Fungerer forslaget til ny rammeplan som et tydeligere styringsdokument? Ja, fordi:

Fungerer forslaget til ny rammeplan som et tydeligere styringsdokument?

Ja, fordi:

 Er et tydeligere styringsdokument. Det står skal i stedet for bør – bra med lokal tilpasning. Er konkret og komprimert. Lettere for pedagogiske ledere å jobbe med ufaglærte, når det nå er mindre tvil om hva som skal gjøres.

o Konktrete plikter til barnehagen og hva som skal gjøres. Det overlates ikke til synsing og tolking. Lokale tilpassning er fortsatt viktig.

 Den er lett å finne fram i (pga. mange stikkord i innholdsfortegnelsen) og klare overskrifter. Overskriftene som er valgt er viktige og riktige.

 Bra at ansvar og roller kommer tydelig fram og spesielt rollen til styrer og ped.leder. Men også eierrollen er bra kommer fram.

 Viktig at barnehageeier skal vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring.

 Fint at risikolek har kommet inn som et begrep.

 Medvirking er vektlagt – bra at besatemmelse er tatt bort.

 Er tydelig på hva som kreves av voksne i barnehagen. Verdier og holdninger er vektlagt, og det krever en grunnleggende forståelse. Dette kan være krevende med mange ufaglærte – vil det kreve et kompetanseløft og flere faglærte i barnehagen?

 Blir lettere med tilsyn når måla er så klare og å evaluere det arbeidet en gjør i barnehagen.

 Er lettlest for alle typer tilsatte. Ufaglærte kan også nå med fordel bli pålagt å lese rammeplanen og den vil dermed være et utgangspunkt for godt

implementeringsarbeid.

 Det skriftlige innholdet er mer kortfattet (mindre ord) og konkret, og det gjør det lettere å «sakse» det skriftlige innholdet i rammeplanen over i andre dokument som barnehagen utarbeider.

 Tydeliggjør mandatet til barnehagen – er enklere for andre å se hva barnehagen jobber med.

 Rammeplanen danner i større grad nå en felles plattform.

 Bra at innhold er tematisert i samla bolker, som gjør det mer oversiktlig.

 Rammeplanen legger føringer for at det må være kompetente pedagogiske utdanna personer som jobber i barnehagen og som er intressert i

utviklingsarbeid.

 Positivt å bruke begrepa å knytte seg til eller tilknytning (var det dette dere mente Wenche?)

 Positivt med vektlegging av de minste i planen.

 Å kunne veldge arbeidsmåter som er lokale er viktig.

 Enige i at tilvenningen av de minste må tilpasses individuelt fra 2 – 5 uker.

 Progresjonen i planen er tydligere nå – bra at alt skal tilpasses barnets alder og modenhet.

 Bra at har eget kapittel om «overganger». Vikitg å ha i mente at det også er overganger mellom avddlinger, og at barnehagene er særlig oppmerksomme på disse overgangene også og legger til rette for dem. Dette bør komme fram i rammeplanen også.

Forbedringer:

 Innholdsfortegnelsen inneholder kap. 3 to ganger. Den kan med fordel ha nummerering på underpunkter i kapitelet.

 Bør stå tydeligere at det favner alle aldersgrupper.

 Bra at arbeidsmåter er tydeliggjort, men det bør stå at det skal gjelde for alt arbeid i barnehagen.

 Bør ha med barnehagelovens korte tekst (i kursiv) der det er naturlig, f.eks. under verdigrunnlag. Da blir det lettere å bruke rammeplan som et arbeidsdokument, og lettere bruke loven mer aktivit.

 Rammeplanen har føringer for tilvenning. Fører dette til behov for nye rutiner knyttet til tilvenning? Kan vi ta imot barn flere ganger i året, f.eks.to

hovedopptak?

 I kap 6 fra s. 17, « Ansvar og roller»:

- Rolle og ansvar for asisteneter/fagarbeidere/øvrig personale bør komme tydelig fram. Bør være en underoverskrift for øvrige personalet som tydleiggjør deres plikter, jf. linje 4 i punkt 6.

- Punkt 6: Pedagogisk leder – Veiledning av personalet bør stå som eget punkt fordi dette er så viktig. I planen nå er ledelse av medarbeidere blitt borte.

Ped.ledere er i dag en helhetlige rollemodell både i forhold til eget personal, barn og medarbeideransvaret. De står midt oppe i dette hver dag og tar blant anna vikaroppdeking ute på avdeling, går forran for å vise hvordan man samhandler med barn og medtilsatte.

- Hele kapitlet om roller og rolleavklaring bør komme før i rammeplanen.

- Bør komme tydelig fram hvem som har medarbeideransvaret – styrer.

