MILJØBEHANDLING VED PSYKOSE

(1)

MILJØBEHANDLING VED PSYKOSE

Jane M.A. Hellerud, Ledende vernepleier

Regional seksjon psykiatri

utviklingshemning/autisme

(2)

Program

Hva er miljøbehandling?

Kjernebegreper i miljøbehandling: Håp, Relasjon, Validering, mestring, emosjonelt klima, lav-affektiv samhandling

Observasjoner Angstlindring

Behandling i Akuttfase

Behandling i remisjonsfase Tilpasset aktivitetsnivå

Stress/sårbarhet Fasetenkning

(3)

Hva er miljøterapi?

Gunderson (1978)

1.Lindre og kompensere for symptomer på psykisk lidelse

2. Forebygge tilbakefall

Tilpasset symptombelastning

Planlagt og systematisk, men fleksibel

(4)

Relasjoner

Relasjoner er livsviktige for alle mennesker:

Vi er avhengig av andre for overlevelse -andreregulering/ tilknytning

Sosiale relasjoner/tilhørighet = ha det bra/føle seg vel

Sosial isolasjon/ensomhet = lidelse/patologi

Tilhørighet og gode tilknytningsrelasjoner er forbundet med god livskvalitet.

Jane M.A. Hellerud 2017

(5)

Relasjon

Trygge relasjoner til andre mennesker hjelper

Tilstedeværelse: Å være sammen

«Jeg liker å være sammen med deg!»

(6)

Relasjonsferdigheter

Å være sammen vs å gjøre

Naturlig utviklingsstøtte

Lavaffektiv samhandling

Validering /gyldiggjøring

Toleranse/aksept

(7)

Sårbarhet

(8)

(9)

Emosjonelt klima

Viktig faktor knyttet til behandlingsresultat hos pasienter med psykisk lidelse.

Overordnede miljøvariabler:

beskyttelse, støtte, struktur, engasjement, og validering (gyldiggjøring).

Emosjonelt klima kan måles med Ward Atmosphere Scale, (WAS)

6 sentrale subskalaer: engasjement, støtte, praktisk

orientering, sinne og aggresjon, orden og organisasjon, programklarhet, personalkontroll

(10)

Historikk

Expressed Emotion – EE

Startet ved Institute of psychiatry, London slutten av 1950-tallet.

Fulgte forløpet til utskrevne pasienter med schizofreni fra psykiatrisk sykehus

Spm: Hvilke faktorer fører til bedring av Schizofreni, og hvilke faktorer fører til forverring?

(11)

Historikk 2

Funnene viste at de som ble utskrevet til foreldre / ektefelle hadde størst risiko for tilbakefall

Andre boformer gav mindre risiko HVORFOR? 

Forskning på kommunikasjon i familiene 

Variabler som har betydning for tilbakefall: kritiske kommentarer, fiendtlighet og emosjonell

overinvolvering (High Expressed Emotion -EE)

(12)

Lav –affektiv samhandling

La pasienten styre mer graden av kontakt Akseptere sykdommens legitimitet

Justere forventninger til pasientens funksjonsnivå Egenskaper ved personalet:

- Aksepterende

- Varme og støttende - Rolige og tålmodige

- Tydelige i sin kommunikasjon - Ikke-kritiske, ikke-fiendtlige

- Ikke emosjonelt overinvolverende - Personlig modenhet

(13)

Validering

Validering (”gyldiggjøring” – verdsetting i praksis) Er en helt sentral miljøterapeutisk intervensjon

”Klassisk” metode i psykiatrisk miljøbehandling - Respektere pasientens lidelse

- Knytte utfordrende atferd til den psykiske lidelsen, ikke til personen

- Empati, sensitivitet, toleranse

- Sårbarhet – se lidelsen, anerkjenne den, gi tilbake til pasienten i små porsjoner

(14)

(15)

Autonomi

= Selvstyre (gresk; «autos» og «nomos»)

Å oppleve manglende kontroll over egen tilværelse er en predikator for psykiske vansker

Å ha kontroll lindrer og forebygger angst

Å få bestemme selv er forbausende virksomt

Hva virker? Opplevelsen av å bestemme selv.

