Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Resultater for utvalgte innsjøer 2012

Utprøving av system for basisovervåking

i henhold til vannforskriften

Miljødirektoratet

Forfattere:

Ann Kristin Schartau, NINA Birger Skjelbred, NIVA Hanne Edvardsen, NIVA Leidulf Fløystad, NINA Thomas C. Jensen, NINA Marit Mjelde, NIVA Zlatko Petrin, NINA Randi Saksgård, NINA Odd Terje Sandlund, NINA

Dato:

19. september 2013

Antall sider:

105

Emneord:

Basisovervåking Innsjøer Vannforskriften Keywords:

Surveillance monitoring Lakes

Waterframework Directive (WFD)

Refereres som:

Schartau, A.K., Skjelbred, B., Edvardsen H., Fløystad, L., Jensen, T.C., Mjelde, M., Petrin, Z., Saksgård, R., Sandlund, O.T., 2013 Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften. Resultater for utvalgte innsjøer 2012. Miljøovervåking i vann 2013-4, 105 s.

Foto forside:

NINA

tilstand i norske vannforekomster skal dokumenteres gjennom standardiserte overvåkingsprogrammer.

Basisovervåking skal skaffe data om miljøtilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved data fra basis- overvåkingen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge langsiktige naturlige endringer og vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannmiljøet.

Overvåkingen skal gjennomføres i et nettverk av faste lokaliteter med standard metoder. Overvåkingsnettverket skal omfatte lokaliteter både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet.

Overvåkingen som er gjennomført fra 2009 til 2012 har hatt som formål å teste ut forslag til gjennomføring av basis- overvåkingen, styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for de ulike kvalitetselementene i vanlige norske innsjøtyper og prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske innsjøer i henhold til klassifiseringsveilederen.

Denne rapporten presenterer resultater fra fjerde årssyklus med basisovervåking i innsjøer, og rapporten omfatter resultater fra 11 innsjøer i Sør-Norge som ble undersøkt i 2012.

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Resultater for utvalgte innsjøer 2012

Forord

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåkingen i ferskvann i 2012 med vekt på utprøving av ny metodikk for tilstandsklassifisering iht. vannforskriften. Overvåkingen har omfattet totalt 11 innsjøer som omfatter både antatte referansesjøer og innsjøer påvirket av eutrofiering eller forsuring. Arbeidet er utført som et samarbeid mellom NINA og NIVA på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (kontrakt nr. 12070035) på vegne av Overvåkingsgruppen under Direktoratsgruppen for implementering av vanndirektivet i Norge.

Prosjektgruppen har bestått av følgende personer med ansvar og arbeidsoppgaver angitt i parentes:

Ann Kristin Schartau, NINA (prosjektleder NINA, koordinering av feltarbeid og rapportering, ansvarlig krepsdyrundersøkelser)

Birger Skjelbred, NIVA (prosjektleder NIVA, koordinering av feltarbeid og

rapportering, ansvarlig vannkjemiske undersøkelser og planteplanktonundersøkelser) Marit Mjelde, NIVA (ansvarlig vannvegetasjonsundersøkelser)

Hanne Edvardsen, NIVA (vannvegetasjonsundersøkelser) Thomas C. Jensen, NINA (krepsdyrundersøkelser)

Zlatko Petrin, NINA (ansvarlig bunndyrundersøkelser) Randi Saksgård, NINA (fiskeundersøkelser)

Leidulf Fløystad, NINA (aldersbestemmelser fisk)

Odd Terje Sandlund, NINA (ansvarlig fiskeundersøkelser)

Gunnar Halvorsen, Svein-Erik Sloreid, Dag Svalastog, Inta Dimante-Deimantovica og Bjørn Walseng, (alle NINA), Camilla H.C. Hagman, Eirin Pettersen, Linda Maria Skryseth, Jonas Persson, Maia Røst Kile, Sigrid Haande, Tor Erik Eriksen og Torleif Bækken (alle NIVA) har bidratt til gjennomføring av feltarbeidet.

Feltarbeidet ville vanskelig latt seg gjennomføre uten velvillig assistanse og støtte fra grunneiere og andre rettighetshavere. Vi vil gjerne få takke naturoppsynsmann Terje Ruud, i Østre Toten kommune, for opplysninger om Hersjøen og praktisk tilrettelegging i felt og Anton Hveem for lån av båt i Hersjøen. Videre vil vi få takke Ole Kristian Sørli for lån av båt og praktisk tilrettelegging ved prøvefiske i Østre Bjonevatnet, Gullik Vatnebryn for opplysninger og hjelp i forbindelse med prøvefisket i Vatnebrynnvatnet, Ronald Thorvaldsen for medvirkning i feltarbeidet i Isesjø og Tunevannet, grunneier Jørn Magne Kjølner for lån av båt og praktisk tilrettelegging i felt i Akersvannet og Horten Natursenter for utlån av båt og bistand i felt i Borrevann.

Erik Framstad, NINA og Anne Lyche Solheim, NIVA har kvalitetssikret rapporten.

Oslo, 15. mai 2013

Ann Kristin Schartau Birger Skjelbred

Innhold

1. Innledning 8

1.1 Bakgrunn og målsetting 8

1.2 Valg av vanntyper, økoregioner og påvirkningstyper 9

2. Presentasjon av innsjøene 10

3. Materiale og metoder 12

3.1 Tidspunkt for prøvetaking 12

3.2 Fysisk-kjemiske parametere 12

3.3 Planteplankton 13

3.4 Vannvegetasjon 13

3.5 Småkreps 14

3.6 Bunndyr 16

3.7 Fisk 17

3.8 Rapportering av data 18

4. Resultater pr. kvalitetselement 20

4.1 Fysisk-kjemiske støtteparametere 20

4.2 Planteplankton inkl. klorofyll a 24

4.3 Vannplanter 29

4.4 Småkreps 32

4.5 Bunndyr 38

4.6 Fisk 42

5. Tilstandsvurdering 53

5.1 Metodikk 53

5.2 Oppsummering 56

5.3 Tilstandsvurdering Østre Bjonevatnet 58

5.4 Tilstandsvurdering Blindevann 60

5.5 Tilstandsvurdering Hersjøen 62

5.6 Tilstandsvurdering Skjærsjøen 64

5.7 Tilstandsvurdering Vatnebrynnvatnet 66

5.8 Tilstandsvurdering Ravnsjøen 68

5.9 Tilstandsvurdering Trestikket 70

5.10 Tilstandsvurdering Akersvannet 72

5.11 Tilstandsvurdering Borrevann 74

5.12 Tilstandsvurdering Isesjø 76

5.13 Tilstandsvurdering Tunevannet 78

6. Evaluering av referanseinnsjøer og revurdering av

referanseverdier 80

6.1 Evaluering av innsjøenes status som referanse 80

6.2 Revurdering av referanseverdier 81

7. Referanser 82

8. Vedlegg 85

Sammendrag

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i ferskvann 2012, gjennomført iht.

vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen, som startet opp i 2009, omfatter både overvåking av upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking) og vannforekomster påvirket av omfattende menneskelig virksomhet. NINA og NIVA leverte høsten 2009 forslag til basisovervåkingsnettverk for ferskvann i Norge. Forslaget er revidert og endelig forslag til overvåkingsnettverk forventes å foreligge i løpet av 2013. Basisovervåkingen i 2009-2012 har derfor først og fremst hatt som formål å teste ut forslag til gjennomføring av basisovervåkingen, styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for ulike kvalitetselementer i vanlige norske innsjøtyper og prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske vannforekomster iht. Klassifiseringsveilederen. Dataene vil dessuten inngå i datagrunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet.

