av kirkegårdene og festerne. Etter at kom- munestyre vedtok ny festeavgift er enda ikke noe fakturert. Det er en stor jobb å finne festere. Mange av gravene er gamle og festere kan være døde. I de tilfellene der vi ikke finner festere, setter vi ett skilt på graven der vi ber de som sørger for graven om å ta kontakt med kirkekonto- ret. Dersom vi ikke har hørt noe i løpet av

ett år, fjerner vi steinen og lagrer den. Har vi så ikke hørt noe etter enda ett år, sletter vi graven. Det betyr at det kan ta opp til to år å få kartlagt status på flere av grave- ne våre.

Gjerdrum kirke – en valgkirke

I 2014 er det grunnlovsjubileum i Norge.

I den forbindelse skal det markeres at Gjerdrum kirke ble brukt som valgkirke.

Under valget ble Lensmann Torger Field- stad og Brugs-fulmægtig Jonas Widing valgt som Gjerdrums representanter, og de var således med å velge riksforsam- lingen på Eidsvoll

Sokneprest H.A. Mørch skrev sammen med en rekke andre bygdinger under på en fullmakten til de to mennene. Kopi av fullmakten, samt ett skilt som forteller at kirken var brukt som valgkirke skal i løpet av 2014 henges opp i kirken ved en høytidelig anledning.

(5)

Takk til kantor Margaret

Tekst: Else Johanne Birkenes

I august 2006 begynte Margaret Standal Volle Haugland som kantor i 100% stilling i Gjerdrum og Heni menighet. Hun viste raskt hvilke kvaliteter hun har. Godt spill til salmesangen og nydelig musikk preget gudstjenestene når Margaret spilte i kir- ken eller på musikkandakter på Nystuen (Bo og Behandlingssenteret) Det hendte mer enn en gang at det ble spontan applaus etter postludiet. Samspillet mellom prest og organist var også noe som menigheten satte stor pris på.

Etter hvert startet hun ”Kirkas lille kor”.

Koret skulle først og fremst medvirke som en ekstra støtte til salmesangen under gudstjenestene, men også øve inn sanger til spesielle anledninger i kirken.

Fra våren 2009 og til hun tok permisjon dirigerte hun Mandskoret Gjerikara. Her skulle hun holde menn med sterke me- ninger på riktig kurs. I følge korets leder taklet hun denne oppgaven på en utmerket måte. I et halvt år dirigerte hun også Byg- dekoret. Da stod kirkemusikk på pro- grammet, og samarbeidet ble avsluttet med en konsert i kirken.

Margaret var ikke akkurat overbegeistret for kvaliteten på orgelet i Gjerdrum kirke.

Toner som hang seg opp eller sèg, gjorde at hun fullt ut støttet de som kjempet for nytt orgel. En stund var hun leder i orgel- komiteen som har som formål å samle inn penger til et nytt orgel.

Hun arrangerte mange kirkekonserter. De hadde to formål. Det ene var å samle inn penger, det andre var å gi menigheten kulturelle opplevelser. Både ved konserter og gudstjenester samarbeidet hun med

flere av bygdas musikere. Det gav mange fine musikalske stunder i kirken.

Margaret har satt spor etter seg i Gjerd- rum. Da ny gudstjenesteordning skulle innføres, var hun aktiv i utvelgelse av sanger og musikk til ny liturgi. Det nye Fader Vår (Vår Far i himmelen ..) som vi synger i kirken hver søndag, er det hun som har komponert melodien til. Det gjelder også hallelujaomkvedet som vi synger før og etter evangelie-lesingen.

Da et vikariat som organist i Ålesund kirke ble ledig våren 2012, søkte Marga- ret et års permisjon. Det var ikke så over- raskende at en kirke med bedre og større orgel og dermed større utfordringer, fris- tet henne. Å komme til egne hjemtrakter var heller ikke noe minus.

Fra 1. mai er hun ikke lenger ansatt i Gjerdrum. Sammen med Sigmund og deres lille sønn Henrik på 6 mndr., har hun bestemt seg for å bli i Ålesund.

Gjerdrum og Heni menighet har mye å takke Margaret for. Det vil bli gjort under kirkekaffen etter gudstjenesten 9. juni. Vi håper mange vil finne veien til kirken denne dagen.

(6)

Hurra – det blir nytt orgel i Gjerdrum kirke!

Tekst: Turid Jødahl

Menighetsrådet vedtok i sitt møte 16. april å skrive kontrakt for nytt orgel med orgelbygger Ryde & Berg i Fredrikstad. Kontrakten er nå underskrevet av begge parter. Gjerdrum kirke vil få et nytt orgel på plass i løpet av høsten og slik at vi kan ha en markering av det nye orgelet i god tid før jul.

Orgelkomiteen har hatt et hektisk og spennende år. Det første møtet i den utvidede orgelkomiteen fant sted 24. april i fjor. Her møtte Karin Dahle, Mia Bør- ke, Elisabeth Huser, Nora Oserud og Cecilie Thorshaug, samt Turid Jødahl.

Undertegnede ble valgt til leder.

Innsamlingen hadde da foregått ca 6 år allerede. På egen konto i regi av Menig- hetsrådet sto det ca. 1200 000,- og i til- legg hadde Kirkeringen samlet inn ca 300 000,- Det var blitt bedt om penger fra alle husstander og det var holdt lotte- rier. Det er kommet inn penger fra kon- serter, kollekt, begravelser i kirken, og i tillegg har Kirkeringen samlet inn 3 til 4 000,- på hvert møte. Med andre ord, det var gjort en formidabel innsats for inn- samling av penger. Vi ville imidlertid trenge nesten 3 000 000, og hvordan skaffe resten, uten å vente alt for mange år?

Orgelets tilstand.

