Undersøkelse av edelkrepsbestanden i Hunnselva 2020-2021

(1)

Statsforvalteren i Innlandet

Undersøkelse av edelkrepsbestanden i Hunnselva 2020-2021

Med vurdering av habitat- og vannkjemiske forhold

Oppdragsnr.: 5207278 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04 Dato: 2021-12-10

(2)

Oppdragsgiver: Statsforvalteren i Innlandet Oppdragsgivers kontaktperson: Ragnhild Skogsrud

Rådgiver: Norconsult AS

Oppdragsleder: Atle Rustadbakken Fagansvarlig: Atle Rustadbakken

Andre nøkkelpersoner: Kjetil Sandem og Trond Stabell (Norconsult)

J04 2021-12-10 Til bruk Atle Rustadbakken Kjetil Sandem Atle Rustadbakken D03 2021-12-08 Til gjennomlesning hos oppdragsgiver Atle Rustadbakken

D02 2021-12-01 Til kontroll hos oppdragsgiver Atle Rustadbakken Kjetil Sandem

D01 2021-11-30 Rapport til FK Atle Rustadbakken

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

(3)

Sammendrag

Ni vannforekomster i Hunnselva ble undersøkt for edelkreps i 2020 og 2021. Disse var Hunnselva, Kildal- Korta (002-577-R), Korta nederst (002-2638-R), Hunnselva, Korta til Breiskallen (002-1822-R),

Konglestadelva (002-1823-R), Hunnselva inntak Breiskallen - dam nedstrøms utløp (002-4853-R), Hunnselva dam – Åmot (002-4852-R), Vesleelva, nedre del (002-2684-R), Hunnselva, Åmot-Brufoss (002- 955-R) og Hunnselva, Brufoss-Mjøsa (002-609-R). i Vestre Toten og Gjøvik kommuner.

Vannforekomster (fargede linjer) og prøvekrepsestasjoner (grønne stjerner) som inngikk i edelkrepskartleggingen i Hunnselva i 2020-2021. Raufoss industripark er avmerket med grå skravur i kartet. Stasjons ID og tetthet per stasjon, se også tabell nedenfor.

(4)

Det ble kun fanget kreps i to av vannforekomstene. Den nederste stasjonen med påvisning av edelkreps i Hunnselva i 2020-2021 lå ved storbilporten til Raufoss industripark.

Resultater oppsummert per vannforekomst fra edelkrepsundersøkelsene i Hunnselva, 2020-2021. Merk at tetthet her er gjennomsnittet av alle stasjoner innen den aktuelle vannforekomst.

I alt 25 parametere ble analysert på innsamlede vannprøver fra 10 stasjoner i tre omganger innen syv av de utvalgte vannforekomstene. Dette resulterte i 750 registreringer som er vurdert mot et sett med antatte tåleverdier der disse kan anslås. I tillegg ble det hentet ut vannkvalitetsdata fra vannmiljødatabasen, i alt 5000 registreringer fra de utvalgte vannforekomstene i oppdraget. Disse ble også forsøksvis vurdert mot de samme antatte tåleverdiene for kreps i Hunnselva.

Følgende verdier legges her til grunn som gode eller dårlige forhold for edelkrepsen i Hunnselva. Celler merket med rødt er ikke beregnet for kreps, men er beregnede tålegrenser for Hunnselvas vannkvalitet (Garmo, 2018).

I tillegg til vannkvalitet, vurderes også substratforhold, visuelle tegn på organisk belastning, predasjon og de mange dammene i vassdraget. Damkonstruksjonene som leverer vann til kraftproduksjon utgjør barrierer for

Stasjon ID Antall teinenetter

Antall kreps

Ant kreps pr teinenatt Tetthet

Vannforekomst ID

5, 10, 11, 29 36 38 1.1Tynn til middels bestand 002-577-R

31 10 0 0.0Ingen påvist bestand 002-2638-R

35, 40 20 3 0.2Tynn bestand 002-1822-R

85, 86 20 0 0.0Ingen påvist bestand 002-955-R

Parameter Benevning Dårlig Moderat Bra

Vannforekomster med potensielt skadelige nivåer for kreps

Oksygenkonsentrasjon mg/l <2 2-5 >5 Ingen

Kalsium mg/l <2.5 2.5-3.5 >3.5 Ingen

pH <5.8 5.8-6.5 >6.5 Ingen

ANC µekv/l <30 30-150 >150 Ingen

Aluminium, reaktivt μg/l >200 150-200 <150 Ingen

Aluminium, labilt μg/l >30 20-30 <20

Hunnselva mellom Kildal og Korta (577) hadde én måling i moderat i 2020

Aluminium, total μg/l >845 Ingen

Jern, total (ufiltrert) mg/l >1.0 Ingen

Jern, oppløst (filtrert) mg/l <0.5 Konglestadelva (1823)

Jern, toverdig mg/l >0.2 0.1-0.2 <0.1

Konglestadelva (1823), Vesleelva (2684), Hunnselva mellom Åmot og Brufoss (955), Hunnselva mellom Brufoss og Mjøsa (609)

Kobber µg/l >7.8 Ingen

Nikkel µg/l >13 Ingen

Bly µg/l >9 Ingen

Sink µg/l >11

Enkeltmålinger historisk i Korta nederst (2638). Hunnselva Korta- Breiskallen (1822) og Hunnselva Beritknappen-Åmot (4852)

Oksygenkonsentrasjon mg/l Ingen

Vanntemperatur °C Ingen grense funnet, men sterkt koplet til oksygen

Substrat Bløtbunn edfører mangel på skjul

Nedre del av Hunnselva Korta- Breiskallen (1822), antatt også i alle dammene

Organisk belastning Heterotrof begroing reduerer skjul og oksygen Korta nederst (2638)

Predasjon Mink, fugl, rovfisk

Særlig utsatt i de regulerte strekningene i tørre perioder.

Dammer Reduserer konnektivitet

Hunnselva mellom Kildal og Korta (577), Hunnselva Korta-Breiskallen (1822), Hunnselva Breiskallen- Beritknappen (4853), Hunnselva Åmot- Brufoss (955)

(5)

kreps under spredning nedover i vassdraget. De kraftregulerte strekningene var inntil 2018 utsatt for

periodevis fullstendig tørrlegging. Dette antas også å ha redusert krepsens overlevelse nedover vassdraget.

Vedrørende de vannkjemiske forhold, så ble det påvist verdier av toverdig jern som synes å kunne være potensielt skadelige i Konglestadelva og Hunnselva på flere stasjoner nedstrøms utløpet av Konglestadelva.

Hunnselva oppstrøms Raufoss industri hadde også én måling i 2020 med LAl over ønskelig nivå. Det var også noen enkeltmålinger av sink over grenseverdien i Korta nederst (2638), i Hunnselva Korta-Breiskallen (1822) og i Hunnselva Beritknappen-Åmot (4852). Ellers var de øvrige verdiene innenfor akseptable nivåer både i 2020 og i de historiske dataene 2010-2020 fra vannmiljødatabasen.

Det er altså ikke avdekket én enkeltkomponent eller påvirkning som virker hindrende for krepsens spredning nedover elva. Det synes allikevel å skje noe negativt med vannkvaliteten fra Korta-Breiskallen og videre nedover mot Hunndalen. Det er fortsatt mulig at dette skyldes utslippspunkt langs Raufoss Industri, men det synes også klart at sideelva Korta i Raufoss sentrum bidrar betydelig, særlig med næringstilførsel som medfører massiv vekst av lammehaler ved utslippspunktet. Visuelle observasjoner langs vassdraget fra Breiskallen og nedover, viser en stram lukt (mulig septik), men også hvitfarget film på vannet flere steder.

Det at toverdig jern er jevnt høyt i flere vannforekomster fra Konglestadelva og nedover kan være

problematisk. Grenseverdiene for kreps er her svært usikre, og det skulle her være nok tilgjengelig oksygen til at dette jernet raskt ble oksydert til mer stabil og mindre giftig treverdig form. Konglestadelva ligger betydelig høyere på Fe-skalaen enn de øvrige vannforekomstene og synes å påvirke hele hovedvassdraget.

Vannkjemisk overvåkning langs industriparken har avdekket overskridelser av fastsatte grenser for

uorganiske forbindelser i vannfasen i elva, Al både i referansepunkt og i punkter langs industriparken samt PAH forbindelser der benzo(a)pyren er dokumentert å overskride grenseverdi i flere utslippspunkter. Dette inkluderer også referansepunktet H1E. De fleste registreringene er gjort i utslippspunktet H5 hvor også de fleste overskridelsene er registrert. Overvåkning av bunndyr har vist en forbedring i senere år sammenlignet med siste måling utført i 2016. Det er ingen områder som er klassifisert å være i dårlig tilstand. Moderat tilstand er imidlertid registrert i tilløpselva Korta.