Overvåkingen i 2012 omfattet totalt 11 innsjøer; de fleste innsjøene tilhører økoregion Østlandet og flertallet av innsjøene er kalkfattige og humøse. Utvalget inkluderer både innsjøer som er antatt å være lite påvirket av menneskelig aktivitet (potensielle referansesjøer) og innsjøer påvirket enten av forsuring eller eutrofiering. Alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannvegetasjon, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere ble overvåket i potensielle referansesjøer, mens utvalget var noe redusert for hhv. forsurete og eutrofierte innsjøer. Overvåkingen av de påvirkede innsjøene ble begrenset til de antatt mest følsomme kvalitetselementer og parametere, gitt påvirkningstype.

Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser.

Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljøsystemet. Det er gitt en presentasjon av resultatene per kvalitetselement (alle innsjøer samlet) og per innsjø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand, både som tilstandsklasse og om mulig også EQR (Økologisk kvalitetsratio jf. vannforskriften) og normalisert EQR, presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i klassifiseringssystemet for ferskvann per 2010, med eventuelle justeringer som en følge av interkalibreringen avsluttet i 2011. Et foreløpig forslag til klassifiseringssystem basert på småkreps er presentert i rapporten. Samlet tilstand for innsjøen er basert på ”det verste styrer” prinsippet der kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet ikke er brukt i den endelige klassifiseringen. Alle innsjøene ble også undersøkt i 2010, og en sammenligning av resultatene fra de to årene er foretatt.

Resultatene viser at kun tre av innsjøene som ble overvåket i 2012 er i god tilstand, mens to av de antatt lite påvirkede innsjøene er i moderat tilstand. Av innsjøene påvirket av enten eutrofiering eller forsuring er én innsjø i moderat tilstand, tre i dårlig tilstand og to innsjøer i svært dårlig tilstand. Ingen av de antatte referansesjøene overvåket i 2012 tilfredsstilte kriterier for svært god tilstand mht. alle parametere og kvalitetselementer. Generelt indikerer planteplankton og enkelte vannkjemiske parametere bedre tilstand enn vannvegetasjon, bunndyr og fisk. For to av disse innsjøene indikerer fisk at tilstanden er moderat; for én av disse indikerer også vannplanter moderat tilstand. Usikkerheten knyttet til datagrunnlaget for fiskeindeksen er enten moderat eller høy (i det siste tilfelle er fisk ikke benyttet i samlet tilstandsvurdering av innsjøen). Tilsvarende resultat ble funnet i 2010. Dette kan bety enten at ingen av innsjøene er ”ekte referanser” eller at referanseverdiene og/eller klassegrensene er satt for strengt for enkelte parametere og kvalitetselementer. Også for de påvirkete innsjøene er det stor variasjon i tilstanden som beskrives for enkeltparametere og kvalitetselementer innen den enkelte innsjø. Dette kan blant annet ha sammenheng med at ulike parametere/kvalitetselementer har forskjellig følsomhet for en gitt påvirkning, og

dessuten at enkelte innsjøer er påvirket av flere typer belastninger. Flere av innsjøene er påvirket av hydromorfologiske endringer (primært økt vannstandsvariasjon) i tillegg til forsuring eller eutrofiering.

Sammenligning av resultater fra 2010 og 2012 viser kun mindre, og ingen systematiske, variasjoner mellom år. For to av de antatt lite påvirkede innsjøene er tilstanden endret fra god til moderat, noe som skyldes at fisk er tatt inn i endelig tilstandsvurdering av disse innsjøene i 2012 men ikke tidligere. For tre av de mest påvirkede innsjøene er tilstanden endret fra svært dårlig til dårlig.

Enkelte av innsjøene som ble overvåket i 2012 ligger på grensen mellom to vanntyper. Vi har valgt å benytte samme vanntype som i 2010 selv om vannkjemien fra 2012 i enkelte tilfeller indikerer en annen vanntype. For innsjøer som er påvirket av forsuring eller eutrofiering har vi fastsatt vanntypen med bakgrunn i forventet vannkjemiske forhold før forsuring/eutrofiering (naturtilstand).

Det er ennå for tidlig å revurdere referanseverdier og klassegrenser ut fra disse resultatene.

Data fra innsjøene overvåket i perioden 2009 - 2012, sammen med data fra tidligere undersøkelser og fra de kommende årene med basisovervåking, vil imidlertid gi bedre grunnlag for en ny evaluering og eventuelt revidering av referanse- og grenseverdier for eksisterende vanntyper og parametere, og for evt. å inkludere nye parametere i klassifiseringssystemet.

Summary

This report presents results from the surveillance monitoring in lakes in Norway conducted in 2012 according to the Water Framework Directive. The surveillance monitoring includes monitoring of both reference sites (non-impacted) and sites impacted by extensive human pressures. In autumn 2009 the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) presented a network of water bodies selected for future surveillance monitoring for lakes and rivers in Norway. The network is evaluated and a revised network will be presented in 2013. The main objectives of the surveillance monitoring in 2009-2012 have been to evaluate the proposed monitoring design, to improve the basis for setting reference values for various quality elements in common Norwegian lake types and to test new methodology for status classification of Norwegian water-bodies according to the Norwegian Classification Guidance from 2009. Furthermore, the results will be used in the future adjustment and development of the classification system for freshwater.

In 2012, altogether 11 lakes were monitored; these were the same as those monitored in 2010, excluding one lake. The lakes are mainly located in the ecoregion Eastern Norway, and the majority of the lakes belong to the low alkalinity/humic lake types. Potential reference lakes and lakes impacted by either eutrophication or acidification were included. Monitoring of the potential reference lakes included all biological quality elements (phytoplankton, macrophytes, zooplankton, littoral macroinvertebrates and fish) together with relevant physico-chemical quality elements. The number of parameters and quality elements monitored in impacted lakes were limited to those considered most sensitive to eutrophication and acidification, respectively.

This report includes only aggregated data, presented as annual mean values and calculated indices. Primary data will be made available in the national database Vannmiljøsystemet.

The results are presented for each quality element (across all lakes) and for each lake (across all quality elements). In the status classification of each lake, the ecological status is presented for each parameter and quality element separately, both as status class, and wherever possible, also as EQR (Ecological Quality Ratio) and normalized EQR values, using the intercalibrated class boundaries for all quality elements that have been intercalibrated with other Nordic countries. The whole lake assessment is based on the one- out-all-out principle, after excluding parameters and quality elements with high uncertainty.

All lakes were also investigated in 2010 and a comparison of results from the two years is given.

Of the lakes impacted by either eutrophication or acidification one lake is classified to be in moderate status, three in poor and two in bad status. None of the lakes pre-assigned as reference sites are classified to be in high status for all parameters and quality elements.

Three of these lakes are classified to be in good status and two in moderate status.

Generally the phytoplankton and some of the physico-chemical parameters indicate a better status than macrophytes, macro-invertebrates and fish. The reason may be that none of the lakes are “true references” or that the reference values and class boundaries are too strict for some parameters/quality elements. The uncertainty related to the reference value for the fish index (in this case: site specific) is assigned as moderate or high (in the latter case the fish index is not used in the classification of the lake). Also for the impacted lakes there are substantial differences in the ecological status for different parameters and quality elements within single lakes. One reason may be that parameters and quality elements may differ in their sensitivity to specific pressures. In addition, several of the lakes are impacted by more than one pressure type. For instance, some of the lakes may additionally be impacted by hydro-morphological pressures (mainly changes in water level fluctuations).