Av Menighetsrådet fikk vi vite at det var foretatt en befaring av orgelet av orgel- bygger Henrik Brinck Hansen 5 år tidlige- re. Konklusjonen var at orgelet var dår- lig, men vi ønsket å foreta ytterligere

vurdering. Vi ville være helt sikre på at investeringen var nødvendig. Vi fikk da ytterligere to orgelbyggere, samt to orgel- konsulenter til å foreta en grundig vurde- ring av orgelet. Alle kom fram til at det ville koste mer å reparere enn å kjøpe nytt.

Skaffe penger.

For å skaffe penger tok vi kontakt med Opplysningsvesenets fond/Kirkerådet og Kultur og kirkedepartementet. I møte med Kirkerådets representant i Opplys- ningsvesenets fond, fikk vi vite at de hadde mulighet for å gi gunstig lån. Vi fant også ut at det var mulig å søke Hus- banken om rentestøtte til prosjektet. De var tomme for penger til kirkelige formål våren 2012, men fikk en ekstrabevilging over revidert Nasjonalbudsjett, som gjor- de at vi kunne søke støtte her.

Riksantikvaren og Biskopen i Borg ble kontaktet og informert om arbeidet og vurderingene som var foretatt av orgel- byggere og orgelkonsulenter. Riksantik- varen ved Bård Langvandslien kom på befaring og har hele tiden fulgt prosessen.

(7)

Kirken er bygget i 1686 etter kirken som på samme sted brant ned i 1684, og som man tror sto der helt fra middelalderen.

Gjerdrum kirke var i privat eie fram til 1852, hvor kommunen overtok. Kirken er listeført av Riksantikvaren som særlig bevaringsverdig, og alt som gjøres i kir- ken skal legges fram for Riksantikvaren til uttalelse.

Det orgelet som står i Gjerdrum kirke i dag er det tredje orgelet i kirken. Det første orgelet regner man med ble bygget av sogneprest Ole Evensen i Gjerdrum. I 1880 ble det bygget et 6 stemmers orgel av orgelbygger Eriksen, Christiania. I 1966 ble dette orgelet erstattet med da- gens orgel som har 12 stemmer og er bygget av orgelbygger J.H. Jørgensen.

Riksantikvarens representant kom på besøk. De ville ikke motsette seg å skifte ut orgelet, men mente at vi måtte foreta en beregning av bæreevnen i galleriet, da de ikke ville godkjenne flere søyler i kirkerommets inngangsparti. Vi fikk da en beregning av bæreevnen, foretatt av Løberg Bygg v/ ingeniør Stig Rutledal, som i samråd med Riksantikvaren fikk lov å åpne taket under galleriet. De fant ut at de kan legge inn en stålramme som forsterkning. Dette ble godtatt av Riksan- tikvaren.

Lån og rentestøtte.

Da vi var sikre på at vi trengte nytt orgel gikk vi i gang med forberedelse til lån og rentestøtte: Vi forberedte saken for Me- ninghetsrådet: Vi mente vi burde søke om 1 500 000,- i Opplysningsvesenets fond.

Renten her er for tiden 1,51% og meget lavere enn om vi skulle søke lån i en vanlig bank. Menighetsrådet godkjente saken og søkte om lån etter godkjenning i

Kommunestyret. Det er innvilget lån med 25 års løpetid og 10 års avdragsfrihet.

Renten her blir da de 10 første årene med avdragsfrihet ca 22 500 i året. Avdragene starter etter 10 år og skal da nedbetales med like stort beløp, kroner 100 000 hvert år.

Vi fikk også innvilget søknaden om ren- testøtte i Husbanken. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, inklusiv en 5 års av- dragsfri periode og med den til enhver flytende rente. Bergningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er de totale påløpte kostnadene til prosjektet inkl. mva. Dette er stipulert til ca 3 000 000. For tiden er Husbankens rente i overkant av 2 %, som betyr at vi de første 5 årene får utbetalt ca.

60 000 hvert år. Her er også stipulert like store årlige avdrag, som er 100 000 over 15 år. Renten går da litt og litt ned etter hvert som lånet reduseres. Med dagens rente er dette en støtte til prosjektet på over 700 000 kroner.

Utlysning på Doffin

Parallelt med dette jobbet vi for å få til en utlysning på Doffin, som er nødvendig når det gjelder offentlige anskaffelser over kr 500 000,-, jfr. EU reglene. Kirke- vergen kontaktet først kommunens tek- niske etat som sendte oss videre til Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid. Her fikk vi hjelp til utlysning og anbudskonkurran- se. Vi hadde allerede gjort en gunstig avtale med domkantor Kåre Nordstoga i Oslo Domkirke som tok på seg å være konsulent i prosessen fram til nytt orgel.

Han gjør dette for en meget rimelig pris for oss. Han har hjulpet oss med kriterie- ne i utlysningsteksten og vurderinger underveis. Dette må gjøres slik at de som ikke får anbudet, aksepterer at prosessen har vært ryddig.

(8)

Tilbud på nytt orgel.

Vi fikk inn flere tilbud, men etter en førs- te runde satt vi igjen med 3 orgelbyggere fra hhv. Danmark, Sverige og Norge. Her kom det norske firmaet Ryde og Berg i Fredrikstad best ut. De skal bygge et nytt orgel for oss med 15 stemmer og lage et orgel som ikke bare er kvalitetsmessig det beste alternativet, men som også utseen- demessig passer veldig godt inn i vår vakre, gamle kirke. Prisen er2750 000,- inkl. mva. For denne summen skal de ta ned det gamle orgelet og få et nytt på plass ferdig malt og utprøvd. Inkludert i prisen er også et års gratis oppfølging av orgelet og de vil føre et godt tilsyn videre.