- I setningen s. 17 under kap. « ansvar og roller» - barnehageeiger,- ønsker setningen slik: «Det forutsettes derfor at barehageeieren skal vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring». Dette for å skire at også komersielle bedrifter driver pedagogisk forsvarlig og ikke kan overstyre i forhold til sine interesser.

- Pedagogisk leder – dilemmaet her er når det er flere pedagogiske ledere på avdeling, slik som to stk som deler en ped.lederstilling eller at det er to likestilte ped.ledere på avdeling. – Hvem tar de endelig avgjørelser, medarbeidersamtaler o.l.? Her er det litt difust.

Når det blir flere fagfolk inn på avdeling er det viktig at en internt deler ansvarsområder slik som hvem leder personal, det pedagogiske arbeidet osv.

Den ubundne tida til ped.ledere vil virke inn på tilstedeværelsen på avdeling, om begge er likestilte med lik rett til ubunden arbeidstid uavhengig av arbeidsoppgaver.

 Å lede pedagogisk slik som ped.ledere gjør er å lede gjennom andre som assistenter og øvrig tilsatte som gir direkte veiledning i praksisfeltet ute på avdeling. Assistenter har best relasjon til ped.leder.

 Ped.leders dobbeltrolle (lojal overfor styrer, lojal over for tilsatte på avdeling) bør også komme tydligere fram i rammeplanen.

 S. 7 kap 3 «Barnehagens formål og innhold» - her er det skreve kommentar om to ganger (Kva betyr det Marit?)

 Det betyr berre at dei i høyringsutkastet har skreve på side 7 kap 3 to gonger, alså ein redigeringsfeil.. kan takast burt



 Bør inneholde mer om det juridiske ansvaret sombarnehageeier har.

 Bør konkretisere bedre hva en mener med eier i dokumentet – hvem er eieren og kva er konsekvensene av det. Det oppfattes at dette kan være forskjellig i

dokumentet (eier/kommune/styre i private selskap, styrer).

 Eier får et stort styringsansvar - hva med den pedagogiske friheten/ansvaret til pedagogen/styreren? Her er det forskjell på private, komersielle og kommunale eiere. I komersielle/ private barenahgeer er det styret som er eiere. Dette må løftes opp i rammeplanen, blir for vakt.

 I planen må det også stilles krav til kompetanse, voksentetthet osv. hos personalet for de miste barna.

 Begrepet barnehagen blir for defust. Hvem er barnehagen? – personalet, eier..?

 Bør referere til lovtekst m. paragrafer, slik som i den gamle rammeplanen.

 Barnehagens digitale praksis – hva er digital dømmekraft og hva er prinsipper for digital dømmekraft? Dette må utdypes. Kan ev. utdypes i temahefte. Det må følge med midler til denne satsinga for barnehagene på lik linje som det er gjort for skolene.

 Bør komme tydligere fram at barnehagen skal og må samarbeide med andre instanser til beste for barna. Dette bør også komme inn som et ansvarsomrdet under styrerrolla og ped.lederrolla.

 «Dokumentasjon» s. 19:

- Bruk heller begrepet Pedagogisk dokumentasjon, som betyr dokumentasjon for bruk til å vurdere pedagogisk praksis.

- Ansvaret for ådrive pedagogisk dokumentasjon bør også ligge til ansvarsrollene pedagogisk leder i tillegg til styrer.

- Må være opp til kommunen/eier om hvorvidt man skal bruke kartlegginger for å kartlegge barns utvikling og hvilket omfang.

1. Fungerer forslaget til ny rammeplan som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet?

Ja pga.

 Tydelige fagområder

 Oversiktlige kapittel

 At det står skal, som er mer forpliktende

 At den er kort – lett å lese/sette seg inn i

 Fint at mat og måltider har kommet inn som et viktig punkt, og at det er begrunnet. Matglede og sunne helsevaner! Bra!

 At dialekt har kommet inn.

 Flott at forskning o.l. er tatt bort i rammeplanen – det kommer stadig ny forskning og det er eier og styrer sitt ansvar å trekke inn dette i sitt arbeid. Det blir fort for gammelt det som ville stått.

 Innholdet i den nye rammeplanen er mer lik barnehagen sin generelle del i årsplanen. Gjør at den generelle delen av årsplanen ikke lenger blir så viktig for barehagen å lage selv, men bare henvise til rammeplanen.

 Viktig styringsdokument for årsplanarbeidet i den enkelte barnehage.

 Den nye rammeplanen er kort og fin til å bruke for å samkjøre personalet i forhold til å drøfte hva innholdet i rammeplanen betyr for oss, og kunne lage en felles forståelse av innholdet for sin barnehage. Godt utgangspunkt for drøfting i personalet.

 Krever at det blir jobbet grundig med grunnsynet i barnehagen.

 Er et godt arbeidsdokument for å konkretisere drifta.