Comparison of results from 2010 and 2012 indicates only minor non-systematic variations between years and is partly related to changes in the classification method from 2010 to 2012.

Some of the lakes monitored in 2012, typology parameters like calcium and colour have values that represent the border between two lake types. In these cases we have chosen the same lake type as used in 2010 although the water chemistry from 2012 in some cases indicate a different lake type. For lakes impacted by either acidification or eutrophication we have assigned the lake type according to expected non-impacted water chemistry.

Based on the monitoring data from 2009 - 2012, it is too early to validate the reference values of the current classification system. However, these data together with older

monitoring data and data from future surveillance monitoring, will be used as a basis for the validation and revision of reference values and class boundaries for existing water types and parameters, as well as for further development of the WFD-compliant classification system in Norway.

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og målsetting

EU’s Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) ble integrert i norsk lovverk ved ”Forskrift om rammer for vannforvaltningen”, heretter omtalt som Vannforskriften, som ble vedtatt av regjeringen den 15. desember 2006.

Vannforskriften setter som mål at minst god tilstand i vannforekomstene skal være nådd seinest i 2015 for vannområder i første planperiode, og innen 2021 for resten av landet.

Risikoen for ikke å nå miljømålet uten belastningsreduserende tiltak er vurdert i karakteriseringsarbeidet basert på eksisterende data. I tilstandsvurderingen skal det tas hensyn til at naturtilstanden kan variere geografisk og med ulike miljøforhold. Biogeografiske regioner og vanlige vanntyper for Norge er presentert i Klassifieringsveilederen (Veileder 01:2009; Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a). Etter karakteriseringen kontrolleres tilstanden med overvåking, for å undersøke om denne endres gitt de viktigste belastningene.

Det er to hovedtyper av overvåking; basisovervåking og tiltaksovervåking. Vannforskriften setter ulike krav til hvor det skal overvåkes og hva som skal overvåkes i disse typene. I tillegg kan man gjennomføre problemkartlegging / supplerende undersøkelser ved behov.

Basisovervåkingen (surveillance monitoring sensu vanndirektivet) omfatter både overvåking av upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking) og vannforekomster påvirket av omfattende menneskelig virksomhet (i Overvåkingsveilederen kalt trendovervåking). Både referanseovervåkingen og overvåkingen av påvirkede vannforekomster skal gjennomføres på en slik måte at eventuelle endringer over tid (trender) kan avdekkes med rimelig grad av sikkerhet. Valget av vannforekomster skal være representativt i forhold til økoregioner, vanntyper og tilstandsklasser. NINA og NIVA leverte høsten 2009 forslag til basisovervåkingsnettverk for ferskvann i Norge (Schartau m.fl. 2009). Forslaget inkluderer følgende tre moduler:

 Referanselokaliteter, dvs. tilnærmet upåvirkede vannforekomster i svært god tilstand

 Store vannforekomster

 Små/mellomstore, påvirkede vannforekomster med tre del-nettverk der hhv.

eutrofiering, forsuring og vassdragsreguleringer (hydromorfologiske endringer) er dominerende påvirkningstype

Referansestasjonene skal etableres i vannforekomster med svært god tilstand. De påvirkede vannforekomstene inkluderer et utvalg av lokaliteter i alle tilstandsklasser, blant annet for å sikre en representativ rapportering av økologisk tilstand for norske vannforekomster til EEA og ESA. Hovedvekten er likevel lagt på tilstandsklassene god eller moderat, dvs. forekomster med mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene. God kunnskap om disse tilstandsklassene er viktig da miljømålet i vannforskriften er satt som grenseverdien mellom god og moderat tilstand.

Basisovervåking kjennetegnes med få (faste) stasjoner, lav prøvetakingsfrekvens og at alle parametere (kvalitetselementer) skal overvåkes. Stasjoner for basisovervåking skal fange opp utviklingen både for referanseforhold (~upåvirkede forhold) og for påvirkede områder på en representativ måte. Vanndirektivet krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann (se Anneks II,

avsnitt 1.3 og Anneks V, avsnitt 1.1, 1.2 og 1.3.1). All senere klassifisering av økologisk tilstand skal gjøres i forhold til disse referanseverdiene.

I arbeidet med et nasjonalt klassifiseringssystem for vurdering av økologisk tilstand (se www.vannportalen.no) ble det synliggjort at eksisterende datagrunnlag er for dårlig til å kunne etablere referanseverdier for mange parametere og vanntyper, i andre tilfeller er referanse-verdiene svært usikre (Poikane 2009, Poikane m.fl.. 2011). Utvalget av referanselokaliteter skal i første omgang tilpasses behovet for å etablere referanseverdier for ulike økologiske kvalitetselementer. Det forventes imidlertid at lokaliteter for den framtidige referanseovervåkingen velges ut på grunnlag av det oppdaterte utvalget av referanse- lokaliteter.

Målsettingen med basisovervåkingen i 2009-2012 har vært å 1) etablere overvåkingslokaliteter og -design for videre basisovervåking i ferskvann iht. kravene i vannforskriften, 2) styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for ulike kvalitetselementer i vanlige norske innsjøtyper og 3) prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske vannforekomster iht. Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2009a). Dernest vil dataene inngå i datagrunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet.

1.2 Valg av vanntyper, økoregioner og påvirkningstyper

Basisovervåkingen i 2012 er begrenset til et utvalg som kun omfatter innsjøer. Når forslaget ikke inkluderer noen elver, så skyldes dette primært budsjettbegrensninger, samt behovet for gjentak av overvåkingen av de samme lokalitetene som i 2010, for å sikre flere års data til bruk for bl.a. å vurdere referanseverdier. Imidlertid er flere av de foreslåtte basis- overvåkingslokalitetene i elv inkludert i annen nasjonal overvåking med aktivitet i 2011 (eks.

Elvetilførselsprogrammet, Tiltaksovervåking kalking, Overvåking av effekter av lang- transporterte forurensninger, men da med et begrenset utvalg kvalitetselementer og parametere).

Basisovervåkingen i 2012 omfattet 11 av de samme innsjøene som ble overvåket i basisovervåkingen i 2010 (Schartau m.fl. 2012a). Sandungen ble ikke inkludert i overvåkingen i 2012. Dette skyldes at det i 2012 ble prioritert å gjennomføre undersøkelser av flere biologiske kvalitetselementer i de øvrige innsjøene påvirket av forsuring og eutrofiering. Evaluering av antatte referansesjøer i 2010 viste dessuten at Sandungen avvek fra flere av referansekriteriene og kan derfor ikke betraktes som en fullverdig referansesjø (Schartau m.fl. 2012a). Vurderinger knyttet til utvelgelsen av de 11 innsjøene er utførlig beskrevet av Schartau m.fl. (2012a).

I utgangspunktet skal alle kvalitetselementer inkluderes i overvåkingen av alle vann- forekomster innenfor basisovervåkingen. Gitt de begrensninger som den økonomiske rammen satte, var det imidlertid enighet om at det er viktig å få på plass gode referansedata for så mange lokaliteter og kvalitetselementer som mulig, og at overvåkingen av de påvirkede vannforekomstene måtte begrenses til de antatt mest følsomme kvalitets- elementer, gitt påvirkningstype (se også Schartau m.fl. 2009). Overvåking av alle kvalitets- elementer i både upåvirkede og påvirkede vannforekomster ville imidlertid gitt et bedre grunnlag for å vurdere de ulike kvalitetselementenes og parameternes følsomhet for ulike påvirkninger og egnethet i tilstandsvurderingen.

