1 1
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR
UNGDOM I ÅS TETTSTED
2 INTRODUKSJON
INNHOLD:
Introduksjon... s.2 Analysemetoder... s.3 Kart over Ås og omegn... s.4 Eksisterende ungdomstilbud... s.5 Tilrettelagte tilbud... s.6 Arbeidsverksted, ungdomsskolen s.8 Resultater fra undersøkelsen... s.9 Elevenes syn på steder... s.11 Spørreundersøkelse på VGS... s.12 Fysisk stedsanalyse... .. ... s.13 Oppsummering av analysedelen.. s.14 Introduksjon til planforslaget... s.15 Prosess....
....... s.16 Rådhuskvartalet i dag... s.17 Masterplan... . ... s.18 Nedre torg... s.19 Øvre torg... s.20 Vitensenteret - innhold... s.21 Vitensenteret - utforming... s.22 Overgangssoner... s.23 Hva vil planforslaget gi?... s.24 Konklusjon... s.25 Kilder... s.26
Denne oppgava analyserer tilbudet til ungdom i Ås og kommer med et forslag til hvordan tilbudet kan utbedres.
Oppgava har to hoveddeler, analysedelen og planforslaget. I analysedelen har vi kartlagt ungdommens bruk av fritid til både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Målet med analysa har vært å finne ut hvilke tilbud som eksisterer, hvor dan de brukes og eventuelt hvilke tilbud som mangler. Det vil bli lagt fram en egen oppsummering for analysedelen.
Delen om planforslaget bygger på analysen.
Gjennom vårt forslag forsøker vi å dekke opp de manglene analysen viser at ungdommen opplever ved Ås tettsted i dag. Vi vil først presentere selve planforslaget, og deretter gå igjennom ulike geografiske soner innen området som er omfatta av planen. De ulike sonene har ulike funksjoner. Videre vil vi legge fram hva planforlaget kan tilby ungdom i Ås, og hvilke virkninger det vil ha for Ås tettsted generelt, samt for UMB. Til slutt vil vi oppsummere planforslaget kort.
Målgruppen for denne oppgaven er den aldersgruppen av ungdom som stort sett går på ungdomssko len og videregående skole, altså mellom 13 og 19 år. Denne av grensingen er blitt gjort på grunn lag av flere faktorer. For det første får ungdommer større aksjonsra dius når de starter på ungdomssko len, ettersom det kun er én skole for hele tettstedet. Denne rekrutterer elever fra fire ulike barneskoler.
Det er også i løpet av ungdomssko len at oppdelingen av ungdomsmiljø et etter interesser skyter fart. Det er større forskjeller på ungdommer enn på barn når det gjelder hva de liker å drive med og hvem de om gås.
Ungdommer er også mer selv stendige enn barn, og noen ønsker seg aktiviteter som ikke
er styrt av voksne. Avgrensingen oppover er gjort på bakgrunn av at etter at man har slutta på videregående skole, starter gradvis en ny livsfase.
I denne oppgaven har vi valgt en vid definisjon av Ås tettsted, som omfatter hele tettstedbebyggelsen. Dette følger av noen av de samme karaktertrekkene ved ungdommer som er nevnt ovenfor. For det før ste er de mobile, med sykler, mo peder og etter hvert biler. For det andre er det en variert gruppe med ulike behov. For å kunne analysere hvilke behov som i dag er dekket og udekket er det viktig å se hele tett stedbebyggelsen i sammenheng. Et stort analyseområde gjør det dessuten lettere å finne potensi elle steder å endre bruken av i det påfølgende planforslaget.
I selve planforslaget tar vi utelukkende for oss en avgrenset del av sentrum, nærmere bestemt rådhuskvartalet.
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
3
I denne oppgaven har vi brukt en rekke ulike analysemetoder:
- Vi har kartlagt eksisterende tilrettelagt fritidstilbud gjennom intervju og henting av informasjon fra internett.
- For å kartlegge ungdommens faktiske bruk av Ås, samt deres generelle fritidsbruk, har vi gjennomført et arbeidsverksted på Ås ungdomsskole. Gjennom spørreundersøkelse, gruppediskusjoner og kartavmerking har ungdommen selv gitt oss mye relevant informasjon.
- På Ås videregående skole gjennomførte vi en spørreundersøkelse om ungdommens bruk av Ås tettsted. Hovedfokuset her ble i hvilken grad tilreisende ungdommer bruker Ås tettsted.
- Til slutt gjennomførte vi en fysisk
stedsanalyse av de stedene ungdommen trakk fram som viktige i Ås tettsted. Vi valgte å kartlegge i hvilken grad stedene var åpne, folksomme og prega av sol eller farger. Målet med dette var å avdekke hvilke egenskaper de mest populære plassene hadde. Gjennom disse analysemetodene har vi forsøkt å tegne et generelt bilde av hvordan ungdom bruker Ås tettsted.
ANALYSEMETODER
Mål om å analysere ungdommens
fritids- tilbud og bruken av
dette
Fysisk stedsanlyse Kartlegging
gjennom intervju og internettet Arbeidsverk-
sted på ungdomsskolen Spørreun-
dersøkelse på VGS
Analyse av eksister- ende tilbud og bruken av
dette
Beslutnings-
grunnlaget
for videre
planarbeid
4
www.folloportalen.no
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
FAKTA OM ÅS
- Ås tettsted ligger i Ås kommune i Akershus. Tettstedets innbyggertall lå i 2009 på 8544.
- Barn og unge under 17 år utgjør 24,8%
av kommunens innbyggere; nesten 2% mer enn landsgjennomsnittet.
- 13% av innbyggerne har innvandrerbakgrunn.
- Kommunen gjør det bedre enn
landsgjennomsnittet på sosioøkonomiske indikatorer.
(Statistisk sentralbyrå 2010)
KART OVER ÅS OG OMEGN
5 EKSISTERENDE UNGDOMSTILBUD
Det finnes en rekke ulike tilbud til ungdom I Ås. Dette karter viser hvor de ulike offentlig tilrettelagte tilbudene for ungdom ligger.
Mange av stedene på kartet vil omtales senere i oppgava.
SPRENGT SKOLEKAPASITET I ÅS
Statistikk fordelt på grunnkretser viser at antallet personer mellom 13 og 19 år vil øke kraftig i Ås tettsted i årene som kommer.
Det er videre gjort beregninger som viser at dagens skoler ikke har kapasitet til å ta opp denne veksten(Syrstad 2010).
Når det gjelder videregående skoler er dette ikke en kommunal oppgave. Ås ”importerer”
langt flere elever enn de ”eksporterer”, og ungdomsbølgen i Ås vil derfor ikke medføre behov for å bygge ut videregående skole.
