• No results found

FOREBYGGING AV OVERDØDELIGHET

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "FOREBYGGING AV OVERDØDELIGHET"

Copied!
42
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FOREBYGGING AV OVERDØDELIGHET AV SOMATISK ÅRSAK

VED ALVORLIG PSYKISK LIDELSE

Kropp og sinn Gaustad 16.september 2016

Petter Andreas Ringen Avdelingsoverlege PhD Avdeling for døgnbehandling, PHV Klinikk psykisk helse og avhengighet

Oslo universitetssykehus

(2)

Agenda

• Problembeskrivelse

• Årsaksforhold

• Mulige tiltak

• Gjennomførte og planlagte tiltak

(3)

Total life expectancy among psychiatric patients and general population in Denmark, Finland and Sweden 1987–2006 at 15 years of age.

Wahlbeck K et al. Br J Psych 2011

(4)

Olfson M et al. JAMA Psychiatry 2015

Pasienter med schizofreni

SMR fordelt på årsak

N SCZ-pas, Medicaid= 1.1 million

The Lancet . Volume 382, Issue 9904, Pages 1575-1586 (November 2013)

(5)

Tapte leveår pga «naturlige» årsaker

Svenske kohortstudier med 8000 personer med schizofreni og 6500 personer med bipolar lidelse

Schizofreni

13.1

10.5

Bipolar lidelse

6.6 7.5

(Crump et al. AJP 2013, Crump et al. JAMA Psychiatry 2013)

(6)

(Crump et al. 2013)

Koronar hjertesykdom

(v/schizofreni)

(7)

KOLS

v/schizofreni

(Crump et al. 2013)

(8)

Økning i SMR for SCZ over tid

Saha et al. Arch Gen Psychiatry. 2007;64(10):1123-1131

•8 studies from the 1970s: median SMRs 1.84

•10 studies from the 1980s: median SMRs 2.98

• 7 studies from the 1990s: median SMRs 3.20

(9)

MetS: Opphopning av metabolske risikofaktorer for type-2 diabetes, hjerte-karsykdom og andre lidelser med gjensidig

påvirkning

Abdominal fedme

Øket blodtrykk

Dyslipidemi

Insulinresistens

Endoteldysfunksjon, inflammatorisk aktivitet og stress (Kaur J. Cardiol Res Pract 2014;94:31-62)

MetS ved schizofreni:

35 % hos menn, 50 % hos kvinner (McEvoy et al. Schizophr Res 2005 Dec 1;80(1):19-32)

2,5X øket risiko ved 2.generasjons AP (DeHert et al 2009)

(10)

Økt risiko for somatisk sykdom: Årsaksfohold

Lav fysisk aktivitet

Mer stillesittende (Stubbs B et al Schizophr Res 2016)

•Dårlig kosthold (McCreadie RG, BMJ 2003, Srassnig M et al. Schizophrenia Research 2003)

Røyking

Tobakk-relatert tilstand dødsårsak ved ca 53% av schizofreni-dødsfall (Callaghan RC et al. J Psychiatr Res 2014)

Medikamentbivirkninger

•Genetikk

Overlappende gener mellom HKS-risiko og schizofreni (Andreassen OA et al. Am J Hum Genet 2013)

Somatisk oversykelighet også før 1950

(11)

Obesity Among Those with Mental Disorders: A National Institute of Mental Health Meeting Report Allison DB et al. American Journal of Preventive Medicine, Volume 36, Issue 4, 2009, 341–350

Vektendringer etter 10 uker på standard doser med antipsykotika

Antipsykotika

(12)

Dårligere tilgang på helsetjenester

Gir økt risiko for at alvorlige forhold forblir udiagnostisert eller utilstrekkelig behandlet

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har større vansker med å få tilgang til primærhelsetjenesten

(Bradford DW et al. Psychiatr Serv 2008)

Dårligere kvalitet av somatiske spesialisthelsetjenester

(Kilbourne AM et al. J Nerv Ment Dis 2006, Mitchell AJ et al. Br J Psychiatry 2012)

SCZ får mindre somatiske helsetjenester også sammenlignet med pasienter med andre psykiske lidelser (Roberts L. Fam Pract 2007)

Behandling og forebygging for HKS spesielt suboptimalt ved SCZ (Mitchell AJ et al. J Psychopharmacol 2010)

• Redusert egenaktivitet

(13)

Underdiagnostisering i førstelinjen av somatiske lidelser ved schizofreni?

