Mobilisering for miljø og bærekraft

(1)

Mobilisering for miljø og

bærekraft

(2)

(3)

MOBILISERING FOR MILJØ OG BÆREKRAFT

Oppfølging av Framtid-kom.no

(4)

(5)

Dugnad for en bærekraftig utvikling

Framtid-kom.no som ble arrangert i Oslo 26. og 27. oktober i 2006, var en nordisk konferanse om bærekraftig samfunnsutvikling. Konferansen ble arrangert som ledd i Norges formannskap i Nordisk Ministerråd. Nærmere 600 deltagere fra nasjonalt og lokalt nivå i alle de nordiske landene bidro aktivt til å nå målene for konferansen som var å:

Inspirere til forsterket innsats og økt samarbeid nasjonalt og lokalt om bærekraftig samfunnsutvikling.

Være en nyttig nordisk møteplass for dialog, erfaringsoverføring og læring.

Fokusere på folkelig deltagelse i miljø- og bærekraftsarbeidet.

Bidra til videreutvikling av nordiske, nasjonale og lokale strategier for miljø og bærekraftig samfunnsutvikling.

Konferansens drøftinger understreker at store endringer er påkrevet. Det er et økt behov for bevisstgjøring og aktiv informasjonsspredning for felles innsats for bærekraftig utvikling. Klima- trusselen framstår som mer alvorlig og konsekvensene nærmere i tid enn man forutså for bare 2 – 3 år siden.

▸

Samfunnsutviklingen på viktige områder går ikke i bærekraftig retning. Det er fortsatt viktig med felles nordisk innsats. Tydelige mål og tiltak er nødvendig i oppfølgingen.

Etterspørsel etter miljøvennlige varer og tjenester er viktig. Her bør det offentlige gå foran.

Bærekraftsarbeidet må forankres i forpliktende mål for statens og kommunenes virksomhet. Klima- arbeidet må være en viktig del av dette.

Lokaldemokratiet trenger fornyelse – nye samhandlingsformer med borgerne, sivilsamfunnet og næringslivet må utvikles.

Forsterket fokus på erfaringsutveksling og nettverk for lokalt bærekraftsarbeid er nødvendig. Økt nordisk samarbeid knyttet til gode eksempler bør være en del av dette.

Utvikling av globale nettverk mellom lokalsamfunn i nord og /sør/øst er en viktig ressurs i arbeidet for bærekraftig utvikling.

Denne rapporten oppsummerer hovedpunkter og anbefalinger fra konferansen. Alle har et ansvar for å bringe anbefalingene videre inn i sine ordinære beslutningsprosesser og i gjennomføringen av tiltak.

I løpet av 2 år bør vi kunne se tydelige resultater.

Danmark og Odense kommune har tatt «stafettpinnen»

og inviterer til en ny nordisk møteplass i 2008.

▸

Takk Til alle som bidro Til en vellykkeT FramTid-kom.no!

Helen Bjørnøy Kristin Halvorsen

Miljøvernminister Finansminister

(6)

Konferensen Framtid–kom.no var en uppföljning av konferensen «Nordens agenda Jordens agenda» som ägde rum i Göteborg 2004.

När Sverige då stod som värdar bestod

arbetsgruppen, som hade till uppgift att förbereda konferensen, endast av svenska aktörer, och jag konstaterar – med facit i hand – att det var en lyckad idé från norsk sida att i sitt förberedelsearbete redan från början knyta en nordisk kontaktgrupp till sig. Så blev också den nordiska representationen väsentligt mycket större i Oslo än i Göteborg.

Arbetet i den nordiska kontaktgruppen, under ledning av Dagfinn Rivelsrud, har varit inspirerande och kreativt. Atmosfären i gruppen har kännetecknats av ett stimulerande samarbetsklimat där tankar, åsikter och förslag fritt kunnat flöda. Detta var också något som sedan kom att prägla hela konferensen.

Sverige stärker nu sitt arbete för en hållbar utveckling och tillsätter en Hållbarhetskommission som bland annat ska se över vilka effektiviseringar och moderniseringar av organisation, regelverk och styrmedel som behöver göras för att skapa miljödriven tillväxt och underlätta arbetet mot ett hållbart samhälle. Man ska också titta på vad som kan göras för att undvika att samhället motverkar goda initiativ från individer och företag.

I Göteborg 2004 var huvudtemat för konferensen hur vi skulle lyckas blåsa nytt liv i Agenda 21- arbetet i Norden. I Oslo 2006 kretsade arbetet bland annat kring hur man förstärker och tydliggör rollfördelningen mellan stat och kommun. Många frågor återstår att diskutera, och jag ser fram emot konferensen i Odense 2008 där vi kanske borde fokusera

ytterligare på hur vi involverar medborgarna i arbetet.

Jeanette Krantz Departementssekreterare Miljödepartementet, Sverige

(7)

Danmark har som et af de eneste lande lovfæstet Lokal Agenda 21 arbejdet. Det betyder, at mere end 90 % af de danske kommuner har udarbejdet en strategi for bæredygtig udvikling på lokalt niveau og for, hvordan deres borgere skal inddrages heri.

Arbejdet fortsætter i 2007, hvor strukturreformens nye, større kommuner og regioner skal udarbejde strategier for det videre arbejde.

Udvekslingen af lokale erfaringer med bæredygtig udvikling samt et fokuseret og gennemskueligt samarbejde mellem staten og lokale myndigheder er nøgleindsatsområder i den videre omstilling mod en bæredygtig samfundsudvikling – ikke kun i Danmark, men også i de øvrige nordiske lande og på tværs af landegrænserne. Det var vigtige læresætninger fra konferencen «Framtid-kom.no».

Konferancen resulterede i masser af fornyet energi og opmærksomhed på betydningen af lokal bæredygtig samfundsudvikling samt hvordan, kommuner og staten bedst kan sikre, at denne udvikling videreføres.

I Danmark er vi både glade for og stolte af, at Odense Kommune har takket ja til at være vært for en nordisk konference om bæredygtig samfundsudvikling i 2008 med henblik på at følge op på momentum og de anbefalinger, som Oslo-konferencen førte med sig.

Det bliver den 3. fælles nordiske konference om bæredygtig udvikling, men det er første gang, at det bliver med en lokal myndighed som vært. Det er både flot og meget meningsfuldt, at Odense Kommune på denne måde med alt tydelighed signalerer

kommunernes vigtige rolle i at skabe bæredygtig udvikling.

Helga Grønnegard Miljøministeriet, Danmark

(8)

Innhold

Sammendrag og hovedanbefalinger

8

Anbefalte hovedprioriteringer . . . .

8

Støtte til kommuner og lokalsamfunn i arbeidet for miljø og bærekraftig utvikling . . . .