Derimot vil det være nødvendig med en utbygging av ungdomsskolekapasitet. Dette kan enten gjøres gjennom å utvide nåværende bygningsmasse, eller gjennom å bygge en ny skole.
Det finnes ulike argumenter for de to løsningene. Argumenter for å utvide eksisterende skole:
- Kan bruke mange av fellesarealene og funksjonene på nåværende skole, det blir i hovedsak rene klasseromsbygg som trengs.
- Unngår å splitte opp ungdomsmiljøet, alle får gå på samme skole.
Argumenter for å bygge ny skole:
- Dersom man ønsker økt bruk av sentrum av ungdommer kan det gjøres gjennom å legge en ungdomsskole sentralt.
- Ved utvidelse av eksisterende skole blir det mindre friareal og dårligere tilbud.
Valget av løsning må gjøres etter en beregning av kostnader og nøye gransking av alternative tomter. Vi vil ikke kommentere dette
ytterligere i analysedelen, men vil eventuelt komme inn på problematikken i vårt senere planforslag.
Syklister i undergangen ved Ås sentrum
6 TILRETTELAGTE TILBUD
SKOLER
I Ås tettsted er det én ungdomsskole, med rundt 300 elever. Skolen ligger nordøst i tettstedet, og heter Ås ungdomsskole. I tillegg går noen av ungdommene i den aktuelle aldersgruppen på Ås steinerskole, en 1.-10.
klasse-skole lokalisert nord for tettstedet.
Ås videregående skole er den største i Akershus, og har 1150 elever. Elevmassen er bredt sammensatt med både
guttedominerte og jentedominerte linjer, samt linjer dominert både av teoristerke og praksissterke elever. 70% av elevene pendler til Ås fra nabokommunene, de fleste med kollektivtrafikk. At skolen er lokalisert like ved jernbane- og busstasjonen er derfor svært praktisk. I tillegg går rundt halvparten av alle Ås-ungdommer som går på videregående skole på andre skoler enn Ås VGS. (Avdeling for videregående opplæring 2010)
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
7
KULTUR OG FRITID
I Ås tettsted er det registrert mellom 30 og 35 lag og foreninger for ungdom mellom 13 og 19 år. Av disse er rundt 20 ymse idrettslag, og 15 er ulike kor, klubber og organisasjoner.
I tillegg finnes en kommunal kulturskole.
Denne har et omfattende tilbud både innenfor klassisk musikk, dans, teater, billedkunst og hip hop. (Ås kommune 2010 I-VI).
Det eksisterer ett ungdomshus i Ås tettsted, Midtgard. Dette er et fritidstilbud til ungdom i alderen 13-18 år. Klubben har bl.a. dj-gruppe og disco, bandøvingslokaler, biljard og kafe.
I tillegg arrangeres det turer, konserter og diverse forskjellige aktiviteter (Ås kommune 2010 VII). Midtgard er ikke veldig mye brukt.
KOMMUNEPLANEN
Ås kommunes kommuneplan 2007-2019 formulerer blant annet følgende mål for Ås kommune når det kommer til fritidstilbud til barn og unge:
- Etablere og videreutvikle gode møteplasser for barn og unge.
- Legge til rette for egenorganiserte aktiviteter der det er mulig.
- Utvikle attraktive ungdomstilbud i kommunens regi, i samarbeid med ungdomsgruppene.
- Videreutvikle kulturskolens
opplæringstilbud tilpasset elevenes behov og videreutvikle
samarbeidet med de andre kulturskolene i Follo (Ås kommune 2010, s.40).
Ken-Børre Langås, leder for ungdomshusene i Ås, forteller at det er vanskelig å treffe ungdom generelt som en samla målgruppe. Det skyldes blant annet at ungdommer har et veldig sprikende interessefelt, og at ulike alderstrinn har ulike interesser. Det ledelsen på Midtgard erfarer er at det viktigste for ungdom er annen ungdom. De ønsker derfor at huset skal brukes av andre, for eksempel gjennom at lokalene brukes av kulturskolen til dans (Ken-Børre Langås 2010).
Ungdomshusene gjorde en utredning våren 2009 hos ungdomskoleelever i Ås hvor det kommer fram at det er en generell misnøye med tilbud for unge i Ås. Elevrådet rangerer tilbudet til 6 (skala 1-10) og kritikken går på at det er få tilbud rettet mot ungdom i Ås sentrum utenom Midtgård, og at det dessuten
”bare satses på eldreboliger og matbutikker”.
De nevner også behovet for møteplasser, og ikke minst steder en kan være om vinteren (Ås kommune 2009).
8
Vi besøkte 24 elver i 9. klasse ved Ås ungdomsskole og gjennomførte et arbeidsverksted med dem basert på et av oppleggene som tidligere er brukt i forbindelse med Områdeløft Veitvet-Sletteløkka (Civitas Rådgivergruppe AS 2008) Vi ønsket å få informasjon fra hver enkelt om hva den
egentlig brukte fritiden si til. I tillegg ønsket vi tankevirksomhet og diskusjon dem imellom når det kommer til hvordan de bruker Ås.
Vi gjennomførte først en individuell undersøkelse for å kartlegge hver enkelts tidsbruk. Etterpå ble elevene delt opp i grupper og fikk i oppgave å markere på kart over Ås sentrum hvilke områder de likte/ikke likte, samt tegne inn bevegelsesmønster og krysse av for møteplasser. Videre fikk gruppene skrive opp hvilke ting de syntes manglet i Ås. Til slutt hadde vi en diskusjon med hele klassen i plenum som gikk på hvilke plasser de tilbringer tid på utenom Ås, og hvorfor.
Vi valgte ut en 9. klasse da dette alderstrinnet er midt i ungdomsskolealderen. Ettersom hele klassen deltok framstår svarene relativt representative med tanke på hvilke elevgrupper som er representert. Et av spørsmålene på skjemaet dreide seg om etnisitet, for å undersøke hvor vidt det var store forskjeller mellom tidsbruken mellom ulike etniske grupper. I ettertid ser vi at denne delen av skjemaet kan ha blitt misforstått på grunn av manglende kjennskap til begrepet etnisitet, og vi legger derfor ikke vekt på dette i den videre analysa.
MENTALE KART- ET TEORETISK INNBLIKK
Mentale kart blei løfta fram av Kevin Lynch gjennom boka ”The image of the City” fra 1960.
Her argumenterer Lynch for at folk lager seg mentale kart over områder de bruker, og strukturerer innholdet etter noen faste element. Det gjelder stier, som er ruter man går/
forflytter seg. Grenser er barrierer eller overganger mellom ulike områder. Områder er soner av en viss størrelse med et særpreg som skiller dem fra omkringliggende områder.
Noder er veikryss eller andre punkt hvor stier møtes eller hvor man skifter mellom ulike kommunikasjonsmidler. Til slutt finnes det landemerker, som er butikker, monument og andre konkrete plasser man passerer og kjenner igjen.