Smith BJ et al BMJ 2013

(14)

Oppsummering:

Økt kardiometabolsk risiko pga:

• Usunn livsstil

• Antipsykotika

• Den psykiske lidelsen i seg selv – Interaksjon mellom disse

Risko for for tidlig død ytterligere økt pga:

• Dårligere tilgang på helsetjenester

• Dårligere egenomsorg

(Correll U et al. JAMA Psychiatry 2014)

(15)

• Identifisere risikoområder

• Kartlegging/oppdagelse

– Definere intervensjonsgrense

• Beskrive intervensjon

• Beskrive mål for intervensjon

• Definere ansvarsforhold

• Langsiktig oppfølging

• Primærforebygging

Hva er behovet?

(16)

Tiltak

Starte tidlig!

–(God behandling av grunnlidelsen) –Røykestopp

–Bedret fysisk form/02-opptak

–Kontroll på energiomsetningen/godt kosthold –Korrekt psykofarmakabruk

–Bedre egenomsorg

–Klinisk overvåking og oppfølging

(17)

Røykestopp

Full stopp mest sikker effekt på HKS-dødelighet

Røykestopptiltak (inkl Varenicline) gav vellykket røykestopp etter 52 uker hos 33 av 65 av pasienter med SMI. Røykestopp assosiert med vektøkning, men med redusert cardiovaskulær risiko. Thorndike et al. J Clin Psychiatry. 2016

Myte at det er negative psykiske effekter av røykestopp?

Medikamenter

Psykososiale tiltak

Lite langtidsevidens for effekt

(18)

Bedret fysisk kondisjon

• Økt fysisk aktivitet bra for

– Vekt

– Blodlipider – BT

– Kan redusere dødelighet

• Sammenheng mellom O2-opptak og mindre HKS-risiko er uavhengig av vektreduksjon

• Studier ved schzofreni er lovende

(Heggelund et al.

2011)

(19)

Kontroll på energiomsetningen

• Kostholdsendringer

• Fysisk aktivitet

• Medisiner

• Kirurgi

(20)

Prosjekt «AMH» i døgnavdeling 2013:

øke aktiviteter og trening

(21)

Intervensjoner

• Opplæring av personalet i motiverende intervju

• Motivasjonsarbeid med pasientene

• Fysisk aktivitet

Enhver sammenhengende fysisk aktivitet

MÅLSETNING: 1 time, minimum 15 minutter

NYE TILTAK: Intervalltrening “bakkeløp”, oppgradert treningsrom

(22)

Resultater

• N=90

• Snittalder: 40,0 (SD 11,6)

• Andel menn: 63 %, N=57

• Andel daglige tobakksbrukere: 71 %

• Minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet: 30 %

(23)

Lengde på innleggelse og KMR-risikofaktorer

(ved baseline)

(24)

Lengde på innleggelse og KMR-risikofaktorer

(ved baseline)

P<0.05

(25)

Drikke Tirsdag Kcal pr enhet Sum Kcal

Lett melk 1 glass / 2 dl 2 46 92

Appelsinjuice 1 glass / 2 dl 1 43 43

Brød / knekkebrød / kjeks:

Kneip skåret 1 skive / 40 g 7 88 616

Diverse:

Makrell i tomat porsjonpakke / 25 g 2 44 88

Ost:

Norvegia ost 1 skive / 10 g 2 35 70

Middag:

Alternativ 1(ca 500 kcal per porsjon.) 1,5 500 750

Yoghurt:

Skogsbær 1 stk / 175 g 2 170 340

Smør/ olje/ dressing:

Brelett porsjonspakke / 12 g 2 47 94

Take away, "godteri", Annet:

Brus 1 glass, 2 dl 2,5 84 210

Pølse med brød (wiener) 1 pølse, 100 g 4 239 956

Biola 1 glass, 2 dl 2 90 180

Cottage cheese 4 spiseskjeer / 100 g 1 95 95

Kakestykke (bløtkake) 1 stykke, 100 gram 2 306 612

SUM kveld 2053

SUM 4146

Kcal total=2093

Daglig energibehov (Kcal):