De vannkjemiske forhold er kompliserte når det kommer til tålegrenser for kreps. Kortvarige episoder med økte tilførsler av forurensede stoffer kan ha betydning for dødelighet for kreps. Sett i lys av det vi vet om Hunnselva per i dag, vurderes det fortsatt som sannsynlig at det er de vannkjemiske forholdene som er den begrensende faktoren på kreps nedover Hunnselva. Deretter kommer tørrlegging av regulerte

elvestrekninger samt dammer knytta til vassdragsregulering.

For å avdekke nærmere årsaksforholdene knytta til fravær av kreps langs Raufoss industripark og videre nedover vassdraget, anbefales det å etablere en systematisk prøvetaking i et mer begrenset geografisk område som inkluderer de fire vannforekomstene Hunnselva Kildal-Korta (577), Korta nederst (2638), Korta (2658) og Korta-Breiskallen (1822). Parameterrekka for vannkjemi bør revideres i lys av oppsummeringene i denne rapporten og det bør på de samme stasjonene innhentes prøver av både bunndyr, edelkreps og vannkjemi på de samme tidspunktene gjennom en sesong.

(6)

Innhold

1 Bakgrunn 8

2 Områdebeskrivelse 9

2.1 Edelkrepsbestanden i Hunnselva – historisk status 9

2.2 Raufoss by 9

2.3 Raufoss industri 9

2.4 Reguleringsdammer og terskler mellom Einavatnet og Mjøsa 13

2.5 Utvalgte vannforekomster 13

Hunnselva, Kildal – Korta 13

Korta nederst 14

Hunnselva, Korta – Breiskallen 14

Konglestadelva, nedre del 14

Hunnselva inntak Breiskallen – dam nedstrøms utløp Beritknappen 15

Hunnselva dam Beritknappen – Åmot 15

Vesleelva 15

Hunnselva, Åmot – Brufoss 16

Hunnselva, Brufoss – Mjøsa 16

3 Metode 17

3.1 Prøvekrepsing 17

3.2 Vurdering av habitat 17

3.3 Vannkjemi 17

3.4 Vanntemperatur, oksygeninnhold og ledningsevne 20

3.5 Vurdering av utfordringer 20

4 Habitatkrav og trusselfaktorer 21

4.1 Substrat 21

4.2 Vannkjemi 21

Oksygen og temperatur 21

Kalsium, pH og ANC 21

Aluminium 23

Fargetall 24

Sammenheng pH, kalsium, vannfarge og labilt aluminium 25

Jern 25

Sink 26

Kobber 26

Nikkel 26

Bly 26

Eutrofiering og organisk belastning 26

4.3 Predasjon 27

5 Resultater og vurderinger 28

5.1 Vannføringsforhold 28

5.2 Vannkjemidata fra Vannmiljøbasen – 2010-2020 29

(7)

5.3 Andre vannkjemidata og andre historiske registreringer til vurdering 31 Berg, B. E. 2020. Raufoss industripark. Overvåkning 2019. Hunnselva – nedstrøms

industriparken. Bjørn E Berg AS. Rapport datert 1.2.2020, Revisjon 1. 31

Stabell, T. 2017. 31

Thrane, J. E. 2019. 31

Solheim, A. L., Thrane, J.-E., Skjelbred, B. Økelsrud, A., Håll, J. og Røst Kile, M.

2019. 32

Lydersen, E. 2020. 32

Lydersen, E. og Wiken, A. 2021. 32

5.4 Vannkjemidata – egne målinger i 2020 33

5.5 Vurdering av vannkjemidata mot krepsens levevilkår 34

Oksygen, temperatur og ledningsevne 34

Kalsium, pH og ANC 36

Aluminium 36

Jern 37

Sink 37

Kobber 37

Nikkel 37

Bly 37

5.6 Krepsedata og vurdering mot vannkvalitet og habitatforhold 37

Hunnselva, Kildal-Korta 40

Korta nederst 41

Hunnselva, Korta-Breiskallen 43

Konglestadelva, nedre del 45

Hunnselva inntak Breiskallen – dam nedstrøms utløp Beritknappen 46

Hunnselva dam Beritknappen – Åmot 48

Vesleelva 48

Hunnselva, Åmot-Brufoss 49

Hunnselva, Brufoss-Mjøsa 51

5.7 Andre observasjoner 52

5.8 Kartlegging av krepsebestand Hunnselva 2019 52

5.9 e-DNA Konglestadelva og Vesleelva 2020 52

6 Forslag til oppfølging av edelkrepsen i Hunnselva 53

7 Referanser 54

8 Vedlegg 56

8.1 Fangstdata individer edelkreps Hunnselva 56

8.2 Analyseresultater vannprøver 57

(8)

1 Bakgrunn

Norconsult AS er engasjert av statsforvalteren i Innlandet (SFIn; tidligere Fylkesmannen i Innlandet) til å undersøke edelkrepsbestanden samt relevante vannkjemiske forhold i Hunnselva. Formålet med

utredningen har vært å kartlegge edelkrepsens utbredelse i elva samt vurdere mulige årsaker til variasjoner i forekomst eller fravær av edelkreps på ulike delstrekninger.

SFIn ønsket som utgangspunkt å kartlegge edelkrepsbestanden samt forhold av betydning for bestanden i Hunnselva innenfor åtte vannforekomster på strekningen fra oppstrøms Raufoss og ned til Mjøsa inkludert nedre del av de to tilløpselvene Konglestadelva og Vesleelva. Som tillegg, ble det underveis avtalt å inkludere en niende vannforekomst; tilløpselva Korta, som under feltbefaringer fremsto med tydelig heterotrof begroing som indikerer vesentlig næringsbelastning.

Tabell 1. Kartleggingen har omfattet følgende vannforekomster (Vannforekomst ID)

• Hunnselva, Kildal-Korta (002-577-R)

• Korta nederst (002-2638-R)

• Hunnselva, Korta til Breiskallen (002-1822-R)

• Konglestadelva (002-1823-R)

• Hunnselva inntak Breiskallen - dam Beritknappen (002-4853-R)

• Hunnselva dam Beritknappen – Åmot (002-4852-R)

• Vesleelva (002-2684-R), nedre del

• Hunnselva, Åmot-Brufoss (002-955-R)

• Hunnselva, Brufoss-Mjøsa (002-609-R)

Strekningen forbi Brufoss kraftverk utgår i kartleggingen (Hunnselva, forbi Brufoss kraftverk – 002-608-R).

Figur 1. Oversiktskart over vannforekomster som ble undersøkt for forekomst av edelkreps i 2020-2021. Raufoss industripark er avmerket med grå skravur i kartet.

(9)

2 Områdebeskrivelse

Hunnselva renner fra Einavatnet (398 moh.) i Vestre Toten kommune, mot nord gjennom Raufoss og videre til Mjøsa (123 moh.) ved Gjøvik. Hunnselva var tidligere sterkt forurenset av både prosessvann fra industrien, næringssalter fra jordbruket og kloakk. Etter Mjøsaksjonen på 1970-tallet, har vannkvaliteten bedret seg radikalt (Annonym, 2021).

Nedbørsfeltet består av hele 34 ulike vannforekomster. Den økologiske tilstanden i Hunnselva inkludert tilløpsvassdrag er i dag klassifisert som alt fra God til Svært dårlig i de ulike vannforekomstene (Vann-

nett.no). Av disse er 11 vannforekomster karakterisert som Sterkt modifiserte (SMVF) og de resterende 23 er naturlige. Av de 11 SMVF er åtte klassifisert som Moderat potensial eller dårligere. Av de 23 naturlige

vannforekomstene er 17 klassifisert som Moderat tilstand eller dårligere. Kort oppsummert så er 25 av i alt 34 vannforekomster i dårligere tilstand enn hva som er de nasjonale målsettingene om God økologisk tilstand eller Godt økologisk potensial.

Gjedde og vasspest ble registrert for første gang i elva på begynnelsen av 90-tallet, og det er blitt satt ut settefisk av ørret av ulikt opphav i lengre tid. I tillegg regnes det som sannsynlig at en del ørretyngel ble tilført elva gjennom rømming fra settefiskanlegget på Reinsvoll. Driften ved dette anlegget ble avviklet i 2008.

Det er påvist en bestand av elvemusling i Hunnselva. Det var i lang tid tilsynelatende rekrutteringssvikt i denne, på lik linje med mange andre elvemuslingbestander på sør-østlandet. En ny kartlegging i Hunnselva i 2019 viser imidlertid at det nå har vært en viss rekruttering. Muslingbestanden er fortsatt svært fåtallig, og forekomsten av musling er i hovedsak begrenset til et område rett sør for Raufoss. Observasjonen av flere unge individer i bestanden er et positivt tegn som gir håp for at bestanden skal kunne overleve på sikt (Larsen, 2010; Hegge, 2020).