 Stor vektig på bruk av naturen.

Forbedringer:

- .

 Under arbeidsmåter burde det stå et eget underpunkt om lek, fordi det er barnehagepersonalets viktigste arbeidsmetode.

 Begreper som pedagogisk plan og handlingsplan bør inn å erstatte begrepet årsplan.

 Vil det store fokuset på bruk av naturen i rammeplanen kunne få nokre konsekvensar? – for korleis og kor barnehagar blir bygd, får barnehagar i byområder problem med å oppfylle krava?

 Inn i innledningen (kap 1):

- Rammeplanen bør ha en tydligere oppbygging/synliggjøring av ansvar og roller som blir beskrevet i innledningen (kap 1).

- Tydelig pressisering av profesjonen til banehagelæreren. Det må komme tydelig fram at det er det samme som pedagogisk leder, ellers må de to begrepene differansieres. Dilemma her er dei som har stilling som pedagogisk leder og de som ikke har stillingen, men som likevel har

barnehagelærerutdanning.

 Det må komme tydelig fram ansvar og rolle til pedagogisk leder. Den har mer ansvar enn barnehagelærer. Vedkommende har personalansvar og

veiledningsansvar overfor sine medarbeidere på avdeling.

 Kapitlet om barnehagen som pedagogisk virksomhet bør flyttes framom Fagområdene.

 Stryke siste setning på s. 12 – barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet m egne og andres grenser (er det denne setningen dere mener marit?)

 Nei det sa ikkje me noko om det var det var siste setningen i kommunikasjon, språk og tekst «Kommunikasjon, språk og tekst» s. 12, siste kulepunkt i

«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barneahgen bidra til at barna»:

o Skriv om setningen slik: Utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttykk som lekeskrift, teikning og bosktavar.

Det som er strøket er: gjennom lese- og skriveaktiviteter.

 Barnehagen må jobbe med felles forståelse av begreper fra rammeplanen. Da lettere å bygge felles kultur i en barnehagen.

 Fordrer mer temahefter/veiledninger

 Bør ha et nytt 8. fagområdet – Den digitale hverdagen i barnehagen. Dette for å heve den digitale bruken i barnehagehverdagen. Digitale verktøy i samhandling med barn, opplæring av personalet.

2. Ivaretar forslaget barnehagens brede samfunnsmandat?

Ja, fordi

 Ja.

 Skal er med på å sette krav om at samfunnsmandatet skal følges.

 Det er i takt med endringer i samfunnet (flerspråklige, foreldresamarbeid, tidligere barnehagestart, ulike religioner og livssyn)

 Men samfunnsmandatet kunne kanskje vært mer spesifisert som egen overskrift under verdigrunnlaget, f.eks. en setning om at Formålsbestemmelsen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat osv., altså en definisjon på hva samfunnsmandat er.

 I kap 1:

- Bra at rammeplanen i større grad er forskningsbasert.

- Står i rammeplanen at vi skal lære barna å mestre motgang og utfordring - speislet viktig i foreldresamarbeider og i psykik helse prespektiv. Begrepet livsmestring kan med fordel også brukes i rammeplanen, slik som for skole.

Det innheholder alt fra fagkunnskap til egen psykisk helse.

- Ordet livsmestring kommer inn s. 5 i kapittel om «livsmestring og helse», men det må forklares hva som ligger i dette begrepet. Begrepet er nytt for

barnehage.

o Presisere at det er både fysisk og psykisk helse i overskriften. Bør også ha inn ordet det psykososiale miljøet for barn som også utdypes.

o I andre avsnitt, øsnker endring på setning: «…Barnet skal få veilending i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser og mestre å være i sosiale sammenhenger …»

o Innholdet i begrepet livsmestring bør også inn i kapitlet «Barnehagens formål og innhold» s. 7, da dette er med å forme verdigrunnlaget til barnehagen.

 I kap 5 «Barnehagens fagområder» fra s. 11:

- «kropp, bevegelse, mat og helse»: her tenker vi at det psykososiale miljøet hører med.

 I Kap. 3:

-

Forbedringer:

 Det står lite om flerkulturelle i planen – det ble pressisert på høringskonferansen av rammeplanen gjelder «alle», mener da det er behov for å klargjøre hva som menes med «alle» i et forord.

 «Demokrati» s. 4: Her bør begrep som medvirkning og danning komme tydligere fram som resultat av et kollektivt fokus på demokrati.

 Samarbeid med hjelpeinstanser bør tydeliggjøres under kap. 6 – Ansvar og roller.

 «barnehagens formål og innhold» s. 7:

- Ønsker at det i beskrivelsen av innholdet i barnehagen også sier noe om viktigheten av atmosfæren i barnehagen og behovet for humor og glede.