2. Presentasjon av innsjøene

Basisovervåkingen i 2012 ble gjennomført i 11 utvalgte innsjøer med beliggenhet på Østlandet (figur 1, tabell 1). Disse ble også overvåket i 2010. Det ble valgt ut fem sjøer som var antatt lite påvirket (i denne rapporten kalt antatte referansesjøer), to forsurede innsjøer og fire eutrofierte innsjøer. NINA hadde hovedansvaret for tre referansesjøer og de to forsurede innsjøene, mens NIVA hadde ansvaret for to referansesjøer og de fire eutrofierte innsjøene. Bilde og nøkkelfakta for hver enkelt innsjø er presentert i kapittel 5.

Figur 1: Kart som viser den geografiske beliggenheten av de 11 innsjøene i Basisovervåkingen 2010 OG 2012.

Tabell 1: Presentasjon av innsjøene som er inkludert i basisovervåking i 2012 med vannforekomst-ID, geografisk beliggenhet, vanntype (Vanntype: koder iht. Vann-nett men justert for forventet naturtilstand, IC-type: se Klassifiseringsveilederen), typifiseringsparametere og påvirkningstype. Kalkinnhold og humusinnhold er gjennomsnittsverdiene fra overvåkingsdata i 2012.

Innsjø Vannfore-

komst-ID

Kommune Fylke Vanntype¹ IC-type Øko-

region

Høyde over havet

(m)

Kalk- innhold (mg Ca/L)

Humus- innhold (mg Pt/L)

Innsjø- størrelse

(km²)

Innsjø- dybde (m)

Påvirknings- type

Østre Bjonevatnet 012-605-L Gran Oppland LEM22215 LN-6 E 204 2,28 51,8 2,28 >25 Antatt referanse

Blindevann 012-5771-L Svelvik,

Sande Vestfold LEL22112 LN-2b E 147 2,03 15,5 1,01 >27 Antatt referanse

Hersjøen 002-252-L Østre Toten Oppland LEM22215 LN-6 E 493 1,81 37,9 2,26 >25 Antatt referanse

Skjærsjøen 012-5052-L Ringerike Buskerud LEM22212 LN-6² E 272 4,88 59,9 0,62 >22 Antatt referanse

Vatnebrynnvatnet 015-379-L Flesberg Buskerud LEM22212 LN-6 E 240 2,92 60,0 1,29 >30 Antatt referanse

Ravnsjøen 003-5828-L Våler,

Sarpsborg Østfold LEL12212 LN-3a³ E 82 1,07 59,6 0,29 >14 Forsuring

Trestikket 001-3002-L Halden,

Aremark Østfold LEM11212 E 214 0,45 36,5 0,11 12 Forsuring

Akersvannet 014-314-L Tønsberg,

Stokke Vestfold LEL23112 LN-1 E 16 18,43 26,8 2,40 14 Eutrofiering

Borrevann 013-312-L Horten Vestfold LEL23112 LN-1⁴ E 9 23,37 23,2 1,77 15 Eutrofiering

Isesjø 002-133-L Sarpsborg Østfold LEL32212 LN-3a E 38 3,09 65,2 6,35 22 Eutrofiering

Tunevannet 002-3451-L Sarpsborg Østfold LEL23112 LN-1 E 40 5,22 15,0 2,37 12 Eutrofiering

1 Vanntypekoden angir kategori mht åtte ulike typifiseringsparametere: 1) vannkategori (L: innsjø), 2) økoregion (E: Østlandet,), 3) klimaregion (L: lavland, M: skog), 4) størrelse (1: svært små, 2: små-moderat stor, 3: store), 5) kalsiuminnhold (1: svært kalkfattige, 2: kalkfattige, 3: moderat kalkrike), 6) humusinnhold (1: klare, 2: humøse), 7: turbiditet (1: klare), 8: dybde (1:

svært grunn, 2: grunn, 5: estimert grunn). Se Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009) for mer informasjon.

2 På grensen mellom kalkfattig og moderat kalkrik (4-20 mg Ca/L). Vanntypen fastsatt med utgangspunkt i vannkjemiske data fra 2010.

³ Vanntype fastsatt med bakgrunn i forventet naturtilstand. I dag er innsjøen svært kalkfattig (< 1 mg Ca/L).

4 På grensen mellom moderat kalkrik og kalkrik (>20 mg Ca/L). Vanntypen fastsatt med utgangspunkt i vannkjemiske data fra 2010.

3. Materiale og metoder

3.1 Tidspunkt for prøvetaking

Feltarbeidet i de 11 innsjøene ble gjennomført i perioden mai/juni - oktober 2012. Tabell 2 viser prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for feltarbeidet for de ulike biologiske kvalitets- elementene og for de fysisk-kjemiske støtteparameterne. Det ble gjennomført feltarbeid for fysisk-kjemiske parametere seks ganger i løpet av perioden mai-oktober i referansesjøene og i de eutrofierte innsjøene, mens de forsurede innsjøene ble kun prøvetatt tre ganger.

Prøver til planteplankton (referanse- og eutrofierte innsjøer) ble tatt seks ganger ved samme tidspunkt som for prøver til fysisk-kjemiske parametere. Prøver til bunndyr og småkreps ble tatt hhv. to (referanse- og forsurede innsjøer) og tre ganger (alle innsjøer med unntak av de forsurede innsjøene som kun ble prøvetatt to ganger) i løpet av vekstsesongen. Dette ble samkjørt med feltarbeidet for fysisk-kjemiske parametere og planteplankton. Kartlegging av vannplanter (alle innsjøer) og prøvefiske (referanse- og de forsurede innsjøer) ble gjennomført i august. Feltarbeidet ble gjennomført etter standard metoder beskrevet i Veilederne 01:2009 og 02:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a, b), men se også beskrivelse i kap. 3.2-3.7.

Tabell 2: Prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for feltarbeid for de ulike biologiske kvalitetselementene (P=planteplankton, V=vannplanter, S=småkreps, B=bunndyr, Fi=fisk) og for kjemiske støtteparametere (K)

3.2 Fysisk-kjemiske parametere

Prøvetaking av fysisk-kjemiske parametere ble gjennomført fra båt ved det dypeste punktet av hver innsjø. Temperatur og innhold av oksygen (µg/L) ble målt med et YSI 600 instrument, og siktedyp ble målt med en 25 cm Secchiskive. I hver innsjø ble det tatt integrerte blandprøver fra eufotisk sone, tilsvarende ca. 2,5 x siktedypet. Feltarbeidet ble gjennomført etter standard metoder beskrevet i Veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a). Alle kjemiske analyser ble gjennomført etter akkrediterte metoder ved NIVAs analyselaboratorium. Følgende analyseparametere ble målt:

Referansesjøer: surhetgrad (pH), ledningsevne, alkalitet, klorid, sulfat, nitrat, kalsium, magnesium, natrium, kalium, total nitrogen, total organisk karbon, reaktivt og ikke-labilt aluminium, total aluminium, total fosfor, fosfat, ammonium, farge, klorofyll-a, turbiditet.

Forsurede innsjøer: surhetgrad (pH), ledningsevne, alkalitet, klorid, sulfat, nitrat, kalsium, magnesium, natrium, kalium, total nitrogen, total organisk karbon, reaktivt og ikke-labilt aluminium, total aluminium, total fosfor, ammonium, farge.