2.1 Edelkrepsbestanden i Hunnselva – historisk status

Edelkrepsen ble trolig satt ut i Einavatnet i perioden 1957-1965 (Krepseundersøkelsen, 1968). Einavatnet har nå en svært god bestand av edelkreps med avkastning på rundt 20 kg per/ha i enkelte områder (Johnsen et al., 2018). Det er i hovedsak grunneiere som krepser i Einavatnet. I 1990 ble det beregnet en avkastning på drøye 500 kg i Einavassdraget, hvor det aller meste ble tatt i Einavatn (Taugbøl & Eriksen, 1991). Avkastningen er langt større i dag, og de siste fangstrapportene samlet inn av Eina grunneierlag viser at det nå tas ut nærmere 3 tonn årlig (Johnsen et al., 2018). Krepsen har spredt seg nedstrøms i vassdraget via Hunnselva. Tidligere observasjoner tyder likevel på ingen eller svært liten forekomst av kreps nedstrøms Raufoss sentrum (Ola Hegge, pers. med., Svenskerud, 2019). Hvorvidt dette skyldes naturlige

vandringsbarrierer eller dårlig vannkjemiske forhold knyttet til utslipp f.eks. fra Raufoss industri, overvannsledninger, private avløp, jordbruk eller annen industri, er tidligere ikke avklart.

2.2 Raufoss by

Raufoss by er administrasjonssenteret i Vestre Toten kommune. Den ligger lengst nord i kommunen og har nær 8000 innbyggere.

Raufoss er et industrielt tyngdepunkt i innlandet, med betydelig metallvare- og metallindustri (Hydro Aluminium Profiler, Nammo (tidligere Raufoss ammunisjonsfabrikker), Kongsberg Automotive, Raufoss Metall). Det finnes også flere mindre bedrifter innen andre industribransjer (https://snl.no/Raufoss, 29.8.2021).

Hunnselva renner nordover gjennom Raufoss på sin veg mot Mjøsa. Midt i sentrum ligger Skoledammen som utgjør inntaket av vann til industriparken. Denne type dammer øker vanndekt areal og reduserer vannhastigheten oppstrøms, og representerer potensielle vandringsbarrierer for eksempelvis fisk og kreps.

2.3 Raufoss industri

Raufoss Industripark er en av Norges største, med et industriområde på 2 864 dekar.Området har over 100 års industrihistorie, og en tilsvarende lang forurensingshistorikk. I perioden 2005 – 2011 ble det gjennomført

(10)

en stor opprydding av området iht. krav fra daværende Klima- og forurensningsdirektoratet (nå

Miljødirektoratet). I 2011 ble det bevilget statlige midler til ytterligere oppfølgings- og oppryddingsarbeid. Det skal i dag være 23 identifiserte utløp fra industriparken til Hunnselva. Se oversikt i Figur 2 (Berg & Stabell, 2015). Vannet i disse utløpene kommer fra noen produksjonsbedrifter som prosessvann, og fra overvann i parken samt utløp/overløp fra industrivannkanalen. Utløpene skal være overvåket gjennom

vannovervåkingsprogram iht. tillatelse fra Miljødirektoratet (Mikarlsen & Lindgren, 2018).

Det skal gjennom Prosjekt Historisk Forurensing (Prosjekt HF) være registrert 68 lokaliteter med

grunnforurensning i Raufoss Industripark (Figur 3). Disse er påvirket av hovedsakelig olje og tungmetaller, men også rester av sprengstoff. Prosjektet er fra og med 2015 inne i en overvåkningsfase, der alle områder som har blitt identifisert som områder med historisk grunnforurensing, blir overvåket via definerte

programmer. NGI har vurdert spredningsfaren i hver lokalitet. Miljømålene anses som oppfylt uten behov for fjerning av ytterligere masser. Lokalitetene følges opp av Prosjekt HF gjennom overvåking av grunnvann.

For områder der det er registrert grunnforurensning, er det lagt inn en hensynssone H390 Annen fare – forurenset grunn i plankartet med tilhørende bestemmelse (Mikarlsen & Lindgren, 2018).

(11)

Figur 2. Oversikt over utløp for overvann fra Raufoss industripark til Hunnselva. Kilde Berg & Stabell (2015).

(12)

Figur 3. Oversikt over lokaliteter innenfor industriområdet (fra år 2011 og 2017) med påvist forurensning og lokaliteter med mistanke om forurensning på dyp > 1m. Kilde: Norges Geotekniske Institutt (NGI) hentet fra Mikarlsen & Lindgren (2018).

(13)

2.4 Reguleringsdammer og terskler mellom Einavatnet og Mjøsa

Vannkraften i Hunnselva er blitt benyttet til kvernbruk gjennom flere hundre år, og industrielt til smier og etter hvert til produksjon av elektrisitet utover 1800- tallet. I dag er om lag 200 av totalt 275 meter fall mellom Einavatnet og Mjøsa utbygd i en rekke små kraftstasjoner som til sammen produserer cirka 6,2 MW per år. Tidligere la dette grunnlaget for en betydelig industri i distriktet. Disse kraftverkene leverer nå alminnelig kraftforsyning. Dammene representerer potensielle vandringsbarrierer for både fisk, kreps og andre vannlevende organismer (Figur 4).

Hunnselva ble lagt om ved Gjøvik Gård i slutten av 70-tallet. Elveløpet (kanalen) ble da prosjektert med ca. 16 m

bunnbredde og sideskråninger 1:2. Den nye bunnen ble lagt på tilnærmet samme høyde som opprinnelig elvebunn. Langs den bratteste elvestrekningen var kanalen planlagt med 4 avtrappingen a 0,5 m høyde og med innbyrdes avstand 25 m (horisontal kanalbunnen mellom

avtrappingene). I dag finnes det 3 terskler (Hydroconsult 1977; Norconsult 2012, Figur 4). Hensikten med disse tersklene skal ha vært å redusere vannhastigheten i elva.

Figur 4. Dammer og terskler i Hunnselva mellom Einavatnet og Mjøsa her navngitt med rød tekst.

2.5 Utvalgte vannforekomster Hunnselva, Kildal – Korta

Hunnselva, fra Kildal til utløp Korta (vannforekomst ID 002-577-R) er 2,4 km lang og klassifisert som middels til stor, moderat kalkrik og humøs. Vannforekomsten er naturlig og har i dag moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. En rekke påvirkninger er registrert, bl.a. dammer, barrierer og sluser for flomsikring, diffus avrenning fra byer/tettsteder, bebyggelse og fra fulldyrket mark, punktutslipp fra renseanlegg,

(14)

punktutslipp fra industri, vannføringsendring ifm vannkraftregulering og introduserte arter som gjedde, ørekyt, mort og vasspest (vann-nett.no dato 8.8.2021).

Følgende tiltak er foreslått for å bedre tilstanden i vannforekomsten (vann-nett.no dato 8.8.2021):

• Fiskeledningstiltak, fisketrapp

• Etablere buner og skjul, utsetting av stein

• Grasdekte soner, og skjøtte eksisterende kantskog

• Påkobling kommunalt avløp og utbedre spredte anlegg

• Fv. 2368 Utvikle renseløsninger med sedimentasjonsløsninger: rensebasseng og rensegrøfter

• Informasjon, hindre spredning

Korta nederst

Korta nederst (vannforekomst ID 002-2638-R) er 0,8 km lang og klassifisert som små, kalkrik, humøs.

Vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF) og har i dag moderat økologisk potensial og dårlig kjemisk tilstand. Av registrerte påvirkninger er diffus avrenning fra byer/tettsteder, spredt bebyggelse og fra fulldyrket mark samt fysisk endring grunnet annen ingeniørvirksomhet de viktigste (vann-nett.no dato 8.8.2021).

Følgende tiltak foreslått for å bedre tilstanden i vannforekomsten (vann-nett.no dato 8.8.2021):

• Påkobling kommunalt avløp

• Sanering eller rehabilitering av eldre avløpsnett Hunnselva, Korta – Breiskallen

Hunnselva, fra utløp Korta til Breiskalldammen (vannforekomst ID 002-1822-R) er 3,7 km lang og klassifisert som middels til stor, moderat kalkrik og humøs. Vannforekomsten er naturlig og har i dag dårlig økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. En rekke påvirkninger er registrert bl.a. dammer, barrierer og sluser for flomsikring, diffus avrenning fra byer/tettsteder, bebyggelse og fra fulldyrket mark, punktutslipp fra renseanlegg og fra industri, fysisk endring grunnet tømmerfløting, vannkraftregulering uten

minstevannføringsbestemmelser og introduserte arter som gjedde, ørekyt og vasspest (vann-nett.no dato 8.8.2021).

• Grasdekt kantsone

• Påkobling kommunalt avløp. Utbedre spredte anlegg.