Garantiperioden er 10 år. De starter byg- gingen umiddelbart og skal etter planen ha et nytt orgel på plass i oktober. De kan låne oss et elektronisk orgel, de ukene de bruker til montering og tilpassing, slik at kirken ikke behøver og stenges.

Innvielse

Kirkeverge og orgelkomite har fått i opp- drag av Menighetsrådet å følge saken fram til innvielse.

I orgelkomiteens møte 25.04.2013, ble dato for innvielse av det nye orgelet bestemt til søndag 8. desember.

Da blir det høytidsgudstjeneste med inn- budte gjester og det planlegges en sam- ling på Gjerdrum Kulturhus etter gudstje- nesten. Her blir det kaffe og snitter, samt kulturelt innslag av høy kvalitet.

Dere må holde av denne dagen! Da skal vi glede oss og feire!

Gudstjenesten 17. mai!

Vi feirer gudstjeneste på Gjerdrum ungdomsskole 17. mai kl 1100.

v/Sokneprest Jakob Furuset Vel møtt store og små – til en fin start på

nasjonaldagen!

Gjerdrumsdagen 8. juni Menigheten blir å treffe på

stand på Gjerdrumsdagen!

Kom innom for en prat og en kaffekopp!

Oddrun kateket og gode hjelpere på Gjerdrumsdagen i fjor.

(9)

Speiding starter til høsten!

Planene ligger nå klare for oppstart av speiding i Gjerdrum igjen. I høst kan barn i 4. 5. og 6. klasse få vennskap, samarbeid, opplevelser og friluftsliv.

Speiding er en av verdens største barne- og ungdomsaktiviteter med over 30 millioner speidere verden over. Nå vil barn og unge i Gjerdrum igjen få tilbudet om å være med i speidingen. Speiding = livslang læring. Speidingens fremste oppgave er å tilby en meningsfull fritid og personlig utvikling. Kort fortalt dreier speiding seg om: Venn- skap, Samarbeid, Opplevelser og Friluftsliv. Programmet er bygd opp med god pro- gresjon, tilpasset det enkelte alderstrinn, utvikling og ferdigheter.

Speiding bruker friluftsliv som ramme, og alle møter og turer er i utgangspunktet utendørs. Det vil være speidermøter hver uke (bortsett fra når det er skolefri), og det vil være noen turer, både dagsturer og ukesturer. Året vil etter alle solemerker avslut- tes med en leir.

Hvem kan være med?

Arbeidet vi starter opp i høst vil i første rekke være for de som går i fjerde, femte og sjette klasse. Eldre med speidererfaring som er interessert i å være med i speiderar- beid er også velkomne. Gjerdrum speidergruppe vil være en del av arbeidet til Norges speiderforbund (NSF), gjennom gode venner i Romerike krets.

Være med som leder?

Foreløpig er vi noen foreldre som starter opp. Noen med lang speidererfaring, andre uten. Vi er interessert i å få kontakt med flere foreldre – gamle speidere eller ikke – som er interessert i å bli med som ledere fors peidingen.

Vite mer?

Følg med på www.facebook.com/gjerdrumspeidergruppe. Der kan du lese mer om speiding, og få flere oppdateringer etter hvert som planene skrider frem.

Mvh. Carsten Henrik Pihl (initiativtaker) 9074 0612, [email protected]

Foto: NSF

(10)

Sommerleir uten overnatting

For fjerde gang vil Gjerdrum og Heni menighet i forbindelse med trosopplæ- ringsprosjektet invitere til ”Sommerleir” uten overnatting.

Invitasjonen går også i år ut til alle barneskoleelever fra kommende 1. – 4. klasse. Et tilbud om tre dager med forskjellige aktiviteter. Alt fra å gå ut i skogen til å være på Veståsen barneskoles uteområde, i gymsalen og i ”Hundremeterskogen”. Merk deg dagene: 14.-16.august, fra kl 08.00-16.00! SFO er stengt på grunn av planleggings- dager sammen med skolene alle tre dagene.

I fjor malte vi vårt eget pennal eller nøkkelbånd! Hva skal vi lage i år?

Det blir sang, drama, tegning, fortelling, mat og mye lek og moro.

I år, som de to andre åra, håper vi på hjelp fra foreldre og andre frivillige som kan stille opp som medhjelpere en eller flere av dagene – mange glade barn fortjener mange ledere! I fjor var det 70 barn som var innom i løpet av leiren. I år satser vi på like stor deltagelse!

Husk å melde på barnet/barna i god tid før sommerferien, på mail til Oddrun kateket.

Høsten 2013 kommer det ny norsk salmebok. Hjelp oss å fylle opp hyllene i Gjerdrum og Heni kirke med nye bøker.

Målet er å få minst 100 salmebøker i hver kirke. Hver bok koster 299,- kroner.

Hvor mange salmebøker vil du gi? Hvilken kirke vil du gi til?

Gi en gave til Gjerdrum og Heni menighet på kontonr 1623 20 37486.

Merk gaven ‘Salmebok’.

(11)

Skap, speil, stol, sofa, bilde, lampe, kommode, nattbord, hjørnebord, duk, salong, seng, krakk

Nytt Babysang kurs i august:

Samlingene vil foregå 8 torsdager fra og med 29. august (med unntak av torsdag i høstferien 3. oktober) fra kl 10 – 12 i Heni kirke. Vi deltar også på en familiegudstje- neste i Heni kirke den13. oktober.

Dette er et tilbud for barn mellom 0-12 måneder, sammen med mor/far (evt. beste- foreldre). På babysang blir barna aktivisert gjennom sang, musikk og bevegelser. I tillegg får foreldre møte likesinnede og knytte bånd som småbarnsforeldre.

Vi starter med en hyggelig sangstund, og spiser deretter medbrakt niste. Kirka stiller med kaffe, te og litt frukt.

Kurset koster kr 400,- inkl. CD med noen av sangene vi synger.

Påmelding skjer på mail til Oddrun direkte innen fredag 23. august.

Lurer du på noe?

Ta kontakt med Oddrun kateket. (se kontaktifo. på siste side i dette bladet)

Loppemarkedet ble en suksess!

Tusen takk til alle som leverte lopper til loppemarkedet vårt, og til alle som bidro med god hjelp til gjennomføringen!

Resultatet ble kr 60 244,-. Pengene vil bli brukt til oppgra- dering av uteleker, og lokaler på Misjonshuset som barneha- gen også får disponere. Overskuddet av brukbare lopper ble gitt videre til NLM sin gjenbruksbutikk på Råholt.

Mvh Menighetens barnehage og Gjerdrum Normisjon.

(12)

Geiter og vann til den verste slummen i Kairo

Tekst og foto: Trygve og Sissel Eriksen

Menighetsrådet har vedtatt å gå inn i et prosjekt i slummen i Kairo. Dette prosjek- tet har to oppgaver: 1) å finansiere en helseklinikk i året. Dette koster kr 50 000.

2) å gi 100 000 kroner til geiter og vann i Helwan slummen i utkanten av Kairo.

1 1 1 1

Gi 50 000 kroner for å finansiere en hel- seklinikk i året. Helseklinikkene drives av Mamma Maggie, en egyptisk kvinne som flere ganger er foreslått til Nobels freds- pris. Hun har startet 80 barnehager på søppelfyllingene i Kairo. Hvert år etable- rer hun 5 nye. Til hver barnehage er det en helseklinikk. Etableringen av en helse- klinikk koster 50 000 kroner. Dette er det eneste helsetilbud i disse områdene. Un- der- og feilernæring gjør barna sårbare for alle slags sykdommer. Mange har ikke sko og går med bare ben i søppelet, det skaper mange farlige sår som i verste fall fører til amputasjon. (se forsidebildet).

2 2 2 2

Gi 100 000 kroner til geiter og vann til Helwan slummen i utkanten av Kairo.

Her bor de i skur laget av rustne bølge- blikkplater, papp og filler. Her er det ikke strøm og vann. Mange av de som bor her er kristne som har flyktet fra Øvre Egypt der det er mange ekstreme muslimer som robber de kristnes hus før de setter fyr på dem, og de har ikke annen utveg enn å flytte til slummen i Kairo hvor de bor illegalt. Før hadde de griser i slummen,

men muslimene har forbudt dette. Grisene er gode til å fordøye søppel. Nå har geite- ne erstattet grisene og gir dem litt melk og kjøtt. Prisen for en geit er kr.600.

Helwan er et ørkenområde og vannet må kjøres dit i tankbiler. Det koster 160 kro- ner for 1000 liter vann. Det er en stor sum når en familie tjener kun 12 kroner pr dag ved å selge papiret, plastikken og alumi- niumet de finner i søppelet. Mange tar sjansen på å drikke forurenset vann med diare og uttørking som resultat.

Sissel og Trygve Eriksen har drevet dette arbeidet siden 2008, og har fått støtte til dette arbeidet av enkelt personer, kirker og organisasjoner. Noen i Gjerdrum har ønsket seg penger til dette prosjektet i stedet for fødselsdagsgave, andre har valgt dette prosjektet som minnegave ved begravelse. Barna i Harastua barnehage laget suppe, rundstykker og kunst som de solgte, og det ble 1800 kroner, som igjen ble til 3 geiter. Alle utgiftene i prosjektet tar Sissel og Trygve, slik at hvert øre når frem til slummen i Kairo.

(13)

Samfunnet på Gruvebakken i 1801

Tekst: Tor Laache, Gjerdrum Historielag Foto: Gjerdrum Historielag

I 1801 ble det foretatt en landsomfattende folketelling i Norge. I Digitalarkivet kan en på internett søke på folketellinga, og finne ut hvem som bodde hvor. For ei stund sida var jeg inne og så litt på Gjerdrum. Tilfeldigvis kalte jeg opp siste side i tel- linga. Der ligger resultatet av folketellinga ved «Dahls Grube» i 1801. Her bodde ikke mindre enn 30 personer. De står oppført med navn, alder, sivilstand og yrke.

Når en ser denne lista, og samtidig vet litt om virksomheten på Gruvebakken, er det sjølsagt lett å begynne å tenke: Hvem var disse personene? Hvor kom de fra?

Hvordan hadde de det? Nedenfor følger noen litt uvitenskaplige spekulasjoner om dette.

Dalsgruva på Gruvebakken var antakelig åpnet en gang på 1600-tallet. Det har vært tatt ut jernmalm i perioder framover. I 1789 kjøpte Det Ankerske Fideikomiss gruva som da hadde vært nedlagt i flere år. Det ble gjort store investeringer. I Europa raste på denne tida napoleonskri- gene. Danmark/Norge var i allianse med Frankrike i krigen. Danskekongen trengte jern til sin hær og marine. Jernmalm fan- tes i Norge. Det er grunn til å tro at Fidei- komisset så muligheter til å tjene penger på krigsøkonomien.