K P V B S Fi K P V B S Fi K P V B S Fi K P V B S Fi K P V B S Fi K P V B S Fi

Østre Bjonevatnet x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Blindevann x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Hersjøen x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Skjærsjøen x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Vatnebrynnvatnet x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Ravnsjøen x x x x x x x x x

Trestikket x x x x x x x x x

Akersvannet x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Borrevann x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Isesjø x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Tunevannet x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

Oktober

(Uke 22-23) (Uke 26-27) (Uke 30-31) (Uke 34-35) (Uke 38-39) (Uke 42-43)

Innsjø

Mai-juni Juni-Juli Juli-August August September

Eutrofierte innsjøer: surhetgrad, ledningsevne, turbiditet, alkalitet, kalsium, nitrat, ammonium, total nitrogen, fosfat, total fosfor, total organisk karbon, klorofyll-a, farge.

3.3 Planteplankton

Planteplankton ble undersøkt i 9 innsjøer; 5 referansesjøer og 4 eutrofierte innsjøer (tabell 2). Hver innsjø ble besøkt seks ganger i perioden juni-oktober 2012. Prøvetakingen ble foretatt i henhold til standardprosedyre (NS-9459) med blandprøve fra eufotisk sone (2,5 x siktedypet). Det ble tatt ut prøver til analyse av klorofyll-a, vannkjemi og planteplankton fra samme blandprøve. Kvantifiseringen av planteplanktonet ble foretatt i omvendt mikroskop iht. norsk standard (NS-EN 15204), og biomassen og artssammensetningen ble beregnet.

Vurdering av økologisk tilstand for planteplankton er basert på klorofyll a, totalt volum, trofiindeks for artssammensetting (PTI) og oppblomstring av cyanobakterier (Cyano_max), som nå er interkalibrert med de nordiske landene

(http://circa.europa.eu/Public/irc/jrc/jrc_eewai/library?l=/intercalibration_6/lakes/final_results/n orthern_phytoplankton&vm=detailed&sb=Title; Den norske metoden er beskrevet i Annex 1, mens klassegrensene er i Annex 2). De endelige resultatene av interkalibreringen av planteplankton innebærer justeringer av klassegrensene for Klorofyll a for enkelte vanntyper sammenlignet med de klassegrensene som er presentert i Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009). Klorofyll a og totalt volum er to uavhengige mål på planteplanktonets biomasse. PTI er en indeks basert på artssammensetning, der hver art vektes i hht. sin indikatorverdi langs trofigradienten og sin relative biomasse. PTI er interkalibrert med nordiske data fra juli-september, og regresjonsanalyse er gjort for å kunne benytte norske data fra hele vekstsesongen. Cyanomax er det maksimale volumet av cyanobakterier observert i vekstsesongen. Metodene vil bli beskrevet i revidert utgave av Klassifiseringsveilederen. Figur 2 viser hvordan gjennomsnittet av normalisert EQR (nEQR) for de ulike indeksene beregnes for å få en felles nEQR for planteplankton. Cyano_max benyttes kun når denne nEQR er lavere enn gjennomsnittet av de andre nEQR for planteplanton. Dette gjøres for å unngå at fravær av cyanobakterier bidrar til en høyere nEQR, dvs bedre økologisk tilstand.

Figur 2: Klorofyll a, totalt volum og PTI normaliseres og gjennomsnittet benyttes for å beregne en EQRn for planteplanton. EQRn beregnes først for biomassen (klorofyll a og totalt volum) før det beregnes en gjennomsnittlig EQRn for planteplankton. Indeksen for Cyanomax benyttes kun hvis denne EQRn er lavere enn gjennomsnittet av de andre indeksene. (fra Annex 1 i Lyche-Solheim m.fl.. 2011)

3.4 Vannvegetasjon

Vannvegetasjonen ble undersøkt i 11 innsjøer i 2012; 5 referansesjøer, to forsurete innsjøer

Total biovolume Chlorophyll a

NO Lake Phytoplankton EQRn Normalised

Normalised Averaged Normalised

Biomass EQRn

Normalised

PTIno EQRn

Cyanomax EQRn*

Averaged Tax. comp. metric (PTIno)

Bloom intensity metric (Cyano biovolume max)*

kalkfattig og klar, Østre Bjonevatnet, Hersjøen, Skjærsjøen, Vatnebrynnvatnet, Ravnsjøen og Isesjø er kalkfattige og humøse og Akersvannet, Borrevann og Tunevannet er moderat kalkrike og klare.

Hver innsjø ble besøkt én gang i månedsskiftet august-september 2012. Registreringene ble foretatt i henhold til standard prosedyre (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a) ved hjelp av vannkikkert og kasterive fra båt.

Vannvegetasjon (høyere planter) er planter som har sitt normale habitat i vann. De deles ofte inn i helofytter (”sivvegetasjon”) og ”ekte” vannplanter. Helofyttene er semi-akvatiske planter med hoveddelen av fotosyntetiserende organer over vannflata det meste av tida og et velutvikla rotsystem. Vannplantene er planter som vokser helt neddykket eller har blader flytende på vannoverflata. Disse kan deles inn i fire livsformgrupper: isoetider (kortskuddsplanter), elodeider (langskuddsplanter), nymphaeider (flytebladsplanter) og lemnider (frittflytende planter). I tillegg inkluderes de største algene, kransalgene.

Kvantifisering av artene i vannvegetasjonen er gjort etter en semi-kvantitativ skala, hvor 1=sjelden, 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende og 5=dominerende. Nedre dybdegrense for vegetasjonen ble registrert ved hjelp av undervannsvideokamera (Mjelde og Lombardo, under utarb.). Alle dybdeangivelser er gitt i forhold til vannstand ved registreringstidspunktet.

I tillegg ble de viktigste helofyttene notert. Navnsettingen for karplantene følger Lid og Lid (2005), mens kransalgene er navngitt etter Langangen (2007).

Vurdering av økologisk tilstand for vannvegetasjonen i forhold til eutrofiering er basert på trofiindeks (TIc) for vannplanter (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a). Trofiindeksen (TIc) er basert på forholdet mellom antall sensitive og tolerante arter for hver innsjø.

Sensitive arter er arter som foretrekker og har størst dekning i mer eller mindre upåvirkede innsjøer (referanseinnsjøer), men som får redusert forekomst og dekning og etter hvert blir helt borte ved eutrofiering. Tolerante arter er arter som får økt forekomst og dekning ved økende næringsinnhold, og som ofte er sjeldne eller med lav dekning i upåvirkede innsjøer.

Trofiindeksen beregner én verdi for hver innsjø. Verdien kan variere mellom +100 (dersom alle de tilstedeværende artene er sensitive) og -100 (dersom alle tilstedeværende arter er tolerante). Vi har benyttet de nye interkalibrerte klassegrensene pr. november 2011 for å bedømme tilstanden (Hellsten m.fl. 2011, se vedlegg C). Det er også viktig å være klar over at vannvegetasjonen gjenspeiler forholdene i strandnære områder. Økologisk tilstand basert på vegetasjonen vil derfor kunne avvike fra forholdene i sentrale vannmasser, særlig i store innsjøer.