• Endret/kontrollert saltbruk

• Restaurering av vassdrag

• Informasjon, hindre spredning av fremmede arter

• Vurdere påvirkning MIN12

• Hindre utslipp fra tungindustri

Konglestadelva, nedre del

Konglestadelva (vannforekomst ID 002-1823-R) er 5,6 km lang og klassifisert som middels, kalkfattig og humøs. Vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF) og har i dag godt økologisk potensial og udefinert kjemisk tilstand. Av registrerte påvirkninger er diffus avrenning fra spredt bebyggelse, hydrologiske endringer uten minstevannføring - vannkraft og introdusert art ørekyt de viktigste (vann-nett.no dato 8.8.2021).

• Fiskepassasje

(15)

Hunnselva inntak Breiskallen – dam nedstrøms utløp Beritknappen

Hunnselva fra Breiskalldammen til dam nedstrøms utløp Beritknappen (vannforekomst ID 002-4853-R) er 1,78 km lang og klassifisert som middels til stor, moderat kalkrik og humøs. Vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF) og har i dag dårlig økologisk potensial og udefinert kjemisk tilstand. Av registrerte påvirkninger er punktutslipp fra søppelfylling, diffus avrenning fra fulldyrket mark og fra spredt bebyggelse, punktutslipp fra renseanlegg, og fra industri, hydrologiske endringer uten minstevannsføring – vannkraft og introdusert art ørekyt de viktigste (vann-nett.no dato 8.8.2021).

• Utbedring av ca 15 separate avløpsanlegg som har rensing < 80 % for fosfor. Tilknytning av 27 eiendommer til eksisterende kommunalt va-nett.

• Stabil minstevannføring

• Informasjon, hindre spredning fremmede arter

• Redusere forurensende avrenning fra punktkilde (industri)

• Tiltak mot forurensede masser, Overdekking eller utskiftning av masser

• Optimalisering av eksisterende renseanlegg.

• Kunnskapsinnhenting

Hunnselva dam Beritknappen – Åmot

Hunnselva fra dam Beritknappen til Åmot (vannforekomst ID 002-4852-R) er 2,5 km lang og klassifisert som middels til stor, moderat kalkrik og humøs. Vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF) og har i dag dårlig økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Av registrerte påvirkninger er punktutslipp fra søppelfylling, diffus avrenning fra fulldyrket mark og fra spredt bebyggelse, punktutslipp fra renseanlegg, og fra industri,

hydrologiske endringer uten minstevannsføring – vannkraft og introdusert art ørekyt de viktigste (vann- nett.no dato 8.8.2021).

• Utbedring av ca 15 separate avløpsanlegg som har rensing < 80 % for fosfor. Tilknytning av 27 eiendommer til eksisterende kommunalt va-nett.

• Redusere forurensende avrenning fra punktkilde (industri)

Vesleelva

Vesleelva (vannforekomst ID 002-2684-R) er 19 km lang og klassifisert som middels, kalkfattig og humøs.

Vannforekomsten er naturlig og har i dag svært dårlig økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand. Av registrerte påvirkninger er diffus avrenning fra beite og eng, fulldyrka mark, husdyrhold/husdyrgjødsel og fra spredt bebyggelse, fysisk endring grunnet annen ingeniørvirksomhet, drenering og introdusert art ørekyt de viktigste (vann-nett.no dato 8.8.2021).

• Miljøavtaler i landbruket

• Utbedring av separate avløpsanlegg

(16)

Hunnselva, Åmot – Brufoss

Hunnselva fra Åmot til Brufossdammen (vannforekomst ID 002-955-R) er 2,1 km lang og klassifisert som middels til stor, moderat kalkrik og humøs. Vannforekomsten er naturlig og har i dag moderat økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand. En rekke påvirkninger er registrert bl.a. dammer, barrierer og sluser for flomsikring, diffus avrenning fra byer/tettsteder, bebyggelse og fra fulldyrket mark, punktutslipp fra

renseanlegg, fra industri og fra søppelfyllinger, hydrologiske endringer uten minstevannsføring - vannkraft og introdusert art ørekyt (vann-nett.no dato 8.8.2021).

• Påkobling kommunalt avløp og utbedre spredte anlegg

Hunnselva, Brufoss – Mjøsa

Hunnselva fra utløpet av Brufoss kraftverk og ned til Mjøsa (vannforekomst ID 002-609-R) er 1,0 km lang og klassifisert som middels til stor, moderat kalkrik og humøs. Vannforekomsten er sterkt modifisert (SMVF) og har i dag dårlig økologisk potensial og udefinert kjemisk tilstand. Av registrerte påvirkninger er punktutslipp fra søppelfylling, diffus avrenning fra fulldyrket mark og fra byer/tettsteder og fra spredt bebyggelse, punktutslipp fra renseanlegg, og fra industri og hydrologiske endringer uten minstevannsføring – vannkraft de viktigste (vann-nett.no dato 8.8.2021).

Per tid er følgende tiltak foreslått for å bedre tilstanden i vannforekomsten (vann-nett.no dato 8.8.2021):

• Fordrøyning, infiltrasjon, sedimentasjon etc.

• Påkobling kommunalt avløp. Utbedre spredte anlegg.

• Etablere terskler og utsetting av steingrupper

• Restaurering av vassdrag

• Regulere påslipp av industrielt avløpsvann. Forsvarlig massedeponering.

(17)

3 Metode

3.1 Prøvekrepsing

Prøvekrepsing ble gjennomført i periodene 23. september – 23 oktober 2020 samt 13.–17. juni 2021. Det ble benyttet teiner med dobbel inngang og 12-14 mm maskevidde. Kyllingvinger ble brukt som åte. Teinene ble kun satt i rennende vann enkeltvis fra land.

All fanget kreps ble lengdemålt og kjønnsbestemt. Krepsen ble deretter satt tilbake på fangststedet.

Bestandsstørrelse er vurdert ut fra gjennomsnittlig antall kreps per teinenatt basert på kriteriene i Tabell 2.

Tabell 2. Kategorier for vurdering av krepsebestand basert på prøvefiske med teiner.

Antall fangede kreps per teine per natt 0 Ingen påvist bestand

<0,5 Tynn bestand

0,5 – 2,5 Tynn til middels bestand 2,5 – 5 Høy bestand

>5 Svært høy bestand

Prøvekrepsing følger i stor grad metodikk gitt i svenske veiledere (Bergquist et al., 2016). Teiner og øvrig feltutstyr som ikke var fullstendig tørket over lengre tid ble desinfisert med Virkon S i forkant av utplassering.

3.2 Vurdering av habitat

På de undersøkte strekningene er lokalitetenes egnethet for kreps vurdert ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering av skjulforhold og substratsammensetning. I tillegg vil faktorer som kantvegetasjon og vannføring være av stor betydning for vurdering av habitat.

3.3 Vannkjemi

Vannprøver ble tatt 23./24. september, 15. oktober og 6. desember 2020 på 10 lokaliteter fra Raufoss og ned til Gjøvik (Tabell 3 og Figur 5). I Korta ble det 15. oktober tatt prøver direkte av en vannstrøm fra et avløpsrør som drenerte ut i elva (prøvestasjon #32) kort strekning oppstrøms det ordinære prøvepunktet (#30). Prøvene ble lagret mørkt og kjølig frem til levering til laboratorium samme ettermiddag eller morgenen etter. Analysene er utført av Synlab Hamar, nå SGS Analytics (SGS) og dels ved ALS som underleverandør til SGS. Oversikt over analyseparametere er vist i tabell 4, og det er resultater fra disse som presenteres i rapporten.

Tabell 3. Stasjonsnett for vannprøver, temperaturlogging og måling av oksygenkonsentrasjon og ledningsevne i Hunnselva med utvalgte tilløp i 2020. * Prøvestasjon #90 ble lagt rett nedstrøms Brufossdammen av praktiske årsaker.

Selv om den ligger noen meter ned i vannforekomstnummer 608, antas den å representere 955 nedre del.

Stasjon ID Stasjon navn Lat_Y Long_X Vannforekomst ID

10 Hunnselva i Raufoss S 60.71854 10.61209 002-577-R

20 Hunnselva nedstr Skoledammen i Raufoss 60.72693 10.61148 002-577-R

30 Korta 60.72987 10.6149 002-2638-R

32 Korta avløpsledning 60.72965 10.61554 002-2638-R

40 Hunnselva oppstrøms storbilporten til Raufoss industri 60.73687 10.61211 002-1822-R 50 Hunnselva oppstrøms Breiskallen renseanlegg 60.74841 10.6188 002-1822-R

60 Konglestadelva 60.75133 10.61983 002-1823-R

70 Hunnselva i Hunndalen 60.78465 10.64875 002-955-R

80 Vesleelva 60.7849 10.64864 002-2684-R

90 Hunnselva ved Mustad 60.79017 10.67878 002-955-R / 002-608-R*

100 Hunnselva ved Gjøvik Gård 60.79426 10.69325 002-609-R

(18)

For prøvetaking av Fe²⁺ ble det benyttet separate flasker med konserveringsmiddel (HCl). Verdier for Fe³⁺ er beregnet ut fra FeTot og Fe²⁺. Fullstendige analyserapporter fra SGS resultater er gitt i vedlegg.

