FOREBYGGING AV OVERDØDELIGHET AV SOMATISK ÅRSAK
VED ALVORLIG PSYKISK LIDELSE
Kropp og sinn Gaustad 16.september 2016
Petter Andreas Ringen Avdelingsoverlege PhD Avdeling for døgnbehandling, PHV Klinikk psykisk helse og avhengighet
Oslo universitetssykehus
Agenda
• Problembeskrivelse
• Årsaksforhold
• Mulige tiltak
• Gjennomførte og planlagte tiltak
Total life expectancy among psychiatric patients and general population in Denmark, Finland and Sweden 1987–2006 at 15 years of age.
Wahlbeck K et al. Br J Psych 2011
Olfson M et al. JAMA Psychiatry 2015
Pasienter med schizofreni
SMR fordelt på årsak
N SCZ-pas, Medicaid= 1.1 million
The Lancet . Volume 382, Issue 9904, Pages 1575-1586 (November 2013)
Tapte leveår pga «naturlige» årsaker
Svenske kohortstudier med 8000 personer med schizofreni og 6500 personer med bipolar lidelse
Schizofreni
13.1
10.5
Bipolar lidelse
6.6 7.5
(Crump et al. AJP 2013, Crump et al. JAMA Psychiatry 2013)
(Crump et al. 2013)
Koronar hjertesykdom
(v/schizofreni)KOLS
v/schizofreni(Crump et al. 2013)
Økning i SMR for SCZ over tid
Saha et al. Arch Gen Psychiatry. 2007;64(10):1123-1131
•8 studies from the 1970s: median SMRs 1.84
•10 studies from the 1980s: median SMRs 2.98
• 7 studies from the 1990s: median SMRs 3.20
MetS: Opphopning av metabolske risikofaktorer for type-2 diabetes, hjerte-karsykdom og andre lidelser med gjensidig
påvirkning
• Abdominal fedme
• Øket blodtrykk
• Dyslipidemi
• Insulinresistens
• Endoteldysfunksjon, inflammatorisk aktivitet og stress (Kaur J. Cardiol Res Pract 2014;94:31-62)
MetS ved schizofreni:
• 35 % hos menn, 50 % hos kvinner (McEvoy et al. Schizophr Res 2005 Dec 1;80(1):19-32)
• 2,5X øket risiko ved 2.generasjons AP (DeHert et al 2009)
Økt risiko for somatisk sykdom: Årsaksfohold
•Lav fysisk aktivitet
– Mer stillesittende (Stubbs B et al Schizophr Res 2016)
•Dårlig kosthold (McCreadie RG, BMJ 2003, Srassnig M et al. Schizophrenia Research 2003)
•Røyking
– Tobakk-relatert tilstand dødsårsak ved ca 53% av schizofreni-dødsfall (Callaghan RC et al. J Psychiatr Res 2014)
•Medikamentbivirkninger
•Genetikk
– Overlappende gener mellom HKS-risiko og schizofreni (Andreassen OA et al. Am J Hum Genet 2013)
– Somatisk oversykelighet også før 1950
Obesity Among Those with Mental Disorders: A National Institute of Mental Health Meeting Report Allison DB et al. American Journal of Preventive Medicine, Volume 36, Issue 4, 2009, 341–350
Vektendringer etter 10 uker på standard doser med antipsykotika
Antipsykotika
Dårligere tilgang på helsetjenester
Gir økt risiko for at alvorlige forhold forblir udiagnostisert eller utilstrekkelig behandlet
• Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har større vansker med å få tilgang til primærhelsetjenesten
(Bradford DW et al. Psychiatr Serv 2008)
• Dårligere kvalitet av somatiske spesialisthelsetjenester
(Kilbourne AM et al. J Nerv Ment Dis 2006, Mitchell AJ et al. Br J Psychiatry 2012)
• SCZ får mindre somatiske helsetjenester også sammenlignet med pasienter med andre psykiske lidelser (Roberts L. Fam Pract 2007)
• Behandling og forebygging for HKS spesielt suboptimalt ved SCZ (Mitchell AJ et al. J Psychopharmacol 2010)
• Redusert egenaktivitet
Underdiagnostisering i førstelinjen av somatiske lidelser ved schizofreni?
Smith BJ et al BMJ 2013
Oppsummering:
Økt kardiometabolsk risiko pga:
• Usunn livsstil
• Antipsykotika
• Den psykiske lidelsen i seg selv – Interaksjon mellom disse
Risko for for tidlig død ytterligere økt pga:
• Dårligere tilgang på helsetjenester
• Dårligere egenomsorg
(Correll U et al. JAMA Psychiatry 2014)
• Identifisere risikoområder
• Kartlegging/oppdagelse
– Definere intervensjonsgrense
• Beskrive intervensjon
• Beskrive mål for intervensjon
• Definere ansvarsforhold
• Langsiktig oppfølging
• Primærforebygging
Hva er behovet?
Tiltak
Starte tidlig!
–(God behandling av grunnlidelsen) –Røykestopp
–Bedret fysisk form/02-opptak
–Kontroll på energiomsetningen/godt kosthold –Korrekt psykofarmakabruk
–Bedre egenomsorg
–Klinisk overvåking og oppfølging
Røykestopp
• Full stopp mest sikker effekt på HKS-dødelighet
– Røykestopptiltak (inkl Varenicline) gav vellykket røykestopp etter 52 uker hos 33 av 65 av pasienter med SMI. Røykestopp assosiert med vektøkning, men med redusert cardiovaskulær risiko. Thorndike et al. J Clin Psychiatry. 2016
• Myte at det er negative psykiske effekter av røykestopp?
• Medikamenter
• Psykososiale tiltak
• Lite langtidsevidens for effekt
Bedret fysisk kondisjon
• Økt fysisk aktivitet bra for
– Vekt
– Blodlipider – BT
– Kan redusere dødelighet
• Sammenheng mellom O2-opptak og mindre HKS-risiko er uavhengig av vektreduksjon
• Studier ved schzofreni er lovende
(Heggelund et al.2011)
Kontroll på energiomsetningen
• Kostholdsendringer
• Fysisk aktivitet
• Medisiner
• Kirurgi
Prosjekt «AMH» i døgnavdeling 2013:
øke aktiviteter og trening
Intervensjoner
• Opplæring av personalet i motiverende intervju
• Motivasjonsarbeid med pasientene
• Fysisk aktivitet
• Enhver sammenhengende fysisk aktivitet
• MÅLSETNING: 1 time, minimum 15 minutter
• NYE TILTAK: Intervalltrening “bakkeløp”, oppgradert treningsrom
Resultater
• N=90
• Snittalder: 40,0 (SD 11,6)
• Andel menn: 63 %, N=57
• Andel daglige tobakksbrukere: 71 %
• Minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet: 30 %
Lengde på innleggelse og KMR-risikofaktorer
(ved baseline)
Lengde på innleggelse og KMR-risikofaktorer
(ved baseline)
P<0.05
Drikke Tirsdag Kcal pr enhet Sum Kcal
Lett melk 1 glass / 2 dl 2 46 92
Appelsinjuice 1 glass / 2 dl 1 43 43
Brød / knekkebrød / kjeks:
Kneip skåret 1 skive / 40 g 7 88 616
Diverse:
Makrell i tomat porsjonpakke / 25 g 2 44 88
Ost:
Norvegia ost 1 skive / 10 g 2 35 70
Middag:
Alternativ 1(ca 500 kcal per porsjon.) 1,5 500 750
Yoghurt:
Skogsbær 1 stk / 175 g 2 170 340
Smør/ olje/ dressing:
Brelett porsjonspakke / 12 g 2 47 94
Take away, "godteri", Annet:
Brus 1 glass, 2 dl 2,5 84 210
Pølse med brød (wiener) 1 pølse, 100 g 4 239 956
Biola 1 glass, 2 dl 2 90 180
Cottage cheese 4 spiseskjeer / 100 g 1 95 95
Kakestykke (bløtkake) 1 stykke, 100 gram 2 306 612