3.5 Småkreps

Prøver av litorale og pelagiske småkreps (Cladocera: vannlopper, Copepoda: hoppekreps) ble samlet inn i alle basisovervåkingssjøene (5 referansesjøer, 2 forsurede innsjøer og 4 eutrofierte innsjøer) i juni, juli/august og september 2012 (tabell 2). Prøvene ble tatt med en planktonhåv (maskevidde 90 µm) etter prosedyre beskrevet i NS-EN 15110 og spesifisert i egen prøvetakingsmanual (se Skjelkvåle m.fl. 2006). I strandsonen (litoralen) ble prøvene tatt som horisontale trekk; en over eksponert strand og en gjennom dominerende vannvegetasjon. I de åpne vannmasser (pelagialen) ble to vertikale håvtrekk tatt over innsjøens dypeste punkt; fra en halv meter over bunnen og opp til overflaten. Denne metoden er først og fremst egnet når formålet er å få informasjon om tilstedeværelse av indikatorarter og et grovt estimat over artssammensetning. Dersom formålet er en

mengdeangivelse (tetthet, biomasse) av småkreps og andre arter av dyreplankton, må det benyttes en volumhenter (rørhenter eller Schindlerfelle).

Prøvene ble fiksert med lugol og lagret mørkt og kjølig fram til bearbeiding i laboratoriet. Alle småkreps, med unntak av små copepoditter og nauplier (hoppekreps) er bestemt til art.

Vannloppene er bestemt ved hjelp av Flössner (1972) og Herbst (1976), mens hoppekrepsene er bestemt ved hjelp av Sars (1903, 1918) og Einsle (1993, 1996). Prøver med mange individer (anslagsvis > 200 ind.) er fraksjonert (subsamplet) før artsbestemmelse, men hele prøven er gjennomgått for registrering av arter med lav tetthet.

Krepsdyrfaunaen i syv av innsjøene (fem referanseinnsjøer og to forsurete innsjøer) ble også undersøkt i basisovervåkingen i 2010.

Bruk av dyreplankton og litorale småkreps for tilstandsvurdering av innsjøer har lange tradisjoner i Norge og enkelte andre land. Det er vist at mange arter av småkreps er følsomme for forsuring, og endringer i artssammensetning som følge av forsuring er grundig dokumentert (Hobæk og Raddum 1980, Walseng og Schartau 2001, Walseng m.fl. 2003, Schartau m.fl. 2007). Schartau m.fl. (2012b) har foreslått et foreløpig klassifiseringssystem for vurdering av forsuringstilstanden der både andel forsuringsfølsomme arter, andel forsuringstolerante arter og andel dafnier i planktonet inngår. Artsantall er også en aktuell parameter, men det må tas hensyn til artenes utbredelse, dvs. at artsantallet varierer naturlig mellom geografiske regioner. Foreløpig har vi derfor valgt ikke å inkludere artsantall i tilstandsvurderingen basert på småkreps. For nærmere beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget vises det til rapportene fra overvåkingsprogrammet «Overvåking av lang-transportert forurenset luft og nedbør» (se for eksempel Klif 2011). Systemet er foreløpig utviklet kun for kalkfattige innsjøer i Sørøst-Norge. Parametere og klassegrenser benyttet i denne rapporten er presentert i tabell 3, mens en oversikt over indikatorarter, inndelt i fire kategorier avhengig av forsuringstoleranse, er presentert i vedlegg C.

Småkrepsfaunaen i syv av innsjøene ble også undersøkt i 2010, og for disse er tilstanden sammenlignet for de to årene. Som for bunndyr (se kap. 3.6) anbefaler vi at økologisk tilstand baseres på krepsdyrprøver fra minimum to år, dersom mulig. I tillegg til at tilstanden er vurdert for hvert av årene separat, har vi derfor fastsatt økologisk tilstand med bakgrunn i gjennomsnittsverdier for all prøver tatt i 2010 og 2012.

Endringer i sammensetningen av pelagiske småkreps har også blitt relatert til eutrofiering (Karabin 1985, Lyche 1990, Straile og Geller 1998, Jensen m.fl. 2012). Det er videre vist at forskjellige funksjonelle egenskaper ved krepsdyrfaunaen, så som forholdet mellom planktoniske og litorale arter, endres ved eutrofiering som følge av de økologiske endringer som er forbundet med økt næringsbelastning. Det er ikke utviklet noe klassifiseringssystem for småkreps i forhold til eutrofiering, men andel tolerante og følsomme arter, samt forholdet mellom ulike funksjonelle grupper kan være aktuelle indikatorer for et klassifiseringssystem.

Resultater fra basisovervåkingen kan bidra til utvikling av et slikt klassifiseringssystem.

For å illustrere responsen til småkrepssamfunnet på eutrofiering er resultatene av småkrepsundersøkelsene i 2012 sammenholdt med et større datasett på småkreps fra innsjøer i Sør- og Sørøst-Norge. Dette datasett dekker en variasjon i trofigrad (total fosfor) fra 1,2 til 177,5 µg P/L. Krepsdyrmaterialet er analysert ved hjelp av Detrended Correspondence Analysis (DCA, Hill 1980), med programmet CANOCO (ter Braak &

Smilauer 1998). Ordinasjon er gjort på forekomst/fravær data der innsjøene fra basisovervåkingen i 2012 er behandlet passivt, dvs. at de ikke påvirker resultatet av ordinasjonen. DCA arrangerer innsjøene slik at de med lik artssammensetning blir liggende

artssammensetning blir liggende lengre fra hverandre i plottet. Da forskjeller i artssammen- setning mellom stasjonene gjenspeiler forskjeller i miljøet, vil aksene i plottet representere underliggende miljøvariabler.

Basert på det omtalte datasettet fra innsjøer i Sør- og Sørøst-Norge er artenes følsomhet for eutrofiering kategorisert som enten eutrofieringsfølsomme, eutrofieringstolerante eller indifferente (Jensen m.fl. upubl.). Andelen av eutrofieringsfølsomme og -tolerante arter i basisovervåkingssjøene i 2012 er beregnet og sammenholdt med resultatene fra det større datasettet.

Tabell 3: Klassegrenser for vurdering av forsuringstilstanden basert på småkreps (vannlopper og hoppekreps) benyttet i denne undersøkelsen. Tallene angir prosent av totalt antall arter for forsuringsfølsomme (kategori 1 og 2 jf. vedlegg C) og forsuringstolerante arter (kategori 3 og 4 jf. vedlegg C), og prosent av totalt antall individer av dafnier. Prosent dafnier er basert kun på pelagiske prøver (maksimumsverdi), mens de øvrige parameterene er basert på akkumulert artsliste der litorale og pelagiske prøver kombineres (gjennomsnittsverdi). NB.

Klassegrensene er utviklet for kalkfattige, klare og humøse innsjøer i Sørøst-Norge (Schartau m.fl. 2012) og ikke testet for andre regioner eller vanntyper. Klassifiseringssystemet forutsetter prøver fra minimum to tidspunkt i løpet av perioden mai-september.

Klasse Prosent

forsuringsfølsomme

Prosent forsuringstolerante

Prosent dafnier (maksimum)

Referanse - - -

Svært god >30 <15 >20

God 25 - 30 15 - 20 1 - 20¹

Moderat 20 - 25 20 - 25 0,5 - 1²

Dårlig 15 - 20 25 - 35 >0 - 0,5

Svært dårlig ≤15 ≥35 0

¹ Økologisk tilstand er svært god dersom innsjøen har en tett bestand av planktonspisende fisk.

² Tilstandsklasse moderat forutsetter at dafnier er til stede i flertallet av prøvene, alternativt blir tilstanden dårlig.