11

Utvikling av miljøsamarbeid mellom nordiske kommuner og lokalsamfunn i sør og øst . . . .

13

Mobilisering til bred folkelig deltakelse . . . .

13

Ressursforbruk og offentlig innkjøp . . . .

14

Kunnskapsutvikling for bærekraftig utvikling . . . .

14

Økologisk fotavtrykk som kriterium for bærekraftig samfunnsutvikling

16

Økologisk fotavtrykk . . . .

16

Levekår . . . .

19

Bærekraftig utvikling i Norden i et økologisk og sosialt perspektiv . . . .

21

Et klimavennlig samfunn og beslutningsutfordringen

22

Anbefalinger om klimatiltak fra konferansen . . . .

26

Klimaendringer – samfunnets sårbarhet og muligheter for tilpasninger . . . . .

26

Klimavennlige energiløsninger i nordiske kommuner . . . . .

26

Klima og transport i byregionene . . . . .

26

Lokale fornybare energiløsninger – lønnsomt eller kostbar idealisme? . . . .

26

Hovedpunkter fra de faglige temadrøftingene på konferansen

30

Forbruksmønster, livsstil og økologisk fotavtrykk . . . .

30

Livskraftige kommuner og lokalt bærekraftarbeid . . . .

34

Samhandling mellom offentlig og frivillig sektor . . . . .

37

Universell utforming som strategi for byutvikling . . . .

38

Aalborgforpliktelsene og Earth Charter . . . . .

38

Kunnskap for bærekraftig utvikling . . . . .

39

Dokumentasjon og lenker

42

(9)

Framtid-kom .no og perspektivene framover .

Det er klare tegn i tiden som tyder på at interessen for grunnleggende miljø- og samfunnsspørsmål i befolkningen er økende. Klimatrusselen er rykket mye nærmere og folk krever at politikerne tar tak. Sånn sett var tidspunktet for konferansen strategisk – med fokus på folkelig medvirkning og klimautfordringen.

Arbeidet for en mer bærekraftig utvikling kan ofte bli preget av mange fagre ord. Av og til spør jeg meg selv om vi gjennom dialog og konsensus er med på å tilsløre debatten om viktige verdispørsmål og nødvendige handlingsvalg.

Kanskje bør vi våge å være tydeligere, utfordre og få motkreftene på banen?

Nødvendig omlegging av våre samfunn i en mer bærekraftig retning diskuteres sjelden ut fra middelklassens evne til å tåle nye virkemidler i form av avgifts- omlegginger eller andre tiltak. Det er alltid en eller annen pressgruppe som mobiliserer eller en liten svak gruppe som skyves foran av folk som har en helt annen agenda. Jeg håper vi får en mer redelig og framtidsrettet debatt om disse grunnleggende spørsmålene. Oppslutningen i befolkningen bør gi politikerne nødvendig kraft til å handle nå!

Konferansen har pekt ut retninger for konkret handling. Evalueringen av konferansen viser at deltakerne på sine arbeidsplasser og gjennom sine posisjoner vil arbeide langs disse retningene av all sin kraft. Vi trenger økt miljørettet bistand. Vi trenger statlige CO₂ avgifter og CO₂ håndtering.

Og – vi trenger lokale initiativ som ser seg selv i det globale perspektivet og samtidig inneholder handling og gir miljøresultater.

La oss møtes i Odense i 2008 og vise hverandre at vi har tatt de nødvendige skritt i riktig retning!

Dagfinn Rivelsrud Prosjektleder for Framtid-kom.no

Miljøverndepartementet, Norge

Dagfinn Rivelsrud

Miljøverndepartementet, Norge

(10)

Anbefalte hovedprioriteringer

Anerkjenne kommunene som viktige samarbeidspartnere i utviklingen av et bærekraftig samfunn.

Avklare ansvarsforhold der resultater kan oppnås mest effektivt gjennom kommunene.

Utvikle metoder for måling av resultatframgang i kommunene.

▸

Utvide kommunenes handlefrihet til å utvikle gode lokale løsninger – for eksempel gjennom skattlegging, avgifter, veiprising. Gulrot og pisk er nødvendig.

Gi kommunene resultatbaserte incentiver for gjennomføring av nasjonale mål – for eksempel i forhold til energi og klima.

▸

▸ Engasjementet er sterkt og det er et stort mangfold av initiativer i nordiske byer og lokalsamfunn. Det er av- dekket et stort potensiale for effektive tiltak på lokalt nivå. Men Framtid-kom.no viste også at det er behov

for styrket innsats: Skal engasjementet gi synlige og varige resultater, må arbeidet for bærekraftige lokalsamfunn rustes med ansvar, ressurser og virkemidler.

Prioriterte tiltak:

Nasjonale myndigheter må avklare og tilrettelegge for kommunenes rolle | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Dette innebærer at nasjonale myndigheter må:

Sammendrag og

hovedanbefalinger

(11)

rbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling i Norden er kommet til

en skillevei . De nordiske samfunn er rike og har gjennomgående

høy livskvalitet, men velstanden bygger på et ressursforbruk og en

miljøbelastning som ikke er bærekraftig . Skal utviklingen snus i tide, er

det ikke nok å stole på internasjonale og nasjonale virkemidler, eller på

markedet . Mobiliseringen må også komme nedenfra, der konkrete

avgjørelser fattes . De sentrale utfordringene er å sikre oppslutning om

nødvendige endringer og å styrke politikernes evne til å fatte de

(12)

Bærekraftarbeidet må forankres i tydelige og forpliktende mål for hele kommunens virksomhet Bærekraftmål og indikatorer må inngå som en

del av budsjett- og styringssystemer.

Oppfølging og resultatkrav må ligge hos toppledelsen – en ny lederrolle må ha fokus på strategisk resultatoppfølging.

▸

Bærekraft må følges opp i alle sektorer og kommunalt eide virksomheter.

Det må vises større vilje til å utnytte eksisterende handlingsrom.

Planlegging for klimatilpasninger innebærer blant annet risikostyring.

▸

Lokaldemokratiet må fornyes – nye samhandlingsformer med borgerne | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Fysiske og nettbaserte møtesteder for borgermedvirkning må etableres og brukes aktivt.

Partnerskap må utvikles med næringslivet og det sivile samfunn.

▸

Kommunenes folkevalgte og ansatte må gå inn i nye roller. Kommunen må utvikle sin rolle som tilrettelegger og nettverksbygger – kommunalt ansatte må gå inn i rollen som «regiassistenter»

for å utløse og skape gode betingelser for frivillighet.

▸

Permanent erfaringsutveksling og nettverk må etableres | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Kunnskapsformidling må gjøres mer effektiv.

Gode eksempler må utveksles og synliggjøres.

Det bør etableres en permanent nettbasert møteplass/portal for lokalt bærekraftsarbeid, gjerne på nordisk plan.