SUM kveld 2053
SUM 4146
Kcal total=2093
Daglig energibehov (Kcal):
•Sengeliggene: 2000
•Stillesittende arbeid: 2400
•Stående arbeid: 3100
•Stillesittende arbeid, med 5 t trening ukentlig: 3200
Drikke Tirsdag Kcal pr enhet Sum Kcal
Hel melk 1 glass / 2 dl 2 66 132
Appelsinjuice 1 glass / 2 dl 1 43 43
Eplejuice 1 glass / 2 dl 2 43 86
Brød / knekkebrød / kjeks:
Kneip skåret 1 skive / 40 g 7 88 616
Grovt brød skåret 1 skive / 40 g 3 94 282
Egg:
Egg, stekt 1 stekt egg / 63 g 4 118 472
Ost:
Jarlsberg ost 1 skive / 10 g 1 35 35
Norvegia ost 1 skive / 10 g 3 35 105
Gudbransdalsost 1 skive / 8 g 1 46 46
Kjøttpålegg:
Skinke 1 skive / 15 g 2 11 22
Kalkunskinke 1 skive / 15 g 3 15 45
Middag:
Alternativ 1(ca 500 kcal per porsjon.) 1 500 500
Smør/ olje/ dressing:
Brelett porsjonspakke / 12 g 1 47 47
Take away, "godteri", Annet:
Brus, cola 1 dl 15 42 630
Eple 1 stk 1 74 74
Biffsnadder 200 g 1 1668 1668
Pommes frites 100 g 1 330 330
SUM kveld 2702
SUM 5133
Kcal total = 2431
Endring i daglig kaloriinntak
kontrolluke minus intervensjonsuke, n=30
-1500 -1000 -500 0 500 1000 1500 2000
Snitt diff = -197 Kcal pr dag
Timer i ro (N=90)
P<0.05
Røyking
Samme 37 pasienter målt før og etter intervensjon
Røyking etter
Total
nei ja
Røyking før
nei 12 0 12
ja 2 29 31
Total 14 29 43
Mean N Std. Deviation
Snitt sigaretter pr dag
Før 15,5 37 21,2
Etter 11,0 37 10,9
Samme 43 pasienter målt før og etter intervensjon
Hjertefrisk!
«algoritme»-prosjektet for reduksjon
av kardiometabolsk risiko
«GB: Lester tool»
Evaluering av innføringen av
«Lester tool» i England
• Fullstendig screening økte fra 46 % til 83 %
• Intervensjoner (indiserte) økte fra 79 % til 94 %
Oppfølging ved bruk av AP
Start av behandling
Ukentlig
første 6 uker 12 uker Årlig Bakgrunn og sykehistorie
Gjennomgang av livsstil1 Vekt
Livvidde BT
FPG/HbA1c Lipider2
PROSJEKT
• Før-etter prosjekt
– Måling 1: Baseline (inntil to mnd før algoritmen tas i bruk)
– Måling 2: 12 mnd etter at algoritmen er tatt i bruk
• Multisenter (flere andre sykehus)
• Kontrollgruppe fra TOP/NORMENT-materialet (Baseline – 12m)
• Kobling med nasjonale registre (bl.a for oppfølging)
«Den somatiske helsetilstanden bør undersøkes jevnlig hos pasienter med psykoselidelser.
Dette er spesielt viktig for pasienter som
bruker antipsykotiske legemidler.»
42
Prosjektdirektør Anne Hafstad
Prosjektgruppe
Delprosjekt 1 Pakkeforløp for
psykisk helse Toril Hovdahl
Pakkeforløp for utredning, voksne
Pakkeforløp for utredning, barn og
unge
Delprosjekt 2 Pakkeforløp for rus
Siri Strømsmo
Pakkeforløp for behandling i TSB
Somatisk helse og levevaner
Oppsummering
• Kardiometabolsk sykelighet og dødelighet stor klinisk utfordring ved alvorlig psykisk lidelse
• Sammensatte årsaker
• Risiko påvirkbar ved
– Livsstilsendringer
– Medikamentell intervensjon – God somatisk oppfølging