Lynch sine tanker om mentale kart har i ettertid vært svært viktige i studiet av byer og folks bruk av disse. Vi har brukt mentale kart til å analysere ungdommens bruk av Ås. For vår analyse har særlig stier og landemerker vært viktige.
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
ARBEIDSVERKSTED PÅ UNGDOMSSKOLEN
9
Det ser ut som om lekser og
innendørsaktiviteter i hjemmet opptar over 55% av tida til ungdommene.
Kategoriene fritidsaktiviteter, trene ute og trene inne, som alle er svært aktuelle i et planleggingsperspektiv, opptar til sammen 22%. Det er videre verdt å merke seg at ungdomsklubben Midtgard er lite brukt i vårt utvalg, kun to personer oppgir i det hele tatt å benytte seg av tilbudet.
RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN
“Ikke noe. Henger.
Loker rundt.”
Svar gjennom spørreskjema på spørsmål “Hva gjør du i Ås?”
Det framgår tydelig av svarene at respondentene har forholdt seg ulikt til de ulike kategoriene. Totaltallet timer de oppgir å bruke varierer fra 12 til 104, med et gjennomsnitt på 39. Dersom man forutsetter at elevene legger seg kl 22.30 og slutter på skolen kl 14.30, samt bruker 1 time på middag, har de på en hverdag 7 timer fritid, og i
helgene 15 timer, totalt 65 timer. Elevene har altså, tross variasjonen, oppgitt tidsbruk for over halvparten av fritida si.
KONKRETISERINGER OM BRUK AV FRITIDA
I tillegg til å fylle ut skjemaet for tidsbruk de ulike dagene ble elevene bedt om å oppgi hva de driver med, og angi hvor i Ås de gjør det.
Her kommer det fram at ungdommene driver med organiserte fritidsaktiviteter. I tillegg oppgir mange at de bruker tid på å være med venner i uformelle sammenhenger, se TV og spille. Lokaliseringene for de ulike aktivitetene var lite overraskende, de organiserte
aktivitetene foregikk først og fremst i lokaler som er tilpasset dette, som treningshaller, kulturskolen m.m.
UNGDOMS FORDELING AV FRITID MELLOM ULIKE AKTIVITETER
BRUK AV ÅS SENTRUM
Resultatene fra gruppediskusjonen om bruk av Ås sentrum er sammenføyd på figuren på s.10.
En forklaring på at ungdom ”henger” utenfor butikkene kan være at de i mangel på andre ting å ta seg til blir værende der etter at de har handla i butikken.
Ungdom møtes der de vet det finnes andre ungdommer. Tilsvarende er det naturlig for mange å møtes ved fotballbanen når det foregår andre aktiviteter der.
MOBIL UNGDOM
Ås ligger i Follo-regionen, som er tett bebygd og har gode kommunikasjonslinjer. Dette medvirker til at ungdommer reiser til andre tettsteder for å få dekket noen av sine behov.
Reiser til andre tettsteder:
- Vinterbro: En del av elevene har fastlege i Vinterbro. I tillegg reiser mange til
kjøpesenteret som ligger der. At Mc Donalds snart åpner en filial i Nygårdskrysset
(Østlandets Blad 2010) vil dessuten stimulere lekkasjen til den nordlige delen av kommunen.
- Drøbak: Hit reiser noen for å bade, men om vinteren er det få som reiser dit.
- Ski: Ski framstår som den store konkurrenten til Ås tettsted. ”Alle” reiser hit jevnlig. Først og fremst er det Ski storsenter som trekker til seg ungdommene. I tillegg trekkes det fram at Ski har flere kafeer og restauranter hvor man kan sitte og snakke med venner eller familien.
Kinotilbudet blir også nevnt.
- Oslo: Selv om Oslo bare er en halvtime unna Ås med tog er det relativt lite trafikk dit. Eksempler som kom fram var elever som hadde jevnlig medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten eller som spilte teater.
HVA MANGLER?
Kino er nevnt av flere grupper. Inntil 2007 ble det drevet en kino i Ås, men denne ble lagt ned på grunn av for liten bruk.
Flere savner også ungdommelige
klesbutikker. For ungdom blir ofte handling kombinert med sosial omgang og ”henging”.
I tillegg etterlyses paintball-bane, bowling, badeland og bedre skatepark. Flere av disse tilbudene har et regionalt nedslagsfelt. Det kan være på sin plass å se på mulighetene for å etablere minst ett regionalt
trekkplaster i Ås, både for å gi ungdom i Ås et tilbud, og for å trekke ungdommer fra andre kommuner hit.
10
Panorama, sentrum
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
11 UNGDOMSSKOLEELVERS SYN PÅ STEDER
200 m
Dette kartet er et resultat av arbeidsverkstedet på Ås
ungdomskole.Det viser møtesteder i Ås sentrum som ungdommen selv framhever som viktige.
Videre har elevene oppgitt hvilke steder de liker og misliker.
Noen av stedene er det delte meninger om, disse er stripete.
Kartet viser at ungdommen bruker en del steder som ikke er planlagt av det offentlige som ungdomstilbud.
På videregående ble undersøkelsen gjennomført utelukkende i form av et
spørreskjema som elever i skolens kantine ble bedt om å fylle ut. Kjønnsbalansen blant de 38 elvene som ble spurt var god, og 1 av 7 spurte oppga å ha innvandrerbakgrunn.
De aller fleste bodde utenfor Ås kommune.
Dette gjør at resultatene i hovedsak kan brukes til å si noe om besøkende ungdommers bruk av Ås sentrum.
Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen på videregående skole er at elever som ikke er fra Ås ikke bruker Ås sentrum i sin fritid. De kommer til Ås om morgenen, tilbringer dagen på skolen, og reiser videre så snart de er ferdige på skolen.
De tilbudene elevene oppgir å bruke er tilbud som typisk passer å bruke i et friminutt, en midttime eller mens man venter på tog/buss.
Først og fremst gjelder dette butikkene Kiwi og Rema. Kebabrestauranten trekkes også fram av en del av respondentene. I tillegg trekker svært mange fram at de tilbringer en del tid på Ås stasjon.
12 UNDERSØKELSER PÅ VGS
“Ås er ikke et sted!”
-Elev på Ås vgs
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
13 FYSISK STEDSANALYSE
Denne analysen handler om ulike møtesteder/
landemerker i Ås sentrums fysiske egenskaper.
De egenskapene som kartlegges er hvorvidt stedet er åpent eller lukka, solrikt eller skyggefullt, folksomt eller tomt, grått eller fargerikt samt om det er prega av bevegelse.