(16)

Håp

Å formidle håp er aldri feil

- «Du kommer til å bli bedre»

- «Det er mulig å bli frisk»

(17)

Mestring

Oppgaver tilpasset kognitivt nivå og ressurser Å ta ting i sitt eget tempo

Oppleve at man bestemmer i sitt eget liv Støtte opp under egne mestringsstrategier Hjelp til å identifisere mestring

Bruk av styrkeområder

(18)

Gode observasjoner er

grunnlaget for riktig miljøterapi

-For å handle riktig må vi prøve å forstå Hva ser vi hos mennesker med

utviklingshemming/ svak formidlingsevne?

(19)

Observasjoner 1

Vrangforestillinger: ”tankestyrt”, overbevisning

Vanskelig å observere hos mer alvorlig u.h.

Eks. Vegring mot å spise /drikke(forgiftning), tror at kroppen er endret, mistenksomhet.

Irritabilitet, aggresjon kan være uttrykk for stor symptombelastning.

Angst

(20)

Observasjoner 2

Hallusinasjoner: Opplevd ”ytre”påvirkning av sanser. Syn, hørsel, taktilt, smak, lukt

Hva kan vi se?

Stirrer mot noe /fikserer. Ofte kombinert med angstsymptomer.

Holde for ørene, roper, klager på øresmerter Vanskelig å få kontakt

Selvskading skvettenhet

Rare lyder/snakker med seg selv

(21)

Observasjoner 3

Tankeforstyrrelser

Forstyrret tale. NB! Skille mellom dette og

kommunikasjonsstil /idiosynkrasier, spes v autisme.

Usammenhengende tale, ”babbel”

Mangler ord Latenstid Ambivalens

(22)

Observasjoner 4

Disorganisert atferd

Kan observeres uten at pas har talespråk.

Rekkefølgevansker

Eks: måten man spiser, kler på seg, orden.

Uvanlige kroppsbevegelser

Plutselige og uforståelige angrep på andre Forvirring

-mister tråden i samtale og gjøremål

(23)

Observasjoner 5

Negative symptomer

Redusert initiativ, vegrer mot aktivitet Mindre sosial, stenger personalet ute Ligger i senga, sover mer

Orker ikke, blir irritert ved forslag om aktivitet Viser ikke glede, generelt mindre mimikk

(24)

Personer som har gjennomgått en psykose trekker frem èn ting som det aller verste:

ANGST

(25)

SNURR FILM

(26)

Miljøbehandling akuttfase

Hovedvekt på beskyttelse, støtte, ta vare på - Ingen krav

- Omsorg, ivareta grunnleggende behov - Kommunikasjon på pasientens premisser - Oppgaveavlastning

- Angstdempende tiltak - Ikke være alene

- Ikke presentere valg

BRUKER MISTER IKKE INNLÆRTE

FERDIGHETER SELV OM PERSONALET TAR OVER I AKUTTFASE

(27)

Akuttfase forts….

- Avgrense inntrykk (skjerming?) - Ivareta sikkerhet

- Vurdere medikamentelle tiltak.

Husk også:

- Ivareta pårørende - Ivareta personalet

(28)

Miljøbehandling remisjonsfase

«Ting Tar Tid»

Stabile relasjoner Autonomi

Forutsigbarhet

Meningsfull aktivitet Fleksibilitet

Mestring

Lav – affektiv samhandling

Varseltegn, faseplan og kriseplan

(29)

(30)

Fasetenkning

Mange (alle) psykiske lidelser vil ha variabel symptombelastning i perioder

Ulik fungering varierende mestring

Pasienten trenger variabel tilnærming tilpasset de ulike periodene

(31)

Faseplan

Mål:

Fange opp endring i pasientens tilstand, slik at miljøbetingelser kan tilrettelegges deretter

Eks. på innhold:

Beskrivelse av normaltilstand Varseltegn

Graderte tiltak Kontaktpersoner

Skal være et dynamisk verktøy, evalueres jevnlig

(32)

(33)

Eksempel på faseplan

FASER KJENNETEGN TILTAK

God fase lengre perioder i fin form, dagsform kan variere

Følger dagsplan, kan delta noe i planlegging av dagen Tar initiativ til fysisk nærhet Rolig søvn

Godt humør

Delvis klar kommunikasjon Utholdende i aktivitet,

etterspør aktivitet Mestrer noe venting

Bruk av tavle(struktur).