Resultatene er vurdert opp mot edelkrepsens krav til vannkvalitet. Det er her viktig å poengtere at de utførte analysene kun gir et øyeblikksbilde av de vannkjemiske forhold, og at enkelte parametere kan variere som følge av eksempelvis vannføring, nedbørsmengde og periodiske utslipp fra landbruk, husholdning og industri.

Figur 5. Prøvepunkter for vannkjemi-, - temperatur og oksygenmålinger 2020.

Raufoss industripark er avmerket med grå skravur i kartet.

I tillegg er det gjort søk i Vannmiljøbasen for å sammenstille utvalgte vannkvalitetsparametere innen de respektive vannforekomstene de siste 11 årene (fom. 2010 tom. 2020). Det er også utført analyser av relevante parametere i Vannmiljøbasen fra andre vassdrag der edelkreps også er registrert. Dette for å kunne utføre vurderinger av de ulike parameterne sin effekt på edelkreps da litteraturen er noe begrenset på konkrete tåleverdier for krepsens overlevelse.

(19)

Tabell 4. Parametere som inngikk i analysene av vannprøver samlet inn i Hunnselva 2020.

Både historiske Vannmiljødata og egne analysedata fra 2020 fremstilles her hovedsakelig grafisk. Det benyttes boksplottfremstillinger der hver vannforekomst med relevante registreringer har fått sin egen boks.

Et boksplott er en effektiv mate å framstille grupper av datafordelinger slik at de enkelt kan visuelt sammenliknes med hverandre. I et boksplott tilsvarer interkvartilområdet Q1-Q3 selve boksen. Medianen (Q2), 50.percentilen, er streken inne i boksen. Utstikkere fra boksen er 1.5 ganger interkvartilområdet, eller minimums- og maksimumsverdi. I tillegg kan utliggere presenteres som løse punkter utenfor utstikkerne.

Figur 6. Boksplot. Streken midt i boksen angir medianen eller midtverdien. Er dataene normalfordelt blir streken liggende midt i boksen. Er fordelingen skjev blir medianen liggende mot en av sidene i boksen, avhengig av om fordelingen er høyreskjev eller venstreskjev. Hentet fra www.mn.uio.no

Parameter kode Parameter navn Benevn Det.grense Kommentar

Ca Kalsium mg/l 0.05

pH pH 2

ANC Syrenøytraliseringskapasitet µekv/l Beregnet

RAl Aluminium, reaktivt μg/l 10

LAl Aluminium, labilt μg/l 10 Beregnet

ILAl Aluminium, ikke labilt μg/l 10

Al_tot Aluminium, total μg/l

Fargetall Fargetall Pt/l Filtrert

Fe_tot Jern, total mg/l 0.1 ufiltrert

Fe_tot Jern, total mg/l 0.1 Filtrert

Fe2+ Jern, toverdig mg/l 0.1 Konservert med syre

Fe3+ Jern, treverdig mg/l 0.1 Beregnet

NO3-N Nitrat nitrogen μg/l 10

Cl Klorid μg/l 20

SO4 Sulfat μg/l 20

K Kalium mg/l 0.1

Mg Magnesium mg/l 0.1

Na Natrium mg/l 0.1

Cu Kobber µg/l 0.05 Filtrert

Cr Krom µg/l 0.05 Filtrert

Zn Sink µg/l 1 Filtrert

Temp °C Norconsult

Cond mS/cm Norconsult

Cond spes mS/cm Norconsult

DO-metning Oksygenmetning % Norconsult

DO-kons Oksygenkonsentrasjon mg/l Norconsult

(20)

3.4 Vanntemperatur, oksygeninnhold og ledningsevne

Vanntemperatur, oksygeninnhold (konsentrasjon i mg/l og metning i %) og ledningsevne ble målt i felt med et håndholdt analyseinstrument av typen YSI ProSolo med optisk oksygensensor i tillegg til ledningsevne, temperatur og barometertrykk. Målinger ble utført i elva på datoene 25. september, 15. oktober og 6.

desember 2020.

Til registrering av vanntemperatur over en lengre periode ble 10 stk HOBO 8K Pendant (UA-001-08) temperaturloggere lagt ut i strømrikt vann på prøvetakingsstasjonene angitt i Tabell 3 og Figur 5. Loggerne har en oppgitt nøyaktighet på +/- 0.47 ºC og oppløsning på 0.1 ºC. Temperatur ble registrert med

timesintervaller i perioden 25. september til 6. desember 2020. Hensikten med den høye tidsoppløsningen var å forsøksvis avdekke unormale svingninger som kunne indikere episodiske utslipp av en viss størrelse.

Både vanntemperatur-, oksygen- og ledningsevnemålinger ble utført på de samme stasjonene som det ble samlet inn vannprøver til kjemisk analyse (Figur 5). Ved innsamling av temperaturloggere den 6. desember var tre HOBO-loggere borte. Disse lå på stasjon 20, 30 og 90. Vanntemperaturdata fra disse stasjonene mangler derfor.

3.5 Vurdering av utfordringer

Ved hver lokalitet er det utført en vurdering av hvilke utfordringer/trusler som synes å være relevante for utbredelse og tetthet av kreps. Faktorer som er vurdert som potensielle utfordringer er habitatkvaliteter i form av skjul/substrat, vannføring, hydromorfologi, vannkvalitet, forurensning og utbygging, predasjon og

eventuelt overfiske/regulering av fiske.

Det er vurdert tiltak i form av oppfølgende undersøkelser der det er et klart behov for økt kunnskap om utbredelse samt mulige flaskehalser.

(21)

4 Habitatkrav og trusselfaktorer

4.1 Substrat

Edelkrepsen finnes i en rekke ulike habitater, fra mindre dammer og bekker til store elver og innsjøer.

Fellesnevneren er imidlertid at kreps er avhengig av tilgang på skjul for å unngå predasjon. Den trives derfor på hardbunn med hulrom mellom steiner, røtter, død ved eller på fast leirebunn der den kan grave huler.

Bløtbunnsområder er ansett å gi dårlige livsbetingelser for edelkrepsen. Tilsvarende er også armert substrat som er tilslammet og uten hulrom dårlig krepsehabitat.

I områder med forekomst av kreps der tilgang på skjul er en begrensende faktor, vil et effektivt tiltak for å øke bestandsstørrelsen eller utvide utbredelsesområdet, være å utplassere steinklynger eller røyser.

4.2 Vannkjemi

Det er ikke fastsatt noen absolutte tåleverdier for vannkjemiske parametere i forhold til overlevelse av edelkreps. I tillegg vil én verdi kunne samvirke med én eller flere andre. Eksempelvis vil høye

kalsiumkonsentrasjoner kunne motvirke den skadelige innvirkningen jernioner kan ha, samt redusere forsuringseffekter. I det følgende gis et kort sammendrag av noen parameteres antatte betydning for edelkreps og hvilke tåleverdier som vi legger til grunn for vurderingene i denne rapporten.

Oksygen og temperatur

Når det gjelder oksygenforhold er krepsen like krevende som laksefisk. Den trives best med oksygenmengder over 5 mg/l, men klarer seg helt ned til 2 mg/l (Lindroth 1950).

Det er ikke funnet egne tåleverdier for temperatur for edelkreps. Oksygenforholdene i vannet påvirkes av temperatur, men også organisk belastning kan medføre et unormalt høyt oksygenforbruk i resipienten.

Temperaturen i naturlige vassdrag påvirkes normalt av sesongfluktuasjoner og av sol- og værforhold

(døgnfluktuasjoner). Ved utslippshendelser kan imidlertid raske temperaturendringer oppstå dersom utslippet er stort nok til å påvirke resipienten. Temperaturhopp kan dermed brukes som en indikator på

utslippshendelser.

Vi har i denne vurderingen lagt til grunn en tåleverdi for oksygeninnholdet i vannet på minimum 5 mg/l for å skape bra levevilkår for edelkreps.

Kalsium, pH og ANC

Kalsium og pH er særlig viktige parametere for kreps. Kreps er avhengig av kalsium for å danne skall og de er avhengig av skallskifte for å vokse. Edelkreps er en forsuringsfølsom organisme, og spesielt egg og yngre individer er utsatte for lav pH. Ved lavt kalsiuminnhold (< 2-3 mg Ca/l), vil effekten av forsuring forsterkes.

For yngre stadier av kreps, er det i forsøk påvist økt dødelighet ved pH-verdier 5,6-5,8. Det er generelt vurdert at pH lavere enn 6 vil kunne gi forsuringsskader (Appelberg & Odelström, 1990; Naturvårsverket, 2009). I tillegg kan surstøtepisoder i forbindelse med vårflommer slå ut en hel edelkrepsbestand

(Naturvårsverket, 2009). Dersom pH er lav, brukes også lengre tid på skallskiftet, og den er dermed lengre tid utsatt for predasjon.

I portalen Vannmiljø er det registrert 69 lokaliteter av edelkreps hvor det i løpet av de siste ti årene også er gjort målinger av pH (vannmiljo.miljodirektoratet.no). Laveste registrerte pH-verdi med observasjon av kreps var på 5,8. Medianverdien for pH lå på 6,6 og det var bare ni lokaliteter hvor gjennomsnittlig pH var målt å være lavere enn 6,30 (Figur 7).

Det finnes gode krepsebestander i innsjøer og mindre elver/bekker i Norge der kalsiumnivåene er målt til under 3 mg Ca/l. Imidlertid kan eventuelle surstøtsepisoder medføre økt dødelighet på kreps, og vassdrag med lavt kalsiuminnhold vil være spesielt sårbare. Dette skyldes at lave kalsiumkonsentrasjoner vil forsterke effekten av forsuring, da kalsifiseringsprosessen ved skallskifte som krever opptak av kalsium fra vannet er svært pH-følsom (Johnsen & Vrålstad, 2017).

(22)

Norske vassdrag er typisk svært kalsiumfattige. Selv om krepsen har vist seg å kunne tolerere lave kalsiumnivåer i enkelte innsjøer, er trolig lav kalsiumkonsentrasjon i tillegg til sommervanntemperatur de viktigste faktorene som begrenser artens utbredelse i Norge (Taugbøl, 2005). Det er i litteraturen oppgitt at kalsiumkonsentrasjonen bør ligge over ca 3,5-4 mg/l for at denne kan elimineres som en potensiell

flaskehals.

Ved å se på alle krepselokalitetene i Vannmiljø hvor det også er rapportert verdier for kalsium siden 2010, fant vi at hele 22 av 59 lokaliteter hadde en kalsiumkonsentrasjon på under 2,5 mg/l. Medianverdien for hele datasettet var på 2,8 mg Ca/l (Figur 7). Dette forteller at edelkreps er i stand til å etablere bestander også når innholdet av kalsium er langt lavere enn 4 mg/l. Dette er i overensstemmelse med en undersøkelse av den opprinnelig nordamerikanske krepsearten Orconectes virilis, hvor det ble funnet at overlevelse hos unge stadier først falt betydelig ved kalsiumkonsentrasjoner på under 1 mg/l (Edwards & Somers, 2016).

I de fleste tilfeller er trolig ikke en kalsiumkonsentrasjon lavere enn 4 mg/l alene tilstrekkelig til å forklare en mangel på forekomst av edelkreps.

Figur 7. pH og kalsiumkonsentrasjon i lokaliteter i Norge hvor edelkreps er registrert i Vannmiljø-databasen. I tillegg var det i datasettet 13 observasjoner av edelkreps i lokaliteter med Ca > 10 mg/l. Disse er ikke vist i figuren.

ANC er et mål på vannets syrenøytraliserende kapasitet. Dette indikerer vannets bufferevne mot pH- endringer f.eks. ved surstøt. Kombinasjon lavt kalsiuminnhold og lav ANC medfører økt sårbarhet for reduksjon i pH. Ved vurderinger av bufferevne er det imidlertid best å vurdere ANC.

ANC beregnes matematisk fra en rekke syrenøytraliserende komponenter, der hvilke som dominerer avhenger av hvor på pH-skalaen en befinner seg. Alkalinitetskonseptet til Reuss og Johnson (1986) er et mye brukt uttrykk for å beregne syrenøytraliseringskapasiteten i vann. De uttrykker ANC (i µekv L^-1) som differansen mellom basekationer ([BC]) og sterksyreanioner ([SAA]):

ANC = [BC] – [SAA]

hvor [BC] = ∑Ca²⁺, Mg²⁺, Na⁺, K⁺, og [SAA] = ∑SO42-, Cl^-, NO3-

Denne beregningsformelen vurderes som en robust metode for beregning av ANC da ingen av parameterne påvirkes av partialtrykket til CO2 (Lydersen m.fl. 2001). Denne beregningsformelen passer best til vann med lave humuskonsenstrasjoner (organisk materiale). I en vurdering av TOC sin betydning for beregning av ANC overførte Lydersen m. fl. (2001) 1/3 av de organiske syrene til de uorganiske anionene i ANC- beregningen til de uorganiske sterksyre anionene, noe som medførte en bedre forklaring av variasjonene i fiskestatus i Norge. Dette ble så innlemmet i «Modifisering av ANC- og tålegrenseberegninger ved å inkludere sterke organiske syrer» (Hindar og Larssen 2005). Dette var en korreksjon som ga lavere tålegrenser, større overskridelser og flere områder med overskridelse.

På forespørsel opplyser SGS at de benytter følgende formel for beregning av ANC:

(23)

ANC(SGS) = ((Ca)*50 + (Mg)*82 + (Na)*43 + (K)*26) – ((SO4)*21 + (NO3)*71 + (Cl)*28) (Ingeborg Tønseth, SGS Analytics, pers. med.)

Dette tilsvarer formelen til Reuss og Johnson (1986), men med faktorer på hvert ledd som regner om fra mg/l til µekv/l for hvert enkelt ledd i formelen. I områder preget av forsuring er vannets ANC den parameteren som best beskriver fiskestatus. I en studie der fangstutbytte av ørret ble sammenlignet mot ANC i innsjøer, ble ANC = 30 µekv/l anbefalt som kritisk grenseverdi for å unngå skade på fiskebestander (Hesthagen m. fl., 2003).

For kreps er det i rapport fra Utmarksforvaltningen oppgitt at ANC < 150 kan regnes som grenseverdi for kreps (Kollerud & Strand, 2020). Ellers synes det å være lite litteratur som omhandler faktiske grenseverdier, og dette skyldes trolig at lav syrenøytraliserende kapasitet isolert sett ikke medfører økt dødelighet. Det er trolig at den praktiske tåleverdien for dødelighet for kreps vil avhenge av andre kombinasjonsfaktorer. Lavt kalsiuminnhold kan også alene ha en mer direkte effekt på overlevelse/evne til skalldannelse, mens lav ANC på den andre siden ikke vil være kritisk dersom pH holder seg på et akseptabelt nivå. Imidlertid er det, ved lav ANC, lite tilførsel av syre som skal til før pH faller. Er ANC derimot høy, vil systemet tåle slike

syretilførsler uten at pH påvirkes i betydelig grad.

Vannprøveresultatene fra Hunnselva viser en tydelig sammenheng mellom ANC og kalsiumkonsentrasjonen i vannet. Basert på analyseresultatene synes kalsiumverdiene her langt på vei å beskrive vannets

syrenøytraliserende kapasitet (Figur 8).

Figur 8. Sammenheng mellom vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og kalsiumkonsentrasjoner ved 10 undersøkte lokaliteter i Hunnselva, høsten 2021.

Vi har i denne vurderingen lagt til grunn følgende tåleverdier for gode forhold med tanke på ANC, pH og kalsium for edelkreps:

ANC >150 µekv/l pH >6,5

Kalsium > 3,5 mg/l

for å skape bra levevilkår for edelkreps.

Aluminium

I forbindelse med forsuringskader er det opplyst at giftvirkninger fra aluminiumforbindelser spiller en vesentlig rolle for kreps i vassdraget. Det er særlig aluminium som foreligger som frie, uorganiske ioner (labilt

aluminium (LAl)) som har vist seg å være giftige for akvatiske organismer. Metaller i vann kan altså

(24)

forekomme i mange ulike former, og graden av giftighet er påvirket av om metaller er «biotilgjengelig» eller ikke. Metaller i stabil form vil derfor ofte være ufarlige, mens labile eller reaktive former tas opp i organismer eller festes til gjellevev, og kan da være skadelige. Vannkjemien vil ofte være avgjørende for hvilken form metallene opptrer i. Berggrunn og løsmasser vil også kunne ha en innvirkning da metallenes utforming kan variere også på bakgrunn av dette.

Laboratorieforsøk har vist at reaktive Al-verdier (RAl) på hhv. 250 µg/l (Appelberg, 1985) og 180 µg/l har gitt økt dødelighet, med en LAl-komponent på 20 µg/l (Fjeld et al., 1988). I studiet til Fjeld m.fl. var pH-verdien på 6,7. Røntgenanalyse viste da en betydelig akkumulasjon av aluminium på overflaten av gjellene.