Sengeliggene: 2000

•Stillesittende arbeid: 2400

•Stående arbeid: 3100

•Stillesittende arbeid, med 5 t trening ukentlig: 3200

(26)

Drikke Tirsdag Kcal pr enhet Sum Kcal

Hel melk 1 glass / 2 dl 2 66 132

Appelsinjuice 1 glass / 2 dl 1 43 43

Eplejuice 1 glass / 2 dl 2 43 86

Brød / knekkebrød / kjeks:

Kneip skåret 1 skive / 40 g 7 88 616

Grovt brød skåret 1 skive / 40 g 3 94 282

Egg:

Egg, stekt 1 stekt egg / 63 g 4 118 472

Ost:

Jarlsberg ost 1 skive / 10 g 1 35 35

Norvegia ost 1 skive / 10 g 3 35 105

Gudbransdalsost 1 skive / 8 g 1 46 46

Kjøttpålegg:

Skinke 1 skive / 15 g 2 11 22

Kalkunskinke 1 skive / 15 g 3 15 45

Middag:

Alternativ 1(ca 500 kcal per porsjon.) 1 500 500

Smør/ olje/ dressing:

Brelett porsjonspakke / 12 g 1 47 47

Take away, "godteri", Annet:

Brus, cola 1 dl 15 42 630

Eple 1 stk 1 74 74

Biffsnadder 200 g 1 1668 1668

Pommes frites 100 g 1 330 330

SUM kveld 2702

SUM 5133

Kcal total = 2431

(27)

Endring i daglig kaloriinntak

kontrolluke minus intervensjonsuke, n=30

-1500 -1000 -500 0 500 1000 1500 2000

Snitt diff = -197 Kcal pr dag

(28)

Timer i ro (N=90)

P<0.05

(29)

Røyking

(30)

Samme 37 pasienter målt før og etter intervensjon

Røyking etter

Total

nei ja

Røyking før

nei 12 0 12

ja 2 29 31

Total 14 29 43

Mean N Std. Deviation

Snitt sigaretter pr dag

Før 15,5 37 21,2

Etter 11,0 37 10,9

Samme 43 pasienter målt før og etter intervensjon

(31)

Hjertefrisk!

«algoritme»-prosjektet for reduksjon

av kardiometabolsk risiko

(32)
(33)
(34)
(35)

«GB: Lester tool»

(36)

Evaluering av innføringen av

«Lester tool» i England

• Fullstendig screening økte fra 46 % til 83 %

• Intervensjoner (indiserte) økte fra 79 % til 94 %

(37)
(38)

Oppfølging ved bruk av AP

Start av behandling

Ukentlig

første 6 uker 12 uker Årlig Bakgrunn og sykehistorie

Gjennomgang av livsstil1 Vekt

Livvidde BT

FPG/HbA1c Lipider2

(39)

PROSJEKT

• Før-etter prosjekt

– Måling 1: Baseline (inntil to mnd før algoritmen tas i bruk)

– Måling 2: 12 mnd etter at algoritmen er tatt i bruk

• Multisenter (flere andre sykehus)

• Kontrollgruppe fra TOP/NORMENT-materialet (Baseline – 12m)

• Kobling med nasjonale registre (bl.a for oppfølging)

(40)

«Den somatiske helsetilstanden bør undersøkes jevnlig hos pasienter med psykoselidelser.

Dette er spesielt viktig for pasienter som

bruker antipsykotiske legemidler.»

(41)

42

Prosjektdirektør Anne Hafstad

Prosjektgruppe

Delprosjekt 1 Pakkeforløp for

psykisk helse Toril Hovdahl

Pakkeforløp for utredning, voksne

Pakkeforløp for utredning, barn og

unge

Delprosjekt 2 Pakkeforløp for rus

Siri Strømsmo

Pakkeforløp for behandling i TSB

Somatisk helse og levevaner

(42)

Oppsummering

• Kardiometabolsk sykelighet og dødelighet stor klinisk utfordring ved alvorlig psykisk lidelse

• Sammensatte årsaker

• Risiko påvirkbar ved

Livsstilsendringer

Medikamentell intervensjon God somatisk oppfølging

• Konkrete prosjekter i KPHA/OUS og nasjonalt

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER