• No results found

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hverdagsrehabilitering

-et samarbeidsprosjekt

(2)

Utgangspunkt

• Flere eldre

• Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader

Demografi

• Psykisk uhelse og rus,

• Muskel-skjelettplager

• Diabetes/fedme

• Kols, hjerte/kar

Livsstil og kroniske sykdommer

• Samhandlingsreformen

• Tidlig innsats og rehabiliterende tankegang

Ny organisering

og tankesett

(3)
(4)

Hva handler hverdagsrehabilitering om ?

Stavanger Aftenblad Bodø

Agderposten

Hafrsfjord

budstikke

(5)

Hverdagsrehabilitering – et paradigmeskifte

Fra

• Hva er problemet du trenger hjelp til?

• Lengst mulig i eget hjem

Til

• Hva er viktige

aktiviteter i livet ditt nå?

• Lengst mulig aktiv i

eget liv

(6)

Samarbeidsprosjekt om hverdagsrehabilitering

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Fysioterapeutforbund

• Kommunesektorens organisasjon(KS)

Styringsgruppe

• Norsk Ergoterapeutforbund

• Norsk Sykepleierforbund

• Norsk Fysioterapeutforbund

Prosjektgruppe

(7)

Prosjektarbeidet

• Begrepsavklaring

• Hverdagsmestring som tankesett

• Hverdagsrehabilitering som arbeidsform

• Suksesskriterier

Prosjektfase 1(2012):

Rapport

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

• Utvikle informasjonsmateriell

• Stimulere til nettverksbygging

• Kompetanseoppbygging

Prosjektfase 2 (2013):

Informasjon

(8)

Elementer i hverdagsrehabilitering

• Hva er viktige aktiviteter i livet nå?

• Mestre hverdagen i eget hjem

Hverdagsmestring

• Forebygge nye eller ytterligere funksjonsfall

• Tidlig intervensjon

Forebygging

• Tidsavgrensede, planlagte prosesser med mål

• Tverrfaglig samarbeid

Rehabilitering

(9)

Nytt fokus og tenkesett

Fra

• Sen innsats

• Sykdom

• Informasjon

• Passivisering

• Hjemmehjelp

Til

• Tidlig intervensjon

• Helseperspektiv

• Motivasjon

• Aktivisering

• Hjemmetrening

(10)

Hverdagsmestring som tankesett

(11)

• Brukere med behov for spesialisert rehabilitering i sykehus. F.eks etter akutte skader/ sykdommer Spesialisert

rehabilitering

• Brukere med behov for rehabiliteringstjenester der dette ikke kan ivaretas i hjemmet. F.eks stort hjelpebehov, behov for høy intensitet,

medisinske komplikasjoner Rehabilitering i

institusjon, kommune

• Brukere med behov for spesifikk tverrfaglig rehabilitering

Rehabilitering i hjemmet.

Rehabiliteringsteam

• Nye brukere i hjemmetjenesten

• Brukere med endret funksjon

• Brukere utskrevet fra sykehus Hverdagsrehabilitering

• Alle brukere / mottakere av kommunale helse- og

omsorgstjenester Helsefremming og hverdagsmestring som

grunnlag for alle tjenester

(12)

Hverdagsrehabilitering som arbeidsform – ulike modeller

• Hemrehabilitering:

• Vardagsrehabilitering

• Specifik rehabilitering

Sverige

• Fredericiamodellen

• Ytes i borgerens hjem

• Fysio- og ergoterapeuter er «motor» hjemmetjenesten

Danmark

•Mange kommuner starter opp, ulike modeller

•Ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere er «motor»

Norge

(13)

Arbeidsform

• Definere inklusjonskriterier

Målgruppe

• Felles faglig ledelse

• Fysioterapeut, sykepleier, ergoterapeut og andre

• Kunnskap og forståelse for hverandres kompetanse

Tverrfaglige

arbeidsteam

(14)

Arbeidsform fortsettes

• Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?

• Tidlig intervensjon

• Tverrfaglig

Kartlegging

• Hverdagsmestring i brukerens hjem

Tiltak

• Tverrfaglig dokumentasjon av resultater

Dokumentasjon

og evaluering

(15)

Tverrfaglige team: sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut

Fellesoppgaver:

• Vurderer rehabiliteringspotensiale og utarbeider mål og plan

• Kartlegger fysiske, psykiske og sosiale ressurser

• Leder og koordinerer rehabiliteringsforløp

• Veiledning og instruksjon av andre faggrupper

• Oppfølgning, effektmåling og justering av mål og tiltak

• Dokumentasjon, beskrivelse og evaluering av

brukerforløp

(16)

Fagspesifikke oppgaver

•Kartlegger brukers aktivitetsønsker (COPM) og ADL-funksjon

•Utfører aktivitetsanalyser

•Tilrettelegge og igangsetter trening av hverdagsaktiviteter

•Vurderer og følger opp behovet for tilrettelegginger

•Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende

Ergoterapeut

•Kartlegger brukerens bevegelsesfunksjon og hvordan det påvirker hverdagsaktiviteter

•Vurderer behovet for bevegelseshjelpemidler, og instruksjon i bruken

•Igangsetter individuelt tilpasset trening for å bedre brukers forutsetninger og nå de oppsatte målene.

•Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende

Fysioterapeut

(17)

Fagspesifikke oppgaver

• Assisterer til mestring av eget liv og bidrar til trygghet, tillitt og velvære

• Ivaretar grunnleggende behov og håndterer komplekse medisinske tilfeller

• Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos borger og pårørende

• Opprettholde best mulig helse og velvære

Sykepleier med

rehabiliteringskompetanse

• Jobber under veiledning av ergo, fysio og/eller sykepleier

• Arbeider rehabiliterende med fokus på hjelp til selvhjelp

• Motiverer brukere til at ta del i trening

• Medvirker til dokumentasjon av trening og funksjonsendring

Andre i hjemmetjenesten (eks helsefagarbeider,

omsorgsarbeider,

hjemmehjelper)

(18)

Prosjektets anbefalte suksesskriterier

• Støttes politisk og administrativt

• Basert på erkjente lokale behov

• Budsjett og ressurser tilstrekkelig

• Tid til planlegging og informasjonsarbeid

Klare mål som støttes av

kommuneledelsen

• Profesjoner med rehabiliteringskompetanse

• Tydelig faglig ledelse

• Endringsvilje

• Plan for kompetanseoppbygging

• Kultur for kunnskapsbasert praksis

Tilstrekkelig og

riktig kompetanse

(19)

Prosjektets anbefalte suksesskriterier

• Tverrfaglige team

• Arbeids- og ansvarsfordeling mellom ulike yrkesgrupper

• Felles fysiske møteplasser

Tverrfaglig forpliktende

• Tverrfaglig kartlegging med utgangspunkt i: Hva er viktig for brukeren nå?

• Individuell tiltaksplan

• Behovsstyrte tiltak

Utgangspunkt

i innbyggers

ønsker og mål

(20)

Les mer…..

Nettsider

http://www.netf.no/Ergoterapeutene/vi-mener/Paavirkningsarbeid/Hverdagsrehabilitering http://www.fysio.no/nff/Fysio/FAG/Samhandlingsreformen

https://www.sykepleierforbundet.no/vis-artikkel/899291/Nytt-fra-Prosjekt- Hverdagsrehabilitering

http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/Innovasjon/Tilbake-i-eget-liv/

Egen gruppe på Facebook:

Hverdagsrehabilitering

(21)

Prosjektgruppe

:

Nils Erik Ness, prosjektleder, Norsk Ergoterapeutforbund Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund

Lise Færevaag, Norsk Sykepleierforbund Hege Butli, Norsk Sykepleierforbund Randi Granbo, Norsk Fysioterapeutforbund

Eline Rygh, Norsk Fysioterapeutforbund

Lykke til med arbeidet med hverdagsrehabilitering!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Resultat De fant ut at barn satte pris på forskjellige former for informasjon, derfor er det viktig å skape en strategi som fokuserer på barnet og familien, slik at man finner

Kartlegging av brukerens mål (COPM), kartlegging av balanse og styrke (SPPB).

Både kommunene og fagforbundet vektlegger derfor hvor viktig det er at både brukerne og deres pårørende får god informasjon om hva hverdagsrehabilitering er, formålet med det

Økt kunnskap om sykdom og mestring er et funn både hos eldre med omsorgsbehov og deres pårørende. Kunnskap kan på sin side bidra til økt egenomsorg og

Funnene i denne studien viser at avdelingsleder tenker at deres holdninger, tilstedeværelse og erfaring smitter over på de ansatte og kan dermed bidra i pasientenes opplevelse

Hvis ikke sykepleieren har det godt med seg selv og er redd og usikker i forhold til angsten og lidelsen hos pasienten, vil pasienten og pårørende føle vår egen angst og

Arrangementene skal være presentert godt, informasjonen kommer tydelig frem og at malen passer alle arrange- menter..

Bruk av GPS bidrar til at brukere, pårørende og ansatte opplever økt trygghet og sikkerhet.. Bruker opplever økt frihet, fysisk aktivitet og mestring og pårørende