I datamaterialet på krepselokaliteter fra Vannmiljø var det bare 19 lokaliteter hvor det var observert

edelkreps og samtidig gjennomført måling av LAl. Intervallet av registrerte konsentrasjoner av LAl må derfor tolkes med forsiktighet, men det var påfallende at høyeste gjennomsnittlige verdi ikke lå høyere enn 30 g/l (Figur 9). Dette er i det minste en indikasjon på at edelkreps er sensitiv for høye verdier av labilt aluminium også i naturen.

I en vurdering av Hunnselvas tålegrenser for utslipp ved Raufoss Industripark i 2018 satte Garmo (2018) tåleverdien for aluminium på 845 μg/l. Vi antar at dette gjelder total aluminium (TAl) og legger dette til grunn for våre vurderinger.

Figur 9. Fargetall og innhold av labilt aluminium i lokaliteter i Norge hvor edelkreps er registrert i Vannmiljø-databasen.

Vi har i denne vurderingen lagt til grunn følgende tåleverdier for gode forhold med tanke på total aluminium, reaktivt aluminium og labilt aluminium for edelkreps:

TAl < 845 µg/l RAl < 150 µg/l LAl < 20 µg/l

Fargetall

Høyt partikkelinnhold i form av humus vil kunne føre til lavere oksygenkonsentrasjoner i stillestående vann.

For rennende vann er dette mindre relevant. I tillegg kan høyt humusinnhold føre til dannelse av slimlag på gjeller til akvatiske organismer, med potensielt redusert oksygenopptak. Humus er ikke vurdert å gi direkte skader på gjeller, slik at toleransegraden for høyt innhold av humuspartikler vil være større enn eksempelvis spisse partikler fra sprengstein (steinstøv).

(25)

I vannmiljødatabasen var det i 74 av lokalitetene med edelkreps også gjort måling av vannfarge. De gikk fra tilnærmet null til over 200, med en medianverdi på 39 mg Pt/l (Figur 9). Det indikerer at edelkreps kan tolerere et stort spenn av mengde løst organisk materiale i vannet.

Sammenheng pH, kalsium, vannfarge og labilt aluminium

I Figur 10 har vi valgt ut lokalitetene som i Vannmiljø er registrert å ha edelkreps, men hvor gjennomsnittlig pH samtidig er målt til 6,5 eller lavere. Vi ser da at i alle disse er kalsiuminnholdet under 4 mg/l, som viser at vi kan ha bestander av kreps selv ved en kombinasjon av lav pH og lav kalsiumkonsentrasjon.

I lokalitetene med svært lav pH er vannfargen samtidig svært høy. Dette skyldes mest sannsynlig at det er et høyt innhold av humus som gir den høye fargen, og humussyrene som samtidig gir lav pH. Flere av

lokalitetene med lav pH hadde også en relativt høy konsentrasjon av labilt aluminium. Samtidig som humus gir surt vann, gir det også en viss beskyttelse mot giftige stoffer som aluminium. Svake organiske syrer gir også en viss buffereffekt. Det er derfor godt mulig at et høyt humusinnhold er en forutsetning for at kreps skal være i stand til å leve i vann med en pH på ca. 6,0 eller mindre.

Figur 10. Sammenheng mellom pH og kalsium, fargetall og labilt aluminium (L-Al) i vannforekomster hvor det er registrert edelkreps, men hvor pH er 6,5 eller lavere.

Ved å se hver av parameterne i Figur 10 for seg, kan det se ut som edelkreps er i stand til å leve under forhold med et vidt spenn av både kalsiuminnhold, humusinnhold og pH. Ved et lavt innhold av kalsium vil imidlertid pH-verdien allerede være nokså lav, og samtidig er bufferkapasiteten lav. Det gjør lokaliteten meget sårbar for kortvarige episoder med høyere tilførsel av syre enn normalt. Slike kan ved lav bufferkapasitet gi en kraftig reduksjon i pH, og dermed potensielt slå ut en krepsebestand.

Likevel indikerer resultatene at det trolig er en del vannforekomster hvor edelkreps tidligere har forsvunnet pga. sur nedbør, hvor det nå kan være mulig å reetablere bestander.

Jern

Høy konsentrasjon av jernioner kan påvirke edelkreps negativt ved lavere oksygenopptak og økt sårbarhet mot sykdommer og/eller økt stress. Dette skyldes utfelling av jernoksid blant annet på krepsens gjeller. Det er oppgitt i flere norske tiltaksplaner/forvaltningsplaner at jerninnhold (Fe²⁺/Fe³⁺) bør være under 0,5 mg/l, uten at det er referert til noen kilder i disse rapportene. I en svensk kunnskapsoppsummering er

grenseverdier for jern oppgitt å være 0,5 mg/l for oppdrett og 1 mg/l for «naturvatten» (Nyström et al., 2018).

Det skilles i denne oppsummeringen ikke på formen til jernet.

Vann som har utspring fra myrer eller oppkommer uten tilgang til oksygen, vil ofte ha naturlig høye

jernverdier. Som vist til ovenfor, har formen til jernet betydning for giftighet. Toverdig jern (Fe²⁺) er ansett å være mest giftig. Ved tilgang til oksygen, vil Fe²⁺ oksyderes til Fe³⁺ og felles ut som oker. For fisk i

settefiskanlegg er det vurdert at grensen for giftighet opptrer ved konsentrasjoner på 100-200 µg Fe²⁺/l når oksygenering inntreffer i forkant av fiskekarene ((Åtland, 2007), lest i (Rustadbakken, 2012)). Under

ugunstige forhold ser det ut til at en kan få skader på fisk når jernkonsentrasjonen i vannet overstiger 50 µg/l.

Amerikanske miljømyndigheter (US EPA) setter imidlertid en anbefalt grenseverdi på 1,0 mg/l (Rosten et al.,

(26)

2004). I Storbritannia er grensen 1 mg/l da dette i de fleste tilfeller hevdes å gi god beskyttelse (DEFRA, 2014).

I en vurdering av Hunnselvas tålegrenser for utslipp ved Raufoss Industripark i 2018, oppsummerer Garmo (2018) følgende om grenseverdier for jern: For jern kan det naturlige bakgrunnsnivået være høyt. Likevel kan jern under spesielle forhold være toksisk for akvatiske organismer ved relativt lave konsentrasjoner (se f.eks.

Teien et al., 2008). Dette gjør det vanskelig å operere med grenseverdier, og det er heller ikke satt slike i Norge. Garmo setter også i sin utredning av Hunnselvas tålegrenser 1,0 mg/l som grenseverdi for jern med tanke på økologisk tilstand. Vi antar da at dette gjelder totaljern (Fe-tot) og ikke nødvendigvis oppløst jern (Fe-tot_filt).

Det er ikke funnet dokumenterte tåleverdier for gode forhold med tanke på toverdig jern, treverdig jern eller totaljern for edelkreps, men vi legger her til grunn de samme vurderingene som kan gjelde for fisk:

Fe²⁺ < 100 µg/l Fe-tot < 1,0 mg/l Fe-tot_filt < 0,5 mg/l

Sink

Det er ikke funnet dokumenterte tåleverdier for sink når det gjelder edelkrepsens overlevelse, vekst og reproduksjon. I en vurdering av Hunnselvas tålegrenser for utslipp med tanke på økologisk tilstand ved Raufoss Industripark i 2018, viste Garmo (2018) til en tåleverdi for sink i filtrert prøve på 11 μg/l.

Kobber

Det er ikke funnet dokumenterte tåleverdier for kobber når det gjelder edelkrepsens overlevelse, vekst og reproduksjon. I en vurdering av Hunnselvas tålegrenser for utslipp med tanke på økologisk tilstand ved Raufoss Industripark i 2018, viste Garmo (2018) til en tåleverdi for kobber i filtrert prøve på 7,8 μg/l.

Nikkel

Det er ikke funnet dokumenterte tåleverdier for nikkel når det gjelder edelkrepsens overlevelse, vekst og reproduksjon. I en vurdering av Hunnselvas tålegrenser for utslipp med tanke på økologisk tilstand ved Raufoss Industripark i 2018, viste Garmo (2018) til tåleverdier for nikkel på 4 μg/l biotilgjengelig

konsentrasjon og 34 μg/l i filtrert prøve.

Bly

Det er ikke funnet dokumenterte tåleverdier for nikkel når det gjelder edelkrepsens overlevelse, vekst og reproduksjon. I en vurdering av Hunnselvas tålegrenser for utslipp med tanke på økologisk tilstand ved Raufoss Industripark i 2018, viste Garmo (2018) til tåleverdier for bly på 1,2 μg/l biotilgjengelig konsentrasjon og 14 μg/l i filtrert prøve.