▸

FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling må utnyttes.

Global nettverksutvikling mellom lokalsamfunn må styrkes.

▸

(13)

Støtte til kommuner og lokalsamfunn i arbeidet for miljø og bærekraftig utvikling

Anbefalinger til nasjonale myndigheter:

Sammenheng mellom internasjonal, nasjonal og lokal agenda | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Etablér kobling mellom mål og aktiviteter for bærekraftig utvikling på forskjellige samfunns- nivåer. Det er behov for bedre nasjonal og lokal samordning av innsatsen for bærekraftig utvikling.

Avklar kommunenes rolle når det gjelder å oppfylle nasjonale målsettinger for bærekraftig utvikling. Kommunene må få resultatbaserte incitamenter.

▸

Styrk den statlige samordningen. Det er behov for bedre koordinering mellom departementene, så kommunene får entydige incitamenter. Det er for mange tilbud fra staten, som enten er over- lappende eller motstridende. Det er for uklart fokus og for stor spredning.

Etabler gjensidige, konstruktive forpliktelser.

Staten er avhengig av kommunene og innbyggerne – og omvendt.

▸

Erfaringsutveksling, kunnskap og informasjon | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Utnytt eksisterende nettverk. Disse kan

videreutvikles for å sikre en målrettet utveksling av erfaringer om vellykket lokal bærekraftig samfunnsutveksling: Eks: Nettverket av nordiske vennskapsbyer.

Skap møteplasser. Framtid-kom.no er et godt eksempel på vellykket erfaringsutveksling som gir fornyet energi, skarpere fokus og økt oppmerksomhet om arbeidet med lokal bærekraftig utvikling.

▸

Nordisk Ministerråd spiller en viktig rolle i den nordiske erfaringsutvekslingen. Ministerrådet bør samordne eksisterende nasjonale databaser med gode eksempler på lokal bærekraftig utvikling, slik at de kan komme til større nytte på felles nordisk plan.

▸

(14)

Inngå partnerskapsavtaler om lokal bærekraftig utvikling. Partnerskapsavtalene bør omfatte en forpliktende oppfølging av prosjekter for bærekraftig utvikling – også for staten.

Unngå for sterk detaljstyring. Kommunene må gis handlingsrom for å ivareta rollen som samfunnsutvikler med utgangspunkt i lokale prosesser og forutsetninger.

▸

Skap stolthet blant lokalpolitikere og innbyggere over lokal bærekraftig samfunnsutvikling ved oppfølging og dokumentasjon av effekter og resultater.

▸

Utform rammevilkårene slik at de bidrar til

lokalpolitisk eierskap når de omsettes til handling i kommunene. Dette er en forutsetning for at rammevilkår fra staten skal bli en suksess. Et godt eksempel er Linköping, som har fått betydelige midler til lokale investeringer fra det svenske LIP-programmet.

▸ Bygg opp under det lokalpolitiske eierskapet,

fordi det skaper et godt grunnlag for å synliggjøre lokal bærekraftig utvikling og gjøre dette til et lokalt «varemerke».

Politikere skal våge å vise vei – både nasjonalt og lokalt.

▸

(15)

Utvikling av miljøsamarbeid mellom nordiske kommuner og lokalsamfunn i sør og øst

Konferansen gir følgende anbefalinger

Konferansedeltakerne som drøftet samarbeid mellom lokalsamfunn i nord, sør og øst, utfordrer alle de nordiske regjeringer og Nordisk Ministerråd til å yte øko- nomisk og politisk støtte til slikt samarbeid mellom lokalsamfunn, fordi lokalt engasjement er nødvendig for å oppnå FNs tusenårsmål. Globalt ser vi et økende engasjement og voksende bidrag fra lokale myndigheter, lokale nettverk og organisasjoner for å oppnå tusenårsmålene.

Det er vesentlig at engasjementet knyttes til fora som berører hver enkelt innbygger i lokalmiljøet gjennom kommuner, frivillig arbeid og skoleverket.

Konferansen merker seg derfor med glede det britiske initiativet «Golden Star Communities» som foreslår at FN skal gi anerkjennelse til lokalsamfunn som engasje- rer seg bredt internasjonalt og som oppnår konkrete resultater i forhold til FNs tusenårsmål. De nordiske regjeringer oppfordres til å støtte opp om dette initiativet.

Mobilisering til bred folkelig deltakelse

Konferansen gir følgende anbefalinger til:

Kommunene bør utarbeide en ambisiøs kom- munikasjonsstrategi for å utløse engasjement, ressurser og deltakelse fra sivilsamfunn og næringsliv. Stor vekt bør legges på å gjøre det lystbetont å arbeide med bærekraftig utvikling.

Kommunene bør knytte nettverk på tvers av de nordiske land for å utveksle erfaringer.

Regjeringene bør utarbeide en ambisiøs strategi for samarbeid med kommunene for å utløse engasjement, ressurser og deltakelse fra sivilsamfunn og næringsliv.

▸

Bærekraftig utvikling må vektlegges tydeligere som premiss for politiske beslutninger.

Nasjonale nettportaler for lokalt arbeid med bærekraftig utvikling bør etableres/videreutvikles – med vekt på interaktive løsninger.

Nasjonale fond som støtter lokale tiltak på tvers av aktørgrupper og forvaltningsnivåer bør etableres/videreutvikles.

Nordiske myndigheter må stille ressurser til disposisjon for å styrke informasjon, erfaringsutveksling og nettverksbygging.

▸

(16)

« Forbruksmønsteret og ressursbruken i rike industriland er ikke bærekraftig. Økosystemenes tåleevne er på enkelte områder allerede overskredet. De vil kraftig overskrides på mange områder om resten av verden kopierte dette forbruksmønsteret »

Kristin Halvorsen, Norges finansminister, 27 10 06

(17)

Ressursforbruk og offentlig innkjøp

Konferansen gir følgende anbefalinger:

Staten (departementer og andre statlige etater) og kommunene har en viktig rolle å spille ved å framstå som forbilde ved å «feie for egen dør».

Det kan skje gjennom miljøsertifisering og ved å stille miljøkrav ved innkjøp av produkter og tjenester.

▸ Staten og kommunene må også etablere

rammebetingelser og iverksette tiltak som gjør det lett for forbrukere å handle miljøriktig. Dette kan gjøres som del av en handlingsplan for bærekraftig forbruk.

▸

Kunnskapsutvikling for bærekraftig utvikling

Konferansen gir følgende anbefalinger:

Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd bør bidra til å fremme tankene om utdanning for bærekraftig utvikling fordi de nordiske landene er blant de land som har størst økologisk fotavtrykk.

Gjennom sin deltakelse i internasjonale

organisasjoner må Norden utnytte alle muligheter til å støtte FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling.