Parametrene er valgt ut fordi de beskriver viktige egenskaper ved et sted. For eksempel oppleves en lukka plass annerledes enn en åpen, gjennom at man får følelsen av at man er på en liten plass. En folksom plass oppleves igjen annerledes enn en tom plass.
Stedene som er analysert er valgt ut på grunnlag av de mest valgte lokalitetene på de mentale karta over Ås sentrum som framkom etter arbeidsverkstedet med ungdomsskoleelevene.
Det må understrekes at stedenes egenskaper varierer mellom årstidene, og spesielt gjennom ulike klokkeslett på dagen. En butikk kan være svært folksom tidlig på ettermiddagen, og fullstendig folketom etter stengetid.
Hovedkonklusjonen fra den fysiske anlysen er at ungdommene møtes på folksomme steder som butikker. I tillegg foretrekkes åpne steder framfor lukkede. Det er ikke noe klart utslag på fargerike versus grå steder.
HVA ÅPENT LUKKET SOL SKYGGE FOLKSOMT TOMT GRÅTT FARGERIKT FLYT U-SKOLE XXX X XX X XXXX X XX X XXXX FOTBALLSTADION XXXX XXX X XX X XX XX PRIX XX XX X XX X XX XX REMA 1000 XXX XXX X XXX X XX XXX ÅS VGS XX XX XX XX XX XX XX XX XXX TOGSTASJONEN XXX X XXX X XX XX X XXX KIWI/GULE BYGGET XX XX XX XXX XXXX X X XX XXXX HESTEN XXX X XXX X XX X XX XXXX RÅDHUSPLASSEN XX XXX XX XX X XXX XXX XX COOP MEGA XX X X XXX X XX XX XX BUNNPRIS/ERIK JOHANSEN X XXX XX X XX X X XX
MIDTGARD X XX X XX X X X XX XXX RAMLAPINNEN X XXX X XXX X X XX
“Det viktigste for ungdom er annen ungdom”
-Ken-Børre Langås, leder for ungdomshusene
14
Analysa viser at det er behov for en utbygging av ungdomstilbudet i Ås. Økende ungdomskull medfører at kapasiteten på ungdomsskolen må bygges ut.
Det organiserte fritidstilbudet er omfattende, men ungdommen savner likevel en rekke tilbud. Det gjelder særlig urbane tilbud som klesbutikker, kino og kafeer. Pr i dag reiser mange jevnlig til Ski eller Vinterbro for å bruke tilsvarende tilbud der. I tillegg mangler det møteplasser for uorganisert sosial samkvem, populært kalt henging. Dagens situasjon er at det er matbutikkene og området ved Hesten utenfor Rådhuset som dekker dette behovet.
Hver dag reiser rundt 800 elever fra andre deler av fylket til og fra Ås VGS. Disse utgjør et ubrukt potensial i tettstedsutviklinga i Ås.
Dersom man fikk på plass tilbud som passer for denne målgruppa kan de sammen med den lokale ungdommen være potensielle brukere av tilbudet.
Vår analyse viser at ungdommen tilbringer over halvparten av fritida si innendørs, hjemme. Dette er ikke et problem i seg selv, og uavhengig av alternative tilbud tilbringer ungdom i 2010 mye tid foran elektroniske skjermer.
Det er likevel viktig at de fysiske omgivelsene utgjør et supplerende tilbud. Gjennom møter i det offentlige rommet kan man legge til rette for fysisk aktivitet og for at folk får nye bekjentskaper. Gjennom økt bruk av Ås tettsted fra ungdom blir tettstedet generelt mer levende, og grunnlaget blir lagt for et mer attraktivt sentrum også for den voksne delen av befolkninga.
Denne analysen danner grunnlaget for vårt videre arbeid med et planforslag for aktiviteter og møteplasser for ungdom i Ås tettsted. De utfordringene analysen peker på kan enten møtes gjennom å videreutvikle og forbedre eksisterende tilbud, eller gjennom å tenke nytt og stort for å skape nye tilbud i sentrumskjernen.
OPPSUMMERING AV ANALYSEDELEN
“Kino! Klesbutikker!
Kafeer! Peppes!”
Ungdomsskolelever forklarer hvorfor de reiser til Ski.
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
15 INTRODUKSJON TIL PLANFORSLAGET
Analysen viser at ungdom i Ås bruker steder hvor de kan møte andre ungdommer. Pr i dag tilbringer ungdommer mye tid utenfor matbutikker, samt ved siden av fotballbanen.
Samtidig ser vi at mange ofte reiser til Ski.
Tilsvarende ser vi at elever på Ås vgs som ikke er fra Ås ikke bruker eventuelle tilbud i tettstedet, men reiser videre så snart skolen er slutt for dagen.
Vårt planforslag bygger på denne analysen.
Vår visjon er å skape et samlingspunkt som kan være til nytte og glede for ungdom og allmennheten generelt. Konseptet vårt for å få til dette er å utvikle rådhusområdet, som i dag er preget av lav tetthet, få publikumsfunksjoner og lite ferdsel. Vi ønsker å bygge en større, ny bygning i rådhuskvartalet, anlegge serveringssteder, samt skape nye tilbud i uteområdet i og rundt kvartalet. På de nåværende trappene, over det nye torget midt i kvartalet og gjennom det nye vitensenteret vil det gå en sti som er tydelig merket. Dette skal være en hovedferdselsåre til fots fra togstasjonen i retning UMB, og bidra til at området blir folksomt. I de omkringliggende områdene skal det være forskjellige
installasjoner, som sittegrupper, amfi/scene, skaterampe og lekeapparater som innbyr til aktiv bruk av området.
Vårt planforslag innebærer å skape et geniunt
VISJON:
Et samlingspunkt som kan være til nytte og glede for
ungdom i Ås og allmennheten generelt.
velger å tilbringe tid, fordi de kan møte andre ungdommer der. Kafeen vil blant annet ha en slik funksjon. Dessuten gjenåpner vi kinoen, og flytter kulturskolen inn i bygget som i dag er rådhus. Gjennom vitensenteret skapes en regional attraksjon som vil trekke folk utenfra til Ås, og gi lokalbefolkningen en forsterket lokalidentitet og stolthet. Gjennom de nye ferdselsårene for fotgjengere og syklister legger vi til rette for menneske- og miljøvennlig transport. De oppgraderte uteområdene gjør det mer aktuelt for unge å oppholde seg i Ås sentrum.
En grunn til at vi valgte å bygge ut rådhuskvartalet er at området pr i dag brukes svært lite av ungdom, og tilbyr lite til Ås tettsted generelt. Tomten innehar mye potensiale til å utvikles til en attraktiv og identitetskapende møte- og aktivitetsplass, med sin sentrale beliggenhet og sine store lokaler og lavt utnyttede arealer.
En stor del av området fungerer i dag som parkeringsplass. Med jernbane og busstasjon like ved og med nok av andre parkeringsplasser innenfor gangavstand, mener vi dette arealet bør benyttes til andre formål, som i større grad kan være en ressurs for ungdom og befolkninga generelt.
Noen vil kanskje spørre seg om utbygginga vil føre til at Ås mister verdifulle grøntarealer og parkområder. Vi vil da påpeke at noen av de områda som vil bli nedbygd blir lite brukt som park i dag. Gjennom oppgraderingen av torget blir det skapt nye attraktive uteområder, som kan erstatte områdene som går tapt. Dette
Vårt planforslag vil medføre økt ferdsel rundt rådhuskvartalet. Først og fremst legger vi til rette for at dette skal skje til fots og på sykkel.
Mange av de besøkende til vitensenteret vil måtte komme utenbygds fra. Disse vil ha gode muligheter til å bruke tog og buss, siden Ås stasjon ligger like i nærheten av rådhuskvartalet. Når det gjelder biltrafikken bidrar vårt planforslag gjennom etableringen av Nedre torg til noen færre parkeringsplasser i sentrum. Imidlertid vil det fortsatt være god dekning i umiddelbar nærhet av det området vi utvikler. Alt i alt mener vi at planforslaget ikke vil medføre større trafikale problemer.
Det er verdt å merke seg at vårt planforslag vil ha konsekvenser for hele Ås sentrum, ved at det skapes en ny kjerne i tettstedet. Det er viktig å legge til rette for ferdsel på tvers av det nye torget midt i kvartalet. Derfor lager vi åpninger mellom alle byggene. I forbindelse med utbygging kan det være aktuelt å ta andre grep, spesielt knyttet til den brede gata mellom rådhuset og Erik Johannesen-bygget.
Vi har valgt å ikke dekke dette området i vårt planforslag. I forbindelse med en eventuell framtidig utbygging mener vi likevel at disse områdene bør sees i sammenheng, for eksempel gjennom å lage en ny bygningsrekke eller lage en miljøgate her.
Vi vil starte vår presentasjon med å legge fram en oversikt over hele planforslaget. Deretter vil vi gå grundig gjennom fem ulike deltema av forslaget, nemlig nedre torg, øvre torg, innholdet i vitensenteret, utforminga av det nye vitensenterbygget og overgangssonene.
Så vil vi oppsummere argumenta for at
16
Skisser fra idéutviklingsprosessen
PROSESS
Vi kom fram til dette konseptet på et
arbeidsverksted hvor vi skisserte ulike ideer.
Vi fokuserte på å kombinere ferdselsårer med uterom som får folk til å velge å stoppe opp.
Underveis diskuterte vi flere ulike konsepter for å realisere vår visjon. Ett alternativ var mindre, skrittvise endringer i eksisterende byrom, som oppføring av sittegrupper, skateramper eller annet.
Et annet alternativ vi vurderte var å bygge en ny ungdomsskole i Ås sentrum. Grunnen til at vi i stedet endte opp med dette planforslaget er at vi mener det trengs et stort grep for å realisere visjonen. Ulike funksjoner og aktiviteter må sees i sammenheng for å skape attraktive møtesteder.
Opprinnelig inkluderte konseptet større grep i gatene rundt rådhuskvartalet. Vi
diskuterte blant annet sterke begrensninger på biltrafikken gjennom sentrum. Et annet tiltak vi vurderte var å utvikle området mellom Erik Johannesen og rådhuskvartalet, som i dag er ei svært brei stripe med parkeringsplasser og asfalt, samt noen trær. Området er offisielt navngitt Rådhusplassen, men har få trekk som tyder på at det er en plass i ordets tradisjonelle betydning.
Èn måte å utvikle området på ville vært å bygge en relativt smal rekke bygg til næring eller bolig parallelt med Erik Johannesen. En annen aktuell måte ville vært å utvide parken til å inkludere deler av dette området, som erstatning for de grøntarealer som går tapt ved bygginga av det nye vitensenteret.
Til slutt valgte vi likevel å ikke inkludere disse områda i vårt planforslag. Grunnen til det er at vi ønsket å behandle tematikken grundig, for å kunne levere et best mulig planforslag. For å få til det måtte vi avgrense det geografiske virkeområdet. Hadde vi valgt ut et større område måtte forslaget blitt mer overflatisk på hver enkelt del av området.
Forslagene til bruk av disse arealene ville dessuten ikke vært direkte retta mot ungdom, og således vært i grenseland for problemstillinga for oppgava.
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
17
Ortofoto av Ås tettsted som viser prosjektområdet i forhold til Ås stasjon, omliggende næring og veien mot UMB som befinner seg ca. 1500 m unna i gangavstand.
RÅDHUSKVARTALET I DAG
I dag består rådhuskvartalet av et bibliotek som er under oppussing og et rådhus.
I rådhuset holder noen av kommunens administrativt ansatte, samt ordføreren og rådmannen til.
Torget mellom bygningene er prega av dårlig vedlikehold, og vannspeilet er tørrlagt.
www.finn.no
18 MASTERPLAN
50 m
Vi vil utvikle rådhuskvartalet til å bli et samlingspunkt som gjør Ås sentrum mer attraktivt både for ungdom og andre.
Dette vil vi gjøre gjennom å utvikle uteområdene nedenfor og mellom bygningene i rådhuskvartalet. Vi vil også bygge et nytt vitensenter, samt legge til rette for god ferdsel mellom området og tettstedet forøvrig
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
19 NEDRE TORG
50 m
A
B C D
Dette området er i hovedsak tenkt å tjene to funksjoner:
Den ene er å inneha aktiviteter og strukturer tilrettelagt for ungdom, som f.eks. kafé (A), sittegrupper (B), et kombinert amfi og skaterampe (C) og scene (D). Det vil trekke mer ungdom mot sentrum og skape en møteplass der ungdom kan omgås på en uformell måte. Det vil også bidra til å skape liv i et område som nå brukes som parkeringsplass. Strukturene vil ha en utforming som gir plassen et særpreg og fungerer som blikkfang i et i utgangspunktet uanselig område. Kafeen skal være et alkoholfritt tilbud med fri aldersgrense og mulighet for å bli drifta av ungdommene. Her ser vi også at det er store muligheter for et samarbeid med kommunens ungdomshus.
Den andre funksjonen til området er å fungere som et torg med mulighet for markeder, festivaler osv. Det skal ligge som en innledning til Øvre torg og skape en åpen og hyggelig stedsfølelse i sentrumsområdet. Den vil også fungere som et bindeledd mellom ”gågata”
fra Kiwi, hvor mange nå ferdes, og Øvre torg.
Kafeen (A) skal plasseres slik at den er med på å danne en naturlig avgrensing på torget, samt forme en trakt inn mot trappene som leder
videre opp mot Øvre Torg.
Gjennom torget og trappa skal det gå et sikksakkmønster i underlaget. Dette skal markeres ved bruk av tekstur, struktur, materialvalg eller farge. Denne ”stien” skal være et element som går over Nedre torg, opp trappene, over Øvre torg og gjennom det nye vitensenteret. Formålet er å synliggjøre ferdselsåren og skape variasjon i underlaget.
Massive strukturer i betong som tåler daglig slitasje samt f.eks. skating.
Her kan ungdommen selv involveres både i den fysiske utformingen og det estetiske uttrykket.
www.rubensqghenov.blogspot.com
20 ØVRE TORG
50 m
A D
C B
F
E
Eksempler på hvordan gangstien kan føres gjennom vannspeilet på Øvre torg, og også fungere som et blikkfang
Utformingen av det øvre torget skal stimulere til lek, aktivitet og samvære
Kafeen på Øvre torg vil kunne brukes av alt fra slitne foreldre til studenter som ønsker seg en pause fra universitetsområdet
Torgets funksjon er å være et godt uterom for alle, enten man oppholder seg på vitensenteret, kafeen eller vil ta en hvil på benken eller dersom man er på vei et sted.
Vannspeilet (A) skal beholdes, men
oppgraderes gjennom at det faktisk får vann i seg. Vi vil også legge et nytt dekke og en førende sti gjennom/over. Skulpturen som i dag er plassert i vannspeilet fjernes, da den hindrer siktlinjen som skapes av gangveien.
Det er heller ingen sterk identitet knyttet til skulpturen, og den er dårlig vedlikeholdt.
Arealene utenfor vitensenteret (B) skal blant annet brukes til vitensenterets utstillinger, gjerne i form av apparater og installasjoner med lekepotensiale. Ettersom miljø,
biovitenskap og jordbruk blir de sentrale temaene for vitensenteret er det naturlig å trekke noe av senterets virksomhet utendørs. I tillegg vil dette skape liv på torget og tiltrekke seg barn og unge. Bruken av områdene utenfor vil gi forbipasserende en smakebit på vitensenteret, og invitere folk innover.
Uteservering (C) og muligheter for å sitte (D) vil også være en viktig del av torget som Ås sin nye kjerne. Her drar familien for å nyte en kaffe i solen og se barna leke i utearealene til vitensenteret. Ved å ha noen sittegrupper med bord vil det være mer naturlig å sette seg ned og for eksempel spise medbrakt mat. Å plassere sittegruppene mellom gamle rådhusbygget og det nye vitensenteret vil lukke rommet litt. Samtidig er det viktig å understreke at gjennomgang skal være mulig.
Det nåværende rådhusbygget (E) skal omgjøres til kulturskole. Rådhusfunksjonene flyttes til det som i dag er kulturskolens lokaler,
(Bankveien 1) like ovenfor rådhuskvartalet.
Bakgrunnen for dette grepet er at vi ønsker å samle publikumsfunksjoner ved det nye torget for å sikre trafikk og aktivitet. Administrasjons – og kontorfunksjoner bør i stedet plasseres andre steder i sentrum. Denne type funksjoner gir ikke den samme ferdselen, og er spesielt lite attraktive for ungdom. I tillegg kan det bemerkes at kommuneadministrasjonen flyttes til et markant og godt likt bygg.
Den tidligere kinoen i Ås ligger i
biblioteksbygningen (F). Denne gjenåpnes som en del av planforslaget. Kino er et tilbud som ungdom i Ås savner, og vil være med på å dra folk til rådhuskvartaler, særlig på kveldstid.
www.flickr.com www.amyashcraft.blogspot.com www.blark.no
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
21 VITENSENTERET-INNHOLD
Dette skal være et vitensenter med aktiviteter, utstillinger og muligheter for forskning og undervisning, med spesiell vekt på tilbud for ungdom. Senteret skal drive populærvitenskapelig formidling innenfor fagområder hvor UMB står sterkt, som miljø, biovitenskap og jordbruk.
Senteret skal bygges og drives som et samarbeid mellom Ås kommune, UMB, kunnskapsdepartementets Program for
Vitensentre og privat næringsliv. Eksempler på aktiviteter og prosjekter kan være planetarium, eksperimenter innenfor kjemi og biologi, miniforelesninger, interaktive aktiviteter, og små jordbruksrelaterte prosjekter som urbant og økologisk jordbruk.
I tillegg til utstillingslokalene skal vitensenteret ha lokaler for foredrag og undervisning, samt områder for å gjøre lekser.
Foredragslokalene skal kunne brukes av lokale foreninger og organisasjoner. Lekselokalene skal være et tilbud til ungdom for å gjøre lekser i fellesskap, i stedet for i hvert sitt private hjem. Spesielt vil dette være nyttig for elever ved Ås vgs som kommer fra andre kommuner enn Ås. Analysedelen viser at disse stort sett alltid reiser fra Ås straks skolen slutter.
Senteret skal være et regionalt tilbud som trekker folk og skoleklasser fra
omkringliggende kommuner. Det skal dessuten være åpent for allmennheten, tilby aktiviteter og læringstilbud og samarbeide med UMB samt andre norske vitensentre. Alt i alt gjør dette at senteret oppfyller vilkårene for å bli med i Vitensenterprogrammet, noe som fører til at Kunnskapsdepartementet dekker 1/3 av driftsutgiftene. Det vil være med på å gjøre prosjektet økonomisk realiserbart. I tillegg har mange tilsvarende vitensentre lyktes med å samle inn større pengesummer fra private sponsorer.
www.cityfarmer.info
VITENSENTERET-UTFORMING
22
Eksempler på prosjekt med gangstier gjennom glassbygg gjort av arkitektkontoret BIG Eksempel på effekter av farget glass fra
Lysaker stasjon tegnet av arkitektkontoret Snøhetta
Arkitektkontoret Fantastic Norway har jobbet med potensialet som ligger i riktig lysseting Gjennomgangen skal fungere som en forlengelse av vitensenteret og være et spennende aspekt i et rutinepreget bevegelsesmønster
Vitensenteret skal være en sammenhengende bygning. Bygningen skal ha tre etasjer, en av dem skal være mer eller mindre nedgravd. Det er viktig at bygget ikke blir for høyt, da det i så tilfelle vil dominere over omgivelsene. Samtidig ønsker vi relativt store bygningsvolum, for å få plass til alt innholdet vi vil ha i bygget.
Stilmessig må bygget passe inn i
omgivelsene, som er betongdominerte bygg fra etterkrigstida, med mange rette vinkler.
I tillegg ønsker vi å bruke en del glass i fasadene, for å åpne opp og unngå at det nye, store bygget oppfattes som en barriere. Bygget skal være et passivhus, altså et hus som skaper mer energi enn det bruker.
En viktig del av vår plan for det nye bygget er at det skal ha en gjennomgangsmulighet.
Dette skal være en passasje som alltid er åpen, uten dører. Gangveien over torget fortsetter gjennom denne passasjen.
I utgangen som vender bort fra torget vil det være to utløp, med en ”øy” i mellom. Dette for å legge til rette for ferdsel oppover mot det nye rådhuset, samt for å få inn sollys fra vest.
Passasjen skal gjelde for etasjen på bakkenivå, men vil være dekket av et tak med 1-2 etasjer sammenhengende bygningsmasse.
Belysning er svært viktig for at denne type gjennomganger skal oppleves som trygge og trivelige. I tillegg brukes sideveggene i gjennomgangsarealet til utstillinger, tv/data- skjermer med nyheter eller andre funksjoner.
Utstillingene kan være en del av vitensenterets formidling, eventuelt kan noe av plassen lånes ut til foreninger som ønsker å informere om sin virksomhet.
Taket på det nye bygget skal ha en takhage.
Denne inngår i senteret sine utstillinger, og kan brukes til å dyrke forskjellige vekster.
Det grønne taket vil også symbolisere Ås sine grønne verdier, og dessuten bidra til bedre lokal overvannshåndtering.
www.fantasticnorway.no 1www.fantasticnorway.no 2 www.big.dk
www.snoarc.no
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
23 OVERGANGSSONER
50 m
C B E
A D
F
Konseptområdets overgangssoner
Overgangen fra veien mellom Kiwi og det gule bygget til ungdommens arealer (A) må være åpen og innbydende, det må føles naturlig å fortsette inn på plassen samme hvor i gata man kommer gående fra. Allerede her må den markerte gangveien vises. Det må være et mønster eller en annen vei å legge bunndekke på for å markere gangveien.
Trappa (B) skal være universelt utformet. Igjen skal gangveien synes i bakken der rampa går.
Trærne fjernes slik at trappen blir åpen og viser mer av torget som den leder inn mot, og motsatt andre veien, til ungdommens torg.
Det skal være en strak og effektiv gangvei og siktlinja skal være klar.
Den delen av torget som ligger like utenfor det nye vitensenteret vil ha utearealer som er tilegnet vitensenteret, men gangveien som går gjennom skal peke tydelig mot passasjen i bygget (C), som fører videre mot UMB. I tillegg vil det være en trapp mellom kulturhuset og det nye vitensenteret, som fører ned til Rådhusveien (D). Dette skal være en åpning som gjør at torget ikke stenges inne fra denne delen av sentrum.
Utgangen fra passasjen mot UMB og den tidligere kulturskolen (nå tiltenkt å være
rådhus) skal deles med en glassmonter som viser tydelig til at det er flere stier å ta (E). I tillegg gir det gode siktlinjer å kutte hjørnet på bygget på venstre siden. Overgangssonen i sør (F) skal være litt innsnevret av
sitteelementer, men likevel være fullt mulig å passere gjennom. Dette bidrar også til at det er mulig å krysse Øvre torg i retning nord-sør.
Planforslaget innebærer således ikke at det skapes nye barrierer i Ås sentrum.
På oppsiden av det nye bygget kommer en sykkelsti. For å unngå konflikter mellom brukerne av denne og dem som kommer gående ut fra passasjen er det viktig å ha klare siktlinjer. Det skaper et godt kryss å møtes i.
I tillegg skal det plasseres en sykkelparkering på oppsiden av vitensenteret og på nedsiden av kulturhuset ved Rådhusveien, da mange av byggenes brukere, spesielt ungdommene, vil ha behov for dette.
Fortau tegnet av Roberto Burle Marx www.skyscrapercity.com
24 HVA VIL VÅRT PLANFORSLAG GI?
HVA VIL PLANFORSLAGET GI
UNGDOM I ÅS? HVA VIL PLANFORSLAGET GI
ÅS TETTSTED? HVA VIL PLANFORSLAGET GI UMB?
Arealene utenfor senteret vil inneholde funksjoner som dekker ungdommers behov for steder å være sammen med jevnaldrende og drive med uformelle aktiviteter. Eksempler på dette er sitteplasser, kafe, kino og
skaterampa. Utover dette vil bygget inneholde en rekke funksjoner som brukes mye av ungdom. Biblioteket vil inneholde steder hvor ungdom kan sitte sammen og gjøre lekser, tilgjengelige datamaskiner og mulighet for leie av film og musikk. Et av hovedmåla med senteret er å samle ulike aktiviteter sånn at det blir et knytepunkt hvor ungdom møtes.
Analysen tidligere i oppgaven viser at ungdom foretrekker å være steder hvor de vet det er stor sjanse for å treffe andre ungdommer.
Vitensenteret vil trekke besøkende fra hele regionen. Flere vil bli oppmerksomme på det brede og relevante utdannings- og forskingstilbudet som drives på den tidligere landbrukshøgskolen. Dette kan styrke Ås sin rolle som kunnskapssenter. Ås sine innbyggere vil gjennom Vitensenteret, og det faktum at flere får øynene opp for virksomheten som drives ved UMB, få forsterket stedsidentitet og økt selvtillit på vegne av hjemkommunen sin. Gjennom serveringstilbudet og de opparbeidede utearealene vil Ås sentrum bli mer attraktivt. Ås sine innbyggere får flere møtesteder, mens de næringsdrivende i sentrum kan oppleve økt omsetning. Både Vitensenteret og serveringstilbudet vil dessuten tilføre noen nye arbeidsplasser.
Vitensenteret gir UMB en gylden anledning til å øke sin synlighet. Når tilreisende elever fra hele regionen får se hvilke spennende fagområder man studerer og forsker på ved UMB, vil dette bidra til økt rekruttering.
Universitetet vil også få mer respekt i befolkningen generelt, og kjennskapen til at det ikke lengre utelukkende er landbruk det forskes på vil øke. Gjennom virksomheten på senteret vil studenter og vitenskapelig ansatte bli utfordra til å tenke gjennom hvordan kunnskap kan formidles til den breie offentligheten.
MØTEPLASSER OG AKTIVITETER FOR UNGDOM I ÅS TETTSTED Tore Syvert Haga, Frøydis Ingerø, Jenny Folkvord Hartveit og Helle Lind Storvik
25 KONKLUSJON
Vitensenteret gir UMB en gylden anledning til å øke sin synlighet. Når tilreisende elever fra hele regionen får se hvilke spennende fagområder man studerer og forsker på ved UMB, vil dette bidra til økt rekruttering.
Universitetet vil også få mer respekt i befolkningen generelt, og kjennskapen til at det ikke lengre utelukkende er landbruk det forskes på vil øke. Gjennom virksomheten på senteret vil studenter og vitenskapelig ansatte bli utfordra til å tenke gjennom hvordan kunnskap kan formidles til den breie offentligheten.