Eutrofiering og organisk belastning

Økt tilførsel av næringsstoffer og organiske stoffer vil kunne ha en negativ påvirkning på vannkvaliteten og følgelig leveforholdene for edelkreps. Tilslamming og sedimentering kan redusere biotopkvaliteten ved at bunnsubstratet klogges og kan endres til større andel bløtbunn. Tilsvarende kan skje i forbindelse med avrenning fra dyrka mark, mudring eller øvrige inngrep som medfører økt partikkeltransport til resipienten. I tillegg vil nedbryting av organisk materiale kunne medføre redusert oksygeninnhold, og da særlig i

bunnvannet i innsjøer (Johnsen & Vrålstad, 2017). Reguleringer vil kunne redusere både frekvens og størrelse på flomhendelser. Færre spyleflommer vil kunne medføre økt sedimentering og dermed kunne medføre eller forsterke tap av skjul.

(27)

4.3 Predasjon

Mink er, sammen med rovfisk, den viktigste predatoren til edelkreps i de fleste norske vassdrag med

edelkreps. Der kreps eksisterer utgjør denne ofte en viktig del av minkens føde. Hovedsakelig inngår voksen kreps i minkdietten, og en mink kan fange flere titalls kreps i løpet av et døgn. Den kan derfor redusere krepsebestanden i vesentlig grad, og spesielt i rennende vann (Naturvårsverket, 2009). Mindre bekker vurderes å være spesielt sårbare i så henseende. Mink kan i tillegg utgjøre en trussel gjennom spredning av krepsepest.

Vannfugl som måker og hegre kan også ta en del kreps. Det er særlig krepseyngelen som er utsatt der det er begrenset tilgang på skjul, men også under skallskifte er voksen kreps svært utsatt.

Abbor, gjedde, ål og lake er typiske fiskearter som predaterer på kreps i norske vassdrag.

Større individer av kreps kan også opptre som kannibaler. Eksempelvis kan mindre kreps inngå som betydelig del av dietten til stor hannkreps.

Det er ikke kjente tilfeller av vassdrag der edelkreps er utryddet som følge av predasjon. Det er lite trolig at predasjon er årsak til totalt fravær av kreps. Tiltak rettet mot uttak av mink og/eller fisk er i så henseende kun tiltak for å øke tettheten av en eksisterende edelkrepspopulasjon, snarere enn tiltak for å fremme

reetablering/rekolonisering.

(28)

5 Resultater og vurderinger

5.1 Vannføringsforhold

Det foreligger ingen sanntidsmåling av vannføring i Hunnselva. VOKKS Kraft AS sitter imidlertid på

beregninger som viser vannslippet fra Eina fra 2017 frem til i dag, og overløp Beritknappen + vann som går til Åmot kraftstasjon fra 2012 frem til i dag. Basert på dette kan vannføringsforholdene i Hunnselva ved Åmot fremstilles grafisk for 2020 og 2021 (Figur 11 og Figur 12).

Figur 11. Vannføring i Hunnselva ved Åmot 2020. Kilde VOKKS Kraft AS.

Figur 12. Vannføring i Hunnselva ved Åmot 2021. Kilde VOKKS Kraft AS.

(29)

Gjennom flomsoneberegninger som Norconsult gjorde for Hunnselva i 2012, ble det beregnet vannføringer for elva. Da ble en 10-årsflom ved Gjøvik beregnet til 62 m³/s. For perioden september–oktober (gyteperiode for storørret), ble lav og høy vannføring vurdert til å være henholdsvis 1,6 og 12 m³/s i samme utredning (Norconsult 2012.).

I forbindelse med konsesjoner gitt til kraftverkene Brufoss (kgl.res. 15.08.80), Åmot (kgl. res. 05.10.84) og Breiskallen (26.06.87) i Hunnselva, ble det ikke stilt krav om slipp av minstevannføring. Dette ble begrunnet med at et vannslipp i Hunnselva ikke ville være hensiktsmessig pga. forurensningssituasjonen på dette tidspunkt. Det ble imidlertid vedtatt et vilkårssett som skulle tre i kraft «etter at forholdene i vassdraget generelt er blitt bedre» (NVE 2017). Mangel på minstevannslipp har medført perioder med tilnærmet tørrlagte strekninger da det kun ved flomoverløp fra kraftverksinntakene (ca. 1,5 måned pr. år iflg VOKKS Kraft), lokalt tilsig og eventuelt lekkasjer fra inntaksdammene, har kommet vann i de regulerte delene av elva (NVE 2017). Tørrlegging av elvestrekninger kan helt klart ha vært et hinder for etablering av edelkreps i elvas nedre del. I 2018 ble regulanten pålagt å slippe minstevannføring fra inntakene til Breiskallen og Åmot kraftverk. Pålegget gjelder slipp av minstevannføring på 300 l/s i perioden fra 1.5 til 30.9 og 180 l/s resten av året fra inntaksmagasinene til begge kraftverkene. Dette sikrer en vannføring i elva som ligger nær

alminnelig lavvannføring gjennom sommeren, noe som bør kunne sikre en langt større overlevelse av både bunndyr, kreps og fisk enn tidligere. Dette bidrar også til vesentlig bedre fortynningskapasitet til den

restforurensningen som fortsatt preger elva fra Raufoss og nedover Hunndalen.

5.2 Vannkjemidata fra Vannmiljøbasen – 2010-2020 En eksport fra Vannmiljøbasen viste at det i alt var 5153

vannkjemimålinger de siste 11 årene som her vurderes som potensielt relevante for vurderingen av levevilkårene for

edelkreps innenfor de ni utvalgte vannforekomstene i Hunnselva i dag. Disse er fordelt mellom 26 vannlokaliteter og 27 ulike parametere som vist i oppsummeringene til høyre. Av disse 27 parameterne har vi gjennom dette oppdraget i 2020 hentet

ytterligere data for 14 av dem (merket i rødt i oversikten til høyre).

Av historiske registreringer som peker seg ut i sammenstillingen i Figur 13 kan nevnes at vannforekomstnummer:

• 577 Hunnselva oppstrøms Korta ligger lavere enn de andre på nitrogen, fosfat og fosfor.

• 2638 Korta nederst ligger markert høyere enn de andre på Alk, kalsium (sammen med 4853), ledningsevne, nitrogen og fosfor.

• 1822 Hunnselva fra utløp Korta og ned til Breiskallen hadde ingen tidligere registreringer i Vannmiljøbasen.

• 1823 Konglestadelva ligger lavere enn de andre på kalsium, nitrogen og nitrat, og høyere enn de andre på farge.

• 4853 Hunnselva mellom Breiskallen og Beritknappen ligger høyere enn de andre på kalsium (sammen med 2638).

• 4852 Hunnselva mellom Beritknappen og Åmot ligger markert høyere enn de andre på arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, bly, zink og pH.

• 2684 Vesleelva ligger noe lavere enn de andre på ammonium.

• 955 Hunnselva mellom Åmot og Brufoss ligger, sammen med 4852 og dels 4853, høyere på ammonium i forhold til de andre utvalgte vannforekomstene i denne

vurderingen.

Row Labels

Count Verdi 002-1822-R 2643 002-42304 505 002-58709 75 002-65474 6 002-79023 389 002-79024 416 002-79025 416 002-79027 416 002-79028 420 002-1823-R 99 002-79447 99 002-2638-R 781 002-28106 6 002-58708 486 002-58710 75 002-85626 214 002-2684-R 290 002-60849 92 002-79448 99 002-79449 99 002-4852-R 143 002-42302 99 002-91121 22 002-91123 22 002-4853-R 99 002-53435 99 002-577-R 447 002-42308 31 002-79021 416 002-609-R 452 002-43720 450 002-44026 2 002-955-R 199 002-42301 100 002-65426 99 Grand Total 5153

Row Labels

Count Verdi

Al (µg/l) 304

Alk (mmol/l) 15

As (µg/l) 308

Ca (mg/l) 161

Cd (µg/l) 317

Cl (mg/l) 15

Cr (µg/l) 317

Cu (µg/l) 323

Farge (mg/l Pt) 169

Fe (µg/l) 9

Hg (µg/l) 308

Kond (mS/m) 15

Mn (µg/l) 9

Na (mg/l) 15

Ni (µg/l) 317

N-NH4 (µg/l N) 147 N-NO3 (µg/l N) 101 N-TOT (µg/l N) 392

O2 (mg/l) 159

Pb (µg/l) 317

pH (<ubenevnt>) 19 P-PO4 (µg/l P) 70 P-TOT (µg/l P) 391

Sb (µg/l) 304

TOC (mg/l C) 319

TURB (FNU) 15

Zn (µg/l) 317

Grand Total 5153

(30)

Figur 13. Fordelingsplott for over 5000 vannregistreringer lagt inn i Vannmiljøbasen for perioden 2010-2020. Disse er fremstilt på vannforekomstnummer rangert fra øverst i kartleggingsområdet og ned til Mjøsa langs x-aksen. Merk at ikke alle vannforekomster har registreringer av alle parametere.