Kostnadseffektivitet (kr/tonn)

Forslag til handlingsplan for

norske utslipp av kortlevde klimadrivere

#kortlevde

Frokostseminar – Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember

Foto: iStockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet

Bakgrunn

Kortlevde klimadrivere er komponenter som har  kort levetid i atmosfæren og er oppvarmende

 Svart karbon (BC), metan, troposfærisk ozon, HFKer

 Bidrar også til luftforurensning, med skadelige effekter på

menneskers helse, jordbruk og økosystemer

Foto: iStockphoto

Kilder til kortlevde klimadrivere

Svart karbon (BC) Metan HFK-er

NOx nmVOC

Ozon CO

Foto: iStockphoto

Foto: bildearkiv Miljødirektoratet

Foto: iStockphoto

Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen Foto Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen

Foto:Teknisk ukeblad

Reduksjon i utslipp av kortlevde klimadrivere kan gi  rask klimarespons, spare liv og unngå avlingstap

Foto: iStockphoto

Tiltak på kortlevde klimadrivere og CO ₂ kan  bidra til å bremse oppvarmingen og holde 

togradersmålet

Mandat for forslag til handlingsplan

Mandat for forslag til handlingsplan 



Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter av norske utslipp av kortlevde klimadrivere



Gi oversikt over norske utslipp av kortlevde klimadrivere og kildefordeling



Oversikt over overvåkingsdata og identifisere fremtidige overvåkingsbehov



Foreslå tiltak og virkemidler for å redusere slike effekter innen 2030

Reduksjoner av kortlevde klimadrivere skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, CO

-reduksjoner

Reduksjoner av kortlevde klimadrivere skal komme i tillegg til, ikke i

stedet for, CO

-reduksjoner

Presiseringer av mandatet 

Klima

global

oppvarming eller avkjøling av atmosfæren

Helse

påvirkning på befolkningen

Miljø

påvirkning på avling og skog Svart karbon (BC), metan, ozonforløpere, HFKer,

organisk karbon (OC), svoveldioksid ( SO₂) Levetid: mindre enn 15 år i atmosfæren

Vurdere samlet klimaeffekt

Vurdere samlet klimaeffekt

Organisering av arbeidet

 Miljødirektoratet er ene ansvarlig for analysen

 Intern tverrfaglig prosjektorganisasjon

 Utslippregnskapet: Statistisk sentralbyrå, SINTEF

 Energi, Carbon Limits og Statens Landbruksforvaltning

 Klimaeffekt: Cicero Senter for klimaforskning

 Overvåkning: Norsk institutt for luftforskning

 Helseeffekter: Nasjonalt folkehelseinstitutt

 Tiltaksanalysen:

• Konsulentbistand fra: Hans T. Haukås AS, Norconsult, Norsk Energi, SINTEF Energi og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

• Dialog med Avinor, Direktoratet for Byggkvalitet, Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Vegdirektoratet

Foto: iStockphoto

Utfordringer

Nybrottsarbeid

 Første handlingsplan for kortlevde klimadrivere i sitt slag

 Kunnskapsgrunnlaget er umodent og har utviklet seg parallelt med arbeidet med handlingsplanen

 Utarbeidet metodikk

 Manglende internasjonale definisjoner og rapporterings- retningslinjer for BC og OC

 Utarbeide utslippsregnskap for BC og OC

Foto: iStockphoto Foto: iStockphoto

Første utslippsregnskap for BC/OC

Utslipp av svart karbon 2011

Oppvarmende

Utslipp av organisk karbon 2011

Avkjølende

Klimaeffekten av de kortlevde klimadriverne  uttrykkes i CO ₂ ‐ekvivalenter

Klimaeffekt beregnes ved å multiplisere utslipp i tonn med en vektfaktor

Klimaeffekt beregnes ved å multiplisere utslipp i tonn med en vektfaktor

Foto: iStockphoto

Men hvilken vektfaktor?

 Ingen internasjonal enighet for kortlevde klimadrivere

 Må vurdere analysens formål, samt:

1. Beregningsmetodikk (typisk GWP eller GTP)

2. Tidsperioden klimaeffekten skal vurderes for

3. Regionalitet: hvor utslippene skjer

Vi har valgt CO 2e (GTP10, Norge)

 Kalkulering basert på GTP: Gir øyeblikksbilde

 Tidshorisont 10 år: Vektlegger den korte levetiden til kortlevde klimadriverne

 Regionalitet Norge: Reflekterer at utslippene finner sted i Norge

Global klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Global klimaeffekt av norske utslipp av kortlevde klimadrivere

Sentrale funn for klima‐, helse‐ og 

miljøeffekt

Klimaeffekten av norske utslipp i CO

Utslipp Klimaeffekt

Klimaeffekt på kort sikt av norske utslipp

Klimaeffekt av kortlevde klimadrivere, SO ₂ og OC i 2011

Vesentlig klimaeffekt av metan og BC på kort sikt

Vesentlig klimaeffekt av metan og BC på kort sikt

Klimaeffekt på kort sikt av kortlevde  klimadrivere, OC og SO ₂ og CO ₂

Viktig å redusere både kortlevde klimadrivere og CO

på kort sikt Viktig å redusere både kortlevde klimadrivere og CO

på kort sikt

2011

Foto: V. Vestreng

Nærhet til  Arktis har betydning

Foto: V. Vestreng

BC

Helseeffekter av kortlevde klimadrivere 



Helseeffekter ved dagens nivåer av fine partikler, NO

og ozon i mange norske byer



Reduksjon av 1 µg partikler/m

i Oslo kan gi minst 250 færre

tapte leveår (DALYs)



Helsegevinst på 1,6 milliarder kroner/år av utredede tiltak

Foto: Linn Bryhn Jacobsen

Tiltaks‐ og virkemiddelanalyse

Overordnete rammer for analysen



Helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter



Reduksjoner innen 2030, men ingen definerte mål



Utslipp i det norske utslippsregnskapet



En rekke "CO

-tiltak" vil

redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, men er ikke utredet her

 Tillegg til de reduksjonene som følger av CO₂-tiltak

Foto: iStockphoto

Foto: iStockphoto

Foto: iStockphoto

Hva slags type tillegg er dette?



Valgt tiltak med vesentlig

reduksjonspotensial i forhold til forventet utvikling



Vurdert alle kilder i det norske utslippskilder



Flest tiltak på BC og metan



Ingen «NO

-tiltak» fordi dette ikke gir klimagevinst på kort sikt

Foto: iStockphoto

Foto: iStockphoto

Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen

Begrensninger for analysen

 Mål har vært å identifisere alle tiltak med vesentlig

reduksjonspotensial

 Tilgjengelig data- og

kunnskapsgrunnlag har vært en begrensning

 Illustrerer et mulighetsrom

 Gir ikke fullstendig oversikt over reduksjonspotensialet

 Kan finnes flere og bedre tiltak

Foto: iStockphoto

Vi har utredet tiltak i seks sektorer som stod 

for 83 % av klimaeffekten i 2011

18 ikke‐overlappende tiltak i seks sektorer

Økt gjenvinning av nmVOC og metan ved råoljelasting offshore Ettermontering og innfasing av partikkelfilter på mobile rigger

Petroleum Industri Jordbruk

Energieffektivisering i deler av industrien

Ombygging til Freiland-prosessen i silisiumkarbidindustrien Overgang fra rødt til hvitt kjøtt

Redusert spill av mat

Foto: iStockphoto

Foto: iStockphoto Foto: Bjarne Bekkeheiene Aase, Nationen

18 ikke‐overlappende tiltak i seks sektorer

Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFK-er Redusere fyllingsbehovet og benytte HFK-er med lavere klimaeffekt

Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer Bedre fyringsteknikk, ettersyn og vedlikehold

Ettermontering dieselpartikkelfilter (DPF) på: lette kjøretøy, tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, traktorer

Innfasing og ettermontering DPF: kystfartøy og fiskebåter Innfasing av biogass til buss fra våtorganisk avfall eller husdyrgjødsel

HFK-er i produkter

Oppvarming i husholdninger

Transport

Foto: iStockphoto

Foto: iStockphoto Foto: iStockphoto

Størst reduksjoner av BC og metan

Og hva koster så dette?

Og hva koster så dette?

Beregning av kostnadseffektivitet

Kostnader

•

Tiltakskostnader (investering, drift, etc.) minus kroneverdi av helsegevinst

•

Helsegevinster er verdsatt for NO

- og PM10-reduksjoner

•

PM10 er brukt som estimat for BC fordi verdsettingsfaktorer for BC ikke finnes

•

Ikke mulig å verdsette miljøgevinst, men antas i liten grad å påvirke analysens konklusjoner

Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Kostnads-

effektivitet =

Beregning av kostnadseffektivitet

Utslippsreduksjoner

•

Samlet klimaeffekt av utslippsreduksjonene gitt i CO

•

Følsomhetsanalyser med andre vektfaktorer

Gjennomsnittlig tiltakskostnad i levetiden opp til 2030 Gjennomsnittlig årlig klimaeffekt i levetiden opp til 2030 Kostnads-

effektivitet =

14 av 18 tiltak koster under kr 600 per tonn  CO 2e(GTP10, Norge)

600

Åtte tiltak har helseeffekt og er vesentlig  dyrere når helse ikke inkluderes

600

Hvilke tiltak skal man velge?