3.6 Bunndyr

Bunndyrprøver ble samlet inn fra 9 av innsjøene i mai/juni, juli/august og oktober 2012, men bare i juni og oktober fra Ravnsjøen og Trestikket (tabell 2). Fra hver innsjø og prøvetakingsdato ble det tatt to prøver; en fra innsjøens litoralsone og en fra utløpselven.

Tunevannet mangler utløpselv, og bare litoralprøver ble derfor samlet inn fra denne innsjø.

Prøvene ble tatt vha. sparkemetoden (NS-ISO 7828) med spesifikasjoner gitt i egen prøvetakingsmanual (se Skjelkvåle m.fl. 2006). Det ble sparket ca. 2-3 min per prøve, og prøven ble silt gjennom en håv med maskevidde 500 µm unntatt utløpsprøven fra Borrevann som ble samlet med en håv med maskevidde 250 µm i august. Prøvene ble konservert med 96 % etanol etter at mesteparten av vannet var fjernet. I laboratoriet ble invertebratene sortert og identifisert til lavest mulige taksonomiske nivå. I to tilfeller (prøver) med et stort antall individer av enkelte taksonomiske grupper, ble disse talt og identifisert fra en del-prøve som representerte en fjerdedel av prøven, mens hele prøven ble gjennomgått for registrering av andre taksa. Taksonomisk sammensetning ble brukt til å beregne fire ulike bunndyrindekser.

For å vurdere økologisk tilstand i innsjøene benyttet vi Forsuringsindeks 1 og MultiClear (Multimetrisk bunndyrindeks for vurdering av forsuringstilstand i klare innsjøer), mens innsjøenes utløpselv ble vurdert vha. Forsuringsindeks 2 og ASPT (Average Score per

Taxon). Forsuringsindeks 1 og 2¹ samt ASPT er beskrevet i Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a). MultiClear er utviklet av ”Northern Intercalibration Group (NGIG) WG Macroinvertebrates” og nærmere beskrevet i ulike dokumenter fra inter- kalibreringsarbeidet (se dokumentene Northern_Benthic_fauna_draft_report og Northern_Benthic_fauna_Annex, www.circabc.europe.eu >library>benthic_fauna_lakes).

Interkalibrerte klassegrenser (kun klare vannforekomster) for Forsuringsindeks 1 og 2 samt MultiClear er presentert i vedlegg C. ASPT indeksen benyttes for å vurdere eutrofierings- tilstanden/organisk belastning, de øvrige for vurdering av forsuringstilstand. ASPT indeksen kan gi noe lavere verdi i humøse elver enn i klarvannselver med lik antropogen påvirkning av organisk stoff (Moe m.fl., foredrag på konferansen "Forskning for vannforvaltningen 2012»:

http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=67166&amid=3577824). Tilsvarende forskjeller kan også gjelde for de øvrige indeksene, men inntil vi får mer kunnskap om dette har vi valgt å benytte de samme referanseverdiene og klassegrensene for både klare og humøse innsjøer.

Indeksene ble beregnet for kombinerte prøver (litoral + utløp) fra hver prøvetakingsdato, og gjennomsnittsverdier (basert på reelle indeksverdier) over datoer ble beregnet. Kun utløpsprøvene ble brukt for beregning av Forsuringsindeks 2 og ASPT. Materialet tillot ikke beregning av Forsuringsindeks 2 og ASPT for Tunevannet (se over).

Bunndyrfaunaen i syv av innsjøene ble også undersøkt i 2010, og for disse er tilstanden sammenlignet for de to årene. Klassifiseringsveilederen anbefaler videre at økologisk tilstand baseres på bunndyrprøver fra minimum to år, dersom mulig. I tillegg til at tilstanden er vurdert for hvert av årene separat, har vi derfor fastsatt økologisk tilstand med bakgrunn i gjennomsnittsverdier for all prøver tatt i 2010 og 2012. Dette er kun gjort for MultiClear siden dette er den eneste av bunndyrindeksene som tilfredsstiller alle kriteriene i vanndirektivet.

3.7 Fisk

Totalt syv av basisovervåkingssjøene (5 referansesjøer og 2 forsurede) ble prøvefisket i slutten av august / første halvdel av september 2012 (tabell 2). Det ble benyttet bunngarn av typen Nordiske oversiktsgarn stratifisert på dyp etter standard metode (NS-EN 14757).

Bunngarna er 30 m lange og 1,5 m dype (45 m2) og har 12 maskevidder fra 5 til 55 mm. I tillegg ble det satt flytegarn i de fem referansesjøene (Østre Bjonevatnet, Blindevann, Hersjøen, Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet). Dette omfatter innsjøer der pelagisk sone er beregnet å utgjøre en vesentlig andel av innsjøvolumet (se NS-EN 14757), og innsjøer der det tidligere er registrert pelagiske fiskearter. Fiske med flytegarn ble gjennomført etter standard metode (NS-EN-14757). Fangstutbytte (Cpue: Catch per unit effort) er beregnet som antall fisk fanget pr. 100 m² garnareal pr. natt. Fiskebestandene i innsjøene ble også undersøkt i 2010 (Schartau m.fl. 2012a).

Beregning av fiskeindeksen (FI) og klassifisering av økologisk tilstand basert på sammenligning av dagens fiskesamfunn med data om tilstand i fiskebestandene fra tidligere (angitt som referansetilstand), er beskrevet i Klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a). Informasjon om referansetilstanden (opprinnelig fiskesamfunn) er hentet fra Vanninfo, som inkluderer data fra NINAs fiskedatabase, fra fylkesmannen og fra lokale grunneiere/fiskere. Informasjon om referansetilstanden er primært basert på

1 Forsuringsindeks 1 og Forsuringsindeks 2 er justert på bakgrunn av ny kunnskap og behov for tilpasning til vannforskriftens krav. Beskrivelse i Klassifiseringsveilederen avviker derfor noe fra de opprinnelige beskrivelsene i hht. Raddum og Fjellheim (1984) og Raddum (1999).

intervjuundersøkelser (Hesthagen m.fl. 1993), men i noen tilfeller foreligger det også data fra tidligere prøvefiske. Innførte arter betraktes som en påvirkningsfaktor og får effekt på klassifiseringen bare dersom de er årsak til at naturlig forekommende arter har gått tilbake.

Heller ikke små arter som stingsild er tatt med i beregningen av fiskeindeksen fordi garn ikke er egnet som fangstredskap for de små artene. Fastsettelse av referansetilstanden til FI har stor betydning for tilstandsklassifiseringen. Dersom datagrunnlaget for fastsettelse av den lokalitetsspesifikke referansetilstanden er mangelfullt, vil usikkerheten i tilstands- klassifiseringen bli stor. Datagrunnlaget og tilhørende usikkerhet i tilstandsklassifiseringen er vurdert for den enkelte innsjø (vedlegg D). I de tilfeller der usikkerheten er vurdert som stor, har vi ikke brukt FI i den samlede tilstandsklassifiseringen av innsjøen (se kap. 5.3 – 5.9). FI er imidlertid beregnet for alle innsjøer som er prøvefisket.

I de fem innsjøene (Ø. Bjonevatnet, Blindevann, Hersjøen, Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet) hvor det er registrert ørret, ble det beregnet oppvekstratio (se Klassifiseringsveilederen, Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009a). Når det fanges et stort antall fisk, er det av ressurshensyn nødvendig å prøveta et begrenset utvalg av fisken. I alle lokalitetene ble all fisk lengdemålt (til nærmeste mm), mens all fisk ble veid i alle lokalitetene unntatt Blindevann og Ravnsjøen. Kjønn og stadium ble bestemt på et utvalg av fisk i alle lokaliteter. Det ble tatt ut otolitter (for ørret, røye, sik og abbor) og skjell (for ørret) til aldersbestemmelse.