På Gruvebakken lå altså det lille gruve- samfunnet, og det er mulig å danne seg et vist bilde av aktiviteten. Tømmer og ved ble kjørt fram til gruva over store avstan- der. Veden skulle ned i den loddrette, mørke gruvesjakta der den skulle brukes til fyrsetting. Varmen fra den brennende veden gjorde at berget sprakk, og slo en vann på mens fjellet var varmt sprakk det enda mer. Nede i sjakta gikk lensepumpa som pumpet vann ut av gruva. Krafta til å drive pumpa kom fra «Konsta» som sto ferdig i 1798. Dette «kunstverket» i tøm-

mer overførte fossekrafta i Myrgruvfos- sen i Gjermåa fram til Dalsgruva for å drive pumpene. Avstanden er nesten 2 km, så det larmet og bråkte helt ned til bygda. Så måtte gruvearbeiderne ned i sjakta og gå løs på fjellet med slegge, hammer og meisel. Deretter kunne de løse steinene heises opp i dagen der slagg og gråberg skulle skilles fra malmen. Til slutt skulle malmen transporteres over Spikertjern til Hakadal Jernverk for smel- ting. Det siste foregikk fortrinnsvis vin- terstid da malmen kunne kjøres med hest og slede.

Riktignok lå Gruvebakken et stykke inn i skogen vekk fra den øvrige bosettingen i bygda. Men det har vært trafikk på Gru- vebakken. Bønder fra både Nittedal, Gjerdrum og Holter har sikkert hatt se- songarbeid med å kjøre ved og malm. I området rundt Gruvebakken hadde gårde- ne Torshov, Tveit, Smestad, Kjærstad, Mo og Vang setre. Det var sikkert mulig å selge matvarer til Gruva. Vinterstid har bøndene vært forbi gruva på vei til all-

(14)

menningen for å ta ut ved og tømmer til gården.

Hvordan det ellers så ut på Gruvebakken i 1801 vet vi ikke så mye om. Boligforhol- dene har helt sikkert ikke vært over gjen- nomsnittet. Høyst sannsynlig har arbei- derne bodd i små tømmerstuer med jord- golv og torvtak. Vi vet at jernverket i 1810 kjøpte gårdene Trolsnes og Dø- lienga nede i bygda 1,5 km fra Gruvebak- ken. Flere av gruvearbeiderfamiliene flyttet da ned til husmannsplasser under disse, noe som var et framskritt i forhold til hyttene på Gruvebakken. Over sjølve sjakta var det et enkelt bordkledd over- bygg. Det har også vært en ganske stor stall på Gruvebakken.

Derimot har de som bodde på Gruvebak- ken hatt god utsikt over Romerike. Fyr- settingen krevde så mye ved og tømmer at det rett og slett ble drevet rovdrift på skogen. Dette førte til konflikter med bøndene i bygda som jo hadde virkesrett i allmenningen.

Men så var det de som bodde på Gruve- bakken. Det første navnet vi møter er Erich Sjøberg. Han var i 1801 39 år gammel og ugift. Hans yrkestittel var bergstiger. Han var altså den lokale gru- vesjefen og i sin beste alder. Det er umu- lig å lese dette navnet uten å tenke at han må ha vært svensk. Hvis det stemmer, var det i så fall ikke noe unormalt. Gruvein- dustrien i Sverige var langt større enn dansk/norske. Det var ikke uvanlig at fagarbeidere i de norske gruvene var svenske eller tyske.

Erich hadde tjenestejente: 26 år gamle Ingeborg Andersdatter. Om hun var ansatt av gruveselskapet eller bergstigeren vites ikke.

Så er det listet opp i alt 19 mannspersoner som enten har tittelen gruve- arbeider eller dagarbei- der. Alderen på arbei- derne varierer fra 16 til 64 år. 5 av mennene bor på Gruvebakken sam- men med kona. To av familiene har også mindreårige barn, den yngste bare 1 år.

Det er lett å reagere på ytterligere et av gruve arbeidernavnene; nem- lig Nicolai Johan Kongsberg. Han ar 62 år og bodde på Gruvebakken sammen med kona Elen Mortensdatter som var 23 år yngre. Etter- navnet Kongsberg kan heller ikke være noen tilfeldighet. Nicolai må ha vært en innflytter fra gruvesamfunnet ved kong- ens sølvgruver på Kongsberg. Det er grunn til å anta at han var fagmann i bergverksdrift.

Bildet over: : Gruvebakken i dag, et fint turmål i Gjerdrum Allmenning.

(15)

Vi legger også merke til et navn til: Kari Pedersdatter. Hun er 59 år. Det står at hun er gift, men mannen er ikke nevnt i tel- lingen. Dessuten har hun tittelen inderste;

dvs. omtrent så langt ned på samfunnssti- gen som det går an å komme. Sammen med henne bor hennes fire ugifte sønner Gutorm, Lars, Peder og Jens Larsen som er i alderen 16 til 27 år. Alle fire er opp- gitt å være dagarbeidere i gruva. Vi ser altså for oss en fattig familie som lever fra hand til munn og forsøker å livnære seg med det forefallende arbeidet som måtte dukke opp på Gruvebakken. Kan det også hende at Karis sivilstand er oppgitt feil?

Var hun enke? Kanskje, kanskje ikke.

Folketellinga foregikk jo slik at folk ble talt der de faktisk oppholdt seg på telleda- toen. Så mannen kan jo ha vært på farten.

Den siste oppblomstringa på Gruvebak- ken varte ikke så lenge. Danmark/Norge hadde tatt parti for den tapende part i de store europeiske krigene. I 1814 måtte Danmark avgi Norge til Sverige nærmest som krigsbytte. Sverige hadde rike malm- forekomster og det gikk ikke lenge før den fattige malmen i Romeriksåsen var utkonkurrert. I 1820 var det slutt for Dalsgruva. Det Ankerske Fideikomiss gikk konkurs, og gruva ble lagt ned for godt.

Dette bildet, tegnet av Anne Stokker Sagen, forestiller hvordan man tenker seg til at det kunne se ut på Gruvebakken den tid det var full drift der.