I denne oppgaven har vi først analysert tilbudet til ungdom i Ås, samt kartlagt hvilke tilbud de synes mangler.
Hovedkonklusjonen fra analysen er at det finnes et organisert fritidstilbud omtrent på linje med det som er vanlig i andre norske lokalsamfunn. Imidlertid er det svakere tilrettelagt for å drive uorganiserte aktiviteter, og Ås sentrum brukes ikke mye av ungdommene. Dette fører til at mange reiser til Ski, samt at mye av tiden som brukes i Ås tettsted går til å ”henge” utenfor butikker.
Ungdom foretrekker å være steder hvor de kan møte andre ungdommer.
Vårt planforslag går ut på å utvikle området rundt det nåværende rådhuset ved å bygge et nytt vitensenter og skape flere ulike uterom som inneholder aktiviteter og møteplasser.
Dette prosjektet vil være et svar på mye av det vi i analysedelen kom frem til. Ungdommens ønske om kafeer, kino og generelle steder å ”henge” vil dekkes. Ås sentrum vil derfor
tilby et bredt spekter av aktivitetstilbud og møteplasser for unge.
I stedet for å forsøke å konkurrere med andre tettsteder i nærheten ved å bygge store kjøpesentre, vil vi tilby noe unikt som kun finnes i Ås, som kan trekke besøkende fra hele regionen. Gjennom å tilrettelegge for leksegjøring og læring i fellesskap vil vi bidra til at flere av elevene fra Ås vgs som kommer utenbygds fra tilbringer mer tid i Ås, i stedet for å gjøre som i dag og reise direkte hjem etter skolen.
Ved siden av å ivareta de unges interesser, vil prosjektet være en ressurs for lokalsamfunnet generelt, ved å opplyse, underholde og legge til rette for mer liv i Ås sentrum. Vitensenter, kafé, kino og torg med markedsplass vil være noe folk i de fleste aldersgrupper vil finne glede og nytte i. Vitensenteret bygger også på Ås sine lokale styrker, og vil kunne bli et viktig identitetsskapende element for Ås- befolkningen.
26 KILDER
• Avdeling for videregående opplæring, Akershus fylkeskommune. 2010. Personlig epost. Av: 17-9-2010.
• Civitas Rådgivergruppe AS. 2008. Stedsanalyse Veitvedt Sletteløkka. Oslo. Groruddalsatsingen.
• Ken Børre Langås. 2010. Leder for ungdomshusene i Ås, intervju: 20-9-2010
• Statistisk sentralbyrå. 2010. Tall om Ås kommune: www.ssb.no/kommuner/0214. Lest: 1-10-2010.
• Syrstad, Lars. 2010. Forelesning om demografi for LAA250. UMB, ÅS.
• Østlandets Blad. 2010. McDonalds åpner enda en restaurant i Follo. 30.10.2010. Ski.
• Ås Kommune. 2009. Utredning og evaluering av ungdomspolitikken. Ås Kommune, Ås.
• Ås kommune. 2010 I. Kulturskolen – musikk: http://kulturskolen.as.kommune.no/musikk.150045.no.html. Lest: 20-9-2010
• Ås kommune. 2010 II. Kulturskolen – ungdomsteater: http://kulturskolen.as.kommune.no/ungdomsteater-fra-8-trinn.150076.no.html. Lest: 20- 9-2010
• Ås kommune. 2010 III. Kulturskolen - visuell kunst: http://kulturskolen.as.kommune.no/det-skapende-menneske-7-20-aar.150079.no.html. Lest:
20-9-2010
• Ås kommune. 2010 IV. Kulturskolen – dans: http://kulturskolen.as.kommune.no/dans.150081.no.html. Lest: 20-9-2010
• Ås kommune. 2010 V. Barne- og ungdomsorganisasjoner: http://www.as.kommune.no/index.php?cat=125501&kategori=Barne- og ungdomsorganisasjoner. Lest: 20-9-2010
• Ås kommune. 2010 VI. Idrettslag: http://www.as.kommune.no/index.php?cat=125501&kategori=Idrettslag. Lest: 20-9-2010
• Ås kommune. 2010 VII. Ungdomshus: http://www.as.kommune.no/ungdomshus.127670.no.html. Lest: 20-9-2010
• Ås kommune. 2007. Kommuneplan 2007-2019. Side 40. Ås kommune, Ås.
ILLUSTRASJONER:
• www.amyashcraft.blogspot.com Bildet er henta fra http://amyashcraft.blogspot.com/2010/04/fair-park.html
• www.big.dk Bildet er henta fra http://www.big.dk/projects/sk2/
• www.blark.no Det er ikke mulig å se nøyaktig URL på bilder fra http://www.blark.no/
• www.cityfarmer.info Bildet er henta fra http://www.cityfarmer.info/2008/11/27/urban-growers-go-high-tech-to-feed-city-dwellers/
• www.citypass.com Bildet er henta fra http://www.citypass.com/press/photos/toronto.html
• www.fantasticnorway.no 1 Bildet er henta fra http://fantasticnorway.no/galleries/mini/project59/project59.php
• www.fantasticnorway.no 2 Bildet er henta fra http://fantasticnorway.no/galleries/mini/project41/project41.php
• www.finn.no. Ortofotoet er lasta ned fra http://www.finn.no/kart og bearbeida i forbindelse med dette prosjektet.
• www.flickr.com Bildet er henta fra http://www.flickr.com/photos/casacombr/3596040908/
• www.folloportalen.no Bildet er lasta ned via http://kart.follokart.no/
• www.ivarhagendoorn.com Bildet er lasta ned fra http://www.ivarhagendoorn.com/PHOTOS/SERIES/NIEMEYER-PCF-PARIS-2
• www.rubensqghenov.blogspot.com Bildet er lasta ned fra http://rubensqghenov.blogspot.com/2007_12_01_archive.html
• www.searchingtoronto.com Bildet er henta fra http://www.searchingtoronto.com/pictures/toronto-attractions/ontario-science-centre/ontario_
science_centre11/
• www.skyscrapercity.com Bildet er henta fra http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=927798
• www.snoarc.no Bildet er henta fra http://www.snoarc.no/#/projects/115/false/all/image/1047/
• www.touristphoto.no Bilda er lasta ned fra http://www.touristphoto.no/rog4.htm
• www.tripadvisor.com Bildet er henta fra http://www.tripadvisor.com/LocationPhotos-g155032-d186053-Montreal_Science_Centre-Montreal_
Quebec.html#18269662
De kart, fotografi, illustrasjoner og øvrige grafiske elementer som det ikke er oppgitt kilde for ovenfor er produsert av gruppemedlemmene i løpet av dette prosjektet.