▸

De nordiske bistandsmyndigheter bør i forhandlinger med mottakerlandene, kreve at landenes utdanningssystemer fremmer forståelse for bærekraftig utvikling.

▸

(18)

FNs beregninger av økologisk fotavtrykk viser at belastningen fra all ressursforbruk i verden i 2006 overskred jordens økologiske tåleevne den 9. oktober. De resterende månedene ble jordklodens økosystem overbelastet. De nordiske land er blant de som bidrar mest til denne overbelastningen – sett i forhold til folketall.

Et økologisk fotavtrykk er en beregningsmåte som tallfester hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi trenger for å

opprettholde vår levestandard og for å absorbere våre utslipp. Det økologiske fotavtrykket gir dermed et bilde av vår belastning på miljøet.

Beregning av økologisk fotavtrykk er nå en vanlig metode for å få en indikator på miljømessig bære- kraft. Det kan brukes til å måle og regulere ressurs- forbruket i en økonomisk enhet. Det brukes ofte til å måle bærekraften til produksjons- og service- bedrifter, organisasjoner, regioner og nasjoner.

(www.footprintnetwork.org)

Økologisk fotavtrykk

Økologisk fotavtrykk som

kriterium for bærekraftig

samfunnsutvikling

(19)

B ærekraftig samfunnsutvikling inneholder tre dimensjoner:

økologisk , sosial og økonomisk . Demokrati og folkelig deltagelse blir i flere sammenhenger beskrevet som et fjerde perspektiv som ligger til grunn for det hele . Mange forskere påpeker at det økologiske perspektivet er under sterkt press og mest kritisk i forhold til en

bærekraftig samfunnsutvikling .

(20)

I 2003 beregnet FN at verdens samlede økologiske fotavtrykk overskred jordens kapasitet med om lag 23 prosent . Fi- guren nedenfor illustrerer det økologiske fotavtrykket pr . per-

son i 2003 for de land i verden som representerer den største økologiske belastningen . Både Finland (nr . 3), Sverige (nr . 8), Norge (nr . 10) og Danmark (nr . 11) ligger høyt på listen .

United Arab Emirates USA Finland Canada Kuwait Australia Estonia New Zealand Norway Denmark France Belgium/luxenbourg United Kingdom Switzerland Greece Finland Austria Czech Republic Saudi Arabia Brasil Germany Lithuania Russian Fed. Netherlands Japan Portugal Italy Korea, South HungaryKazakhstan

Sweden Spain

Built-up land Nuclear energy CO2 from fossil fuels Fishing ground Forest Grazing land Cropland

Ecological footprint per person, by country, 2003

12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

2003 global hectare perperson

(21)

Norden kommer høyt opp på UNDPs levekårsindeks, HDI . Som tabellen ovenfor viser, ble alle de nordiske landene i 2005 rangert blant de 14 beste land i verden å leve i . I vurderingen for 2006 har de nordiske landene samlet sett forsterket sin posisjon .

Nordic Country HDI Rank HDI Value

Denmark 14 0 .941

Finland 13 0 .941

Iceland 2 0 .956

Norway 1 0 .963

Sweden 6 0 .949

Levekår

De nordiske landene er blant verdens beste land å leve i, ifølge FNs årlige rapport om menneskelig utvikling, Human Development Report. I sin rangering av levekårene verden rundt, benytter FNs utviklingspro- gram (UNDP) en levekårsindeks som indikator (Hu- man Development Index – HDI). HDI angis på en skala fra 0 til 1, hvor 1 er best.

Levekårsindeksen HDI brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt (BNP) for å måle velstand i ulike land. Mens BNP måler landets økonomiske rik- dom, anses HDI å gi et mer komplett bilde, da det in- kluderer fattigdom, lese- og skrivekyndighet, utdanning og forventet levealder.

(22)

(23)

Africa Asia-Pacific Europe

Latin America

Middle East and Central Asia North America

Global average available biocapacity per person with no area set aside for wild species.

Ecological Footprint (Global Hectares per Person)

Human Development Index Threshold for high human development

Sustainable Development Quadrant 10

8

6

4

2

0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0

Bærekraftig utvikling i Norden i et økologisk og sosialt perspektiv

I sitt innlegg på Framtid-kom.no påpekte Charles McNeill fra UNDP at en analyse der man kobler både økologisk fotavtrykk og levekår i verdens land gir et godt grunnlag for drøfting av sammenhengen mellom bærekraftig utvikling, ressursforbruk og levekår.

Illustrasjonen nedenfor viser det som er angitt hver for seg i de to foregående kapitlene: Europeiske land (in- kludert de nordiske) kommer godt ut når det gjelder

levekår, men er blant de land i verden som har høyest økologisk fotavtrykk.

Når de to indikatorene kobles sammen for å gi et bilde av bærekraftig samfunnsutvikling, er det interessant å legge merke til at noen land i Latin-Amerika kommer godt ut. Disse landene har en relativt høy levekårsin- deks samtidig som de har et lavt økologisk fotavtrykk.

Figur: Når indikatorer for levekår og økologisk fotavtrykk kombineres, framstår land i Latin-Amerika som mer bærekraftige

Sustainable development: Where are we today

Human Development Index and Ecological footprint of Nations

(24)

Et klimavennlig samfunn og beslutningsutfordringen

Både administrerende direktør Jacqueline McGlade i Det europeiske miljøbyrået (EEA), professor Jørgen Randers fra Handelshøyskolen BI og Norges finansminister Kristin Halvorsen understreket i sine innlegg på Framtid-kom.no at å redusere klimagassutslippene er den største miljøutfordringen som Norden og resten av verden står overfor. Mulighetene er store til å kunne takle denne enorme utfordringen. Den største barrieren kan være evnen til å fatte de nødvendige beslutninger.

Det er omfattende tiltak som må gjennomføres, men budskapet er tydelig: Det er realistisk for Norge og Norden å gjennomføre de nødvendige tiltakene, og jo raskere vi setter inn tiltak, jo mindre kostnadskreven- de blir det.

Konsekvensene av et alvorlig og akselererende klima- problem er mange og uoversiktlige, og farene for omfattende skadevirkninger er store. For å få situasjonen under kontroll er det nødvendig med store kutt i klimagassutslippene. En rettferdig fordeling av disse kuttene tilsier at de rike landene må redusere sine kli- magassutslipp med omkring to tredjedeler fra dagens nivå innen 2050.

Er det rimelig at Norge med mindre enn to promille av de globale utslippene reduserer sine utslipp? En nylig framlagt utredning og anbefalinger fra en ekspert- gruppe i Norge¹ mener at svaret er ja - av flere grunner.

1 Lavutslippsutvalgets anbefaling om «Et klimavennlig Norge».

NOU 2006:18, framlagt 4.oktober 2006.