Aldersbestemmelse ble utført på 32-67 abbor per innsjø og stort sett all ørret, røye og sik som ble fanget i de ulike innsjøene. Artene er valgt fordi de enten er sensitive overfor miljøpåvirkninger (ørret, røye) eller er antallsmessig dominante i prøvegarnfangstene (jf.

Sandlund m.fl., under utarbeidelse). For å kunne vurdere økologisk tilstand på grunnlag av fiskebestanden under vannforskriften kreves kunnskap om artssammensetning, bestandsstørrelse og bestandsstruktur. Vurdering av bestandsstruktur hos fisk krever kunnskap om størrelses- og aldersfordeling, samt kjønn og modningsstadium. Ikke alle disse parameterne er anvendelige i det foreløpige klassifiseringsverktøyet (Fiskeindeksen), men dette er under utvikling. Dette er nødvendige parametere dersom endringer i bestandenes tilstand skal kunne registreres over tid i overvåkingssammenheng. Utvalget av bestandsparametere for fisk er i henhold til kontrakt med oppdragsgiver.

3.8 Rapportering av data

I denne rapporten presenteres aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser (kapittel 4 og 5). Det foreligger nå data fra to år, 2010 og 2012, fra alle innsjøene, men ikke alle kvalitetselementer er undersøkt i alle innsjøene begge år.

Alle indekser inkludert i klassifiseringssystemet er beregnet for alle innsjøer så sant aktuelle data finnes. I samlet tilstandsvurdering av den enkelte innsjø (kap. 5.3 – 5.13) har vi imidlertid kun inkludert de indeksene som er relevante i forhold til aktuell påvirkning. Det betyr at forsuringsindekser ikke er inkludert for innsjøer som primært er påvirket av eutrofiering mens eutrofieringsindekser ikke er inkludert i tilstandsvurderingen av innsjøer primært påvirket av forsuring. Tilstandsvurderingen er basert på data fra begge år separat, men i noen tilfeller (småkreps og bunndyr) også for de to årene samlet. I den innsjøspesifikke presentasjonen (kap. 5.3 – 5.13) er tilstandsvurderingen basert på data fra 2012. I presentasjon av resultater fra det enkelte kvalitetselement (kap. 4.1 – 4.6) er referanseverdier og klassegrenser benyttet både for 2010 og 2012. Det betyr at indeksverdier og økologisk tilstand for 2010 i noen tilfeller avviker fra det som er presentert i tidligere rapport (Schartau m.fl. 2012a).

Der hvor parameter-/indeksverdi ligger på grensen mellom to tilstandsklasser så settes tilstanden iht. den dårligste av de to tilstandsklassene (og tilhørende farge).

Feltdata (temperatur- og oksygenprofiler) gitt i vedlegg A og kjemiske primærdata og klorofyll-a verdier gitt i vedlegg B. De øvrige primærdataene for alle de biologiske kvalitets- elementene vil gjøres tilgjengelig i Vannmiljøsystemet.

4. Resultater pr. kvalitetselement

4.1 Fysisk-kjemiske støtteparametere

Det gamle klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997) er basert på et utvalg fysisk-kjemisk parametere og klorofyll, mens vanndirektivet vektlegger bruk av biologiske kvalitetselementer i innsjøklassifiseringen og definerer fysisk-kjemiske parametere som støtteparametere. I basisovervåkingen for 2012 har det like fullt blitt analysert en lang rekke fysisk-kjemiske parametere (tabell 4, vedlegg B). Det anses som viktig å få gode data for både fysisk-kjemiske parametere og biologiske kvalitetselementer, for å teste sammenhenger mellom disse. Støtteparameterne skal også brukes i selve klassifiseringen, dersom de biologiske kvalitetselementene har svært god eller god tilstand, som beskrevet i Klassifiseringsveilederen.

Alle innsjøene som inngår i basisovervåkingen i 2012 ble også overvåket i 2010, og det ble da gjort grundige vurderinger av innsjøenes vanntype (se Schartau m.fl. 2012a). Det er flere av innsjøene som ligger på grensen mellom ulike vanntyper, og det er da nøye vurderinger som ligger bak fastsettelsen av vanntype. Resultatene fra typifiseringsparameterne farge og kalsium i 2012 gir ikke grunnlag for å gjøre endringer i de fastsatte vanntypene (se tabell 1).

Eutrofieringsparametere

Figur 3 viser resultatene for eutrofieringsparameterne totalfosfor, totalnitrogen og siktedyp i 2010 og 2012 i alle basisovervåkingssjøene. I 2010 og 2012 var alle de antatte referansesjøene i svært god tilstand basert på totalfosfor. Basert på totalnitrogen ble i 2012 Hersjøen, Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet klassifisert til svært god tilstand, Østre Bjonevatnet til god tilstand og Blindevann til moderat tilstand. I 2010 var de antatte referansesjøene Østre Bjonevatnet, Hersjøen, Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet i svært god tilstand basert på totalnitrogen, mens Blindevann var i moderat tilstand basert på denne parameteren. Siktedypsresultatene fra 2012 medførte at de antatte referansesjøene Hersjøen og Blindevann ble klassifisert til god tilstand mens Østre Bjonevatnet, Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet ble klassifisert til moderat tilstand. Østre Bjonevatnet, Hersjøen og Blindevann var i god tilstand i 2010 mens Skjærsjøen og Vatnebrynnvatnet også da var i moderat tilstand basert på siktedyp. Siktedypsklassifiseringen er ikke humuskorrigert, og det gis i kapittel 5.1 en utførlig forklaring på hvorfor denne parameteren foreløpig ikke tillegges vekt i tilstandsklassifiseringen. Dette har betydning for de humøse sjøene, men også for de klare sjøene da humusinnholdet i disse sjøene ligger relativt høyt (20-30 mgPt/l).

De eutrofierte innsjøene var i ulik grad påvirket av eutrofiering. Akersvannet var i 2012 i svært dårlig tilstand basert på totalfosfor og totalnitrogen og i dårlig tilstand basert på siktedyp. I 2010 var tilsvarende tilstandsklassifisering svært dårlig (Tot-P), dårlig (Tot-N) og dårlig (siktedyp). Borrevann klassifiseres i 2012 til å være i dårlig tilstand basert på totalfosfor, svært dårlig tilstand basert på totalnitrogen og moderat tilstand basert på siktedyp. I 2010 var tilsvarende klassifisering dårlig (Tot-P), dårlig (Tot-N) og moderat (siktedyp). Isesjø var i både 2010 og 2012 i moderat tilstand basert på totalfosfor og totalnitrogen, mens siktedyp ga tilstandsklasse moderat i 2010 mot dårlig i 2012. Tunevannet fikk i både 2010 og 2012 tilstandsklasse dårlig basert på totalfosfor og moderat basert på totalnitrogen, for siktedyp fikk innsjøen tilstandsklasse dårlig i 2010 og moderat i 2012.

Forsuringsparametere

Figur 4 viser resultatene for forsuringsparameterne surhetsgrad (pH) og uorganisk aluminium (LAl) i 2010 og 2012 i de antatte referansesjøene og de forsurede innsjøene. Alle de antatte