Noen utvelgelseskriterier

Tiltak Kostnads- effektivitet

Klimaeffekt Helseffekt Styrings- effektivitet

1 Høy Lav Høy Medium

2 Lav Middels Lav Høy

3 Middels Middels Middels Høy

Kostnadseffektivitet, klimaeffekt og helseeffekt er innbyrdes rangert Styringseffektivitet er skjønnsmessig vurdert

Kostnadseffektivitet, klimaeffekt og helseeffekt er innbyrdes rangert

Styringseffektivitet er skjønnsmessig vurdert

-1000 0 1000

-2000

-3000

-4000

-5000 1

4

6 8

11 10 9

12 13

2 3

5 7

14

Kostnadseffektivitet (kr/tonn)

Styringseffektivitet

Utvalg 1:

Kostnadseffektivitet

Helseeffekt Klimaeffekt

lav middels høy

-1000 0 1000

-2000

-3000

-4000

-5000

Utvalg 2

Kostnadseffektivitet + styringseffektivitet

6 8

11 10 9

12 13

2 3

5 7

14

Kostnadseffektivitet (kr/tonn)

Styringseffektivitet

Helseeffekt Klimaeffekt

lav middels høy

-1000 0 1000

lav middels

-2000

-3000

-4000

-5000

Utvalg 3: Kostnads- og styringseffektivitet +

klimaeffekt (> 200 ) Oppfølging av lekkasjekontroll og oppsamling av HFKer

Partikkelfilter kystskip

Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer

Partikkelfilter anleggsmaskiner

Partikkelfilter lette kjøretøy

11 9

2

7

14

Kostnadseffektivitet (kr/tonn)

Styringseffektivitet

Helseeffekt Klimaeffekt

høy

-1000 0 1000

lav middels høy

-2000

-3000

-4000

-5000

Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer

Partikkelfilter anleggsmaskiner

Partikkelfilter lette kjøretøy

Energieffektivisering i deler av industrien

Bedre fyringsteknikk Og vedlikehold

2 3

5 7

14

Kostnadseffektivitet (kr/tonn)

Styringseffektivitet

Helseeffekt Klimaeffekt

Utvalg 4: Kostnads- og styringseffektivitet + helseeffekt (> 50)

-1000 0 1000

lav middels høy

-2000

-3000

-4000

-5000

Forsert utskifting til nye ovner og pelletskaminer

Partikkelfilter anleggsmaskiner

Partikkelfilter lette kjøretøy

2

7

14

Kostnadseffektivitet (kr/tonn)

Styringseffektivitet

Helseeffekt Klimaeffekt

Utvalg 5: Kostnads- og styringseffektivitet + klimaeffekt (> 200) og helseeffekt (> 50)

Resultater av ulike utvalg

Tiltaksgruppe

Reduksjons- potensial i millioner

tonn CO2e(GTP10,Norg

e)/år

Reduksjon i forhold til de

kortlevde klimadriverne i referansebanen

Reduksjon i forhold

til hele referanse-

banen

Helse- gevinst i

milliard er NOK/år

1 Kostnadseffektive tiltak 3,7 12 % 5 % 1,4

2 Kostnads- og

styringseffektive tiltak 2,6 8 % 3 % 1,4

3 Kostnads- og

styringseffektive tiltak med middels/høy klimaeffekt

1,7 5 % 2 % 1,1

4 Kostnads- og

styringseffektive tiltak med middels/høy helseeffekt

1,1 4 % 1 % 1,4

5 Kostnads- og

styringseffektive tiltak med både middels/høy

klimaeffekt og middels/høy helseeffekt

0,9 3 % 1 % 1,2

6 Regulert under

Kyotoprotokollen 1,7 5 % 2 % 0

Nye momenter i helhetlig analyse

 Klima-, helse- og miljøeffekt

 Synliggjør win-win og loss-win

 Klimaeffekt på kort sikt

 Vektfaktor og følsomhetsanalyser

 Samlet klimaeffekt

 Nytt utslippsregnskap

 Ny referansebane

 Tiltak i tillegg til CO

-tiltak

 Bedre beslutningsgrunnlag, men fortsatt kunnskapshull

Foto: iStockphoto

Spørsmål og diskusjon

Forslag til handlingsplan for

norske utslipp av kortlevde klimadrivere

#kortlevde

Frokostseminar – Miljødirektoratet Oslo kontor Fredag 6.desember

Foto: iStockphoto, Scanpix, Bjarne Bekkeheien Aase/Nationen, bildearkiv Miljødirektoratet

For mer informasjon

http://miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/

kortlevde-klimadrivere