(25)

et kan kanskje se ut som om klimakrisen kommer langsomt .

Men i virkeligheten er den en nødssituasjon for vår jord . Vi

har omfattende materiale som svært klart tyder på at verden vil

oppleve en rekke katastrofer hvis vi ikke raskt og med stor kraft

greier å håndtere årsakene til global oppvarming . Vi vil få mange

Katrina´er i Atlanterhavs- og Stillehavsområdet, og de vil bringe

mer død enn den Katrina som herjet i 2005 .

(26)

(27)

For det første er det svært mange land som har små utslipp sett i global målestokk. De fem landene som har størst utslipp, står alene for om lag halvparten av de globale utslippene. Men om landene med små utslipp ikke bidrar til utslippsreduksjoner, vil vi aldri klare å få klimasituasjonen under kontroll.

For det andre er det rimelig, som nedfelt i FNs klima- konvensjon, at rike land går foran og begrenser sine utslipp av klimagasser før land med sosiale og økono- miske utviklingsbehov pålegges begrensninger. Nor- ge er uten tvil ett av de landene som ut fra dette perspektivet bør gå inn for å begrense utslippene sine.

Klimaproblemet vil gjøre det nødvendig og ønskelig ut fra egeninteresse å redusere utslipp før eller siden. De landene som tidlig utvikler nødvendig klimavennlig teknologi, vil kunne få et fortrinn i en framtidig næ- ringsutvikling, og vil dermed kunne posisjonere seg gunstig i et kommende marked for slik teknologi.

I dag står petroleumsvirksomheten, prosessindus- trien, transport og annen aktivitet – som oppvarming, jordbruk og avfallsdeponier – for om lag en fjerdedel av utslippene hver. Framtidige utslippsnivåer er usikre og bestemmes av både nasjonal og internasjonal utvikling.

Dersom Norge ikke gjennomfører tiltak for å redusere klimagassutslippene, forventes det at utslippene vil øke til 70 mil- lioner tonn CO2-ekvivalenter i 2050 . For å nå målet om å re-

dusere utslippet med to tredjedeler innen 2050, må det gjennomføres betydelige utslippskutt fra alle utslippskilder . Produksjon av elektrisitet

Petroleumsvirksomhet Prosessindustri

Transport

Oppvarming Jordbruk, avfall

70 60 50 40 30 20 10

01990 2005 2020 2035 2050

MICO₂-ekv

70 60 50 40 30 20 10

01990 2005 2020 2035 2050

MICO₂-ekv

Referansebanen

50% reduksjon

80% reduksjon

(28)

Anbefalinger om klimatiltak fra konferansen

Drøftingene om klimaspørsmål på Framtid-kom.no hadde følgende hovedtemaer:

KLIMAENDRINgER – SAMFUNNEtS SåRBARHEt Og MULIgHEtER FOR tILPASNINgER .

♁

KLIMAVENNLIgE ENERgILØSNINgER I NORDISKE KOMMUNER .

♁

KLIMA Og tRANSPORt I ByREgIONENE .

♁

LOKALE FORNyBARE ENERgILØSNINgER

– LØNNSOMt ELLER KOStBAR IDEALISME?

(29)

Klimapolitikken må ha fokus på tiltak for å redusere de globale utslippene av klimagasser i tråd med Klima- konvensjonens langsiktige mål. Det er derfor viktig at verdenssamfunnet får på plass nye forpliktelser innen Kyoto-avtalen utløper i 2012, som kan sikre betydelige reduksjoner i de globale klimagassutslippene.

Selv med vesentlige utslippsreduksjoner er klimaendringer som følge av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, uunngåelige. Vi ser endringer i klimaet allerede i dag. Forskning viser at klimaet vil endre seg enda mer i de neste 100 år, selv om vi får redusert utslippene av klimagasser. Klimaendringene vil kunne arte seg forskjellig i de nordiske landene, og vi vil kunne oppleve forskjeller mellom landsdeler i de enkelte land. En fellesnevner vil være økt nedbør med flere til- feller av ekstremnedbør, høyere gjennomsnittstempe- raturer og økning i havnivået. Klimaendringene vil ha konsekvenser for natur og økosystemer, for mennes- kenes livsgrunnlag, for bygninger, samfunnets infra- struktur og for samfunnsøkonomien.

Samfunnene må tilpasse seg klimaendringene for å forebygge og minimere skadene. Forskning er nød- vendig for å skaffe mer kunnskap om mulige klimaendringer, effekter av disse på natur og samfunn, og om strategier for tilpasninger.

Effekter av klimaendringer berører mange samfunns- områder og involverer flere sektormyndigheter på alle nivåer. De enkelte sektormyndighetene vil måtte ta ansvar for utredninger og tiltak innen sine egne an- svarsområder. Dette gjelder både på statlig og kommunalt nivå. Nasjonale myndigheter må legge til rette slik at klimaarbeidet også stimuleres på lokalt og regi- onalt nivå.

Vi må kartlegge sårbarhet for klimaendringer og utarbeide og gjennomføre strategier for tilpasninger. Ar- beidet må legge vekt på klimaendringer, endringer i samfunnet og på evne til omstilling. Det er behov for bevisstgjøring, kunnskap og verktøy. Verktøyene som benyttes i arbeidet med samfunnssikkerhet og bered- skap, blant annet utarbeiding av risiko- og sårbar- hetsanalyser (ROS), vil også være tjenlige i arbeidet med tilpasninger til klimaendringer. For eksempel vil de varslede kravene om ROS-analyser i ny plandel til plan- og bygningsloven i Norge være av stor betyd- ning i denne sammenhengen.

Hovedutfordringer

(30)

Anbefalinger til transportsektoren

Transportsektoren står for en fjerdedel av det globale utslippet av CO₂, og andelen er økende.

Dette er et problem som må erkjennes og gjøres kjent.

Å få til reduksjon i utslippene fra transport forutsetter synlige og etterprøvbare mål på alle nivåer og klare holdninger hos statlige og lokale myndigheter. Det kreves både gulrot og pisk.

Tilrettelegging for miljøvennlige biler og miljøvennlig drivstoff bør prioriteres. Her ligger Sverige foran de andre nordiske land.

▸

Det er nødvendig med politisk vilje til sterkere satsing på å bygge ut kollektivtilbud og

sykkelveier. Det er også nødvendig med større politisk mot til å gjennomføre upopulære tiltak som vegprising og parkeringsbegrensninger.

Kommunene er de nærmeste til å jobbe mot befolkningen for å sikre oppslutning om tiltak for å redusere utslippene av klimagasser og for å påvirke atferd og handlingsmønstre. Det er ikke tilstrekkelig bare å påvirke folks holdninger, også deres handlinger må endres. Endring av atferd forutsetter kommunikasjon og dialog og at reelle handlingsalternativer finnes.