(16)

I tillegg til våre flotte håndlagde stearinlys, lager vi også lys som spesialdesignes etter individuelt og spesielt ønske for anledninger, f.eks.:

- Bryllup - Konfirmasjon

- Dåp

- Fødselsdager

- «Minnelys» (til begravelse/minnesamvær) - Andre feiringer og markeringer

Vi tar også imot bestilling på håndlagde bordkort, gjerne som en «pakkeløsning»

sammen med lys etter ønske

Åpent alle hverdager fra 08:00 til 15:30

Lørdagsåpent blir annonsert på Rb.no og på facebook

For info og bestilling:

[email protected] www.mjolkerampa.no

facebook.com/Mjølkerampa.as TLF: 63 99 13 15 / 95 18 74 63

Brådalsgutua 14, Gjerdrum

(17)

16

(18)

Flystyrten på Ru’ 24. februar 1945

Tekst: Vidar Hansen

Foto: Forsvarets Flysamling Gardermoen

Denne Lørdags kvelden tar nattjager Junkers JU 88G-6 med kjennetegn B4+NA av fra Gardermoen med kurs for Romeriksåsen på avskjæringsoppdrag. Disse Fe- bruar ukene i 1945 var de mest aktive på Romeriksåsen med fly og fallskjermdropp fra England under hele krigen.

Denne kvelden var Finn Stokker (som var i konfirmasjonsalder) og noen kamerater på Kommu’n der det var misjonsmøte i andre etasji’n. Disse gutta som lekte nede i gangen ble hentet inn på møtet og plas- sert på første benk, for at det skulle bli fre’. Leken hadde nok vært høylytt.

Under møtet ble det hørt høy motordur fra ett fly lavt over Ask. Dette var ikke uvan- lig i disse tider så møtet fortsatte som vanlig. Noe senere kommer det bud inn som ville snakke med de voksne. Nå ble det opplyst att det var brann på Ru, og møtet ble avsluttet. Vel ute igjen fikk Finn hengt seg bakpå brannpumpetil- hengeren til brannbilen som akkurat star- tet utrykningen opp til Ru. Denne brann- bilen var en 1935 modell Chevrolet V8 lastebil, med langsgående benker bakpå til mannskapet.

Det kommer nå for dagen at det var et fly som hadde styrtet. En Junker nattjager, med 3 manns besetning hadde styrtet hardt i bakken på jordet utenfor husa på Søgar’n Ru, flyet spratt opp igjen og kræsjet i ett flammehav rett ved husa i Nordgar’n. Det ble en voldsom brann i flybensin og det var også eksploderende ammunisjon. Begge flymotorene løsnet i styrten, den ene motoren fortsatte fram-

over og stanset først i hellinga opp mot Østigar’n, der det var et krater i bakken i mange år etterpå. Ingrid Steen, født i Nordgar’n Ru var hjemme med mora Gudrun denne kvelden, faren Paul var i badstua på ’’badet’’ på Ask. Ingrid og søstera Randi hadde akkurat vært i bade- stampen, de satt på vedkassa og ventet på nytt nattøy når de hørte ett forferdelig brak så det ristet i hele huset, og et flam- mehav rett utenfor vinduet. Ingrid og mora prøvde å åpne gangdøra, men de måtte raskt lukke igjen for varmen slo imot.

Heldigvis kom brannbilen raskt, ellers kunne dette godt verre, dette var rett ved husa. Snart kom det også tyske soldater fra Gardermoen og sperret av området.

Flybesetningen ble drept momentant i styrten, en hadde prøvd å hoppe ut i fall- skjerm, men alt for sent. Besetningen bestod av flyger Heinrich Sammelrogge født 1921 i Essen. Telegrafist Werner Dørries født 1921 i Bremen. Skytter Rudolf Lang født 1920 i Oberhof.

Morgenen etter vrimlet det av tyskere på Ru, og det var vrakdeler over hele jordet.

Dette ble raskt ryddet og fjernet. Men nesten fram til i dag har det blitt pløyd opp aluminiumsdeler i plogonna. Noen hadde nok også forsynt seg med vrakde-

(19)

ler. Gardsgutten i Søgar’n, Hans Krog- stad hadde ammunisjon i bøtter og spann i mange år etter krigen.

Årsaken til styrten var antagelig teknisk svikt, flyet hadde blitt observert over Ask med brann i en motor.

Kilder.

Finn Stokker Ingrid Steen

Forsvarets Flysamling Gardermoen

Smått er stort

Miniandakt fra KPK:

Hvem er ikke imponert av det storslåtte? Jo større, jo bedre. Men Bibelen snur verdiene på hodet. Den vise kong Salomo pekte på noen som er små, men uhyre kloke: Maur har ikke mye styrke, men har lært å lagre mat om sommeren. Fjellgrevlingene er ikke sterke, men bor blant de trygge steinene. Gresshoppene har ingen konge, men drar ut i store flokker. En firfisle kan fanges med hendene, men kommer seg likevel inn i kongelige palasser. (Ordspråkene 30).

Historien er full av «små mennesker» som gjorde en forskjell. Dikteren Homer var blind.

Beethoven var døv. Lincoln var født i fattigdom. Edison, som fant opp grammofonen, var nesten døv fra han var åtte. Også i Norge har vi sett personer med funksjonshemming som satte dype spor etter seg.

Så hvis du føler deg liten og begrenset, så er du i gode hender – Guds hender. Han har spesialisert seg på å elske og bruke de små til noe stort.