- Barn skal lære å lære

 I Kap. 3:

- Bør ha litt mer vekt på det kollektive ansvaret – samarbeid om alle barn. Det individuelle skal ikke gå på bekostning av de andre. (Nå snur trenden i samfunnet mer over til at man skal tenke seg selv inn i det kollektive fellesskape og hva jeg kan bidra med her)

- «Samarbeid mellom hjem og barnehage» s. 7:

o Hva vil du det si å utveksle observasjon (s. 7, fjerde avsnitt)? Utveksle observasjon av enkeltbarn/barnegrupp med foreldre, hva er meningen skal diskuteres i SU? Her må man da passe på at ikke enkletbarn kommer i fokus i SU, hva med taushetsplikten?

o Hva er hensikten med dette avsnittet?Er grunnen at man ønsker at SU skal brukes mer?

o Hva menes med jevnlig? i denne setningen: ... skal barnehagen legge til rette for at foreldre og barnehagen jevnlig kan utveksle

observasjoner og vurderinger om barnegruppas trivsel, utvikling…

 Hva forventes det at foreldregruppa skal bidra med i denne sammenheng? Folredre skal ikke ha innblikk i andre barn sin utvikling. Dette punktet kan misbrukes hvis noen er veldig nysgjerrige.

o Arbeidsmåter er helt greit å diskutere i SU!

o Det må presiseres at SU skal være med å på drøfting av det overordna ansvaret. Drøfting på individnivå og spesielle barnegrupper skal ped.leder/styrer ha ansvar for å ta tak i med enkeltforeldre eller grupper av involverte foreldre. Det som står i rammeplanen nå er ikke i samsvar med SU sine arbeidsoppgaver i forhold til loven.

o Personalet har ansvar for å informere foreldre om hva som skjer i barnemiljøet og involvere aktuelle foreldre. Barnehagen kan bruke SU hvis det er fornuftig i forhold til barnas beste, men dette kan

misbrukes i dagens samfunn med mange individualister.

- Husk at alle er rollemodeller for barn – lære inkludering og se empati.

 Realfag – norsk i skolen blir ivaretatt gjennom fagområdene vi allerede har (Hvor i utkastet viser dere til her Wenche).

3. Hvilke deler av rammeplanen bør utdypes i veiledningsmateriell

 Ikke behov for temahefter i tradisjonell form (papirhefter). Bør heller ha

ressursbank med ulike tema på Udir sine nettsider, jf. slik som skolesidane er lagt opp. Det kommer stadig ny forskining og da kan disse sidene oppdateres oftere

enn temaheftene. De sparte ressursene ønsker vi heller kan brukes til veiledning ute i kommunene og barnehagene.

 Veiledningshefte bør utarbeides for:

- De minste barna

- Tilvenning og overganger

- Barn med spesielle behov (her bør det stå mye om Tidlig innsats) - Lek og sosial kompetanse/lek rettet mot fagområdene

- Progresjon både for det enkelte barn og innholdet

 Ønsker veiledningshefte i forhold til å få mer like årsplaner – ha en mal for

hvordan en skal jobbe/løse de ulike skal-måla. Hvordan synlighjøre progresjon og prosessmål, dokumentasjon (Var det dette dere mente under generell

kommentar Marit?)

 Ja dette var en gerell kommentar, fordi vi ønsker at rammeplanen skal henge tydelig sammen med årsplanen, og at det er eine fordel om krav til KVA ein ÅRSPLAN SKAL INNEHALDE – Derfor ønska me eit veiledningshefte om det…

 Digital kompetanse – hva er digidtal dømmekraft og hva er prinsipper for digital dømmekraft? Ha med linker og praksiser som kan nyttes. Ha mal for digital komepetanse i barnehagen?

 De 13 – 14 temaheftene gjelder oftsatt? De må i tilfelle oppdateres med ny forskning. Speislet må det revideres det med små barn og digitale ferdigheter.

 Temaheftene ligger for bortgjemt/utydlig på nettsida til Udir.

 Trenger mer kompetanse i forhold til mangfold.

4. Noen generelle betrakninger

 Vi har problematisert styringsdokument versus arbeidsdokument. Er det forskjell og kva?

 Bruk begrepet foresatte i stedet for foreldre.

 Ledelse og lærende organisasjon bør mer inn i planen

 Bør ha inn mer forskning rundt det med tilknytning og barns tilknytning, henvis til dette i rammeplanen, og hva dette vil si for voksenrolla.

 Begrepet danning bør komme mer fram

Dette er ikke en del av det departementet spør om i sin høringsrunde, men det er med her fordi en gruppe har svart på det:

Hvordan implementere den nye rammeplan i personalgruppa?

 Finne ut hva vi har og hva vi er gode på

 Trekke ut spesielle områder – som vi bør gå i dybden på.