▸

(31)

Anbefalinger knyttet til lokale klima- og energiløsninger

Klimavennlige energiløsninger i nordiske kommuner bør omfatte både energieffektivi- sering, energisparing og satsing på fornybar

▸ energi. Det nordiske samarbeidet kan bidra med

erfaringsutveksling, blant annet ved at nasjonale nettverk «nordifiseres».

Anbefalinger knyttet til lokale fornybare energiløsninger

Lokalsamfunnet spiller en viktig rolle for å utvikle markeder, kommunale energiplaner og folkelig engasjement. I Norge er de gunstige kraftprisene til deler av industrien en barriere for at fornybar energi skal bli konkurransedyktig. En større innsats for å fremme fornybare energiløsninger er nødvendig.

▸ Det er viktig å synliggjøre potensialet og

mulighetene for klimavennlige løsninger lokalt.

Det er behov for å synliggjøre nasjonale mål for fornybar energi, spesielt innenfor bioenergi og vindkraft. Nasjonale programmer for solenergi bør vurderes.

I Norge må ny plan- og bygningslov gi

kommunene sterkere regulatoriske virkemidler.

▸

(32)

Hovedpunkter fra de faglige temadrøftingene på

konferansen

Forbruksmønster, livsstil og økologisk fotavtrykk

Anbefalinger fra drøftingene

Alle må begynne å tenke i nye baner – nye strukturer – nye systemer.

Livssyklusperspektivet må gjennomsyre alle beslutninger.

Økonomiske styringsmidler bør videreutvikles.

Informasjon kan spres til forbrukere på nye måter. Alternativer til ren miljøinformasjon er å gå via informasjon knyttet til helse og sikkerhet.

▸

Beregning av innbyggernes økologiske fotavtrykk skaper økt engasjement.

Grønne forbrukere bør organisere seg bedre, og støtte bør gis til ideelle organisasjoner.

Det er behov for forskning om «status» tilknyttet bærekraftig forbruksmønster – hva det er og hvorfor det er viktig? Hvordan påvirker det vårt valg av livsstil? Vi må våge å ta diskusjonene om livsstil og handlingsmønstre – og om hvorvidt

▸

Under tittelen «Hvad gjør vi nu – lille du?» ble forbruksmønster og livsstil tatt opp til diskusjon. Denne work- shopen resulterte i følgende forslag til initiativer og tiltak for å fremme bærekraftige forbruksmønstre i Norden:

(33)

M ange miljøvennlige løsninger er blitt til i nordiske

lokalsamfunn. Selv om vi i Norden deler mange

av de samme verdiene, er det kanskje likevel de små

forskjellene som pirrer vår nysgjerrighet. Deling av

kunnskap, aktiv medvirkning og erfaringsutveksling

preget workshopene på Framtid-kom.no.

(34)

Forbrukerne må gis enkle, små hverdagsløsninger og gode, konkrete eksempler på hva som kan gjøres.

Forbrukerne må også få tilbakemeldinger på sine handlinger: Hva resulterer kildesortering i?

Hvordan påvirkes miljøet positivt om jeg velger bort bilen? Hva blir de konkrete resultatene der jeg bor og hvordan påvirker jeg det globale miljøet? Det kunne vært nyttig med et «Dagens Økonytt» som et supplement til andre

nyhetsprogrammer i mediene.

Reklamebransjen er viktig. Reklamen påvirker i mangt og mye våre vaner og våre handlinger.

Reklamebransjen må begynne å ta ansvar og integrere miljø- og bærekrafthensyn i sin virksomhet.

▸

Butikker er en annen viktig aktør. De må sørge for at miljøvennlige varer kjøpes inn og

synliggjøres. Butikkpersonale bør få bedre opplæring for å kunne gi råd og veiledning – og bør gjerne kjøre kampanjer i butikkene.

Produsentene har et viktig ansvar for å produsere miljøvennlige produkter slik at forbrukere kan finne dem på markedet.

Forbrukerne kan selv bidra ved å redusere bilkjøring og flyreiser, endre sine matvaner med mindre kjøttkonsum og mer konsum av

nærprodusert mat, minimere avfall og ved å utnytte ny teknikk for kommunikasjon og energisparing.

▸

(35)

Det er behov for større mot: Man må ikke være for «snill» når bærekraftspørsmål settes på dagsordenen.

Det er også viktig med sanksjoner når man ikke når fastsatte mål. Pisk og gulrot utfyller

hverandre, og begge deler trengs for å få til forandring. Et eksempel fra lokale myndigheter i Storbritannia: Hver avdeling i kommunen har fastlagte mål, og hvis de ikke når målene får de ikke sine bonuser.

Det er viktig å sette ambisiøse (nasjonale) mål, som målet om 25 prosent økologisk mat i Sverige, fordi det bidrar til å sette saker på dagsorden også lokalt.

▸

Grønn bokføring er viktig for å rette

oppmerksomheten mot disse spørsmålene.

Forbindelsen mellom bærekraft og økonomi må styrkes, og det bør vurderes om incentivene for å fremme bærekraftig forbruk er gode nok.

Partnerskap mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter må videreutvikles. Organisasjoner har bedre

muligheter til å fremme forståelse for bærekraftig forbruk enn lokalt næringsliv og lokale politikere.

Politikere og lokale myndigheter kan på sin side opptre som rollemodeller når det gjelder praktisk gjennomføring og slik inspirere private bedrifter og andre. Eksempler på politiske vedtak kan være innføring av gratis parkering for miljøvennlige biler.

▸

(36)

(37)

Den generelle politiske interessen i Norden er ikke redusert, men antar nye former. Ulike former for deltakelse i demokratiet utenom valg, er et supplement til folkestyret som beslutningssystem, men kan ikke erstatte det. Politiske partier og brede medlemsorganisasjoner er viktige kanaler for folks engasjement, men de er svekket som kanaler for bred og langsiktig mobilisering.

Innbyggernes påvirkningsmuligheter som brukere, forbrukere og aktive i pressgrupper er styrket. De store innvandrergruppene i Norden deltar imidlertid i begrenset grad i det demokratiske systemet. Det kan derfor være behov for nye instrumenter for å ivareta dialogen mellom kommune og innbygger, som supplement til valgkanalen, partikanalen og organisasjonskanalen.

Det er behov for ulike strategier for å håndtere nye former for innbyggerdialog innenfor det

representative styresettets rammer. Ett bidrag til dette er at de tradisjonelle kanalene for å påvirke det politiske system kompletteres med at de folkevalgte samtaler med medborgere som de selv søker opp (og ikke bare som de blir oppsøkt av).

Dels i form av utadrettet virksomhet, som for eksempel områdebasert medborgerdialog og demokratifora som har kontinuerlig kontakt med innbyggerne, slik man for eksempel har gjort i Botkyrka kommune i Sverige.