(20)

EIDSVOLL NATURSTEIN A.S

Hammerstad 2080 EIDSVOLL

Tlf: 63 96 05 40 Fax: 63 96 00 01

Stor utstilling av gravsteiner

Skrifttilføyelser – oppussing – bolting - omsliping

www.eidsvollnaturstein.no

(21)

20

Slekters gang

Døpte

10.03 Heni kirke

Ole Henrik Micaelsen Even Kristiansen Fredrik Li Grenaker 31.03 Gjerdrum kirke

Hieu Minh Nguyen Borgny Margareta Hakkim 07.04 Gjerdrum kirke

Scarlett Marie Rundholt Hedda Skaare Bystrøm Hanna Skaare Bystrøm 21.04 Gjerdrum kirke

Iris Nagarasa Gjerdrum 28.04 Heni kirke

Signe Aurora Hildrum

Vigde

16.03. Gjerdrum kirke Lena Laurin og Eirik Endal

Døde

02.03 Kjellaug Karlsen Heni kirke 24.03 Anfinn Stake

Gjerdrum kirke 24.03 Else Margrethe Bosch

Gjerdrum kirke / Lillehammer kirkegård 28.03 Grete Gjerdrum

Gjerdrum kirke 31.03 Turid Hide

Gjerdrum kirke

03.04 Bodil Puntervoll-Pedersen Gjerdrum kirke

05.04 Birger Andersen Heni kirke 11.04 Bjørn Jarle Lund

Heni kirke

(22)

21

Vår-konfirmanter i Gjerdrum kirke 26. mai kl 11:00

John Magnus Antonsen Silje Enerberg

Henriette Furu

Borgny Margareta Hakkim Benedikte Hoem

Amalie Therese Holmqvist Kristiane Marie Setre Holthe

(Konfirmert i Andebu 05/05-13)

Ann Catrin Tytingvåg Hieu Minh Nguyen Synne Eide Rapp

Sondre Rædergård Stensberg Carina Margrethe Granli Tranum Alf Jacob Tveit

Sommer-konfirmanter i Gjerdrum kirke 24. august kl 10:30, 12:30 & 14:30

Jenny Aardalen

(konf. annet sted)

Kristoffer Baklund

Jonas Hammer Bergsgjerdet Vegard Vikan Bergstrand Ludvig Finstad Bjerken Guro Finstad Bjerken Sara Bakken Dalseng Monica Nicole Davidson

Marthe Sofie Ekholdt Live Marie Grimstad Tonje Gusgård

Marcus Venner Hagberg Sunniva Overå Hansen Leif Didrik Hermansson Helene Huse

Kristine Tvedt Iversen

(forts. neste side)

(23)

22 Sjur Kleppan

Thea Thori Kogstad Helene Aase Kronberg Kamilla Aase Kronberg Mathias Landrø

Even Løvberg

Jenny Agnete Mikkelsen Eirik Moseng

Birgitte Trætli Pettersen Malene Roås

Heine Søly

Eirik Løkken Tørseth Robin Ulverud

Leander Slåttum Vesterås Håvard Mattias Årdal Krister Mostue Sindre Johan Nilsen Iselin Listou Nordsletten Sondre Nyork Sandviken Ingvild Sundli Næss

Sommer-konfirmanter i Gjerdrum kirke 25. august kl 11:00 & 13:00

Kristian Rogstad Aadnøy Mathilde Andersen Marte Bjerke

Henrik Aune Brennmoen Silje Marie Chr. Brattbakk Sigrid Marie Dyrkorn Marius Døhlen Silje Døhlen Marie Heggen Helene Hem

Ida Cecilia Isaksson Kim-André Jacobsen Malin Engelsrud Johansen

Mats Kobbersletten Jensen Martin Lippert

Lina Løvseth

Mina Thori Müller-Nilssen Jonas Sørlien Nilsen Silje Nyland

Jesper Kobbersletten Pettersen Truls Leander Rudå Eimhjellen Peder Flugstad Rygg

Sofie Hogstad Stene

Emil-Sebastian Sørdahl

Marte Skutlaberg Wiig

Emilie Skutlaberg Wiig

(24)

Det skjer i kirkene!

Når ikke annet opplyses, begynner gudstjenesten kl 11.00 og sokneprest Jakob Furuseth forretter.

KIRKESKYSS: Ring Ivar Bogetvedt på tlf. 915 67 368, fortrinnsvis innen fredag kl 16.

12. mai Gjerdrum

SØNDAG FØR PINSE Gudstjeneste m/musikk caféen

Takkoffer. Dåp/Nattverd

16. mai kl 1530

ANDAKT PÅ NYSTUEN Bo- og behandlingssenteret 17. mai

Ungdomsskolen

17. MAI Familiegudstjeneste Takkoffer.

19. mai Heni

PINSEDAG Høytidsgudstjeneste

Takkoffer. Dåp/Nattverd

20. mai Nystuen

2. PINSEDAG Høytidsgudstjeneste

Takkoffer. Nattverd

26. mai Gjerdrum

TREENIGHETSSØNDAG Konfirmasjon

Takkoffer. Nattverd

30. mai kl 1530

MUSIKKANDAKT PÅ NYSTUEN Bo- og behandlingssenteret 02. juni

Heni

2. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste

Takkoffer Dåp/Nattverd

09. juni Gjerdrum

3. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste – avskjed med Kantor Margaret

Takkoffer Dåp/Nattverd

13. juni kl 1530

ANDAKT PÅ NYSTUEN Bo- og behandlingssenteret 16. juni

Heni

4. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Familiegudstjeneste

Takkoffer Dåp/Nattverd

23. juni Gjerdrum

5. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste

Takkoffer til Sjømannsmisjonen. Kirkekaffe. Dåp/Nattverd

(25)

Onsdag 15. mai kl 1830. Onsdag 12. juni kl 1830.

Sangkveld, Besøk fra Hurdal Andakt ved prost Weider.

Andakt ved Arne Borgaard. Sang av Thea og Kristine Utlodning – Bevertning. Utlodning – Bevertning.

07. juli Gjerdrum

7. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste

Takkoffer Dåp/Nattverd

14. juli Heni

8. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste

Takkoffer Dåp/Nattverd

21. juli Gjerdrum

9. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste

Takkoffer Dåp/Nattverd

28. juli Nystuen

10. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN Gudstjeneste på Bo- og behandlingssenteret

Takkoffer Nattverd

Møteprogram våren 2013

(26)

Fuglerud Begravelsesbyrå AS

Ullensaker 63 98 30 10 Eidsvoll 63 96 19 20 Nannestad 63 99 50 76

Døgnvakt

Vi kommer gjerne hjem til konferanse og ordner alt i forbindelse med dødsfall.

e-post: [email protected] www.fuglerud-bb.no

Østengen Begravelsesbyrå

Ullensaker og Omegn – Nannestad og Gjerdrum

Kongsvingerveien 1, 2040 Kløfta

Tlf. 63 99 16 99

Hele døgnet Nannestad og Gjerdrum

Tlf. 63 98 31 40

Hele døgnet Ullensaker og Omegn

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd og kommer gjerne hjem til konferanse.

Stig-A. Østengen

Åmotshagan 33, 2022 GJERDRUM

Mob. 901 32 818 e-post: [email protected] www.byraainfo.no

(27)

26

ØVRE ROMERIKE PROSTI Prost Bjarne Olaf Weider

Kontor: 63 94 40 22

Prostiprest Øivind Haugli (tom. 30/06-13) Mobiltelefon: 917 90 119 GJERDRUM KIRKEKONTOR OG SOKNEPREST

Åpningstid: tirsd. – torsd. kl 10-14 Besøksadresse:

Gjerdrum Herredshus 2. etasje Telefon: Gjerdrum Herredshus - Servicesenter (08-16) 66 10 60 00 Telefaks: 66 10 61 24 Postadresse:

Postboks 137, 2024 GJERDRUM Mail:

[email protected]

Direktenummer:

Kirkeverge: Martin Ljønes

Kontor: 66 10 61 20

Mobiltelefon: 906 18 145 [email protected]

Sekretær: Nina Kristin Løvberg

Kontor: 66 10 61 21

[email protected] Sokneprest: Jakob Furuseth

Kontor: 66 10 61 22

Mobiltelefon: 934 48 136 gjerdrum.soknepresten@

gjerdrum.kommune.no

Organist: Simen Valldal Johannessen Kontor : 66 10 61 23 Mobiltelefon: 473 05 499 Kirketjener: Bent Olav Bjørtomt Mobiltelefon: 952 78 214 Kateket: Oddrun R. Kogstad

Mobiltelefon: 991 04 490 [email protected]

MENIGHETENS BARNEHAGE Misjonshuset, Askhøgda 5

Mandag – fredag kl 07-17

Telefon: 63 99 08 61 Barnehagestyrer: Elfrid Bogetvedt Mobiltelefon: 415 03 705 [email protected]

Menighetsrådets medlemmer:

Dagrun Agnete Ødegaard (leder) Else Johanne Birkenes (nestleder) Jan Erik Sand

Tone Granerud Kjell Ludvig Ruud Karl Vidar Bogetvedt Tone Lise Ramstad Asphol Morten Vilhelm Drefvelin Soknepresten

MENIGHETSBLAD FOR GJERDRUM OG HENI Utgiver: Menighetsrådet Opplag: 2650

Redaksjonskomité:

Dagrun Agnete Ødegaard Martin Ljønes

Jakob Furuseth Nina Kristin Løvberg Frivillig kontingent:

Betales til bankgiro 1623 20 37486.

Menighetsbladet finnes på:

www.gjerdrum.kommune.no

Trykking: *GHVLJQ AS Utgivelsesplan

2012

Nr 3

Utgivelsesuke 25

Frist for lev. av stoff 3. juni

(28)

Kom i mål med

drømme- garasjen

vi har hyllene du trenger for å få orden i garasje, bod og kjeller.

Nytt eller brukt, ulike høyder og hylledybder.

Dekkreol 790,- Hjørnereol 2 600,-

Kom innom oss på Hellen da vel!

(på venstre side av veien, litt før du kommer til gjennvinningsstasjonen)

Dekkreol 790,-

Reolteknikk sponser GIL

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør overvåkes for tegn på leverskade, og forsiktighet utvises ved samtidig bruk av andre legemidler forbundet med leverskade..

Jeg ønsker å bidra til at Lillesand menighet skal være et sted hvor alle kan føle seg velkomne og at det er deres kirke?. Jeg syns det vil være spennende å være med på å

Behandlingen bør starte innen 1-4 timer etter avsluttet kirurgisk inngrep med 1 enkelt kapsel og fortsette med 2 kapsler 1 gang daglig i totalt 28-35 dager etter hofteprotesekirurgi

Systemet går ut på at en person som blir straffedømt for tredje gang automatisk blir idømt livstidsstraff, forutsatt at han tidligere har vært dømt for lovbrudd av en

Gruppene ønsker at BHT skal arbeide med livsstil- sproblematikk dersom det ikke går på bekostning av lovpålagte kjerneoppgaver. Kompetanse, finansiering, organisering a) Gruppene

i) Med unntak av dioksinmålinger skal måling av luftforurensninger som nevnt i artikkel 11 nr. 7 endres ”fra to ganger i året til en gang hvert annet år og for dioksiner og

[or fersk fislz.. I vesentlig 1nindre grad har en også benyttet biler. Andre europeiske land nytter også jernbanetransport av levende fisk. De prjnsipper smn er i

Romsdal har tildels store tilførsler av kveite både fra nære og mere fjerne banker. Håfisket fra Sogn og Fjordane og Hordaland går sin gang. De øvrige kystfiskerier