Tilrettelegge for hvile mellom aktiviteter

Lavaffektiv samhandling

(34)

Tidligtegn- fase

Motorisk uro, flytter på møbler, åpner dører Irritabel

Tvangspreget atferd

Vanskeligere å korrigere Klarer ikke å slappe av mellom aktivitet; sitter på kanten av stolen

Høylydt verbal, negativt prat

Avviser personal Ambivalens,

ombestemmer seg flere ganger

Utålmodig

Svinger fortere i stemningsleie, mer uforutsigbar

Bruk av tavle Senke krav

Gi hjelp / oppgaveavlastning Økt bemanning

Avledning v.h.av positiv aktivitet Vurdere skjerming

Vurdere evt. medikasjon

Utendørsaktivitet i skjermede omgivelser

Hvile mellom aktiviteter

Markere forskjeller mellom dag, kveld og natt

(35)

FASER KJENNETEGN TILTAK Psykose Lite/ingen søvn

Disorganisering Fokus på blod Hører stemmer

Hyppige angstanfall Forvirring

Slår, ødelegger ting

Lar seg i liten grad avlede Tåler minimalt med fysisk kontakt

Tale på morsmål øker Svært ambivalent

Klarer ikke å vente

Bruk av tavle, men kun 1-2 valg

Ingen krav

Medikamentell beh. vurderes fortløpende av fastlege

Bruk av konkreter i

samhandling, eks tannbørste i hånd

Ikke skole Korte turer Skjerming

(36)

Restitusjons fase

Snakker lite

Trekker seg inn på rommet

Ligger mye i sengen, virker sliten

Økt søvnbehov

Passiv; viser lite interesse for aktivitet hun pleier å like

Legge til rette for hvile og søvn

Tilstedeværelse

Dekke grunnleggende behov; mat, drikke

(37)

FASER KJENNETEGN TILTAK Angst Sterk uro

”sort” blikk Høy puls Blek

Svett

Svelgevansker (kvalm) Truende, kan utagere mot personer og

gjenstander

Tåler dårlig låste dører

Tilstedeværelse Unngå krav

Skjerming

Være stille eller snakke rolig og dempet

Synge kjente sanger Biltur

(38)

Observasjoner til faseplan, eks

Kartlegging av symptomer

Eksempler på sentrale observasjonspunkter:

- Døgnrytme, søvn - Stemningsleie - Aktivitet, initiativ - Sosial kontakt

- Tegn til hallusinasjoner?

- Vrangforestillinger?

- Disorganisering?

- Egenomsorg - Språk

- Angstsymptomer?

(39)

Døgnrytme skjema

(40)

Beskyttende faktorer

RELASJONER

Å kunne påvirke sitt eget liv Familiebehandling

Nettverk, sosial trening

Psykoterapi, psykoedukasjon Mestring

Medisiner

God miljøterapi

(41)

(42)

Referanser

Bakken (2009): Schizophrenia in adults with intellectual disability and autism:

behavioral indicators and examination of staff communication skills

Bakken, T.L. (2016). Utviklingshemning og hverdagsvansker. Faktorer som påvirker psykisk helse. Gyldendal Akademisk. 2. utgave

Bakken, T.L. (2016. red.). Samhandling med og uten ord. Miljøbehandling for mennesker med utviklingshemning og psykisk lidelse. Stavanger: Hertervig Forlag. 2. utgave

Bensen etal (1996) Emotional overinvolvement in parents of patients with schizofrenia or related psychosos: Demografical and clinical predictors, British journal of psychiatry

Borg og Topor (2004): Virksomme relasjoner, om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget

Friis (1986) Characteristics of a good ward atmosphere

Jordahl og Repål (2009) Mestring av psykoser. Fagbokforlaget

Gunderson (1978): ”Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus” Psychiatry Vol. 41:78.

Paulsberg og Hymer (2012) Tverrfaglig samarbeid. nyhetsTIPS nr. 2 2012 Norvoll, Ruud og Hynnekleiv (2015): Skjerming i akuttpsykiatrien. Tidsskrift for Den norske legeforening nr.1, 2015; 135: 35-39

(43)

(44)

(45)