Dels i form av at de folkevalgte møter tilfeldig utvalgte medborgere innen rammen av

borgerpaneler, der de folkevalgte samtaler med og informerer innbyggere i konkrete saker på

innbyggernes vilkår. Formålet med borgerpaneler er å få fram den opplyste folkeviljen eller

folkeopinionen, slik man for eksempel har gjort det i Furesø kommune i Danmark.

Livskraftige kommuner og lokalt bærekraftarbeid

Hovedpunkter fra drøftingene

(38)

Anbefalinger om styringsverktøy og måling av bærekraft

Det er behov for politisk forståelse og nødvendig kunnskap i administrasjonen for å håndtere nye former for innbyggerdialog. Toppledelsen har en sentral rolle i å legge til rette for dette. For å gå fra visjonen om bærekraftig utvikling til konkrete tiltak må vi:

Knytte arbeidet med bærekraftig utvikling til ordinære prosesser og ordinære plan- og styringssystemer.

Være fleksible med hensyn til hvilket utgangspunkt som er mest hensiktsmessig – å jobbe med miljøledelsessystem ut fra klare miljømål eller å bruke indikatorer som signaler om i hvilken retning utviklingen går.

Sette få mål, som til gjengjeld er tydelige og målbare og som er rettet inn mot de viktigste utfordringene.

▸

Bruke flere indikatorer til å måle

resultatbegrepene, fordi komplekse begrep ikke kan måles med én indikator.

Sørge for resultatoppfølging for å sjekke om vi går i retning av en bærekraftig utvikling.

Være bevisst på at spørsmålene som genereres av indikatorene er viktigere enn indikatorene i seg selv.

Sørge for forankring i administrativ ledelse – fagpersoner skal med sine verktøy hjelpe administrativ ledelse.

▸

(39)

Samhandling mellom offentlig og frivillig sektor .

Anbefalinger fra drøftingene

Frivillig sektor og sivilsamfunnet som en aktør i samfunnsutviklingen handler om mer enn bare medvirkning. Frivillig sektor må sees på som en tredje sektor på lik linje med offentlige myndigheter og privat næ- ringsliv. Frivillig sektor er en viktig samfunnsaktør både for sosial integrasjon, for demokratiet og for utviklingen av et bærekraftig samfunn som helhet.

Frivillig sektor må defineres tydelig som en viktig aktør og en likeverdig partner i den helhetlige utviklingen og ikke bare som en høringsinstans. Dette krever at både kommuner og staten må fremheve betydningen av den rollen frivillige spiller i samfunnet, og komme fram til virkemidler og samarbeidsrelasjoner som støtter opp under denne rollen.

Økonomiske virkemidler til disposisjon for frivillige er viktig. Det er avgjørende at rollene avklares i samarbeid og samhandling. Frivillige organisasjoner kan være lokalpolitiske vaktbikkjer, og det offentlige må ha en positiv holdning til de frivilliges bidrag. Frivillige må få lov til selv å definere sin medvirkning, og ikke bare fylle en rolle eller ta et ansvar som er definert av det offentlige.

Lokal politikk bør vise en kontinuerlig interesse for den frivillige sektoren over tid, og det må utvises en åpen- het fra ledelsen i kommunene. Det må være en vedva- rende og god kommunikasjon om den frivillige sektorens rolle i samfunnet. Møteplasser må etableres for å sikre dialogen med den frivillige sektorens aktører.

Etablering av konkrete samarbeidsavtaler og spillere- gler for samarbeid er viktige elementer for å sikre et godt samspill mellom de frivillige og myndighetene.

Ved å opprette ressursgrupper kan frivilliges kompetanse brukes i en erfaringsutveksling når det gjelder for eksempel kommuneplaner.

Forutsigbarhet og langsiktighet er viktig for frivillig sektor. Rammevilkår må tilpasses dagens frivillighet.

Det må gis frihet til lokale tilpasninger i finansierings- ordninger. Frivilligheten må synliggjøres i planverk.

Kommunene må erkjenne frivilligheten som likeverdig og viktig og ha kompetanse og forståelse for samarbeid. Det finnes mange profesjonelle og mye kompetanse også blant amatørene - de frivillige. Det må være politisk vilje til partnerskap og samarbeid.

(40)

Universell utforming som strategi for byutvikling

Anbefalinger fra drøftingene

Byer og kommuner som arbeider for å bedre tilgjen- geligheten i tråd med prinsippene for universell utforming, bør ha en tydelig politisk vedtatt målsetting om hva som skal oppnås.

En politisk vedtatt målsetting bør konkretiseres i en vedtatt strategi som kan følges opp og gjennomføres.

Strategi for bedre tilgjengelighet bør preges av hel- hetstenkning. Både prosess, metodikk og resultat må være omfattet av strategien. I en storby er det ofte kompliserte ansvarsforhold og mange som bidrar inn i arbeidet med å nå målsettinger.

Overordnet målsetting og strategi bør forankres tverr- sektorielt. Dette innebærer at målsettingen om bedre tilgjengelighet for alle bør ligge til grunn for og prege

hele kommunens arbeid. Samtidig er det viktig at mål- settingen konkretiseres innenfor de ulike sektorer.

Hensynet til estetikk bør ivaretas sammen med hensynet til universell utforming og design for alle. Vekt på estetisk kvalitet vil kunne bidra til større aksept for universell utforming, og dermed styrke interessen for universell utforming/design for alle som strategi for byutvikling.

God organisering er et viktig virkemiddel. Byer som har en god organisering av arbeidet for bedre tilgjengelighet, har lettere for å følge opp strategien. Bred deltakelse i prosesser og samarbeid med byens innbyggere, eiendomsbesittere og private næringsdri- vende er svært viktig for å oppnå gode resultater.

Aalborgforpliktelsene og Earth Charter

Hovedpunkter fra drøftingene

I de nordiske og baltiske landene har enkelte kommuner benyttet Aalborgforpliktelsene

(www.aalborgplus10.dk) som et felles rammeverk for bærekraftig utvikling. Lokale og nasjonale represen- tanter fra alle de nordiske og baltiske landene deltok på en sesjon om dette temaet under konferansen.

STyRING OG LEDELSE og ANSVARLIG FORBRUK OG ANSVARLIG LIVSSTIL ble valgt ut som viktige for-

pliktelser å arbeide videre med for å oppnå en bære- kraftig utvikling under Aalborgforpliktelsene.

Earh Charter er et sett med grunnleggende verdier for å skape et bærekraftig og fredelig globalt samfunn i det 21. århundre. En bred debatt om Charterets po- tensial har ennå ikke funnet sted i de nordiske land.

Stiftelsen Idébanken vil ta initiativ til oppfølging av Charteret i Norden.

(41)

Kunnskap for bærekraftig utvikling .

Anbefalinger fra drøftingene

Kommunen som arena for FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling (ESD 10) | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Arbeidet for kompetanseheving må ha en solid forankring politisk og administrativt.

Det er viktig å identifisere ildsjeler i kommunale virksomheter som kan være fyrtårn utad.

Miljørådgiver er en viktig ressurs.

Politikere bør gis faglig påfyll og inspirasjon.

Kommunen må samarbeide med organisasjoner og interessegrupper.

Samarbeidet med skolene bør styrkes.

▸

Borgergrupper kan være viktige

sparringspartnere for kommunen, og bør gis egne prosjekter med budsjetter.

Kommunen bør identifisere kommunale prosjekter hvor innbyggerne kan bidra.

Positiv kommunikasjon må vektlegges – ikke pekefinger.

Vennskapssamarbeid er en viktig kanal for å styrke samarbeidet mellom kommuner i Norden.

▸

Skolen som arena for FNs utdanningstiår | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Det er viktig å spre informasjon om tilgjengelige verktøy. Utnytt mulighetene for IKT-samarbeid med andre skoler/land gjennom felles aktiviteter.

Sats på etterutdanning og kompetanseheving om bærekraftig utvikling for lærere. Vis hvordan man kan trekke temaet bærekraftig utvikling inn i ulike fag.

Styrk sammenhengen mellom pedagogikk og praktisk handling. Flere skoler bør miljø- sertifiseres. Spre informasjon om Miljøfyrtårn, Svanen, ISO og andre tilsvarende

miljøsertifiseringssystemer.

▸

Spre informasjon om områder man kan søke midler til – som etterutdanning av lærere, kompetanseheving, utveksling av elever, gjerne nordisk, for eksempel gjennom

utvekslingsprogrammet Socrates.

Styrk den interne kommunikasjonen i skoleverket og mellom ulike sektorer i kommunen.

Bærekraftig utvikling må legges til grunn med en økologisk tilnærming, for eksempel gjennom daglig gjenvinning, energitiltak m.m. Bærekraftig drift må også omfatte studentboliger.

▸

(42)

studenter

(43)

Bærekraftig utvikling bør implementeres i alle fagdisipliner – det er relevant på ulike måter på forskjellige fagområder.

▸ Det må løses opp i disiplinorientering og

tradisjonell organisering. Forskere må ha fora der de kan møtes på tvers av fagdisiplingrenser og landegrenser, og det må være incentiver for deltakelse i slike fora.

▸

Folkeopplysning som arena for FNs utdanningstiår | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |

Det fellesnordiske prosjektet Balanseakten og dets tre mål (de tre P’er: pedagogisk, praktisk, politisk) bør aktivt innføres i alle utdanninger og folkeopplysningssammenhenger. Balanseakten bør som planlagt utvikles til et nordisk bidrag til FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling.

Prosjektet bør gjøres kjent gjennom

internasjonale nettverk og prosesser, med vekt på både det pedagogiske, praktiske og politiske aspektet. Målet om at Balanseakten de neste åtte år settes opp på ti internasjonale steder, vil synliggjøre at dette nordiske prosjektet inngår i en større internasjonal sammenheng.

▸

Sivilsamfunnet utgjøres av folk flest og organisasjoner og grupper som de danner.

Sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille som informasjonsformidlere og pådrivere, som initiativtakere, allianseskapere og utviklere av dialog og arenaer for utveksling av erfaringer og eksempler. Sivilsamfunnets arbeid kan styrkes gjennom å samarbeide i felles fora, og ved klare rolledefinisjoner

▸

(44)

Dokumentasjon og lenker

Denne konferanserapporten i elektronisk form kan lastes ned fra:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/Kampanjer/Framtid-kom.no.html?id=426205 Synlige mål, synlige skritt

En publikasjon som ble utarbeidet av Stiftelsen Idébanken til konferansen.

Publikasjonen gir innblikk i det nordiske verdilandskapet og viser også til 15 gode eksempler på bærekraftig praksis. Kan lastes ned fra:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/Kampanjer/Framtid-komno.html?id=426205 Plenumsinnlegg og innlegg i workshops :

www.kskonsulent.no/templates/Page.aspx?id=38915 Nyhetsbrev

Artikler i nyhetsbrev som ble utgitt i forbindelse med Framtid-kom-no, kan lastes ned fra:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/Kampanjer/Framtid-komno.html?id=426205 Koordinator for konferansen

Tore Askim, Novus Vita as, [email protected] Økologisk fotavtrykk

ytterligere informasjon, se:

www.footprintnetwork.org Levekårsindeks HDI

ytterligere info: www.gapminder.org Arrangører

Miljøverndepartementet: www.miljo.no Kommunenes Sentralforbund: www.ks.no

(45)

Dokumentasjon og lenker

Samarbeidsparter

Nordisk Ministerråd: www.norden.org Stiftelsen Idébanken: www.idebanken.no Oslo kommune: www.oslo.kommune.no Norges Velforbund: www.velforbundet.no Enova SF: www.enova.no

Statkraft: www.statkraft.no Statsbygg: www.statsbygg.no Teknisk arrangør

KS konsulent: www.kskonsulent.no Aktuelle lenker

Programmet Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling:

www.livskraftigekommuner.no

Miljøfyrtårn – miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter:

www.miljofyrtarn.no

Grønn Hverdag – for deg som vil ta miljøhensyn i hverdagen:

www.gronnhverdag.no

GRIP – senter for bærekraftig produksjon og forbruk www.grip.no

EEA –det europeiske miljøbyrået:

http://eea.eu.int

Earth Charter www.earhcharter.org Hållbarhetsrådet www.hallbarhetsradet.se Et klimavennlig Norge NOU 2006:18

www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18.html?id=392348 Lavutslippsutvalget

www.lavutslipp.no

Mitt klima-billetten gir deg muligheten til å veie opp for skaden din flyreise påfører det globale miljøet:

www.mittklima.no

Klimakutt.no viser enkeltpersoner og bedrifter

(46)

Februar 2007

Utgiver: Miljøverndepartementet, avdeling for regional planlegging www.miljo.no

Flere eksemplarer av denne publikasjonen kan bestilles fra:

Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Telefon 22 24 57 87

Foto: Ola Vaagan Slåtten, Kristin Westby, Elisabet Molander, Miljøverndepartementet Produksjon: Ligatur AS, Jernbanetorget 2, Oslo

Illustrasjoner: Lisbeth Lutnæs, Ligatur AS Trykk: Flisa Trykkeri

Opplag: 2000

Denne publikasjonen er trykket på Cyclus Print,

Hippo returpapir - produsert av resirkulerte drikkekartonger ISBN 978-82-457-0405-1

T-1457

MILJØMERKET

(47)

(48)

Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund i samarbeid med

liga